Notat, november 2018.

Transkript

1 Ntat, nvember Nrdmrådeplitikk I Innst.377 S ( ) Strtingets kmmunal- g frvaltningskmite, legger kmiteens flertall til grunn, medlemmene fra Høyre, FrP, KrF g Venstre, at reginrefrmen vil sikre de relevante fylkeskmmunene en enda mer sentral rlle i utfrmingen g gjennmføringen av nrsk nrdmrådeplitikk. Flertallet vil peke på at det nye fylket Trms/Finnmark står i en særstilling når det gjelder nrdmrådeplitikken, g i frhld til Russland. I denne frbindelse har Trmsø-mrådets reginråd blitt utfrdret av Trms fylkeskmmune, ved fylkesrådsleder. Utfrdring «Jeg ønsker å utfrdre dere på å tenke gjennm hvrdan vi kan gripe dette hvrdan skal vi gripe muligheten g rllen sm her blir tilbudt ss? Der trenger vi dere med på laget vi har ingen sjans uten dere. Jeg inviterer dere til å tenke høyt m hvem vi er, hvem vi ønsker å fremstå sm g hvr vi vil.» Først I møtet med Vest-Finnmark reginråd i Alta Januar 2019 anbefaler et enstemmig administrativt utvalg at dette spørsmålet settes på møtet dagsrden. Hva inngår i et slikt spørsmål Et viktig dkument sm peker ut retningen fr dette arbeidet vil være Mld. St. 22 ( ) «Nye flkevalgte reginer rlle, struktur g ppgaver». Krt m Reginrefrmen Mld. St. 22 ( ) «Nye flkevalgte reginer rlle, struktur g ppgaver». Her uttales det blant annet m Nrdmrådene: Her uttales det blant annet m Nrdmrådene: «Regjeringen har sm mål at Nrd-Nrge skal videreutvikles til en av landets mest skapende g bærekraftige reginer. Den nasjnale nrdmrådeplitikken skal reflektere utfrdringer i Nrd- 1

2 Nrge g Nrdmrådene, g bidra til en mer bærekraftig utvikling. Regjeringen ønsker videre å fremme en samfunnsutvikling hvr samfunnet utvikles mer nedenfra. De sm br i Nrd-Nrge skal være med å utvikle premissene fr egen landsdel. Reginalt flkevalgt nivå, med nærhet til innbyggere, næringsliv g ressurser, har en sentral rlle i å definere innretningen på plitikk g satsningsmråder i nrd. Strtingsmeldingen fremhever at Nrdmrådene er Nrges viktigste interessemråde det er i nrd innenriks- g utenriksplitikk møtes. Det er en str interesse fr Nrdmrådene, g landsdelen har en fremskutt rlle i Arktis. Reginalt flkevalgt nivå har en aktiv rlle i reginalt internasjnalt samarbeid. Lkaliseringen av administrasjnssenter etter sammenslåingen av Trms g Finnmark fylke er avgjørende fr å kunne realisere de mulighetene sm finnes i den nye reginen. Valg av ny fylkeshvedstad må baseres på hvilken by sm har best frutsetninger fr å styrke reginen sm helhet g samtidig har knkurransekraft både nasjnalt g internasjnalt. Etter en samlet vurdering tilråder Trmsø-mrådets reginråd at administrasjnssenteret lkaliseres i Trmsø. I tillegg anbefales det at enkeltfunksjner lkaliseres i andre byer i de tilfeller der det vurderes sm hensiktsmessig. Krt m bakgrunn 8. juni 2017 behandlet Strtinget reginrefrmen, g sm resultat vil dagens 19 fylker bli erstattet av elleve reginer fra Nrd-Nrge deles i t ettersm Trms g Finnmark slås sammen til en regin, mens Nrdland fylke består slik vi kjenner det i dag. Kmmunal- g mderniseringsdepartementet inviterte 31. ktber til et felles fylkestingsmøte i Kirkenes. På møte ble punktene i Inndelingslva 25 (a -e) drøftet, a) frslag til navn på det nye fylket b) antall medlemmer i det nye fylkestinget c) kriterium fr sammensetning av g funksjner til fellesnemnd etter 26 i denne lva d) valg av revisr fr virksmheten i fellesnemnda e) ppretting av eventuelle andre fellesrgan fr å sikre gjennmføringen av sammenslåingen. Møtet var et drøftingsmøte g frslagene sm ble fremmet ble sendt til frhandlingsutvalget, sm består av fem fylkesplitikere fra hvert fylke, fr videre behandling. Målet med reginrefrmen: Til grunn fr reginrefrmen ligger Mld. St. 22 ( ) «Nye flkevalgte reginer rlle, struktur g ppgaver». Her argumenteres det fr at større g mer funksjnelle fylkeskmmuner vil styrke både lkaldemkratiet g vekstkraften. Færre reginer, med mer innflytelse g en sterkere samfunnsutviklerrlle, står bedre rustet til å møte de samfunns-utfrdringene vi står verfr. Det vil gså gi grunnlag fr å verføre mer ansvar g ppgaver til det reginale nivået. Videre skisseres følgende målsetninger pp; 2

3 Legge til rette fr psitiv samfunnsutvikling i alle deler av landet, ut fra reginale frtrinn, frutsetninger g pririteringer. Legge til rette fr samrdnet ppgaveløsning, samrdning av sektrer g pririteringer, g fr sektrvergripende initiativer. Bidra til frenkling g tydeliggjøring av ansvarsdelingen innenfr samfunnsutvikling. Større fylkeskmmuner sm har bedre mulighet til å være likeverdige partnere i samarbeid med statlige aktører, g sm bedre vil kunne fremme innbyggernes g næringslivets interesser verfr nasjnale myndigheter. Større fylkeskmmuner med større kapasitet g kmpetanse i ppgaveløsningen, g sm gir strdriftsfrdelinger g frigjøring av ressurser til tjenesteprduksjn. Videre i meldingen står det at regjeringen har sm mål at Nrd-Nrge skal videreutvikles til en av landets mest skapende g bærekraftige reginer. Den nasjnale nrdmrådeplitikken skal reflektere utfrdringer i Nrd-Nrge g Nrdmrådene, g bidra til en mer bærekraftig utvikling. Regjeringen ønsker videre å fremme en samfunnsutvikling hvr samfunnet utvikles mer nedenfra. De sm br i Nrd-Nrge skal være med å utvikle premissene fr egen landsdel. Reginalt flkevalgt nivå, med nærhet til innbyggere, næringsliv g ressurser, har en sentral rlle i å definere innretningen på plitikk g satsningsmråder i nrd. Strtingsmeldingen fremhever at Nrdmrådene er Nrges viktigste interessemråde det er i nrd innenriks- g utenriksplitikk møtes. Det er en str interesse fr Nrdmrådene, g landsdelen har en fremskutt rlle i Arktis. Reginalt flkevalgt nivå har en aktiv rlle i reginalt internasjnalt samarbeid. Vurdering 1 Det knyttes stre frventninger til sammenslåingen av Trms g Finnmark fylke den arktiske reginen. Regjeringa har utpekt Nrdmrådene til Nrges viktigste utenriksplitiske interessemråde, g har et mål m å utvikle Nrd-Nreg til en av landets mest skapende g bærekraftige reginer. Fr at den nye reginen skal lykkes i henhld til målene g ambisjner, blir valg av fylkeshvedstad avgjørende. Fylkeshvedstaden må ta en aktiv rlle sm utviklingsaktør fr hele reginen. Dette innebærer ikke at alle ppgaver g funksjner skal lkaliseres i den nye fylkeshvedstaden. Eventuelle nye ppgaver sm tilfaller fylkeskmmunalt nivå, må frdeles i reginen etter hvr det er hensiktsmessig. 2 Dette fr å sikre at byer sm Harstad, Finnsnes, Alta, Hammerfest, Vadsø g Kirkenes har en gd samhandling med sine nærkmmuner. En videre psitiv utvikling krever at landsdelen i større grad pptrer samlet. En nøkkelrlle til fylkeshvedstaden sm samfunnsutvikler blir å legge til rette fr gd samhandling g krdinert innsats fra reginens mange aktører. Tettere samarbeid mellm plitikere på ulike nivåer, 1 Gjrt i frbindelse med behandling av saken våren Regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg sm skal freslå ppgaver sm kan styrke fylkeskmmunenes samfunnsutviklerrlle g gi bedre tjenester fr innbyggere g næringsliv. Utvalget skal levere sin rapprt innen 1. februar

4 samhandling med nærings- g kulturliv g gd administrativ kapasitet, er kriterier fr å lykkes. Behvet fr å pptre sm et samlet fylke frsterkes ytterligere ettersm knkurransen mellm ulike reginer nasjnalt g internasjnalt vil skjerpes. Å bygge en rbust g integrert regin, med en fylkeshvedstad sm har kapasitet til å være lkmtiv i samfunnsutviklingen, er måten å møte denne knkurransen på. I tillegg til et fkus på samhandling g integrasjn i det nye fylket, skal det legges til rette fr at ulike byer g tettstedene skal utvikle sine lkale g reginale frtrinn. Sør-Trms er tett knyttet til Trmsø med tanke på infrastruktur/samferdsel, g funksjner sm helse, utdanning, pliti g kultur. Finnsnes g Harstad representerer stre muligheter med spennende nærings- g kmpetansemiljøer. Fr å øke reginens attraktivitet g knkurransekraft må kplingen til Sør-Trms styrkes gjennm bedre infrastruktur g kmmunikasjner, g økt samarbeidet mellm utdannings-, frsknings- g FOU miljøer. Nrdmrådeplitikk Byer g tettsteder i dagens Finnmark har en nøkkelrlle i det nye fylket. I Vest-Finnmark er Alta g Hammerfest vekstsentre med betydelig fremtidsrettet kmpetanse. Alta har en psitiv beflkningsutvikling den største veksten etter Trmsø i reginen. I øst er Vadsø, Kirkenes g Vardø strategisk viktige byer blant annet fr samarbeidet med våre nabland. Disse byene ligger nært reginale senter sm Murmansk g Rvaniemi i Russland g Finland. Området har lang tradisjn innenfr handel g flk-til-flk samarbeid. Gjennm finske jernbaneplaner g Kinas ambisjner m en «Nrdlig sjørute» kan Øst- Finnmark gså bli et lgistisk sentrum fr stre deler av Arktis. Den gegrafiske plasseringen har gså en sikkerhetsplitisk dimensjn, sm underbygger behvet fr å ha en tydelig tilstedeværelse ved Nrges g NATOs grense mt Russland. Vi vil understreke at både Trms g Finnmark fylke har en tallrik samisk beflkning. Stre deler av samisk bruks- g bsetningsmråder vil befinne seg i det nye fylket. I Mld. St. 22 kmmer det samiske perspektivet tydelig frem. Her heter det blant annet at «Sametinget skal inviteres til å delta aktivt i arbeidet med reginale planprsesser i reginer sm mfatter tradisjnelle samiske mråder.» Sametinget rlle sm samfunnsutvikler bør styrkes. Sametinget bør inviteres til å delta i utviklingsppgaver sm kan bidra styrke samisk kultur-, g nærings g samfunnsliv. Det nye fylket i nrd må utvikles slik at det står sterkest mulig i den nasjnale g internasjnale knkurransen med andre reginer m kmpetanse, arbeidskraft, nye innbyggere g kapital. OECD rapprten «OECD Territrial Reviews: Nrthern Sparsely Ppulated Areas» (2017) fremhever reginenes betydning i utviklingen av de arktiske reginene. Her gis det ulike råd fr hvrdan Nrd- Nrge kan møte utfrdringene sm krevende klimatiske betingelser, dårlig utbygd infrastruktur g en aldrende beflkning. I tillegg til øknmiske virkemidler, vektlegges kmpetansesenter sm mtrer fr utviklingen. Det må samtidig tas høyde fr at stre deler av reginens ressurser g «reginale frtrinn» er lkalisert utenfr de urbane sentraene. Derfr må det tilrettelegges fr satsning på innvasjn g kmpetansebygging i distriktene eksempelvis gjennm et styrket desentraliserte tilbud m høyere utdanninger. Et slikt tilbud frutsetter at det etableres større utdannings-, frsknings- g 4

5 kmpetansemiljøer sm bidrar til de desentraliserte miljøene. I Nrdmrådestrategien 3 understrekes gså viktigheten av sterke g synlige kunnskapsmiljøer fr å utvikle kunnskap m g fr Nrdmrådene. Undervisnings- g frskningsinstitusjner er viktig infrastruktur i den stadig mer kunnskapsbaserte øknmi sm vkser frem Trmsø har tatt psisjnen sm Arktisk hvedstad ikke fr ss selv, men fr Arktis gjennm den kmpetansen, kunnskapen, psisjnen g funksjnen byen har lkalt, reginalt, nasjnalt g internasjnalt. Status sm Arktisk hvedstad representerer stre utviklingsmuligheter fr Trmsø g reginen, innenfr mråder sm næring, kultur, kunnskap, byutvikling, miljø g infrastruktur. Målet er å bruke psisjnen sm Arktisk hvedstad til å skape nye muligheter fr en bærekraftig samfunnsutvikling i reginen. Histrisk har Trmsø lenge hatt en internasjnal tilnærming til sin rlle g utvikling. Pmrhandel med Russland strekker seg flere hundre år bakver. Trmsøs psisjn sm Arktisk hvedstad ble fr alvr aktualisert da det permanente sekretariatet fr Arktis råd ble lagt til byen i Det ble da fremhevet at byens institusjner g næringsliv representerer et kunnskapsmessig tyngdepunkt i Arktis. Sentralt står UiT Nrges arktiske universitet, Framsenteret, Arktisk Øknmiske Råd g rganisasjnen Arctic Frntiers. Ved at sentrale rganisasjner er lkalisert byen, befinner nen av verdens viktigste arktiske kmpetansemiljøer seg i Trmsø. De ulike institusjnene g kmpetansemiljøene gjør Trmsø til et sentralt sted fr plitikkutfrming fr Arktis. Sammenslåingen av Trms g Finnmark vil gjøre det nye fylket til et kraftsenter i det sirkumplare mrådet, g ruste reginen til å være et internasjnalt knutepunkt. Fr å kunne realisere mulighetene er det viktig å styrke Trmsø sm arktisk hvedstad gjennm videre institusjns- g kmpetansebygging 4, samtidig sm det legges til rette fr et gdt samspill med den mkringliggende reginen. Statusen sm den arktiske reginen gir næringslivet muligheten til å skape en sterk merkevare. Ved å bygge videre på den arktiske kmpetansen g en bærekraftig frvaltning av ressursene, skal det legges til rette fr næringsetableringer, verdiskaping g sysselsetning. Spesielt er dette viktig i den eksprtrienterte delen av næringslivet. Den fylkeskmmunale prsessen Fylkestinget behandlet nsdag 14. mars 2018 avtalen sm frhandlingsutvalgene fra Trms g Finnmark underskrev på Gardermen 15. februar Vedtaket er sm følger: 1. Fylkestinget i Trms har behandlet avtale m sammenslåing av Trms g Finnmark fylkeskmmuner. 2. Fylkestinget i Trms gdkjenner avtale m sammenslåing av Trms g Finnmark fylkeskmmuner, jf. vedlegg. 3 Nrdmrådestrategi mellm geplitikk g samfunnsutvikling (2017). 4 Eksempelvis er bevilget 5 mill. fr å arbeide videre et nytt kmpetansesenter fr hav g arktiske spørsmål i Trmsø. 5

6 3. Dersm ett av fylkestingene ikke gdkjenner den fremfrhandlede avtalen, skal fylkesrådet be kmmunal- g mderniseringsministeren m å fastsette fellesnemndas sammensetning g mandat, samt innkalle til knstituerende møte. Den fremfrhandlede avtalen avklarte en rekke prinsipielle stlper sm har gjrt det mulig fr Trms å være med på en sammensetning av en fellesnemnd med tilnærmet lik representasjn fra de t fylkene. Gitt at avtalen ikke blir vedtatt, ber fylkestinget kmmunal g mderniseringsministeren m å nedsette en fellesnemnd. Det vises til Inndelingslvens 26 hvr det framgår at «Nemnda bør spegle av innbyggjartalet i dei enkelte kmmunane eller fylkeskmmunane» samt fylkestingets vedtak i sak 119/17, der fylkestinget tilrår en fellesnemnd med til sammen 29 medlemmer: 18 fra Trms g 11 fra Finnmark. Dette gir Trms en representasjn på 62 %, sm er betydelig lavere enn det innbyggertallet direkte gjenspeiler. Det vil være rimelig at fellesnemnda reflekterer det demkratiske frhldet sm vil være gjeldende i det første fylkestinget etter sammenslåingen i Fylkestinget ber kmmunal- g mderniseringsministeren m å legge følgende mandat til grunn: a) Avklarer alle prinsipielle frhld vedrørende sammenslåingsprsessen g frhld knyttet til etablering av en ny fylkeskmmune. b) Har innstillingsrett i saker sm vedkmmer sammenslåingsprsessen, g sm er av en slik art at de må behandles i ett eller begge fylkesting. c) Frbereder nærmere utfrming av mdell fr plitisk rganisering g reglement fr den nye fylkeskmmunen. d) Tilsetter øverste administrative leder i den nye fylkeskmmunen. e) Kan inngå avtaler på vegne av den nye fylkeskmmunen. f) Ser til at regler g avtaler knyttet til ansattes g tillitsvalgtes medvirkning/medbestemmelse i frhld sm gjelder sammenslåingen følges. g) Gdkjenner prsjektplan inkludert budsjett fr sammenslåingsprsessen. h) Har ansvar fr å frberede budsjett fr første driftsåret etter at sammenslåingen er satt i verk, samt behandling av øknmiplan fr periden i) Gir uttalelse til departementet m vedtak i fylkeskmmunene m budsjett g øknmiplan fr j) Kan inngå avtale med ny revisr, videreføre deltagelse i interkmmunalt samarbeid m revisjn eller videreføre avtale med annen revisr. Tilsvarende gjelder fr kntrllutvalgssekretariatet. Vedtak fattes med bakgrunn i innstilling fra kntrllutvalgene. k) Fellesnemnda utreder g innstiller til fylkestingene vedrørende nytt fylkesvåpen g fylkesrdførerkjede. l) Har fullmakt til verføring av persnell til den nye fylkeskmmunen. m) Skal vedta verrdnede retningslinjer fr persnalplitikken ved etablering av den nye fylkeskmmunen. 6

7 n) Kan pprette utvalg til å ivareta bestemte saksmråder, ved siden av arbeidsutvalget. ) Kan velge representanter til arbeidsgiversiden i et felles partssammensatt utvalg. p) Utpeker fylkesvalgstyret fr valget i 2019, frutsatt at ny frskrift m dette vedtas. q) Fastsetter et reglement fr saksbehandlingen i fellesnemnda, partssammensatt utvalg, arbeidsutvalg g andre utvalg ppnevnt av fellesnemnda. Reglementet skal gså innehlde bestemmelser m gdtgjøring fr innehavere av verv i slike utvalg. r) Skal utarbeide en helhetlig kmmunikasjnsplan. s) Skal tilsette prsjektledelse. Kan videredelegere myndighet til prsjektledere, sm virker inntil Fellesnemnda har ikke beslutningsmyndighet ver driften av de t fylkeskmmunene frem til sammenslåing. Dersm enkelte saker sm vedkmmer sammenslåingsprsessen er av en slik art at de må behandles i ett eller begge fylkesting, har fellesnemnda innstillingsrett. Fellesnemnda kan gi arbeidsutvalget g underutvalg fullmakt til å fatte vedtak i enkeltsaker eller i saker sm ikke er av prinsipiell karakter. Arbeidsutvalget innstiller i saker til fellesnemnda. Medlemmer i fellesnemnda g øvrige plitiske utvalg skal gdtgjøres i henhld til felles reglement. Unntak fra fellesnemndas fullmakter: Det skal utredes m verdier knyttet til dagens fylkeskmmuner skal frbehldes aktivitet innenfr nåværende fylkesgrenser eller m det ikke skal følge med bindinger. Vedtak m løsning fr dispnering av slike ressurser må fattes i det fylkesting sm i dag har eierskap. Reginrefrmen g fylkeskmmunen : Fylkestinget: Enige m nytt navn- Trms g Finnmark fylkeskmmune : Fylkestingene i Trms g Finnmark til første felles møte (Etter Strtingets vedtak m sammenslåing, med virkning fra 1. Januar 2020) : Delegasjnene fra Trms g Finnmark møtes til Innledende frhandlingsmøte fr fylkessammenslåingen, i Kirkenes : Første møte siden nvember mellm delegasjnene. Enighet m å møtes på nytt i løpet av de neste ukene : Nytt frhandlingsmøte mellm delegasjnene : Brudd etter at fylkesrådsleder Ørnebakk (Ap) knstaterte at det ikke var grunnlag fr å få fremdrift i frhandlingene samt gjennmføring av Strtingets vedtak m tvangssammenslåing. 7

8 : Gardermen, mekling mellm Trms g Finnmark, ledet av Knut Strberget Ap). Frut fr møtet, 8. Februar, deltk fylkesrådsleder W. Ørnebakk (Ap) g fylkesrdfører Ragnhild Vassvik (Ap) på et møte med kmmunal- g mderniseringsminister Mnica Mæland, hvr det ble bestemt at partene skulle treffes til mekling med uavhengig mekler : Enighet. Etter å ha møtt til meklingsmøte på kvelden frtsatte møtet dagen etter, med Knut Strberget (Ap) sm meklingsmann, km partene til enighet på ettermiddagen, den Avtalen sendes til behandling i de respektive fylkesting : Trms fylkesting sier ja til avtalen med Finnmark : Umulig fr Trms å lede fellesnemda alene. Mer m saken, : Ingenting er endret, sier W. Ørnebakk i brev til fylkestinget : Kmmunalminister Mnica Mæland (H) innkaller fellesnemnda fr Trms g Finnmark til møte i slutten av ktber etter fylkenes fylkestingsmøter : Sammenslåing av Trms g Finnmark (NRK) Mandat Trmsø-mrådets reginråd må ta stilling til mandat, frm g kmpleksitet på ntatet. Ønsker reginrådet et ntat sm gir retning fr reginrådets videre arbeid/prsess med reginrefrmen, eller ønsker man et ntat hvr en dypere analyse av prblemstillingen sm reises av fylkesrådsleder gjennmføres. Dersm reginrådet lander på det siste så vil et slikt arbeid/ dkument kreve at det stilles flere ressurser, både intern g kanskje gså ekstern kmpetanse ut ver det sekretariatet kan stille fr å kunne svare på fylkesrådens ppfrdring. En prsess sm dette må frankres i de andre reginrådene i dagens Trms g Finnmark, slik administrativt utvalg ser det. En bør gså se på dagens rganisering av reginråd er hensiktsmessig. I dag er det fire reginråd i Trms g t i Finnmark. 8