TINN KOMMUNE Enhet for helse

Transkript

1 TINN KOMMUNE Enhet fr helse Helse g msrgsdepartement Pstbks 8011 Dep 0030 Osl Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkde: Dat: 2010/ Jhannes Haukaas, tlf G Høringssvar fra Tinn kmmune - Ny lv m kmmunal helse- g msrgstjeneste g ny flkehelselv Vedtak i Tinn kmmunestyre , sak 164/2010 Tinn kmmunestyre vedtar å sende inn de høringsuttalelser sm er freslått i saken. Tinn kmmunestyre mener at dagtilbudet til demente.a med liknende behv lvfestes i den nye lven g helse g ssialtjeneste. HØRINGSUTTALELSE FRA TINN KOMMUNE Tinn kmmune anbefaler frsøkskmmuner før det endringene/refrmene tas ut i full skala i alle kmmuner. Det enkleste fr kmmunen vil være å takke nei til refrmen g de øknmiske verføringen sm følge av den, fr da vil det bare frtsette sm i dag. Utgangspunktet må være at kmmunen får tilført ressurser fr å gjennmføre refrmen. Dersm kmmune ser det frmålstjenelig å finne fram til interkmmunale løsninger eller kjøpe tjenester fra helsefretaket, må det være mulighet fr det, men at kstnaden av løsningen blir til avtalt pris uavhengig av de kmmunale verføringene. Frslag til Lv m kmmunale helse- g msrgstjenester Nye ppgaver/plikter/aktiviteter sm er freslått fr kmmunene Oppgavene sm kmmunene vil få ansvar fr må være tilpasset de enkelte kmmuners mulighet til å ivareta ppgaven. Den enkelte kmmunes muligheter g begrensinger må defineres i lkale avtaler mellm kmmuner g helsefretak. Før inngåelse av lkale avtaler må det freligge en øknmisk kartlegging av knsekvensene, slik at kmmunene er i stand til å ivareta de ppgavene sm de likeverdige partene blir enig m å verføre fra sykehusene. Det bør være kmmunen sm har ansvaret fr å etablere individuell plan fr alle, men kan unntaksvis etter avtale mellm kmmune g spesialisthelsetjenesten verføre ansvaret til spesialisthelsetjenesten Et døgnkntinuerlig øyeblikkelig hjelp tilbud vil være avhengig av fysiske fasiliteter, kmpetanse g øknmi. En lvmessig plikt fr kmmunene vil sette enkelte kmmuner i en umulig situasjn, samt at halv veis løsninger vil kunne sette brukeres liv g helse i fare. En lvmessig plikt vil kreve at staten fullfinansierer kstnadene knyttet til et slikt tilbud. Pstadresse: Pstbks 14, 3661 Rjukan Telefn: Bankgir: E-pst: Pst@tinn.kmmune.n Telefaks: Pstgir: Hjemmeside: Org.nr: Bankgir skatt:

2 Sett fra et faglig synspunkt kan det være gde grunner til å legge en del pasienter inn i en kmmunal institusjn fr bservasjn g behandling isteden fr å legge de inn på sykehus. Dersm kmmunen blir pålagt å etablere et døgntilbud til utvalgte pasientgrupper, vil kmmunen måtte bygge pp et utvidet tilbud sm vil medføre behv fr større resurser. Det må kmpenseres i frm av større verføringer. Tinn kmmune er skeptisk til m det er rett å lvfeste en slik plikt fr kmmunen nå. Dette er en str refrm g det er viktig å ikke ta alt på en gang. Det sm i første mgang vil være viktigere er at kmmunen må ta i mt utskrivningsklare pasienter uten pphld. Tinn kmmune vil derfr anbefale at kmmunen ikke blir pålagt å måtte etablere et døgntilbud fr øyeblikkelig hjelp nå. Skal kmmunen klare gjennmføre sin del av denne stre refrmen, må vi få tid til å bygge pp nødvendig kmpetanse g få verført tilstrekkelige midler. Det er viktig at kmmunen får tid til å bygge pp sin rganisasjn fr å ta på seg disse stre ppgavene, før sykehusene bygges ned. Det må gså gis anledning til vergangsrdninger sm eventuelt kan nedfelles i en avtale mellm kmmunen g helsefretaket. Det må utarbeides nasjnale kriterier fr innleggelse g utskrivelse av sykehus. Nasjnale kriterier vil hindre at det lages ulike kriterier fra sted til sted i landet. Dette vil gså sikre en likebehandling av pasienter uavhengig av bsted g sykehustilknytning. Alder sm kriterium fr hvr man får helsehjelp må fjernes. Her henvises til det sm er mtalt i frhld til persner ver 80 år. Det skal alltid være en knkret vurdering av den enkelte pasients lidelse g behv sm skal være avgjørende fr helsehjelpen sm gis. Ressurskrevende brukere i kmmunene har krevd større g større ressurser av kmmunens budsjetter. Deler av denne økningen har blitt kmpensert gjennm statlige tilskudd. Ordningen i seg selv ppleves sm svært tidkrevende g byråkratisk. Det bør utarbeides kriterier fr hvem sm skal gå inn under rdningen, g denne bør så fullfinansieres fra statens side. Aldersgrensene sm gjelder fr rdningen bør fjernes. En styrking av kmmuneverlegenes rlle vil være nødvendig fr planlegging g implementering av de endringer sm samhandlingsrefrmen legger pp til. Dette gjelder både i den enkelte kmmune, men gså i samhandlingen mellm kmmuner g helsefretak. Kmmunene har stre utfrdringer i frhld til å klare å gi et kvalitativt gdt nk tilbud til mennesker med psykiske lidelser g til rusavhengige. Hvedårsaken til dette ligger i knappe øknmiske rammer. Til trss fr pptrappingsplaner vil kmmunene ha behv fr ytterligere styrking av rammene fr å imøtekmme frventningene sm ligger i samhandlingsrefrmen. Heldøgnstjenester i eget hjem har vært økende de siste årene. Dette gir kmmunene stre utfrdringer både kmpetansemessig, persnellmessig g øknmisk. Det bør vurderes å klargjøre i frskrift hvilke frutsetninger sm må være til stede fr at en persn skal ha rett til heldøgnstjeneste i eget hjem. Tinn kmmune vil freslå å utvide tidsrmmet til tre uker før frvaltningslvens regler kmmer til anvendelse. Myndighet sm er freslått gitt til kmmunene Det er psitivt at det utarbeides kvalitets- g funksjnskrav fr fastlegetjenesten i kmmunene. Dette kan gi kmmunene bedre mulighet til å få større deltakelse fra fastleger i spørsmål m samhandling, medvirkning g rådgiving i frhld til enkeltbrukere. Det er psitivt at kmmunene får ta en sterkere styring ver fastlegerdningen g legetjenesten i kmmunene. Fastlegerdningen har vært en suksess g det er viktig å bygge vider på pplegget sm er. En av grunnene til at fastlegerdningen har vært vellykket, er at rdningen har gitt fastlegen en faglig autnmi g fungerer i dag lite - 2 -

3 byråkratisk. Krav m mer kntrllrutiner g mer rapprtering vil gjøre rdningen mer byråkratisk g mer arbeidskrevende fr fastlegene. Fr å ivareta de nye ppgavene sm skal verføres fra sykehus til kmmuner, må det lages planer fr økt kmpetanse / spesialisering blant legene g annet helsepersnell i kmmunene. Kstnader knyttet til denne kmpetansehevingen må dekkes av økte statlige verføringer Bruk av avtaler mellm kmmuner g fretak, herunder adgangen til å avtale tvisteløsningsrdninger Dersm det ppstår tvist i frhld til avtaler mellm kmmuner g helsefretak, bør det pprettes et egen uavhengig tvisteløsningsrgan. Et slikt rgan vil øke legitimiteten fr en tvistebehandling. Kmpetansefrdeling fr øvrig mellm kmmuner g statsfrvaltningen Statens myndighet fr tilsyn g klagebehandling bør samles i ett statlig rgan. Dette bør ligge til fylkesmannen i fylkene. Dette vil hindre uklare rller g en mindre fragmentert stat i møtet mellm staten g kmmuner. Det er psitivt at kvalitetskrav i frhld til pasientsikkerhet blir behandlet lkalplitisk (jmfr. 4-2). Dette betinger imidlertid at kmmuner g tilsynsmyndighet har en lik ppfatning av hvilke kvalitetsindikatrer g krav sm skal gjelde. Det er psitivt at statlig klagergan fratas muligheten til å mgjøre vedtak fattet av kmmunen. Dersm klagerganet er uenig med kmmunens vedtak, kan det sende saken tilbake til kmmunen. Dette vil gi kmmunen en helt ny psisjn vis a vis klagerganet, g samtidig gi kmmunen en mulighet til å vurdere saken på nytt. Særlig m frslag til bruk av tvang g makt verfr psykisk utviklingshemmede g verfr rusmiddelbrukere Reglene fr tvang verfr persner med kgnitiv svikt (f.eks demente) må tas inn i ny lv m kmmunale helse g msrgstjenester på lik linje med psykisk utviklingshemmede g rusmisbrukere. Bakgrunnen fr dette er at saksbehandlingsreglene, fylkesmannens rlle g gjennmføring fr alle disse tre gruppene har mange likhetstrekk Finansiering av kmmunens nye ppgaver/ plikter/ aktivitet Økt kmmunalt finansieringsansvar fr fastlegerdningen støttes ikke, da en ikke klarer å se hensikten med en slik endring. Endring i hvem sm betaler hva i fastlegerdningen har ingen innvirkning på den påvirkning kmmuner har på selve legetjenesten. Takstsystemet fr fastlegene bør endres, g det bør ppmuntres til økt samhandling med kmmunens helse- g ssialtjenester i planlegging, enkeltsaker g veiledning sm ikke er kurativ virksmhet. Det vil være behv fr økte ressurser til grunnutdanning, lærlingerdning g etter- g videreutdanning fr å kunne imøtekmme kmmunenes behv fr kmpetent arbeidskraft i årene framver. Dette er ne sm staten må ta hensyn til i rammeverføringene til kmmunene. Helsevervåking / statistikk Det er nødvendig at sentrale myndigheter krdinerer utvikling av felles metder g systemer fr bearbeiding av datamaterialet, fr eksempel gegrafiske infrmasjnssystemer. Helsevervåkningen må sette helsefremmende faktrer i høysetet. Følgende prinsipper legges til grunn: Statlige myndigheter etablerer et minimum av felles indikatrer fr å sikre sammenlignbare data nasjnalt. Statlige helsemyndigheter kvalitetssikrer at data er sammenlignbare mellm kmmuner g fylkeskmmuner - 3 -

4 Sammenlignbare data er gså viktig i et internasjnalt perspektiv Statlig pålegg m samarbeid mellm kmmuner ( 27) går kmmunene imt. Frivillige avtaler mellm kmmuner sm ønsker å samarbeide vil være en mye bedre måte å løse utfrdringer knyttet til flkehelsearbeidet. Innspill til enkeltparagrafer i ny Lv m kmmunale helse g msrgstjenester I 1 3 e synes lite knkret g perasjnell. Her bør en heller benytte kjente frmuleringer sm de sm finnes i ISO 9000:2000 hvr tjenester skal være Virkningsfulle Trygge g sikre Invlvere brukere g gir dem innflytelse Er samrdnet g preget av kntinuitet Utnytter ressursene på en gd måte Er tilgjengelige g rettferdig frdelt Følgende tas inn i kap. 3: Kmmunen skal samarbeide kmmunalt, fylkeskmmunalt, med reginalt helsefretak g stat slik at helse g msrgstjenesten i landet ppleves sm en enhet. 5 7 er en videreføring av tidligere bestemmelse i Lv m helsetjenester i kmmunene. I frslag til ny Helse g msrgslv bør det presiseres hvilke pplysninger m helsepersnell sm kmmunen skal mtta g eventuelt viderefrmidle til et sentralt register. 5 4 mtaler krav m plitiattest fr ansatte sm skal arbeide med barn g utviklingshemmede. Her bør en gså ta med persner med kgnitiv svikt (eksempel demente), da denne gruppen gså ansees å være særlig sårbar g utsatt. Frslag til lv m flkehelse Nye ppgaver/plikter/aktiviteter er freslått fr kmmunene Det anbefales at midler fr flkehelsearbeid g i frhld til helse g msrg verføres via rammeverføringene til kmmunesektren. En eventuell øremerking av midler er kun aktuelt i en innføringsperide. En økt satsing på flkehelsearbeid bør være en del av en ny handlingsplan (pptrappingsplan) slik at både fylkeskmmuner g kmmuner har mulighet fr å planlegge, implementere g iverksette aktuelle tiltak gradvis. Fr å styrke flkehelsefeltet er det helt avgjørende at styrkingen følges pp med øknmiske midler. Fastlegens ansvar g rlle i flkehelsearbeidet bør presiseres tydeligere enn realiteten er i dag. Denne klargjøringen kan med frdel tas inn i den nye frskriften til lven. Frhldet mellm fylkeskmmunale g kmmunale ppgaver g ansvar Kmmunene slutter seg til frslaget til ny flkehelselv sm retter seg mt alle frvaltningsnivåer g sektrer/faktrer sm påvirker innbyggernes helse. Kmmunene ser at krav m samrdning på tvers av ulike sektrer g fagmråder ikke gjenspeiles på statlig frvaltningsnivå. Ansvaret fr det tverrsektrielle flkehelsearbeidet bør derfr vurderes flyttet ut fra Helse- g msrgsdepartementet ver til eksempelvis Kmmunal g reginaldepartementet, frdi flkehelsearbeid har stre samfunnsmessige knsekvenser. I 24 står det følgende: Nasjnalt flkehelseinstitutt skal bistå kmmuner, fylkesmenn g andre statlige institusjner, helsepersnell g beflkningen. Her er fylkeskmmunen uteglemt i selve lvteksten. Dette må tas inn

5 Lvteksten beskriver at fylkeskmmunen skal være en pådriver fr g samrdne flkehelsearbeidet, blant annet gjennm alliansebygging g partnerskap. Det er viktig at lvteksten gså tydeliggjør partnerskapsbegrepet g at bruken av dette begrepet er i verensstemmelse med fylkeskmmunens ansvar sm reginal utviklingsaktør. Flkehelsekmpetansen i kmmunen må vektlegges. Flkehelsekrdinatren i kmmunen har en svært sentral rlle fr å samrdne kmmunenes innsats, men det bør ikke være en lvpålagt funksjn. Det ville vært en frdel fr tannhelsetjenesten sm tjenesteyter, m det hadde vært dratt en grenseppgang mellm ny flkehelselv, ny helse- g msrgslv g gjeldende Lv m tannhelsetjenesten Med hilsen Jhannes Haukaas enhetsleder Kpi til: Turid Opedal Ordfører - 5 -