Tidlig innsats i Tønsberg kommune. Anne E. Lundh PPT

Transkript

1 Tidlig innsats i Tønsberg kommune Anne E. Lundh PPT

2 Innledning: Kvello-modellen, et prosjekt fra 2010 Teori Videoveiledning i samarbeid m/ PPT med fokus på klasseledelse og risiko-barn Observasjoner v/helsesøster, barnevern og PPT Stormøte, også tverrfaglig fokus Videreføring av Kvello, 2015 Teori gjennomgang: Tidligere undervisning bygd på kapittel 4, 5 og 8 Forutsettes lest for å skape fellesforståelse Endringer ift innhold og organisering med bakgrunn i tilbakemeldinger

3 Temperament: Genetisk betinget Moderat stabilt over tid Utformes ulikt på grunn av miljøpåvirkning (samspill miljø-arv) Hvordan det uttrykkes endres med årene og utviklingsfase

4 Temperament: Aktivitetsnivå Avledbarhet Humør/stemningsleie Oppmerksomhetsspenn Reaksjonsintensitet Responsterskel Rytmisitet Tilnærming-tilbaketrekking Tilpasningsevnen

5 Temperamentstyper: De tilpasningsdyktige barna Forutsigbart barn, jevnt over godt humør, uttrykker «states» tydelig Kompetente barn «velfungerende», lett å ha med å gjøre Mindre sårbare, høy grad av resiliens De forsiktige barna (innadvendte) Sjenerte, engstelige, tilbakeholdne Unnvikelse ift nye situasjoner, behov for rutiner Trygghetssøkende, lett skremt, tar lett til tårer Generelt usikre, forsiktig, lite selvhevdende

6 forts. De aktive og impulsive barna Beskrives ofte som «krevende», «vanskelige» Sterke uttrykk av «states», skifter brått Vansker med å tilpasse seg; tydelig frustrasjon ved endringer Reguleringsvansker (atferd og følelser) Preges av mye sinne Sosiale utfordringer

7 Match vs mismatch: Transaksjonell modell: Temperamentstype påvirker utviklingen og relasjonen med den voksne Genetiske trekk påvirker miljøet barnet lever i Miljøet påvirker barnet slik at trekk dempes eller fremheves Gjensidig påvirkning, dvs arv-miljø Sirkulært perspektiv: forståelse av mange faktorer bidrar i hvordan samspillet utvikler seg Lineær perspektiv: forståelse av at det er den voksne som må ta ansvar for å tilpasse seg barnet

8 Match: gode relasjonelle ferdigheter i møte med barnet og dets temperament Sensitivitet: varme, aksept, anerkjennelse, emosjonelt tilgjengelighet, nærhet, trøstende Inntoning: å dele opplevelser og være sammen om følelser, ikke-språklig empatisk kommunikasjon Positivt samspill: de voksne evner å tilpasse seg barnet, tar relasjonsansvar Vennlig innstilling til barnet Å ville barnet vel Tilstedeværelse, oppmerksomhet (mindfulness)

9 Mismatch: mangelfulle ferdigheter i møte med barnets temperament Karakteristika ved omsorgspersonen passer ikke godt nok til barnet Voksne evner ikke å tilpasse seg barnet og dets behov og temperament Omsorgsgiverens påvirkning på barnet forsterker trekk som reduserer livskvalitet og utvikling Samspill preget av konflikter: kamper, negative kommunikasjon og maktstrategier

10 9 egenskaper som fremmer gode relasjoner: Pålitelighet: Stole på Holder avtaler Har struktur og grenser Krav og forventninger tilpasset evner Unngår å såre, krenke (selvregulert) Tydelighet: Etablerer normer Ivaretar regler og grenser på konsekvent måte Klar kommunikasjon

11 Forts. Forutsigbarhet: Pedagogen har kontroll over egne følelser Tålmodig, trygg Spontan, men ikke for impulsiv Åpen og involverende: Ønsker tilbakemelding, både ris og ros Kan innrømme feil Ber om unnskyldning Involverer elevene i etablering av felles verdier

12 Forts. Anerkjennende: Viser genuin interesse Bekrefter følelser Gir positive/negative tilbakemeldinger Gir en opplevelse av å bli satt pris på, uavhengig av prestasjoner Humoristisk sans og evne til å skape positive følelser Vennlig væremåte Skaper glede og en god stemning Positive følelser vekker vekst og motivasjon

13 Forts. Konflikthåndterende: Ser på konflikter som naturlig del av samspill Konflikter som en mulighet for utvikling Skaper nye strategier for selvkontroll, problemløsning og vekker nysgjerright hos barnet Følelseshåndterende: Legger merke til, tolererer og forstår følelser Følelser som signaler som skal bekreftes og forstås, ikke kontrolleres eller fjernes

14 Forts. Empatisk: Forstår barnets handlinger og væremåte på ikke-dømmende måte Krever kunnskap om barnets indre verden Blir kjent med referanserammen barnet fortolker verden ut i fra Øyvind Fallmyr,»Følelseshåndtering og relasjonsbygging i skolen»

15 Tilknytningsteori: Atferdssystem: Mennesker har et grunnleggende biologisk behov for å søke etter sikker tilknytning for å overleve Signaliserer behov for støtte Hva man gjør for å søke trygghet Opplevelsesaspekt: Kvaliteten i båndet til omsorgspersonen generaliseres til andre Relasjonserfaringer overføres (projiseres) til andre Hvordan barn opplever andre Graden av trygghet og tillit til den voksne (eller det motsatte)

16 Tilknytningsstil: A Den unnvikende B Den trygge C Den ambivalente D Den desorganiserte

17 Tilknytningsstil A: unnvikende Lite responderende, omsorgsfulle foreldre Egenomsorg: gitt opp de klarer seg selv Forventer ikke/søker ikke omsorg Skjuler stress: lett å misforstå Fremstår som selvstendige Demper ubehagelig følelser og later som de har det bra Foreldre forholder seg til visse sider ved barnet Fremstår som fiendtlig, aggressive, påståelig og mistenksomme Blokkerer ut andre- vil ikke erfare avvisning eller å bli forlatt

18 Tilknytningsstil B: trygg Omsorgspersoner kjennetegnes som Forutsigbare Fysisk og emosjonelt tilgjengelige Responderende, sensitive, tar initiativ til samspill God balanse mellom nærhet-avstand, avhengighet-selvstendighet Åpen og positive kontakt med andre Sosial kompetanse og viser overvekt av positive emosjoner God emosjonsregulering; bevisst egne følelser, forstår dem og håndterer dem godt Tilpasningsdyktig, fleksibel i problemløsning, kommer seg raskt over krise Evner å gi og ta i mot støtte Trygg tilknytning skaper følelse av tilhørighet

19 Tilknytningsstil C: ambivalent Opplevd ujevn omsorg og respons Forsterker egne signaler for å få respons og utløse omsorg Fremstår som anmassende, krevende og dominerende (frykt for å bli oversett?) Søker kontakt, men forventer/forbereder seg på avvisning Interpersonlig hypersensitivitet (svært opptatt av hva andre mener) Lett krenkbar Lett for å spille seg ut som hjelpløs og umoden Overdriver/overdramatiserer (følelser fremfor kognisjoner) Stress fører til enten passivitet eller klamrende atferd

20 Tilknytningsstil D: desorganiserte Skremmende/uforutsigbare foreldre: rus, vold, psykiske lidelser, overgrep, omsorgssvikt Sterk behov for å beskytte seg, «kontrollbehov», ha oversikt Grunndynamikken= FRYKT Konflikt mellom tilknytningssystemet og forsvarssystemet På vakt: erfart hvor viktig det er å ikke fremprovosere angrep, beskyttelsesbehov Høy forekomst i kliniske grupper og barnevern Unngåelse av omsorgspersoner ved stress eller gir motstridende/forvirrende signaler Fremstår som uorganisert, motsetningsfull, forvirret eller underlig Fokus på emosjoner og kognisjoner, men ikke koblet til en helhet Fragmentert fortellinger Ingen sammenhengende narrativ

21 Fagpersoner: toleranse for tilknytningsstilen Må tåle at barnet ikke knytter seg, ikke anerkjenner eller er takknemlig A Unnvikende B Trygg C Ambivalent D Desorganisert Må tåle drama,splitting mellom omsorgspersoner, klenging, sinne, uro og utagering Må tåle aktiv avvisning, trusler, utagering, lite empati, redsel som omskrives til sinne, overaktivitet og skvettenhet

22 Konsekvenser: Utrygg: Betydelig risiko for psykiske vansker/lidelser, for eks. angst, depresjon, atferdsvansker og personlighetsforstyrrelse Vansker med regulering av atferd og følelser Overvekt av negative emosjoner: sinne, frykt, tristhet Sosialt: Tilbaketrekking vs intens kontaktform Skiller dårlig på kontakt kvalitet og lengde Stadig utprøving av relasjoner, hvor gode eller holdbar?

23 Forts. Trygg Beskyttelse mot psykisk uhelse God emosjonsregulering: passende uttrykk og styrke God selvfølelse og selvtillit Gir overskudd til læring, utforsking, nysgjerrighet Overvekt av positive følelser Kognitivt: gir overskudd til å utforske/leke, frigir potensial for læring og mestring Sosial kompetanse: Lettere å få venner og færre konflikter Empati, mentaliseringsevne er godt utviklet Stabile, harmoniske relasjoner Kvantativt og kvalitativt bedre relasjoner Nyansert og realistisk oppfatning av selv og andre

24 Trygg tilknytning elev-lærer: Da er du viktig for eleven Eleven vil i større grad høre på læreren, innordne seg Økt motivasjon for læring Tørre å spørre når usikker/engstelig Bidrar til engasjement, utholdenhet og oppmerksomhet Positiv påvirkning på læringsutbytte Paradoksalt: de med utrygg tilknytningsstil trenger positive relasjoner mest, men blir oftere møtt med sinne, irettesettelser og mindre varme (Brandtzæg, Torsteinsen og Oiestad, 2017)

25

26 Tilknytningsfremmede samspill: Voksne som er sensitiv og responderende i samspillet Voksne som gir trygghet, forutsigbarhet Voksne som viser nærhet ved å være emosjonelt og fysisk tilgjengelige Voksne som anerkjenner (inntoning), ser, forstår Voksne som ivaretar grunnleggende behov for trygghet og utforskning Voksne som responderer på tildekte, underliggende behov Voksne som gir reguleringsstøtte Voksne med god mentaliseringsevne

27 Mentalisering: Samlebegrep som integrerer flere kunnskapsfelt: tilknytningsteori, utviklingspsykologi, psykoanalyse og nevropsykologi Utvikles gjennom positiv samspillsprosesser med omsorgspersoner Involverer en selvreflektiv og en mellommennskelig komponent, dvs meg selv og andre Å fortolke egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer av indre liv: behov, følelser, tanker, ønsker, fantasier Mental funksjon som gjør personen i stand til å forholde seg til en indre og ytre verden og se disse verdene i sammenheng Å forstå misforståelser Bistår personer til å kunne forholde seg til og regulere affekt Knyttet til sosial kompetanse, regulerings av følelser, god psykisk helse Å se seg selv fra utsiden og andre fra innsiden

28 Finn Skårderud, 2016 «Vi erfarer verden og lager våre forestillinger om dem. Det er ikke verden vi har i våre hoder, men våre indre og private forestillinger om dem.» «Mentalisering betyr å kunne skjelne mellom indre og ytre sannheter»

29 I praksis: Å være oppriktig nysgjerrig på den andre Skape et indre rom til refleksjon, ettertanke, undring En innstilling/ønske om å forstå barnet: hva uttrykker barnet? Aksepterende holdning Å forstå/se seg selv som voksen utenfra, gjennom barnets blikk, og justere seg etter hvordan eleven reagerer på oss (se seg selv utenfra og den andre innenfra) Hindre at «som om» ikke blir til «er»: stenger for mentalisering Barns evne til selvregulering utvikles ved ytre regulering og støtte av trygge voksne

30 Brandtzæg, Torsteinsen og Øistad, 2017: «Det å kunne seg selv utenfra ligger nettopp her, i evnen til å bevare godheten og opprettholde den psykologiske forbindelsen med barnet, også når han eller hun gjør ting som provoserer, forstyrrer eller ødelegger.»

31 Reguleringsstøtte: Den kanskje viktigste funksjonen den tidlige omsorgen har Skjer innenfor et samspill/relasjon Å regulere barnets fysisk tilstand, følelser og atferd Sensitivitet Mentalisering Emosjonelle tilgjengelighet Inntoning Trygge omsorgserfaringer gir indre arbeidsmodeller for selvregulering

32 Hjernens 3 lag

33

34 Den 3-delte hjernen

35 Kilder: Brandtzæg, Ida, Stig Torsteinsen og Guro Øistad (2017). Se eleven innenfra. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. ISBN Braarud, Hanne Cecilie og Dag Nordanger. «Kompleks traumatisering hos barn: en utviklingspsykologisk forståelse». Tidsskrift for norsk psykologforening, 2011 (48): s Fallmyr, Øyvind (2017). Følelsesmessig håndtering og relasjonsbygging i skolen. Universitetsforlaget. ISBN Kvello, Øyvind (2010). Barn i risiko: skadelige omsorgssituasjoner. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. RVTS.no Skårderud, Finn ( ). Skårderud, Finn og Bente Sommerfeldt. Tidsskr Nor Legeforen nr. 9, 2008; 128: