Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Transkript

1 Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt Eksamensdato: Eksamenstid (fra til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Målform/språk: Bokmål Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: 0 [Skriv inn tekst]

2 Du skal besvare to av de tre oppgavene. 1. Beskriv og drøft hvordan kan vi forstå utvikling i ungdomsalderen og tidlig voksen alder i lys av Erikson og Marcias teorier. 2. Hvordan utvikles affektregulering(emosjonsregulering) i følge Schore og Fonagy? 3. Redegjør for fenomenet «desorganisert tilknytning». Drøft deretter hva som kan ligge til grunn for en slik tilknytningsstil og mulige implikasjoner av denne. Lykke til på eksamen! Side 2

3 Sensorveiledning for PSYPRO4040 UTVIKLINGSPSYKOLOGI TEORI OG METODE Høsten 2014 PSYPRO4040 er et 15.0 studiepoengs basalkurs i utviklingspsykologi, og er et tredjeårsemne (nivå III) på profesjonsstudiet i psykologi. Det undervises ikke lenger i dette emnet (som nå skal avvikles). Pensum Brandtzæg, I., Smith, L., & Torsteinson, S. (2011). Mikroseparasjoner tilknytning og behandling. Bergen: Fagbokforlaget. Frisén, A., & Hwang, P. (red.) (2006). Ungdomar och identitet. Stockholm: Natur och Kultur. Kapitlene 6, 7 og 8. Sørensen, J. H. (red.) (2006). Affektregulering i udvikling og psykoterapi. København: Hans Reitzels forlag. Pensum er til dels utfordrende da det består av ulike bøker på ulike språk (norsk, svensk og dansk). Boken av Sørensen er voluminøs og krevende å sette seg inn i, men de to andre bøkene betraktes som mer lettfattelig. Forventninger Overordet forventes det at kandidaten forstår og behersker det utviklingspsykologiske perspektivet. Det har vært praksis at studentene har fått tildelt potensielle eksamensoppgaver til bruk i tilegnelse av pensumlitteraturen. Det er derfor rimelig å forvente at kandidaten disponerer oppgavene på en god og selvstendig måte, og kan vise koblinger mellom tema samt innsiktsfull og nyansert forståelse. Det forventes at kandidaten vektlegger oppgavene nokså likt, og hvis kandidaten ikke består en av de to oppgavene bør ikke besvarelsen i sin helhet vurderes som bestått. Kandidaten har 6 timer til å besvare to av tre følgende oppgaver: Side 3

4 1. Beskriv og drøft hvordan kan vi forstå utvikling i ungdomsalderen og tidlig voksen alder i lys av Erikson og Marcias teorier. 2. Hvordan utvikles affektregulering(emosjonsregulering) i følge Schore og Fonagy? 3. Redegjør for fenomenet «desorganisert tilknytning». Drøft deretter hva som kan ligge til grunn for en slik tilknytningsstil og mulige implikasjoner av denne. Til alle oppgaver: Kandidaten kan bruke begrepene emosjonsregulering og affektregulering ekvivalent. Det er også andre begreper som mangler en enhetlig/presis bruk i litteraturen, og i slike tilfeller er ikke dette noe som bør komme uheldig ut for kandidaten. Kandidaten har anledning til å referere til den andre oppgaven han/hun har skrevet for å spare tid, og fordi det nettopp kan være koblinger mellom oppgavene. Ad 1. Denne oppgaven knytter seg til Frisén & Hwang (2006); dvs. «ungdomspensumet», og sikter primært til utviklingen av identitet, og for så vidt også intimitet. Denne delen av pensum er noe mindre momentrik, men desto viktigere at kandidaten tar i bruk de sentrale momentene i Erikson og Marcias teorier (kap 6, 7 og 8) på en presis måte og gjerne gir eksempler (slik som f.eks Eriksons utviklingsstadier og Marcias fire identitetsstatuser). Det forventes at kandidaten kan se teoriene i sammenheng med hverandre og drøfte likheter/forskjeller. Det er naturlig at kandidaten fremhever ungdomstiden som en markert og intens endringstid hvor utvikling av identitet henger sammen med økende grad av autonomi/uavhengighet, men samtidig også relasjonelle behov. Dersom kandidaten viser slike koblinger mellom tema er dette positivt, men det skal ikke gå på bekostning av kjernestoffet (Erikson og Marcia). Side 4

5 Ad 2 Denne oppgaven fordrer at kandidaten har studert kapitlene (som er oversettelser av artikler) av Schore & Fonagy i Sørensen (2006). Overordnet bør kandidaten vise en grunnleggende forståelse for hva som menes med affektregulering (første halvdel av boka), og at affektregulering hos Schore og Fonagy er innrammet i en dyadisk/ to person psykologisk forståelse; dvs at barnets utvikling foregår sammen med en eller flere viktige andre/omsorgspersoner (interaktiv regulering). Schore (kap 2, 7 og 8) er kjent som «vår tids Bowlby», og den som har videreført tilknytningsteori fra et nevrobiologisk affektregulerings perspektiv: En reguleringsteori. Schore fokuserer på at affektregulering foregår i tilknytningsrelasjoner, og at barnets høyre hjernehalvdel regulerer emosjoner og prosesserer selvopplevelsen. Iflg Schore har «Right to right brain interactions» særlig innvirkning på den erfaringsbetingete modningen av barnets høyre hjernehalvdel i barnets 2 3 første leveår. Det emosjonsbearbeidende limbiske systemet er utvidet i høyre hjernehalvdel og har særlig sterke forbindelser til stress respons systemet. Utvikling av affektregulering er iflg Schore et resultat av kvaliteten i samspillet (mellom barnet og omsorgsgiver), som igjen påvirker utviklingen av hjernens hierarkiske struktur («overlevelseshjernen/ emosjonshjernen/ logikkhjernen»), og forbindelsen mellom disse strukturene. Fonagys (kap 1, 3 og 4) tilnærming til affektregulering er mest kjent via «mentaliseringsbegrepet». Det forventes derfor at kandidaten vektlegger hvordan det emosjonelle samspillet utvikler barns evne til å mentalisere (via omsorgsgivers evne til å mentalisere), og derigjennom et verktøy for affektregulering. Fonagy fokuserer også på selvregulering som et overordnet begrep, og videre; hvordan samspill mellom barn og omsorgsgiver kan fremme, eller hemme utviklingen av selvregulering i form av 1) regulering av stress, 2) regulering av oppmerksomhet og 3) evnen til mentalisering. Disse 3 komponentene omtales som det psykososiale prosesseringssystemet (Interpersonlig fortolkende mekanisme (IFM)). Kandidater som evt kun fordyper seg i en av disse forskerne (Fonagy, eller Schore) bør ikke automatisk stryke på oppgaven såfremt besvarelsen holder et visst nivå. Side 5

6 Ad 3. Denne oppgaven tar primært utgangspunkt i Brandtzæg, Smith & Torsteinson (2011) hvor desorganisert tilknytning er grundig belyst (også fra et klinisk perspektiv). I tillegg omtales noe av dette i Sørensen (2006). Besvarelsen må involvere et empirisk fokus: 1) Hva som karakteriserer desorganisert tilknytning 2) Hva som predikerer desorganisert tilknytning og 3) Hva desorganisert tilknytning kan predikere. Men, kandidaten må ikke nødvendigvis erindre de eksakte studiene han/hun referer til (selv om dette selvsagt er positivt). Videre er det sentralt at kandidaten klarer å formidle på hvilken måte man tenker at desorganisert tilknytning påvirker barnet som igjen kan påvirke videre utvikling. Sentralt her kan f.eks være regulering av stress/emosjoner og evnen til mentalisering. Kandidaten bør gi en nyansert fremstilling av dette temaet basert på utviklingspsykologiske grunnprinsipper som stabilitet/ kontinuitet/ endring, individuelle forskjeller og interaksjonseffekter/betydningen av andre faktorer (karakteristika ved barnet, foreldrene, eller øvrig kontekst). Side 6