Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I

Transkript

1 Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Kristine Rensvik Viddal Tlf.: Eksamensdato: 2. desember Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: 0 Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

2 Tre, og bare tre, av de fire følgende oppgavene skal besvares: 1. Hva menes med utvikling og hva kjennetegner den utviklingspsykolgiske tenkemåten? 2. Hvordan genereres kunnskap om utviklingspsykologi, og hva er metodisk sett særlig sentralt innenfor dette perspektivet? 3. Redegjør kort for begrepet emosjoner. Drøft deretter sentrale trekk med hensyn til utvikling av emosjonsregulering. 4. Gjør rede for begrepet temperament og drøft hvilken betydning temperament kan ha for barns utvikling. Side 2 av 6

3 Sensorveiledning høsten 2013 i PSY1015 /PSYPRO4115 Pensum i Utviklingspsykologi I NTNU H-2013 Tetzchner, S. von (2012) Utviklingspsykologi (2.utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Del 1 s (72 s) Del 2 s og (41 s) Del 3 s (56 s) Del 4 s og (74 s) Del 5 s (57 s) Del 6 s (78 s) Del 7 s , og (61 s) Del 8 s (21 s) Del 9 s (24 s) Del 10 s (14 s) (Til sammen ca 500 s) Side 3 av 6

4 NB! Det har i inneværende semester ikke vært undervisning i det aktuelle emnet. Pensum og fokusområde er derfor relatert til foregående semester. Oppgavene er knyttet til særlig 4 kapitler i boken og skal være like tilgjengelige for de som tar emnet for første gang. For sensorer som evt ikke er kjent med boken kan det være nyttig å ta utg pkt i sammendragene bakerst i hvert enkelt kapittel. Å forstå selve utviklingsperspektivet har gjennomgående blitt vektlagt i dette emnet. Stikkord her har blant annet vært transaksjonsmodellen, tid/endring/prosess, kontinuitet/diskontinuitet, beskyttelse/risiko, sårbarhet/formbarhet, normal/skjevutvikling, individuelle forskjeller, arv-miljø interaksjoner (kompleksitet), barnets utviklingskontekst (eks. Bronfenbrenner) og utviklingspsykologisk metode med fokus bl.a. på sammenhenger vs årsak. Det er positivt hvis kandidaten gjengir oppdatert/sentral utviklingspsykologisk empiri, evt. kritikk, som ikke nødvendigvis er nevnt i pensum. Det tillates at kandidaten viser til en annen oppgave som allerede er besvart; eks: hvis kandidaten har valgt oppgave 1 og 2 bør ikke kandidaten greie ut om utv.perspektivet på nytt i oppgave 2, men snarere vise til oppgave 1 og frigjøre plass til andre tema. Kandidaten skal vise en relativt jevn vektlegging av de ulike oppgavene (i form av sideantall), og alle tre oppgavene må bestås for at eksamen skal bestås. Eksamensoppgaver: Tre, og bare tre, av de fire følgende oppgavene skal besvares: 1. Hva menes med utvikling og hva kjennetegner den utviklingspsykologiske tenkemåten? 2. Hvordan genereres kunnskap om utviklingspsykologi, og hva er metodisk sett særlig sentralt innenfor dette perspektivet? 3. Redegjør kort for begrepet emosjoner. Drøft deretter sentrale trekk med hensyn til utvikling av emosjonsregulering. 4. Gjør rede for begrepet temperament og drøft hvilken betydning temperament kan ha for barns utvikling. Side 4 av 6

5 Ad 1. Sentral litteratur her er særlig s Overordnet ønskes det en besvarelse som gjengir kompleksiteten i utviklingsperspektivet. Stikkordene på 23 er særlig relevante: Typisk, atypisk, normal og avvikende utvikling. Kontinuitet og diskontinuitet. Utviklingseffekter. Dynamiske systemer. Sårbarhet, risiko, motstandskraft og beskyttelse. Utviklingspsykopatologi. Prosess og resultat. Dette betyr imidlertid ikke at det kan forventes at studenten har tid til å formidle samtlige momenter, men at kandidaten like fullt prioriterer å redegjøre for noe av dette. Det kan også være slik at kandidaten trekker inn momenter f.eks. fra kap 4 (arv-miljø), eller kap 2 (teoretiske perspektiver), eller annet stoff som belyser mer overordnende spm. Dette bør regnes som positivt med mindre det åpenbart går på bekostning av kjernestoffet. Ad 2. Sentral litteratur her er særlig s Her ønskes det en gjennomgang av hvilke metoder som benyttes for å generere kunnskap. Noe av det mest sentrale her vil typisk være tverrsnitt- vs lengdesnittsundersøkelser (prospektive vs retrospektive). Videre står stikkord som representativitet, reliabilitet, validitet, moderatorer, mediatorer sentralt. Det er positivt hvis kandidaten trekker inn empiri som illustrerer disse momentene og gjerne reflekterer over forskningsetiske hensyn. Det bør gi uttelling for de av kandidatene som klarer å belyse hvor komplekst utvikling er gjennom å redegjøre for metodiske spørsmål (f.eks moderatorer og mediatorer). Ad 3. Sentral litteratur her er særlig s Her ønskes det en forståelse av at begrepet emosjoner har vist seg vanskelig å definere, men at man like fullt gjerne omtaler noen typiske trekk ved emosjoner (de 7 trekkene, se s. 462). Videre er noe av hovedpoenget at kandidaten klarer å vise hvordan emosjonsregulering utvikler seg fra dyadisk regulering til selvregulering (f.eks. som vist ved figur 17.1), og individuelle forskjeller er naturligvis relevant. Videre stikkord kan være affektiv inntoning, Side 5 av 6

6 sosial referering, foreldre-karakteristika m.m. Det er positivt hvis kandidaten f.eks. trekker linjer til at (tidlig) emosjonsregulering typisk forekommer i tilknytningsrelasjoner. Ad4. Sentral litteratur her er særlig s Kap 18 omhandler både temperament og personlighet. Det forventes imidlertid at kandidaten har hovedfokuset på temperament, og viser forståelse for at temperament i seg selv ikke er bra, eller dårlig, men at dette må sees i lys av transaksjonsprosesser. Igjen er individuelle forskjeller sentralt. Det er positivt hvis kandidaten kan se betydningen av temperament relatert til tema som f.eks. samspill/sosial kompetanse/tilknytning osv. Side 6 av 6