HØGSKOLEN I BERGEN EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Avdeling for helse og sosialfag. : Samfunnsfag 1, ny og utsatt prøve

Transkript

1 HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Samfunnsfag 1, ny og utsatt prøve Utdanning : Bachelorutdanning i sykepleie / Bachelorutdanning i sjukepleie Kull : GRS08 Eksamensdato : Fagansvarlig/fagansvarleg : Karen Marie Moland Antall sider/tal på sider : 3 (fremside/framside bokmål tekst nynorsk tekst) Eksamenstid : 3 timer / timar Tillatte hjelpemidler/ tillatte hjelpemiddel : Ingen Merknader/merknadar : Ingen

2 Sensorveiledning til samfunnsfag 1 ny og utsatt prøve, 11 juni 2009 GRS08 Sensurering: Som vedlegg til dette skrivet finnes Nasjonal karakterskala - generelle, kvalitative beskrivelser De kvalitative målene som er anbefalt er følgende: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene Pensum: Lawler, J Bak skjermbrettene: s Nemeroff, C. & Rozin, P Hele artikkelen Bunkholdt, V Psykologi: en innføring...: Kap 4-7, kap.10 og kap Molven, O. Sykepleie og jus: 2006 Kap. 1, 2, 3, 9 og 15. Eksamensoppgave sosiologi/sosialantropologi: Oppgave 1. (10 poeng) Drøft sjukepleieyrket i et historisk perspektiv med utgangspunkt i Lawlers bok Bak skjermbrettene. Legg særlig vekt på kjønn og sosial posisjon. Sensorveiledning: For å besvare denne oppgaven må studentene ha tilegnet seg kunnskaper / perspektiver fra boken Bak skjermbrettene av Jocalyn Lawler Pensum er s Studentene kan også trekke på annen litteratur, men det er ikke et krav. Studenten bør ta opp sykepleie som skittent arbeid og sykepleie som kvinnearbeid. Sykepleie som skittent arbeid: Direkte kontakt med kroppen og kroppsprodukter og smitte.

3 Stannard (1973): Kroppsstell og omsorg for eldre betraktes som lavstatusarbeid. Utført av mennesker med lav status. Skjult fra offentligheten. Wolf (1986) pleiernes skitne arbeid et eksempel på spenningen mellom hellig og profan. Arbeidet bringer en i direkte kontakt med kroppsprodukter som urin og avføring og med infeksjonsprodukter / smitte. Historisk gjort arbeidet mulig / lettere ved å knytte det opp mot religion og ritualer. Forestillinger om kvinnen som velegnet fordi hun selv er uren. Behov for at sykepleieren da måtte utvise høy grad av personlig renslighet og høy moral. Sykepleie som kvinnearbeid: Sterkt kjønnsbundet yrke. Oppfatningen av sykepleie som kvinnearbeid er grunnet i biologisk determinisme. Man må være en god kvinne for å være en god sykepleier. Bakgrunn i tjenester i hjemmet. Historisk forstand en strek tro på at kvinner biologisk sett var egnet til sykepleie. Typiske kjennetegn ved husmorrollen: kvinner, økonomisk avhengig, status som ikke-arbeid ble trukket med inn i sykepleierollen. Uselvisk tjeneste. Sykepleieres arbeid og rolle kan forbindes med morsrollen: gjør ting for pasienten som en mor gjør for et barn. Stell av andres kropper: kvinners arbeid historisk sterk tilknytning til kroppen; vask og matlagning. Forbindes også med intimitet: pleierne gjør ting for pasienten som åpenbart tilhører det friske mennesker gjør for seg selv bak lukkede dører. I sosial forstand står sykepleie mellom offentlig og privat arbeid. Skjer på offentlig arena og blir betalt for, men arbeidet er sterkt bestemt av det som normalt skjer i det private og er ubetalt. Tradisjonelt har lønnen og statusen til slikt arbeid vært lav og sykepleie forsetter å være lavstatusarbeid i mange samfunn. Historisk sett har sykepleie blitt sett som kvinnearbeid og som et yrke underlagt medisin, et mannsarbeid. For en mer utdypende diskusjon av den historiske utviklingen av sykepleie som yrke kan studenten trekke inn: 1. Elias studie av siviliseringsprosessen der det hevdes at synet på kroppen endret seg på 1500 tallet og at kroppen og kroppens funksjoner ble underlagt større grad av kontroll og styring. Et sterkere skille mellom intimsfæren og den offentlige sfære, mellom hemmelig og offentlig adferd utviklet seg og stilte krav til kroppslig diskresjon. Flere kroppslige funksjoner skulle skje bak lukkede dører. Det utviklet seg mer skam og forlegenhet knyttet til enkelte kroppsfunksjoner og mange ting i forbindelse med kroppen ble tabu. 2. Kroppen som symbol for skitt. Her kan det trekkes på Mary Dauglas arbeid Purity and Danger der det argumenteres at alle samfunn har måter å håndtere skitt på ved å unngå det, lage ritualer rundt den eller helliggjøre den. Kroppen er primærkilde for skitt og denne skitten kan besitte både kraft og fare. Derfor har alle kulturer sine forestillinger om farer i forbindelse med kropp, kroppsfunksjoner og kroppsprodukter og måter å håndtere dette på både symbolsk og praktisk. Et eksempel er kastesystemet i India der de kasteløses rolle er å håndtere skitt fra høyere kaster. Særlig er håndtering av ekskrementer en foraktet aktivitet, eks vask av toaletter. 3. Psykologisk forklaring på skitt med et Freudiansk utgangspunkt: Kubie stilte opp et taust hierarki for skitt organisert fra det mest rene (tårer) til det mest urene (feces og urin). Argumenterer for at

4 bløtt, vått, slimet og håret betraktes som mer skittent enn hardt, tørt og hårløst og at alderdom er skitnere enn ungdom. Eksamensoppgave i psykologi: Studenten besvarer enten 2 A eller 2B Oppgave 2 A: Utvikling. (10 poeng) a) Bunkholdt beskriver to hovedretninger innen utviklingsteori det psykodynamiske perspektivet og sosial læringsteori Skisser kort innholdet i disse to. b) Bruk eksempler fra både barndom, voksne år og alderdommen i forhold til de to perspektivene. Sensorveiledning Pensum kap. 5.s 61- Det psykodynamiske : vektlegger det følelsesmessige forholdet mellom mennesker, Utviklingen skjer gjennom at mennesker får dekket grunnleggende behov. Behovene skifter fra utv.periode til utv. Det forventes at studentene kort beskriver Freud og Erikson sin utviklingsteori. Likeledes at de kan sin noe om sosial læringsteori. Eks. på sosial læringsteori er modell læring Og ekstra + om de kan si noe om forskjellen. Hos freud og Erikson vektlegges måten barnet får dekket sine behov på som driver personlighetsutviklingen. Men når det gjelder læringsteori er det viktigste begrepet å forstå :læring gjennom forsterking. beskriver de viktigste utviklingsstadiene hos Freud. Eller Oppgave 2 B : Gruppepsykologi (10 poeng) a) Hvordan defineres en gruppe? b) Hvilken betydning har normer i en gruppe Bruk erfaringer fra studiegruppen for å eksemplifisere Sensorveiledning kap. 10 s. 157 Det forventes at studenten kan gi en definisjon av gruppe, ; samling av mennesker som er organisert rundt et felles mål, og som har en eller annen form for interaksjon med hverandre Når det gjelder oppgave b) så forventes det at studentene kan si noe om hvilkn betydning normer har i en gruppe. Og funksjonen normer har for en gruppe. Her kan studentene gjerne bruke eksemplene undervei i besvarelsen for å få frem at de har forstått oppgaven. Normer: regler for å regulere gruppens opprettholdelse og arbeid mot det målet den har

5 Eksamensoppgaver i jus/lovgivning: Oppgave 3. Alle oppgavene skal besvares. (10 poeng) a) Hva er formålet bak helsepersonell loven og pasientrettighetsloven? S. 27 og s. 30 i Molven b) Hva menes med begrepene: s i Molven pasient : en person som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp., eller som helsetjenesten gir eller eller tilbyr hjelp nærmeste pårørende: Er den pasienten oppgir, helsetjenesten : helsevesenet og helsepersonell. Fint om studentene også oppgir primær, spesialist og tannhelsetjenesten. helsepersonell : er det enkeltmenneske som yter helsehjelp, helsehjelp: en hver handling som som har forebygging, diagnostisk, behandlende,helsebevarende, eler rehabiliterende mål og som ytes av helsepersonell. c) Hvilke hensyn ligger bak reglene om at helsepersonell har taushetsplikt? Kap. 15 i Molven s 183. Pasientens integritet skal vernes. Folk skal ikke la være å oppsøke helsehjelp av frykt for at betrodde /og eller sensitive opplysninger bringes videre til andre.