Saksframlegg KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL GJENNOMGANG AV BEHOVET FOR REVIDERING

Transkript

1 Saksframlegg Planlagt for fremleggelse i: Arkiv: / Utvalg for plan og kommunalteknikk Utvalg for helse og omsorg Utvalg for barn, unge og kultur Formannskapet Bystyret Saksbehandler: Jon Keim KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL GJENNOMGANG AV BEHOVET FOR REVIDERING Forslag til vedtak: 1. Det foreslås ikke vesentlige endringer i samfunnsdelen nå. Visjonene og satsingsområdene beholdes som i dag. Tiltakene vises som eksempler i vedlegg til planen. 2. Innenfor satsingsområdet aktive barn og unge foreslås følgende justerte strategier: - Utvikle skolene til lokomotiv i nærmiljøene - integrere skole/ lokalsamfunn - Åpne arenaer og invitere barn og unge på egne premisser - Sikre trygge og utfordrende fysiske hverdags aktiviteter 3. Innenfor satsingsområdet lokalt ansvar og medvirkning foreslås følgende justerte strategier: - Strukturere dialogen mellom kommune og lokalsamfunn - Utvikle identitet og tilhørighet - Synliggjøre resultater - Utvikle konseptet trygge lokalsamfunn 4. Innenfor satsingsområdet en nyskapende miljøkommune foreslås følgende justerte strategier: - Fokusere på holdningskapende arbeid, som bidrag til innbyggernes/ samfunnets miljøbevissthet - Samordne og inspirere til koplinger mellom kultur og næringsliv - synliggjøre kulturen og etablere arenaer for kulturnæringer - En arealplanlegging som gir miljøvennlige transportløsninger - få flere til å sykle og gå - få flere til å reise med tog og buss - Satse på miljøvennlig energi- og teknologiutvikling - ta i bruk nye energiløsninger til transport - Utvikle kommunens industrikultur og fortrinn 5. Innenfor satsingsområdet et inkluderende samfunn foreslås følgende justerte strategier: - Få flere i arbeid raskere - Utvikle mer inkluderende barnehage- og skolesystem - Utvikle gode sosiale fellesskap i lokalsamfunnene - Utvikle tjenestetilbudet i samarbeid mellom kommune, brukere og frivillige - Utvikle et inkluderende fysisk miljø 6. Som ledd i gjennomgangen av samfunnsdelen legges denne ut til offentlig ettersyn og en 1

2 forenklet høring i hovedutvalgene og regionale instanser med frist for uttalelse 01 september 09. Porsgrunn, den Egil Johansen rådmann Morten Næss kommunalsjef 2

3 VEDLEGG UTENFOR SAKSKARTET: Kommuneplanens samfunnsdel Saksutredning: Innholdsoversikt 1 Bakgrunn hensikt 2 Utviklingstrekk utfordringer 3 Nåværende samfunnsdel 4 Status evaluering 5 Plan- og bygningsloven 6 Kommentarer til behov og utfordringer 7 Rådmannens vurdering 1 BAKGRUNN - HENSIKT Etter plan- og bygningslovens bestemmelser skal bystyret i hver kommunevalgperiode foreta en gjennomgang av kommuneplanen, samfunnsdel/arealdel for å se om planene bør revideres/endres. Dette er kommunens langsiktige, overordnete planer. Nåværende samfunnsdel ble godkjent 15. desember 2005 og har således virket i ca 3 år. Det har i perioden vært kommunevalg i Gjeldende samfunnsdel ble til etter en forholdsvis omfattende prosess hvor politikere, representanter for kommunesamfunnet og administrasjonen deltok. Det var i stor grad fokus på samfunnsutvikling, med forutgående arbeid i administrasjon innenfor samfunnsutviklerrollen. Hensikten nå er å gjøre en vurdering av behovet for vesentlige endringer. Utgangspunktet for den pågående prosess er at det ikke er nødvendig med revidering nå. Dette har formannskapet sluttet seg til. Det må uansett foretas en større gjennomgang i samsvar med endringene i plan- og bygningsloven etter neste kommunevalg i Opplegget må endres i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser hvis prosessen skulle medføre ønsker om vesentlig revisjon. 2 UTVIKLINGSTREKK - UTFORDRINGER Under er det forsøkt å gi et grovt bilde av kommunens utfordringer. Porsgrunn og omverden Porsgrunn internasjonale forbindelser har fra gammelt av vært industrien, sjøfart og i senere tid også kultur. Grenland er en del av østlandsregionen hvor avlastning for Oslo og utstrakt pendling er viktige elementer. Samspill med regioner i Vestfold og Agder synes nødvendig for videre utvikling innenfor næring, utdanning m.m. God infrastruktur er en forutsetning for dette. Porsgrunn er en viktig del av Grenlandsregionen/Telemark med arbeidsplasser innenfor næring/industri og høgskoleutdanning. Kommunen synes å være inne i en positiv prosess på mange områder. En hovedutfordring synes å være etablering av forpliktende samarbeid i Grenland og i større regioner for blant annet å få til en god infrastruktur. Et godt transportmønster for person- og godstransport er en betingelse for at regionen som skal kunne fungere som en helhet og for videre utvikling. Det er derfor viktig å komme inn i de nasjonale planene. Hovednett for bil, tog og båt må sees i sammenheng med nødvendige terminaler/knutepunkt. 3

4 Befolkning - sosiale forhold/levekår Porsgrunns befolkning vokser, ca 0,8 % pr år i de siste tre årene. Trenden med tilflytting til byene gjelder fortsatt. Veksten skyldes mer og mer arbeidsinnvandring, noe som kan endre seg. Varig tilflytting er ønskelig for å utjevne forholdet til en økende eldre befolkning. Det er i dag ikke fødselsoverskudd i kommunen. Befolkningsutviklingen er også avhengig av at boligbyggingen kan opprettholdes på et høgt nivå. Utfordringen er å skape en levende og attraktiv by som tiltrekker seg nye innbyggere. Kultursatsing og byutvikling bidrar til dette. Det er fremdeles overskudd av arbeidsplasser i kommunen. Fordelingen på sysselsatte er nå slik at gruppen offentlige forvaltning og annen tjenesteyting er den største og at varehandel har gått forbi industri/bergverk. Det er en økende registrering av foretak og etablering av nye arbeidsplasser. Utfordringen ligger i overgangen til mer kunnskapsbasert næring og ny bruk av særegne kunnskaper/miljøer. Omstilling og nyskaping er nødvendig og stiller krav til utdanning og kreative miljøer. Konsekvenser av finananskrisen er trolig mindre arbeidsinnvandring og økt arbeidsløshet som øker omstillingsbehovet. Porsgrunn har en forholdsvis høg andel grupper med lav inntekt, personer som faller utenfor i samfunnet og andre sosiale utfordringer. Behovet for boliger er et fremtredende trekk sammen med rusomsorg og psykisk helsevern. Utfordringen er å finne varige inkluderende tiltak som minimaliserer problemene. Økonomiske forhold Porsgrunn kommune (organisasjonen) har et høgere inntektsnivå enn sammenliknbare kommuner, men har samtidig høg lånegjeld som skal betjenes, og et forholdsvis høgt utgiftsnivå på mange tjenesteområder. Det økonomiske handlingsrommet er redusert de siste 3-4 årene som følge av at utgiftene har økt mer enn inntektene. Denne kombinert med planlagte nye tiltak, innebærer at kommunen de nærmeste årene må gjennomføre relativt omfattende innsparings- og effektiviseringstiltak. Miljøforhold Klimaspørsmålene gjelder i hovedsak følgende av et våtere og varmere klima og begrensing av utslipp av klimagasser, særlig CO 2. Byutviklingsmønsteret med definert bybånd /senterstruktur/knutepunkt og tiltetting/transformasjon av områder gir muligheter for mer miljøvennlig utvikling. Mer kollektivtransport og gang- og sykkeltransport og mindre/kortere reiser er mindre energikrevende og forurensende. Utfordringen nå er å sette alle miljøtiltakene inn en helhetlig sammenheng og foreta en prioritering av tiltak. Den felles Klima og energiplanen med Skien gir delvis svar på dette. Kommunale tjenester Økte krav til kommunen på omfang og kvalitet på tjenestene, særlig inne omsorg/helse og skole/barnehage synes umulig å løse økonomisk innenfor dagens system. Nytenking synes derfor å være nødvendig. Samarbeid med frivillige kan være en del av løsningen. Tekniske anlegg, VAR, blir i hovedsak finansiert med avgifter, men de deler av området som ligger utenfor dette systemet har problem med å opprettholde kvaliteten i forhold til vedlikehold og nyanlegg. Vedlikehold av den kommunale eiendoms- og bygningsmasse og behov for nybygging er et utsatt område i økonomiske vanskelige tider. Fritid Sikring av tilgjengelighet til friområder og turområder skjer i noen grad ved innkjøp i samarbeid med staten. Området har begrensede midler og er avhengig av samarbeid med frivillige organisasjoner for utvikling/gjennomføring. 4

5 Kultur og idrett er sentrale områder for befolkningens fritidsaktiviteter som ikke er lovpålagt i særlig grad. Utfordringene er å se tingene i sammenheng og at viktige deler av samfunnet hører sammen i det helhetlige langsiktige perspektivet. Området fritid er viktig også sett i et folkehelseperspektiv. Kommunens rolle som samfunnsutvikler Økt medvirkning er et mål for demokratisering av kommunesamfunnet. De sentrale utfordringene ligger i mer fokus på lokalsamfunnene og i utvikling av prosesser fram til avgjørelsene tas. Kommunens rolle som pådriver og tilrettelegger for utvikling blir stadig viktigere i dagens komplekse og fragmenterte samfunn. 3 NÅVÆRENDE SAMFUNNSDEL Under er laget en sammenstilt versjon av samfunnsdelen. Identitet og verdier Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet For at Porsgrunn skal være et godt sted å leve og bo, er vi avhengig av at våre valg og handlinger er tuftet på felles verdier. Vi vil at noen typiske Porsgrunnsverdier, som henger sammen med vår egenart og identitet skal prege våre valg og handlinger Visjonene Vi bryr oss Det gode bosted Nyskaping - Barn og unge er en ressurs i Porsgrunn - Innbyggerne er engasjerte, kreative og tar ansvar - Vi viser omsorg for hverandre, lokalt og globalt - bo- og arbeidsmarkedet er attraktivt - det er lett å bruke sjø og turområder - vi har et aktivt kultur- og organisasjonsliv - vi skaper nye og varige arbeidsplasser - det offentlige og private samarbeider godt - kultur er viktig næring Ved å legge visjonene til grunn vil de daglige valg og handlinger utgjøre de første steg i å utvikle Porsgrunn i riktig retning Satsingsområder og strategier Aktive barn og unge Vi ønsker barn og unge som tar vare på hverandre, er sunne, engasjert og synlige Utvikle skolene til lokomotiv i nærmiljøene Prioritere holdningskapende arbeid Åpne arenaer og invitere barn og unge på egne premisser Sikre trygge og utfordrende fysiske hverdags aktiviteter Lokalt ansvar og medvirkning Vi ønsker innbyggere som bryr seg, tar ansvar og er stolte av lokalsamfunnet sitt Strukturere dialogen mellom kommune og lokalsamfunn Integrere skole/ lokalsamfunn Utvikle identitet og tilhørighet Synliggjøre resultater Utvikle konseptet trygge lokalsamfunn 5

6 En nyskapende miljøkommune Vi ønsker et miljøbevisst samfunn og miljøbevisste innbyggere flere sysselsatte og et aktivt kulturliv Vi ønsker mindre forurensing og færre miljøulemper fra transport Vi ønsker en framtidsretta, miljøvennlig og lønnsom industri Fokusere på holdningskapende arbeid, som bidrag til innbyggernes/ samfunnets miljøbevissthet Samordne og inspirere til koplinger mellom kultur og næringsliv Synliggjøre kulturen og etablere arenaer for kulturnæringer En arealplanlegging som gir miljøvennlige transportløsninger Få flere til å sykle og gå Få flere til å reise med tog og buss Ta i bruk nye energiløsninger til transport Satse på miljøvennlig energi- og teknologiutvikling Utvikle kommunens industrikultur og -fortrinn Et inkluderende samfunn Vi ønsker at alle skal oppleve å bli møtt med respekt og være deltakere i samfunnet Få flere i arbeid raskere Utvikle mer inkluderende barnehage- og skolesystem Utvikle gode sosiale fellesskap i lokalsamfunnene Utvikle tjenestetilbudet i samarbeid mellom kommune, brukere og frivillige Utvikle et inkluderende fysisk miljø 4 STATUS - EVALUERING Tidligere evaluering i 2006 Evalueringen som ble utført høsten 06 besto stort sett av en statusrapportering på tiltak innenfor de 4 satsingsområdene og tilhørende strategier. Tiltakene gjaldt stort sett de som var satt opp i samfunnsdelen som eksempler på tiltak. Det var i liten grad gjort egne vurderinger innenfor virksomhetene. Innenfor satsingsområdene Aktive barn og unge og Nyskapende miljøkommune hadde man kommet godt i gang med tiltak, mens det innenfor Lokalt ansvar og medvirkning og Inkluderende samfunn var det gjort mindre. Intervjuundersøkelse i 2009 Det er foretatt en enkel intervjuundersøkelse innenfor noen av virksomhetene i kommunen og i noen organisasjoner. Hovedkonklusjonene er kommentert under. Virksomhetene i kommunen har en variert bruk av samfunnsdelen ved at noen bruker den i det daglige arbeidet mens andre aldri bruker den. Noen sier at selv om den ikke brukes i aktiv grad så ligger den bak det en gjør. Det årlige handlingsprogrammet blir pekt på som en slik kilde. Gjennomføringsvirksomheter viser til at bestiller tar de nødvendig grep i utgangspunktet. Det synes også vanlig for mange å oppfatte samfunnsdelen som en av mange planer og ikke en overordnet plan for kommunens virksomhet. Der virksomhetsleder har vært med i prosessen har samfunnsdelen en større rolle. Verdiene synes å være den delen som er i mest aktiv bruk. I Porsgrunnsamfunnet for øvrig synes bildet å være at samfunnsdelen er ukjent. Unntakene er instanser som var med i prosessen. 6

7 Kommuneplanutvalgets temamøte Det ble gjennomført en drøfting i kommuneplanutvalget (formannskapet) rundt samfunnsdelens innhold og bruk. Opplegget var gruppearbeid (3 politikergrupper og rådmannsgruppa) og plenumsdiskusjon. Gruppene ble forelagt 3 spørsmål om visjoner, satsingsområder og strategier. Begrenset tid medførte rask drøfting i gruppene og referat med punktvise stikkord. Hovedlinjene er referert under. Visjonene Flertallet i gruppene finner at de tre visjonene er viktige, utfyller hverandre og at de bør beholdes. Mens en gruppe ønsket at disse reduseres til en visjon, Det Gode bosted. For øvrig ble denne visjonen nevnt av flere grupper å være en nøkkel til videre utvikling. Forebyggene arbeid ble tatt opp som en retning for videre innsats. En gruppe ønsker å prioritere følgende underpunkter framover: - Det offentlige og private samarbeider godt Innbyggerne er engasjerte, kreative og tar ansvar Vi viser omsorg for hverandre, lokalt og globalt. Satsingsområdene/strategiene Hovedinntrykket er at det er et gjennomgående ønske å beholde satsingsområdene, men at det er behov for forenkling/koordinering av strategiene innenfor satsingsområdet og mellom satsingsområdene. Tiltakene Tiltakene som var tenkt som eksempler synes å kunne tas ut av dokumentet, men beholdes som vedlegg. En av gruppene var opptatt av en arena hvor tiltakene kunne diskuteres samlet. 5 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Endringer i plan- og bygningsloven ble vedtatt i Stortinget i juni 08, og gjøres gjeldende 01 juli 09. Det er store tekstlige endringer/omarbeidinger i bestemmelsene og noen helt nye ting. Sammenhengene i planleggingen blir tydeligere enn i dag. Vi vil nå bare belyse deler av de nye bestemmelsene for overordnet planlegging i kommunen. Kapittel 10 gjelder kommunal planstrategi ( plan for planlegging ) som er nytt begrep/program med krav til dokumentasjon og behandling. Det kan være nyttig å sette i gang et forberedende arbeid med en planstrategi nå, særlig sett i sammenheng med oppgaven samordning av kommunale planer, med fokus på å få til et velfungerende plansystem. Etter neste valg i 2011 må en kommunal planstrategi formelt utarbeides. Kapittel 11 handler om kommuneplan og er mer omfattende enn tidligere med krav til samordning og behandling. De nye bestemmelsene stiller flere krav, men kan føre til bedre planer og enklere system for planlegging i kommunen Planstrategi Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest ett år etter konstituering utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til en bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeidet med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være en del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf kapittel Kommuneplan Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. 7

8 Det kan utarbeides kommunedelplaner for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utvikling av kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de påfølgende fire år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. For utarbeiding og vedtak av kommuneplanens samfunnsdel gjelder til Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan og rullering av handlingsdel Ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplaner gjelder bestemmelsene om kommunal planstrategi, jf. 10-1, og om behandling av kommuneplan, jf til For årlig rullering av kommuneplanens handlingsdel, jf 11-1, skal kommunen innhente synspunkter fra berørte statlige og regionale organer og andre som har ansvar forgjennomføring av tiltak i handlingsdelen. Forslag til vedtak skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. 6 KOMMENTARER TIL BEHOV OG UTFORDRINGER Bruken av samfunnsdelen Det har i perioden vært sterk satsing på tiltak knyttet til omsorg/helse og skoleutbygging. Sentrum og sentrumsnære områder har hatt stor boligutbygging. Spørsmålet nå er hva som bør prioriteres i de nærmeste årene eller hvilken retning som en bør fokuseres på. Det gode bosted og forebyggende tiltak er foreslått. Det er foretatt en vurdering av samfunnsdelen for å se verdier/visjoner i forhold til satsingsområdene/strategiene for å peke på noen klare linjer. - Av verdiene er raushet ikke synlig i visjonene eller i satsingsområdene/strategiene. Fellesskap er tydelig innarbeidet, noe som også henger sammen med tidligere samfunnsdel og mottoet sammen om Porsgrunn. - Nyskaping er den visjonen som er minst synlig innenfor satsingsområdene/strategiene. - Strategier i forhold til lokalsamfunnstenkning er gjennomgående Det er behov for mer oppfølging av og mer aktiv bruk av planen. Dette kan løses ved at en forbedret innarbeiding i prosesser og saksbehandling som et første skritt. Målet bør være at samfunnsdelen er en del av den løpende planleggingen og gjennomføringen som kommunens overordnete plan. Lokalsamfunnene må aktiveres for å oppnå målene, og økt fokus bør settes på nyskapende løsninger innenfor ulike deler av kommunen. Kommunens plansystem I handlingsprogrammet er kommuneplanens samfunnsdel innarbeidet som den overordnete planen i kommunen. Den skal sammen med arealdelen gi grunnlaget for tiltak som foreslås, men sammenhengene kunne vært tydeligere. I arbeidet med bedriftskultur er Porsgrunns identitet og verdier innarbeidet. Dette arbeidet videreføres i en løpende prosess. Oppfølging/implementering av samfunnsdelen i virksomhetene er varierende. Dette gjelder også rapportering om arbeidet. Det er derfor behov for økt innsats på dette området. Konkretisering i mål/tiltak innenfor satsingsområdene og strategiene peker seg ut som hovedpunkt. Forbindelsen til kommunens andre styrings- og rapporteringssystem må bli tydeligere. 8

9 Eksempler på tiltak i samfunnsdelen Tiltaksoversikten foreslås som vedlegg til samfunnsdelen og må bearbeides og innarbeides kommuneplanens handlingsdel. Det kan tenkes en årlig gjennomgang i hovedutvalgene og formannskapet som en del av prosessen med årsmelding/handlingsplan. Det kan da gjøres årlige justeringer i 4 års programmet. Handlingsdelen vil da kunne knyttes sterkere opp mot samfunnsdelens prioriteringer. Videre arbeid med kommuneplanen Det forutsettes en revisjon etter neste kommunevalg da endringene i plan- og bygningsloven får full virkning. En bør da vurdere et samordnet opplegg for de tre delene av kommuneplanen. Et felles dokument kan være et mål, selv om delene oppdateres på ulike tidspunkt. Dette vil gjøre det lettere å følge opp vedtatte mål. Kommunedelplaner/temaplaner vil supplere/utdype aktuelle utfordringer og kan føre til justeringer/endringer ved neste revisjon. Det kan være behov for å supplere kommuneplanen med mer detaljerte handlingsprogram som for eksempel boligbyggingsprogram, utvikling av næringsområder, program for tekniske anlegg m.m. For å få kommuneplanarbeidet som en løpende planlegging foreslår vi at det utarbeides et opplegg for revisjon av planen med prosesser for kommunal planstrategi og kommuneplanens ulike deler. Videre prosess Slik rådmannen oppfatter situasjonen det ikke behov for å gjøre vesentlige endringer i samfunnsdelen, og det foreslås derfor et forenklet opplegg med høring i hovedutvalgene og regionale instanser og offentliggjøring på internett. Innspillene tas opp i formannskapet før endelig behandling i bystyret som planmyndighet, foreløpig beregnet i september/oktober. 7 RÅDMANNENS VURDERING Ut fra gjennomgangen i kommuneplanutvalget og vurderinger som nevnt ovenfor vil vi anbefale at samfunnsdelens identitet, visjoner og satsingsområder beholdes fram til neste kommunevalg og en revisjon av kommuneplanen. Utfordringene synes ivaretatt innenfor nåværende samfunnsdel. Spørsmålet om spissing av visjonene kan tas opp i arbeidet med tilrettelegging for revisjon som er en del av den løpende kommuneplanleggingen. Strategiene innenfor satsingsområdene og mellom områdene er forsøkt samordnet og foreslås sammenstilt til færre strategier, slik det framgår av forslag til vedtak. Tiltakene foreslås tatt ut og at disse blir et vedlegg til samfunnsdelen. Det forutsettes at tiltakene inngår i prosessen for handlingsdelen og i eventuelt endret opplegg/prosess for denne. Om samfunnsdelen skal trykkes på nytt eller om en alternativ løsning med pålimte endringer kan brukes fram til neste revisjon, er et praktisk/økonomisk spørsmål som bør drøftes i sluttfasen. Med de endringer som er foreslått i vedtaket anbefales saken sendt på en forenklet høring og offentlig ettersyn. Forslag til vedtak framgår av sakens forside. Porsgrunn, den Egil Johansen rådmann Morten Næss kommunalsjef 9