Samfunnsdelen Flaggskipet i pbl 2008

Transkript

1 Samfunnsdelen Flaggskipet i pbl 2008 Nils Aarsæther Seniorforskar Norut Tromsø

2 disposisjon Presentasjon Evaplan-prosjektet samfunnsdelens forhistorie Evaplan-prosjektet samfunnsdelens betydning Gjennomføring via arealsporet Gjennomføring via økonomisporet Gjennomføring på ville spor

3 Kort om eigen bakgrunn Utdanna sosiolog/statsvitar, dr.grad på kommunale budsjettprosessar i ein innstrammingsfase. Professor på det tverrfaglege studiet «samfunnsplanlegging og kulturforståing» ved UiT. Undervist der i 44 år. Frå 2018seniorforskar, Norut Forsking og formidlingsarbeid på tema lokaldemokrati, planlegging og kommunal utvikling/innovasjon Deltar i EVAPLAN prosjektet - evalueringa av pbl Rapportering 17. august 2018 Politisk erfaring: Medl. sentralstyret til eit av regjeringspartia, i den rødgrønne perioden. Styremedlem i BoBy Nord. No engasjert i regiondebatten (For Finnmark)

4 Kort om EVAPLAN : Evaluering pbl 2008 (plandelen) 17 forskarar, prosjektleiar Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, med NORUT, UiT, TØI, NMBU, INN + internasjonale kapasitetar, Fokus på gjennomføring (bærekraft) og på samanheng (plansystem) Utført dokumentanalyser, survey til ordf + planansav, 10 casekommunestudiar, 5 aktør-panel. Dekt alle sider ved plandelen. 2 vitskaplege antologiar (Hanssen & Aarsæther red 2018 a og b) 2 opplærings/pensumbøker (Winge/Holt,2017 Aarsæther mfl red 2018) Ei rekke tidsskriftartiklar under arbeid (innland og utland) Finansiering frå KMD/NFR/UiT (ca 18 mill) Innspel til utvikling av pbl: Presentasjon 17. august 2018

5 Samfunnsdelen ei forhistorie Planlovutvalet foreslo i delutredning 1, 2001, å omgjere «langsiktig del» i plbl 1985 til kommuneplanensi «samfunnsdel» og «arealdel» Ønske om ei tydeleg kopling mellom «samfunn» og «areal» Dette for å motvirke to-spors-planlegginga i kommunane Koplingselementet ble kalt ein «arealstrategi» som skulle inngå i samfunnsdelen (obligatorisk) Inngjekk i planlovutvalet sitt lovforslag i delutredning 2 Departementet fjerna «arealstrategi» i lovproposisjonen Begrunna det med ønske om eit klart skilje mellom samfunn og areal Akkurat det motsatte av det planlovutvalet la til grunn. Stortinget vedtok innstillinga; «arealstrategi» inngår ikkje i pbl.

6 Samfunnsdelen si sentrale plassering Tar utgangspunkt i Planstrategien (2015, 2019) Vidareførast gjennom arealdelen kommunen som territorium og samfunn Vidareførast i handlingsdelen (pbl) og økonomiplanen (komlov) med vekt på kommunen som institusjon og organisasjon

7 EVAPLAN; Samfunnsdelens betydning (nb Ikkje kvalitetssikra data) Planansvarlege i ca 200 kommunar har svart om «samfunnsdelen som politisk styringsinstrument» Lite viktig: 18% Noe viktig: 36% Viktig/Svært viktig: 42% (Veit ikkje 4%)

8 EVAPLAN Samfunnsdelens betydning for.. Prioriteringer i arealdel: I stor/svært stor grad: 52% Prioriteringer av investeringer/tiltak: Stor/svært stor grad: 37%

9 EVAPLAN Folkevaldes engasjement i samfunnsdelen Ikkje noko/lite: 12% Middels: 30% Stort/svært stort: 46%

10 Samfunnsdelen skal følge opp drøftingar i planstrategien «Planstrategien bør omfatte en drøfting av strategiske valg knyttet til samunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk» ( 10-1) Dette er heilt i tråd med ånda i planlovutvalet, tenke strategisk, involvere arealbruk i strategisk tenking og handling Mens planstrategien skal «drøfte», skal samfunndel «ta stilling til» Koplinga strategi/areal er ikkje til stades i beskrivinga av samfunnsdelen (logisk ut frå forhistoria!)

11 Samfunnsdelen skal vere strategisk «Langsiktige utfordringer» = situasjonsanalyse «mål» for kommunesamfunn og kommunen som organisasjon «strategier» = tiltak på overordna nivå, innbefatta vurderingar av relevante andre aktørar sine forventa handlingar og responsar Til og med «alternative strategier» (bør-formulering) Heilt i samsvar med den (gode) gamle rasjonelle plantenkinga!

12 Forholdet til arealdelen Er så avgjort blitt tettare etter 2008, trass i dempa formuleringar. Arealdelbestemmelsane «kjenner» ikkje samfunndelen: 11-5 viser til «framtidig samfunnsutvikling» som om dette var eit arealfagleg anliggande. Men krav om at arealdelen skal vise korleis «overordnede planer for arealbruk er ivaretatt» (kva er det?) Altså (fortsatt) litt rot i paragrafane Men signalet om samanheng samfunn/areal er ikkje til å misforstå. Departementet sin veileder på arealdel (MD, udatert) er glassklar her

13 Skal samfunnsdelen gjennomførast? Spørsmålet er ikkje så rart, for Samfunnsdelen, som flaggskipet i den overordna kommuneplanen, skalkanskje ikkje i seg sjøl gjennomførast «gjennomføring» i pbl har eigen paragraf ( 15), men dreier seg utelukkande om grunneigarrettar når arealdel eller reguleringsplan angir privat grunn til samfunnsmessige formål Gjennomføringa av samfunnsdelen skjer dels gjennom arealsporet, dels gjennom økonomisporet, og dels gjennom eit tredje, udefinert spor (som kommunedelplan i pbl, eller temaplan/sektorplan utanfor pbl) Ved å summere innsatsen og resultat frå dei tre spora kan kommunestyret vurdere om samfunnsdelen er gjennomført

14 Men kva betyr «gjennomføring»? Enkelt forklart: I samfunnsdelen inngår for eksempel ny skole, i arealdelen framgår plasseringa av den 1 detaljregulering av skoleområdet (i samsvar med arealdel) 2 Teikningar, design av skolebygget 3 finansiering til å bygge ein ny skole (innafor økonomiplan) 4. anbod, bygging og ferdigstilling av skolen 5. skolen er i drift med lærarar og elevar 6. elevane gjennomfører, og står til eksamen - Dette er eit særtilfelle av enkel gjennomføring, altså i planforstand på eit detaljnivå

15 Men samfunnsdelen sine mål om befolkningsvekst, høgteknologiske arbeidsplassar, velferd, lågutslepp er det Kommunen heilt avhengig av samspel med privat næringsliv for verre med jobbskaping og jobbsikring Kommunen heilt avhengig av samspel med befolkninga i miljøsaker Kommunen heilt avhengig av folk sine etableringsønsker når det gjeld folketalsutvikling Kommunen heilt avhengig av samspel med staten på velferd Kommune heilt avhengig av private beslutningar om å søke til og bli i kompetansestillingar (Men kommunen kan som nemnd ha full kontroll over eit skolebygg)

16 Gjennomføring: Er kommunesamfunnet på rett veg? (Fleire enn planentusiastar må med. «Vi som elsker plan- og bygningsloven» er ei sovande facebook-side) Kommunestyret må med. Utfordringane: Førsteperiodefolket Og partia må med planrelevant programarbeid Og lokalutvala må med (dei er pr. defininsjojn i planmodus) Og skolane må med VGS-elevar må kunne grunntrekk i plansystemet Og engasjerte enkeltmenneske må med, opplyst gjennom media (foreiningslivet derimot er skrudd saman ikkje for å tenke heilheit, men for å sikre DEN VIKTIGSTE SAKA FOR DEI. All ære for det, men til begrensa i gjennomføringa av planlegging

17 Så dette skal gå bra? EVAPLAN kjem med informasjon, analysar og forslag til betre plansystem, i august Og vi på forskarsida håper at vi er bitt meir til nytte no