Ufgiff av Fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt.

Transkript

1 F GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag. desember 958 Nr. 50 Abonnement: kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Uanmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. «Fiskets Gang»s teefon Postgiro nr Teegramadresse: «Fiskenytt». Fiskerioversikt for uken som endte 6. desember 958 Det var forhodsvis bra værforhod i Finnmark, men Fis< bra<t i and i Finnmark i tiden. januar-6. des. 958 dårig vær angs mesteparten av kysten forøvrig. Finnmark er det itt bedring i bankfisket og ukefangst om Fiskesort.Mengde _ I smgog. Anvendt ti trent som forrige uke. Troms hadde noe m ere fisk enn frysing uken før. Seifisket i Vesteråen var stormhindret, og tonn ikeedes for det meste fiskeriene på Vestandet. Hordaand hadde et bra okat pigghåfiske. De sydigste og Loddetor3k tonn., tonn tonn Skrei østigste distrikter hadde omag normat fiske. Nord Annen torsk a Hyse Norge synes sidefisket innti videre nærmest å være Sei avsuttet, mens distriktene sørfor hadde mindre fiske enn uken før på grunn av uvær. Fisk m. v. utenom sid og brising. Finrunark: VIesteparten av fisket foregår fren- dees fra _Nordkapp, Måsøy og Vardø-mnrådet, og især hadde Vardø-området siste uke en de bedring i bankfisket. Ukefangsten kom opp i 77 tonn not 767 tonn uken før. Fangsten fordeer seg såedes: T~~ rsk. i 3 tonn, hyse 498,4, sei 95,3, brosme 8,, kveite 0,6, fyndre 5, 7, stein bit 0,8, uer 8,7 og_ båkveite. 9,9 tonn. I uken be det også mnsatt 4 h rogn_- _ ti sating og 3 ti ising. Trons: Ukef~ngsten i fyket be 55,6 tonn not 364-,4 tonn uken: før. Partiets størrese skydes især en de bra Bjørnøyfangster - på kysten var det smått. partiet inngår 33,3 tonn torsk, 32,3 tonn sei, 0,9 tonn brosrne, 89,9 tonn hyse, 4 tonn kveite, 0,7 tonn båkveite, 3~) tonn uer, 3,5 tonn steinbi,t, 55 kg reker. Sating Henging H~rme-. ttk< Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit ~~~ 009 \ n 968-~j_ ' 7_746. I at ) at pr. 7/ tonn Lever h. Tran h. Rogn 33 h, hvorav h satet, 05 h fersk. 2 Rotskjær? 60 tonn. 3 Rotskjær 299 tonn. Vesteråen:- Fra Bø medes-det -0 stormhindr-ing for seifisket rned garn som ga 26,8 tonn i' ukefangst. Andenes hadde. ukefangst- på 22,5 tonn, hvorav 4,6 toii. sei og 3,6 tonn torsk. Levendefish: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trondhein 5 tonn -ev. torsk, tii Østandet-Oso 45 tonn. Bergen rnottok fra Sogn og Fjoi,dan.e 2 tonn ev. torsk og: i2 -torin fev. snåsei, fra Hordaand 4,5 tonn ev. torsk og O 647

2 Nr. 50,. desember 958 Fisk brakt iand i Troms tiden. januar-6. des. 958 Fiskesort Meng- Anvendt ti tonn de Ising og Sa. Herfrysing ting Hengmg metikk tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Størje Annen Reker I at2j23 267/ Tran 2542 h Rogn h, hvorav satet 637, fersk 686 h 2 Inkuderer Tromsø by, tonn ev. småsei samt fra Rogaand O tonn ev. småsei. NIØTe og Romsda: Været hindret fisket. NordnØre hadde ukefangst.på 69,9 tonn, hvorav 6,9 tonn torsk, 26,8 tonn sei, 4,6 ~tonn ange, 6,3 tonn brosne, 9,5 tonn hyse, 0,2 tonn kveite, 0,3 tonn uer, 0,4 tonn skate og 4,8 tonn pigghå. Sunnmøre og Rmnsda hadde 73,7 tonn i ukefangst, hvorav 4,3 tonn torsk, B tonn sei, O tonn ange, 3 tonn brosme, 2, 7 tonn hyse, 0,5 tonn kveite, 2,5 tonn skate, 6 tonn hå og itt skadyr. Sogn og FjoTdane: Ukefangsten be bare 5,2 tonn, hvorav,9 tonn ange, 0,4 tonn brosme, 0,2 tonn hyse og 2,8 tonn pigghå. -I onaand: Ukefangsten utgjorde 00 tonn, hvorav mntate 4,5 tonn ev. fisk og dessuten 2 tonn søyd yr, tonn torsk, 2 tonn ange og brosue, 3,5 tonn hyse, tonn pae og 86 tonn hå (kystfanget). fise Rogaand: Det be brakt inn ca. 95 tonn fisk. Skage rakkyste n: Det be brakt inn ca. 00 tonn Osofjorden (Fjonjisk): Ukerfangsten utgjorde 8,5 tonn fise VIakTefisket: Det var få som detok og dert var bare to driftsdøgn. Ukefangsten be 2 tonn. fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke tiden. januar-29. november 958 Mengde Ising Anvendt ti Fiskesort Sa- Hen- Her-~Fbkeme /og.fry-.. me og smg ting gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen tosk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite... ' Rødspette Marefyndre Å Uer Steinbit Ska te og rokke Håbrann Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer Reker Krabbe Herav: I at [ Nordmøre Sunnmøre og 5 727' Romsda Etter oppgaver fra Norges Råfiskag og Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Om.fatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 prosent. 2 Lever 6 90 h. 3 Av dette brakt i and i form av satfisk 6 63 tonn ( ::.>: tonn råfisk). 4 Av dette brakt i and i form av satfisk tonn (::.>: tonn råfisk) h rogn, hvorav iset 75 h, satet 2 32 h, ti hennetikk 323 h. Håbrann: Det ventes inn en de håbrannkuttere med ti des bra fangster. Skadyr: Av reker hadde Osofjorden 4 tonn kokte og 7,5 tonn rå, Skagerakkysten 8 tonn kokte og 4 tonn rå, Rogaand 3 tonn kokte, Sunnmøre og Rmnsda 0,5 tonn, Kristiansund N 4680 kg, Troms 55 kg. Av hunner hadde Skagerakkysten 5 tonn, Rogaand 3 tonn, Kristiansund 500 kg. Krabbe var det bare SuniHnØre og Rmnsda son hadde, nenig 2000 kg. Sid og brising. Si cefish.et. N ou-n orge: De feste brukene har agt opp.

3 Nr. 50,. desember 958 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar 29. november 958 Anvendt ti Fiskesorter I at tonn ising og. heng- herme Fisccme satmg. 'k og frysing mg t c dvrefor tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lange. 560 : O Brosme i - Hyse Kveite Rødspette :rviarefiyndre Pigghå I'vfakrestørje Hummer Reker Krabbe Annen fisk I at ;040: ) Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag I uken var det dessuten dårig vær. Det be. fisket i at 55 O h, hvorav i Finnmark på Risfjord, Gamvik 850 h. Trmns hadde 960 h, hvorav 30 på Nordfjord i Senja og 650 for Sørreisa. I Nordand be ukefangsten 700 h, hvorav på Sørfjord i Vesteråen 00 og Hegeandsfetene 600 h. I forrige uke var distriktets fangst h. Buhomsråsa-Stac: I uken be det tatt ca h i Trøndeag, 900 på N orchnøre, 3000 for Romsda og LJ900 på Sunnmøre. Det var dårig vær og tibakegang i fisket. I at utgjorde fangsten 670 h fetsid og 3 87 h småsid, hvorav henhodsvis satet 269 og 30 h, ti herm.etikk O og 855 h, sidoje 327 og 2 94 h, agn O og 44, innenandsbruk 74 og 59 h. Distriktene sør for Stad: distriktene neon Stad og Bergen be det tatt 2090 h nussa. På Skagerrakkysten be det iancbrakt 7 tonn sid og i Osofjonen 6 tonn. <rokoppheng. <an festes på øpekatt og ti boter i vegg eer tak. matisk endebryter. ELEKTRO- En hendig transportabe universaøfter for innti 600 kg ast. Ideet transp::>rt- og øfteverktøy ved asting og ossing fra båt, eg for heising og bgring av gods i større og mindre bedrifter. Skriv i dag og be om nærmere oppysninger. SVERRE MUNGK NORSK INDUSTRI FOR INTERN TRANSPORT Tf. * BERGEN Teegr. «Vincam» Oso: Tf. * Trondheim: Tf Kr.sund N: Tf Tromsø: Tf. 29. Repr. i <r.sand S: Tf. 423.

4 Nr. 50,. desember Fetsid- og småsidfisket /-6/2 958 Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h eksport Satet Hermeikk i Fabrikksid Agn G innenands ! i I at RO I at pr. 7/ L0dde ti fabrikkvare h, ti agn 26 h. Brisingfisket: I Osofjorden be det fisket 400 skjepper ansjosvare med not. Tråagene..som fisker i Østersjroen fortsetter nec dette. Summary. Aso this week the weather reimained stonny. In Firunarh the weather conditions were not so bad and 77 tons of fish was anded comjjared with 767 tons ast week. The andings incuce 3 tons of cod) 498 tons of haddock) 95 tons of saithe) 8 tons of tush) tons of haibut) 6 tons of jjaice) O tons of catfish) 9 tons of redfish) O tons of Greenand haibut. In Troms 55 tons were anded cojnjjared with 3 64 tons ast weeh. Of the andings nwy be Jnertioned 33 tons of cod) 90 tons of haddock) 4 tons of haibut and 32 tons of saithe. The \!Øre og Romsda fishing was restrictec by bad weather. The white fish andings mnounted to 44 ans of which )2 tons were c od) 58 tons saithe) 2)2 tons haddocz.) 3 tons skate and 2 tons of dogfish. The Sogn og Fjordane andings amounted ony to 5 tons incuding 3 tons of dogfish. Hordaand Anvendese had so me good dogfish catches in oca waters) and 86 tons were andec - of other kinds 4 tons. The sou.thern districts had about norma andings of white fish and aso same shefish. The fat and sma herring fisheries are decreasing. This week 550 hectoittes were andec in N orthern Norway comjja:red with hectoires ast.ueek. The Buhomsråsa-Stad district had hectoitres comjjareti with hectoitres and the districts south of Stad 2090 hectoitres c om jjared uith hectoitres ast week. Mengdeutbyttet av det norske fiskr.et i at pr. 22. november og i uken som endte 22. november 958. Tonn. Skrei Sid I at Frysing Henging Sating \ Hermetikk <J : Oppmaing f 2,~50 IMRAD Agn I at / 586 6)3/ : Av dette i uken i Jan.-nov o / z Radioteefon Ekkoodd Asdic 958, Av dette i uken <) Lodde og oddetorsk Januarnov SI Bygger hovedsakeig på foreøpige ukeoppgaver fra fiskesagsagene. Ettermedinger og korreksjoner bir ikke tatt med i uketaene men kommer bare med i taene for «at». 2 Herav er tonn (råfiskvekt) brakt direkte i and som satfisk. Dette tisvarer tonn satfisk. 3 Av dette tonn sjø tivirket fisk svarende ti tonn tørrfisk. 650

5 Nr. 50,. desember 958 P run i er-trofeen. Utandet. Konkurransen i år om høyeste fangst på en natts driving under East Angiafisket er avsuttet. «The Fishing News» (2. nov.) meddeer at skipper Ernie Thompson har vunnet den. Han er dessuten den eneste skipper som har vunnet trofeen to ganger. Årets beste fangst be berget ombord i driveren «St. Luke» tihørende St. Andrews Steam Fishing Co., og utgjorde 62 crans. Betegnende nok for årets dårige sidesesong er også seiersfangsten den minste i trofeens historie. Ernie Thmrpsons forrige seir fat i 952, da han førte «Lord Hood». Den sto i skarp kontrast ti årets, idet den utgjorde 34 crans og var datidens konkurranserekord. )runier Trophy er for øvrig nå av giversken den kjente restauranteuse Madame Simone Prunier bitt overdratt ti Herring Industry Boarc som vi fortsette tradisjonen. Den be opprettet i 936, da sidenæringen befant seg dypt i en bøgeda. Gode sidefangster på Dunmore grounds. <<The Fishing News>> rapporterer 2. november om gode sidefaugster på Dunmore grouncs, som everes i Miforc Haven. Lowestoft-driveren «Dauntess Star» everte fire fangster i rekkeføge på tisammen 355,5 crans, og hva mer er: den oppnådde :E 3096 for dem. Også en rekke andre drivere fisker på Dunmore grounds med VIiforc Haven som basis. Hitti har eet ikke vært sett utenandske tråere på fetet. Dansk fiske i oktober. IfØge <<Vestjysk Fiskeritidence» (24. nov.) utgjorde cen i danske havner i oktober iandbrakte fangstmengde i at tonn, hviket er 3000 tonn mindre enn i samme måned i fjor og kg mindre enn i september i ftr. Av fangsten be fi400 tonn evert av svenske fiskefartøyer. Eksporten av ferskfisk utgjorde ca tonn eer dobbet så meget som i oktober i fjor. Direkte everanser i engeske havner er ikke medregnet. Av skje be det eksportert 900 tonn. Fangsten av fatfisk - rødspette, skrubbe og sandfyndre - utgjorde i at 3000 tonn, hvorav 2200 tonn rødspette. I forhod ti forøpne måned og oktober i fjor er det en nedgang på 600 og 900 tonn. Av fangsten be 400 tonn, vesentig rødspette innbrakt fra Nordsjøen. Torskefisket ga 2400 tonn eer omtrent det samme som i oktober i fjor og foregående måned. Av fangsten be 900 tonn tatt i Østersjøen, 600 tonn på Bethavet, 400 tonn i Kattegat, 400 tonn i Nordsjøen og 30 tonn i Skagerak. Sidefisket ga tonn eer ca tonn mer enn i oktober i ifjor, men tonn mindre enn i september i år. Fisket N ANTHONISEN & CO. ETABL. 868 BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. foregikk hovedsakeig i Nordsjøen, Skagerak og Kattegat med henhodsvis 900, 8500 og 3200 tonn. En vesentig de av den iandbrakte fangstmengde be benyttet ti me og oje. Av brising be det tatt ca. 000 tonn eer 3400 tonn mindre enn i oktober 957. Også disse fangster be hovedsakeig anvendt ti me og oje. Fangsten av makre på 900 tonn er itt mindre enn i oktober fjor. Aefisket ga 700 tonn - også itt mindre enn i fjor. Laksefisket i Østersjøen be drevet både av bornhomske og andre fartøyer og foregikk hovedsakeig i farvannet øst for Gotand og sydover ti Danzigbukten. Det be benyttet både drivgarn og driviner. Utbyttet var tifredstiende sev om en vesentig de av den iandbrakte aks var småfaen. Ti Bornhom be eet iandført 55 tonn mot 32 tonn i oktober i fjor. Fangsten av håbrann overveiende fra Nordsjøen og Skagerak be evert i Thyborøn og Skagen og utgjorde t2 tonn eer som i oktober i fjor. Skadyrfangsten kom opp i 350 tonn, hvorav 270 tonn dypvannshummer og 7G tonn dypvannsreker. Det greske atantiske fiske. Den sterke utvidesen av det greske Atanterhavsfiskeri er fremdees gjenstand for oppmerksomhet i tidsskriftet <<Aeia»s spater. I novemberutgaven oppyses det, at Evangeistria Co.'s fjerde tråer som bygges ved et Donauverft, hurtig vokser på beddingen. Videre meder tidsskriftet å ha fått underretning fra Livorno i Itaia om at Atantis Co.'s to tråere nå er under ombygging der. De forenges med 8 meter og vi få en engde meom perpendikuærene på 62 m, hviket vi gi anedning ti fryseromskapasitet på 420 tonn med dagig frysekapasitet pft 5-8 tonn. Med hensyn ti den innkjøpte franske tråeren «Groenanc» oppyses det at rederiet Messrs. Georgiadis & Abbot har besuttet å ombygge den ti en het ut moderne enhet. IfØge påiteige kider ska den vekjente fiskebåtrederen Costa Diamantis ha dannet et seskap under navn Greek Atantic Fishery Co. Diamantis Ltd., som aerede har anskaffet en 62 meters båt, som vi bi ombygget som Atantisk tråer med 500 tons frysekapasitet og dieseeektrisk criftsmaskineri. Med eet omfang den greske atantiske fåte vi få etter hvert som ombyggingene og nybyggingene bir satt i drift, antas det at den hjemførte produksjon høsten 959 vi dreie seg om tonn pr. måned. I føge det greske fiskeridirektorat hadde Grekenand den 30. september i år føgende vanige fiskebåter: Atantiske 4, tråere 380, snurpere 28, båter for forskjeig sag fiske 34, kystbåter I svampefiske hadde man: Sceaphanders 75, Fernez :J, Gagava 40. Dyster forutsigese om totautbyttet av vesttysk fiske i 958. Arene 956 og 957 be to tibakegangsår for vesttysk fiske, skrives det i <<Dansk Fiskeritidende» (23. nov.), og det synes å være ite håp om at inneværende års fangster ti en viss grad ska kunne utigne de to siste års tibakegang. På en pressekonferanse i Berin er den vesttyske fiskepropagandas direktør Erich Deh kommet ti et ennå tristere resutat. Han meddete, at ti trosss for stortråerfåtens fortsatte modernisering vi året 958 komme ti å sutte med en samet 65

6 Nr. 50,. desember 958 \'Csty.~k fangst pft hr yst 3!t 000 tonn mo i over tonn i jnr, atsrt en ny nedgang p;t "3 000 tonn. I 9:)i minket oaangstcn med onn og i E!i7 ytterigere med over tonn. Hvis direktrjr Erich Dehs dystre forutsigeser om inneva'rende års resutat bir en reaitet, vi det atså si at årene 956, 957 og 958 betegner en samet tibakegang på tonn. Den vesttyske fiskepropaganda møter, fortsatte direktør Deh, stadig store vansker hos konsumentene, som ennå mange steder i andet undervurderer fisken som næringsmidde. Gjennomsnittig brukes pr. famiie i Forbundsrepubikken (ink. Vest Berin) 56 mark månedig ti innkj0p av kjøtt og pøser, men kun 3,80 mark ti kjøp av fisk og fiskevarer. Han forsto at de svingende fiskepriser er en av årsakene ti dete misforhod. Fra forbrukerorganisasjonenes side er eet kaget over de sterkt varierende fiskepriser, og som svar herpå har fiskeindustrien nå for sitt vedkommende bebudet en innføring av kvaitetsmerking og kar;seinnceing av varene i en «ekstra» kvaitet, en «norma» og en «enke» kvaitet. Denne forhodsrege skue kunne bidra ti å stabiisere prisene på konsumfisk på hee det vesttyske sagsmarked. I forbindese med den nedgang som også i år ti nå har preget det vesttyske fiske, kan det for øvrig oppyses, at Isands utvidese av sin fiskerigrense i merkbar grad har minsket næringens inntektsmuigheter. Britisk sidefiske. East-Angia-fishet: Herom skriver «The Fishing News» 28. nov.: «Den verste East-Angiasesong i eet moderne sidefiskets historie går angsomt mot sutten. Ikke en sid be evert i Yarmouth denne uke før tirsdag, og ea be det bare 35 crans. Tirsdag aften var eet ti stede i Yarmouth G skotske og R engeske drivere, Lowestoft 8 engeske. Isands e<sport av fiskevarer o. a. i tiden januar-sept. 957 og januar--sept Kippfisk... Satfisk... Vinger satet.... Tørrfisk... Iset fisk... Frossen fisk... Reker og hummer frosset... Rogn frosset..... Hermetikk... Tran... Rogn satet Rogn ti agn, satet Satsid... Frossensid..... Sidoje... Ueroje... Hvaoje. Fiskeme... Sideme... Uerme... Hvame... Hvakjøtt... Annen eksport (ikke _ fiskevarer)..... Januar-sept. 957 Tonn 000 kr Januar-sept. 958 Tonn 000 kr oss I at Sesongens su fremskynde-; ved at ogsi de sydige fet har svikte!. I fere tidigere sesonger har fet som Hinder, Gaoper og Sandetie gitt i eet minste et brukbart sutt-fiske. November i fjor ga for eks. på fet nærmere Hoand en rekke fangster på over 00 crans. Totafangsten pr. 22. november var bare craus, hvi- ket var crans mindre enn i fjor. Sesongen har gitt 2G7 e\'eringer eer fangster på gjennomsnittig 2,3 crans mot ;89, fangster på gjennomsnittig 26,5 crans samtidig i fjor. Gjennom snittsprisene de tre siste år stier seg såedes: 956: 97 s. ',8 d., 957: 0 s. 4, e., 958: 52 s. 0,5 e. Fangstens anvendese er føgende: Satet OG crans (i fjor 3999), «reddec» crans (25 832), «kippered»!>750 crans (793), marinert 2460 crans (6687), hermetisert 829 crans (32!J), pet food 23 crans (234), frysing 807 crans (28 G), me og oje 237 crans (3~6), fersk crans (2' 243). Vest-Skottand: Gairoch, Uapo og Stornoway måtte ae innstie sidemotaket en dag i uken som endte 22. november for å få tid ti å bi kvitt sid som hadde hopet seg opp. Fangstene som be brakt inn fra Minch var så store, at samtige tre havner be fustendig overkastet. På en dag be eet evert over 4000 crans. Det be for øvrig bestemt at de GO båter som detok i fisket fremtidig bare skue fiske 30 hver natt. Også andre havner i nærheten hadde betydeige tiførser. Siden var av god kvaitet, men atskiig av siden er småfacn. Dunmore grouncs: Østkystdrivere, som fisker på Dunmore grounds med Miford Haven som basis har fortsatt med i bringe gode fangster i and. Av seks fangster som be evert onsdag 26. november, oppnådde Yarmouth-driveren «Ocean Crest» størst sagsbytte, nemig f 03 for 32% crans. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 22. november be det i hoandske havner innbrakt '2 820 tnr. satsid mot i tisvarende uke i fjor tm. Siren fisket begynte har eet vært iandbrakt tnr. matjessid, tnr. fusic, tnr. runcsatet og tnr. tomsijd - i at tnr. mot tnr. samtidig i fjor. Det oppyses at satsiceksporten utgjør tnr. mot tnr. i fjor. Det portugisiske torskefiske i 958. Fisket be avsuttet på Newfoundands- og Grønandsfeteuc omkring midten av oktober, og i anedning av de siste fart9jyers hjemkomst meddeer pressen nå at fangsten i år var sterkt hindret av uvær med angvarige amiggeopphod, og av at der 'ancs uvanig ite fisk i havet. Et presseteegram fra St. Johns' (Nfd) betegner resutatet av årets fiske på Newfoundandsbankene som eendig, s<crig for de utenandske skip, spanske, franske og portugisiske, og en portugisisk presseutaese går ut på at det er mer enn 20 år siden fangstfåten wr hatt så vanskeige vær- og fiskeforhod i kjempe med. Seks inefiskeskip, med en samet astekapasitet på ca tonn satfisk, foriste under årets fiske uten tap av mannskap. Da samtige var bant de edste og minste fart!)yer tør ve tapet av den innev;crende fangst va:re bitt mer enn oppveiet av de! nye og st9hte inefiskeskip, som i år for første gang detok i fisket. Noen endeig oversikt over størresen av årets torskefangst vi ikke foreigge før skutene etter hvert er bitt utosset ved 6S2

7 Nr. 50,, desember 958 f6rkepassene, men fra hod som står i nær kontakt med fiskerina:ringen har ambassaden fått oppyst at den neppe vi andra ti mer enn ca. 60 pst. av fåtens samede astekapasitet. Dete skue svare ti hare ca tonn satfisk mot en totafangst på tonn i 957, da den var (i564 tonn mindre enn i 956. Fangsten bir m. a. o. i år \'e tonn mindre enn i fjor. I beregnet tørret tistand skue såedes årets kippfiskproduksjon vise en svikt fra tonn i 957 ti itt under :O 000 tonn. Det tør hende at ovennevnte ansag på 60 pst. vi vise seg ft være ve pessimistisk, men på den annen side nevnte vedkommende s:.>m et eksempe at kapteinen pft en nettopp hjemkommet skute hadde fortat ham at skipet i ]yjpet av hee jui måned kun hadde hatt 3 fiskedager, og bare 9 dager i august måned. Sør-Afrikas fiskerier. Fisket pft kysten av SrJr-Afrika-Sambandct be offisiet avbftst ved utgangen av august måned med en totafangst pft tonn. Herav var 2H 533 tonn pichards, tonn maasbanker og 22 3 tonn makre. Det gode resutat mf i høy grad tiskrives usedvanig hedige værforhod. På kysten av SØr-Vest-Afrika var det ved utgangen av august mfmed i at fisket tonn. South African Fish Canners's Association meddeer at produksjonen av fiskeme har vært jevnt god og at på grunn av knappheten på verdensmarkedet har prisene vist en økende tendens. Produksjonen av fiskeoje har også V<ert tifredsstiende, og ojen vi vesentig gå med ti å dekke det okae behov. Føgende er en detajert oppstiing av eksporten av fiske og fiskeprodukter i de første fem måneder av 957 og 958: Januarjmai 957 Januarjmai %8 Cancd Fish: Kvantum Verdi Kvantum Verdi (b.mi.) f (b.mi.) :E Pichans.. 7, Other.... 3, G, Driet/Curcc 'ish 7," ! Other Fish.. 5,0 255 [J07 G, Rock Lobstcr: Frcsh 9 or Frozen.. h J,O 98G 766 2, Cannec.., , Fish Mea.. 3, , (000 gas.) (000 gas.) Fish Oi , Tota.... f Lover og bestemmeser gitt i medhod av ov. 876,9 243!:) f Frednirzg rnot uruk a"' sidesnurjjerzot jjå uisse hastejjasser i ivanzsenfjorden) JVord TrØ de ag. Fiskericepartenentet har O. septcnber 958 i nedhod av 2G i ov 0 sid- og brisingfiskeriene av 25. juni 937 og kg. resousjon av 3. desenber 937 bestemt: I. Det er forbudt å nytte sidesnurpenot i føgende mnråder i N ansenfjorden, N ord-trrondeag:. Gane.sviken, N ordråsa og Sørråsa, Venundvik herred, innenfor rette injer trukket fra Gåsnesodden (N.br. 64 3,3' O.g. 28,4') i rett inje over Levra ykt ti NV pynt av StowJ (N:br ,4' O.g. 0 29, '). Herfra i ett inje ti jernsøyen på Østsiden av Språtasundet (N.br ,7' O.g. I 0 29,7).' 2. Bunnen av Lyngenfjorden, Nmndaseid herred, innenfor en rett inje fra Skarvikodcen (N.br. 64 2,3' O.g. 6,7') ti Verveneset (N.br. 64 2,6' T.g. 0 6,3'). 3. Bunnen av Atebotten, Otterøy herred, innenfor en rett inje Lennaviken (N.br ,93' O.g. P2,9') ti Ate (N.br ,2' O.g. I o 3,8'). 4. Brakstadvågen, Fosnes herred, innenfor en rett inje fra Hav6odden (N.br ,7' O.g. 09,9') ret tvisende nord,ti en hohne på N.br ' O.g. 0 09,9'. 5. Bunnen av Sandviksvågen, Fosnes herred, innenfor en rett inje fra et punkt på sydsiden av vågen N. bt ,' O. g. P,3' i Tettv. nord ti N.br ,4' O.g. P,3'. I. Overtredese av dette forbud straffes ned bøter. Uovig fangst - eer fangstens verdi, sant uovig brukt redskap kjn inndras ti forde for statskassen. nr. Disse besten'neser ~trer i utgangen av 96. kraft straks og gjeder Kongez~g resousjon av 3. ohtojer 958. Kronprinsregentens resousjon mn omsething av nutkre av 6. cesenber 955 roneta I ska heretter yde: I nedhod av 2 i ov 0 onsetning av råfisk av 4. desenber 95 er det i tidsrmnnet fra 5. apri ti 3. desenber forbudt å tivirke, mnsette eer utføre nakre, herunder pir, smn iandbringes på kyststrekningen svenskegrensen-stad, uansett hvor fisken er fanget, dersmn nakreen ikke i første hånd er onsatt gjennmn eer ned godkjenning av Norges J.\iahreag SIL. Forbudet gjeder også deer sant produkter og biprodukter av nakre og pir. Rekameavgiften for rnecisintran. I nedhoc av ov av 30. juni 955 er ved Kg. res. av 4. novenber 958 avgiften ti dekning av uto ifter ved feesrekane i utandet for norsk L nedisintran fastsatt ti kr. 2,50 pr. 00 kg av danpnedisintran og rånedisintran og kr. 0,50 pr. 00 kg av banktran. Resousjonen trer i kxaft. januar 959.

8 Nr. 50,. desember 958 I'veding fra fiskeridirektoratets statistiske kontor. Fiskerne og farkostene ofotfiske 958 Ved sekretær Sverre Aifoestad. Denne undersøkesen bygger på de oppysningene wm be gitt ti oppsynet under ofotfisket i 958. Farkoster som detar i ofotfisket ska gi meding ti c ppsynet både når de begynner og når de sutter fisket.edingen gis på særskit skjema som innehoder forskjeige oppysninger både om farkost og mannskap. Mannskapsisten innehoder såedes navn og adresse, fødsesår og hjemsted for hver enket nann. Det var dessuten spørsmå om fiske var eneyrke, hovedyrke eer biyrke og om vedkommende også hadde detatt i vintersidfisket i 958. Disse to siste spørsmåene var det dessverre mange som ikke hadde besvart. Lofoten er inndet i fere oppsynsdistrikter og når en farkost fytter fra ett oppsynsdistrikt ti et annet, må det gis ny meding i det nye oppsynsdistriktet. Det hender derfor at det kommer inn fere oppgaver for samme farkost. Materiaet be imidertid renset for ae sike dobbetteinger før det be bearbeidet. Det kan også hende at fiskere går over fra en farkost ti en annen og at de såedes kan komme med to ganger. Dette har det ikke vært muig å ta hensyn ti og det er sannsynigvis også av iten betydning. En ska eers gjøre oppmerksmn på at de taene som gis her over anta fiskere og farkoster, kan av- vike noe fra de oppgavene smn gis av utvagsformannen i beretningen om ofotfisket. Denne undersøkesen omfatter ae som har vært innmedt ti oppsynet i sesongen, mens utvagsformannens oppgaver refererer seg ti teing på en bestemt dag (22. nars). Tidigere er det foretatt ignende undersøkeser for 936 (se «Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 939» nr. 4) og for 954 (se «Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 954» nr. 5). En har dessuten ta fra fiskeriteingen i 948. Ta for årene 936, 948 og 954 er benyttet som sanmeigningsgrunnag. Detakesen av fiskere. Detakesen i ofotfisket har gått sterkt tibake i de siste årene. I 936 var detakesen ve mann, og har i de feste årene etter krigen vært omkring mann. I 958 var detakesen bare 3 62 mann. Dette var ikeve itt mer enn året før. Fiskere hjemmehørende i Nordand og Trons utgjorde hovedmassen av ae, nemig over 85 pct. I forhod ti 954 har det eers vært nedgang i detakesen i notfisket og dette har medført at detakesen fra Finnmark og fra Sør-Norge er gått sterkt Tab.. Detakesen i ofo(fisket i 936, 948, 954 og 958. Anta mann Prosentta Hjemstad: Hordaand og Bergen.... Sogn og Fjordane.... Nøre og Fonsda Sør-Trøndeag.... Nord-Trøndeag.... Nordand.... Troms Finnmark Andre fyker og uoppgitt ,0 0,7 0,5 o, 0,0 0,8 0,7 2,6 5,8,3 7,7,2,8 4,3 2,9 0,9 2,,2 0,4 65,0 6,8 50,0 60, 29,6 27,7 26,2 25,2 0,6 0,8 5,3 2,3 0,0 0,2 0,2 Redskap: Garn Line Juksa Snurpenot.... Forskjeige kombinasjoner... I at ,5 33,5 2,9 4,6 20,0 32,4 0,4 3,5 42,5 27,3 7,2 6,5 0, 40,9 25,7 6,7 9,6 2,7 00,0 00,0 00,0 00,0 654

9 Nr. 50,. desember 958 tibake. Det har vært økning i detakesen i fisket med garn siden 954. En viser eers ti tabe hvor detakesen i ofotfisket er fordet både på hjemsted og på redskap for årene 936, 948, 954 og 958. I tabe 2 er fiskerne fordet på redskapskasser for hvert fyke. En ska her peke på at de aer feste fiskerne fra Vestandet og Trøndeag drev med snurpenot, mens de andre redskapskassene var dominerende spesiet for Nordand, og i noe mindre utstrekning for Tr0s. En de er ført opp i tabeen under «diverse kombinasjoner». Det er spesiet kombinasjoner meom not eg de andre redskapene og dessuten meom ine og juksa som går inn i taene. En har også sammenhodt farkostenes hjemstedsfyke med fiskernes hjemstedsfyke for å undersøke i hviken utstrekning fiskere går ombord i farkoster fra andre fyker. Av passhensyn har en imidertid ikke tatt med noen tabearisk oppstiing av dette forhod, men en kan peke på at det i at bare var ca. 700 fiskere, eer ca. 5 pct. av ae son ikke var ornbord i farkost fra hjemstedsfyket. De feste av disse, nemig over 500, var hjemmehørende i Troms og de detok for det meste på farkoster fra Nordand. Adersfordeingen av fiskerne. Hovedformået med denne undersøkesen har vært å få oversikt over aderssammensetningen av fiskerne som detar i ofotfisket. For å beyse forhodet best muig er materiaet inndet på forskjeige måter, etter hjemsted, redskap, etter om_ fiske er eneyrke, hovedyrke eer biyrke og annet. En kan peke på at den totae detakese i Lofoten er gått sterkt ned på få år. Om dette kan ha hatt noen innfytese på aderssamnensetningen av fiskerne er det imidertid ikke muig å finne noe tamessig uttrykk for. Her ska en for det neste bare gi taene og peke på enkete trekk ved utvikingen. Tabe 2. Fiskere som detok i ofotfisket i 958,fordet etter hjemsted og redskajj. Hjemsted Redskap Not Garn Line Juksa Div. komb. I at Horda. og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsda Sør-Trøndeag Nord-Trøndeag Nordand Troms Finnmark Uoppgitt og andre I at De feste taene er tatt med i tabe 3. Det er her gitt både absoutte ta og prosentfordeing for 5-års adersgrupper. Fig. gir et ganske godt inntrykk av utvikingen av aderssammensetningen. Figuren viser prosentvis adersfordeing i 5-års adersgrupper av ae fiskerne som detok i ofotfisket i 936, 948, 954 og 958. Hovedinntrykket av figuren er at kurven for hver teing er skjøvet mot høyre samtidig som toppen er bitt avere. Det er også den samme toppen som går igjen i ae kurvene. Forhodet kompiseres noe ved at det er benyttet 5-års adersgrupper og at tidsforskjeen meom teingene ikke svarer ti gruppeinndeingen, men det er ikeve stort sett tydeig. De som i 936 utgjorde et så markert maksimum i femårsgruppen år, er i 958 bitt ve 20 år edre og danner fremdees et maksimum, men nå i % 8 6 e /O r--"'"\ ~ \. \. ;. ' \ \... / "8 / \. / ' / v. \,, \.,\ \\ / ,\ \ \,,,. \.,\ \\ \' ~,. ~. \\.,.,,.,.... ''..,,.. \.,,. ~.~..~ $- co- 2S !O- -S o cf- c H oq""er -~ /!eter Fig.. Fiskerne i ofotfisket i 936, 948, 954 og 958, fordet prosentvis etter ader. 655

10 Nr. 50,. desember 958 adersgruppen år. Toppen bir imidertid avere for hver teing på grunn av avgang. Disse årskassene er eers meget tarike i hee den mannige yrkesbefokning. Det er årskasser fra første ver- denskrig, og det var da neget store årsku. Forhodet er imidertid ikke så markert i hee den mannige yrkesbefokningen son bant ofotfiskerne. Det er betydeig forskje i aderssammensetningen Tab. 3. Adersfordeing av fiskere som detok z: qfo(fisket i 958. Ader Under ;} og IUopp- I at Iner gitt.ae Hjemsted: Hordaand og Bergen O Sogn og Fjordane VIøre og Romsda Sør-Trøndeag Nord-Trøndeag O O Nordand 'frons Finnmark... ' Uoppgitt og andre fyker RedskajJ: Garn Line o Juksa Not Forskjeige kombinasjoner Yrke: Eneyrke Hovedyrke Biyrke OS Uoppgitt o. o Prosentfordeing : Ae... 8,4 8,2 8,3 9,9,0,8,4 0,6 7, 5,7 2,4 0,7 4,5 00 Hjemsted: Hordaand og Bergen... 9, 8,2 4,5 6,7 0,6 6, 5, 0,6 7,6, - - -,5 00 Sogn og Fjordane o o o. 6,9 9,2 6, 0,3,5 9,5 9,2 6,9 6,9 3, Møre og Romsda... 7,6 9,0 8, 2, 4, 2,6 2,9,3 5,0 4,8 0,9 0,3',3 00 Sør-Trøndeag... 8,8,5 0,9,7 0,9,7 2,5 9,0 6, 5,3, Nord-Trøndeag o o,7 3,5,9 7,0 7,0 6,8 3,5 6,8 8,4 3, Nordand... 8,2 7,5 8,3 9,8,2 2,5,5 0,4 7,2 5,8 2,5 0,9 4,2 00 Troms... 9,2 8,4 7,5 8,8 9,6 9,9 0,7,2 7,7 6,3 3,0 0,8 6,9 00 Finnmark... 9,0 3,9 2,3 2,6 0,6,6 9,0 7,0 6,3 2,0 0,7-5,0 00 Redskap: o Garn... 9,0 8,2 7,6 9, 9,6,5,8 0,6 8,0 6,3 2,6 0,8 4,9 00 Line. o o o o. 0,7 7,9 9,0 0,0 4,0 2,3 0,5 9,7 5,5 4,9 2, 0,7 2,7 00 Juksa... 7,0 5,6 7' 8,8 8,3 0, 0,0 2, 8,9 8,6 4,3,6 7,6 00 Not... 7,4 9,8 9,9,9 3,2 2,9 2,0 0,0 5,4 3,'5 0,9 0, 3,0 00 Yrke: Eneyrke o 8,6 0, 0,9,3 2,4,5,7 9,4 5,8 4,2,9 0,6,6 00 Hovedyrke... 7,5 7,6 7,9 0,,0 2,4,8 ' 7,8 6,4 2,5 0,7 3,2 00 Biyrke... 0, 7,3 6,8 7,6 8,9,0,8 2,5 8, 8,3 3,2,9 2,5 00 Uoppgitt o. o o o. 0,4 8,4 7,6 9,0 0,6 0,6 0,0 9,4 6,0 4,4 2, 0,6 0,

11 for de forskjeige rcdskapsdasscr. Dette fremgår av øverste de av fig. 2. Et fremtredende trekk var at juksafiskerne var edre enn de som drev ned andre redskaper. Kurven som viser aderssammensetningen av juksafiskerne har såedes maksimum i aders- %..P 2 /0 % 2 /O \ " Garn Line Juksa No /A.'/'.../ // /'-.?'"\'. ",... / \ \ / / \ \ / / \.. \ \ \. \ \. \ \ \. ---~ Eneyr.ke Hovedyr/(e -~~ Biy rike \ '. \ '. \ \ \.. \ '. \ "\ \. \ \.., \.,.. \ \',. \ \ \ \ \. \ \ \ \. \ \ \ \ \.,. \ '. \ \,\,. \ '\. '< ",, \' tinder cpo- cps M '!.P.f og/77(.. 0 /' /!Ider Fig. 2. Fiskerne i ofo(fisket i 958, fordet jhosentvis etter redskajj og J'rke.,, ' Nr. 50,. desember 958 gruppen 50-54~ år. Maksimum for garnfiskerne er i adersgruppen år og for not- og inefiskerne i gruppen år. Gjennomsnittsaderen for juksafiskerne er beregnet ti 43,8 år, for garnfiskerne ti 4,O år, for inefiskerne ti 39, og for notfiskerne ti 38,6 år. Gjennomsnittsaderen har steget for ae redskapskasser siden 954. En viser ti tabe 4 hvor gjennomsnittsaderen er beregnet både fykesvis og etter det redskap som har vært benyttet. Forskjeen meom fykene kan for en stor de føres tibake ti den uike aderssammensetning innenfor de forskjeige redskapskasser. Som nevnt tidigere har detakesen fra fyker utenom Nordand og Troms vesentig samet seg om notfisket. På spørsnået om fisket var eneyrke, hovedyrke eer biyrke var det 8,5 pct. som svarte at fiske var eneyrke, 53,5 pct. at det var hovedyrke, 7,2 pct. at det var biyrke, mens 20,8 pct. av fiskerne ikke hadde besvart spørsmået. Prosentvis adersfordeing av de som har oppgitt å ha fiske som eneyrke, hovedyrke og biyrke er tegnet opp grafisk i nederste de av fig. 2. Det fremgår av figuren at de som hadde fiske som eneyrke også hadde den gunstigste adersfordeingen. Kurven for disse har maksimum i adersgruppen år. Kurven for de som hadde fiske som hovedyrke har maksimum i adersgruppen år, mens biyrkefiskerne hadde maksimum i adersgruppen år. Adersfordeingen av de som hadde fiske som biyrke viser eers et annet særtrekk, nemig at kurven ti å begynne med er faende. Det var såedes forhodsvis mange ganske unge biyrkefiskere med i ofotfisket. En sannsynig forkaring på dette kan være at en de ganske unge menn detar i fiske Tabe 4. Gjennomsnittsaderen av fiskere som detok i rifotfiskct 936, 948, 954 og Ae ,4 Hjemsted: Horda. og Bergen. Sogn og Fjordane. 3,6 :Møre og Romsda. 32,8 Sør-Trøndeag.... 3,8 Nord-Trøndeag.. 33,0 Nordand ,3 Troms ,9 Finnmark ,4 RedskajJ: Garn.... Line.... Juksa.... Snurpenot ,3 32,6 33,8 38,4 34,2 32,5 38,2 37,6 38,2 38,4 38,6 33,5 38,9 40,5 36,4 36,6 35,6 37,8 38,3 39,4 37,4 38,6 39,5 38,3 39,3 40,9 39,4 4,0 36,6 36,2 40, 4,0 37,6 39, 4,2 43,8 37,8 38,6 657

12 Nr. 50,. desember 958 som bierverv innti de bestemmer seg for fiske som ene- eer hovederverv, eer går over i annet yrke. På spørsmået om de også hadde detatt i vintersidfisket i 958, var det som svarte «ja», svarte «nei», mens ikke besvarte spørsmået. En antar imidertid at de feste av de som ikke besvarte spørsmået, ikke detok i vintersidfisket. De som også hadde detatt i vintersidfisket i 958 har en undersøkt særskit. Over av disse detok med not, og de utgjorde nesten 60 pct. av ae som drev med not i Lofoten. Omtrent havparten var fra Sør-Norge. Adersfordeingen igger meget nær adersfordeingen for ae notfiskerne. Farkostene. I at var det innmedt ti oppsynet farkoster under ofotfisket i 958. Av disse var det dekte farkoster, 558 åpne motorbåter og 9 båter uten motor. I tabe 5 er ae farkostene som detok fordet etter engde og byggeår, engde og hjemstedsfyke og engde og redskap. En ska ikke gå nærmere inn på disse taene. En har også beregnet gjennomsnittsader og gjen- nomsnittsengde av farkostene. Gjennomsnittsengden av garnfarkostene er såedes beregnet ti 4,6 fot, inefarkostene ti 33, fot, juksafarkostene ti 28,4 fot, notfarkostene ti 58,8 fot og farkoster med forskjeige redska pskom binasj on er er beregnet ti 40, fot. Gjennomsnittet for ae var 38,9 fot. For notfarkostene er det noen forskje på hovedfarkoster og hjepefarkoster. Gjennomsnittsengden av hovedfarkostene er såedes beregnet ti 64,5 fot og av hjepefarkostene ti 52,0 fot. Gjennomsnittsaderen av farkostene for henhodsvis garn, ine, juksa, not og forskjeige redskapskombinasjoner var 22,7 år, 8,6, 6,5, 23,5 og 24, år. Gjennomsnittsaderen for ae var 20,3 år. Mannskapet på garnfarkostene utgjorde gjennomsnittig 5,8 mann, på inefarkostene 3, 7 mann, på juksabåtene 2,4 mann og på notfarkostene 7,0 mann pr. farkost. Driftstiden. På skjemaene ti oppsynet bir det påført den dato farkostene er innmedt. Dessuten ska det gis beskjed ti oppsynet når fisket avsuttes. Det skue derfor Tabe 5. Fartøyer som detok i qfo~fisket i 958. Under Lengde i fot I at Uoppgitt Ae o Byggeår: Uoppgitt o o Før o Hjemsted: o o o. o o o o o o. o o 3 o o. o 6 o o o o. 26 o. o i Rogaand Hordaand Sogn og Fjordane Møre og Romsda Sør-Trøndeag o Nord-Trøndeag o O Nordand Troms o Finnmark O Redskap: Garn Line Juksa o. o o Snurpenot : Div. kombinasjoner

13 Nr. 50,. desember 958 være muig å beregne driftstiden. Dessverre var det imidertid mange skjema som det ikke var oppgitt avsutningsdato på. I at manget det såedes oppysning om driftstiden for 982 farkoster og mann. En de av disse hadde muigens ikke avsuttet fisket da oppsynet be hevet (25. apri). For de farkostene en har driftstiden oppgitt, har en beregnet gjennomsnittsta for de forskjeige redskapskasser. Linebrukene hadde engst driftstid, nemig 8,8 uker, juksa hadde 6,8 uker, garn 6,3 uker, mens snurpenot bare hadde 2, 6 uker. Denne tiden er atså regnet fra båtene be innmedt ti oppsynet ti de be utmedt og det er såedes ikke tatt hensyn ti den tiden de måtte bruke for å reise ti og fra Lofoten. Når det gjeder spredningen av driftstiden viser en ti fig FISKE RI D RE KTØRE NS Register over merkepiktige norske fiskefarkoster Utgaven 9 58 er ti sags i bokhandene. REgisteret er også ti sags hos en de av merkeovens tisynsmenn i distriktene. Pris kr. 0, oo /60 To/a kommisjon hos. A/S LUNDE & CO.s FORLAG- BERGEN 40 BRIDPORT INDUSTRIES TD. BRIDPORT, DORSET /20 80 O L/ne Jvkscr Spesiaister syntetisk fiskegarn og notin Dobe og enke knuter /60- /20 80 Snt~rpenot o-; ;-.=.?-3 3-.,_.s s-6 6-T 7-a o ttr -2.?-3 Fig. 3. Driftstiden under ofotfisket i 958. ijr(tsd- t.tker ATLAS EKKOL DD RCA R D R N R AKSJESELSKAPET P.B O S L O Tf

14 .. 44 Mengde- og verdiutbyttet av det norske fisket i september 958 og januar-september 957 og 958. Quantity and vaue of the Norwegian Fisheries in Sept. 958 and ]anuary-sept. 957 and , , , ~----~ ~ Fiskesorter og sagsag Species and saes organizations September 958 Januar-sept. 958 fersk bruk jresh COIISiimpion Av dette ti Of which for frysing henging freezing dryig sating sating hermeti- opp sering maing canning reductio agn bai Januar-sept. 957 Fiskesorter Species Å Ee.... Lodde Capein.... Laks, sjøaure Samon, trout.. Båkveite Greenand ha!ibut... Kveite Haibut.... Marefyndre vvitch.... Rødspette Paice.... Annen fyndre Fatfish, other. Brosme Cusk.... Hyse Haddock.... Skrei Spawning cod.... Loddetorsk Finmark cod.... Annen torsk God, other.... Hvitting Whiting.... Lyr Poack.... Sei Saithe.... Lysing Hake.... Båange Bue!ing.... Lange Ling.... Skreiever Liver, spawning cod. Loddetorskever Liver, Finmark cod.... Annen torskeev. Liver, other cod Seiever Liver, saitu..... Skreirogn Roe, spawning cod... Annen torskerogn Roe, other cod Hoder Heads..... Vintersid T Vinter hen ing.... Feitsid Fat herring.... Småsid Sma herring.... Fjordsid Fjord herring.... Tråsid Traw herring.... Isandssid Iceandic herring... Brising Sprat.... IVIakre vfackere.... Pir Yozmg mackere.... \i(akrestørje Tuna.... Tobis Sand-ee....,.... U er Recfish.... Steinbit vvoffish.... Horngje Gmfish..... Breifabb Angejish.... Pigghå Dogfish.... Håbrann P0 beage.... Skate, rokke Skate, rqy.... Krabbe Crab.... Hummer Lobster..... Sjøkreps Norway obster.... Reker Deep water prawn.... Annen ever Liver, other.... Annen rogn Roe, other.... Forskjeig Various.... I at Tota.... Sagsag Saes organizations Fjordfisk S/L...,... Skagerakfisk S /L.... Rogaand Fiskesagsag S/L Hordaand Fiskesasag... Sogn og Fjordane Fiskesasag Sunnmøre og Romsda Fiskesasag.... Norges Råfiskag.... Norges \i(akreag SjL.... Håbrandfiskernes Sasag... Norges Levendefiskag S /L... Noregs Sidesasag.... Sid- og Brisingsasaget.... Isandssidfiskernes Forening. Feitsidfiskernes Sagsag... Omsatt utenom sagsagene.. I at Tota.... Tonn \ 000 kr.\ Tonn \000 kr. Tonn 'i Tonn~~ Tonn i Ton_n Tonn Tonn_ Tonn' Tonn 000 kr \ , , , [ _ -! 47! 33! ; 849) -~ :_ 8J j 2532j , i : 22/ 686j 065: ! -' i : 36' j : 3350/ ' ! i i , j , 43, i r [ 0 84i 5 024' i 5j ! -/ , ! f 0 099/ 5 955! IS ! 9~~ [ 7t2. 5j 674\ 7 o ::> , , j _ i, _ , - 4 ~ j 3 -, '' 967, 364!, : _ _, , : ' : 53 -~ ', ! j 33 o4!4o 82 = j o ~ ; ! 235' '0 ~ 40 7~ ~~: ~~~! 5 ~~~~ ~~~!! ~i = m 6 ig~ ~~~ i 8 026: i i ! / i 504! 5 255! 7 705, j : I i 663! j \ \ 373! 2 066i 2 93, _, j i - - -, j j [ 35; 2 872r L , 3 07 'i 2 oo ! i _, - 2j 4j Oi 2J - - -_ - 9' 3 2[ 7j 209j 302[ 52, 57J ~ 752! i 46 33, 2 ~, _ 4 327i : ~~~ 3~~~ ~~~~ ~!6( 4 ~8 -=-,i = = 472 = - ~~~ i~! 27: ( j I ' 3 05 r 2~ 63, _ : ' 633i [ 85 -~ - = = = 9 7~~ 55~~ 302: 6i [ 666, j / 9 630j8 45/6552/84 33/ / / ! 757 9< _[ ) ' j 2 924: oo \ 957i i : - 58' oo [ 346, j 3 83, i 70 47i r [ 07i ; , i o6q: 5 422i 48 6ooi o5) 45o 2 85\ ~9 350! ) i o52; 6 030: , 37 37,34 49; i i 3 358i ~~i! ~~~~, 4 ~~~ _, -, ! 33 04! ! ) oo ~~~i: ~n~ ~g~: =: -, ~~i' ~ ~~~ 2g g~~~ ~ gi ~~ ~~~: g ~~~! 2~~~ = = r , ~, ~~ 46 O ~~~~~ ~6 6~~ ) 335~ , ( , 9 599j , , ji005066/ [8 45/6552/ 84 33\ j

15 Nr., 50. desember 958 / VERDENSKJENTE PRODUKTER for sidoje- og sidemefabrikkene i i Som ICI's agenter formider vi rask evering ti konkurransedyktige priser. PA S s s s S E E 66

16 88 64 aure - z ;:" J 9 ;:->- 0.. ~ (J) 3 O" (J) ' -.o J 00 Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 22. november 958 og uken som endte 22. november 958. Tonn. TOLLSTEDER sid i at småsid storsid vårsid for- fangst- brising sid F r osse id n Frossen Frossen Frossen for- Frossen Frossen ~at storsid vårsid fangst- småsid brising sid fisk i at torsk sei hyse yr kveite fyndre i makre aks og,,,,,,,,,,,,,,,, ,--- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. ro ro ro ro ] Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 'i Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr i ' Fredrikstad Oso Kristiansand ~ Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... :Lyåøy.... Aesund.... = = = = = - ~~~~ :_40 ~~~ = = = 7~~ 43 ~2.!_9 27 _ ~3-4 _ ! Mode Kristiansund.... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre.... a~ I uken*) , S ' ' i _ : "(} ' ' 8 ' ' 4 - *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av poststeder på grunn av den sene po>tgang ikke være kommet inn ved ukeoppgjørets sutt. Utførseen uke taene ikke atid stemme med taene for i ab. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir isike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med taene hitti i år. TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... :Lyåøy.... Aesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre.... I~ I uken*) F rsk Annen Rund Rund- Rund- Rund- Rund- Annen F:~k skate og. e h.!';rsk makre- fersk fiet frossen frossen frossen frossen fr~e~ {unda rokke pgg a ha rann stør] e fisk i at fisk i at makre aks pigghå m t ~ rfo_ssken ~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Frossen Frossen fiet torskei at fiet s Stat.nr. Stat.. nr. Stat.nr. Stat nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ) ) _ Frossen Frossen Frossen Annen Tørr- Kippsei- hyse- steinbit- frossen fisk fisk fiet fiet fiet fiet i at i at Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.IStat.nr. Stat.nr. o~:i9 0~:~ o~:~6 3 ) o2.gi~9 o2.~i~25 _ = ~! = 2s = = -s o = -;2 i = = ~4 = 8~: = ~ = = - = 377 i = \ i ' i 26 ' i' 6 870; ' _o_ 38~!485_2_ \-~~ _? ~ 776= /847= io6~ 5s- -4o2( 829 ~ o49I3S ! o- ~

17 TOLLSTEDER Satet S3tet Satet Sat t Sat t Kryduer- Sukker- Røykt Fiske- Herme- H Herme- Fiskesid S~t~t Sat~t feitsid skjære- nordsjø- isan~s- ~atet S~tet satet si_d Hum- Reker he:me- ti5k ~~e- :isk Si:Je- Fis~e- ever- T3;ng-. It varsud storsd og. d id. d sd og fsk torske- og fsk mer tkk småsid b. r "' var- og mjø mjø. mjø a småsid S s S brising rogn i at i at ns mb storsid mjø Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad ! Oso Kristiansand Egersund [ Stavanger Kopervik j [ Haugesund i Bergen ~ F?rø ; Maøy ' Åesund O ) Mode Kristian?und Trondheim Bodø Svovær Tromsø....:> Hammerfest Vardø Andre ! I at= _ jr _ : 993= 5 00 _:>_~~9 j I uken*) , TOLLSTEDER dr Se- Andre Sperm- Høyvit. Håkjerr.. R Oksyd., Herdet Herdet Oein At e kobbe-og S~tr~- fiske- og bott- Rå Rå hod. tran, a. D~J?- Veten- Bank ~Fk Brun!an- A~fas- ~ff. båst spisefett tekn. fett fettsyre st~f~~r ka?pm- srog~ pro- e?-ose: sidoje seoje fis~e hai~r~n m~ sm- r:rær- tran tran tran t~;~- og~~e d;~~ije eer. av sj?- av sj?- av sj~skinn dukter oje, ra oje haioje ran an an kokt SJØ- dyroje dyroje dyroje dyroje Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. --- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr [ ' w Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand.... Egersund.... Stavanger..... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... y.[åøy.... Aesund.... Mode O ! Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre.:_:._._ _ I at ~ _3 706 I _ _ (_~_3?_ \! 6 6i6 4 52_ I uken* OL : 03 OL Dessuten eksportert direkte fra fetet 542 tonn sat torsk. 4 z :os V 9 ;-" 0.. V: () 3 O" () -s --o V (X)

18 Nr. 50,. desember 958 Rund og sikker stiger den taktfaste motorrytmen opp i snetung sjøuft angs den harde kysten vår. Det minner om Esso, - om motorojer som hoder kostbart redskap i topptrim, - en garanti for sikker drift og dermed sikkert utbytte. EN OLJE AV HØY MOTORLUB HD KVALITET OG Løser opp forbrenningsrester Beskytter agrene mot tær,ing (korrosjon) Hoder motoren ren e Sparer stetnpesjau LAV PRIS