Plan for Psykiatri- og rustjenestene Vedtatt i kommunestyret

Transkript

1 Plan fr Psykiatri- g rustjenestene Vedtatt i kmmunestyret

2 Innhld KOMMUNESTYRETS VEDTAK SAMMENDRAG INNLEDNING Utredning av psykiatri- g rustjenestene i Alta kmmune Bakgrunn Frutsetning Organisering Styringsgruppe Prsjektgruppe Referansegruppe Brukerrganisasjner SENTRALE FØRINGER Samhandlingsrefrmen Nasjnal helse- g msrgsplan ( ) Nasjnalfaglig retningslinje fr rus- g psykiske lidelser Opptrappingsplan fr rusfeltet Nasjnale mål g pririterte mråder fr 2013, Rus- g psykisk helsearbeid Omsrgsplan Lv m pasient- g brukerrettigheter Opptrappingsplan fr psykisk helse Kmpetanseplan rus g psykisk helse Strtingsmelding nr. 30 Se meg Samarbeidsavtale m leveranse av helse- g ssiale tjenester Statsbudsjettet Sentralt lvverk Oppsummering sentrale føringer LOKALE FØRINGER Alta vil Tematisk kmmunedelplan fr helse g ssial Tematisk kmmunedelplan fr ssial bligplitikk i Alta kmmune Øknmiplan Tjenestemrådet Oppvekst- g kultur Tjenestemrådet Helse g ssial ORGANISERING

3 5.1 Organisering av Oppvekst g kultursektren Barn- g ungetjenesten Huset Skler g barnehager Ungdmmens helsestasjn Organisering av Helse g ssial Virksmhet fr Helse Omsrg NAV Alta Bistand Avtalefrhld Stiftelsen Betania Prsjektstilling, Bligssialt arbeid i Alta kmmune Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Vest Finnmark Alta videregående skle Frivillige, ideelle g private rganisasjner i Alta kmmune N.K.S. Veiledningssenter fr pårørende i Nrd Nrge AS SISA kultursenter RIO (Rusmisbrukernes interesserganisasjn) NA (Annyme narkmane) AA (Annyme alkhlikere) Mental Helse Alta Autismefreningen Finnmark ADHD-freningen Km.Inn PSYKISKE LIDELSER OG RUS Frekmst av psykiske plager g lidelser, Flkehelseinstituttet Psykiske lidelser blant vksne Psykiske lidelser blant barn g unge Psykisk helse i et samfunnsøknmisk perspektiv Helsemessige g ssiale skader av rusmiddelmisbruk FORVENTET UTVIKLING / UTVIKLINGSTREKK Demgrafi beflkningsframskriving Alta kmmune Beregning av andel pasienter med diagnse psykiske lidelser i Alta kmmune, jfr. beflkningsframskriving g tall fra Flkehelseinstituttet Utviklingstrekk Alta kmmune OMSORGSTRAPPEN

4 9 STRATEGISKE VURDERINGER OG FREMTIDIGE BEHOV Frebygging Tilbud til Barn g Unge Helsestasjn g sklehelsetjeneste Tidlig innsats i Alta kmmune Frebyggende tilbud til ungdm Frafall skle Fritid, aktivitet g avlastning fr barn, unge g vksne Økende prblematikk innenfr rus- g/eller psykiske lidelser Btilbud med del- g heldøgnstjenester Omsrgsbliger Samhandling internt g eksternt Samhandlingsrefrmen Samhandling internt g eksternt Individuell plan Sykestue Pårørende g brukermedvirkning Brukerrganisasjner Likemannsarbeid Kmpetanse Kapasitet Øknmi Opptrappingsplanen fr psykisk helse Øknmi i planperiden Organisering av tjenestene i Alta kmmune Handlingsplan Vedlegg Statistikk fra Barn g Ungetjenesten Tabell 1: Barn- g ungetjenesten/ barnevern Tabell 2: Barn- g ungetjenesten/ habilitering Tabell 3: Barn- g ungetjenesten/ Helsesøster Statistikk fra Helse g Ssial Tabell 4: Psykiatri- g Rustjenesten Tabell 5: Rustjenester (fra 18 år) Statistikk fra DPS Vest-Finnmark Tabell 6: Antall henvisninger fra Alta kmmune til BUP (persner under 18 år)

5 Tabell 7: Antall henvisninger fra Alta kmmune til VPP (persner ver 18 år) Tabell 8: Andelsmessig bruk av sengeplasser fra Alta kmmune i Psykisk helsevern Statistikk fra Flkehelseinstituttet Tabell 9: Hvedårsak til økning i uføretrygd Tabell 10: Hvedårsak til sykemeldt arbeidsfravær Tabell 11: Uføretrygd

6 KOMMUNESTYRETS VEDTAK Kmmunestyrets vedtak , sak 59/14: «Kmmunestyret vedtar «Plan fr Psykiatri- g rustjenestene ». Kmmunestyret ber rådmannen snarest igangsette et utredningsarbeid fr ppfølging av planens tiltak nr. 25, «Btilbud med del- g heldøgnstjenester» med fkus på helhetlige g rasjnelle løsninger». 1 SAMMENDRAG Kmmunestyrets budsjettvedtak , sak 89/11, punkt 24: Det er behv fr styrking av rus, ettervern g psykiatri arbeidet i kmmunen. Det igangsettes derfr i 2012 et prsjekt med mål m å sørge fr en styrking av tjenesten/tilbudet. Utredningen har hatt særskilt fkus på følgende mråder: frebygging tilbud til barn g unge økende prblematikk innenfr dbbeltdiagnse tilrettelagte btilbud med særlig fkus på heldøgnstjenester samhandling internt g eksternt tidsperspektiv 2020 Innledningsvis i utredningen, viser en versikt ver sentrale g lkale føringer innen psykiatri- g rusfeltet. Regjeringens mål er at det frebyggende arbeidet, g tjenestene til persner med psykiatri- g/eller rusprblemer skal være tilgjengelige, kntinuerlige g tilpasset den enkeltes individuelle behv. I de sentrale føringene fremkmmer det at målene fr helse- g msrgsplitikken gså er retningsgivende fr rusmiddelplitikken. Ved utvikling av tjenester, bør det tas med i betraktning at rus g psykisk helse har sammenfallende utfrdringer når det gjelder å bygge pp et helhetlig tjenestetilbud. Persner med rusavhengighet g/eller psykiske lidelser har fte tjenestebehv på tvers av nivåer g sektrer, g kan trenge ppfølging ver lang tid. Kmmunene har et mfattende ansvar fr tjenester til persner med psykiatri- g/eller rusmiddelprblemer. Tjenestene kan mfatte alt fra frebygging, råd- g veiledning, blig g ppfølging i blig, ppsøkende arbeid, samt arbeid med individuell plan, ppfølging før, under g etter pphld i spesialisthelsetjeneste eller fengsel, samt ppfølging av deltakere i legemiddelassistert rehabilitering. I følge Flkehelseinstituttet er kstnadene når det gjelder psykiatri g rusprblematikk, en av de største utfrdringene samfunnet står verfr. Bakgrunnen er; str utbredelse, starter i ung alder, hemmer utdanning g arbeid, tidlig på trygdeytelser med mer. Hvedutfrdringene innen psykiatri- g rusfeltet sm kmmunen har, er økende etterspørsel etter kmmunale tjenester. Dette er blant annet på grunn av at spesialisthelsetjenesten gir krtere behandlingspphld i tråd med samhandlingsrefrmen. Kmmunen bruker stre ressurser på tjenester til de alvrligst syke, dette er pasienter med et begrenset tilbud i spesialisthelsetjenesten. 6

7 Frebyggende arbeid, aktivitetstilbud, dagtilbud g annen ppfølging er det lite ressurser til. Det samme gjelder tidlig ppfølging av barn g unge gjennm barnevern, barnehager g skler. Helse g msrgstjenestelven fastslår at alle innbyggere med behv fr helse- g msrgstjenester skal ha de samme rettighetene i kmmunen uavhengig av årsak. Kmmunene har gså fått et mer helhetlig ansvar fr å følge pp pasient- g brukerrettigheter, jfr. Pasient- g brukerrettighetslven. Videre blir samhandling, både internt i kmmunen g mellm kmmune- g spesialisthelsetjenesten, tungt vektlagt i lven. Frebyggende tiltak er vidtmspennende, men effektene er vanskelig å dkumentere på krt sikt. Det finnes mange ulike aktører både frivillige rganisasjner, private rganisasjner, g statlige- g kmmunale tjenester. I tilbudet til barn g unge, er tanken på tidlig intervensjn vektlagt i utredningen. Dette medfører at tjenester til barn g unge bør bygges pp slik at tjenesteytere fanger pp barn i faresnen tidligst mulig. Det er gså sentralt at kmmunen har tiltak fr å ivareta de sm har behv fr hjelp på et tidlig tidspunkt. Persner med dbbeltdiagnser innen rus g psykisk helse, har mfattende behv fr tjenester fra kmmunen. I følge retningslinjene fr ROP-lidelser, fremkmmer kmmunens g DPS sitt ansvar fr pasientgruppen. Tiltakene sm er freslått i utredningen, er i tråd med retningslinjene. Utredningen skal gså ha fkus på tilrettelagte bligtilbud med fkus på heldøgnstjenester. Det er i utredningen freslått å bygge ut ulike knsepter, med g uten heldøgnstjenester. I samme tiltak freslås det å være et kmpetansesenter, slik at kmmunen kan tilegne seg kmpetanse innen et fagmråde sm er svært utfrdrende. Dette arbeidet bør fregå i samhandling med DPS, spesielt når det er ROP-lidelser. Rusteamet v/dps har et strt ansvar fr pasientgruppen, samtidig sm de skal veilede g understøtte kmmunens tilbud. Persner med psykiatri- g/eller ruslidelser, har fte flere etater å frhlde seg til ver lang tid. Det er viktig at Alta kmmune utarbeider gde rutiner fr samhandling internt g eksternt, slik at persnene pplever et krdinert tjenestetilbud. Individuell plan er et gdt verktøy til å krdinere tjenestene. Utredningen fremmer en rekke tiltak innenfr tjenestemrådene i planperiden, g vil medføre en betydelig aktivitetsvekst g behv fr øknmiske ressurser i periden. Flere tiltak må utredes øknmisk, g gjennmføringstakten må tilpasses g vurderes gjennm planperiden. Organiseringen av psykiatri- g rustjenestene i Alta ble vedtatt i kmmunestyret I frbindelse med kmmunestyrets behandling, ble rådmannen bedt m å vurdere m psykiatri- g rustjenestene i fremtiden skal være egen virksmhet. I utredningsarbeidet er det vurdert ulike sider av rganiseringen, samt frventet vekst g kmpleksitet i tjenestene. Det anbefales at det i 2015 starter et eget prsjekt fr å gjennmgå tjenestens fremtidige rganisering. 7

8 2 INNLEDNING 2.1 Utredning av psykiatri- g rustjenestene i Alta kmmune Kmmunestyrets budsjettvedtak , sak 89/11, punkt 24: «Det er behv fr styrking av rus, ettervern g psykiatri arbeidet i kmmunen. Det igangsettes derfr i 2012 et prsjekt med mål m å sørge fr en styrking av tjenesten/tilbudet». Prsjektmandatet ble vedtatt av frmannskapet (sak 44/12). 2.2 Bakgrunn Kmmunens ansvar fr rus g psykiatri arbeidet er blant annet frankret i Lv m kmmunale helse g msrgstjenester. Behvene innenfr mrådet har øket kraftig de siste 20 årene. Det kmmunale tjenestetilbudet er bygget ut i frbindelse med pptrappingsplanen innen psykiatrifeltet Likevel pplever tjenesteapparatet manglende kapasitet g kmpetanse i frbindelse med stadig mer kmplekse prblemstillinger. Nedbygging av behandlingsplasser i spesialisthelsetjenesten g tidligere utskriving medfører økt trykk på de kmmunale tjenestene. Alta kmmunestyre vedtk våren 2011 å samle rus- g psykiatritjenestene fr pasienter ver 18 år, blant annet ut fra at mange av pasientene hadde tjenester fra begge fagmråder. Fra desember 2011 er tjenestene samlkalisert g samrganisert. Følgende mråder er det nødvendig å ha et særskilt fkus på: frebygging tilbud til barn g unge økende prblematikk innenfr dbbeltdiagnse tilrettelagte btilbud med særlig fkus på heldøgnstjenester samhandling internt g eksternt tidsperspektiv Frutsetning Persner med psykisk helse- g rusprblematikk, må ha tilbud på lik linje med beflkningen i Alta kmmune. Regjeringens mål er at tjenestene til persner med rusprblemer skal integreres i det rdinære tjenesteapparatet g ikke sm særmsrg. I utredningen er det derfr frutsatt at pasienter med psykiatri- g/eller ruslidelser med behv fr sykehjemsplasser, er tatt hensyn til i sykehjemsutredningen. 2.4 Organisering Styringsgruppe Rådmannens lederteam Prsjektgruppe Per Prebensen, kmmunalleder g prsjektleder Helse g Ssial Siri Isaksen, virksmhetsleder Bistand Ulla Britt Hansen, avdelingsleder Psykiatri- g rustjenesten Svein O. Hansen, virksmhetsleder Barn g Ungetjenesten Christel Sundsfjrd, psyklg Barn g Ungetjenesten 8

9 Anita R. Kivijervi, knsulent Barn g Ungetjenesten, prsjektsekretær Oppvekst g kultur Turid Pedersen, rådgiver Psykiatri-g Rustjenesten, prsjektsekretær Helse g Ssial Referansegruppe Hvedutvalget fr Helse- g Ssial Hvedutvalget fr Oppvekst- g Kultur Brukerrganisasjner I henhld til mandatet skulle brukerrganisasjner inviteres inn i prsjektgruppen. Dette har ikke prsjektgruppen lyktes med, men har hatt dialg med brukerrganisasjnene. De har kmmet med skriftlige innspill g deltatt i møte. Brukerrepresentanter: Mental Helse v/lisa Haug, g RIO v/ Linda Danilff. 3 SENTRALE FØRINGER 3.1 Samhandlingsrefrmen Samhandlingsrefrmen legger til grunn at den frventede veksten innen rus- g/eller psykiske lidelser, i størst mulig grad må ivaretas i kmmunene. Det legges pp til nær samhandling g samarbeid mellm spesialisthelsetjenesten g kmmunen, fr å imøtekmme føringene i samhandlingsrefrmen. 3.2 Nasjnal helse- g msrgsplan ( ) Nasjnal helse- g msrgsplan ( ) viser den plitiske kursen fr helse- g msrgstjenestene g flkehelsearbeidet de neste fire årene. Kmmunene skal se helse- g msrgssektren i sammenheng med de andre samfunnsmrådene der kmmunene har ansvar g ppgaver. Psykiske plager g rusmiddelprblemer er viktige årsaker til sykdm, uførhet, lav ssial integrering g redusert levealder. Barn av persner sm har rusmiddelprblemer g psykiske plager g lidelser, er spesielt sårbare med tanke på å utvikle psykiske lidelser. 3.3 Nasjnalfaglig retningslinje fr rus- g psykiske lidelser Nasjnalfaglig retningslinje fr rus- g psykiske lidelser (ROP-lidelser), gir en beskrivelse av hvrdan utredning, behandling g ppfølging av mennesker med ROP- lidelser bør gjøres, samt en beskrivelse av tjenestenes rller g ansvar. Samhandling g samarbeid internt g mellm nivåene bør være sentralt i ppfølging av persner med ROP-lidelser. 3.4 Opptrappingsplan fr rusfeltet Opptrappingsplanen fr rusfeltet hadde blant annet sm intensjn å gi rusrefrmen et faglig innhld, ruste pp kapasiteten i kmmuner g spesialisthelsetjenesten, samt øke kvaliteten på tilbudet. Planen mhandlet tiltak fra frebygging til behandling g ppfølging, g flkehelseperspektivet var førende. Tjenester i stat g kmmune skal tilpasses den enkelte brukers behv. 3.5 Nasjnale mål g pririterte mråder fr 2013, Rus- g psykisk helsearbeid Nasjnale mål g pririterte mråder fr 2013, Rus- g psykisk helsearbeid, fremhever at det frtsatt er stre utfrdringer på begge disse feltene. Planen har Tydelig flkehelseperspektiv sm første hvedmål. Satsingsmråder sm fremheves er å; ppretthlde g styrke kapasitet innen rus- g 9

10 psykisk helsearbeid, at mfang g utfrdringer blir kartlagt, bedre tilgjengelighet g styrking av tjenestene, sikre samhandlingen internt i kmmunen g med spesialisthelsetjenesten, frivillig sektr g andre aktører, styrket brukermedvirkning g pårørendearbeid. Planen fremhever gså at kmmunene må arbeide med verdigrunnlaget fr rus- g psykisk helsearbeid, fr å ivareta tilbud til pasienter med psykiske prblemer g/eller rusrelaterte prblemer. 3.6 Omsrgsplan 2015 Omsrgsplanen fremhever at samfunnet står verfr krevende msrgsutfrdringer de neste tiårene. Omsrgsplanens fem viktigste framtidsutfrdringer er; nye brukergrupper, aldrende beflkning, knapphet på fagpersnell g frivillige, medisinsk g flerfaglig ppfølging, samt aktiv msrg. Fr å møte msrgsutfrdringer må vi utnytte periden til å planlegge, frberede gradvis utbygging av tjenestetilbudet, g langsiktige investeringer. Demensplan er en underliggende plan, med økt fkus mt yngre persner med demens g deres familier. Sentrale målsettinger er infrmasjn, frskning, økt medisinsk kmpetanse, g faglig bredde i msrgstjenestene. Utfrdringene er et ffentlig ansvar. Det er behv fr å invlvere de fleste samfunnssektrer, samt støtte g utvikle det frivillige engasjementet fra familie, rganisasjner g lkalsamfunn. 3.7 Lv m pasient- g brukerrettigheter Lv m pasient- g brukerrettigheter har sm frmål å bidra til å sikre beflkningen lik tilgang på tjenester av gd kvalitet ved å gi pasienter g brukere rettigheter verfr helse- g msrgstjenesten. Pårørende skal trekkes inn i arbeidet i den utstrekning pasienten g brukeren g pårørende ønsker det. Når pasienten har msrg fr mindreårige barn, har helsepersnell en plikt til å gi infrmasjn, g nødvendig ppfølging til pasientens barn. Spesialisthelsetjenesten er pålagt å ha barneansvarlig persnell, jfr. spesialisthelsetjeneste-lven. Det finnes flere bruker- g pårørenderganisasjner innen psykiatri- g rusfeltet, sm bidrar i arbeidet med å styrke medvirkning både på system- g individnivå. Overrdnet mål med brukermedvirkning er at brukere har reell innflytelse på utfrming av tjenestene, både på individuelt nivå g på systemnivå. 3.8 Opptrappingsplan fr psykisk helse Opptrappingsplan fr psykisk helse hadde sm mål å legge grunnlaget fr en utbedring av alle ledd i behandlingskjeden. Planen fremhevet; frebyggende arbeid, tjenester i kmmuner, behandlingsplasser på ulike nivåer, tilgjengelig til tjenestene, behandlingskø, behandlingstid, ppfølging, g kvalitet på tjenestene. 3.9 Kmpetanseplan rus g psykisk helse Kmpetanseplan rus g psykisk helse har sm mål å bidra til å sikre nødvendig fagkmpetanse i tjenestene sm tilbys rusavhengige g persner med psykiske lidelser. Planen legger vekt på rekruttering g kvalifisering av persnell, ledelse g videre- g etterutdanningstilbud, samt vil det bli etablert en legespesialitet i rus- g avhengighetsmedisin. Kvalitetsløftet skal gjelde både i statlige, kmmunale g frivillig tjenester. Planen fremhever nen innsatsmråder; kmpetanseplan rus g psykisk helse, bedre grunnlag fr styring, kunnskap m helseutfrdringer g behandling, samt frskning, utvikling g kunnskapsstøtte. 10

11 3.10 Strtingsmelding nr. 30 Se meg Strtingsmelding nr 30 Se meg, skisserer hvedlinjene sm regjeringen mener bør følges fr rusmiddelplitikken; den frebyggende innsatsen, tjenestene til persner med rusprblemer skal være tilgjengelige, kntinuerlige g tilpasset den enkeltes individuelle behv. De rusmiddelplitiske utfrdringene må, i likhet med andre helseutfrdringer, møtes gjennm et tverrsektrielt flkehelsearbeid g satsing på tidlig intervensjn g annen frebygging sm virker. Eventuelle økte kstnader må ses i sammenheng med det øvrige flkehelsearbeidet. De øknmiske virkemidlene skal understøtte målene m økt frebygging, ønsket arbeidsfrdeling, gde pasientfrløp g løsninger på beste effektive msrgsnivå. Frslagene i meldingen stadfester regjeringens mål m at kmmunesektren i all hvedsak skal være rammefinansiert Samarbeidsavtale m leveranse av helse- g ssiale tjenester Den ble det inngått en samarbeidsavtale mellm regjering g hvedrganisasjnen Virke, Frivillighet Nrge, Ideelt nettverk g KS Bedrift. Samarbeidsavtalen fastsetter prinsipper fr verrdnet strategisk samarbeid mellm staten g ideell sektr knyttet til sektrs leveranse av helse g ssiale tjenester etter avtale med staten. Avtalen nedfeller visjnen fr samarbeid g samarbeidsfrm Statsbudsjettet 2014 Regjeringen vil styrke sykehusenes øknmi slik at flere pasienter får behandling. I budsjettet er det lagt til rette fr en vekst i pasientbehandlingen på pp mt 2,3 pst. neste år. Det er et mål å kjøpe 200 flere behandlingsplasser fra ideelle rganisasjner til pasienter med samtidige rus- g psykiske lidelser, pasienter med behv fr akutt- g abstinensbehandling, gravide, småbarnsfamilier med rusprblemer, g unge med mfattende hjelpebehv. Investeringer i IKT g medisinsk-teknisk utstyr, samt St. Meld. 9 ( ) Én innbygger én jurnal, er satsingsmråder fr regjeringen. Regjeringen legger vekt på et tilstrekkelig g frsvarlig msrgstilbud, med tilsagn m tilskudd til heldøgns msrgsplasser i periden Videre følger Regjeringen pp St. Meld. 29 ( ) Mrgendagens msrg, hvr utvikling av nye løsninger i msrgssektren, gjennm utvikling g bruk av velferdsteknlgi, støtte g veiledning til pårørende, samarbeid med frivillige, g utvikling av nye arbeidsfrmer. St. Meld. 34 ( ) Flkehelsemeldingen, følges pp med kunnskapsutvikling, infrmasjnstiltak fr å fremme fysisk aktivitet, nytt nasjnalt senter fr mat, helse g fysisk aktivitet i barnehage g skle. Helsestasjns- g sklehelsetjenesten er en viktig frebyggende tjeneste fr barn g unge pp til 20 år. Tjenestene skal bidra til å fremme barns psykiske helse, ernæring, fysisk aktivitet, avdekking av vld g vergrep, frebygging av mbbing, g redusert frafall i sklen. I Regjeringens frslag m vekst i kmmunenes frie inntekter, er 180 mill. krner knyttet til behvet fr å styrke helsestasjnsg sklehelsetjenesten. Det freslås gså til sammen 90 mill. krner til rekruttering av psyklger i kmmunene, g økt kmpetanse i kmmunal legevakt. I tillegg til statsbudsjettet fr 2014 freslår regjeringen å øremerke 343 milliner krner til kmmunale rustiltak, g reversere freslåtte kutt til rdningen psykisk helse i sklen. Tilskuddet skal bidra til en reell kapasitetsøkning i det samlede kmmunale arbeidet på rusmiddelfeltet. Det er frtsatt behv fr øremerkede tilskudd på rusfeltet. Øremerkede midler vil gjøre det mulig å bygge 11

12 pp bedre tjenester i kmmunene, sm flere mttakssentre i de stre byene, et bedre ettervern etter avrusning, behandling, g mer sømløse verganger fra avrusning til rehabilitering Sentralt lvverk Det er en rekke lver g frskrifter sm regulerer de kmmunale helse- g msrgstjenestene. De viktigste er: Lv m kmmunale helse- g msrgstjenester Flkehelselven Pasient- g brukerrettighetslven Helsepersnellven Lv m Barnevernstjenester Opplæringslven Lv m psykisk helsevern Lv m ssiale tjenester i NAV Frvaltningslven Offentlighetslven Kmmunelven Frskrifter: Frskrift m pasientjunal Frskrift m fastlegerdning Frskrift m sykepleietjeneste Frskrift m helsestasjns- g sklehelsetjeneste Frskrift m habilitering g rehabilitering Frskrift m legemiddelhandtering Frskrift m individuell plan Frskrift m kvalitet i pleie- g msrgstjenesten 3.14 Oppsummering sentrale føringer De ulike planene g nasjnale føringer sm mhandler rus- g/eller psykiatrilidelser, har fkus på tjenester helt fra fsterstadiet til livets slutt. Dette medfører at alle i kmmunen, ffentlige, private g frivillige bør gjøre en innsats fr å frebygge g redusere utviklingen av rusmiddelbruk, g utvikling av psykiske lidelser. Lv m kmmunale helse- g msrgstjenester sier at kmmunene har ansvar fr alle pasienter g brukere; smatiske, psykiske lidelser, g rusmiddelavhengighet. Dette ligger til grunn fr alle tjenester kmmunen skal yte til mennesker med bistandsbehv. 12

13 4 LOKALE FØRINGER Alta kmmune har gjennm flere planprsesser sagt ne m plitikken i frhld til mennesker med behv fr helse- g msrgstjenester. I det følgende vil vi krt ppsummere de mest sentrale planene, sm gså vil ha innvirkning på denne utredningen. 4.1 Alta vil Kmmuneplanens samfunnsdel er kmmunens verrdnede mål- g styringsdkument. Hensikten med planen er å samrdne den fysiske, øknmiske, ssiale, estetiske g kulturelle utviklingen i kmmunen. Helse- g ssialtjenestene er mhandlet i kapittelet Livskvalitet g velferd, der et av hvedmålene er: Alta vil ha et rikt g skapende kulturliv, gde ppvekstsvilkår g et samfunn der vi tar vare på hverandre Følgende delmål i kmmuneplanen mhandler helse- g msrgstjenester samt barn g familie. Delmål Alta vil ha gde g effektive helse- g ssialtjenester Vektlegge tiltak sm bidrar til å frebygge framtidig behv fr helse- g ssialtjenester. Særlig viktige innsatsmråder er barn/familievern samt rusfrebyggende arbeid blant ungdm, g utvikle gde lkale mdeller fr håndtering av psykiske lidelser/kriser, samt kmbinasjnsprblemet psykiatri/rusmiddelmisbruk. Delmål Alta vil ha gde g trygge ppvekstmiljø Barnehager g skler skal samarbeide med andre ffentlige instanser fr å gi riktig hjelp til riktig tid. Arbeide mt et bredt engasjement mt rusmisbruk, vld g kriminalitet 4.2 Tematisk kmmunedelplan fr helse g ssial Kmmunedelplan fr helse g ssial ble vedtatt i kmmunestyre juni Kmmunedelplanen har følgende hvedmål: «Alta kmmune skal tilby gde g effektive helse- g ssiale tjenester av høy kvalitet.» Planen beskriver følgende hvedutfrdringer: Økt behv i eldremsrgen g i frhld til ressurskrevende brukere, samhandlingsrefrmen, bligssiale behv, rekruttering g kmpetanse g øknmi. Et av fkusmrådene i planen er psykiatri g rus. Særlige mråder det er nødvendig å styrke g utvikle er tilbudene til barn g unge, dbbeltdiagnser, tilrettelagte btilbud g samhandling. En utfrdring er nødvendigheten av å frankre kmmunedelplanen fr helse g ssial mt de øvrige sektrene i Alta kmmune samt Helse Finnmark. Dette frdi det er nødvendig at flere brukergrupper skal få et tilpasset g helhetlig tilbud. Kmmunedelplanen erstatter Rusfrebyggende plan g Alkhlplitisk handlingsplan fr Alta kmmune Fr øvrig vises det til Regelverk g retningslinjer fr salg g skjenking av alkhlhldige drikker i Alta kmmune, k-sak 48/12 sm mhandler frhld til salgs- g skjenkesteder, åpningstid g kntrlltiltak. 13

14 4.3 Tematisk kmmunedelplan fr ssial bligplitikk i Alta kmmune I Tematisk kmmunedelplan fr ssial bligplitikk i Alta kmmune framkmmer det at kmmunen har str mangel på bliger g varierte bligløsninger fr gruppen psykiatri g rus. Fra 2003 har det skjedd en frdbling i antall persner med registrert bligbehv. Bligbehvet er i dag ivaretatt ved at nen br hs fresatte, nen er midlertidig på institusjn, nen leier privat med krtsiktig leiekntrakt g nen er uten fast blig. Alta er en vekstkmmune, med de utfrdringer dette gir på tmte- g bligmarkedet. Hvedutfrdringen er å frhindre en fr sterk prisvekst, slik at ungdm g mennesker med funksjnshemming ikke har mulighet til å kmme seg inn på markedet. Målsettingene i den ssiale tmte- g bligplitikken i Alta kmmune er å medvirke til at det er byggeklare tmter, dempe prispresset, tilgang på bliger fr ungdm g grupper med behv fr særskilt tilrettelegging g ppfølging g å følge prinsippet m universell utfrming. Planen skisserer framtidige bligssiale behv i Alta kmmune. I gruppen rus/ psykiatri g psykiatri har det skjedd en frdbling av antall persner med registrerte bligbehv de siste årene. Tematisk kmmunedelplan fr ssial bligplitikk beskriver kmmunens utfrdringer i frhld til bliger til ulike brukergrupper, et bligmarked med høye priser g antatt bligbehv fram til Øknmiplan Tjenestemrådet Oppvekst- g kultur «Kmmunestyrets vedtak innebærer at Oppvekst- g kultursektren må redusere sin aktivitet med kr 1,5 mill i 2013, kr 5 mill i 2014, kr 8 mill i 2015, g kr 8 mill i Dette er krevende frdi det er en vedvarende etterspørsel etter flere g fte mer sammensatte tjenester fra våre innbyggere. Budsjettet fra sektren møter ikke dette pålegget frdi krevende ppgaver g utfrdringer gjør dette meget vanskelig. Den øknmiske utviklingen er slik at sektren likevel frutsetter strukturelle endringer fr å møte utfrdringene i budsjettsammenheng. Samlet har Alta en veldig str prsentandel barn g unge sammenlignet med andre kmmuner. Alta har 4798 barn/unge i aldersgruppen 0-16 år. Det tilsvarer 25,2 % av beflkningen. Kmmunen har 5957 unge i alderen 0-20 år, g dette utgjør 31,2 % av beflkningen. En slik sammensetning av beflkningen gir Alta nen særegne utfrdringer i frhld til andre kmmuner frdi tjenestetilbudet til barn g unge må bli mer mfattende enn i andre kmmuner.» Tjenestemrådets utfrdringer i planperiden: Med bakgrunn i tjenestemrådets planverk, målsetninger, analyse av kstratallene g plitiske føringer er det definert følgende sentrale utfrdringer fr tjenestemrådet fr ppvekst g kultur: Fkus på resultater g kvalitet i grunnskleutdanningen videreutdanning i lesing fr lærere i grunnsklen endring av sklestruktur, medførende reduksjn av sklelkaler g undervisningspersnell styrke kmmunens helsesøstertjeneste styrke habiliteringstjenesten innføring av t årlige barnehagepptak g ppretting av flere nye barnehageplasser 14

15 redusere nettutgiftene fr sklefritidsrdningen styrke kulturarbeidet med eksterne prsjektmidler Tjenestemrådet Helse g ssial «Kmmunestyret frventer kutt innenfr helse g ssial, med bakgrunn i verfrbruk i frhld til budsjett. Sektren har de siste årene hatt årlige gjennmganger av driften med sikte på innsparinger g kutt. En rekke innsparingstiltak er gjennmført. Sektren har imidlertid hatt prblemer med å finne varige kutt uten å ta brt tjenester. Årsakene er mange g sammensatte; rettighetslvgivningen, tjenestene retter seg mt mennesker med ulike grader av bistandsbehv, heldøgnstjenester, infrastruktur /bygningsmasse, ufrutsigbar øknmi, sektren har ingen reserver. Sektrens virksmheter g basistjenester hlder seg i str grad innenfr sine budsjetter. Hvedårsaken til sektrens budsjettprblemer er at den ikke har blitt fullt ut kmpensert fr at nye g flere ppgaver skal løses på kmmunalt nivå sm følge av tidligere utskriving, nedbygging av langtidsplasser i spesialisthelsetjenesten g økende antall yngre ressurskrevende brukere. Alta kmmune har i dag en ung beflkning. I løpet av de neste 20 årene vil Alta ppleve en frdbling av antallet persner ver 67 år. Sm følge av denne utviklinga pplever sektren økt etterspørsel g økte behv fr tjenester». Tjenestemrådets utfrdringer i planperiden: Med bakgrunn i analyse av nøkkeltallene g vedtatt kmmunedelplan er det definert følgende sentrale utfrdringer fr tjenestemrådet: Eldremsrgen jfr. sykehjemsutredninga Altamdellen - utredning av spesialisthelsetilbudet i Vest-Finnmark g Alta kmmune Funksjnshemmede Psykiatri g rus Frebygging Kmpetanse, kvalitet, rekruttering Velferdsteknlgi Flyktninger 15

16 5 ORGANISERING I denne delen av utredningen beskrives kmmunale tjenester innenfr Psykiatri g/eller rusprblematikk, frebyggende arbeid, sentrale frivillige rganisasjner, samt tilbudet i helse Finnmark i frhld til pasientgruppen i Alta. 5.1 Organisering av Oppvekst g kultursektren Oppvekst- g kultursektren skal ha sterkt fkus på å fremme blyst g legge grunnlag fr framtidig verdiskaping g vekst i samfunnet. Gde barnehagetilbud, gde skletilbud, trygge rammer fr gd barndm g et levende kultur- g idrettstilbud skal gjøre Alta til en attraktiv g gd by å b i. Oppvekst g kultur sektren gir i all hvedsak direkte tjenesteprduksjn verfr innbyggerne i frm av kulturtilbud, skletilbud, helsesøstertjenester, barnevernstjenester, barnehagetjenester, tjenester til familier med barn med ekstra behv fr bistand g skletjenester. Arbeidet med barn g unge skal ha fkus på tidlig innsats g frebygging. Tidlig innsats betyr at barn med små eller stre behv fr ekstra hjelp i skle, hjem g fritid skal få slik hjelp så tidlig sm mulig. Vi skal ha tidlig innsats i alle våre virksmheter: barnehager, skler, kulturaktivitetene g i barn- g ungetjenesten. 16

17 5.1.1 Barn- g ungetjenesten Barn g unge tjenesten har sm mål at det skal være en dør inn til hjelpeapparatet fr barn/unge g deres familier. Barn- g ungetjenesten ivaretar barn g ungdm mellm 0 g 18 år. Dette gjennm tjenestene helsesøster, barnevern, Habilitering eller PPT. Tjenesten skal bidra til /realisere: Samrdning av alle kmmunale tjenester/hjelp til barn/unge g familier Sammenheng i tjenestene til barn/unge g deres familier Sikre at barn/unge ivaretas på alle arenaer sm hjem, skle/barnehage g fritid Tidlig innsats i samarbeid med barnehager g skler fr å sikre at barn/unge får tidlig hjelp med sikte på frebygging framfr seinere reparasjn / behandling Barnevern Barnevernstjenesten har 1 fagleder g 15,8 fagstillinger, sm tilsvarer 3 stillinger pr 1000 barn 0 17 år. Tjenesten jbber med saksbehandling g tiltak etter Lv m barnevernstjenester av Barnevernstjenesten skal etter lven gså drive frebyggende virksmhet i risikgrupper. Det finnes ingen nøyaktige tall hvr str del av arbeidet i barnevernstjenesten sm ivaretar barn g ungdm med rus- g eller psykiske prblemer, men en har tall på hvr mange barn/ freldre sm er registrert med denne prblematikken (Se tabell 1 i vedlegg). Kstratallene viser at Alta kmmune har en høy andel undersøkelsessaker i barnevernstjenesten, sammenliknet med andre kmmuner med lik størrelse. Barnevernstjenesten har i løpet av 2013 rganisert et fsterhjemsteam, sm jbber med ppfølging av barn g ungdmmer i fsterhjem Habilitering Habiliteringstjenesten har fagleder i hel stilling samt en saksbehandler/knsulent. Antall aktive brukere innenfr tjenestegruppen - avlastning, støttekntakt, msrgslønn, praktisk bistand m.m. er ca Av disse er rundt i diagnsegruppe med psykiske lidelser eller plager, g sm vurderes i risiksnen fr å utvikle slik prblematikk. Den siste tiden har en sett en økning i antall ungdm sm mttar tjenester, da særlig innenfr psykisk helse. Det kmmer inn ungdm med nye g kmplekse diagnser, sm i str grad berører den psykiske helsen, samt familie g systemet rundt. Viser til tabell 2 i vedlegg fr en kartlegging av diagnser i habiliteringstjenesten. Tjenesten har fkus på utvikling av aktiv fritid, fr å gi et tilbud m gde tjenester knyttet til fritid g avlastning fr barn- g unge med bistandsbehv. Barn- g ungetjenesten ivaretar barn g ungdm mellm 0 g 18 år. Etter 18 år vertar Bistand der det er behv fr tiltak eller tjenester fra kmmunen. Barn- g ungetjenesten/ habilitering g Bistand har verføringsmøter en gang i halvåret der det gis infrmasjn m brukere sm fyller 18 år. Ved 18 års dagen gjør Bistand en ny vurdering i frhld til helse- g msrgstjenester. Ut ver dette skjer vergangen mellm barn g vksen gjennm ansvarsgruppemøter rundt persnen PPT Pedaggisk psyklgisk tjeneste har 13,8 stillinger g yter tjenester til barnehager g skler på systemmrådet i frm av tidlig innsats i skler g barnehager, veiledning LP mdellen g systemmøter i skler g barnehager. Tjenesten har sakkyndighetsvurdering g behvsbeskrivelse av enkeltbarn mellm 0 g 16 år, samt tiltak eller veiledning i hjem, skle eller barnehage ved behv. 17

18 PPT registrerer henvisningsårsak i sitt system, g utfrdringene ligger i hvedsak rundt ssiemsjnelle vansker, ppmerksmhet g knsentrasjn (se tabell i vedlegg) Helsesøster Helsesøstertjenesten har 10 helsesøstre i 100 % stilling. Av disse er 2,4 stillinger knyttet pp mt sklehelsetjeneste. Alta kmmune har inngått en avtale med Finnmark fylkeskmmune der man sammen finansierer en 100 % stilling helsesøster sm primært skal jbbe med ungdm i alderen år. Denne er plassert på Alta videregående skle. De øvrige stillingene i tjenesten er knyttet pp mt lederfunksjn, helsestasjn g vaksinasjnskntr (Se tabell 3 i vedlegg). Helsesøstrene jbber frebyggende i helsestasjn g skle, blant annet i frhld til helse, vaksinasjn, pubertet/ seksualitet g ksthld. De har videre en viktig funksjn i arbeidet med Tidlig innsats, da de er det første barn- g freldre møter etter fødsel g gjennm ppfølging gjennm barnekntrller. Helsesøstertjenesten følger pp ungdmmens helsestasjn i samarbeid med jrdmødrene, der frdelingen er Tiltaksteam Den etablerte Barn ungetjenesten et eget Tiltaksteam sm i dag består av psyklgspesialist, tre atferdsterapeuter g en kgnitiv terapeut. Teamet er et spesialisert g supplerende tilbud i Barn- g ungetjenesten, g skal hvedsakelig arbeide frebyggende i frhld til familier g enkeltindivider. Tiltak iverksettes sm hvedregel etter henvendelse fra Barneverntjenesten, PP-tjenesten, Helsesøstertjenesten eller Habiliteringstjenesten. Psyklgspesialist har det krdinerende ansvaret fr tildeling av saker, evaluering g rapprtering. Teamet skal hvedsakelig arbeide frebyggende i frhld til familier g enkeltindivider med fkus på: Gjennmføre freldreveiledning på ppdrag fra saksbehandler i barneverntjenesten. Gjennmføre freldreveiledning sm en del av tidlig innsats i Alta kmmune. Gi krttidsterapi til ban g ungdm med lettere psykiske vansker. Tilby veiledning knyttet til samspill- g atferdsvansker. (PMTO) Tilby fresatte pplæring i frhld til å frstå g håndtere angst, depresjn, sklevegring g diagnser hs barn. (psykedukasjn) Tiltaksteamet vil kunne ta unna en del saker sm Barn- g ungetjenesten ikke har kapasitet til spesielt innenfr mrådene psykisk helse g atferd Btilbud enslig mindreårige flyktninger Med bakgrunn i kmmunestyrets vedtak PS 50/11 har Oppvekst g kultur fått ansvar fr bsetting av enslige, mindreårige flyktninger. I samsvar med kmmunestyrets vedtak etableres dette tilbudet i samarbeid med IMDI, g kmmunens bsetting hjemles i lv m barnevernstjenester. Fr øyeblikket har vi 30 bsatte i denne gruppen. Disse br dels i nye leide lkaler sm tidligere ble brukt av Park htell. I tillegg dispneres t benheter i byen Barneavlastning g tiltaksbase Det finnes t kmmunale enheter sm drives på døgnbasis i Oppvekst g kultur, tiltaksbasen med fritid- g avlastningstilbud til 13 barn g ungdm innenfr autismespekteret, g barneavlastningen med tilbud til 11 barn g unge med bistandsbehv. Fagleder i Barn- g ungetjenesten/ habilitering har veiledningsansvar fr ansatte i enhetene. 18

19 5.1.2 Huset Huset er et lavterskeltilbud fr ungdm. Huset har gd tradisjn på å søke eksterne prsjektmidler g klarer på den måten å hlde aktivitetsnivået ppe. Innen flere felt har Huset fått en viktig rlle reginalt. Spesielt innen utviklingen av unge talent innen rytmisk musikk, teater g dans Skler g barnehager Alta kmmune har 17 skler g 19 barnehager. Mye av det frebyggende arbeidet ligger i disse virksmhetene, g det er vanskelig å tallfeste hva sm gjøres i direkte arbeid med barn g unge i disse virksmhetene. 26 av disse enhetene er mfattet av Tidlig innsats. Alta kmmune har etablert 5 sklebaser der vi gir et helårig tilbud til barn m pplæring g m msrg. Elevene får sitt tilbud delvis i basene g delvis sammen med elever i den klassen de tilhører. Basene gir skletilbud i henhld til pplæringslven g avlastningstilbud i henhld til Helse g msrgstjenestelven Ungdmmens helsestasjn Ungdmmens helsestasjn er et kmmunalt tilbud bemannet med helsesøster i 15 % g jrdmr i 35 % stilling. Ut ver dette bemannes helsestasjnen med lege g psyklg ved behv. Ungdmmen helsestasjn er et tilbud til ungdm pp til 24 år. Her kan ungdm få råd g veiledning m blant annet rus, seksualitet, kjønnssykdmmer, psykiske prblemer g ksthld. Helsestasjnen er en deltjeneste til den vanlige helsestasjnsvirksmheten. Åpningstidene følger skleruta, g har åpent hver nsdag fra kl Organisering av Helse g ssial Helse- g ssial har 800 ansatte frdelt på 480 årsverk. Tjenestene er frdelt på virksmhetene: helse, bistand, msrg g NAV Virksmhet fr Helse Helse består av legetjenester, syke- g fødestue, rehabilitering g flyktninghelsetjenester. Det er 22 fastlegehjemler i Alta kmmune frdelt på 4 legesenter. Sykestua har 9 senger sm brukes før, istedenfr g etter sykehusbehandling. Fødestua har 4 plasser sm brukes i henhld til nasjnale seleksjnskriterier Legetjenester Legens ansvar er hjemlet i lv m kmmunale helse g msrgstjenester, g skal freta utredning, behandling, diagnstisering, herunder henvisning til øvrig spesialisthelsetjenester. Legene har ansvar fr alle diagnsegrupper, herunder psykisk helse g rusmiddelprblemer. Legene skal delta i ppfølging av behandlingen sm er skjedd i spesialisthelsetjenesten, herunder medisinering, g frebygging av sykdmsutvikling Jrdmrtjenesten Jrdmrtjenesten har ppfølging av gravide gjennm svangerskapet i samarbeid med fastlegene. Den gravide kan velge m hun kun vil benytte seg av jrdmr. Der det er hensiktsmessig går hun gså til lege. Ungdmmens helsestasjn drives av jrdmrtjenesten i samarbeid med helsesøstrene IP team IP teamet er tverrfaglig g tverrsektrielt sammensatt g har representanter fra Barn- g ungetjenesten, Bistandsavdelingen, NAV Alta, Omsrg g Helse g ssialadministrasjnen. Teamet 19

20 mttar, vurderer g behandler søknad m IP (individuell plan), samt finner krdinatr. Per i dag har Alta kmmune ca. 175 brukere med IP Omsrg Omsrg har sm frmål å yte helse- g msrgstjenester. Omsrg gir døgntilbud innenfr hjemmebaserte tjenester, msrgsblig g sykehjem. Disse tjenester suppleres med en rekke andre tjenester NAV Alta NAV har m lag brukere sm mttar ssialstønad pr måned. Det fremkmmer at ca. 90 % av disse har psykiatri- g/eller ruslidelser. Det er inngått egen samarbeidsavtale med NAV sm medfører at bsetting av flyktninger g intrduksjnsprgrammet utøves av NAV, i tillegg til tjenester hjemlet i lv m ssiale tjenester i NAV Bistand Bistand er en av tre virksmheter i helse g ssial, g har 5 avdelinger: Dag- g arbeidssenteret, Kngleveien, Miljøarbeidertjenesten, Btiltakene, g Psykiatri- g Rustjenesten. Bistand har vel 160 årsverk frdelt på mkring 200 ansatte. Bistand gir tjenester til mennesker ver 18 år med rus g/eller psykiske lidelser, samt mennesker med psykisk g/eller fysisk funksjnshemming. Virksmheten har ulike btiltak med hel- g deldøgns- pleie- g msrg, avlastningstiltak, miljøarbeidertjeneste, praktisk bistand, msrgslønn, dag g arbeidstilbud, fritidstilbud. I tillegg har kmmunen avtale med Stiftelsen Betania m drift av bliger til persner sm er i kntakt med avdelingene Psykiatri- g rustjenesten Tjenesten har 25,6 årsverk g gir tilbud til: Mennesker med alvrlige g langvarige psykiske lidelser Mennesker med hel- g deldøgnstjenester i bliger Mennesker sm trenger ppfølging etter akutte psykser Mennesker sm har et rusprblem i tillegg til sin psykiske lidelse Mennesker med rusprblemer Mennesker i krise Mennesker med angst g depresjner Maskinsvingen Maskinsvingen er et bligtilbud med 6 enheter fr persner med ulike psykiske lidelser. Det tilbys et msrgs- g miljøterapeutisk tilbud med målsetting å gjøre brukerne i stand til bedre å mestre egne liv, samt gjøre de i stand til å flytte i egne bliger med mindre eller ingen bistand. Gnisten er et møtested fr persner med psykiske prblemer, lkalisert til Maskinsvingen. Sandfallveien Sandfallveien er et btilbud med 7 leiligheter. Målgruppen er brukere sm har avsluttet rusbehandling, g sm ønsker hjelp til å ppretthlde g videreføre en rusfri tilværelse. Det er en målsetting å hjelpe brukere til utviklingsmuligheter g økt pplevelse av mestring. Det legges til rette fr å gi brukere en mulighet til å fungere i samfunnet ved å tilby tilrettelagt arbeidstrening, ulike fritidstilbud, økt b kmpetanse g psitiv nettverksbygging. 20

21 Ruskrdinatr Ruskrdinatr skal bidra til å heve ruskmpetansen i kmmunen til de sm jbber med ungdm. Der ungdmmen befinner seg, dagtid g kveld, skal de sm er sammen med dem, tidlig kunne avdekke m ungdmmen har psykiske lidelser g rusmiddelprblematikk i familie, nettverk eller hs ungdmmen selv. Ved å samarbeide i de ulike tjenestene skal vi kunne bidra med at brukeren får et helhetlig g individuelt tilpasset tilbud. Målgruppen er unge i risiksnen i aldersgruppen år. Rp-teamet (rus- g psykiatrilidelser) Alta kmmune har styrket tilbudet til pasienter med ROP-lidelser, ved å utvide tilbudet til økt tilgjengelighet gjennm del-døgntjenester. Det er 3 årsverk i tilbudet, sm er frdelt på 4 ansatte. Tiltaket er finansiert gjennm ulike tilskuddsrdninger gjennm Arbeids- g velferdsdirektratet g Helsedirektratet. Ved ytterligere tilskudd kan tilbudet utvides. Et av målene i tiltaket er gd samhandling med spesialisttjenestene. Målgruppen i tiltaket, kan få bedre frutsetning til å nyttiggjøre seg tiltak fra både 1. g 2. linjetjenester, når de har trygge g stabile bfrhld. Ved å samrdne plikliniske spesialisthelsetjenester, sammen med kmmunale døgntjenester, kan vi ppnå g styrke målgruppens b-kmpetanse, samt å ivareta pasientenes helse Avtalefrhld Stiftelsen Betania Ulike avtalefrhld mellm Alta kmmune g Stiftelsen Betania ivaretar dagtilbud g bligtilbud fr mennesker med rus g/eller psykiske lidelser. Dagtilbudet Møteplassen på Betania tilbyr ulike aktiviteter sm brukerstyrt kafé, matlaging, frmingsaktiviteter g turaktiviteter. Tilbudet brukes daglig av brukere. Ved Betania er det 21 leiligheter frbehldt mennesker med psykiske lidelser. I tillegg har flere rusprblemer. Det tilbys miljøarbeid g helsetjenester til disse. Btiltak Elim Dette er et nytt btiltak i Alma Halses vei sm er heldøgns bemannet. Bligen innehlder 5 benheter; 1 str g 4 mindre g er tiltenkt brukere med psykiske lidelser med særskilte behv. Alta kmmune har inngått en avtale med Stiftelsen Betania m driften. 5.3 Prsjektstilling, Bligssialt arbeid i Alta kmmune Alta kmmune vedtk i 2010 Tematisk kmmunedelplan fr ssial bligplitikk i Alta kmmune Fr å krdinere tiltakene g følge pp gjeldende retningslinjer, ble det i 2012 ansatt en prsjektleder/krdinater til å følge pp planens handlingsdel. Prsjektstillingen er finansiert med kmpetansetilskudd fra Husbanken. Prsjektlederstillingen er lkalisert til avdeling fr Samfunnsutvikling (ASU) både i frhld til fysisk plassering g tilsettingsfrhld. Prsjektstillingen skal uavhengig av tilhørigheten ha en sektrvergripende funksjn. Frmålet med prsjektet er at; Alta kmmune skal kunne imøtekmme bligssiale behv i fremtiden på en gd måte. 21

22 5.4 Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Vest Finnmark DPS Vest-Finnmark har ansvar g ppgaver på spesialistnivå innenfr psykisk helsevern fr vksne g barn- g unge i Vest-Finnmark. Det desentraliserte tilbudet består av dag- g døgntilbud, plikliniske tjenester g ambulante tjenester. DPS har ansvar fr: akutt- g krisetjenester spesialisert utredning g behandling tett samarbeid med kmmunene g øvrig spesialisthelsetjeneste bistå kmmunene med råd g veiledning DPS Vest-Finnmark dekker kmmunene Alta, Hammerfest, Hasvik, Lppa, Måsøy, Kvalsund g Nrdkapp g følgende avdelinger ligger i Alta: Døgnavdelingen, pst Jansnes Døgnavdelingen, pst Alta Vksenpsykiatrisk pliklinikk inkl. dagavdeling-gruppeterapeutisk team Rusteamet ved VPP Barne- g ungdmspsykiatrisk pliklinikk inkl. ambulant team 5.5 Alta videregående skle Alta videregående skle er fylkets største skle med i verkant av 1000 elever, g ca 200 ansatte. Hvedsklen, der administrasjnen hlder til ligger i Skleveien, mens prgrammrådene fr de "tunge" yrkesfagene ligger i Gymnasveien. Sklen har elevhybler på elevheimen g internatet. Sklen har tilbud m Oppfølgingstjeneste, Rådgivertjeneste, Helsesøstertjenester, g Pedaggisk psyklgisk rådgivningstjeneste. 5.6 Frivillige, ideelle g private rganisasjner i Alta kmmune Alta kmmune har et rikt rganisasjnsliv, både innenfr idrett g kultur. Alle disse vil være viktige bidragsytere i det frebyggende arbeidet i frhld til mennesker med psykiske lidelser eller rusmiddelprblematikk. Det er ikke målbart hvr strt mfanget er, men det er ønskelig å trekke fram nen av de sm jbber direkte mt gruppen N.K.S. Veiledningssenter fr pårørende i Nrd Nrge AS Veiledningssenteret er drevet av Nrske Kvinners Sanitetsfrening avd. Trms g Finnmark. Senteret er et tilbud fr pårørende til rusmiddelavhengige. Senteret starter vinteren 2014 pp barnegruppen VeNN- en aktivitets g samtalegruppe fr barn mellm 8 g 12 år der en eller begge freldrene har et rusprblem. Alta kmmune har en samarbeidsavtale med NKS m drift av barnegruppene SISA kultursenter SISA kultursenter har et kultur g fritidstilbud til hele Altas beflkning. En rekke rganisasjner har sin aktivitet i SISAs lkaler, g de anser seg selv sm en paraplyrganisasjn. SISA drives i str grad av prsjektmidler g støtte fra blant annet Alta kmmune g næringslivet. De har jbbet gdt i frhld til inkludering fr grupper sm flyktninger g mennesker med psykiske lidelser RIO (Rusmisbrukernes interesserganisasjn) RIO er en landsdekkende brukerrganisasjn sm ble stiftet i Organisasjnens frmål er å påvirke slik at rusmisbrukere kan få tilrettelagt veien tilbake til samfunnet gjennm et mangfldig 22

23 behandlingstilbud g en individuell tilrettelagt integreringsprsess. Alle RIOs ansatte g frivillige er tidligere rusavhengige sm på frskjellige måter har kmmet ut av avhengigheten NA (Annyme narkmane) NA er et fellesskap eller frening av rusfrie menn g kvinner. Målet er at gjennm jevnlige møter skal hjelpe hverandre til et rusfritt liv. NA er ikke knyttet til nen andre rganisasjner, g er ikke frbundet med nen plitisk eller religiøs gruppe. Det mest sentrale i Annyme Narkmane er NAmøter. På disse møtene kan rusavhengige få en mulighet til å dele erfaringer, samt få styrke g håp rundt det å leve et rusfritt liv. NA Alta har hatt jevnlig møteaktivitet fr sine medlemmer siden NA har startet en selvhjelpsgruppe fr pårørende, Narann i Alta AA (Annyme alkhlikere) Annyme Alkhlikere er et fellesskap av kvinner g menn sm deler sin erfaring, styrke g håp med hverandre fr at de kan løse sitt felles prblem g hjelpe andre å friskne til fra alkhlisme. AA er ikke knyttet til nen sekt, trssamfunn, plitisk parti, rganisasjn eller institusjn. AA sitt frmål er gjennm likemannsarbeid å hjelpe hverandre til edruskap. AA Alta har hatt aktivitet ver mange år, men er fr tiden ikke aktiv Mental Helse Alta Mental Helse er en medlemsrganisasjn fr alle mennesker med psykiske helseprblemer, pårørende g andre interesserte. Gjennm plitisk påvirkningsarbeid, flkepplysning g frmidling av brukererfaring, jbber rganisasjnen fr økt åpenhet, bedre frebygging g behandling av psykiske helseprblemer. Mental Helse Alta, er et lkallag av Mental Helse Finnmark Autismefreningen Finnmark Freningen arbeider fr at samfunnet ppfyller sine frpliktelser verfr mennesker med autismespekterdiagnser (ASD), gjennm like muligheter fr deltakelse i samfunnet, samt frpliktende langtidsplanlegging i et helhetlig g livslangt perspektiv. Freningen har kntr i Alta, g har årlige samlinger g fagdager fr sine medlemmer ADHD-freningen Freningen har sm mål å spre kunnskap g frståelse fr ADHD. De hlder medlemmene underrettet m rettigheter g muligheter fr støtte fra samfunnets hjelpeapparat, samt fremmer samfunnsmessig likestilling fr mennesker med ADHD. Organisasjnen arrangerer bl.a. smmerleirer g familieseminarer. Lkallaget i Alta trenger nytt styre, g er derfr midlertidig lagt på is Km.Inn Km.Inn er en kafé fr ungdm mellm 13 g 19 år. Kafeen har gratis internett, playstatin, biljard, brdtennis, brettspill m.m. Kafeen er et rusfritt alternativ. Alta Menighet er ansvarlig fr kafeen, sammen med Frikirka, Nrmisjn g Filadelfia. Kafeen har en daglig leder, i tillegg til flere deltidsansatte. Ellers jbber vksne g ungdm her på frivillig basis. Km.Inn driftes med støtte fra Alta kmmune. 23