Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på. å leke og å snakke på

Transkript

1 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes om hundre lyster å synge og forstå hundre verdener å oppdage Kreativitet og Glede Setter Spor

2 Halvtårsrapportering for avdeling: Strålen dato: Innledning: Måloppnåelsen vår i forhold til grovplanen har jevnt over vært gode. Et av målene har vært at barna skal få bruke og utvikle sine kreative sider. Alle gruppene har vært igjennom inntrykksfase og uttrykksfase på forskjellige måter. Dette har vi lagt godt til rette for. Noen har jobbet med komposten, noen med biler og energi og noen med å lage spill med utgangspunkt i energi.vi har uttrykt oss i leire, modellkitt, tegnet, malt, laget hisorier mm.. Vi har nådd de fleste av våre målsetninger.noe av utfordringen vår har vært å få jobbet med aktiviteter i akkurat de ukene de har stått oppført. Ofte så har hverdagen med ulike møter, aktiviteter, o.l. påvirket hvordan vi har fått gjennomført planene våre. Noen ganger har vi flyttet en aktivitet fra en uke til en annen. Andre ganger har en aktivitet tatt lenger tid enn vi har tenkt, og vi har endt opp med å utsette arbeidet for å få ferdigstilt. I det videre arbeidet må vi være litt mindre ambisiøse i forhold til hvor mye vi skal gjennomføre i løpet av et år i prosjekt. Hvordan har avdelingen jobbet med: Barns medvirkning Vi har jobbet direkte med medvirkning på valgtavle og dagtavle. På valgtavlen velger barna aktiviteter hver dag. I morgenmøtene bruker vi dagtavle hvor vi går igjennom hva vi skal gjøre hver dag. Dette er med på å gi barna en oversikt og valgmuligheter til å orientere seg i hverdagen, og det gir de medvirkning i sitt eget liv. I prosjektene har vi benyttet oss av demokratiske prinsipper spesielt ift karnevalskostymene og hvordan de skulle se ut. Der hadde vi først forslagsrunde, deretter utvalgsrunde hvor alle måtte velge innenfor de fem forslagene med flest stemmer. Ellers har vi benyttet oss av flertallsavstemning ved for eksempel hva slags sanger vi skal synge i samling, hva vi skal leke, hvilke spill vi skal spille og lignende ting. Jeg har noen tanker rundt dette om at vi kanskje bør synliggjøre dette i større grad for barna, for at de skal kunne forstå at det å bli hørt ikke alltid betyr at man får bestemme. Det er en utfordring for barn å forstå at vi ikke får det slik vi vil, og at vi samtidig blir både hørt og sett allikevel. I barnesamtalene har vi snakket om hva barna kan være med å bestemme. De er tydelig på at de får bestemme noen ting, og ikke andre. Til neste år blir det å jobbe konkret med hva for eksempel flertall betyr og avstemning viktig når vi jobber med medvirkning med denne barnegruppen. Vi ønsker at barna skal få en dypere forståelse for hva de er med å bestemme. Vi har i år begynt veldig seint på veggbilde, og planen var at andre utrykk som barna har vært med å stemme fram skulle være vårt bidrag til felles lek på avdelingen. I grovplanene har vi bestemt at vi skulle lage et uttrykk, enten bilde, bevegelse eller opptreden. Bevegelse ble i min gruppe til en Olabil, i Merethe sin gruppe ble energi til et spill og i Marta sin har de jobbet at mat blir til jord= komposten. 1

3 Vi bestemte i høst at alle avdelingene skulle lage et felles bilde på avdelingen, og det har vi ikke klart å få til enda. Dette får vi ta til etterretning, og planlegge bedre for å få dette til til neste år. Jeg må være tydeligere i planene. At vi skal lage både et felles uttrykk=bilde og et uttrykk for den enkelte gruppen. Arbeidet med Jeg-kan-skjemaene har gått litt bedre enn i fjor. Vi har startet på arbeidet i alle gruppene, og jeg ser at vi trenger resten av mai og juni for å ferdigstillet det. Mine refleksjoner over dette er at vi trenger å gå mer i dybden på dette. Vi må finne ut hvordan vi skal gjøre dette sammen med barn og medarbeidere, -og også å følge opp over tid. Å få lagt dette inn i ukeplaner med tidsfrister for når det skal være ferdig, er kanskje en måte å gjøre dette på. Et forslag til hvordan vi kan få det til er å bruke outlock med påminning den første eller siste fredagen i mnd. System for dokumentasjon av barns læring og utvikling Observasjoner, løpende protokoller, kompetansesirkeler, barnesamtaler og utviklingsplanen for avdelingen har vi jobbet med utover hele året. Disse er brukt i forbindelse med utviklingssamtalene og for hvordan vi har jobbet i barnegruppen og hva slags behov barna har. Vi ser at vi fremdeles må bli bedre på å strukturere arbeide med permene til barna, og at vi jobber med de gjennom året. Vi er kommet et lite stykke lenger enn i fjor på samme tid. Vi har laget tiltaksplaner når det har vært behov. I år har det vært i gang en god del av disse. De har vært nyttige ift å jobbe strukturert og sammen, og de gir god effekt for barna. Foreldresamarbeid Her har vi gjort en god jobb gjennom hele året. Vi skriver jevnt og trutt i dagsrapportboken, og vi har god dialog med foreldrene i hverdagssituasjoner når vi har anledning til det. I forhold til arrangemneter har gitt ut informasjon i god tid, vi har informert på flere måter som i infoskriv, månedsbrev og i dagsrapporter, samt at vi har snakket direkte med foreldre. Månedsbrevene har kommet ut når de skal med månedsplan til foreldrene. Vi har publisert 19 ganger på facebook frem til uke 21, så vi har nesten nådd målet om å publisere gjennomsnitlig 1 gang pr uke. Alt i alt er vi godt fornøyd med dette arbeidet. Det har vært god deltakelse på foreldremøtene, med unntak av det siste som er i mai for alle foreldre. Her kommer det få fra de eldste barnas avdeling. Dette ønsker vi å gjøre noe med til neste år. Ved å spørre foreldrene om hva som er bra på foreldremøtene, og hva som er deltapunkter kan vi arbeide konkret med de områdene foreldrene ønsker. Motorikk og bevegelse Kropp, bevegelse og helse Samlingsstunder Turer -Aktiviteter inne og ute -Fysisk miljø Vi har gjennom året brukt motorikkrommet når vi har hatt det tilgjengelig gjennom rullering. Vi har også brukt det litt utenom. Dette ser vi at barna liker velig godt, og at det er positivt for det sosiale miljøet på avdelingen.det er positivt for mestringsfølelsen hos barna og for utviklingen deres motorisk. Utfordringen vår ligger i å gjøre dette systematisk. Det kan være en ide å koble dette med pippi-skjemaene, slik at det blir en naturlig del av hverdagen i større grad enn det har vært i år. 2

4 Vi har gått på turer jevnlig gjennom hele våren. Vi har gått opp til vår faste plass som har vært Stølahaugen. Her har barna fått ufolde seg i motorisk lek. Her er klatretau, trær, ujevnt underlag, muligheter for å stupe kråke i gresset, osv. Vi ser også at dette er noe barna liker, og setter pris på å gjøre. Ellers har vi bakt noen øvelser inn i morgenmøter og samlinger gjennom året. I utetiden og i inne har vi også laget hinderløyper og vi har hatt sanger og regler med bevegelser, vi har stupt kråke, hinket, rullet osv. Det fysiske miljøet er noe vi har jobbet aktivt med gjennom hele året. Vi har skiftet ut mye eller deler av det fysiske miljøet hver måned, og vi har også forsøkt å følge dette opp i tråd med tema fra språkboblen, slik at tema for måneden stemmer overens med hva du finner av utstyr og artefakter i for eksempel dramakroken. Aktiviteter som vi har gjort og planlagt er mye av det som ligger nedfelt i våre planer.både i årsplanen, grovplanen og det som følger med i vår kultur. Vi har markert påske, fastelaven med karneval, vi har tegnet flagg til 17. mai, snakket om Norges lover, og fortalt historien om Norge, Sverige og Danmark som leker sammen. Ellers er det barna som styrer mye av det som skjer. De bruker vlagtavlen, og bestemmer selv hva de vil gjøre. Hvordan det har vært jobbet med: Språk i henhold til språkprogrammet «Språkboblen» og heftet om generell språkstimulering i Ask barnehage : Vi har fulgt språkboblen gjennom hele året. Tema blir hengt opp hver månad, vi prøver å trekke inn konkreter som passer til tema, spesielt i dramakroken, men også i andre lekesoner når det måtte passe. Vi trekker det inn i morgenmøter og samlinger, og vi har prøvd å ha en fast dag til språksamlinger hver uke. Dette har vært lagt inn i ukeplanene våre. Vi har vært igjennom deler materialet for hver måned, og sunget endel av sangene, brukt rim og regler osv. Her ser vi at vi har et forbedringspotensialet, og at vi kan bli betre på å følge opp.dette må vi ha fokus på videre. Vi har delt barna inn i grupper og jobbet med språkaktiviteter flere ganger i uken. Vi har brukt språkkisten, vi har hatt fremme mye konkreter når vi har samlinger og morgenmøter. Spesielt når vi formidler eventyr og fortellinger. Vi har hatt morgenmøter hver dag. Vi bruker bilder på dagtavle som bildestøtte for å fortelle barna om hva vi skal gjøre hver dag. Dette danner en ramme rundt barna som også blir endel av barns medvirkning, fordi det gir barna oversikt og valgfrihet. Prosjektarbeid: Fagområdene - Verktøy: VØFL, LOTUS, PLUSS/DELTA, og PARKERINGSPLASSEN (Evt. andre?) Prosjektarbeid har vi jobbet med hver uke gjennom hele året. Etter nyttår har vi jobbet i grupper, hvor hver gruppe har fulgt sin egne prosjektplan. Dette har fungert bedre enn slik vi jobbet i høst. Da var vi også tre grupper, men alle skulle rullere og være med på alle tre gruppenes aktiviteter. 3

5 Dette ble vanskelig. Derfor delte vi oss og ble i tre faste grupper etter nyttår. Vi bestemte samtidg at disse gruppene skulle være våre primærbarn, og det har fungert utmerket. Vi har blitt godt kjent med våre primærbarn, vi har kunnet tilpasse opplegget i prosjekt etter behov og vi har fått en bedre kontinuitet i arbeidet. Vi har brukt en del verktøy, men utfordrignen vår er kanskje å utvide til å bruke noen flere av verktøyene. De vi har brukt i år er Minilotus, VØFFL, tankekart og vennediagram. Planen har vært å bruke parkeringsplassen, og det klarer vi kanskje i etterkant av utstillingen. Fagområdene har vi vært innom på forskjellige steder i prosjekt, hverdagsliv og førskolegruppens arbeid. Sosial kompetanse: Sett opp mot VEV «programmet» (sosial kompetanse: «Vi er venner») I år har vi klart åha VEV-samlinger i langt større grad enn i fjor, og det er vi stolt av. Vi har hatt dramatisering av fortellingene fra VEV-verktøyet. Hver fellessamling har inneholdt noe om sosial kompetanse og vi voksne har dramatisert aktuelle problemstillinger fra barnegruppen. For eksempel dette med å dytte og med å si stopp istedenfor har vi dramatisert for barna i samling. Vi jobber med sosial kompetanse hver dag, og snakker med barna om det, og holder dette høyt oppe i bevisstheten vår. Jeg er godt fornøyd med det vi har fått til i år! I det videre arbeidet ønsker jeg å trekke barna mer med. Spørre mer om hva de er opptatt av, kan være en god måte å jobbe videre med dette på. Instruksjon, veiledning og oppfølging av egne medarbeidere Tett-på samtaler - Innlevering av dokumentasjon til barnepermer -Løpende protokoll -Pedagogisk dokumentasjon (bilder + tekst om hva, og tanker om hvorfor) -Oppfølging av minstestandarder og rutiner -Utetid og utesoner -Samspill barn-voksen, barn-barn og voksen-voksen Gjennom året har vi gjennomført tett-påsamtaler, jeg har hatt med mine medarbeidere, og jeg har hatt sammen Mona, som er min nærmeste overodnede. Dette oppleves som veldig nyttig, og lærerikt for alle. Vi blir bedre kjent med hveandre, vet mer om hva som er utfordinger, og hva vi kan støtte hverandre på. Alle faste ansatte på Strålen har levert inn dokumentasjon som de skal. For eksempel løpende protokoller o.l. Vi har utarbeidet pedagogisk dokumentasjon i varierende grad, og vi ser at dette må vi jobbe med å utvikle videre til neste år i prosjektgruppene. Vi har vært gode på å følge opp minstestandarder inne, med fokuspunkter på bordet, morgenmøter, samlingsstunder mm. Utetid og utesoner har vi vært gjennomgående bra på, men vi kan fremdels bli bedre. Spesielt på å lage istand inspirerende lekesoner i utetiden. Vi har brukt minstestandard for utesoner, tellet, og åpnet porten når vi skal, spesielt i vår har vi blitt bedre på det. Samspill mellom barn/barn, barn/voksne og voksen/voksne har vært godt i år. Vi har blitt godt kjent med våre primærbarn, fordi vi har delt opp gruppen slik at vi har de i prosjekt og ved bordet vårt til måltidene. Dette har vært et godt redskap for å sikre at vi fanger opp alle barna, og at de får det de trenger her i barnehagen. Felles opplevelser som turer, prosjekt og lignedne har også vært med på å skape et godt klima på avdelingen. 4

6 Foreldrenes tilbakemeldinger: Hvilke tilbakemeldinger hadde foreldrene på pluss/delta på foreldremøtet? Hva tenker dere om dette? Er det noe dere bør endre på? Jeg tenker at vi har fått enormt mange gode tilbakemeldinger, og bare et deltapunkt. Vi har fått svært mange tilbakemeldinger på det som handler om det mellommennesklige, og det er jeg veldig fornøyd med.foreldrene er også godt fornøyd med at barna har valgfrihet, og det er flott, siden vi er lovpålagt at barna skal ha det. Da viser det utad at vi gjør det vi skal. Jeg tenker at vi har vært ganske gode til å gå på tur nå i vår, men at vi får ta det med oss videre i planleggingen til neste år. Barnas tilbakemeldinger Hvilke tilbakemeldinger gir barna på avdelingen i forhold til aktiviteter, organisering evt. annet? (Tenk på observasjoner dere har gjort og hva barna sier/viser gjennom kropsspråk). Barna på Strålen gir tilbakemeldinger, både kroppslig og i ord og handling, at de liker å få bestemme selv hva de skal leke. Å velge på valgtavlen, eller om de skal være inne eller ute er helt topp. De utrykker også glede over å få gå på gymrommer, være i prosjekter, gå på turer og å gjøre ulike formingsaktiviteter. De uttrykker helt klart motstand når det er vi voksne som bestemmer, for eksempel om vi skal ha morgenmøte eller lignende. Da uttrykker de at det er kjedelig, de liker ikke å følge regler og rammer, og de vi helst gjøre bare det de har lyst til. Mine tanker om det er at noen ganger har barna rett, at det vi tilbyr kanskje kan være kjedelig. Andre ganger blir i motsatt fall også viktig å øve seg på å gjøre ting vi ikke liker, å lære oss å tåle motstand. Dette opplever jeg at er viktig å lære seg i dagens samfunn og med den utviklingen det er i. Sammendrag og konklusjon: Kort; hva er bra hva må vi gjøre noe med - Hva er viktig å beholde videre fremover av godt arbeid - Hvordan skal vi jobbe med evt. forbedringer Mye av det vi gjør holder høy kvalitet. Vi jobber strukturert med vår arbeidsmetode som er prosjektarbeid. Vi jobber også strukturert med å utvikle språk, kreativitet, sosial kompetanse og motorikk. Vi har fått til mye på disse områdene i løpet av dette året, og jeg tenker at det er viktig 5

7 å jobbe videre med å implementere arbeidet i hverdagen i barnehagen. Å fortsatt holde fokus på språktema for hver måned, sammen med fysisk miljø og at vi gir barna et variert tilbud henger sammen. Dette bør kanskje knyttes sammen i det videre arbeidet, slik at det fysiske innholdet i lekekrokene samsvarer med språktema, VEV og motorikk så langt det lar seg gjøre. Videre tenker jeg også at å utvikle et fast innhold til de forskjellige krokene våre hver måned er en nøkkel til variasjon, og noe som gjør det lett for oss skifte ut innholdet i krokene, og dermed sikre et godt tilbud til barna. Prosjektene våre holder en bra kvalitet, men vi må sikre oss videre at de nye medarbeiderne våre får den kompetansen også. Både i planleggingsfasen, i arbeidsfasen og i den pedagogiske dokumentasjonen. Å hente ny inspirasjon fra Reggio eller andre relevante institusjoner kan være en god inspirasjon til dette, og et ansvar som hviler på den enkelte pedagog i en reggio-inspirert barnehage. Rapporten er utarbeidet av Pedagogisk leder: Sølvi Engelsen I samarbeid med pedagogisk medarbeidere: Marta Bjørdal, Merethe Blix Romslo og Charlotte Berg Andreassen. Levers styrer innen 01. juni 6