Kreativitet og Glede Setter Spor

Transkript

1 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes om hundre lyster å synge og forstå hundre verdener å oppdage hundre verdener Kreativitet og Glede Setter Spor

2 Halvtårsrapportering for avdeling: Bølgen dato: 23. mai Innledning: Grovplanen er en god støtte i forhold til å få gjennomført aktiviteter og målsetninger i årsplanen. Vi har fulgt planen og har stort sett fått gjort det vi hadde planlagt denne våren. Det gjenstår fremdeles noe i arbeidet med å lage en værstasjon, men vi fortsetter med den frem mot sommerferien. Hvordan har avdelingen jobbet med: Barns medvirkning I prosjektgruppene våre har vi fortsatt arbeidet fra høsten Barna er delt i de samme 3 prosjektgrupper, der vi har brukt barnesamtaler og evalueringer underveis for å sikre barnas medvirkning. Vi har lagt vekt på å lytte til barnas innspill og ideer og tatt dette med i utviklingen av prosjektene. Ved bruk av bilder har vi sammen med barna jevnlig sett tilbake på det vi har jobbet med. Barnas komentarer og refleksjoner til bildene er tatt med i det videre arbeidet. Veggbilde har vi jobbet med dette siste halvåret. Vi har valgt å ta utgangspunkt i et av bildene til Nikolai Astrup som barna har vært opptatt av. I bilde ser vi et stort bål, -St. Hansbål ved Jølstravatnet. Vi har tent bål i skogen og snakket om ild i tilknytning til energi. De voksne valgte metoden for hvordan vi skulle lage veggbilde og presenterte ideen for barna. I prosjektgruppene har vi jobbet med bevegelse, kroppen vår, luft og vann i forhold til tema energi, og ønsket også å få med ild og varme. Dette var også en av begrunnelsene for at vi valgte å ta utgangspunkt bildet til Astrup. Flere av barna har vært engasjert i arbeidet med bildet. De har selv fått velge når og hvor mye de ville jobbe med det. LØFT-modellen i hht. Ben Fuhrman og «Jeg kan» skjema: Hvert enkelt barn på Bølgen har satt seg opp et mål om hva de ønsker å trene på for å lære noe nytt eller bli bedre til noe. Dette 1

3 har vi snakket med barna om for å bevisstgjøre dem på at de selv trener og blir bedre, og for å jobbe opp en indre motivasjon til å lære. Vi ser at det barna ofte velger å jobbe med handler om fysisk aktivitet, som for eksempel å stupe kråke, stå på hodet ol. Vi kan stille oss spørsmål om dette handler om hva barna først blir bevisst på i forhold til læring. Små barn opplever verden gjennom kroppen, og de første årene skjer det stor kroppslig utvikling. Barna viser tydelig stolthet når de mestrer noe nytt, og voksne bekrefter det er tydelig for barna at de lærer noe nytt. Valgtavle og dagtavle Valgtavle brukes daglig på Bølgen og barna er godt kjent med den. De er opptatt av å velge hvor de skal leke, og går til valgtavlen og flytter bildet sitt når de ønsker å gjøre noe annet. Vi opplever at dette er en hjelp til barna for å komme fort i gang med lek. Barna har vært med å velge ut hvilke valg vi skal ha på tavlen, noe som er viktig i forhold til medbestemmelse. Samtididg er vi opptatt av å ikke ha få mange regler eller begrensninger for barna i valgsituasjonen. Om det er mange barn som ønsker å være på samme sted, så følger de voksne opp for å støtte dem. Vi ser at barna stort sett fordeler seg fint på hele avdelingen når de velger, slik at det ikke er noen større utfordringer i forhold til dette. Dagtavlen bruker vi i morgenmøte der vi ser på hva som skal skje den dagen. Den tar utgangspunkt i faste rutiner og planer for de enkelte dagene. Dette gir barna en trygg og forutsigbar ramme rundt det som skal skje, samtidig som de får mulighet til i formidle om de har egne ønsker for hva de vil gjøre. System for dokumentasjon av barns læring og utvikling Barnepermer: Vi har fordelt permene etter primærbarn, og jobbet med disse jevnt gjennom hele året. Permene står tilgjengelig på avdelingen og jobbes med både sammen med barna på avdelingen og i de voksnes plan-tid. Observasjoner og kartleggingsverktøy: Vi har brukt løpende protokoller og praksisfortellinger for å se nærmere på sosialt samspill og sosiale ferdigheter hos barna. Vi fyller også ut kompetansesirkel på alle barna der vi ser på 2

4 ferdigheter innen de ulike utviklingsområdene (sansemotorikk, språk, lek/kreativitet, sosialt/emosjonelt). Dette er et systematisk arbeid som foregår kontinuerlig med varierende intensitet gjennom året, og er et krav i Rammeplanen for barnehage. Alle ansatte har i oppgave å skrive observasjoner på sine primærbarn. for å følge med i hvert enkelt barns trivsel og utvikling. Pedagogisk leder har ansvar for at observasjoner gjøres. Det er en utfordring med å få inn observasjonene fra medarbeiderne. Dette handler om prioriteringer og det å forstå viktigheten av å skrive ned observasjonene der og da. Det er ikke nok å bare snakke om det vi har sett i etterkant. Utviklingsplan for barn og barnegruppen: Vi har fylt ut utviklingsplan for alle barna på Bølgen. Denne sier kort om hvert barns interesse- og mestringsområder og om områder der de trenger støtte. Planen er laget ut fra observasjoner på avdelingen og følges jevnlig opp som sak på avdelingsmøter. Foreldresamarbeid Daglig kontakt og relasjonsarbeid: Vi har god daglig kontakt med foreldre i hente- og bringesituasjonen. Alle foreldrene får invitasjon om foreldresamtaler, men her gjenstår det noen samtaler før sommeren. Disse er noe forsinket i forhold til planen, noe jeg har snakket med foreldrene om i den daglige kontakten. Vi har hatt et foreldremøte for vår avdeling i mai, der vi tok opp tema om forebygging mot mobbing og snakket om det pedagogiske innholdet på Bølgen. Foreldrene gir inntrykk av at de er godt fornøyd med innholdet i barnehagen. Foreldrearrangementer og relasjonsarbeid: Vi har så langt hatt ett arrangementer der foreldrene har blitt invitert. Dette var påskeforkost, der vi hadde stort oppmøte. Før sommeren vil vi også ha sommerfest og utstilling. Dagsrapporter: I garderoben har vi et eget bord med dagsrapport-bok under foreldrenes informasjonstavle. Her kan alle lese hva vi har gjort denne dagen. Vi har et mål om at vi skal skrive i boken under 3

5 fruktmåltidet daglig, men må hele tiden jobbe med at dette blir husket på. Vi ser at det den siste tiden er flere dager dette ikke har vært gjort, så her må vi få inn en bedre rutine. Noen ganger tar vi oss tid til å skrive ut bilder fra ulike aktiviteter på informasjonstavlen. Dette er gjerne etter spesielle aktiviteter som bursdagsfeiring, tradisjonelle markeringer og utflukter, og kommer da i tillegg til boken. Månedsplaner og hjemmeside: Månedsbrev har blitt lagt ut både på hjemmeside og i barnas hyller i slutten av hver måned. Innholdet i månedsbrevene viser hva vi har gjort på avdelingen i løpet av måneden som har gått og kort om planer for kommende mnd. Vi har i vinter laget ny mal på månedsbrevene. De har nå nytt og mindre format der vi har kortet ned på innholdet. Vi håper dette er mer oversiktlig for foreldrene. Facebook: Her har vi i vår jevnlig lagt ut bilder fra avdelingens aktiviteter. Motorikk og bevegelse Kropp, bevegelse og helse Hver måned har vi fokus på ulike områder innenfor motorisk utvikling. Dette er med på å bevisstgjøre personalet samtidig som det blir enda tydeligere hvor hvert enkelt barn trenger støtte. Gjennom dette arbeidet blir også barna mer bevisst sin egen kropp og hvordan den beveger seg. Motorikk temaet har vi jobbet med i samlingsstunder, noen ganger på motorikk rommet på Spiren og når vi er ute på tur. Samlingsstunder Samlingsstunder gjennomføres daglig før lunsj. Det står på ukeplanen hva samlingen skal handle om og hvem som har ansvar. Musikk, bevegelse og fortelling preger samlingene kombinert med tema for motorikk, språk og sosial kompetanse. Vi har også et kort morgenmøte kl der vi ser på hva vi skal gjøre denne dagen. Vi ønsker at barna skal delta i samlingene og prøver å motivere dem til dette, men finner alternative aktiviteter til dem som ikke vil være med. Stort sett ønsker alle å være med. 4

6 Turer Vi har hatt en fast tur-dag om mandagen, der vi har vært rundt i bygden vår. Vi har lagt vekt på å bli kjent med hva som finnes i bygden, har valgt ut noen steder der vi har blitt ekstra godt kjent for å skape tilhørighet. Vi har noen ganger brukt kart og vi har besøkt ulike minnesmerker. Barna har fått bevege oss i variert terreng med ulike motoriske utfordringer og sett på naturen i forhold til årstid. Vi har også vært gruppevis i skogen der vi har jobbet med prosjekt utenom tur-dagene. I vår har vi vært på skulpturvandring i Bergen. Her så vi på skulpturer i parken rundt Lille Lungegårsvann og opp til Johanneskirken og naturhistorisk museum. Aktiviteter inne og ute: Inne bruker vi valgtavle daglig. Vi har jobbet med sonene inne og finner nytt materiale som reflekterer det andre arbeidet som skjer på avdelingen. Fordeler med å ha valgtavle er at barna blir bevisst på valgmuligheter og hva de ønsker å leke med. Når barna har valgt hvor de vil leke kan ikke andre barn si at de ikke får være der. Dette gjør det lettere for alle å komme i gang i lek og aktiviteter, -de slipper å be om lov til å bli med. Vi ser gjerne at de planlegger på forhånd hva og hvem de ønsker å leke med. Barna får selv være med å si hvilke valg de ønsker å ha på tavlen. Ute setter vi hver dag frem ulike lekeaktiviter/lekesoner. Her må vi hele tiden jobbe med å utvikle sonene med spennende materiale. Dette kan være en utfordring, men det er god hjelp å ha kasser med forskjellig utstyr som står klare i lekeskurene. Lekestasjoner som ble laget under dugnaden både i høst og i vår er fremdeles poulære lekestasjoner. Barna fordeler seg godt på utelekeplassen både oppe og nede. Fysisk miljø: Fysisk miljø jobbes med hele tiden. Vi har skapt fem soner (konstruksjon, forskerstasjon, rollelek, atelier og media/spill/bøker), og disse oppdaterer vi ut fra hvilke månedstema vi jobber med og hva vi holder på med på avdelingen. 5

7 Vi har fremdelse en utfordring med å skape en spennende forskerstasjon i forhold til hva vi skal tilby barna av materiell, utstyr og inspirasjon. Hvordan det har vært jobbet med: Språk i henhold til språkprogrammet «Språkboblen» og heftet om generell språkstimulering i Ask barnehage : Vi har jobbet med språk i henhold til barnehagens standard og språkprogram. På avdelingen har vi en perm for hver måned som vi tar frem i samlinger. Hver måned henger vi også opp oversikt over ordbanken med tegn. Vi har også laget et spill der øver vi på de lydene som ofte er de siste som er på plass. Her motiverer vi de barna som trenger ekstra trening på enkelte lyder til å delta. Språktemaet har også preget det fysiske miljøet på avdelingen, der en av lekesonene inneholder materiale som vi kan knytte til ordbanken. Vi har ikke hatt like mye vekt på tegnspråk knyttet til ordbanken, så her kan vi bli bedre. Prosjektarbeid: Tema i prosjektet er energi og dette siste halvåret har vi fortsatt å jobbe i de samme gruppene som vi startet med i høst. Vi jobber i tre grupper der vi har hatt fokus på ulike elementer innen tema energi ut fra barnas interesser og engasjement. Disse elementen er energi i forhold til vann, luft og kroppens bevegelse. Energi har vi også snakket om og jobbet med i det daglige på avdelingen. Vi har fulgt de planene vi hadde satt opp for gruppene våre og jobbet med verktøyet VØFL og pluss/delta sammen med barna. I arbeid med prosjekt tenker vi hele tiden tverrfaglig og knytter aktivitetene til de ulike fagområdene. Dette vises i den pedagogiske dokumentasjone fra alle prosjektgruppene. 6

8 Sosial kompetanse: Vi har jobbet etter VEV-programmet vi har laget i barnehagen, der vi hver måned har fokus på ulike tema innen sosial kompetanse. Hver uke har vi samling der vi dramatiserer eller har dialog med barna om temaet. Vi tar da utgangspunkt i hendelser som barna kjenner igjen. Våre verdier er noe vi jobber med i det daglige. Vi legger stor vekt på de «gode» verdiene som å være snill mot andre, lytte, dele, trøste og hjelpe. Men like viktig er det å ta barna på alvor når de gjør motstand, vise at også det blir verdsatt. Motstand gir mulighet til nyskaping. Barns motstand kan gi dem en forhandlingsposisjon der de kan lykkes i å skape nye vilkår for seg selv og gruppen barna får slik mulighet til å påvirke sin hverdag. Dette er viktig for barns rett til medvirkning. Instruksjon, veiledning og oppfølging av egne medarbeidere Instruksjon, veiledning og oppfølging av egne medarbeidere er utfordrende i det daglige på avdelingen. Vi må øve oss på å gi hverandre tilbakemeldinger og ikke minst på hvordan vi tar i mot tilbakemeldinger fra hverandre. Utfordringen her er at vi stort sett må fordele oss på barnegrppen, at vi har vårt fokus rettet mot barna og ikke alltid så mye tid til å se hverandre eller reflektere sammen i det daglige. Vi har likevel en god dialog der vi snakker om arbeidet med barna på avdelingsmøtene. Personalet på Bølgen har tett-på samtaler med sin nærmeste leder ca. en gang i måneden, der de har mulighet til å søke veiledning oog ta opp saker de synes er utfordrende. De vil også ha medarbeidersamtale med pedagogisk leder før sommerferien. Foreldrenes tilbakemeldinger: Foreldrene var fornøyd med at vi har hatt mange utendørsaktiviteter / utflukter, at vi har vært mye ute i naturen. Vi har hatt en fellestur i uken 7

9 og i tillegg vært mye ute i naturen i forbindelse med prosjektarbeid. Det kom også god tilbakemelding i forhold til prosjektene våre. Det kom også positiv tilbakemelding i forhold til vårt arbeid med vennehjelpen, der to og to barn har fått i oppgave å se om det er noen som barn som er lei seg eller ikke har noen å være sammen med. Da skal vennehjelpen trøste og hjelpe. Foreldrene ser også at det er en fin barnegruppe, med godt samhold og fellesskap. Foreldrene synes det er bra med lekegrupper, der barna får velge hva de vil gjøre. De mente også at vi har god oppfølging av enkeltbarn og god kommunikasjon med foreldrene. Det er også bra informasjon på hjemmesiden, der det hver måned blir lagt ut informasjonsskriv om hva vi har jobbet med i måneden som er gått. Helt til slutt nevnte de at det er veldig kjekt å se film / fotostory fra året som er gått på foreldremøte. Denne sier mye om hva vi holder på med og vektlegger i barnehagen. I forhold til forbedringspunkter, det vi kan gjør mer av, nevnte noen den gangen vi jobbet med sement og mosaikk. Dette kunne vi gjerne gjort mer av. Noen savnet mer skolerelaterte oppgaver i barnehagen som matte og bokstaver. Forskning viser at dette ikke har noen positiv effekt i forhold til læring senere i skolen. Disse elevene har derimot mindre motivasjon og dårligere resultat enn dem som har fått utvikle seg naturlig gjennom lek og tverrfaglige aktiviteter. I barnehagen vår jobber vi hele tiden tverrfaglig etter barnas nysgjerrighet, naturlige interesser og behov, gjennom lek og prosjekter. Her legges grunnlaget for videre læring. Leken kan for eksempel knyttes til matte i forhold til det å løse ulike dilemmaer underveis, -finne løsninger. Noen foreldre savnet tilbakemelding angående medisinering. Dette har vi rutiner på, der vi signere hver gang vi gir medisin. Her må vi informere foreldrene om våre rutiner og vise dem hvor signeringsskjemaet henger. Det kom også tilbakemelding om at det til tider er lav bemanning. Vi følger kommunens retningslinjer i forhold til bemanning i barnehagen og sørger for at vi totalt sett aldri er underbemannet. Ask barnehage har lagt noe over kommunens bemanningsnorm gjennom hele våren på 8

10 avdelingene. Kommunens bemanningsnorm er lav, så her må foreldrene henvende seg til politikerne om de ønsker endringer. Barnas tilbakemeldinger Barna er opptatt av at de vil leke. I leken opplever de at det er barna selv som bestemmer. Når vi spør dem hva de er med på å bestemme i barnehagen, svarer de at de kan bestemme hva og hvor de vil leke, og hvem de vil være i leken. Dette viser at de har tilhørighet til barnehagen. -Det er deres avdeling og de kan selv velge sin plass å leke på. Barna viser også stor interesse for å jobbe i prosjekt. Dette uttrykker de ved å juble når vi skal gå i prosjektgruppene, da kommer de med en gang. De er aktive og engasjert i arbeid med prosjektene. Vi opplever at de har mange tanker om hva de vil gjøre. Samtidig viser de interesse og nysgjerrighet i forhold til hva de andre driver med i sine grupper. Sammendrag og konklusjon: Vi ser at prosjektarbeid i mindre grupper er viktige for barna. Da skjer det noe nytt og spennende. Barna lærer å forholde seg til en gruppe, der alle er med og samarbeid er viktig. Det at alle har gode planer som utgangspunkt for prosjektene er viktig for gjennomførelsen. Det gjør at vi hele tiden kan se hvor langt vi er kommet, vi kan sikre at vi får gjort det vi sier vi skal, både i årsplan og grovplan, og prosjektarbeid blir prioritert av alle. De ulike programmene våre for språk, motorikk, sosial kompetanse og kreativitet har vi dette året blitt enda bedre kjent med. Vi har jobbet med det i samlingsstunder og andre aktiviteter, men kanskje vi kan bli enda mer bevisst her og samtidig dokumenter det bedre. Jeg tenker at vi fremdelse må jobbe med observasjoner av enkeltbarn, og med å få medarbeiderne til å forstå viktigheten av dette, slik at det blir prioritert og gjennomført. 9

11 Rapporten er utarbeidet av Pedagogisk leder: Trine del Sol I samarbeid med pedagogisk medarbeidere: Christine Hartvigsen, Jannicke Zannettos, Heidi Pedersen og Birte Ottesen Stiansen. Levers styrer innen 01. juni 10