Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner"

Brit Caspersen
4 år siden
Visninger:

1 Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner Tema for prosjektarbeidet er i år, som i fjor, relasjoner. Når vi jobber med prosjekt sammen med de yngste barna har vi fokus på trygghet, trivsel og tillit. Vi har også fokus på det å skape gode relasjoner mellom voksne og barn og mellom barna. Forskning viser at nære og positive relasjoner har stor betydning for barns trivsel i barnehagen (Drugli 2015). Relasjoner er noe vi jobber med i hverdagen. Vi prøver å legge til rette for gode samspill mellom barna, vi er der barna er og vi ser hvert enkelt barn og deres behov. Når vi jobber med prosjekt prøver vi å finne meningsfulle aktiviteter som gir felles erfaringer. I Rammeplanen for barnehagen står det at personalet skal gi barna felles erfaringer som grunnlag for blant annet lek og leketemaer (Udir 2017, s.20). Prosjekt med musikk, bevegelse og digitalt verktøy I april har fortsatt arbeidet rundt musikk, dans og bevegelse. Vi jobber med musikk fordi vi ser at barna har glede av å delta i musikalske samspill med andre barn og voksne. Det er spennende å se hva musikk og dans gjør med relasjonene mellom barna. Vi har jobbet mye med sanger og bevegelser, som for eksempel «Hode, skulder, kne og tå» og «Hjulene på bussen». Barna viser mye glede og interesse rundt sang og dans. De deltar på ulike måter, noen kan ordene, mens andre har fokus på bevegelsene. Bevegelsene gir rom for ulike måter å delta på. Selv om man ikke kan synge ordene, så kan man utrykke seg gjennom bevegelser. På denne måten kan barna føle mestring og deltagelse, med utgangspunkt i sine egne forutsetninger. Loris Malaguzzi skriver at barn har hundre språk, hundre måter å tenke på, leke på og snakke på. Kanskje er dans og bevegelse et av disse språkene? Det er viktig at vi legger til rette for at barn skal kunne utrykke seg på ulike måter, som for eksempel gjennom dans og bevegelse. I april var planen at vi skulle filme barna når vi danset og sang, og så vise dem filmen, for å se hva det førte til. Vi tenkte at barna kanskje ville utvikle dansen videre når de fikk se seg selv 1

2 danse, og at de ville gjenta bevegelser de så seg selv og andre gjøre på filmen. Vi trodde at barna ville gjenkjenne seg selv på filmen, og at de ville danse og synge til filmen. Meningen var å snakke om filmen, sette ord på dansebevegelser, hvem vi så og hva vi gjorde. Vi håpte at dette ville være med på å utvikle «vi» følelsen i gruppa, og skape et felles fokus. I rammeplanen står det at barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, i kreativitet og læring (Udir 2017, s.44) Derfor vil vi bruke Ipaden i prosjektet, samtidig som vi tar utgangspunkt i barnas lek. Vi opplever det som vanskelig å få til å filme barna. Når vi tar frem Ipaden, blir barna veldig fokuserte på den. De spør: «Hva gjør du?», og viser at de er nysgjerrige på Ipaden. Ofte blir det et brudd i den voksnes oppmerksomhet, når man skal ta frem Ipaden og filme. Vi har snakket om at den kan stå på et stativ, men ikke funnet en god måte å gjøre det på, vi kommer ikke utenom at man må gå ut av dansen for å filme. Vi var også inne på å filme barna uten at de visste at vi filmet, men vi ville ikke gjøre det, da vi ikke synes det er etisk riktig. Det vi endte opp med er at vi må bli flinkere til å se de situasjonene vi voksne selv ikke er involvert i, og filme da. Men vi kommer ikke utenom at barna mister fokus så fort Ipaden kommer frem. Vi opplevde ikke at barna var så interesserte i å se seg selv på film. De viste oppmerksomhet med en gang filmen kom på og de gjenkjente sangen, men de fant fort andre ting å gjøre. Kanskje man må bli vant med å se seg selv på film? Foreløpig virker det som om å være sammen og danse sammen, og ha en felles opplevelse der og da er det som fenger barna mest. Gjennom dansen jobber vi mye med å lære å respektere hverandres «personal space», eller intimsone. Dette er noe vi ser er kilde til mange konflikter. Det blir ofte knuffing når noen kommer for nære hverandre, og det er ikke alltid at grensene er de samme. Vi jobber mye med å lære å si fra på en god måte, vi holder opp hånden og sier stopp, istedenfor å dytte hverandre bort. Vi ser at vennskap utvikler seg gjennom dans. Barna vil gjerne holde hverandre i hendene når de danser, og for å få til det må man spørre på en hyggelig måte. I dansen ser vi at barna er fleksible, at de har et ønske om å løse konflikter som oppstår for å opprettholde dansen. Rammeplanen sier at: Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de 2

skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov (Udir, 2017. s.23).

I aktivitetene med musikk og dans ser vi at barna får erfaringer med sosialt samspill som også kan videreføres til andre situasjoner.

Barna deltar som sagt på ulike måter, men alle viser interesse for det som skjer og vil gjerne være med. Det er ofte de samme barna som er i fokus i disse situasjonene.

i bakgrunnen. Det er viktig at disse barna også får følelsen av at de deltar og er med i samspillet. Dette forutsetter at vi er observante, engasjerte og aktive voksne.

3 skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov (Udir, s.23). Lekekompetanse hos barn handler blant annet om å ta andres perspektiv, det å tilpasse seg andre samtidig som man hevder seg selv (Pedersen, 2015). I aktivitetene med musikk og dans ser vi at barna får erfaringer med sosialt samspill som også kan videreføres til andre situasjoner. Når vi jobber med musikk og bevegelse, er vi ofte sammen i store grupper med mange barn. Vi setter på musikk når det passer, og de barna som vil samler seg rundt. Barna deltar som sagt på ulike måter, men alle viser interesse for det som skjer og vil gjerne være med. Det er ofte de samme barna som er i fokus i disse situasjonene. Når vi jobber med store barnegrupper, der det er mange barn samlet så er det viktig at vi ser de barna som ikke er i fokus, men som kanskje er mer reserverte og som holder seg i bakgrunnen. Det er viktig at disse barna også får følelsen av at de deltar og er med i samspillet. Dette forutsetter at vi er observante, engasjerte og aktive voksne. «Baby shark» I prosjektet jobber vi med mye forskjellig type musikk. Vi har for eksempel jobbet musikk fra «Nøtteknekkeren», Beethoven og Grieg. Det er viktig å gi barna varierte erfaringer med musikken. I april har vi hatt fokus på en sang som heter «Baby shark» Dette er en engelsk sang med 3

bevegelser til. Sangen er morsom og engasjerende, med ord som baby, mamma og pappa. Barna viser stort interesse og engasjement! I prosjektarbeidet har vi jobbet med sangen på ulike måter.

4 bevegelser til. Sangen er morsom og engasjerende, med ord som baby, mamma og pappa. Barna viser stort interesse og engasjement! I prosjektarbeidet har vi jobbet med sangen på ulike måter. Vi har sunget og danset både ute og inne. Vi synger med og uten innspilt musikk, og vi har hørt mye på sangen. Noen av barna synger ordene mens andre er med på bevegelsene. Vi ser at barna synger i lek, med og uten voksne. Noen av barna kan både ordene, bevegelsene og melodien! Barn har en stor musikalsk læringskapasitet, og forskning viser at barns egne vokale utrykk har en forbausende rytmisk og melodisk kompleksitet (Anvik, Hagen og Haukenes, 2015). Vi har også dramatisert «Baby shark» i felles samlinger. Her har en voksen brukt håndduker som skal forestille haiene i sangen. Dukkene synger og beveger seg til sang! Samlingen engasjerte stort! Barna så på hverandre, lo og danset og sang med! Tanken bak dramatiseringen var blant annet å gi barna impulser til sin egen dramatiske lek (rollelek). Barns dramatiske lek har mange fellestrekk med drama og teaterfaget. Begge deler handler om å ta på seg en rolle og det å spille en annen enn seg selv. I leken imiterer barna handlinger og væremåter fra situasjoner og personer de har erfaring med (Bakke, Jenssen & og Sæbø, 2011). Vi ønsket å gi barna felles erfaringer som utgangspunkt for lek. I etterkant av «Baby shark» dramatiseringen har vi observert at noen av barna leker med haidukkene/ hånddukene. De bruker dukkene som en del av sin egen lek. De leker Baby shark. 4

Det er veldig spennende å se hvordan dramatiseringen i samling har gitt

Ved å gi barna estetiske impulser legger vi til rette for at barna får

Vi ser at arbeidet med musikk har en positiv påvirkning på relasjoner mellom

I mai og juni skal vi ha fokus på utetiden og uteområdet.

5 Det er veldig spennende å se hvordan dramatiseringen i samling har gitt barna ideer til sin egen lek. Ved å gi barna estetiske impulser legger vi til rette for at barna får videreutvikle sine kreative prosesser og utrykk (Udir, 2017). Vi ser at arbeidet med musikk har en positiv påvirkning på relasjoner mellom barna, og at dette er noe som gir mestring og glede. I mai og juni skal vi ha fokus på utetiden og uteområdet. Vi kommer til å være mye ute fremover og det er viktig at aktiviteter og uteområdet stimulerer til lek, samspill og gode relasjoner. Musikk og dans er helt klart noe vi skal ta med oss ut 5

Like dokumenter

Månedsbrev for Bukkene bruse

Månedsbrev for Bukkene bruse Oktober 2018 Sansene September I måneden som har gått har vi hatt ekstra fokus på vennskap og relasjoner. Barna begynner å bli godt kjent med hverandre, oss voksne og omgivelsene