Trafikkanalyse Nøsted brygge: Trafikale konsekvenser av utvikling av Svelvikveien 59/61 og bygging av småbåthavn---

Transkript

1 Trafikkanalyse Nøsted brygge: Trafikale konsekvenser av utvikling av Svelvikveien 59/61 og bygging av småbåthavn--- Nøsted brygge AS Trafikkanalyse Nøsted brygge Versjon

2 Oppdrag Trafikkanalyse Nøsted brygge Tema Trafikale konsekvenser av utvikling av Svelvikveien 59/61 og bygging av småbåthavn Notat nr. 1- versjon 4 Torgeir Vraas plass 4 Pb 2394 Strømsø N-3003 DRAMMEN Tlf Fax Tlf dir Dato: Vår ref.: GON Til Selskap Navn E-post Nøsted brygge AS Jan Erik Hansen jeh@mocom.as Kopi til Ark. Arne Finn Solli Arne Finn Solli post@arkitektsolli.no Fra Geir-Ove Nordgård gondrm@ramboll.no Trafikkanalyse Nøsted brygge: Trafikale konsekvenser av utvikling av Svelvikveien 59/61 og bygging av småbåthavn Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn Adkomstbeskrivelse Trafikkgenerering Dagens situasjon Nær framtid Framtidig situasjon Vurdering av trafikkøkning i forhold til Svelvikveien Konsekvenser for skoleveier og trafikksikkerhet Konklusjon...13

3 1. Bakgrunn Side 2/14 Nøsted brygge AS ønsker å bygge en småbåthavn på eiendommen Svelvikveien 59/61. I tillegg er det ønskelig å utvikle næringsbyggene på eiendommen, primært til mer forretning og kontorareal. Området ligger mellom riksveg 319 Svelvikveien og Drammensfjorden, med adkomst til Svelvikveien. En slik utbygging/utvikling vil være i tråd med gjeldende kommunedelplan og det er planer om å fremme en reguleringsplan. Som en del av reguleringsplanforslaget ønskes det er en vurdering av trafikale konsekvenser av en slik utbygging/utvikling. Statens vegvesen som vegmyndighet for Svelvikveien ønsker spesielt utredet konsekvenser for avkjørsler og kryss, samt å se på forholdet til trafikksikre skoleveier. 2. Adkomstbeskrivelse Adkomsten til området vil skje fra Svelvikveien, en vei som ikke har den standarden som forventes av en riksvei med en såpass høy trafikk. Det har i alle år vært planer om en avlastning av trafikken på denne veien gjennom å bygge en ny Svelvikvei, men denne er ikke med i revidert nasjonal transportplan for perioden Årsdøgntrafikken (trafikken i løpet av et gjennomsnittsdøgn) på Svelvikveien forbi dette stedet er ca kjøretøy i døgnet. Fartsgrensen på denne strekningen varierer mellom 40 km/t og 50 km/t, men forbi vår avkjørsel er den 50 km/t. Fig. 1 Avkjørselen

4 Adkomsten eller avkjørselen fra den aktuelle eiendommen går parallelt med Svelvikveien med en relativt bratt stigning. Når avkjørselen nærmer seg Svelvikveien svinger den vinkelrett inn mot vegen, slik at trafikantene har muligheten til å stille seg vinkelrett i forhold til Svelvikveien. Det er plass til dette, men mange av de som skal kjøre ut kutter svingen og står skrått eller nesten parallellt i forhold til veien de skal svinge inn i. De aller fleste skal i retning Drammen sentrum og disse står stort sett parallellt med Svelvikveien. Det er god plass til å få trafikantene til å stille seg mer vinkelrett gjennom fysiske tiltak, eksempelvis etablering av trafikkøy. Ved selve innkjøringen er det tilnærmet flatt. Side 3/14 Mot venstre er sikten god selv om det står et rekkverk langs Svelvikveien i en halv meters høyde i siktsonen, se fig. 2. Det er fullt mulig å se over dette, men rekkverket bidrar til at en ser mindre av kjøretøyene som nærmer seg avkjørselen. Mot høyre er sikten relativt god, rundt meter til første kurve, se fig. 3. Forbedringer kan imidlertid gjøres ved å flytte et gjerde o.l.. Fig. 2 Sikt mot venstre

5 Side 4/14 Fig. 3 Sikt mot høyre Bussen har stoppested i selve avkjørselen mot Drammen, og det er også busstopp i den andre retningen. En svakhet som er observert er at store kjøretøy som kommer fra Svelviksiden greier ofte ikke høyresvingen inn til området. Etter at de står fast i avkjørselen må de rygge litt ut i Svelvikveien for igjen å ratte seg mer til høyre for å kunne kjøre videre. Dette kan rettes på ved en mindre justering av avkjørselen. På motsatt side av Svelvikveien er det et smalt fortau: Fig. 4 Smalt fortau langs Svelvikveien

6 3. Trafikkgenerering Side 5/14 Basert på innhentede opplysninger (arealoppgaver) om dagens situasjon og planlagt utvikling (i to faser), kan det gjøres en beregning av sannsynlig trafikk til og fra eiendommen. Dette gjøres på grunnlag av Statens vegvesens Håndbok 146 Trafikkberegninger samt samtaler med oppdragsgiver og andre. Trafikkanalysen utføres i tre trinn pga. planlagt trinnvis utbygging av eiendommen: Dagens situasjon (3.1) Nær framtid (3.2) Framtidig situasjon (3.3) 3.1. Dagens situasjon Vi har valgt følgende inndeling av de områder som genererer trafikk til avkjørselen, basert på navn fra reguleringsplanforslaget: FKO (Forretning/Kontor/Offentlig- Arbeidsinstituttet)) FKI-1 og FKI-2 (Forretning/Kontor/Industri) FKI-3 (Forretning/Kontor/Industri) Ab (Annet byggeområde- Parkeringshus m.m.) Toyota (naboeiendommen som delvis bruker aktuell avkjørsel) Toyota (delelager) bruker i dag to avkjørsler, hvorav den ene er den vi ser på i denne rapporten. De har rundt 150 ansatte og i lokalene arrangeres det også interne kurs. Det anslås at personbiltrafikken utgjør en andel på ca. 80 % og tungtrafikk utgjør ca. 20 % av all trafikk. Rundt 40 % av personbiltrafikken anvender vår avkjørsel, mens tungbilene ofte kjører inn en avkjørsel og kjører ut den andre avkjørselen. Beregningsmessig stipulerer vi ut fra dette at 42 % av trafikken til/fra Toyota anvender aktuell avkjørsel. I arealoversikten regner vi derfor bare inn 42 % av de totale arealene på ca m 2.

7 Dagens arealsituasjon knyttet til den avkjørselen til Svelvikveien som vi ser på i denne rapporten være slik: Side 6/14 Tab.1 Virksomhet (m 2 ) FKO FKI-1+2 Toyota Total Kontor Forretning/ industri Industri Lager Skole/ undervisn Skatehall SUM Virksomheten vi kaller forretning/industri er i utgangspunktet småindustri, men disse firmaene er også åpne for salg til kunder. Dette er salg som for en stor del ikke er markedsført, og det er stort sett få og kjente kunder som benytter seg av denne handelen. Det er i lokalene ikke lagt opp til noe stor salgsvirksomhet. Ut i fra disse opplysningene legges det til grunn en lav trafikkgenerering sammenlignet med annen handel. Det gjøres en gjennomsnittsbetraktning for alle slike virksomheter. Dagens trafikksituasjon blir på grunnlag av arealsituasjonen som følger (ÅDT er årsdøgntrafikk, dvs. trafikken i løpet av et gjennomsnittsdøgn): Tab. 2 Virksomhet Areal m 2 Turprod. pr. 100 m 2 Tur prod. (ÅDT) %-andel Trafikk Kontor , Forretning/ industri , Industri , Lager , Skole/ undervisn , Skatehall , Sum På arbeidsinstituttet, FKO, er det rundt 60 elever som går der med ulik frekvens, mens det er totalt ca. 30 ansatte. Basert på telefonsamtale med instituttet, settes døgntrafikken til 100.

8 Med menes den timen i døgnet hvor det er mest trafikk. På ettermiddagen mellom og den 28. februar 2008 ble det utført trafikktelling i avkjørselen. Dette skulle være en normal ettermiddag, men tellingen viste at det var svært liten trafikk ut og inn denne timen. 45 kjøretøy ut fra eiendommen og 19 inn skulle tilsi en timetrafikk totalt på kun 64. Årsaken er sannsynligvis at virksomheter som skatehall (kvelds- og helgetrafikk), skole (før 15.30) og tildels lager ikke har noen trafikktopp mellom og Side 7/14 På grunnlag av areal- og trafikkberegninger går det i dag ca biler ut og inn av området i aktuell avkjørsel pr. døgn. På grunnlag av tellingene er det ikke usannsynlig at dette tallet er noe for høyt. Det er i dagens situasjon antatt at trafikk skjer på morgenen, og vi har beregnet at det kjører ca. 190 kjøretøyer ut og inn mellom og Vurdering av trafikken i n i framtidig situasjon gjøres i kap Nær framtid Det er planer om i hhv. FKI-3 og FKI-2 å etablere 1000 m 2 båtbutikk og 2400 m 2 kontor/møterom i tillegg til eksisterende bygningsmasse. I tillegg er det også planer om å etablere 5000 m 2 til, 2000 m 2 i FKI-1 og 3000 m 2 i FKI-2. Foreløpig er det uklart hvilken virksomhet som kommer inn her. En slik båtbutikk vil da generere 10 x 15 turer pr. 100 m 2 = 150 bilturer pr. døgn. Kontor/møteromsdsdelen vil kunne generere 24 x 4 turer pr. 100 m 2 = 96 bilturer pr. døgn. For de siste 5000 m 2 tar vi foreløpig sikte på at dette blir forretning/industri. Dette vil i så tilfelle generere 50 x 5 = 250 bilturer pr. døgn. Står i tabellene framover som uavklart (forr/ind). Da vil total turproduksjon pr. døgn øke til ca bilturer. Trafikk i n vil øke med ca. 90 til ca. 280 bilturer. Dagens trafikk pluss utvikling i nær framtid vil da oppsummert bli: Tab. 3 Virksomhet Areal m 2 Turprod. pr. 100 m 2 Tur prod. (ÅDT) %-andel Trafikk Alt som i dag Planlagt i nær framtid: Båtforretning Kontor/ møterom Uavklart (forr/ind) Sum

9 3.3 Framtidig situasjon Side 8/14 I en framtidig situasjon har vi regnet med at følgende utbygging/ utvikling har skjedd: FKO Arbeidsinstituttet Ingen endringer FKI-1 og 2 Her er det i kap. 3.2 tatt med nytt kontor/møterom i FKI-2 på 2400 m 2. I tillegg er det uavklarte arealet på 5000 m 2 tatt med her, se kap FKI-3 Her er det i kap. 3.2 tatt med ny båtforretning på 1000 m 2. Ab (Annet bruksareale) Her er det planlagt et parkeringshus med en grunnflate på ca m 2. Vi regner ikke med at selve p-huset genererer trafikk, men muligheten er til stede for at en etasje kan få formål FKI. Vi tar derfor med 1700 m 2 forretning/industri i beregningene. Toyota Ingen endringer. Vi regner fortsatt med at 42 % av denne trafikken benytter vår avkjørsel. Vi har da følgende arealsituasjon for framtidig situasjon som vil danne grunnlaget for trafikkanalysen sammen med den trafikk småbåthavna generer: Tab.4 Virksomhet FKO FKI- FKI-3 Ab Toyota Total (m 2 ) 1+2 Kontor Forretning/ industri Forretning Industri Lager Skole/ undervisn Skatehall Uavklart (forr/ind) SUM

10 Side 9/14 Arealene på m 2 er fordelt på: Nøsted brygge AS: m 2 Toyotas andel til vår avkjørsel: 7100 m 2 Arbeidsinstituttet: 3000 m 2 Ny småbåthavn Det er ønsker om en småbåthavn med ca. 100 båtplasser. Vi tar utgangspunkt i dette i forhold til trafikkberegninger. Det er i tilknytning til småbåthavnen planlagt et parkeringsanlegg med ca. 100 bilplasser. Dette vil være en felles p-plass for småbåthavna og de tilliggende næringsarealer. Vi vurderer det trafikalt slik at 3 båtplasser genererer en biltur til/fra området. Med planlagt p-plass skulle det være gode parkeringsmuligheter for båtfolket, og det legges ikke inn begrensninger pga. dårlige parkeringsforhold. Med ca. 100 båtplasser skulle det tilsi 33 besøkende biler, dvs. 66 bilturer pr. døgn omregnet i ÅDT. Trafikk til/fra området i framtidig situasjon: Tab. 5 Virksomhet Areal m 2 Turprod. pr. 100 m 2 Turprod. (ÅDT) Kontor ,0 412 Forretning/ ,0 335 industri Forretning ,0 150 Industri ,5 53 Lager ,5 287 Skole/ undervisn ,3 100 Skatehall ,5 45 Uavklart (forr/ind) ,0 250 Foreløpig sum Småbåthavnen ,6 66 SUM Total trafikk inn og ut for denne avkjørselen blir ca biler pr. døgn.

11 Valg av turproduksjonstall Valg av turproduksjonstall pr. 100 m 2 er basert på utført telling (liten trafikk), håndbok 146 og beste skjønn. Kontorene det her er snakk om har lite eksternt besøk idet det er snakk om kontorer knyttet til stort sett småindustri. Forretning/industri er forklart i kap Forretning er i dette tilfelle en båtforretning, og vi har lagt oss på en faktor tilsvarende bilforretning. Industri og lager har fått standard turproduksjonstall etter håndboken, mens Arbeidsinstituttet og skatehallen er stipulert i forhold til samtaler gjort med de som kjenner denne spesifikke trafikken godt. Side 10/14 Makstimebetraktninger Det er usannsynlig at alle virksomhetene har samme for trafikk til og fra området. Vi vil se nærmere på når n inntreffer og ser på periodene og på hverdager. Følgende analyse ser nærmere på om det er størst trafikk om morgenen eller om ettermiddagen: Tab. 6 Virksomhet Tur prod. (ÅDT) %- andel morgen, Trafikk morgen %- andel ettermiddag Trafikk ettermiddag, Kontor Forretning/ industri Forretning Industri Lager Skole/ undervisn Skatehall Småbåthavnen Uavklart (forr/ind) SUM Denne analysen viser at på hverdager er trafikken er ca. like stor om morgenen som på ettermiddagen. Men trafikken er såvidt høyest på morgenen, så vi bruker denne n videre. Det antas at det i n ( ) på morgenen er ca. 260 bilturer ut og inn av denne avkjørselen

12 Uavklart virksomhet på 5000 m 2 i FKI-1 og FKI-2 Side 11/ m 2 av denne uavklarte virksomheten ligger i FKI-1 og 3000 m 2 ligger i FKI-2. Foreløpig er denne virksomheten lagt inn under forretning/industri med en trafikkgenereringsfaktor på 5,0 kjøretøy pr. 100 m 2. Dette medfører at dette arealet i seg selv med en slik virksomhet genererer 250 kjt. pr. døgn og 38 kjøretøy i morgen. Dette vurderes til ikke å endre avviklingskvaliteten eller trafikksikkerheten i avkjørselen og Svelvikveien for øvrig. Ved andre mer trafikkskapende virksomheter på dette arealet vil trafikkgenereringen være slik: Tab. 7: Trafikkgenerering for ulike virksomheter i uavklart areal på 5000m 2 (turproduksjonstallet er satt likt for de to delene i FKI-1 og -2) Virksomhet Turprod. pr. 100 m 2 Trafikk pr. døgn fra uavklart areal Makstimetrafikk fra uavklart areal Total trafikk pr. døgn Forretn./ ind. 5, Off. kontor 8, Forretning 15, (bil/båt) Forretning (dagligvarer) Total trafikk i n 4. Vurdering av trafikkøkningen i forhold til Svelvikveien og vegsystemet generelt Vår beregning viser at trafikken inn og ut av avkjørselen mot riksveg 319 Svelvikveien med full utbygging/utvikling vil øke fra ca til ca kjøretøy pr. døgn, en økning på 650. Økningen skyldes etablering av ny båtforretning og småbåthavn, samt større kontorarealer og en økning av forretning/industri. Timetrafikken i verste morgenrush er relativt lav med ca. 260 biler ut og inn, en økning på 70 biler i forhold til dagens situasjon. I ettermiddagsrushet er denne trafikken også på ca. 260 biler pr. time ut og inn. Grunnlaget for tallene i de to ovenstående avsnittene er at uavklart areal i FKI-1 og -2 på 5000 m 2 har virksomhet forretning/industri (turproduksjon 5,0 pr. 100 m 2 ).

13 Svelvikveien har i dag en ÅDT på ca kjøretøyer pr. døgn ved dette punktet. Med en årlig økning på 1,3 % pr. år vil Svelvikveien få en trafikk på ca kjøretøyer om 10 år (2018). Side 12/14 Endringene på eiendommen vil kunne bidra til en liten økning av trafikken på Svelvikveien. Trafikken til og fra avkjørselen øker med ca. 650 kjøretøyer pr. døgn i framtidig situasjon. Økningen vil ikke bli tilsvarende stor langs Svelvikveien, da alt dette sannsynligvis ikke er nyskapt trafikk på denne veien. Med full utbygging vil trafikken ut og inn av avkjørselen øke med ca 62 %, og det vil være på sin plass å vurdere utbedring av selve avkjørselen av trafikksikkerhetsmessige årsaker. Utbedringer som trafikkøyer for å bedre vinkelen for utkjørende biler, bedre siktforhold og bedre forhold for høyresvingende trafikk inn på avkjørselen vil gi en sikrere avkjørsel. I forhold til krysset på Rundtom vil trafikkøkningen være beskjeden. Dette krysset vil forhåpentligvis være ombygd til rundkjøring før denne utbyggingen på Nøsted skjer. Skulle virksomheten i det uavklarte arealet på 5000 m 2 bli en annen, er det nødvendig med en vurdering på hva som kan tillates av trafikkskapende virksomheter. I tabell 7 er det gjort rede for noen konsekvenser av ulike scenarier. I dag ligger døgntrafikken (ÅDT) i avkjørselen på ca Dette er et relativt høyt anslag i forhold til utførte tellinger. Sannsynligvis vil denne trafikken kunne fordobles uten nevneverdige avviklingsmessige eller trafikksikkerhetsmessige problemer i avkjørsel eller på Svelvikveien, gitt at trafikksikkerhetsstiltak utføres i avkjørselen (se ovenfor). Dette vil medføre en økning av trafikken i avkjørselen på rundt regnet 1000 kjt/døgn, og dette vil ikke bare være nyskapt trafikk langs Svelvikveien. For det uavklarte arealet vil dette bety at virksomheter opp til en turproduksjon på ca. 15 turer pr. 100 m 2 bør kunne tillates her. 400 kjt/døgn fra annen utbygging og 750 kjt/døgn fra dette arealet, til sammen en økning på 1150 kjt/døgn. Til sammenligning tilsvarer en slik virksomhet en bil- eller båtbutikk. En slik trafikal vurdering må selvsagt sees i sammenheng med annen trafikkskapende utbygging/utvikling langs Svelvikveien.

14 5. Konsekvenser for skoleveier og trafikksikkerhet i området Side 13/14 Nærmeste barneskole i området er Åskollen skole. Ungdomsskoleelever må ta bussen til Strømsø ungdomsskole. Det er en beskjeden mengde av barneskoleelever som går lange partier på fortauet langs Svelvikveien. Flere veier opp mot Åskollen skole gjør at det ikke er nødvendig å gå langt langs Svelvikveien. Fartsgrensen på denne strekningen varierer mellom 40 km/t og 50 km/t, men forbi vår avkjørsel er den 50 km/t. En liten økning av trafikken langs Svelvikveien vil ikke gi noen merkbar forverring av trafikksikkerhetssituasjonen på denne veien. Det som gjør størst utslag i form av forverret trafikksikkerhet er at dagens avkjørsel til aktuell eiendom, med de svakheter som tidligere er nevnt, får en økning av trafikk. På bakgrunn av dette bør avkjørselen vurderes utbedret (se kap. 2) 6. Konklusjon Med full utbygging over noen år vil Svelvikveien 59/61 få en økning av trafikken ut og inn av eiendommen. I dag er denne trafikken rundt kjt. over døgnet, med ca. 190 kjt. i n om morgenen. Trafikken vil kunne øke med ca. 650 kjt. pr. døgn til ca kjt. 1) pr. døgn. I n på morgenen vil antall kjt/time bli ca ). Økningen skyldes primært etablering ny båtbutikk med småbåthavn, samt større kontorarealer og økning i forretning/industri. Økningen vil ikke påvirke trafikktallet på riksveg 319 Svelvikveien i vesentlig grad, da økningen ut og inn av avkjørselen er relativt moderat i antall kjøretøyer, samt at ikke all denne trafikken vil være nyskapt trafikk. Som en følge av trafikkøkningen vil det være naturlig å vurdere utbedringer av dagens avkjørsel (trafikkøyer, siktutbedringer, bedre sporing/leding). Det bør også vurderes om bussen fortsatt skal stoppe i selve avkjørselen. Utover dette vil ikke utbyggingen påvirke trafikksikkerheten i området i nevneverdig grad. Skulle uavklart areal i FKI-1 og -2 få en turproduksjon høyere enn forutsatt, vurderes øvre turproduksjonsgrense til å ligge på oppimot 15 kjt/100m 2, forutsatt at tiltak utføres for å oppnå en sikrere avkjørsel. Dette vil i så fall bety en økning av trafikken ut og inn av avkjørselen pr. døgn (ÅDT) på ca kjt. 1) Gitt at uavklart areal på 5000 m 2 får en turproduksjon på 5 kjt/100m 2 (tilsvarer forretning/industri)