E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad

Transkript

1 MULTICONSULT Kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Temarapport Nærmiljø og friluftsliv Statens vegvesen Region midt September 2011

2

3 MULTICONSULT Rapport Oppdrag: KU og kommunedelplan E6 Håggåtunnelen - Skjerdingstad Emne: Kommunedelplan med konsekvensutredning Rapport: Oppdragsgiver: Nærmiljø og friluftsliv Statens vegvesen, Region midt Dato: 15.september 2011 Oppdrag / Rapportnr / 4 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet av: Vegard Meland Fag/Fagområde: Arealplan, landskap Kontrollert av: Silje Wendelborg Fremo Ansvarlig enhet: Multiconsult Plan Godkjent av: Jan Olav Sivertsen Emneord: KU, friluftsliv, nærmiljø Revisjon med vurdering av alt.3 66 SWF VM JOS Endelig utgave 50 VM JOS JOS Foreløpig rapport 50 VM SWF SA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: Fax:

4 Forord Statens vegvesen Region midt utarbeider nå kommunedelplan med konsekvensutredning for E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad. Foreliggende temarapport dokumenterer verdier for temaet nærmiljø og friluftsliv, og vurderer omfang og konsekvenser av tiltaket i forhold til dette. Resultatene fra denne temarapporten vil seinere inngå i kommunedelplanens hovedrapport, som forventes framlagt høsten Arbeidet er ledet av Statens vegvesen Region midt ved planansvarlig Ivar Berg. Multiconsult AS har vært engasjert til å utarbeide kommunedelplan med konsekvensutredning. For denne temarapporten har naturforvalter Vegard Meland vært fagansvarlig. Sivilarkitekt Silje Wendelborg Fremo har vurdert alternativ 3 og kvalitetssikret arbeidet fra konsulentens side. Eventuelle spørsmål til temarapporten eller øvrige deler av planleggingen kan rettes til: Statens vegvesen Region midt v/ Ivar Berg tlf: e-post: ivar.j.berg@vegvesen.no Trondheim, september 2011

5 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag Innledning Registreringer og verdivurderinger Konsekvenser Innledning Mål for prosjektet Dagens situasjon Beskrivelse av tiltaket Prosjektavgrensning Hva som inngår i tiltaket Alternativ 1 og Alternativ Metode Hva som skal utredes Metodikk Registreringer, områdebeskrivelse og verdivurdering Influensområde for alternativ 1 og Boligområder og tettsteder Skoler og barnehager Kommunikasjon Fossgrenda/Horg Bygdatun Verneområder Idrett Andre registreringer Friluftsområder Gaula Alternativ Verdivurdering Konsekvensutredning Støy Bruk av Gaula Alternativ Delstrekning 1, Håggåtunnelen Røskaft Delstrekning 2, Røskaft Ler Delstrekning 3, Ler Skjerdingstad Alternativ Oppsummering samlede alternativer Konsekvenser i anleggsfasen Usikkerhet Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Referanser 66 Side 5 av 66

6 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad 0 Sammendrag 0.1 Innledning Statens vegvesen planlegger ny firefelts E6 mellom Håggåtunnelen og Skjerdingstad i Melhus kommune. Strekningen er på ca. 24 km. Det foreligger tre hovedalternativer der alternativ 1 er lagt på østsiden av Gaula, mens alternativ 2 er lagt på vestsiden mellom Røskaft og Kvål. I tillegg er det flere tunnelalternativer, og også koblinger som muliggjør kombinasjoner av alternativ 1 og alternativ 2. Alternativ 3 går på østsiden av Gaula, i hovedsak gjennom utmark og med flere lange tunneler på mellom ca. 1,3 og 6,3 km. Alternativ 3 har to varianter der tunnelforslag T7 og T8 er felles, mens alternativ 3A har tunnelforslag T9, med utslag sør for Kvål sentrum og alternativ 3B har tunnelforslag T10 med utslag ved Skjerdingstad, nord for Kvål sentrum. Denne rapporten dokumenterer verdier knyttet til tema nærmiljø og friluftsliv, og vurderer omfang og konsekvenser av tiltaket for temaet. 0.2 Registreringer og verdivurderinger Influensområdet for alternativ 1 og 2 består av dalen med Gaula, landbruksområder og spredd bebyggelse og tettsteder. For dette temaet er Gaula med elvenært areal, Horg bygdetun og skoler gitt stor verdi. Tettstedene Lundamo, Ler og Kvål er skilt ut som områder med middels til stor verdi grunnet at de har boligområder og en god del viktige nærmiljøfunksjoner. Resterende areal er stort sett landbruksområder med spredd bebyggelse uten spesielle verdier for dette temaet. Dagens E6 utgjør en belastning for mange av nærmiljøene og den spredde bebyggelsen. Influensområdet for alternativ 3 omfatter i tillegg 2 delområder, der alternativ 3 går i dagsoner. Der alternativet er vist i tunnel, vil det ikke berøre nærmiljø og friluftsliv. Alternativet berører i hovedsak utmark, noen jordbruksarealer og friluftsområder som har mindre intensiv bruk. Influensområdet for alternativ 3 gitt liten til middels verdi og liten verdi for nærmiljø og friluftsliv. 0.3 Konsekvenser Prosjektet er delt opp i tre delstrekninger i dalen. Innenfor hver strekning foreligger det flere alternativer. 0-alternativet er et sammenligningsalternativ, og innebærer at det ikke bygges ny veg. Innenfor analyseperioden vil trafikken øke, noe som kan øke ulempene for nærmiljøer langs dagens E6. 0-alternativet har per definisjon ingen konsekvenser. De to temaene nærmiljø og friluftsliv drar i ulik retning i konsekvensvurderingen. For nærmiljøene langs dagens E6 er det positivt at ny veg legges utenom. Dette gir mindre belastning i form av støy og forstyrrelser, og nærmiljøene vil bli tryggere. På den andre siden er flere av alternativene lagt nær Gaula. En ny motorveg med nærføring til og kryssing av elva vil påvirke den negativt. Siden Gaula er varig vernet, er en av landets beste lakseelver og et nasjonalt viktig friluftsområde, samt at den har et stort potensial for ytterligere bruk, er forholdet til Gaula vektlagt i vurderingene. Alternativ 3 øst for dalen har positive konsekvenser for nærmiljøet i tettstedene i dalen og for friluftsliv langs Gaula. Tiltaket er negativt for friluftslivet øst for dalen. Side 6 av 66

7 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv De positive virkningene vil berøre flere mennesker og større miljøer enn de negative, og de positive virkningene er derfor tillagt størst vekt Delstrekning 1, Håggåtunnelen Røskaft Innenfor delstrekning 1 er alt. 1 lagt i samme korridor som dagens E6. Dette medfører økt belastning på nærmiljøene her med innløsning av elleve boliger og en noe større belastning på Gaula grunnet hastighetsøkning, støy og økt barriereeffekt. Forbi Horg bygdetun anlegges en miljøkulvert, noe som begrenser negativ påvirkning her. T1 er tunnel mellom Håggåtunnelen og Gyllteigen. Den gir stor reduksjon i trafikk på dagens veg på denne strekningen. Dette kan gjøre bomiljøet bedre og fiskeplasser mer attraktive siden dagens veg utgjør en ulempe, men alternativet har like mange innløste boliger som alt. 1. Fra Gyllteigen og fram til Røskaft har alternativet de samme negative konsekvenser som alt. 1. T2 har tunnel mellom Voll og Røskaft. Dette gir en bedring for nærmiljøet her og Horg bygdetun, men ingen vesentlig forbedring for Gaula. Fem boliger innløses. Et fjerde alternativ er å kombinere T1 og T2, det kommer ut med en liten positiv konsekvens. Alternativ T6 er lang tunnel. Det gir en reduksjon i trafikk på dagens veg på hele denne strekningen, noe som er positivt både for Gaula som friluftsområde og nærmiljøene. Tabell 0-1: Oppsummering av konsekvenser delstrekning 1 Håggåtunnelen Røskaft Nr. Alternativ Konsekvens Konsekvenser Rang 0 Alt. 0 0 Trafikken på dagens veg vil øke, noe som gir økt belastning for nærmiljøene langs vegen. 3 1 Alt. 1 Breddeutvidelse og hastighetsøkning øker belastningen på nærmiljøer og Gaula. Innenfor delstrekningen innløses elleve boliger, noe som er negativt for det samlede nærmiljøet. Miljøkulvert gir liten påvirkningen av Horg bygdetun. 6 2 Alt. 1 + T1 0/ Tunnel mellom Håggå og Gylland medfører en trafikknedgang på dagens E6 på denne strekningen, noe som gir en avlastning for boliger sammenlignet med dagens situasjon. Ellers som alt. 1, og så like mange innløste boliger. 4 3 Alt. 1 + T2 0/ Tunnelføringen gir et positivt omfang for Fossgrenda med Horg bygdetun. Dagens E6 deler dette området i to. Fem boliger innløses. Ellers som alt Alt. 1 + T1 + T2 + Alternativet med to tunneler har positiv effekter for bomiljøet langs dagens E6 bortsett fra dagsonene der fem hus må innløses. 2 4A Alt. 1 + T6 + + Lang tunnel mellom Håggåtunnelen og Røskaft gir en bedring for beboere langs dagens veg. Alternativet gir innløsning av en bolig. For delområde 1, Gaula, er alternativet positivt. Det medfører en stor reduksjon i trafikk på dagens veg, noe som kan gi en bedre friluftsopplevelse i og ved elva, og det er positivt for de som bor ved dagens veg. 1 Side 7 av 66

8 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Delstrekning 2, Røskaft Ler Alt. 1 er nesten i sin helhet lagt på dyrket jord, og avlaster bebyggelse langs dagens E6 og tettstedene Lundamo og Ler. To boliger (på gårdsbruk) innløses. I tillegg har alternativet lang nærføring til Gaula, og også to kryssinger av elva. Alt. P er noe bedre for Gaula siden en unngår nærføring mellom Røskaft og Horgøyen, men det gir innløsning av flere boliger (til sammen ti). Alt. 2 er lagt vest for Gaula, og vil på samme måte avlaste nærmiljøer langs dagens E6, men gir innløsning av omtrent 13 boliger. Det har et langt mer negativt omfang for Gaula grunnet bruer og lang nærføring med store skjæringer. Kobling AD følger alt. 1 til Horgøyen og krysser Gaula her og følger alt. 2 videre. Dette skåner miljøet på Evjen-Grinni, men har negativ nærføring til Gaula. T3 har en lang tunnel som skåner Gaula. T4 er en kortere tunnel, og er følgelig bedre enn alt. 2, men ikke så god som T3. Alternativer lagt øst for Gaula har kryss på Lundamo. Denne krysslokaliseringen bedømmes å være god for tettstedet, og kan føre til nyetablering av virksomhet nær sentrum av tettstedet. Alternativer vest for Gaula har kryss sør for Valdøyan. For Lundamo er dette en dårligere plassering, som kan medføre at bedrifter (for eksempel bensinstasjon flytter fra Lundamo). Kryss på den siden av elva gir også økt påvirkning på Gaula med bru og atkomstveg. Kobling AC og AD har begge kryss ved Horgøyan. Dette er også en litt uheldig kryssplassering for Lundamo, men er noe bedre enn kryssløsningen på vestsiden Det er også en rekke koblinger på denne parsellen som gir mange muligheter, men de gir ikke store utslag for dette temaet. Side 8 av 66

9 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv Tabell 0-2: Oppsummering av konsekvenser for delstrekning 2 Røskaft Ler Nr. Alternativ Konsekvens Konsekvenser Ra ng e 0 Alt. 0 0 Trafikken på dagens veg vil øke, noe som gir økt belastning for nærmiljøene langs vegen. 4 5 Alt. 1 / Alternativet er lagt øst for Gaula, men krysser elva to ganger ved Valdøyen. Det er positivt for nærmiljøene langs dagens veg, mens det er negativt for Gaula med inngrep i kantsoner og brukryssinger. Ca. 180 dekar av veganlegget vil ligge innenfor 100-metersbelte til Gaula. Bygg på to gårdsbruk og laksecampen på Horgøyen innløses. Lundesokna som er et viktig område for friluftsliv på Lundamo berøres også negativt Alt. 1 + P Som alt. 1 bortsett fra at P er lagt parallelt med jernbanen mellom Røskaft og Horg. Dette medfører at åtte boliger på Horg må innløses i tillegg til gårdene som tas av alt. 1. Gaula påvirkes ikke på strekningen forbi Horg, og området som er tilrettelagt for laksefiskere berøres ikke. 9 7 Alt. 2 / Alternativet gir et nytt stort inngrep langs Gaula med lang nærføring. Ca. 210 dekar av veganlegget vil ligge innenfor 100-metersbelte til Gaula. Flere boliger (13), en campingplass og utleiehytter innløses. En føring på vestsida av Gaula gir en betydelig bedring for boligområder på østsida av elva, herunder Lundamo og Ler Alt. 1 + AD + alt. 2 / Dette alternativet følger alt. 1 fram til kryssingen av Gaula. Dette gjør at bomiljøet ved Grinni og Evjen ikke bli påvirket i samme grad som alt. 2, men alternativet har negativ nærføring til Gaula og innløsing av laksecampen. Fra Evjøyan og videre nordover har alternativet det samme negativ omfanget som alt. 2. Elleve hus boliger innløses. For Gaula er dette det mest konfliktfylte alternativet pga lengst nærføring til elva. 18 7B Alt. 2 + T3 + Lang tunnel skåner Gaula og bebyggelse ved elva sammenlignet med alt. 2. Brukryssing for ny E6 og lokalveg trekker noe ned. Samtidig gir det som alt. 2 en positiv avlasting av nærmiljøene langs dagens E6 på østsiden av elva. Seks boliger på Evjen-Grinni innløses. 1 7C Alt. 2 + T4 0/ Kortere tunnel gir innløsning av boliger (ni) på Evjen-Grinni og Løberg, og en lengre nærføring til Gaula enn T3. 6 8A Alt. 1+ AC+T3+alt 2 + Påvirkningen av elva er noe større negativ enn alt. 2 med T3 siden en i tillegg til bru får nærføring til elva sør for Horgøyen. Det betyr at dette alternativet rangeres etter T3, men er noe bedre enn T4. 3 8B Alt.1+AC+ T4+alt.2 0/ Dette alternativet er identisk med det forrige fram til tunnelpåhugget. Videre som alt. T4. Det har lengre nærføring til Gaula enn med T3. 8 5B Alt.1+ L+alt.2 / Kobling L gir mulighet til å koble alt. 1 med alt. 2 rett sør for Ler. Denne koblingen medfører ny kryssing av Gaula, men en unngår uheldig nærføring av elva forbi Ler. 13 5A Alt. 1+ I+alt. 2 / Alt. 1 følges fram til Helgamo der Gaula krysses. Innløsning av Helgamo unngås, men Gaula berøres negativt med brukryssing og nærføring. Denne koblingen er noe mer konfliktfylt for Gaula enn alt A Alt.1+P+I+ Alt. 2 / Som 5A men med alternativ 1+P fram til ny bru I, som krysser Gaula mellom Lundamo og Ler, ved Megarden. Herfra følges traseen alt 2, og går i dagen på vestsida av Gaula. Alternativet rangeres noe bedre enn de nevnte lignende alternativene. 10 7A Alt. 2 + J + Alt. 1 / Dette alternativet følger alt. 2. fram til Megarden, og har her det samme negative omfanget som alt. 2. Brukryssing øker dette negative omfanget noe, og dette rangeres som det nest dårligste alternativet 17 7D Alt. 2 +T3 + K+ alt.1 + Alternativet har den lange tunnelen T3 som er positivt for dette temaet. Rett nord for Megarden kommer den ut i dagen og Gaula krysses Innenfor denne delstrekningen utgjør dette alternativet det nest beste alternativet. Konsekvensen vurderes som liten positiv (+). 2 7E Alt. 2+ T4+J+ alt. 1 0/ Kort tunnel er positivt for Gaula sammenlignet med alt. 2 men alternativet gir fortsatt inngrep langs Gaula. Kryssing av Gaula og videre som alt. 1 har mindre betydning for denne delstrekningen. 7 8C Alt. 1+ AC+T4+J+ alt. 1 / Variant av alt. 1 med kort tunnel på vestsiden. Gir to kryssinger av elva, som er negativt for fiske og friluftsliv. 11 8D Alt. 1+ AC+T3+K + alt. 1 0 Lang tunnel er det minst konfliktfylt varianten innenfor delstrekningen. Denne varianten gir mulighet til å koble alt. 1 med tunnel. 5 8E Alt. 1+ AD+alt.2+ J+ alt.1 / Variant av alt. 1 der Gaula krysses to ganger, og gir lang strekning med nærføring til elva på vestsiden, alt. 2 uten tunnel. 15 Side 9 av 66

10 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Delstrekning 3, Ler Skjerdingstad Alt. 1 fortsetter langs Gaula og påvirker elva negativt. Tettstedet Kvål blir avlastet noe, men det må innløses boliger her. Alt. 2 påvirker Rosmelen og Gaula negativt. Kobling Q muliggjør en føring vest for Øya for alternaiv 2 med (jf. alt. 1). For dette temaet har dette ingen betydning, og denne koblingen likestilles med alt. 2. Tabell 0-3: Oppsummering av konsekvenser delstrekning 3 Nr. Alternativ Konsekvens Konsekvenser Rang 0 Alt. 0 0 Økt belastning for nærmiljøene langs vegen grunnet økt trafikk Alt. 1 / Gaula påvirkes negativt mellom Ler og Kvål bl.a. med bru utenfor Gammelelva. 105 dekar av det nye veganlegget vil ligge innenfor 100 metersbelte til elva. For Kvål er alternativet positivt siden det vil gi en trafikkreduksjon gjennom sentrum, men ni boliger innløses Alt. 2 Alternativet ligger nær Gaula, bl.a. med fylling i elva i det viktige friluftsområdet mellom Kosen og Fornesbakken. Omtrent 90 dekar av det nye veganlegget vil ligge innenfor 100 metersbelte til elva. Ved Rosmelen legges det nær skolen og over idrettsbanen. Tre boliger innløses og flyplassen på Losen må legges ned. For Kvål er alternativet positivt siden dagens veg avlastes. 4 12A Alt. 2 + O + alt. 1 / Denne koblingen gir ny bru over Gaula like sør for Kvål. Den medfører at en unngår den negativ føringen forbi Rosmelen, men en rekke hus på Kvål må som i alt. 1 innløses. 3 11A Alt. 1 + M + alt. 2 Denne koblingen følger alt. 1 fram til Gammelelva. Her krysses Gaula på bru, og alt. 2 følges videre fram til Skjerdingstad. Varianten har dermed det samme negative omfanget som alt. 1 for Gaula fram til Gammelelva og den samme negative føringen forbi Rosmelen som alt B Alt.2+Q +alt.1 Denne koblingen muliggjør en føring vest for Øya for alt. 2. For dette temaet har dette liten betydning, men en ekstra bolig innløses Alternativ 3 Alternativ 3 berører i hovedsak utmarksområder nord og sør for Lundadalen og noen jordbruksområder i Flåbygda med spredt bebyggelse. Totalt 16 boliger må innløses i alternativ 3A og 5 i alternativ 3B. Omfanget av tiltaket for de mest brukte jakt- og friluftsområdene er vurdert å være stort negativt, og det gir middels negative konsekvenser. For andre områder vurderes omfanget som intet og lite negativt. Der bruken og tilretteleggingen er liten vurderes konsekvensen også å være ubetydelig til liten. Alternativ 3 innebærer mindre trafikk på samlevegen (dagens E6), men ikke så stor reduksjon som for alternativ 1 og 2. Omfanget av tiltaket blir derfor ikke så positivt for nærmiljøet knyttet til tettstedene, og for delområdene i dalen er det stort sett vurdert at tiltaket gir liten positiv konsekvens. For Gaula og friluftslivet knyttet til elva, er omfanget for det meste positivt, men for alternativ 3A, er omfanget negativt på den nordlige strekningen forbi Kvål. Totalt sett for hele strekningen, når nærmiljø ved tettstedene og friluftsliv langs Gaula er vektlagt tyngst, vurderes konsekvensen for alternativ 3A å være liten negativ u, og for alternativ 3B å være ubetydelig. Side 10 av 66

11 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv Tabell 0-4: Oppsummering av konsekvenser for alternativene 3A og 3B Alternativ Konse kvens Konsekvenser Rang Alt. 3A Tunnelene er vurdert å ikke medføre negative konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv. Utmarksområdene med noe tilrettelegging for friluftsliv sør og nord for Lundadalen blir sterkt berørt av vegtiltaket der det går i dagsoner. Enkelte veger og områder brukt til turgåing og jakt blir ødelagt, og det skapes barrierer for ferdsel og opplevelse. Bruksmulighetene endres og attraktiviteten reduseres. Samtidig gir tiltaket mindre belastning for nærmiljøene langs (dagens E6) grunnet redusert trafikk. Tiltaket er positivt for friluftslivet langs Gaula. 2 Alt. 3B 0 Som for alternativ 3A, men ned mindre negative konsekvenser på nordre del ved Kvål og Skjerdingstad på grunn av lengre tunnel (T10) Oppsummering Uansett hvilket alternativ som velges vil det bli en bedring for tettstedene og spredd bebyggelse langs dagens veg. På den andre siden har de aller fleste alternativer negativ konsekvens for Gaula, og dermed for friluftsutøvelse her. Innenfor delstrekning 1 er lang tunnel (T6) og to kortere tunneler (T1 +T2) positive alternativer. Det bedrer forholdene i/ved elva og nærmiljøene. De andre har negativ konsekvens grunnet økt belastning av nærmiljøene med innløsning av boliger og nærføring til Gaula. Innenfor delstrekning 2 er alle alternativer med lang tunnel (T3) positive. Disse gir en bedring for tettsteder og spredd bebyggelse, samt at påvirkningen av Gaula er begrenset. Alt. 2 med lang dagsone langs Gaula er alternativet med de største negative konsekvensene. Innenfor delstrekning 3 kommer alle alternativene ut med negativ konsekvens. Det er begrunnet med at det positive omfanget for Kvål er lite, samtidig som alle alternativer er negativt for Gaula. Alt. 2 er det mest konfliktfylte siden det har en uheldig nærføring til Rosmelen skole, samtidig som idrettsbanen her må innløses. For friluftsområdene i øst har alternativene 3A og 3B til dels stort negativt omfang og middels negative konsekvenser. For nærmiljøet i tettstedene og friluftslivet langs Gaula er omfanget positivt. Disse alternativene vurderes som bedre enn de fleste alternativene i dalen Oppsummering samlede alternativer De siste alternativene som er utredet, 3A og 3B er gjennomgående for hele strekningen Håggåtunnelen - Skjerdingstad. For å kunne sammenlikne disse med ulike alternativer på begge sider av Gaula er det satt sammen seks kombinasjoner av delstrekning 1, 2 og 3. De tre beste alternativene for prissatte konsekvenser og de tre beste alternativene for ikke-prissatte konsekvenser for hovedalternativ 1 og 2 er valgt ut av i alt 205 mulige kombinasjoner. De gjennomgående alternativene for hovedalternativ 1 og 2 er kalt S1-S6. Det er så gjort en rangering av disse alternativene sammen med alt. 3A og 3B. For nærmiljø og friluftsliv er det 0-alternativet som kommer best ut totalt sett. Av de nye veglinjene er det alternativ 3B som kommer best ut, mens den sammenhengende linja i dalen, kalt S1, med de lengste tunnelalternativene både på østsida og på vestsida av Gaula, og som unngår Rosmælen skoleområde, er rangert som nr. 2. Alle alternativene S3-S6 er vurdert å ha middels til stor negativ konsekvens, og er rangert så godt som likt. Alle alternativene medfører innløsning av en rekke boliger, men innløsning av boliger er ikke det som er mest beslutningsrelevant for valg av alternativ. Nærføring til friluftsområdene langs Gaula og til skole- og nærmiljøanlegget ved Rosmælen er vektlagt ved samlet konsekvens og rangering. Det vurderes at det for dette temaet Side 11 av 66

12 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad blir viktig å søke å velge ett alternativ som har færrest mulig kryssinger av Gaula totalt sett, og som går på østsiden av Gaula ved Kvål, slik at Rosmælen skoleområde unngås. Tabell 0-5: Oppsummering av konsekvenser for sammenhengende lenker gjennom hele dalen. Alternativ Nye nummer Alternativ Konsekvenser for hver delstrekning Delstrekning 1 Nr. Samlealternativ Lenker Delstrekning 2 Delstrekning 3 Samlet konsekvens Rang S1 4A+8A+12 A Alt1+T6+AC+T3+ O+Alt /--- 0/- 2 S2 4+7B+12B Alt1+T1+T2+Alt2+T3+ Q+Alt S3 2+8B+12 Alt1+T1+AC+T4+Alt2 0/- 0/ /--- 5 S4 1+6A+12 Alt1+ P+I+Alt2 - -/ /--- 6 S A Alt1+P+Alt1+M+Alt /--- 6 S A Alt1+AD+Alt2+O+Alt1 - --/--- --/--- --/ A - 3 3B Avbøtende tiltak For alternativer som er lagt nær Gaula og gjennom friluftsområder, bør det anlegges en så bred kant- /buffersone som mulig mellom ny E6 og elva eller friluftslområdene for å gi best mulig skjerming både for innsyn, støy og støv. Det kan også vurderes å lage støyvoller mellom vegen og elva eller mot stier og skogområder. Bevaring av vegetasjon og revegetering er viktig både langs elva og i utmarksområdene, for å opprettholde naturopplevelsen i områdene som benyttes til friluftsliv. Lysarmatur og farge og styrke på lys må avveies mot friluftsinteressene, og jakt- og fiskeinteresser Konsekvenser i anleggsperioden Gjennom anleggsperioden vil vegbyggingen medføre støy og forstyrrelser, og friluftsområder kan bli mindre tilgjengelige Oppfølgende undersøkelser Det må utføres støyberegninger for å kunne vurdere konsekvenser av vegtrafikkstøy langs de ulike alternativene. På bakgrunn av beregningene må det planlegges støyreduserende tiltak. Ved valg alternativ må det utføres mer detaljerte undersøkelser av tilgjengelighet til Gaula, og det må etableres løsninger som sikrer atkomst til vassdraget. Adgangen til og i friluftsområdene i øst må vurderes nærmere. I forbindelse med anleggsgjennomføringen bør det utarbeides en YM-plan (ytre miljø) for å sikre at nødvendige hensyn blir tatt gjennom anleggsfasen. Hoved formålet med YM-planen er å sørge for at alle krav til det ytre miljøet blir videreført fra reguleringsplan og ivaretatt i kontraktene. Dette kan gjelde alt fra ivaretakelse av sårbar natur og dyreliv, forurensning til anleggsstøy, linjeføring og estetikk. Side 12 av 66

13 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv 1 Innledning 1.1 Mål for prosjektet Nasjonalt nivå: Redusere reisetid og bedre forutsigbarhet for langdistansetransporter Redusere ulykkesrisiko på E6 mellom Støren og Melhus Regionalt og lokalt nivå: Legge til rette for overføring av lokal trafikk fra dagens E6 til ny E6 for å redusere ulykkesrisikoen og miljøulemper Legge til rette for overføring av lokal persontrafikk til kollektivtransport Legge til rette for god nærings- og samfunnsutvikling og forutsigbar arealbruk i Melhus kommune 1.2 Dagens situasjon Strekningen mellom Støren og Melhus er ca. 25 km lang og ligger på stamvegrute 6a (E6) som går fra Oslo til Trondheim. Dagens E6 er en tofelts veg som går gjennom tettsteder og har stedvis nedsatt fartsgrense. Vegen er ulykkesbelastet og holder ikke kravene til stamvegstandard etter vegnormalene. Trafikk: Støren Lundamo/Ler: ÅDT 2005 = ca ÅDT 2040 = Melhus: ÅDT 2005 = ca ÅDT 2040 = I perioden er det 86 registrerte ulykker hvorav 6 drepte, 21 hardt skadde og 141 lettere skadde. Figur 1-1: Dagens E6 ligger nær mange nærmiljøfunksjoner. Her fra Lundamo Side 13 av 66

14 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 Prosjektavgrensning Prosjektområdet ligger i Gauldalen og strekker seg fra Håggåtunnelen ved Støren til Skjerdingstad ved Kvål. Området ligger i sin helhet i Melhus kommune. Strekningen har en lengde på ca. 24 km målt langs dagens E6. To hovedalternativer er vist i dalen, mens ett er vist i utmarksområder øst for dalen. 2.2 Hva som inngår i tiltaket Alternativ 1 og alternativ 2 går i dalen og er sammenfallende fra Håggåtunnelen til Røskaft, og fortsetter deretter på hver sin side av Gaula. Hovedalternativ 1 følger østsiden av Gaula, mens hovedalternativ 2 følger vestsiden av Gaula. Alternativ 3 ligger lenger øst i dalføret, i hovedsak gjennom utmark, og er først og fremst begrunnet i ønske om redusert forbruk av dyrka mark. Alternativet har stor andel tunnel og noe mer stigning og fall enn alternativ 1 og 2. I nordre del har alternativet to varianter med kort og lang tunnel. For å forenkle vurderingene er vegtraseen i dalen delt inn i tre ulike delstrekninger, mens alternativ 3 er vurdert sammenhengende. Oversiktstegninger og detaljtegninger finnes som vedlegg til rapporten og ligger på Statens vegvesens sine nettsider. 2.3 Alternativ 1 og 2 Side 14 av 66

15 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv Delstrekning 1, Håggåtunnelen-Røskaft Figur 2-1: Utsnitt av delstrekning 1, fra Håggåtunnelen til Røskaft. Delstrekning 1 går mellom Håggåtunnelen og Røskaft. Her forligger det fem alternative veglinjer. Det er foreslått et planskilt kryss ved Foss/Hovin. Ved alternativet med tunnel T2 vil planskilt krysset legges noe lenger sør slik at det kommer før tunnelportalen. Krysset vil koble E6 sammen med lokalvegnettet i området. Ved utløpet av tunnel T6 i nord kan det etableres nordvendte ramper for på -og avkjøring til Hovin. Ved Røskaft kan det være mulig å etablere kryss for alternativ 1 uten tunnel. Denne kryssplasseringen er ikke vist på tegninger, men kan være aktuell som erstatning for kryss på Hovin og Lundamo. Lokalvegen på delstrekningen vil delvis følge eksisterende veg, og enkelte steder legges om eller fjernes. Det er ikke planlagt vesentlige endringer av eksisterende kryss ved Håggåtunnelen, men ny lokalveg må tilknyttes krysset. Tabell 2-1: Oversikt over alternativer innenfor delstrekning 1. Delstrekning 1, fra Håggåtunnelen til Røskaft. Nr. Alternativ Kommentar 1 Alt 1/Alt 2 Alternativ 1 følger i hovedsak eksisterende trasé med parallellført lokalveg. Det planlegges å legge vegen i betongtunnel ved Horg bygdetun for å få god nok sikkerhet mot ras, og for å minske inngrep i bygdetunet. 2 Alt. 1/Alt. 2+T1 Alternativet går i tunnel mellom Håggåtunnelen og Gylland. Dagens E6 blir delvis lokalveg. Hensikten er å begrense forbruk av dyrket mark og nærføring til Gaula på strekningen. 3 Alt. 1/Alt. 2+T2 Alternativet går i tunnel fra litt etter Gylland til Røskaft. Dagens E6 blir delvis lokalveg. Hensikten er å unngå stort terrenginngrep i bakketoppen på Foss og riving av ca. 4 hus. 4 Alt. 1/Alt. 2 +T1+T2 Alternativet går stort sett i tunnel, men vegen går i dagen med nærføring til Gaula nord for Gylland. Dagens E6 blir i hovedsak lokalveg. 4A Alt. 1/Alt 2+T6 Det etableres en lang tunnel fram til Røskaft for å oppnå fordelene med både T1 og T2. Tunnelen blir ca. 5,3 km lang. Dagens E6 blir i hovedsak lokalveg. Man unngår ulemper ved nærføring til elva, problempunkter ved veg i dagen ved Gylland og sparer noe dyrket mark. Strekning blir også kortere Delstrekning 2, Røskaft-Ler Mellom Røskaft og Ler er det to hovedalternativer, ett på hver side av Gaula. Alt.1 går i sin helhet i dagsone på østsiden av elva, mens alt. 2 på vestsiden har varianter med tunnel. Ved alt. 1 kan det være aktuelt med omlegging av jernbanen. Det er lagt opp til plassering av et planskilt kryss ved Lundamo uansett valg av alternativ. Side 15 av 66

16 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Figur 2-2: Utsnitt av delstrekning 2, fra Røskaft til Ler. Tabell 2-2: Oversikt over alternativer innenfor delstrekning 2. Delstrekning 2, fra Røskaft til Ler. Alternativ Kommentar 5 Alt. 1 Alternativ 1 følger østsiden av Gaula med unntak av en overgang via to bruer til vestsiden mellom Røskaft og Lundamo. Alternativet går i kulvert under jernbanen ved Røskaft. Alternativet krever omlegging av jernbanen på deler av strekningen sør for Ler. Det foreslås planskilt kryss ved dagens fylkesveg til Valdøyan. 5A 5B Alt 1+I+ Alt 2 Alt. 1+L+ Alt. 2 Alternativ 1 i retning nordover kan gå over til vestsiden av Gaula ca. 2,5 km sør for Ler for å unngå omlegging av jernbanen samt unngå konflikt med Gammelelva (lenger nord, på delstrekning 3). Det vanskelige partiet på vestsiden av Gaula, der T3 og T4 ligger, unngås. Sammenlignet med alternativ 1 spares et gårdsbruk. Kobling L gir noen av de samme fordelene som kobling I, men Gaula krysses litt lenger nord. Gir vesentlig lengre bru enn kobling I. Jernbanen må legges om. Man unngår nærføring til Gaula vest for Ler. 6 Alt. 1+P Dovrebanen må flyttes over en strekning på ca. 300 m, og ca. 10 hus må rives. Bygging av 2 bruer over Gaula unngås. 6A Alt.1+P+I+Alt.2 Alternativet blir som 6 beskrevet ovenfor, men krysser Gaula i kobling I og ender opp i alternativ 2 på vestsida av Gaula. 7 Alt. 2 Alternativet krysser Gaula, og ligger på vestsiden av elva i nærføring til denne på store deler av strekningen. Alternativet medfører riving av all bebyggelse ved Valdøyan camping. Store inngrep i sidebratt skråning vest for Gaula. Like sør for Lundamo, på vestsiden av Gaula, etableres et planskilt kryss og ny bru for lokalvegen over Gaula og jernbanen for å betjene tettstedet. 7A Alt. 2+J+ Alt. 1 Alternativ 2 i retning nordover kan krysse til østsiden av Gaula, og kobles sammen med alt.1. Kryssingen medfører forholdsvis lang og skrå bru over elva. Koblingen gir mulighet til å unngå vestsiden av Gaula nord for Ler og unngå østsiden av Gaula sør for Ler. 7B Alt. 2+T3 Tunnel T3 gir 700 m kortere veglengde enn alternativ 2 uten tunnel. Inngrep i usikker skråning samt nærføring til elva og store terrenginngrep unngås. Planskilt kryss etableres sør for tunnelmunningen, vest for Gaula. 7C Alt. 2+T4 Tunnel T4 medfører at vi kommer bort fra usikker skråning samt unngår nærføring til Gaula. Planskilt kryss etableres som ved tunnel T3. Side 16 av 66

17 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv 7D Alt. 2 + T3+K+Alt.1 7E Alt.2+T4+J +Alt.1 Alternativ 2 med T3 i retning nordover kan krysse til østsiden av Gaula, og kobles sammen med alt.1. Gir noe kortere bru enn kobling J. Ellers samme muligheter som kobling J. Som 7C, men med kryssing via kobling J over til alt. 1 ved Ler 8 Alt.1+AD+Alt.2 Kobling A mellom alternativ 1 og 2 krysser Gaula ca. 1,8 km lengre nord enn alternativ 2. Alternativet går i kulvert under jernbanen ved Røskaft. Området Evjen-Grinni, som har stor kulturminneverdi unngås, men alternativet tar mer dyrket mark. Kobling A gjør alternativ 2 ca. 400 m kortere enn hovedalternativet. Etablering av planskilt kryss øst for Gaula før vegen går i bru over elva. Det etableres ny bru over jernbanen for ny lokalveg. Alternativet kan også kobles mot T3 eller T4 via AC. (Jfr. koblingsalternativ 8A og 8b). 8A 8B 8C 8D 8E Alt. 1+AC +T3+Alt. 2 Alt 1.+AC+ T4+Alt. 2 Alt.1+AC+T4 +J+Alt.1 Alt1+AC+T3 +K+Alt.1 Alt1+AD+Alt.2 +J+Alt.1 Som for 8 og 7B Som for 8 og 7C Som 8B, men med kryssing via kobling J over til alt. 1 ved Ler Som 8A, men med kryssing via kobling K over til alt. 1 ved Ler Som 8, men med kryssing via kobling J over til alt. 1 ved Ler Delstrekning 3, Ler-Skjerdingstad Mellom Ler og Skjerdingstad fortsetter alternativene på hver sin side av Gaula. Begge alternativene legger opp til planskilt kryss ved Ler. Ved Skjerdingstad forutsettes det at eksisterende kryss blir utvidet med ramper til/fra E6 på nordsiden av krysset. Dette betinger omlegging av jernbanen på en strekning. Figur 2-3: Utsnitt av delstrekning 3, fra Ler til Skjerdingstad. Side 17 av 66

18 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Tabell 2-3: Oversikt over alternativer innenfor delstrekning 3. Delstrekning 3, fra Ler til Skjerdingstad. Alternativ Kommentar 11 Alt. 1 Alternativ 1 følger østsiden av Gaula. Ved Gammelelva har Gaula en kurve som nødvendiggjør bru for god linjeføring på vegen. Det etableres et planskilt kryss like nord for Ler med ny lokalveg som går i bru over jernbanen for å betjene tettstedet. Ny E6 vil gå i kulvert under lokalveg til Kvålsbrua. Overgangsbru over E6 for lokalvegen må etableres nord for Øya Landbruksskole. 11A Alt 1+M+ Alt 2 Kobling ca. 2 km sør Kvål som medfører ei ekstra bru. Gammelelva i alternativ 1 samt nærføringen til bebyggelse/gaula i Kvål sentrum unngås. 12 Alt. 2 Alternativ 2 følger vestsiden av elva, men krysser over til østsiden med ny bru like ved Kvål. Like nord for Ler etableres et nytt planskilt kryss på vestsiden av elva med tilhørende ny lokalveg i ny bru over elva og over jernbanen. Lokalveg til Kvålsbrua vil gå i kulvert under ny E6. Overgangsbru over E6 må etableres like sør for Øya Landbruksskole. 12A 12B Alt 2+O+ Alt 1 Alt 2+Q+ Alt 1 Kobling fra vest til øst for Gaula ca. 1,3 km sør for Kvål. Varianten medfører ingen ekstra bru i retning nordover i og med at alternativ 2 må krysse Gaula mot Skjerdingstad lenger nord i alternativ 2. Brua blir imidlertid vesentlig lenger. Varianten unngår nærføring til Rosmælen skole og idrettsanlegg på vestsiden av elva. Kobling mellom alt.1 og 2 ved Kvål slik at det blir mulig å gå på vestsiden av elva og i tillegg på vestsiden av Øya Landbruksskole. Gir litt lengre bru enn i alt Alternativ 3 Etter nytt kryss like nord for Håggåtunnelen går alternativet inn i en tunnel på ca. 6,3 km som vil få en stigning på ca. 2,5 %. Videre nordover går traseen i en dagsone i utmark og friluftsområder på ca. 7 km med varierende stigningsforhold. Maksimal stigning vil være ca. 6%. Det vil her bli behov for 3 større bruer. Alternativet går deretter inn i en tunnel på ca. 1,3 km før det kommer ut i en dagsone i jordbruksområdene i Flåbygda ved Fremo. Her vil det bli etablert et kryss med fv Tiltaket kan medføre nærføring og mulig innløsing av 3 boliger/gårdsbruk i dette området. Traseen går videre nordover i tunnel og deler seg i alt. 3A og 3B. Alt. 3A går i en tunnel på ca. 2,9 km til Kvål. Herfra følger alternativet hovedalternativ 1 fram til Skjerdingstad. Alt A gir en total tunnellengde på ca. 10,5 km. Alt. 3B går i en tunnel på ca. 5,4 km fram til Skjerdingstad og tilknyttes eks. E6 i et nytt kryss ved Skjerdingstad. Alt B gir en total tunnellengde på ca. 13,0 km. Side 18 av 66

19 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv Figur 2-4: Alternativ 3. Side 19 av 66

20 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad 3 Metode 3.1 Hva som skal utredes I planprogrammet heter det under tema nærmiljø og friluftsliv /2/ : Temaet omfatter opphold og fysisk aktivitet i friluft på fritid med sikte på miljøforandring, mosjon, rekreasjon og naturopplevelse, så vel i nærmiljøet som i skog og mark. Analysen av nærmiljø og friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger for beboerne i og brukerne av berørt område. Barrierevirkninger og arealforbruk som følge av tiltaket skal vurderes i forhold til bebyggelse og fritidsaktiviteter. Endringer i støy og lokal luftforurensing og støv/skitt fra vegtrafikken behandles som del av prissatte konsekvenser. 3.2 Metodikk Metodikken i Statens vegvesens håndbok 140 legges til grunn /1/. I denne defineres nærmiljø og friluftsliv slik: Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge disse definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder. På bakgrunn av registreringer inndeles influensområdet i enhetlige delområder. Følgende registreringskategorier ligger til grunn: boliger og heldøgnsinstitusjoner (antall boliger, tetthet, boligenes uteplasser, fellesområder for opphold og lek mellom husene) skoler, barnehager, kulturinstitusjoner, arbeidsplasser, butikker og servicetilbud (bygninger der mange oppholder seg store deler av dagen) møtesteder (type, aktivitet, brukergrupper, beliggenhet, klimatiske forhold, opplevelseskvaliteter og bruksfrekvens) felles uteområder (type, aktivitet, brukergrupper, beliggenhet, klimatiske forhold, opplevelseskvaliteter og bruksfrekvens) veg- og stinett for gående og syklende (type/funksjon, målpunkter, bruksfrekvens/trafikkomfang, framkommelighet, hindre og barrierer, ubehag/utrygghet for brukerne, betydning som innfallsport til turområder, opplevelseskvaliteter) identitetsskapende områder og elementer (beskrivelse av hva som gjør at området/ elementet er identitetsskapende, hvor mange som kjenner til området/elementet, og hvem området har betydning for) friluftsområder (omfatter områdetype, størrelse, aktivitet, brukergrupper, beliggenhet, sti- og løypenett, opplevelseskvaliteter og bruksfrekvens) Alle boliger har stor verdi for de som bor der uavhengig av standard, utsikt, solforhold og miljøproblemer. Det er ikke slik at det er mindre alvorlig å belaste en bolig med reduserte kvaliteter enn en bolig med gode kvaliteter, eller av mindre betydning å bedre forholdene for disse. Konsekvensene av støy og luftforurensning er for en stor del prissatt og inngår som en del av et tiltaks nytte. Det er likevel foretatt noen vurderinger knyttet til støy i frilufts- og boligområder. Side 20 av 66

21 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv Antall boliger som er forutsatt innløst er vist i beskrivelsen av det enkelte alternativ. Detter er hus som ligger i selve veglinjen med tilhørende fyllinger og skjæringer, eller hus som blir liggende svært nær vegkant på ny E6. Utover dette kan det være aktuelt å innløse boliger hvor de samlede kostnadene ved å sikre atkomst og tiltak for å tilfredsstille grenseverdier for luft og støy blir på nivå med innløsningskostnadene. Dette vil først bli avklart på reguleringsplannivå, der støytiltak for de enkelte bygninger vil bli vurdert mer detaljert. Innløsning av boliger er en prissatt konsekvens, og inngår i kostnadsoverslaget. Betydningen av at boliger blir borte fra det gjenværende nærmiljøet skal imidlertid vurderes. Det er derfor tatt med tabeller som viser innløste boliger for de ulike alternativene, og konsekvenser av dette er vurdert. Verdi Håndbok 140 har kriterier for verdisetting av områder i forhold til nærmiljø og friluftsliv. Kriteriene er gitt i figur 3-1. Figur 3-1: Verdikriterier for delområder innen tema nærmiljø og friluftsliv Liten verdi Middels verdi Stor verdi Vanlige boligfelt og boligområder Lav tetthet av boliger og få boliger. Vanlige boligfelt og boligområder. Tette konsentrasjoner av mange boliger. Fritidstilbud der en del barn og unge oppholder seg Lav bruks- og oppholdsintensitet. Ingen skoler, barnehager, lite fritidstilbud for barn og unge. Middels bruks- og oppholdsintensitet. Fritidstilbud der en del barn og unge oppholder seg. Svært stor bruks- og oppholdsintensitet. Grunnskoler/barnehager /fritidstilbud der mange barn og unge oppholder seg. Offentlige/ felles møtesteder og andre uteområd brukt. Uteområder som er lite er i byer og tettsteder (plasser, parker, løkker med mer) Uteområder som brukes ofte /av mange. Områder som har betydning for barn og unges fysiske utfoldelse. Uteområder som brukes svært ofte/av svært mange. Viktige områder for barn og unges fysiske utfoldelse. Områder som har betydning for et større omland Veg- og stinett for gående og syklende Veg- og stinett som er lite brukt, og/eller som mange føler ubehag og utrygghet ved å ferdes langs. Ferdselslinjer med flere barrierer og/eller som oppleves som omveger og dermed er lite brukt. Veg- og stinett som er mye brukt. Ferdselslinjer til sentrale målpunkter. Ferdselslinjer som er en del av sammenhengende ruter. Sentrale ferdselslinjer for gående og syklende som er svært mye brukt, har god framkommelighet, og oppleves som trygge og attraktive å ferdes langs. Hovedferdselslinjer til sentrale målpunkter. Identitetsskapende områder/elementer Områder/elementer som få knytter stedsidentitet til. Områder/elementer som noen knytter stedsidentitet til Områder/elementer som svært mange knytter stedsidentitet til. Friluftsområder Områder som er mindre brukt til friluftsliv. Områder som brukes av mange til friluftsliv. Området som er særlig godt egnet til friluftsliv. Områder som brukes svært ofte/av svært mange til friluftsliv. Områder som brukes av svært mange til friluftsliv. Området som er en del av større sammenhengende områder for langturer over flere dager. Områder som er attraktive nasjonalt og som i stor grad tilbyr stillhet og naturopplevelse. Side 21 av 66

22 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Omfang og konsekvens Konsekvensen framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget, se figur 3-2. Figur 3-2: Kriterier for å vurdere omfang for tema nærmiljø og friluftsliv Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/ intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Bruksmuligheter Barriere for ferdsel og opplevelse Tiltaket vil i stor grad bedre bruksmulighetene for området Tiltaket vil fjerne betydelige barrierer mellom viktige målpunkter Tiltaket vil bedre bruksmulighetene for området Tiltaket vil i noen grad redusere barrierer mellom viktige målpunkter Tiltaket vil ikke endre bruksmulighetene for området Tiltaket vil i liten grad endre barrierer Tiltaket vil redusere bruksmulighetene for området Tiltaket vil i noen grad medføre barrierer mellom viktige målpunkter Tiltaket vil ødelegge bruksmulighetene for området Attraktivitet Tiltaket vil i stor grad gjøre området mer attraktivt Tiltaket vil gjøre området mer attraktivt Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet Tiltaket vil gjøre området mindre attraktivt Tiltaket vil i stor grad redusere områdets attraktivitet Tiltaket vil medføre betydelige barrierer mellom viktige målpunkter Identitetsskapende betydning Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetsskapende betydning Tiltaket vil øke områdets identitetsskapende betydning Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets identitetsskapende betydning Tiltaket vil forringe områdets identitetsskapende betydning Tiltaket vil ødelegge områdets identitetsskapende betydning Innhenting av grunnlagsdata kartmateriale temakart tilgjengelig via Internett og WMS-servere kommuneplan ulike rapporter som omhandler temaet egne befaringer 24. september og 26. oktober 2009 bruk av tilgjengelig litteratur og relevante nettsteder for å finne informasjon om temaet kontakt med kommunen Kilder er oppgitt fortløpende i teksten. Figur 3-3: Konsekvensvifta fra H140 Side 22 av 66

23 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv 4 Registreringer, områdebeskrivelse og verdivurdering 4.1 Influensområde for alternativ 1 og 2 Influensområdet for nærmiljø og friluftsliv avgrenses av de arealene som benyttes til lek, opphold og rekreasjon i umiddelbar tilknytning til boligområder. Nærområdene ved bebyggelsen og dagens E6 er primært naturområder som dekker den lokale befolkningens behov. Gaula med kantsoner er et viktig regionalt/nasjonalt friluftsområde som blir vesentlig berørt av tiltaket. Influensområdet er vist med stipling på figur 4-20 og figur 4-21 på side 38 og 39. På østsida legges grensen for influensområdet hovedsakelig et stykke øst for bebyggelsen og dagens E6. Fra Gammelelva og fram til parsellslutt avgrenses influensområdet av jernbanen. På vestsida avgrensens influensområdet i vest av elva fram til brukryssingen for alt. 2. Herifra og fram til Losa er området vist i lia/skogsområdene vest for bebyggelse for å inkludere tunnelsonene. Det viste influensområdet omfatter et areal på nærmere 24 km 2. Dyrket mark dominerer, ellers er det en god del skog, vann og bebygde arealer innenfor influensområdet. Influensområdet med registreringer og områdebeskrivelse for alternativ 3 er beskrevet i egne avsnitt til slutt i kapittel Boligområder og tettsteder Melhus kommune hadde innbyggere ved årsskiftet 2008/2009. Kommunen har hatt en jevn vekst i folketallet siden den ble etablert som en sammenslåing av Horg, Hølonda, Flå og Melhus (og en del av Buvik) i Det er tre tettsteder innenfor influensområdet: Lundamo, Ler og Kvål. Hovin ligger like utenfor det definerte influensområdet, men er likevel tatt med under den generelle beskrivelsen. Disse tettstedene vokste fram i siste halvdel av 1800-tallet som stasjonsbyer. Alle tettsteder øst for elva er negativt påvirket av dagens E6. Trafikken gir støy og forstyrrelser, den skaper utrygghet og den setter skranker for arealutviklingen i tettstedene. Utenom tettstedene er det spredt bebyggelse på hele parsellen, både eneboliger og gårdsbruk, mange med direkte avkjørsler ut på E6. Noen steder har en blandet bebyggelse som også gir tettstedskarakter slik som Fossgrenda og Horg. Figur 4-1: Boliger i Gyllkleiva Side 23 av 66

24 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Hovin Hovin hadde 640 innbyggere per 1. januar Tidligere gikk E6 gjennom tettstedet, men ved omleggingen for en del år tilbake ble vegen lagt på østsida av elva. Det er flere tilbud på Hovin, bl.a. butikker og skole. Kulturmiljøet rundt stasjonen med stasjonsbygning, gater og husrekker er prioritert i NSBs verneplan /14/, og kan derfor også sies å være et identitetsskapende element. Figur 4-2: På Horg er det i dag flere boliger som ligger tett ved E Lundamo Lundamo tettsted hadde innbyggere per 1. januar Det er det største tettstedet i influensområdet, og her finnes bensinstasjoner, post, bank, butikker, jernbanestasjon, Horghallen, idrettsbane, kro, barne- og ungdomsskole /11/. Lundamo var tidligere kommunesenteret i Horg kommune. Lundamo stasjon var stoppested på Dovrebanen, men brukes i dag kun til lokaltrafikk. Kommuneplanen viser flere områder for framtidig boligutbygging på Lundamo, slik at et en kan forvente vekst. Horg kirke ligger to kilometer sørvest for Lundamo. Kirka fra 1892 er et identitetsskapende element i området Ler Ler hadde 565 innbyggere per 1. januar Ler var tidligere kommunesentret for Flå kommune. Ler har også en del tilbud som idrettsplasser, barneskole, barnehage, jernbanestasjon og butikk /18/. På kommuneplanen er det vist et større (139 dekar) framtidig boligområde i vest, slik at dette tettstedet også vil vokse på sikt. Flå kirke fra 1794 er på samme måte som Horg kirke et identitetsskapende element for tettstedet Kvål Kvål hadde 471 innbyggere per 1. januar Tettstedet har foruten boliger også butikker, barnehage, jernbanestasjon og ulik industri /13/. I kommuneplanen er det lagt ut et større framtidig boligområde rett sør for dagens bebyggelse øst for Gaula og et mindre område vest for elva ved Rosmælen skole. Side 24 av 66

25 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv Fra brua på Kvål og opp til vegen som går til Losen er det en landbruksveg langs elva som brukes mye til trim/trening/rekreasjon og friluftsliv. Den brukes spesielt mye av barnefamilier og pensjonister siden den er lett tilgjengelig, lett å gå og egner seg godt for barnevogn /22/. Figur 4-3: Dagens E6 ligger tett ved Horg kirke 4.3 Skoler og barnehager Det er elleve kommunale barnehager, seks private barnehager og fem private familiebarnehager i Melhus /4/. Kommunen har elleve grunnskoler. To av disse er rene ungdomsskoler; Gimse og Lundamo. Eid skole har både barne- og ungdomstrinn, og de øvrige er rene barneskoler /5/. I tillegg har kommunen to videregående skoler, Melhus og Øya videregående skole. Skoler og barnehager innenfor influensområdet er vist i tabell 4-1. Landbruksvegen mellom Kvålsbrua og til forbi Klepphølen (se forrige avsnitt) brukes også mye av Rosmelen skole/barnehage. Tabell 4-1: Skoler og barnehager i influensområdet NAVN Lundamo skole og barnehage Lyngenveien barnehage Lundamo ungdomsskole Flå skole og barnehage BESKRIVELSE 150 elever i skolen og 75 barn i barnehagen. Flere av barna har minoritetsspråklig bakgrunn. Skole-fritidsordningen (SFO) har 30 barn. Skolen og barnehagen ligger pr. i dag i to atskilte bygninger, men ny skole og barnehage skal bygges i Privat barnehage på Lundamo, 1 avdeling. Den største skolen i området med 250 elever. Skolen er en 1-7 skole med vel 125 elever. Barnehagen har seks avdelinger og ca. 105 barn. Eplehagen barnehage Privat barnehage på Moum gård, Ler. Stengt (2008/09). Rosmelen skole og barnehage Kvål Montessori familiebarnehage Øya videregående skole Egga. Fire avdelinger + åpen barnehage. To avdelinger ved Rosmelen skole og to avdelinger i sorenskrivergården. Barnehage. Kristen friskole, tradisjonelle landbruksfag. I underkant av 100 elever. Side 25 av 66

26 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Figur 4-4: Skolen på Lundamo Figur 4-5: Rosmelen skole 4.4 Kommunikasjon Veg og bane E6 og jernbane er de dominerende og viktigste transportårene i influensområdet. Størenbanen som åpnet i 1864 var Trøndelags første jernbane. Den gikk mellom Trondheim og Støren. I 1877 ble Størenbanen forbundet med Rørosbanen. I 1921 ble banen lagt om til normalspor, og ble en del av Dovrebanen /10/. Dovrebanen stopper i dag ikke innenfor influensområdet, nærmeste stoppesteder er Støren og Heimdal. Lokaltog stopper på stasjonene Hovin, Lundamo, Ler og Kvål. E6 går på østsida av elva gjennom hele influensområdet, og passerer tettstedene Lundamo, Flå og Kvål. Tidligere krysset den Gaula ved Hovin, og derifra til Støren på vestsida av elva. Det er nedsatt fartsgrense gjennom tettsteder og lysregulering på Kvål. Gang- og sykkelveg Det er gang- og sykkelveg og tilrettelagt for sykling på lokalveger langs E6 fra Vollgrenda til Skjerdingstad. På den søndre delen av parsellen planlegges det nå å bygge midtdeler og anlegge gang- og sykkelveg. Lokalveger på vestsiden av Gaula brukes også en del av syklister. Mellom Losen og Kvålsbrua brukes vegen som går helt nede ved Gaula. Pilgrimsleden Pilgrimsleden gjennom Melhus ligger utenfor influensområdet til ny veg. På det nærmeste ligger leden omtrent 700 meter fra dagens E6 der den passerer Kirk- og Midtflå. Her ligger også naturfenomenene Jutulkjerka og Jutulstugu som er to berghuler /3/. Figur 4-6: Gang- og sykkelveg langs E6 Side 26 av 66

27 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv 4.5 Fossgrenda/Horg Bygdatun Horg Bygdatun er et større museumsområde som har sitt utgangspunkt i et gammelt småbruk. Det er etter hvert tilført mange mindre bygninger og et forsamlingslokale. Her finnes en stor samling av gjenstander og redskaper, skomakerverksted, urmakerverksted og smie. I anlegget er det oppbygd en egen setervoll med bu, fjøs og løe. Tilknyttet anlegget er en cirka fem km lang kultursti med mange fornminner, helleristningsfelt, konglomeratvegg, sagbruk og rasteplass med bord, benker og bålplass. I tillegg finnes en egen barnekultursti med aktivitetstilbud, lekeplass, grillplass, eventyrbru m.m /9/. Ved Gaulfossen er det en rullestolsti og parkering. I friluftsparken inngår også en minnestein over Fosskirka som sto fram til Bygdefolket reiste en minnestein her i 2001 /7/. Gaulfossen natursti går i traseen til den smalsporede jernbanen fra 1864 (traseen ble brukt fram til 1918 da Dovrebanen ble bredsporet og lagt i tunnel på vestsiden av fossen). Denne traseen kalles Gammellina, og inngår som en attraksjon og del av museumsområdet i Horg /8/. Friluftsparken strekker seg på begge sider av dagens E6. Dette er også vist i Direktoratet for naturforvaltnings naturbase som et statlig sikret friluftsområde. Der heter det: Friluftsområdet er et bygdatun (delt av E6), og her er flere tur-/trimløyper som brukes om sommeren (Gammellina, kulturstien, folk-i-form-løype). Her er både offentlige og private p-plasser. Figur 4-7: Fra Horg bygdetun 4.6 Verneområder Verneområder kan gi spesiell opplevelser og kan være viktig både for friluftsliv og nærmiljøet. Det ligger fire naturreservater langs Gaula mellom Håggå og Skjerdingstad. De biologiske verdier knyttet til verneområdene er nærmere beskrevet i temarapport Naturmiljø. Gammelelva er trolig reservatet med de største opplevelsesverdiene grunnet et rikt fugleliv. Side 27 av 66

28 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Tabell 4-2: Verneområder Navn Verneformål Størrelse Kvasshylla naturreservat Ytter Skjervollslykkja Hovin naturreservat Gammelelva naturreservat Formålet med fredningen er å bevare et skogområde med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er relativt rikt og har en betydelig del av arealet under marin grense. Formålet med fredningen er å bevare et representativt flommarksområde med godt utformete bestander av gråor/heggeskog, gras-urterik pionerskog og klåvedkratt. Fredet for å bevare et aktivt flommarkskogområde med pionerskog og et senere suksesjonstrinn. Formålet med fredningen er å sikre et forholdsvis stort og representativt område med flommarkskog, samt å sikre et område av betydning som biotop for et variert og rikt dyreliv. Fuglelivet er spesielt rikt dekar 65 dekar 50 dekar 255 dekar 4.7 Idrett Det er idrettsbaner knyttet til alle tettstedene i influensområdet. På Lundamo er det to gressbaner, løpebane og svømmehall, mens Ler og Rosmelen har fotballbaner. På Losen er det et hoppanlegg med fem ulike bakker og skitrekk. I dag er det bare småbakkene som brukes. Anlegget har vært i bruk siden 1930-tallet. På Rosmelen ligger det også en idrettsbane. På Kjelstad er det en lysløype. Figur 4-8: Idrettsbanen på Rosmelen Figur 4-9: Hoppanlegget på Losen 4.8 Andre registreringer På Valdøyan ligger det en skotthyllbane ved Grendastuggu. Det ble åpnet en putballpark på Ler i Putball er en blanding av fotball og golf, der prinsippet er å få ballen gjennom forskjellige baner med minst mulig spark. Banen er åpent hver dag i tidsrommet 1. mai til 1. oktober /6/. Det er også knyttet andre arrangementer til parken, for eksempel julekonserter. Losen flyplass ligger ved Gaula på Losen. Den er hovedbasen er til Gauldal seilklubb. Der har tre grunneiere gått sammen og fått laget en privat flystripe /19/. Side 28 av 66

29 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv Figur 4-10: Skotthyllbanen på Valdøyan Figur 4-11: Ler Putballpark 4.9 Friluftsområder Melhus har gode muligheter for et variert friluftsliv. Kommunen har attraktive områder for turgåing, skigåing, jakt, fiske, bærplukking mv. De fjellpregete områdene øst for dalføret er et spesielt populært utfartsterreng. Innenfor influensområdet er det ingen store sammenhengende friluftsområder, men befolkningen i tettstedene langs Gaula er de elvenære områdene viktige, og er også mye brukt av skoler og barnehager, se neste avsnitt. Selv om influensområdet for en stor del består av dyrket mark drives det noe jakt på rådyr. Etter at kornet er høstet er det en visse jakt på ringduer, mens det også er andejakt knyttet til elva. Figur 4-12: Valdøyan camping 4.10 Gaula Gaula er en av landets beste lakseelver. Årlig blir det fisket mellom 20 og 50 tonn (se tabell 4-3). Elva har en lakseførende strekning på 11 mil (opp til Eafossen i Holtålen). I tillegg er flere av sidevassdragene lakseførende, noe som gir en samlet strekning på omtrent 20 mil. Den nedre delene av elva opp til Gaulfossen er relativt bred og stilleflytende, men enkelte partier har mer hurtigstrømmende partier. Fram til juli/midten av juli fiskes det nesten bare nedenfor Gaulfossen. Senere i sesongen bli områdene lenger opp også viktig /20/. Oppstrømms fossen er elva mer variert med rullesteinsbelter og mer fall, noe som gir høyere vannhastighet. De beste laksevaldene i Gaula ligger innenfor influensområde for ny E6. Det finnes en rekke større og mindre overnattingsmuligheter i området som primært retter seg mot laksefiskere. Side 29 av 66

30 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Tabell 4-3: Fiske av laks og sjøørret og laks i Gaulavassdraget. Tall fra SSB /21/ Art Vekt/ant Laks Kg Snittvekt 5,1 4,7 6 4,8 4 5,6 5,7 Sjøørret Antall Snittvekt 0,9 0,9 1,2 1,3 1,2 1,2 1,4 Figur 4-13: Traktorveger langs Gaula gir gode muligheter for å drive med friluftsliv lang elva Kommunen har utarbeidet en egen forvaltningsplan for Gaula med plankart. Den overordnede målsettingen for vassdraget er /14/ : Gaulavassdraget skal være et intakt økosystem, som framstår som frodig, friskt og attraktivt for alle brukere. Alle brukere, herunder grunneiere, lokalbefolkning, myndigheter, næringsvirksomhet og tilreisende, skal ved arealdisponering og andre tiltak ta hensyn til landbruks- natur- og kulturlandskapskvaliteter, samt rekreasjon og ferdsel. I plankartet vises det soner langs Gaula som er viktige både i forhold til naturmiljø, kulturmiljø og friluftsliv. Sonen er delt i tre klasser jf. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Disse sonene er for en stor grad definert i forhold til hvor sårbar elvenære arealer er, og hvilke type inngrep som kan tillates. Kommunen har beskrevet generelle regler for hver klasse. Klasse 1. Områdets verdi for natur, friluftsliv og publikumskontakt med elva skal opprettholdes. Fysiske tiltak kan kun tillates når de ikke legger hindringer for publikums atkomst ned til og langs elva. Landbrukets kulturlandskap opprettholdes i tråd med dette. Klasse 2. Områdets verdi for landbruk, natur og friluftsliv skal opprettholdes. Fysiske tiltak tillates kun når de ikke påvirker de verdier som er området. Landbrukets kulturlandskap opprettholdes i tråd med dette. Klasse 3. Områdets naturverdier og stillhet skal opprettholdes. Fysiske tiltak tillates kun når de verdiene som finnes i området, blir påvirket positivt. Denne sonen er vist på registreringskartene (figur 4-16 og figur 4-17). Side 30 av 66

31 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv I forbindelse med vernearbeidet for Gaula ble det kartlagt flere områder i tilknytting til vassdraget som har verdi for friluftslivet /5/, disse er gitt i tabell 4-4. Tabell 4-4: Friluftsområder ved Gaula beskrevet i VVV-rapport /5/ Navn Gaula Nedre del av Gaua Fosslandet, Hovin Gaulfossen med kulturstien Valdum bru utløpet av Lundesokna Merrafossen i Lundesokna Kåsen Beskrivelse Hele vassdraget er viktig grunnet fiskeinteressene. Området er lett tilgjengelig fra idrettsbanen på Hovin. Området benyttes mye av skolen på Hovin i undervisningssammenheng. Ved utløpet av Gaua har det vært anlagt en natur/kultursti i regi av skolen. Området ligger på østsiden av elva og er lett tilgjengelig. Området benyttes av både skolen og barnehagen til utendørs aktivitet og undervisning. Området ligger nær tettstedet Hovin. Det er anlagt tursti med informasjon om gamle ferdselsårer og tidligere tiders bruk av området i tillegg til naturinformasjon. En tur gjennom Gaulfossen og opp i kulturstien på oversiden av E6 gir fin naturopplevelse. Området ligger nært tettstedet Lundamo, og det går veg og sti i elveskogen på hele strekningen. Området benyttes både av fiskere lokalbefolkning og skoler og barnehage. Området benyttes mye til bading av barn fra Lundamo og Lundadalen spesielt. Området ligger på vestsiden av elva sør for brua på Kvål. Selv om området er påvirket av grusuttak, er det fortsatt et betydelig grøntområde som har verdi for lokalt friluftsliv for Kvål og skole og barnehage som også ligger i nærheten (Rosmelen) Alternativ Influensområde Influensområde er definert som følge av en tilleggsutredning i KU-prosessen og omfatter kun områder som får innvirkning som følge av hovedalternativ 3. Alternativet går i hovedsak gjennom skogsområder, og jordbruksområder med spredt gårdsbebyggelse. Lange strekninger av alternativ 3 går i tunnel, og her vil ikke nærmiljø og friluftsliv bli påvirket. Influensområdet er delt inn i 2 delområder, der vegen går i dagen, i tillegg til at alternativet kommer innenfor delområde 2, 9 og 13, som er beskrevet under alternativ 1. Influensområdene avgrensens i enhetlige områder, som for alternativ 1 og 2, det vil si de arealene som benyttes til opphold ved boliger, og turog rekreasjonsområder for friluftsliv. Registreringskartene (figur 4-16 og figur 4-17) omfatter også områder berørt av alternativ Delområde 2, Håggå, som for alternativ 1 og 2 Jordbruksområde med spredt gårds- og boligbebyggelse, helt sør i det området som er beskrevet som delområde 2 for alternativ 1 og 2. Området har liten verdi for nærmiljø og friluftsliv Delområde 15, Lundadalen Ratåsen/Sveåsen Valderåsen Elva Lundesokna, også kalt Sokna (nedre deler beskrevet som delområde 7), kommer fra vannene Samsjøen og Håen og renner vestover gjennom Lundadalen. Fra Lundamo og ca. 3 km oppover dalen til Saglimoen er det spredt gårds- og boligbebyggelse langs Lundadalsvegen. På samme strekning langs elva, viser kommuneplanens arealdel framtidig friområde. Ved Saglimoen er det etablert bom og herfra og videre østover er det noen spredte hytter. Lundadalsvegen er atkomst- Side 31 av 66

32 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad veg til større hytteområder ved Håen. Elva går delvis svært dypt i dalen, og det er bratte skogkledde dalsider og juv. Lundadalsvegen benyttes som utfartsveg og er en ferdselsåre til målpunkt som flere hytteområder, utfartsparkering og turterreng, og har middels verdi. Sør for Lundadalen består delområdet av myr- og skogsområder i kupert terreng. Fra Lundadalen ved Saglimoen går det en bom-/driftsveg sørover, og det er etablert utfartsparkering ved bommen. Fra både parkeringa og langs vegen er det flere stier ut i markaområdet. For terrenget vest for bomvegen er det laget turorienteringskart (2005) og det settes ut poster sommerstid. Området har liten til middels verdi som friluftsområde. Figur 4-14: Lundadalen sett fra nord, ved Ratåsen Nord for Lundadalen ligger Ratåsen med flere mindre vann og en setervoll som benyttes til beite. Dette er et utfartsterreng med merkede turstier, og det er en trimpost (KIM) i området. Atkomsten til turområdene på Ratåsen går via driftsveger, og det er tatt ut noe grus i området uten at grustakene er revegetert. Området har liten til middels verdi som friluftsområde. Det er to jaktvald i området, Midtre Horg Grunneierlag og Nedre Horg Grunneierlag. Her drives jakt på elg, hjort, rådyr og noe småvilt i jakttida fra august til desember. Dette er populære jaktområder som benyttes av flere jaktlag /5/. I kulturlandskapet ved Fallan ligger en bolig og et par husmannsplasser. Området er idyllisk med beitelandskap omkranset av en mindre elv, skogkledde åser og gårdene på Valderåsen og Bybot i nord. Det går noen eldre veger gjennom området og opp i markaområdene. Området har liten verdi for nærmiljø og friluftsliv. Samlet sett vurderes område å ha liten til middels verdi for nærmiljø og friluftsliv Delområde 16, Flåbygda ved Fremo Øst for Ler er det et spesielt landskap med store sandterrasser. Delområde 16 ligger på den nederste (vestligste) terrasse, som preges av jordbruk og spredt gårds- og boligbebyggelse langs Langlandsvegen (fv. 724) og Kaldvelldalen (fv. 712). Kommuneplanens arealdel viser framtidig gang- og sykkelveg langs Langlandsvegen. Elva Kaldvella renner i en ravinedal med skogkledde kantsoner. Flåbygda er en del av Flå Utmarkslag. Her drives jakt på elg, hjort, rådyr og noe småvilt i jakttida. Det er mye tilhold av hjort i området, og utover høsten jaktes det en god del på dyrka mark /5/. Side 32 av 66

33 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv Nord i delområdet, langs Fremoåsen, er Pilgrimsleden merket mot Kjørkflå. Fra denne er det utsyn mot sør og utover Flåbygda. Pilgrimsleden har identitetsskapende betydning og har middels verdi som turveg. Delområde totalt sett har liten verdi for nærmiljø og friluftsliv. Figur 4-15: Langlandsvegen, med spredt gårdsbebyggelse. Kirkristen som må innløses ligger sentralt i bildet Delområde 9, ved Nordflågrenda Delområdet er et jordbruksområde med gårdsbruk og spredt boligbebyggelse. Området har lav bruks- og oppholdsintensitet, er lite brukt til friluftsliv og er gitt liten verdi Delområde 13, Skjerdingstad Delområdet er et jordbruksområde med gårdsbruk og spredt boligbebyggelse. Et mindre grusuttak ligger inn i dalsiden øst for dagens E6 og jernbanen. Området har lav bruks- og oppholdsintensitet, er lite brukt til friluftsliv og er gitt liten verdi Verdivurdering Influensområdet er delt inn i enhetlige områder og gitt verdi. En beskrivelse av områdene er gitt i tabellen og vist på kart. Her er det gjort en forenkling i metodikkken. Boligområder i influensområdet er ikke av en slik størrelse og har heller ikke så stor befolkning at de forsvarer en høyere verdi enn middels. På den andre siden er det knyttet flere andre funksjoner til tettstedene som for eksempel skoler. Disse er viktige møteplasser, og har stor verdi. Det samme gjelder idrettsanlegg. Servicefunksjoner er også viktige i tettsteder. Det er derfor avgrenset litt større enheter i verdisettingen med elementer med ulik verdi. Langsgående gang- og sykkelveg langs E6 har stor verdi. Den er ikke vist på verdikartet, men inngår i alle delområder øst for Gaula. Utmarksområdene i øst har verdi for friluftsliv, men brukes ikke av veldig mange, da befolkningsgrunnlaget for intensiv bruk er lite. De er derfor gitt liten og liten til middels verdi. Side 33 av 66

34 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Figur 4-16: Registreringskart nærmiljø og friluftsliv, sør Side 34 av 66

35 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv Figur 4-17: Registreringskart nærmiljø og friluftsliv, nord Side 35 av 66

36 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Tabell 4-5: Oppsummering verdier i influensområdet for alle alternativer Nr. Beskrivelse Verdi 1. Gaula Gaula er viktig som fiskeelv og de elvenære arealene er foruten å være viktige for fisking også viktig for turgåing og rekreasjon. Friluftsverdiene var en av grunnene til at vassdraget ble varig vernet. Elvenære områder på land er ikke vist på verdikartet. Disse er imidlertid vist på registreringskartene og inngår i konsekvensvurderingene. Mange av landbruksvegene langs elva brukes som tur- og rekreasjonsveger. Elva med kantsoner har stor verdi Liten Middels Stor 2. Håggå- Fossgrenda 3. Horg bygdetun Jordbruksområde mellom Håggå og Fossgrenda. Her er det spredt gårds- og boligbebyggelse. På Gyllsaga og videre mot Gyllkleiva er det en del boliger. I Vollgrenda er det også noen boliger og en lekepark langs Fossvegen. Mye av boligbebyggelsen i dette delområdet er negativt påvirket av dagens E6. Boligtettheten er så lav at verdien ikke overstiger liten. Delområdet som omfatter Horg bygdetun og omkringliggende arealer med en rekke attraksjoner/tilbud som Gammellina, barnesti, kultursti og natursti. Området gis stor verdi. Liten Middels Stor Liten Middels Stor 4. Foss- Lundamo Delområde som omfatter jordbrukslandskapet mellom Foss og Lundamo. I dette området ligger det en rekke gårdsbruk, men også noen spredde boliger. Det er en rekke avkjørsler fra E6 til boliger og gårder, og vegen representerer en betydelig ulempe for mange beboere. Spesielt forbi Horg er det flere boliger som ligger tett på dagens veg. Verdien settes til liten. Liten Middels Stor 5. Horg Dette delområdet omfatter Horg kirke og Horg sykehjem. Horg kirke fra 1893 er et identitetsskapende element i området. Her er det også gjort en rekke arkeologiske funn. Området gis middels verdi. 6. Lundamo Lundamo er det største tettstedet i dette området. Her er det mange boliger, skoler, barnehager, idrettsanlegg, butikker og flere offentlige tilbud og butikker. Dagens E6 utgjør en kraftig barriere i området, Delområdet gis samlet sett middels til stor verdi, men det finnes elementer innenfor som har større verdi (skole og idrettsanlegg). Liten Middels Stor Liten Middels Stor 7. Lundesokna 8. Evjen Losen 9. Lundamo- Kvål De nedre deler av Lundesokna er et viktig friluftsområde og nærturområde for befolkningen på Lundamo. Det brukes også av skoler og barnehager. Det finnes noen gode badeplasser i Sokna. Kommuneplanen har markert byggeforbudssone langs elva på Lundamo. Landarealene gis liten verdi mens elva gis middels verdi. Området på vestsida av elva. Gårdsbebyggelse og spredt boligbebyggelse. På Grinni har det i følge tradisjonen vært et gammelt kirkested fra middelalderen, som er merket med et kulturminneskilt og en kopi av en bautastein. Et grendahus, skotthyllbane, hoppanlegg, skitrekk og Losen flyplass inngår i delområdet. Verdien er liten. Jordbrukslandskapet mellom Lundamo og Kvål inngår i dette delområdet. Her ligger det en rekke gårdsbruk, men også noen boliger. Det er en rekke avkjørsler fra E6 til boliger og gårder, og vegen representerer en betydelig ulempe for mange beboere. Ler Putballpark inngår i området. Verdien settes til liten. Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor 10. Ler Tettsted med boliger, kirke, jernbanestasjon, idrettsplass, butikk og Ler Puttballpark. Kaldvella renner gjennom området. Noen boliger i området er negativt påvirket av dagens E6. Delområdet gis samlet sett middels til stor verdi, men det finnes elementer innenfor som har større verdi (skole, idrettsanlegg). Liten Middels Stor 11. Gammelelva Delområdet omfatter Gammelelva naturreservat. Det har verdi grunnet opplevelseskvaliteter, spesielt knyttet til fugl. Verdien settes til middels. Liten Middels Stor 12: Kvål Tettsted med boligområder, barnehage, butikker, bensinstasjon, kro og jernbanestasjon. Kommuneplanen viser framtidig boligutbyggingsområde rett sør for dagens bebyggelse. Øya videregående skole er også tatt inn i delområdet. Det gis middels Liten Middels Stor Side 36 av 66

37 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv til stor verdi grunnet boliger og mange tilbud. 13. Skjerdingstad Områder med dyrket jord og spredd bebyggelse. Verdien settes til liten. Liten Middels Stor 14. Rosmelen Delområde med skole, idrettsanlegg og Folkets hus. Noen boliger er også tatt med i delområdet. Verdien er stor. Liten Middels Stor 15. Lundadalen Valderåsen Utmarksområde med utfartsparkering, turstier, trimposter og o- kart. Lavt befolkningsgrunnlag gir totalt sett lite bruk, og dermed liten til middels verdi. Liten Middels Stor 16. Flåbygda/ Fremo Jordbrukslandskap med spredt bolig- og gårdsbebyggelse. Verdien settes til liten. Pilgrimsleden er merket langs Fremoåsen, og denne har identitetsskapende betydning og benyttes av mange i perioder. Verdien settes til liten. Liten Middels Stor Figur 4-18: På Horg er det i dag flere boliger som ligger tett ved E6 Figur 4-19: Kaldvelldalen og bebyggelse som blir berørt av alternativ 3, ved tunnelpåhugg for T9/T10 Side 37 av 66

38 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Figur 4-20: Verdikart nærmiljø og friluftsliv, sør Side 38 av 66

39 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv Figur 4-21: Verdikart nærmiljø og friluftsliv, nord Side 39 av 66

40 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad 5 Konsekvensutredning 5.1 Støy Det er ikke utført støyberegninger eller laget støysonekart, og heller ikke gjort utredninger av lokal luftkvalitet. Alle alternativer innebærer vesentlig avlastning av dagens veg gjennom sentrumsområder. Samtlige alternativer vil derfor innebære en bedring for boliger og nærområder sammenlignet med alt. 0. Støypåvirkning av Gaula vil med de fleste alternativer øke siden ny veg vil ha høyere hastighet enn dagens veg, og at de fleste alternativer ligger nærmere elva enn dagens veg. Utmarksområdene i øst, berørt av alternativ 3, vil også få økt støybelastning. Disse områdene er forholdsvis uberørt av støyende aktiviteter i dag, og støy fra ny veg her vil oppleves ekstra sterkt. 5.2 Bruk av Gaula Alle alternativene medfører nærføring til og/eller nye bruer over Gaula. Hvordan dette vil stille seg i forhold til bruk av elva i friluftsøyemed er usikkert. En kan anta at det vil være mindre populært å fiske, padle og gå tur under eller like i nærheten av ei bru og ved en europaveg. For de som ønsker å oppholde seg i områder uten menneskeskapt støy og inngrep vil slike påvirkninger være negativt. I forbindelse med planleggingen av ny E6 mellom Jagtøyen og Skjerdingstad ble det utført undersøkelser omkring fiske. Fiskerne ble bl.a. spurt om begrunnelse for valg av fiskeplass. Omgivelser var den viktigste faktoren for valg av fiskested sammen med tips fra andre. For en stor andel var også nærhet til bosted viktig /17/. Dette bekreftes av tidligere undersøkelser som har vist at naturopplevelsen er den viktigste grunnen til at mange driver med fiske /16/. Etter at E6 mellom Jagtøyen og Skjerdingstad sto ferdig ble det utført en etterundersøkelse av hvordan sportsfiskere oppfattet den nye vegen gjennom anleggs- og driftsperioden /18/. Undersøkelsen er basert på et forholdsvis lite utvalg av fiskere (11 lokale og 14 tilreisende), men gir likevel noen interessante resultater. Flertallet synes vegen har hatt en negativ innvirkning på det opplevelsesmessige utbyttet av fisketuren, og 25 % av de spurte mente at ny E6 har en klar negativ påvirkning. Dette skyltes i vesentlig grad støy fra ny veg. Før E6 ble bygget fryktet en stor del av fiskerne forurensning av elvevannet, vanskeligere atkomst, redusert naturopplevelse, lyspåvirkning og støy /17/. I etterkant var det nesten bare støy som ble oppgitt som negativ faktor. Fiskerne trodde også at anleggsperioden skulle påvirke fiskeopplevelsen mye, noe som fiskerne intervjuet etterpå ikke mente var tilfellet. Denne undersøkelsen viser at virkningen av ny veg ikke ble så negativ som fryktet, men at det likevel er negative aspekter knyttet til den. Forstyrrelse grunnet støy var det vesentlige. For tilreisende fiskere er det rimelig å anta at de heller velger andre vald enn de som grunnet en ny veg blir mer støyutsatte. Den tidligere refererte undersøkelsen antyder at dette var tilfelle. Det er beheftet en del usikkerheter knyttet til dette, men for de alternativer som berører Gaula direkte og indirekte er dette vektlagt som en negativ konsekvens av ny veg. Ev. negative konsekvenser for fiskebestanden (for eksempel påvirkning av gyteområder, forurensning etc.) grunnet ny veg er behandlet i temarapporten for naturmiljø. Side 40 av 66

41 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv 5.3 Alternativ 0 0-alternativet er sammenligningsalternativet, og innebærer hvordan forholdene vil utvikle seg på og langs eksisterende veg dersom prosjektet ikke blir gjennomført. 0- alternativet har per definisjon ingen konsekvenser. Trafikkøkning gir økt belastning for boliger som ligger ved dagens veg, både med tanke på barriereeffekt og støy. 5.4 Delstrekning 1, Håggåtunnelen Røskaft Alternativ 1 På hele denne strekningen legges alternativet i samme korridor som dagens E6. Grunnet breddeutvidelse, strengere kurvaturkrav og behov for ny lokalveg må det innløses 11 boliger på denne strekningen (se tabell 5-1). Dette er i utgangspunktet en prissatt konsekvens, men innløsning av så mange boliger i et lite område medfører at folketallet går ned her, noe som kan ha negativ betydning for de sosiale strukturene. Disse boligene ligger ved dagens veg og er belastet av trafikk og trafikkstøy i dag. I Vollagrenda gir ny veg liten påvirkning siden den er lagt et stykke fra bebyggelsen. På Foss innløses næringsbygg (sagbruk/byggmakker). Ved Horg bygdetun skal det bygges en 200 meter lang miljøkulvert. Tre boliger mellom E6 og Fossvegen må innløses her, men bygdetunet skal etter planene ikke berøres. Det er en viss usikkerhet knyttet til miljøkulverten, men om det er mulig å anlegge den som planlagt vil den være positivt for bygdetunet. Siden dette ikke er planlagt i detalj og alternativet uansett gir en viss påvirkning, er alternativet gitt en ubetydelig til liten negativ konsekvens for dette delområdet. Figur 5-1: Rostad (227/7) må innløses av alt. 1 og alt. 1 med T2 Innenfor delområde Foss Lundamo legges alternativet i samme korridor som dagens veg. Bolig på Brekka og to ved Fossvegen må innløses. Alternativet påvirker ikke Gaula direkte, men det er flere steder lagt nærmere elva enn i dag. Mellom Gulløyin og Gyllsaga er alternativet lagt innenfor forvaltningsplanområdet for Gaula (klasse 2), mens det rett sør for krysset berører noe av det elvenære arealet som er i klasse 3. Selv om dagens veg også er en betydelig barriere mellom bebyggelsen og elva, vil denne barrieren øke med en firefeltsveg. Landbruksunder- eller overganger vil avbøte dette noe. Støybelastningen kan også øke noe, men det er allerede en fartsgrense på 70 km/t her, slik at den effekten vil være Side 41 av 66

42 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad liten. Mellom rasteplassen ved Gyllkleiva og fram til avkjøringa til Fossvegen fjernes dagens E6 i 300 meter som her ligger veldig nær elva (delvis på fylling ute i elva). Det samme er tilfelle for en 400 meter lang strekning rett sør for Foss. På disse strekkene vil ny E6 bli liggende noe lenger bort fra Gaula enn dagens E6, noe som er positivt. Samlet sett er ca. 200 dekar av alternativet lagt innenfor 100 metersbeltet til Gaula. Dette er imidlertid ikke noen vesentlig forverring sammenlignet med dagens E6 som også ligger innenfor dette beltet på lange strekninger. Samlet sett bedømmes alternativet å ha et lite negativt omfang for Gaula som friluftsområde. På denne delstrekningen vil lokalveg delvis følge eksisterende veger og delvis bli nybygd. Lokalvegen blir liggende øst for E6. Toplanskryss legges på samme sted som dagens kryss på Foss. Det er ingen spesielle konsekvenser knyttet til det. Alternativet berører hovedsakelig et delområde med liten verdi, men Gaula og Horg bygdetun som har stor verdig berøres også. Konsekvensen vurderes som liten negativ ( ). Tabell 5-1: Innløste bygninger for alt. 1 på delstrekning 1 Håggåtunnelen Røskaft Gnr./bnr. Type Alt. 1 T1 T2 T1 + T2 T6 227/7 Bolig x x 227/14 Bolig x x x 227/8 Bolig x x 226/3 Låve x x 226/23 Bolig x x 225/8 Bolig x x x x 225/16 Bolig x x x x 225/5 Bolig x x x x 221/9 Byggvare x x 222/9 Bolig x x 222/12 Bolig x x 222/3 Bolig x x 223/10 Bolig x x 219/13 Bolig x x 219/10 Bolig x x Figur 5-2: Alternativ 1 berører Gylland Side 42 av 66

43 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv Alternativ 1 + T1 Alternativet har tunnel mellom Håggå og Gylland. Dagens E6 blir her nedgradert til lokalveg, og trafikken vil bli sterkt redusert. Dette gir en bedring for boliger på denne strekningen. For bruk av Gaula vil alternativet også utgjøre en bedring mellom Håggå og Gylland siden forstyrrelse fra biltrafikk reduseres. Mellom Gylland og Røskaft følger alternativet hovedalternativet, og vil ha de samme negative effekter knyttet til støy og økt barrierevirkning som det både for nærmiljøet og for Gaula. Elleve boliger må innløses, og som beskrevet for alt. 1 har dette negativ betydning for et såpass lite lokalmiljø. Bortsett fra Gaula og Horg Bygdetun berøres områder med liten verdi. Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten negativ (0/ ). Figur 5-3: Nord for Horg bygdetun ligger vegen så høyt opp fra Gaula at elva ikke berøres i særlig grad. Alt. 1 gir innløsning av to boliger som ligger ved Fossvegen Alternativ 1 + T2 Dette alternativet er identisk med alt. 1 fram til et godt stykke innpå det store åpne jordet på Voll (delområde 2). Omtrent 500 meter av dagens E6 fjernes ved Voll, men dette har ingen stor positiv effekt siden ny E6 legges rett øst for dagens E6. Alternativet har dermed samme påvirkning som alt. 1 for delområde 1 (Gaula) på denne strekningen med støy og økt barrierevirkning. Tunnelsonen gir heller ingen betydelig bedring for Gaula. Dagens veg og alt. 1 er lagt et godt stykke fra elva, og ligger langt høyere. En liten bedring vil det imidlertid gi med tanke på støy. På Voll dreier tunnelalternativet litt østover og det store jordet krysses. Den videre tunnelføringen gir et positivt omfang for Horg Bygdetun ved trafikkavlastning. E6 deler dette området i to, og ved å nedgradere europavegen til lokalveg kan dette området utvikle seg positivt. For bomiljø er alternative negativt for Gylland med innløsninger, mens det er positivt for Fossgrenda siden tunnelføringen gir avlasting her. Toplanskryss etableres på jordene på Voll. Krysset har i seg selv ingen store konsekvenser for nærmiljøet her, men på sikt kan det etableres aktivitet i tilknytting til krysset som kan gi både positive og negative virkninger. Butikker kan for eksempel være positivt, mens aktivitet som medfører økt trafikk/støy kan være negativt. Siden det ikke foreligger konkrete planer er det ikke mulig å vurdere omfang av slik aktivitet. Fossvegen vil fjernes mellom Vollan og Nergarden. Dette medfører at nærmiljøet her splittes om det ikke anlegges en sti/gang/sykkelveg i dette området. Fem boliger innløses av alternativet. Alternativet berører stort sett delområder med liten verdi direkte. Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten negativ (0/ ). Side 43 av 66

44 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Alternativ 1 + T1 + T2 Alternativet med to tunneler har positiv effekter for bomiljøet langs dagens E6 bortsett fra dagsonen i Gyllandområdet der fire boliger må innløses. I tillegg må Moen 227/14 innløses rett før søndre tunnepåhugg. To tunneler er positivt for Gaula, og fjerner mye av belastningen biltrafikk medfører. Konsekvensen vurderes som liten positiv (+) Alternativ T6 Lang tunnel mellom Håggåtunnelen og Røskaft gir en bedring for beboere langs dagens veg. Alternativet gir innløsning av en bolig. For Gaula er alternativet positivt. Det medfører en stor reduksjon i trafikk på dagens veg, noe som kan gi en bedre friluftslivsopplevelse i og ved elva, og steder som i dag er lite attraktive som fiskeplasser kan bli det som en følge av mindre forstyrrelse fra vegen. Siden dagens E6 opprettholdes som lokalveg med en del resttrafikk begrenses denne positive effekten noe. Alternativet avlaster hovedsakelig områder med liten verdi, men trafikken forbi Horg bygdetun vil avta, og påvirkningen av Gaula vil bli mindre. Konsekvensen vurderes som middels positiv (+ +) Oppsummering delstrekning 1 Håggåtunnelen Røskaft Innenfor denne strekningen legges alternativ 1 i samme korridor som dagens veg. Flere boliger innløses, og ny veg vil øke belastningen for de som bor ved vegen, og også ha et lite negativt omfang for Gaula. Kulvert forbi Horg bygdetun vil trolig være et positivt avbøtende tiltak. Tunnelføringer skåner både nærmiljø og Gaula. Alternativet med lang tunnel (T6) er det beste, men både det og kombinasjonen av T1 og T2 gir positiv konsekvens. Tabell 5-2: Omfang og konsekvens av alternativene fordelt på kartlagte delområder. Alt. 0 er ikke vist i tabellen. Det har ingen konsekvens og rangeres som nr. 3 Alt. 1 Alt. 1 + T1 Alt. 1 +T2 Alt. 1 + T1 + T2 Alt. 1 + T6 Delområde Verdi Omfang Omfang Omfang Omfang Omfang Konsekvens Konsekvens Konsekvens Konsekvens Konsekvens 1. Gaula Stor Lite neg. Intet 0 2. Håggå Fossgrenda 3. Horg bygdetun 4. Foss Lundamo Liten Stor Middels neg. Lite eller intet neg. Intet 0 0/ Lite eller intet neg. 0/ Lite eller intet neg. Middels neg. Lite til midd. pos. Intet 0 Lite til midd. pos. +/+ + Intet 0 Midd. pos Lite til midd. pos. + + Lite til midd. pos. Liten Midd. neg. Midd. neg. Ubetydelig 0 Intet 0 Intet 0 Samlet konsekvens 0/ 0/ Rangering Side 44 av 66

45 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv 5.5 Delstrekning 2, Røskaft Ler Alternativ 1 Alternativet er hovedsakelig lagt langs jernbanen bortsett fra forbi Horg der det legges langs Gaula, og også krysser elva to ganger. En flytting av vegen vil være en bedring for Horg kirke, Lundamo, Ler og spredd bebyggelse grunnet en betydelig trafikknedgang på dagens E6. Husene på Søndre Røskaft (219/2) og Helgamo (193/1) innløses. Selv om alternativet er positivt for bebyggelse langs dagens veg, har det et negativt omfang for Gaula. Fra Søndre Røskaft er det lagt langs Gaula som også krysses to ganger. På deler av denne strekningen er det dyrket jord nesten helt ned til elva, men ved Horgøyen er det en laksecamp og en sone med skog langs elva. Dette området er også tatt med i forvaltningsplanen for Gaula (klasse 2). Laksefisket vil bli forringet, og laksecampen her må legges ned. Alternativet legges i en 900 m lang nærføring til Lundesokna (klasse 1). Omtrent halvparten av denne føringen er lagt på dyrket jord, og den tynne kantsonen langs elva vil bevares. Før kryssing legges alternativet gjennom grøntsonen her før elva krysses. Dette har et negativt omfang for bruk av de elvenære områdene til friluftsliv. Videre nordover kommer alternativet i berøring med kantsonen ved den gamle kroksjøen ved Kjellstad, rett nord for Helgamo og utløpet av Møsta. Alle disse områdene er i klasse 2. Rett nord for Helgamo er alternativet lagt veldig nær Gaula, og jernbanen må flyttes her. Samlet sett legges alternativet nærmere Gaula enn dagens veg på hele strekningen. Omtrent 180 dekar av alternativet blir liggende innenfor 100 meters belte til Gaula. På denne delstrekningen ligger dagens E6 stort sett utenfor dette beltet, slik at ny veg øker inngrepsgraden til elva betydelig. Trafikkstøy- og forstyrrelse vil forringe friluftopplevelsen. Alternativt har toplanskryss på Lundamo. Det er ingen spesielle konsekvenser knyttet til dette, og eventuell etablering av bedrifter/butikker her vil bli liggende i sentrumssonen til Lundamo. Alternativet positivt for nærmiljøene langs dagens veg, men det er negativt for Gaula med inngrep i elva og kantsoner. Samlet sett gis alt. 1 liten til middels negativ konsekvens ( / ). Figur 5-4: Søndre Røskaft (219/2) innløses av alt. 1 (inklusive A og P) Side 45 av 66

46 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Figur 5-5: Laksecampen på Horgøyen innløses av alternativ Alternativ 1 + P Dette alternativet er identisk med alt. 1 bortsett fra at det legges parallelt med jernbanen mellom Røskaft og Horg. Dette medfører at jernbanen må flyttes, og at mange hus på Horg må innløses (8 stk.). Gaula påvirkes ikke på strekningen forbi Horg og området som er tilrettelagt for laksefiskere berøres ikke. Videre nordover får en de samme negative konsekvensene som alt. 1. Ved å vektlegge boliger har dette større negative konsekvenser enn alt. 1, men om en vektlegger Gaula er dette bedre. Siden nærmiljøet ved Horg ikke er gitt spesiell verdi, vektlegges forholdet til Gaula, og dette alternativet har følgelig ikke så store negative konsekvenser som alt. 1. Samlet sett gis alt. 1 med P liten negativ konsekvens ( ). Figur 5-6: Helgamo (193/1) innløses av alternativ Alternativ 2 Alternativet vil gi et stort inngrep i området Evja Grinni. Her er det lite trafikk i dag, og ny veg medfører støy og barrierevirkning. Flere boliger og campingplassen på Valdøyan må innløses. Skotthyllbanen og Grendastuggu må også flyttes. På Øyan Side 46 av 66

47 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv og videre til Leberg gir alternativet innløsning av i alt seks boliger og flere utleiehytter. Vegen vil også være negativt for nærmiljøer på Megarden og Losen. På den andre siden gir en føring på vestsida av Gaula en bedring for boligområder på østsida av elva, herunder Horg, Lundamo og Ler. Ved å flytte vegen over på motsatt side av elva, vil trafikken på dagens E6 avta. Det vil fortsatt bli en god del lokaltrafikk, men på langt nær de mengder det er snakk om i dag. Dette medfører at barriereeffekten av dagens veg avtar, og det blir en bedring for nærmiljøene I forhold til Gaula er alt. 2 negativt. Bru ved Røskaft innebærer et nytt inngrep her (klasse 2). Nærføring til elva mellom Evjøyan og Megarden og videre til Klevahammåren/Losakleiva har imidlertid et langt større negativt omfang. Ved Evjøyan er de elvenære områdene satt i klasse 1. Her renner også bekken Floksa ut i Gaula. Ny motorveg vil ha nærføring til elva i over 4 km. Dette vil medføre støy og forstyrrelse som vil gå på bekostning av friluftsinteresser. Det er lagt inn noen avbøtende tiltak her som tursti langs elva som sikrer tilgjengelighet. Det må arbeides for å få en så bred kantvegetasjon som mulig, men uansett vil en E6 her være et langt større inngrep enn fylkesvegen som går her i dag. Samlet sett ligger 210 m av alternativet innenfor 100 metersbeltet til Gaula (inngrep knyttet til kryss er ikke iberegnet her). Toplanskryss ved Valdøyan med bru over Gaula som tilknyting til Lundamo gir ytterligere inngrep vest for elva. Denne kryssplasseringen er også negativ for Lundamo med fare for at tilbud i tettestedet svekkes. Samlet sett har alternativet middels til stor negativ konsekvens ( / ). Dette begrunnes med i hovedsak med den uheldige nærføringen til Gaula. Avlasting av tettsteder er positive elementer med alternativet. Figur 5-7: Sandbrauta (257/3) og Gangstuløkken (257/8) med to bolighus innløses av alternativ 2 (inklusive T3 og T4) Side 47 av 66

48 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Figur 5-8: To boliger på Valdøyan innløses av alt. 2, men spares av tunnelalternativene (T3 og T4) Alternativ 1 + AD + alternativ 2 Alternativet følger alt. 1 fram til kryssingen av Gaula. Dette medfører innløsning av Søndre Røskaft og nærføring til Gaula. Bomiljøet ved Grinni og Evjen blir ikke påvirket i samme grad som alt. 2, men fra Evjøyan og videre nordover har dette alternativet det samme negativ omfanget som alt. 2. For Gaula er dette det mest konfliktfylte alternativet siden det har en lengre nærføring enn alt. 2. Alternativet har kryss ved Horg, noe som øker det negative omfanget her. Denne kryssplasseringen er heller ikke gunstig for Lundamo. Alternativet har et positivt omfang for områder som i dag er negativt påvirket av E6. Samlet sett har alternativet middels til stor negativ konsekvens ( / ). De samme vurderingen som er brukt under alt. 2 vektlegges, dvs. at hensynet til Gaula veies høyere enn nærmiljøene. Figur 5-9: Flere bygninger langs dagens fylkesveg øst for Gaula må innløses av alt. 2, T4 og alt. 2 med AD. Her Øyan (260/4) Alternativ 2 + T3 Alt. 2 følges fram til bekken Floksa. Her anlegges det kryss, og rett før tunnelpåhugget må tre eneboliger innløses (259/6, 258/15 og 258/16). Videre nordover legges vegen i tunnel. Sammenlignet med alt. 2 er dette betydelig bedre for Gaula. Den lange nærføringen unngås, og tunnelen skåner Gaula, boliger/gårder, camping- Side 48 av 66

49 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv plassen, skotthyllbanen og Grendastuggu i dette området. Samtidig gir det som alt. 2 en positiv avlasting av nærmiljøene langs dagens E6 på østsiden av elva. Samlet sett bedømmes alternativet å ha liten positiv konsekvens (+). Dette begrunnes med at det har en positiv avlastning av nærmiljøer, og at påvirkning av Gaula heller ikke er veldig negativ grunnet lang tunnelføring Alternativ 2 + T4 Dette følger alt. 2 fram til tunnelpåhugget. Kortere tunnel gir innløsning av boliger på Løberg og en lengre nærføring til Gaula enn T3. Samlet sett bedømmes alternativet å ha ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/ ). Dette er begrunnet med at alternativet har negativ nærføring til og kryssing av Gaula, samtidig som det er positivt for bomiljøer langs dagens E6. Tabell 5-3: Innløste bygninger for på delstrekning 2 Røskaft Ler Gnr./bnr. Type Alt. 1 P Alt. 2 T3 T4 AD 219/2 Bolig (gårdsbruk, Søndre Røskaft) x x x 193/1 Bolig (gårdsbruk, Helgamo) x x 257/3 Bolig (småbruk, Sandbrauta) x x x 257/8 To boliger, (gårdsbruk, Gangstuløkken) x x x 258/7 Bolig x 259/2 Bolig x 259/6 Bolig x x 258/15 Bolig x x 258/16 Bolig x x 260/11 Hytte x x 260/21 Bolig x x 260/2 To boliger/valdøyan camping x x 260/22 Bolig/hytte x x 260/18 Hytte x x 260/20 Bolig x x 260/19 Bolig x x 260/4 To boliger, utleiehytter (gårdsbruk, Øyan) x x x 263/5 Bolig (gårdsbruk, Løberg) x x x 261/4 Bolig x x x 261/9 Bolig/hytte x x x 210/1 Bolig x 210/15 Bolig x 210/4 Bolig x 210/38 Bolig x 210/13 Bensinstasjon (nedlagt) x 210/19 Bolig x 210/14 Bolig x 210/9 Bolig x 209/4 Bolig x Side 49 av 66

50 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Tabell 5-4: Omfang og konsekvens av hovedalternativene fordelt på kartlagte delområder innenfor delstrekning 2 Røskaft Ler Alt. 1 Alt. 1+P Alt. 1+AD+alt. 2 Alt. 2. Alt. 2+T3 Alt. 2+T4 Delområde Verdi Omfang Konse kvens Omfang Omfang Omfang Konsekvens Konsekvens Konsekvens Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens 1. Gaula Stor Middels neg. Lite til mid. neg. / Mid. til stort neg. Mid. til stort neg. Lite neg. Lite til mid. neg 4. Foss Lundamo Liten Lite positivt 0/+ Lite positivt 0/+ Lite positivt 0/+ Lite positivt 0/+ Lite positivt 0/+ Lite positivt 0/+ 5. Horg Middels Lite positivt + Lite neg. Lite pos. + Lite positivt + Lite positivt + Lite pos Lundamo Mid. til stor Lite positivt + Lite positivt + Lite positivt + Lite positivt + Lite positivt + Lite positivt + 7. Lundesokna Middels Middels neg. Middels neg. 8. Evjen Losen Liten Mid. til stort neg. Mid. til stort neg. Lite neg. Lite til mid. neg / 9. Lundamo- Kvål Liten Lite positivt 0/+ Lite positivt 0/+ Lite positivt 0/+ Lite positivt 0/+ Lite positivt 0/+ Lite positivt 0/+ 10. Ler Mid. til stor Lite positivt + Lite positivt + Lite positivt + Lite positivt + Lite positivt + Lite positivt + Samlet konsekvens / / / / + 0/ Koblinger 8A. Alternativ 1 + AC + T3 + alternativ 2 Dette alternativet følger alt. 1 til like sør for Horgøyen. Det innebærer dermed som alt. 1 innløsning av Søndre Røskaft. Ved Horgøyen bygges det kryss som gir tilgang til Lundamo. Linjeføringen er her litt stivere enn alt. 1, og det blir en breiere sone mellom alternativet og elva. Elva krysses, og alternativet legges så i tunnel T3. Påvirkningen av elva er noe større negativ enn alt. 2 + T3 siden en i tillegg til bru får nærføring til elva sør for Horgøyen. Det betyr at dette alternativet rangeres etter T3, men er bedre enn T4. Konsekvensen vurderes som liten positiv (+). 8B. Alternativ 1 + AC + T4 + alternativ 2 Dette alternativet er identisk med det forrige fram til tunnelpåhugget. Derifra som alt. T4. Det har også lengre nærføring til Gaula enn løsningen med T3. Samlet sett bedømmes alternativet å ha ubetydelig til litenegativ konsekvens (0/ ). 5A. Alternativ 1 + I + alternativ 2 Kobling I gir mulighet til å koble alt. 1 med alt. 2. Alt. 1 følges fram til Helgamo. Her dreier kobling I litt vestover, Gaula krysses og alternativet går videre som alt. 2. Denne koblingen gjør at en unngår innløsning av Helgamo og en slipper å flytte jernbanen. Gaula berøres negativt med brukryssing for E6 (og ny E6-bru og bru for lokalveg på neste delstrekning) og inngrep i kantsonen ved Megarden (klasse 2). Samlet sett er denne koblingen noe mer konfliktfylt for Gaula enn alt. 1 siden elva krysses. På den positive siden unngås innløsning av Helgamo. Samlet sett gis alternativet liten til middels negativ konsekvens ( / ). Side 50 av 66

51 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv 5B. Alternativ 1 + L + alternativ 2 Kobling L gir mulighet til å koble alt. 1 med alt. 2 rett sør for Ler. Denne koblingen medfører ny kryssing av Gaula, men en unngår uheldig nærføring av elva forbi Ler. Her ligger alt. 1 veldig nær elva over en strekning på 500 meter. Innenfor denne parsellen bedømmes dette alternativet å være dårligere enn alt. 1 grunnet kryssing av Gaula. Konsekvensen er imidlertid den samme; liten til middels negativ konsekvens ( / ). 6A. Alternativ 1 + P + I + alternativ 2 Denne koblingen er som 5A men med alternativ 1+P fram til ny bru I, som krysser Gaula mellom Lundamo og Ler, ved Megarden. Dovrebanen må flyttes over en strekning på ca. 300 m, og ca. 10 hus må rives, sør for Lundamo. Bygging av 2 bruer over Gaula unngås, ift alternativ 1. Fra Megarden følger traseen alternativ 2, og går i dagen på vestsida av Gaula. Alternativet rangeres noe bedre, selv om det er vurdert å ha samme konsekvens som de nevnte lignende alternativene, liten til middels negativ konsekvens ( / ). 7A. Alternativ 2 + J + alternativ 1 Dette alternativet følger alt. 2. fram til Megarden. Her krysses Gaula og alternativet fortsetter videre som alt. 1. Fram til Megarden har alternativet det samme negativt omfanget som alt. 2 for Gaula med en lang nærføring. Brukryssing øker dette negative omfanget noe, og dette rangeres som det nest dårligste alternativet med middels til stor negativ konsekvens ( / ). 7D. Alt. 2 + T3 + K + alternativ 1 Dette alternativet har den lange tunnelen T3 som er positivt for dette temaet. Tunnelen dreier noe vestover og kommer ut i dagen rett nord for Megarden. Her legges alternativet på bru over Gaula og kobles til alt. 1 på østsida av elva. Sammenlignet med hovedalternativet T3 gir koblingen noe større negativt omfang siden det har en større negativt påvirkning på Gaula grunnet bru. Det er noe bedre enn 8A (alt. 1 + AC + T3 + alt. 2) siden det har en lengre nærføring til Gaula. Innenfor denne delstrekningen utgjør dette alternativet det nest beste alternativet. Konsekvensen vurderes som liten positiv (+). 7E. Alternativ 2+T4+J+alternativ 1 Dette alternativet følger alt. 2 + T4 fram til Løberg, se avsnitt 5.5.6, og er forholdsvis likt alternativ 7D. Alternativet her har den korte tunnelen og får derfor en lengre strekning med nærføring til Gaula. Samlet sett bedømmes alternativet å ha ubetydelig til litenegativ konsekvens (0/ ). 8C. Alternativ 1 + AC + T4 + J + alternativ 1 Dette alternativet følger 8B til Nedre Løberg. Her krysses Gaula på bru, og alternativer legges videre som alt. 1. Sammenlignet med 8B er dette noe dårligere innenfor delstrekning 2 siden Gaula krysses to ganger. Forskjellen er imidlertid liten, og dette må ses i sammenheng med hvilken løsning som er best innenfor delstrekning 2. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ ( / ). 8D. Alternativ 1 +AC+T3+K+ alternativ 1 Dette alternativet følger 8A alt. 1+AC+T3 alt. 2, se dette. Tunnelen går litt mer rett fram, og kommer ut i dagen nærmere Gaula. Elva krysses og alternativet kobles til alt. 1. Innenfor delstrekning 2 har dette alternativet en marginal større negativ konsekvens enn 8A siden det gir to brukryssinger av Gaula. Dette må imidlertid ses i sammenheng med om det er best å gå på øst eller vestsida av Gaula innenfor delstrekning 1. Samlet sett bedømmes alternativet å ha ubetydelig konsekvens (0). Side 51 av 66

52 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad 8E. Alternativ 1 +AD+ alternativ 2+J+alternativ 1 Dette alternativet følger alt. 1+AD+alt. 2 fram til Løberg, se avsnitt Innenfor delstrekning 2 har dette alternativet en marginal større negativ konsekvens en dette siden det gir to brukryssinger av Gaula. Dette må imidlertid ses i sammenheng med om det er best å gå på øst eller vestsida av Gaula innenfor delstrekning 1. Samlet sett har alternativet middels til stor negativ konsekvens ( / ) Oppsummering delstrekning 2 Påvirkning av Gaula er vektlagt på denne delstrekningen. Samtidig gir alle alternativer en avlastning av tettsteder langs dagens E6. Alternativer med langt tunnel (T3) er derfor gitt en liten positiv konsekvens, mens alternativer som er lagt med lang nærføring til elva er vurdert med negativ konsekvens. Alt. 2 har lang nærføring til elva og bedømmes dårligst. Dette alternativet gir også store inngrep i form av skjæringer i den bratte lia ned mot Gaula. Tabell 5-5: Oppsummering av konsekvenser for alle alternativer innenfor delstrekning 2 Røskaft Ler Nr. Alternativ Konsekvens Rangering 7B Alt. 2 + T D Alt. 2 + T3+K+Alt A Alt. 1 + AC + T Alt. 0 (dagens veg) 0 4 8D Alt. 1 + AC + T3+ K + alt C Alt. 2 + T4 0/ 6 7E Alt. 2 + T4+ J + alt. 1 0/ 7 8B Alt. 1 + AC + T4+ alt. 2 0/ 8 6 Alt. 1 + P 9 6A Alt.1+P+I+Alt. 2 / 10 8C Alt. 1 + AC + T4+ J + alt. 1 / 11 5A Alt. 1 + I + alt. 2 / 12 5B Alt. 1 + L+ alt. 2 / 13 5 Alt. 1 / 14 8E Alt. 1 + AD + alt. 2 + J + alt. 1 / 15 7 Alt. 2 / 16 7A Alt. 2 + J + Alt. 1 / 17 8 Alt. 1 + AD + alt. 2 / Delstrekning 3, Ler Skjerdingstad Alternativ 1 Alternativet er lagt nær Gaula mellom Ler og Kvål. Ved Ler går det en traktorveg langs elva, og det er satt opp en trimkasse ved utløpet av Kaldvella. Denne turmuligheten vil bli ødelagt. Nordover fra Ler fjerner alternativet seg noe fra elva, og det blir etter hvert en forholdsvis brei sone mellom veg og elv fram til Gammelelva. En hytte på 67/9 må innløses. Her er det planlagt en landbrukskryssing, slik at tilgangen til Gaula og strandsonen sikres, selv om denne blir langt mindre attraktiv enn i dag. Side 52 av 66

53 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv Alternativet passerer på utsiden av Gammelelva, slik at naturreservatet ikke berøres direkte. I forhold opplevelsesverdien av reservatet er denne føringen negativ, men på den andre siden vil trafikken på dagens veg avta betraktelig, slik at dem delen av reservatet blir noe mer attraktivt. Alternativet legges på bru ut i Gaula utenfor reservatet. I dette området gir alternativet inngrep i Gaula og kantsone innenfor forvaltningsklasse 3. Etter passering av Gammelelva må husene på 75/6 rives. Disse ligger kloss opp til dagens E6 med en trafikkfarlig avkjørsel. Herifra blir alternativet liggende like øst for dagens veg et lite stykke, før dagens veg igjen krysses og alternativet legges i kulvert under lokalvegen og videre i skjæring langs elva. På denne strekningen må flere boliger innløses. Dette er imidlertid ikke vektlagt vesentlig her (men som en prissatt konsekvens) fordi innløsning av boligene vil ikke ha betydning for Kvål som tettsted. Det planlegges nye boligområder på Kvål, slik at boliger kan erstattes med nye boliger i samme område. Husene på gården Nerkvål (79/1) må også innløses Selv om alternativet er nær Gaula i luftlinje her, ligger vegen noe høyere slik at den direkte påvirkningen av Gaula forbi Kvål begrenses noe. Men vegen vil bli synlig fra motsatt side av elva, og trafikkstøy vil bli merkbart. For delområdet Kvål er alternativet litt positivt, da trafikken sentrum reduseres. Krysset på Ler øker inngrepet ved Gaula. I tillegg gir tilknytting fra dagens E6 til krysset kryssing av Kaldvella. Kryssområdet være attraktivt for etablering av ulik virksomhet som vegkro og bensinstasjon. Slik virksomhet kan øke det negative omfanget for Gaula. Omtrent 105 dekar av alternativet ligger innefor 100 metersbeltet til Gaula (kryss er ikke regnet med). Dagens E6 ligger i den sonen bare på en kort strekning sør for Kvål, slik at inngrepene nær elva blir større. Samlet sett har alternativet negativt omfang for Gaula, bl.a. med inngrep i klasse 3- områder, der stillhet og naturverdier skal bevares og inngrep i utgangspunktet ikke tillates. Alternativet har lite positivt omfang for nærmiljø langs dagens E6. Konsekvensen vurderes som middels til stor negativ ( / ) Alternativ 2 På Losen fortsetter alternativet over dyrket jord fram til kryssområdet. Det ligger noe bebyggelse i dette området som blir negativt påvirket av alternativet. På Losen ligger alternativet på terrassen over Gaula, slik at elva ikke påvirkes direkte på den søndre del av strekningen. Like nord for krysset er alternativet lagt på fylling over bekken Losa. Dette området er innenfor forvaltningsplanen klasse 1. Ved Losa beslaglegges to hytter på 71/11 og 70/1. På Kosen innløses boliger på småbruket Hoegseggen Bortistuen (66/3) og Forneshagen (67/7) før alternativet fortsetter mot Klepmælen (65/8) som også innløses. I dette området legges alternativet på fylling ut i kantsonen til Gaula innenfor forvaltningsklasse 3. Dette er også registrert som et viktig friluftsområde som brukes mye av barn ved Rosmælen skole- og barnehage og av lokale til daglig trim/trening/ rekreasjon. Det legges opp til å anlegge ny tursti på denne strekningen, men nærheten til trafikkert veg gjør at dette området ikke blir så attraktivt å bruke som i dag, og at skolen og barnehagen må finne nye nærturområder. Gaula krysses på bru før alternativet legges mer eller mindre i samme korridor som dagens veg. Seilflyplassen på Losen må trolig nedlegges. Det kan være vanskelig å finne erstatningsareal til flyplass i dette området. Side 53 av 66

54 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Nærføringen til Rosmelen skole og innløsning av fotballbanen her er negativt. Her må det finnes erstatningsareal for banen. På denne strekningen berøres Gaula med to brukryssinger. I tillegg er alternativet lagt innenfor et område ved Gaula som er i klasse 3, dvs. områder der stillhet og naturverdier skal opprettholdes. Samlet sett ligger 90 dekar av alternativet innenfor 100 metersbeltet til Gaula. For Kvål er alternativet positivt siden dagens veg avlastes. Samlet sett fører alternativet til innløsning av tre boliger. Det bygges kryss på Losen. Selve krysset har liten betydning for dette temaet, det er ingen boliger eller friluftsområder som blir berørt av det utover påvirkningen som ny veg gir. Atkomstveg fra Ler til krysset medfører imidlertid ny veg med bru over Gaula. Dette gir et nytt inngrep i og ved elva. Konsekvensen vurderes som stor negativ ( ). Det er mer konfliktfylt enn alt. 1 grunnet nye bruer over Gaula, innløsning av Losen flyplass og den negative føringen forbi Rosmelen skole. Tabell 5-6: Innløste bygninger for på delstrekning 3 Ler Skerdingstad Gnr./bnr. Type Alt. 1 Alt. 2 67/9 Hytte x 75/6 Bolig x 77/24 Bolig x 77/19 Bolig x 77/20 Bolig x 77/3 Bolig x 79/18 Bolig x 79/10 Bolig x 79/1 Gårdsbruk x 81/3 Bolig x 65/8 Gårdsbruk x 66/3 Småbruk x 67/7 Bolig x 71/11 Hytte x 70/1 Hytte x Tabell 5-7: Omfang og konsekvens av hovedalternativene fordelt på kartlagte delområder innenfor strekning 3, Ler Skjerdingstad, samt samlet konsekvens. Alt. 1 Alt. 2 Delområde Verdi Omfang Omfang Konsekvens Konsekvens 1. Gaula Stor Middels negativt Middels negativt / 8. Evjen-Losen Liten Lite negativt 9. Lundamo Kvål Liten Lite positivt 0/+ Lite til middels positivt Gammelelva Middels Lite negativt Lite positivt 0/+ 12. Kvål Middels til stor Ubetydelig til lite positivt 13. Skjerdingstad Liten Lite til middels negativt 0/+ Lite positivt + Lite til middels negativt 14 Rosmelen Stor Middels negativt Samlet konsekvens / Side 54 av 66

55 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv Figur 5-10: Alternativ 2 går gjennom idrettsbanen på Rosmelen Koblinger 11A. Alternativ 1 + kobling M + alternativ 2 Denne koblingen er knyttet til alternativ 1. Dette følges fram til Gammelelva. Her krysses Gaula på bru, og alt. 2 følges videre fram til Skjerdingstad. Varianten har dermed de samme negative omfanget som alt. 1 for Gaula fram til Gammelelva, men bru over Gaula blir et nytt inngrep her, og samlet sett vil det bli liggende to nye bruer over elva på en strekning på 2000 meter. Fra før ligger også Kvålsbrua her. Alternativet medfører imidlertid at en unngår innløsning av så mange hus forbi Kvål, selv om Fornesbakken må innløses. Alternativet har den samme negative føringen forbi Rosmelen som alt. 2. Samlet sett bedømmes konsekvensen å være stor negativ ( ). Dette alternativet rangeres som det dårligste. Det har den største negative påvirkningen på Gaula, samtidig som Rosmelen berøres. 12A. Alternativ 2 + kobling O + alternativ 1 Denne koblingen gir ny bru over Gaula like sør for Kvål. Den medfører at en unngår den negativ føringen forbi Rosmelen, men en rekke hus på Kvål må som i alt. 1 innløses. Konsekvensen er middels til stor negativ ( / ). Alternativet rangeres etter alt. 1 grunnet mer negativ påvirkning av Gaula (bruer), men det er noe bedre enn alt. 1 siden en unngår den negative påvirkningen av Rosmelen. 12B. Alternativ 2 + kobling Q + alternativ 1 Denne koblingen muliggjør en føring vest for Øya for alternativ 2 (jf. alt. 1). For dette temaet har dette liten betydning, men en ekstra bolig som ligger ved Øya innløses. Koblingen likestilles med Alt. 2. Konsekvensen er stor negativ ( ). Kobling Q kan også inngå i alternativet Alt. 1 + M+ alt. 2. Det har heller ingen betydning for vurderingen av det alternativet. Side 55 av 66

56 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Oppsummering delstreknig 3 Ler Skjerdingstad Innenfor denne delstrekningen bedømmes en føring på østside av elva å være den beste, til tross for innløsning av flere boliger forbi Kvål. Alternativ 2 (samt kobling M) gir negativ påvirkning av Rosmelen, samtidig som en veg på østsiden innebærer et stort nytt inngrep i dette området. Avlasting av Kvål som tettsted vektlegges lite i dette området. Det er få boliger tett på dagens E6. Av de to hovedalternativene ligger er det alt. 1 som har størst påvirkning på 100 metersbeltet til Gaula. Vel 100 dekar av alternativet ligger innenfor denne sonen. For alt. 2 er det tilsvarende arealet vel 70 dekar. Tabell 5-8: Oppsummering av konsekvenser for alle alternativer innenfor delstrekning 3 Ler Skjerdingstad Nr. Alternativ Konsekvens Rangering 0 Alt. 0 (dagens veg) Alt. 1 / 2 12A Alt. 2 + O + alt. 1 / 3 12 Alt B Alt. 2 + Q + alt A Alt. 1 + M + alt Alternativ Generelt om alternativ 3 For friluftsområdene i øst har alternativene 3A og 3B til dels stort negativt omfang og middels negative konsekvenser. For nærmiljøet i tettstedene og friluftslivet langs Gaula er omfanget positivt. Alternativene vurderes som bedre enn alle alternativene i Gauldalen langs Gaula. Trafikkmengdene på lokalvegnettet og totalt sett i dalbunnen og langs Gaula blir redusert i alternativ 3 i forhold til 0-alternativet. Samtidig er alternativ 3 negativt for friluftslivet øst for Gauldalen, i de mer uberørte utfartsområdene på hver side av Lundadalen. Ved vurdering av samlet konsekvens er det vektlagt at en reduksjon av trafikken gjennom tettstedene, og også en reduksjon av tungtrafikken her, betyr mer for nærmiljøet og aktivitetsmulighetene i tettstedene, og gir positive virkninger for flere mennesker, enn de negative virkningene alternativ 3 har med inngrep i friluftsområdene øst for Gauldalen. Totalt sett for hele strekningen, når nærmiljø ved tettstedene og friluftsliv langs Gaula er vektlagt tyngst, vurderes konsekvensen for alternativ 3A å være liten negativ, og for alternativ 3B å være ubetydelig Innløsning av boliger Totalt 16 boliger må innløses i alternativ 3A og 5 i alternativ 3B. Disse ligger spredt fra Håggå til Kvål, men flest boliger må innløses i Flåbygda, langs Langlandsvegen (fv. 724) og langs Kaldvelldalen (fv. 712). Dette er et lite lokalmiljø og alternativ 3 vil ha negativt omfang her. Også ved Kvål, der alternativ 3A har samme trase som alternativ 1 på delstrekning 3, må en rekke boliger innløses. Side 56 av 66

57 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv Tabell 5-9: Innløste bygninger for alternativ 3 Sted: Gnr./bnr. Type Alt. 3A Alt. 3B Håggå: 227/14 Bolig x x Flåbygda 130/4 Bolig x x 124/47,55 2-manns bolig x x 124/14 Bolig x x 124/48 Bolig x x Nordflå 76/12 Bolig x 76/5 Bolig x 75/5 Gårdsbruk x Kvål og Skjerdingstad 77/24 Bolig x 77/19 Bolig x 77/20 Bolig x 77/3 Bolig x 79/18 Bolig x 79/10 Bolig x 79/1 Gårdsbruk x 81/3 Bolig x Delområder som blir indirekte berørt Alternativ 3 berører i liten grad områder i selve Gauldalen, Gaula og tettstedene Hovin/Horg, Lundamo, Ler og Kvål. Alle delområdene unntatt delområde 8 Evjen- Losen og 14 Rosmælen (som ikke berøres av 0-alternativet/dagens situasjon) blir indirekte berørt av alternativ 3 grunnet trafikknedgang på dagens E6. Når trafikkbelastning går ned, reduseres de negative konsekvensene for nærmiljø og friluftsliv grunnet reduksjon i støy og forstyrrelse/utrygghet fra biltrafikk. Trafikken på lokalvegnettet ved alternativ 3 vil likevel være større enn i alternativene 1 og 2. Årsaken er at det er færre koblinger mellom alternativ 3 og lokalvegnettet, og mer lokaltrafikk vil benytte dagens vegnett i stedet for alternativ 3. Omfanget av alternativ 3 for disse områdene vurderes derfor som litt mindre positivt enn for alternativ 1 og 2. For å få fram de positive konsekvensene av alternativ 3 på de ulike delstrekningene i dalen, er det gjort en overordnet vurdering av omfang og konsekvens for disse. Samlet sett er det da vurdert at konsekvensene for disse indirekte berørte delstrekningene ligger mellom ubetydelig (0) og liten positivt (+) Delområde 2, liten del av området ved Håggå, inngår i delstrekning 1 Berøres av begge alternativene, 3A og 3B. Konsekvensene ved Håggå er som for alternativ T6, og medfører innløsning av en bolig (gnr./bnr. 227/14), men berører ellers et lite område innenfor delområde 2. Omfanget er vurdert å være intet for nærmiljø og friluftsliv her. Konsekvensen vurderes som liten positiv (+) Delområde 15, Lundadalen Ratåsen/Sveåsen Valderåsen Berøres av både alt. 3A og 3B. Strekningen som går i tunnel (T7) er ikke vurdert. Fra tunnelutslaget ved Litlvassmyra sør for Lundadalen, går vegen i dagen i utmark. Side 57 av 66

58 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Området benyttes til turgåing og det finnes et o-kart som dekker området nordvest for tunnelpåhugget. Her settes det ut poster hver sommer, og kartet er tilgjengelig på utfartsparkering ved Lundadalsvegen. Området blir ikke direkte berørt og tiltaket vil først og fremst påvirke attraktiviteten i området og det vil kunne oppleves som en barriere. Omfanget av tiltaket vurderes som middels negativt. Lundadalen er dyp i dette området og elva går mellom bratte skogkledde lier. Det er noen fritidsboliger og en del skogsveger og stier i området. Alternativ 3 krysser Lundadalen på en meter lang bru som har en høyde på ca. 85 meter over elva Sokna. Lundadalsvegen og noen stier på begge sider av vegen må legges om. Tiltaket vil bli et betydelig inngrep som gir en helt ny opplevelse av landskapet som i dag er preget av natur- og kulturmiljø. Med god tilpassning til terreng og fokus på god brudesign, kan det nevnes at tiltaket vurderes å kunne tilføre området en attraksjon, uten at dette er vektlagt. Omfanget er vurdert å være middels negativt, som gir middels negativ konsekvens. Etter kryssing av Lundadalen fortsetter alternativ 3 nordover på vestsiden av Ratåsen, gjennom et dalsøkk og langs elva Møsta mot Valderåsen. Her vil tiltaket ødelegge bruksmulighetene i dalsøkket, og skape en kraftig barriere for ferdsel mellom flere turområder og for opplevelse. Områdets attraktivitet vil i stor grad reduseres. Omfanget er vurdert å være stort negativt. Ved Valderåsen går alternativ 3 inn i tunnel (T8). Her er det i dag et skjermet autentisk kulturmiljø med et par eldre små gårdsanlegg/husmannsplasser. Det går noen gårdsveger og stier gjennom området, men det er ikke lagt til rette for friluftsliv og det er ikke kjent at området er mye brukt som utfartsområde. Omfanget vurderes å være middels negativt. I delområde 15 berøres to jaktvald, Midtre Horg Grunneierlag og Nedre Horg Grunneierlag. Jaktvaldene blir sterkt berørt. Bruksmuligheter reduseres og på enkelte steder blir de ødelagt, det oppstår nye barrierer og attraktiviteten reduseres. Tiltaket vurderes å ha middels til stort negativt omfang for jakt. Samlet sett for delområde 15, vurderes tiltaket å ha middels til stort negativt omfang, som gir middels negativ konsekvens ( ) Delområde 16, Flåbygda Berøres av begge alternativene, 3A og 3B. Traseen kommer ut i dagen med tunnelutslag nordvest for Bybotslykkja og krysser Langlandsvegen mellom gårdsanleggene Kirkstien og Skurlykkja. Bygninger på Kirkstien (gnr./bnr. 130/4) må innløses. Det er mange boliger spredt langs Langlandsvegen. Selv om disse ikke blir direkte berørt, og det ikke er tilrettelagt felles leke- og aktivitetsområder, vil tiltaket skape en barriere for ferdsel og opplevelse i nærmiljøet til disse boligene, noe som vurderes å være negativt. Støy- og luftforurensning vil også ha negativt omfang. Traseen fortsetter over jordbruksareal not nord, og krysser Kaldvellvegen (fv. 712) før den går inn i Skardåsen i tunnel (T9) rett på nordsida av Kaldvellvegen. Flere boliger og mindre gårdsanlegg som ligger i en gruppe ved Kaldvellvegen blir direkte berørt av tiltaket, og fire boliger (gnr./bnr. 124/14, 124/47, 124/48 og 124/55) må innløses. Det etableres et nytt kryss mellom ny veg og Kaldvellvegen, med ramper både nord og sør for ny veg. Tiltaket endrer bruksmulighetene i nærmiljøet og skaper barrierer for ferdsel og opplevelse. I den grad Flåbygda med det åpne jordbrukslandskapet har identitetsskapende betydning, vil denne betydningen kunne reduseres som følge av tiltaket. På grunn av nytt kryss, forventes trafikken på Kaldvellvegen, mellom Ler og Flåbygda, å øke. Dette vil medføre økt støy og støv, og det vil bli behov for utbedringstiltak av dagens veg. Konsekvenser av dette er ikke vurdert. Side 58 av 66

59 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv Jaktvald til Flå Utmarkslag blir berørt. Her er fra før både bebyggelse, vassdrag og veger som er barrierer for viltet og som påvirker jaktområde. Omfanget av ny veg vurderes som lite til middels. Samlet sett for delområde 16, vurderes tiltaket å ha lite negativt omfang, som gir liten negativ konsekvens (-) Delområde 9, liten del av området ved Nordflågrenda, inngår i delstrekning 3 Fra Flåbygda går alternativ 3A i tunnel fram til Nordflågrenda, rett nord for Gammelelva. Fra tunnelutslaget går vegen på en bro over jernbanen, og legger seg på en stor fylling utover jordene mot Øyan før den går inn i samme trase som alternativ 1 forbi Kvål. Området som berøres vurderes å inngå i delområde 9, som er vurdert under delstrekning 3, for alternativ 1. Endringene i forhold til alternativ 1 er marginale totalt sett. To boliger (gnr./bnr. 76/5, 12) og ett gårdsanlegg (gnr./bnr. 75/5) må innløses. Støy- og støvproblematikken vil kunne bli større for boliger i Nordflågrenda som følge av tunnelåpning og at vegen ligger høyere enn i dag. Dette er forhold som ikke vil være avgjørende for valg av alternativ. Alternativ 1 har samlet sett fått lite positivt omfang og ubetydelig til liten positiv konsekvens. På grunn av at mer trafikk vil gå på lokalvegnettet, er det positive omfanget for bebyggelsen langs eksisterende veg noe mindre. Samlet konsekvens for delområde 9 vurderes å være ubetydelig (0). Delområde 9 blir ikke berørt av alternativ 3B Delområde 13, ved Skjerdingstad, inngår i delstrekning 3 For alternativ 3A, er konsekvensene ved Skjerdingstad er som for alternativ 1 på delstrekning 3. Fra Flåbygda går alternativ 3B i tunnel fram til Skjerdingstad. Her kommer tunnelutslaget i et eksisterende sanduttak. Vegen legger seg langs bunnen av lia fram til jernbanen, som krysses med bru over og inn på dagens E6. Her etableres ny planfri kryssing mot Hofstad næringsområde. Det er ingen kjente verdier for nærmiljø og friluftsliv i denne delen av delområde 13. Omfanget av tiltaket vurderes som lite negativt, og konsekvensen blir ubetydelig (0). Tabell 5-10: Omfang og konsekvens av alternativene 3A og 3B fordelt på kartlagte delområder, samt samlet konsekvens og rangering. Alt. 0 har også ingen konsekvens, men vurderes likevel noe bedre enn alt. 3B Delområde/ delstrekning Verdi Alt. 3A Alt. 3B Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens 1. Gaula Stor Lite negativt Lite positivt Lundadalen Liten til middels Middels til stort negativt Middels til stort negativt 16. Flåbygda Liten Lite negativt Lite negativt Delstrekning 1 Liten til middels Lite til middels positivt + Lite til middels positivt + Delstrekning 2 Liten til middels Lite til middels positivt + Lite til middels positivt + Delstrekning 3 Liten til middels Lite negativt Lite til middels positivt + Samlet konsekvens 0 Rangering 2 1 Side 59 av 66

60 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad 5.8 Oppsummering samlede alternativer De siste alternativene som er utredet, 3A og 3B er gjennomgående for hele strekningen Håggåtunnelen - Skjerdingstad. For å kunne sammenlikne disse med ulike alternativer på begge sider av Gaula er det satt sammen seks kombinasjoner av delstrekning 1, 2 og 3. De tre beste alternativene for prissatte konsekvenser og de tre beste alternativene for ikke-prissatte konsekvenser for hovedalternativ 1 og 2 er valgt ut av i alt 205 mulige kombinasjoner. De gjennomgående alternativene for hovedalternativ 1 og 2 er kalt S1-S6. Det er så gjort en rangering av disse alternativene sammen med alt. 3A og 3B. Alle S-alternativene er vist i figur For nærmiljø og friluftsliv er det 0-alternativet som kommer best ut totalt sett. Av de nye veglinjene er det alternativ 3B som kommer best ut, mens den sammenhengende linja i dalen, kalt S1, med de lengste tunnelalternativene både på østsida og på vestsida av Gaula, og som unngår Rosmælen skoleområde, er rangert som nr. 2. Alle alternativene S3-S6 er vurdert å ha middels til stor negativ konsekvens, og er rangert så godt som likt. Alle alternativene medfører innløsning av en rekke boliger, men innløsning av boliger er ikke det som er mest beslutningsrelevant for valg av alternativ. Nærføring til friluftsområdene langs Gaula og til skole- og nærmiljøanlegget ved Rosmælen er vektlagt ved samlet konsekvens og rangering. Det vurderes at det for dette temaet blir viktig å søke å velge ett alternativ som har færrest mulig kryssinger av Gaula totalt sett, og som går på østsiden av Gaula ved Kvål, slik at Rosmælen skoleområde unngås. S1 Dette alternativet går i lang tunnel fra Håggå, og er dermed positivt for Gaula og for bebyggelsen langs vegen. Ny bru over elva ved Horg. Lang tunnelføring på vestsiden er positivt for Gaula og friluftslivet. Elva krysses på nytt før Rosmælen, og unngår dermed skoleområdet, men medfører at flere boliger ved Kvål må innløses og at kantsonen langs Gaula på østsiden får store inngrep. Samlet konsekvens vurderes å være ubetydelig til liten negativ (0/ ). S2 To lange tunneler har positive effekter for bomiljøet langs dagens E6, bru og tunnel som for alternativ S1. Etter tunnelen, T3, fortsetter alternativet på vestsiden av Gaula og berører friluftsområder, Rosmælen skole og flyplassen på Losen. Samlet konsekvens vurderes å være middels negativ ( ). S3 Alternativet har kortere strekninger med tunnel enn S2, i tillegg til at det fortsetter på vestsiden av Gaula etter T4 og berører friluftsområder på vestsiden av elva, Rosmælen skole og flyplassen på Losen, som S2. Alternativet har flere av de samme negative konsekvensene som S4, S5 og S6, men er likevel vurdert å være litt bedre, pga tunnel T3. Samlet konsekvens vurderes å være middels til stor negativ ( / ). S4, S5 og S6 Alle disse alternativene går i dagen på hele strekningen, dvs de har ingen tunneler. De følger samme trase fram til Røskaft, der S6 krysser elva og følger Gaula på vestsiden. Ny veg i dagen på strekningen langs Gaula er vurdert å være en verre løsning spesielt for friluftsliv, enn traseen på østsida, som i stor grad følger dagens veg og jernbane. S4 krysser Gaula ved Megarden, og er derfra lik med S6 fram til Rosmælen. S6 krysser elva før Rosmælen, og berører derfor ikke skoleområdet slik S4 og S5 gjør. Både S4 og S6 har ny veg på vestsida av Gaula, som utløser behov for ny kobling med lokalvegsystemet ved Ler, og medfører enda en bru over Gaula her. Dette kunne vært utslagsgivende for rangering, men i og med at S5 i sterk grad Side 60 av 66

61 Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv berører Rosmælen, er det valgt å gi alle disse alternativene lik rangering. Samlet konsekvens for alle vurderes å være middels til stor negativ ( / ). 3A Alternativet går i 3 tunneler fram til Kvål. Tunnelene er vurdert å ikke medføre negative konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv. Utmarksområdene med noe tilrettelegging for friluftsliv sør og nord for Lundadalen blir sterkt berørt av vegtiltaket der det går i dagsoner. Enkelte veger og områder brukt til turgåing og jakt blir ødelagt, og det skapes barrierer for ferdsel og opplevelse. Bruksmulighetene endres og attraktiviteten reduseres. Samtidig gir tiltaket mindre belastning for nærmiljøene langs (dagens E6) grunnet redusert trafikk. Tiltaket er positivt for friluftslivet langs Gaula. Samlet konsekvens vurderes å være liten negativ ( ). 3B Som for alternativ 3A, men med mindre negative konsekvenser på nordre del ved Kvål og Skjerdingstad på grunn av lengre tunnel (T10). Samlet konsekvens vurderes å være ubetydelig (0). Tabell 5-11: Oppsummering av konsekvenser for sammenhengende lenker gjennom dalen. (se kart, figur 5.11, s.61) Alternativ Nye nummer Alternativ Konsekvenser for hver delstrekning Del- strekning 1 Nr. Samlealternativ Lenker Delstrekning 2 Delstrekning 3 Samlet konsekvens Rang S1 4A+8A+12 A Alt1+T6+AC+T3+ O+Alt /--- 0/- 2 S2 4+7B+12B Alt1+T1+T2+Alt2+T3+ Q+Alt S3 2+8B+12 Alt1+T1+AC+T4+Alt2 0/- 0/ /--- 5 S4 1+6A+12 Alt1+ P+I+Alt2 - -/ /--- 6 S A Alt1+P+Alt1+M+Alt /--- 6 S A Alt1+AD+Alt2+O+Alt1 - --/--- --/--- --/ A - 3 3B 0 1 Side 61 av 66

62 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Figur 5-11:Seks kombinasjoner av gjennomgående strekninger. Side 62 av 66