4.11 Lokalt utbyggingsmønster

Transkript

1 Rv 4 Roa Jaren Lokalt utbyggingsmønster Utredningsprogram Programmet krever at det skal vurderes: muligheter og begrensninger det nye vegsystemet gir for videre utbygging av boliger og næringsvirksomhet betydning av de arealer som blir fysisk beslaglagt av vegsystemet eller får endrede bruksmuligheter på grunn av nærhet til veg eventuell forskyvning av handels- og servicefunksjoner Influensområde Influensområdet for lokalt utbyggingsmønster er Viggadalen fra Roa i sør til Jaren i nord. Når det gjelder handel er influensområdet Gran og Lunner kommune og søndre deler av Søndre Land. største tettstedene. Innenfor planområdet vil det si Roa, Gran og Jaren. Lunner kommune I kommuneplanen for Lunner er det nedfelt mål om at Roa skal videreutvikles som kommunesenter. Roa er også pekt ut som et regionalt kommunikasjonsknutepunkt hvor det er planlagt bygging av skysstasjon. Kommuneplanen legger opp til boligutbygging i Lunner tettsted, hovedsakelig innenfor eksisterende bebyggelse, på østsiden av Roa og i Roa sentrum. På Roa syd er det avsatt områder for service og industri. Ved Volla ligger kommunalt renseanlegg hvor det planlegges utvidelse. Rett nord for fv 17, ligger et større næringsbygg (gamle Hadeland meieri) som delvis er i bruk. Videre planlegging av renseanlegget og utvikling av næringsbygget avventer trasévalg for ny rv Metode Framtidig utvikling er vurdert med utgangspunkt i gjeldende arealplaner. For Gran sentrum er er av ny veg vurdert i eget notat. Forhold som gjelder utbyggingsmønster og stedsutvikling er innarbeidet i dette kapitlet. Bokvaliteter er behandlet i kapitlet om nærmiljø Dagens situasjon, verdivurdering I planområdet ligger de største boligkonsentrasjonene og de fleste servicefunksjoner på Roa, i Lunner tettsted, i Gran sentrum med tilliggende boligfelt og på Haugsbakken. Gran sentrum er det største handelssentret i planområdet. Markedet er befolkningen i Gran og Lunner kommuner og sørlige deler av Søndre Land. Fylkesdelplan for Hadeland sier at nye næringsarealer bør lokaliseres langs hovedkommunikasjonsårene øst vest (rv 35) og nord sør (rv 4). For tettstednære arealer langs hovedkommunikasjonsårene kan utbyggingshensyn tillegges stor vekt. Nye kjøpesentra med regionalt nedslagsfelt skal bare kunne etableres i tilknytning til de Figur 4-54: Gjennom Volla hindrer dagens rv 4 videre utvikling Gran kommune Den store utfordringen for Gran tettsted de siste 2 årene har vært å håndtere den usikkerheten som har vært knyttet til trasévalg for riksveg 4. Sentrumsområdet har opplevd en betydelig vekst fra slutten av 198-årene, men denne veksten har måttet skje innenfor et avgrenset område. Regulert trasé for rv 4 og jordvernhensyn har i denne perioden hindret en utvikling sør/sørvestover. Selv om det ikke er formulert et klart mål for Gran sentrum gir drøftinger i Gran kommune og i næringslivet uttrykk for at det ikke er ønskelig med et for stort og utflytende sentrum. Det er imidlertid andre som hevder at det bør legges til rette for en betydelig utbygging sørover. Februar 23 Statens vegvesen Region øst

2 18 Rv 4 Roa Jaren Figur 4-55: Dagens Gran sentrum er konsentrert mellom jernbanen og rv 4. I sør har utviklingen trukket noe bilbasert virksomhet over til motsatt side av vegen I henhold til kommuneplanens arealdel skal ny boligbebyggelse innen planområdet i hovedsak skje i Jarenområdet. Et område rundt Gran sentrum er i kommuneplanen markert spesielt, og her skal den gamle kommuneplanen gjelde inntil rv 4-traseen er fastlagt. Innenfor den regulerte byggesonen i Gran sentrum er det foretatt flere fortettingsprosjekter med boligbebyggelse. Det er foreslått nye næringsarealer nord for Gran sentrum ved Jarenvatnet, og sør for sentrum ved idrettsanlegget. Utviklingen sør for sentrum avhenger av ny riksvegtrasé. Det skal derfor utarbeides kommunedelplan for dette området etter at ny veglinje er fastlagt Vurdering av omfang og er Generelt Nedenfor er det vurdert mulige er av ny veg. Det er viktig å understreke at det er kommunene gjennom sin arealplanlegging som styrer lokalisering av nye utbyggingsområder. Utviklingsretning for tettsteder har en tendens til over tid å strekke seg mot ny veg dersom denne ligger forholdsvis nært opp til bebyggelsen (se NIBR-rapport 1995:12. Arealutvikling langs omkjøringsveger). Dette kan forklares med at vegen blir en ny grense/barriere i forhold til omlandet. Der det er gode forbindelser på tvers av vegen, allerede etablerte boligområder, servicefunksjoner og tilgang på attraktive tomter, viser det seg at veg ikke blir noen varig tettstedgrense. Andre forhold som for eksempel vernehensyn påvirker i slike tilfeller arealutviklingen mer enn omkjøringsvegen. Generelt kan man si at arealene langs selve omkjøringsvegen er lite aktuelle for generell tettstedsvekst og boligbygging. Dette har sammenheng med støyforhold, byggegrenser og dermed tomtenes attraktivitet. Kryssområder er en magnet for vegrelaterte etableringer som for eksempel bensinstasjoner og vegkroer. For annen type industri/næring er tilgang på areal og store tomter ofte viktigere enn lokalisering i nærhet av kryss. Gammel riksveg foreslås nedklassifisert til fylkesveg. Vegen vil fortsatt ha en overordnet funksjon. Vegmyndighetene vil derfor fortsatt ha en streng holdning til etablering av nye avkjørsler. Byggegrenser langs fylkseveger er 15 m. Alternativ -alternativet vil fortsatt legge begrensninger på utviklingsmuligheter spesielt gjennom Gran sentrum. Strekning A Alternativ A1 A4 og A6 med rundkjøring på Sand Alternativene A1 A4 og A6 tar utgangspunkt i eksisterende rundkjøring ved Roa. Alternativene går i hovedsak over landbruksområder. Tilknytning til Roa tettsted blir som Statens vegvesen Region øst Februar 23

3 Rv 4 Roa Jaren i dag. Eksisterende riksveg bygges om til lokalveg. Lunner tettsted får tilknytning til ny rv 4 via rv 35 eller gjennom lokalvegnettet via fv 17 og gammel rv 4. Roa tettsted er i dag avgrenset av rv 35 i nord. Det har tidligere vært foreslått næringsareal på et området nord for rv 35. Dette er avslått på grunn av avkjørselsforhold fra rv 35, jordvern og fordi næringsareal er lokalisert lenger sør på Roa. Utbygging av området blir ikke mer aktuelt på grunn av den nye riksvegen. Lunner tettsted er allerede avgrenset av jernbanen i øst. Ny rv 4 vil ikke danne nye grenser som kan føre til endring av aktuelle utbyggingsområder verken på Roa eller i Lunner tettsted. Omlegging av vegen kan føre til ønske om økt boligbygging/fortetting av eksisterende boligbebyggelse og næringsutvikling langs eksisterende veg, f.eks. ved Volla. Kommunalt renseanlegg ligger ved Volla og her planlegges det utbygging for å øke kapasiteten og oppgradere det 3 år gamle anlegget. Valg av trasé har betydning for hvordan en planlegger utvidelsen av renseanlegget, siden alternativene A1 A4 har nærføring til dagens renseanlegg og et næringsbygg. Et eldre, større næringsbygg (gamle Hadeland meieri) ligger like nord for fv 17. Her avventer en også trasévalg for ny rv 4 før en utvikler bygget videre. Selv om vegen ligger nær disse anleggene vil det likevel være tilstrekkelige arealer til utvidelser. Situasjonen for utbyggingsmønstret i Lunner kommune vil ikke bli vesentlig forandret ved bygging av ny riksveg etter alternativene A1 A4 og A6. ubetydelig til litt negativt Konsekvens: ubetydelig. Alternativ A5 og A8 med planskilt kryss øst for Sand A5 og A8 innebærer bygging av nytt planskilt kryss i lia øst for Roa og tunnel forbi Volla. Eksisterende riksveg vil bli fjernet fra parsellstart og fram til rundkjøringen. Dette fører til at kontakten mellom det gamle sentrum, Sand, og Roa kan reetableres. Restarealene mellom Roa sentrum og kryssområdet kan bli aktuelle utbyggingsområder når barrieren som eksisterende riksveg utgjør fjernes. Lunner kommune planlegger nytt boligområde på Løkenkollen i dalsiden øst for Roa uavhengig av ny veg. Tilknytning til Roa sentrum vil bli gjennom ny lokalveg 19 som føres under den nye riksvegen. Både for planlagte boliger på Løkenkollen og eksisterende fortettingsområde langs Roalinna kan traséalternativene A5 og A8 oppleves som barrierer mot sentrum, siden vegen vil ligge nærmere boligene enn i dag. Utviklingen av boligutbyggingen i området kan påvirkes av dette. Reetablering av kontakten mellom Sand og Roa gir nye muligheter samtidig som ny vegtrasé skaper barrierer i området. litt positivt Konsekvens: liten positiv Alternativ A7 med planskilt kryss øst for Sand og dagsone forbi Volla Krysset har de samme fordelen rundt Sand som alternativ A5 og A8, men avlaster ikke Vollaområdet. Føringen her gir begrensinger for videre utvikling i området. ubetydelig Konsekvens: ubetydelig Strekning B Alternativ B1 Alternativ B1 går gjennom Gran sentrum, delvis i kulvert under eksisterende riksveg 4. Tilknytningen til Gran sentrum skjer via en rundkjøring rett sør for Granstunet. Rundkjøring med tilknytningsarmer vil være arealkrevende og gå på bekostning av eksisterende forretningsbygg/områder og ubebygde områder nært sentrum. Kryss nært sentrum gir god tilgjengelighet til servicefunksjoner. B1 medfører at kontakten mellom arealene sør for sentrum og selve sentrum blir oppsplittet. Utvidelsesmuligheter på sentrumssiden blir begrenset slik at det er fare for at sentrum blir delt i to. Avlastning av eksisterende veg gjør det mer attraktivt med fortetting og utvikling av områder langs nåværende riksveg 4. litt negativt Konsekvens: liten negativ Alternativ B2 Traseen for B2 går på østsiden av eksisterende veg inn mot sentrum. Kontakten mellom arealene sør for sentrum og tettstedet opprettholdes på en bedre måte enn for B1. Sentrum får derfor større utvidelsesmuligheter på sentrumssiden Kryss og veglinje kan bidra til arealøkonomisering og tett struktur. Støyforhold vil gjøre arealene mellom ny og gammel veg lite attraktive for Februar 23 Statens vegvesen Region øst

4 11 annet enn næringsetablering. For øvrig er vurderingene de samme som for B1. lite, ubetydelig Konsekvens: ubetydelig Felles for alternativ B3 B7 Øvrige alternativ har planskilt kryss på Vøien og går videre øst for Gran sentrum i tunnel av varierende lengder, bortsett fra B4 som går i dagen på hele strekningen. Et kryss på Vøien, kan føre til utviklingsretning mot krysset og mot en mer utflytende struktur. Krysset ligger forholdsvis langt fra sentrum. Avstanden gjør at det er mindre sannsynlig at krysset på Vøien får betydning for en generell tettstedsutvikling som boliger og servicetilbud myntet på lokalbefolkningen. Arealene nær krysset er som tidligere nevnt attraktive for vegrelaterte næringer. Gran sentrum blir mindre tilgjengelig for gjennomfartsreisende. De som er kjente, og har Gran som sitt handelssted får god tilgjengelighet til sentrum også fra nord via et halvt kryss nord for sentrum. En omkjøringsveg i østlia kan også føre til at utviklingen av nye utbyggingsområder strekker seg østover mot ny veg slik at vegen vil fungere som en framtidig tettstedsgrense. Dette er mest sannsynlig ved alternativ som innebærer lange dagstrekninger fordi vegen da vil danne en fysisk barriere i landskapet. Alternativ B3 Alternativ B3 har planskilt kryss på Vøien og går i tunnel forbi Hov. Alternativet vil kunne fungere som en markert utbyggingsgrense mot øst samtidig vil det bli gode utviklingsmuligheter for sentrum sørover. Det vil også være mulighet med fortetting og utvikling av sentrumsnære boliger. Kryssets plassering kan være magnet for enkelte etableringer. Gran sentrum blir lite synlig fra hovedvegen. Alternativene gir gode muligheter for en opprydding og fortetting langs gammel rv 4. litt positivt Konsekvens: liten positiv Avbøtende tiltak En kryssløsning nærmere sentrum, i området ved idrettsbanen, bør vurderes. Alternativ B4 B4 har samme trasé som B3 bortsett fra at B4 går i dagen på hele strekningen. Rv 4 Roa Jaren B4 vil splitte kontakten mellom boligene vest for ny veg og funksjoner som barne- og ungdomskole. Arealene i nærheten av omkjøringsvegen vil være lite attraktive for boligbygging. Byggegrense for riksveger er 5 m. Barne- og ungdomsskolen ligger øst for traseen. Dette vil kunne føre til at det blir større etterspørsel etter boligtomter øst for ny veg. Boligbygging nært sentrum kan dermed bli mindre attraktivt. litt negativt Konsekvens: liten negativ Avbøtende tiltak Som for B3 Alternativ B5 Alternativ B5 ligger forholdsvis langt fra sentrum med en lang dagstrekning. Vegen kan bli en utbyggingsgrense på lang sikt. I nærmeste framtid vil det være andre forhold som f.eks. jordvern som vil styre utbyggingsmønstret. Traseen gir gode utviklingsmuligheter for Gran sentrum og en sentrumsnær boligfortetting. Kryssplassering og lang avstand fra sentrum trekker i negativ retning. intet Konsekvens: ubetydelig Alternativ B6 og B7 Alternativene B6 og B7 går i lange tunneler øst for sentrum. Tunnelstrekningene medfører at traseene i mindre grad vil påvirke arealutviklingen. Den generelle tettstedsveksten, dvs. boliger og servicetilbud myntet på lokalbefolkningen, vil sannsynligvis etablere seg uavhengig av ny veg. Traseene gir gode muligheter for utvikling av sentrum og sentrumsnære boligområder. Kryssplassering kan være en magnet for vegrelaterte nyetableringer og trekker i negativ retning. intet til litt positivt Konsekvens: ubetydelig til liten positiv Oppfølgende undersøkelser Gran kommune vil utarbeide en kommunedelplan for Gran sentrum når trasé for rv 4 er valgt. Statens vegvesen Region øst Februar 23

5 Rv 4 Roa Jaren 111 Tabell 4-19: Oppsummering av er for utbyggingsmønster, strekning A KONSEKVENSGRUPPE: SAMFUNN Oppsummering av vurdering for: Utbyggingsmønster Generell beskrivelse av situasjon Lunner i Gran sentrum med tilliggende boligfelt og på Haugsbakken. Nedslagsfeltet til han- I planområdet ligger de største boligkonsentrasjonen og de fleste servicefunksjoner på Roa, i og egenskaper delssentret Gran er begge kommunene og sørlige deler av Søndre Land. Kvantitativ og tekstlig beskrivelse av er (omfang) (Positive beløp = Besparelse; Negative beløp = Kostnad) -alternativet: Dagens veg. Strekning A Alternativ A1: Veg vest for Vigga. Alternativ A2: Veg parallelt med eksisterende fram til Volla. Skrår over mot vest. Som A1 fra Volla. Alternativ A3: Som A1, men følger Viggas form ved passering av Bjørge. Alternativ A4: Som A1 fram til Volla. Øst for Vigga mellom Holmen og Bjørge. Videre som A3. Alternativ A5: Ny veg øst for Sand. Tunnel forbi Volla. Som A4 fra Holmen. Alternativ A6: Start som A1 med kobling mot A5. Alternativ A7: Start som A5 med kobling over dalen mot A1 ved Volla. Alternativ A8: Som A5 fram til kommunegrensen. Herfra krysser A8 over dalbunnen og er identisk med A1 videre. Utelatte er -alternativet vil fortsatt legge begrensninger på utviklingsmuligheter spesielt gjennom Gran sentrum. Roa Vøien Nærføring til næringsbygg og renseanlegg ved Volla. Veglinjen kan legge begrensninger på utvidelsesmuligheter. Fører ikke til endring i utbyggingsmønster Som A1. Som A1. Som A1. Kontakten mellom det gamle sentrum Sand og Roa reetableres. Dette utløser et sentrumsnært utbyggingspotensiale. Kan påvirke etablering av nytt boligfelt på Løkenkollen. Ingen betydning for utbyggingsmønster Som A5 ved Roa, Som A1 ved Volla. Som A5. Ingen Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke-prissatte Pr. definisjon ingen er b) Liten positiv + b) Liten positiv + Februar 23 Statens vegvesen Region øst

6 112 Rv 4 Roa Jaren Tabell 4-2: Oppsummering av er for utbyggingsmønster, strekning B KONSEKVENSGRUPPE: SAMFUNN Oppsummering av vurdering for: Utbyggingsmønster Generell beskrivelse av situasjon Lunner i Gran sentrum med tilliggende boligfelt og på Haugsbakken. Nedslagsfeltet til han- I planområdet ligger de største boligkonsentrasjonen og de fleste servicefunksjoner på Roa, i og egenskaper delssentret Gran er begge kommunene og sørlige deler av Søndre Land. Kvantitativ og tekstlig beskrivelse av er (omfang) (Positive beløp = Besparelse; Negative beløp = Kostnad) -alternativet: Dagens veg. -alternativet vil fortsatt legge begrensninger på utviklingsmuligheter spesielt gjennom Gran sentrum. Strekning B Vøien Haug Alternativ B1: Langs Vigga Rundkjøring vil være dominerende og gå på bekostning av eksisterende forretningsbygg/områder og ubebygde områder nært sentrum. Veglinjen deler sentrum i sør. Gran mellom Vøien og Gran. Rundkjøring sentrum blir lett tilgjengelig fra kryssområdet og blir synlig fra vegen. Mulighet for fortetting og sør for Gran. Tunnel utvikling langs avlastet veg. under sentrum. Vest for eller i dagens veg videre. Alternativ B2: B2 gir større utbyggingsmuligheter i på sentrumssiden Søndre del av sentrum blir delt. For Vegen skrår mot øvrig lik B1. Inneklemte boliger mellom ny og gammel veg gjør området lite attraktiv som øst og kommer inn boligområde. mot Gran sentrum øst for dagens rv 4. Videre som B1. Alternativ B3: Kryss på Vøien kan bli en magnet for nyetablering. Gran sentrum vil ikke eksponeres mot Planskilt kryss ved overordnet veg. B3 gir lang veglinje i dagen. Kan derfor fungere som en utbyggingsgrense. Vøien. Veg i kort Store utbyggingspotensialer nær sentrum utløses. tunnel øst for Gran sentrum. Alternativ B4: Arealene nær ny veg vil ikke være attraktive for boligbygging. Traseen kan gjøre det mer Som alternativ B3, attraktivt med etablering av boliger på østsiden. Kryss som B3. men med veg i skjæring i stedet for tunnel. Alternativ B5: Kryss ved Vøien som B3. Videre i dyp skjæring og til kort tunnel under Ål kapell. Over Skjervumsmoen som alternativ B3. Alternativ B6: Kryss ved Vøien som B3. Vegen krysser over til dalsiden i øst og går inn i lang tunnel. Fra tunnelmunning mot nord som B5. Alternativ B7: Kryss ved Vøien som B3. Vegen krysser over dalen og går i lang tunnel til B1 ved Vassenden. Utelatte er Kryss som B3. Lang daglinje langt fra sentrum kan bli utbyggingsgrense og føre til utflytende struktur. Gode utviklingsmuligheter for sentrum. Gode utviklingsmuligheter for Gran sentrum. Sentrum kan utvikle seg uavhengig av veg. Kryssplassering trekker i negativ retning. Som B6. Ingen Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke-prissatte Pr. definisjon ingen er b) Liten negativ - b) Liten positiv + b) Liten negativ - til liten positiv (+) til liten positiv (+) Statens vegvesen Region øst Februar 23