Rv 4 Roa - Jaren Side 1 Silingsrapport II

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rv 4 Roa - Jaren Side 1 Silingsrapport II"

Transkript

1

2 Rv 4 Roa - Jaren Side 1 Forord Statens vegvesen Oppland arbeider med planer for ny rv 4 mellom Roa i Lunner kommune og Jaren i Gran kommune. Planarbeidet skjer i nært samarbeid med de to kommunene. Gjennom en tidlig fase i planprosessen med oppstartseminar, møte i arbeidsgruppe Viggadalen og drøftinger i prosjektgruppa ble det foreslått en rekke alternative løsninger for ny rv 4. Disse forslagene ble vurdert gjennom en egen silingsprosess høsten Resultatet av silingsprosessen var at en del alternativer ble sjaltet ut. De gjenstående alternativer er tatt inn i melding og utredningsprogram, og disse skal ut fra dette vurderes gjennom selve konsekvensutredningen. Utredningsprogrammet ble godkjent av Lunner og Gran kommuner i juni På bakgrunn av nye undersøkelser synes nå en del av disse alternativene mindre aktuelle, og det er grunnlag for å ta ut flere alternativer før selve konsekvensutredningen. En slik siling, som reduserer antall alternativer, vil også gjøre det mulig å framstille selve konsekvensutredningen på en mer oversiktlig måte. Dette vil lette forståelsen av dokumentet både for høringsinstanser og beslutningstakere. Foreliggende silingsrapport II er en videreføring av den første silingen, nå basert på nyere opplysninger og bedre kunnskap om planområdet. Hensikten med dokumentet er også denne gang å sile ut dårlige alternativer som kan elimineres før en går videre med grundigere bearbeiding og vurdering av gjenstående alternativer gjennom selve konsekvensutredningen. Silingsrapporten er utarbeidet av Statens vegvesen Oppland i samarbeid med representanter for de to berørte kommunene. Engasjerte fagkonsulenter, lokale arbeidsgrupper og referansegruppe har gitt innspill til rapporten. Forslaget til siling er også drøftet i samordningsgruppa, som i hovedsak har sluttet seg til anbefalingene i rapporten.

3 Rv 4 Roa - Jaren Side 2 INNHOLD FORORD 1 1. INNLEDNING Planoppgave og planprosess Om silingsprosessen 3 2. GRUNNLAG FOR SILINGSPROSESSEN Silingsprinsipper Felles mål og planforutsetninger Inngrep og konflikter Kostnader og finansiering 9 3. BESKRIVELSE OG VURDERING AV ALTERNATIVER Generelt Vegstandard Delstrekning Roa Lunner/Gran kommunegrense Delstrekning Lunner/Gran kommunegrense Vøien Delstrekning Vøien Tangen Delstrekning Tangen - Jaren OPPSUMMERING 21 VEDLEGG 22

4 Rv 4 Roa - Jaren Side 3 1. Innledning 1.1 Planoppgave og planprosess Hensikten med planarbeidet er å få fastlagt trasé for ny rv 4 mellom Roa og Jaren. Plassering og utforming av kryss samt nødvendige tiltak på lokalt vegnett skal også avklares gjennom planprosessen. Konsekvensene av tiltaket skal klargjøres gjennom en konsekvensutredning (KU) etter planog bygningslovens kap. VII-a. Denne skal også være grunnlaget for å velge alternativ. Det formelle valg av løsning skal skje gjennom vedtak av kommunedelplan i Lunner og Gran kommuner. Gjennom konsekvensutredningen skal en synliggjøre virkninger av vegutbyggingen med hensyn på miljø, naturressurser og samfunn, og videre sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen. I første fase av planarbeidet er det utarbeidet ei melding med utredningsprogram som fastsetter hva som skal behandles i konsekvensutredningen, dvs. hvilke alternativer og hvilke konsekvenser som skal vurderes. Utredningsprogrammet ble sendt ut på høring i januar 2001, og det ble sluttbehandlet og godkjent i begge kommuner i juni måned. Med referanse til plan- og bygningslovens 9.4 er det tidligere avklart at Statens vegvesen Oppland har ansvaret for planleggingen. Planarbeidet skjer imidlertid i nært samarbeid med Lunner og Gran kommuner gjennom ei prosjektgruppe med deltakere fra Vegvesenet og begge kommuner. Ei samordningsgruppe med bl.a. vegsjef, ordførere i de to kommunene, fylkesmann og fylkesordfører vil sørge for koordinering av prosessen i kommunene og etatene. Ei referansegruppe med representanter for etater på statlig og fylkeskommunalt nivå skal følge planprosessen og komme med faglige innspill til arbeidet. Lokal medvirkning sikres gjennom to arbeidsgrupper, som gjennom sin lokalkunnskap skal bidra med innspill til planarbeidet og komme med synspunkter på forslag og løsninger. 1.2 Om silingsprosessen Gjennom de innledende faser av planarbeidet kom det fram mange forslag til vegløsninger. En del av disse ble sjaltet ut gjennom en silingsprosess høsten Gjennom denne prosessen gikk en bl.a. bort fra alternativer på vestsida av jernbanen og Jarenvatnet, samt flere lange og kostbare tunnelalternativer. De gjenstående alternativer ble lagt til grunn for beskrivelsen i melding og utredningsprogram. Utredningsprogrammet angir bl.a. hvilke alternativer som skal behandles i den endelige konsekvensutredningen. Utredningsprogrammet åpner imidlertid for at det kan gjøres ytterligere reduksjon i antall alternativer før den endelige konsekvensutredningen utarbeides. En del nye undersøkelser (se pkt. 2.1) gir grunnlag for å sile bort flere alternativer som nå synes mindre aktuelle. Ved å gjennomføre nok en silingsrunde vil en dermed kunne forenkle både framstilling og forståelse av den endelige konsekvensutredningen. Dette forslaget til silingsrapport II har vært drøftet i lokale arbeidsgrupper og referansegruppe. Synspunkter fra disse gruppene er innarbeidet i rapporten, men rapportens anbefaling med hensyn til siling av alternativer følger ikke fullt ut gruppenes tilrådinger.

5 Rv 4 Roa - Jaren Side 4 Rapporten skal behandles politisk i kommunene. Konklusjoner etter behandlingen av silingsrapporten vil danne grunnlaget for utarbeidelse av endelig konsekvensutredning. 2. Grunnlag for silingsprosessen 2.1 Silingsprinsipper I siling I ble det lagt til grunn tre hovedkriterier som alternativene ble vurdert opp mot: Dersom et alternativ skulle forkastes, måtte det være begrunnet med ett eller flere av følgende punkt: Alternativet oppfyller ikke mål eller bryter med prinsipper som kommunestyrene tidligere har vedtatt gjennom Felles mål og planforutsetninger. Alternativet fører til uakseptable inngrep i forhold til vernede områder og andre viktige miljøhensyn, kulturminner/ landskap, landbruk, bebyggelse, o.a. Alternativet medfører uakseptable kostnader i forhold til det som anses mulig å finansiere innen rimelig tid. De samme kriterier legges også til grunn nå. Grunnlaget for vurderingene er imidlertid vesentlig bedret: Det foreligger nå vurderinger innenfor de viktigste fagtemaer som sier noe om verdi og sårbarhet for inngrep innen enkelte deler av planområdet, samt konfliktvurderinger i forhold til foreliggende linjeforslag. Det er gjennomført nye grunnundersøkelser både for tunneler og i områder med dårlig grunnforhold. Dette har vært en del av grunnlaget for justering og tilpassing av veglinjer, og dette har gjort at enkelte alternativer vurderes som mindre aktuelle både i forhold til teknisk gjennomførbarhet og kostnad. Nye trafikkundersøkelser har gitt opplysninger om reisemønster og forventet trafikkfordeling på det framtidige vegsystemet. De enkelte silingsprinsipper er nærmere omtalt i det etterfølgende. 2.2 Felles mål og planforutsetninger I forbindelse med forberedelse til planlegging av ny rv 4 mellom Roa og Jaren ble kommunene og vegsjefen enige om å få fram en felles forståelse av mål og overordnede planforutsetninger for utbyggingen. Dette er oppsummert gjennom dokumentet Felles mål og planforutsetninger av mars 1998: Felles hovedmål Planlegge og bygge ny rv 4 mellom Roa og Jaren innen år 2010 med god framkommelighet og trafikksikkerhet, reduserte miljøulemper fra vegtrafikken og løsninger som fremmer god samfunnsmessig ressursutnyttelse og arealbruk. Løsninger som ikke oppfyller denne målsettingen kan siles bort i denne fasen. Det gjelder bl.a. vegsystemer der lite trafikk blir overført til ny veg, slik at trafikkbelastning og ulemper langs eksisterende veg fortsatt blir store. Muligheten for å anlegge kryss som på en effektiv måte fører en størst mulig andel av trafikken inn på ny rv 4 er viktig i denne sammenheng.

6 Rv 4 Roa - Jaren Side Inngrep og konflikter Planområdet i Viggadalen inngår som del av et større sammenhengende kulturlandskap hvor det er registrert mange kulturminner. Det er stort sett dyrka mark på hele strekningen mellom Roa og Gran sentrum. Roa, Lunner, Gran sentrum og Jaren utgjør de største bebygde områdene, og forøvrig er det en mindre konsentrasjon av bebyggelse ved Volla og noe spredt randbebyggelse langs dagens rv 4. Vigga utgjør et viktig landskapselement i dalen, og elva med kantsoner har betydning for fisk, fugl og vilt i området. Alle undersøkte vegalternativer vil medføre inngrep og ulemper på forskjellige områder og kan være mer eller mindre konfliktfylte. Det er nå forsøkt å gradere hvilke områder som er mest verdifulle og sårbare for inngrep. Dette vil være noe av grunnlaget for denne silingsrunden. ene er basert på innspill fra fagkonsulenter innen de enkelte deltemaer. Konklusjonene fra dette arbeidet er kort oppsummert under. Landskap: Ut fra en foreløpig vurdering av Viggadalen, anses følgende områder som mest verdifulle sett fra en landskapsmessig synsvinkel: Dynna Hov: Sammenhengende og variert kulturlandskap med garder beliggende høgt og fritt i landskapet, en mosaikk av dyrka mark, randsoner, gardstun og veger, samt Vigga som danner meandersvinger i dalbotnen Jarenvatnet og lia vest for vatnet: Jarenvatnet med kantsoner rundt framstår som relativt uberørt av nyere tids inngrep. Et enhetlig og sammenhengende kulturlandskap i dalsida vest for vatnet gir et harmonisk og tiltalende landskapsbilde. Jarenvatnet gir en fin kontrast til det bølgende jordbrukslandskapet og gir området stor verdi. (Jarenvatnet og området på vestsida blir ikke fysisk berørt av aktuelle vegalternativer). Områdene Vøien Gran og Hov Jaren vurderes som å ha middels verdi i denne sammenhengen, mens områdene langs eksisterende rv 4 mellom Roa og Volla, fra Gran sentrum til Haug vurderes å ha mindre landskapsmessig verdi. Følgende områder er vurdert å ha stor sårbarhet med hensyn på landskapsinngrep (se oversiktskart, vedlegg 1): Dalsidene som er svært eksponert, og hvor inngrep i kulturlandskapet blir svært synlig fra store områder. Dalbotnen mellom Vøien og Hvalskvern, en strekning hvor Vigga slynger seg i meandersvinger og hvor det ikke er foretatt større inngrep i elveløpet. Jarenvatnet med vegetasjonssoner, hvor inngrep vil bli svært synlige (berøres ikke fysisk). Ut fra dette er de største konfliktene i forhold til landskapsbilde først og fremst knyttet til alternativer som ligger høgt i dalsida alternativer som krysser verdifulle kulturlandskapsområder alternativer med gjentatte kryssinger av Vigga. Kulturminner/miljø: I planområdet er det registrert mange kulturminner både fra eldre og nyere tid. Samlet gir kulturminnene et bilde av et område med lang kontinuitet i bosetting og bruk. Den eldste

7 Rv 4 Roa - Jaren Side 6 gårdsbosettingen har vært lokalisert til flatere partier opp i lia med god soltilgang og god dyrkingsjord. Den østre del av dalen fra Horgen og sørover, har trolig hatt bosetting fra yngre steinalder og fram til i dag. Markante tunklynger fins på Hvaltoppen, Hov, Bjørge, Grini og Flatla. Yngre gårdsbebyggelse, småbruk og husmannsplasser, ligger gjerne på de bratteste partiene og i dalbunnen, særlig ved gamle møllesteder og ved vegene. Karakteristiske parti er den bratte østlia fra Sand mot Volla, ved vegen opp fra Volla mot Flatla, på Morstadsletta og på Tangen. Områder som er vurdert å ha stor verdi i forhold til kulturminner/miljø, og der det kan bli konflikt med nye vegtraseer er vist på oversiktskart, vedlegg 2, og listet opp under. Automatisk fredete kulturminner: Dynna Smedsrud: Mange hauger, blant annet en særlig markant storhaug. Vøien: Flere gravhauger Vang-Skjollabakken: Gravhauger Hov: Flere gravhauger Skjervum nedre Sau: Flere gravhauger og rydningsrøyser Horgen, Haug, Grindaker-området: Stort antall gravhauger Ved disse områdene er det også stort potensial for å finne flere graver og andre forhistoriske boplasspor. Nyere tids kulturminner: 1. Gjøvikbanen: Jernbane fra Eldre linjeføring som følger landskapets kurver og har grodd inn i kulturlandskapet. Gran stasjon er fredet. 2. Sand: Et gammel bygdesenter fra før jernbanens tid. Interessant og sammensatt bygningsmiljø fra og 1900-tallet som dokumenterer ulike virksomheter og som har stor grad av opprinnelig preg. Området er knyttet til Vigga og det er bevart et parti av gammel veg. 3. Stubbhytta: Gårdstun med opprinnelig bygningsmiljø og fin beliggenhet litt opp i lia bak Sand. 4. Engli: Småbruk med opprinnelig bygningsmiljø fra mellomkrigstid. Typisk og fin beliggenhet i foten av lia. 5. Krågsrud: Markant gårdstun med bygninger fra 1800-tallet til mellomkrigstid, med opprinnelig preg og fin beliggenhet. 6. Solli Lykkjebakka: Småbruk og husmannsstue med sjeldent autentisk stue 7. Hagen Myrstua: Småbruk, opprinnelig gamle husmannsplasser, bl.a. med eldre husmannsstue bevart. 8. Volla-området med den gamle bygdevegen mellom Lunner i vest og Kongevegen på østsida. Eldre bygningsmiljø i Volla tettsted med gammel steinhvelvbru over Vigga. Småbruk oppover i lia i øst. 9. Flatla mølle med mølleveg: Ruin av mølle, møllerens gård med opprinnelig bygningsmiljø fra mellomkrigstid, inntakt mølleveg mot Flatla. 10. Helgeland: Helhetlig gårdstun med opprinnelig bygningsmiljø og fin beliggenhet i kulturlandskapet. 11. Bjørge nedre: Helhetlig tun i samspill med fint kulturlandskap 12. Dynna nordre: Helhetlige gårdstun i åpent gårdslandskap (sammenheng med svært viktige fornminner).

8 Rv 4 Roa - Jaren Side Hval: Tunklynge med gammel struktur og beliggenhet på markant høyde i kulturlandskapet og gammel veg ned til møllested ved Vigga. (Sammenheng med gravhaug.) 14. Vøien: Helhetlige gårdstun med opprinnelig bygningsmiljø og fin beliggenhet i kulturlandskapet. (Sammenheng med gravhauger.) 15. Grøndal Vøien Elvarheim: Variert bygningshistorisk miljø som dokumenterer ulike sosiale lag og virksomheter og som har forutsetning i dagens veg, bl.a. gårdstun som i si tid også rommet landhandel og meieri. 16. Morstad vestre: To helhetlige gårdstun med opprinnelig preg i hovedtrekk bevart. Godt synlig beliggenhet i kulturlandskapet. 17. Finstad: Bolighus fra mellomkrigstid med smie ved innfartsvegen til Gran sentrum, opprinnelig preg og synlig beliggenhet 18. Sørvold, eiendom ved Hovsbekken (262/115): Staselig våningshus med stort uthus og hage. Sammenheng til miljøet ved Hov. 19. Hov med Solbakken og Sandødegården samt Kongevegen: Markante gårdsanlegg og knyttet til den gamle Kongevegen. Bygningsmiljøer typiske for store gårder og med stor grad av opprinnelig preg. Kongevegen har stor samferdselshistorisk verdi. (Sammenheng med mange fornminner.) 20. Sau Skjervum: Rekke med helhetlige gårdstun der bygningsmiljøene i stor grad har bevart opprinnelig preg, godt synlige i fint kulturlandskap. (Sammenheng med gravhauger.) 21. Stasjonsbyen Vassenden: Gran gamle sentrum De største konfliktene i forhold til kulturminner kan oppsummeres slik: De gamle gårdstunene på høydene er spesielt sårbare. Veglinjer som ligger høyt vil lett komme i konflikt med fornminner, eldre hus og gammel eiendomsstruktur. Eldre husmannsbebyggelse og småbruk har småskalert bebyggelse som vil være sårbare for nærføring. Ferdselslinjer er sårbare for brudd og nærføring Landbruk: Ut fra foreliggende registreringer er det vanskelig å differensiere verdien mellom de enkelte landbruksområder. Hele jordbruksområdet utenfor tettstedene vurderes å ha stor verdi. Det er for øvrig ikke hensiktsmessig å bare ta hensyn til dagens eiendomsgrenser ved vurdering av veglinjer. Det skjer strukturendringer innen landbruket og driftsformer forandres. Derfor vil det være aktuelt å vurdere jordskifte langs valgt veglinje. For enkelte områder kan det ligge godt til rette for et vegjordskifte, mens det i andre områder vil være vanskeligere å finne gode løsninger for en ny eiendomsstruktur. Tidligere vurderinger for rv 4 og en del andre samferdselsprosjekter har konkludert med at arealforbruket er viktigst, men at forskjellene i arealforbruk også er knyttet til sekundære effekter, i første rekke i hvilken grad jordbruksområder blir brutt opp slik at små restarealer ikke blir drivverdige og således går ut av produksjon selv om de ikke beslaglegges direkte av vegen i hvilken grad valg av veglinje fører til utflytende tettstedsvekst med forholdsvis lav arealutnyttelse. Følgende foreslås vektlagt i forhold til landbruk ved siling av alternativer:

9 Rv 4 Roa - Jaren Side 8 alternativer langs og tett inntil jernbanen, Vigga og dagens rv 4 kan være uheldige da de lett gir sekundære effekter i form av ikke drivbare restareal alternativer som krysser dalen med kryss sør for Gran sentrum kan være uheldige, da de kan føre til en utflytende tettstedsvekst sørover fra sentrum. Naturmiljø: Følgende områder vurderes som spesielt verdifulle sett i forhold til naturmiljø: Vigga med nærområder, spesielt strekninger som tidligere ikke er kanaliserte, for eksempel strekningen Dynna Hvalskvern Vøien. (Viggas verdi som leveplass for planter, fisk, kreps og dyr i dag er imidlertid redusert!) Randsoner og grøntstrukturer Skogkledde arealer ved kommunegrensa mellom Lunner og Gran hvor det er vilttrekk. (Jarenvatnet naturreservat og Hovstjern naturreservat, men disse berøres ikke fysisk). Viggadalen preges av å være et kultur- og jordbrukslandskap, med store arealer dekket av dyrkede monokulturer og omfattende inngrep i naturlig vegetasjon. Skogkledde arealer utgjør en mindre del av landskapet, og dette innebærer små leveområder for en del dyr. Totalt sett vurderes Viggadalen som middels verdifull med tanke på biologisk mangfold. De største konfliktene i forbindelse med naturmiljø er knyttet til alternativer som skjærer gjennom skogteiger i kulturlandskapet alternativer med gjentatte kryssinger av Vigga alternativer med lengre nærføringer til Vigga Vann- og georessurser: Verdien av georessurser i form av fast fjell og løsmasser egnet til bl.a. veg- og byggeformål vurderes som liten innenfor det aktuelle planområdet. Grunnvannet i området vurderes å ha stor verdi, men da grunnvannsforekomster er beskyttet av finkornede masser, vurderes sårbarheten som middels til liten. Vassdragene i området, først og fremst Vigga, vurderes å ha stor verdi som kilde for jordbruksvanning. Når det gjelder vannforurensning forutsettes den redusert til et uproblematisk nivå ved valg av tekniske løsninger. Konfliktene i forbindelse med vann- og georessurser og vannforurensning er knyttet til alternativer med gjentatte kryssinger av Vigga alternativer med lengre nærføring til Vigga Friluftsliv Følgende områder er foreløpig vurdert til å ha stor verdi i forhold til friluftsliv: Skjervumsmoen er et av de få større skogområdene i Viggadalen og er et mye brukt nærfriluftsområde, bl.a. for befolkningen på Ringstad og Skjervum. Det er opparbeidet tursti fra regulert friluftsområde i sørenden av Jarenvatnet fram til idrettsplassen sør for Gran sentrum. Dette området blir mye brukt til turgåing og har stor

10 Rv 4 Roa - Jaren Side 9 verdi som nærfriluftsområde for befolkningen i området. Friluftsområdet ved Jarenvatnet har ved bedre tilrettelegging et større potensiale for friluftsliv. Planområdet består i stor grad av intensivt dyrka jordbruksarealer. Det er ikke spesielt tilrettelagt turveger for friluftslivformål verken i Gran eller Lunner kommune, men det lokale vegnettet blir mye brukt til turgåing og er derfor viktige for muligheten av å utøve friluftsliv i dette området. Det er de tettstednære kulturlandskap med tilhørende vegnett som har størst verdi i denne sammenheng. I Lunner gjelder det kulturlandskapet øst for Roa; ved Oppdalslinna, Frøisligutua, nordover mot Hytten, Enger og Sand. I Gran blir området sør for Gran sentrum ved Morstadgutua, fv 57 og Hov mye brukt. Både Vigga og strandsonen langs Jarenvatnet brukes i dag lite til friluftsliv pga vanskelig tilgjengelighet. Viggas verdi er også redusert som følge av forurensing og inngrep samt redusert fiskebestand. Ved bedre tilrettelegging kan disse områdene ha et større potensiale for friluftsliv. Konfliktene i forhold til friluftsliv er spesielt knyttet til: Kryssing av ferdselslinjer i kulturlandskapet Nærføring / inngrep i verdifulle områder spesielt i tettstednære kulturlandskap Nærmiljø Tettstedene Roa og Lunner, Gran sentrum med tilliggende boligfelt på Skjervum og Ringstad, samt Jaren utgjør de største bebygde områdene. Langs rv 4 er det en noe spredt randbebyggelse og mindre konsentrasjoner av bebyggelse ved Volla og ved Sand. Det er også mindre konsentrasjoner ved fv 7 Myrstuen og øst for Roa langs Oppdalslinna. For øvrig er det spredt bebyggelse i hele planområdet. Nærmiljøene langs rv 4 er i dag utsatt for støy og forurensing. Vegstrekningen har høg ulykkesfrekvens. Trafikkbelastningen fører dermed også til en følelse av utrygghet. Nærmiljøene langs rv 4, dvs fra Gran sentrum sørover til Vøien og ved Volla har derfor i denne sammenheng mindre verdi. Sårbarheten og konfliktene i forhold til nærmiljø vil først og fremst dreie seg om Nærføring til/i boligområder (støy og forurensing) Barrierevirkning av ny veg Endring av ferdselslinjer/skoleveger 2.4 Kostnader og finansiering Utbygging av rv 4 mellom Roa og Jaren forutsettes delvis finansiert med bompenger og gjennomført innen år 2010 i samsvar med felles mål og planforutsetninger. Løsninger med svært høge kostnader vil vanskelig kunne finansieres som planlagt innenfor bompengeopplegget, og vil dermed ikke kunne gjennomføres innen rimelig tid. Slike løsninger bør derfor kunne siles bort nå. Dette silingskriteriet er spesielt aktuelt i forbindelse med vurdering av lange tunneler. Kostnaden ved bygging av tunneler er vanligvis 4-6 ganger høgere enn ved bygging av veg i dagen (regnet pr. løpende meter). Driftskostnadene ved tunneler er også vesentlig høgere. Tunnelløsninger kan redusere inngrep i forhold til landskap, kulturminner, bebyggelse, etc.,

11 Rv 4 Roa - Jaren Side 10 men en må vurdere om merkostnaden står i rimelig forhold til hva som oppnås av slike fordeler. 3. Beskrivelse og vurdering av alternativer 3.1 Generelt Planområdet er avgrenset til Viggadalen fra området ved krysset med rv 35 på Roa, eventuelt ved brua under fv 14 til Nordre Oppdalen, og fram til toplankrysset på Haugsbakken ved Jaren. Utgangspunktet for silingsrapport II er de alternativer som sto tilbake etter siling I og som ble omtalt/beskrevet i utredningsprogrammet. Alternativene er nå bearbeidet med tanke på bedre tilpassing til landskap, landbruk, Vigga, grunnforhold, bebyggelse, med mer. Videre er det også utviklet nye varianter og kombinasjoner av alternativer på kortere strekninger. For å kunne beskrive alternativer og foreta utsiling på en oversiktlig måte, er planområdet delt inn i delstrekninger. Betegnelsen på alternativene er i hovedsak som tidligere med noen tilpassinger. Enkelte alternativer er gjennomgående over flere delstrekninger. Det betyr at et alternativ (for eksempel 2A) kan bli foreslått silt ut på en delstrekning, samtidig som det foreslås vurdert videre på en annen delstrekning. Vurderte alternativer er vist på ortofoto, vedlegg 3. Veglinjene kan fortsatt bli justert i prosessen fram mot endelig konsekvensutredning. Som det vil framgå av det etterfølgende vil det være alternativer som er konfliktfylte i forhold til de nevnte kriterier, men som likevel ikke foreslås silt bort nå. Begrunnelsen for dette kan være at alternativet representerer et prinsipp som det er riktig å få belyst gjennom konsekvensutredningen (selv om det er konfliktfylt) at en må gjennomføre en fullstendig KU-prosess for å få godt nok grunnlag til å sammenligne og velge mellom alternativer. at alternativet representerer rimeligst realistiske alternativ (se pkt ) 3.2 Vegstandard Standardkrav til ny rv 4 er tidligere avklaret gjennom vedtatte felles mål og planforutsetninger. Med utgangspunkt i nye trafikkprognoser og ny stamvegnormal er dette vurdert på ny. Hensynet til nullvisjonen et framtidsbilde der transport ikke skal føre til drepte eller livsvarig skadde, er også et moment i denne sammenheng. På bakgrunn av nye vurderinger foreslås følgende standard: Rv 4 bygges som tofelts motorveg med 10 meters bredde i første etappe. Det legges til rette for en framtidig utvidelse til smal firefeltsveg (bredde 20 meter) i form av forlengede overgangsbruer etc. Kryss mellom rv 4 og rv 35 ved Roa planlegges som rundkjøring i de alternativer hvor det ligger til rette for en slik løsning. Ellers benyttes planskilt kryss som løsning. Tilknytningen til Gran sentrum tilpasses valgt vegtrasé forbi/gjennom sentrum: Ved omkjøringsalternativer utenom sentrum planlegges tilknytningen som planskilt kryss.

12 Rv 4 Roa - Jaren Side 11 Vegalternativer langs eksisterende veg gjennom sentrum planlegges med kryss i form av rundkjøring. I den etterfølgende beskrivelse og vurdering av alternativer er det lagt til grunn at rv 4 bygges ut som tofelts veg. En løsning med firefelts veg vil medføre betydelige endringer i konsekvensene på en del områder, bl.a. kostnader og terrenginngrep, og vil kunne forsterke argumentasjonen for å sile ut alternativer nå. (I selve konsekvensutredningen foreslås det for øvrig å vurdere konsekvensene av firefelts veg). 3.3 Delstrekning Roa Lunner/Gran kommunegrense Alternativ 2A og 2B forbi Volla og Lunner sentrum Alt. 2A tar utgangspunkt i dagens rundkjøring på Roa, som også foreslås brukt som framtidig kryss mellom rv 4 og rv 35. Videre føres vegen på skrå opp mot Lunner sentrum. Kryssing under fv 17 like øst for jernbanelinja. Videre i prinsippet langs Gjøvikbanen, men med vesentlig stivere kurvatur enn jernbanelinja. Alt. 2Ba starter som alternativ 2A, men fortsetter nederst i lia på vestsida av Løkenmyra (for å unngå vanskelige grunnforhold ute på myra) og passerer like vest for Lunner renseanlegg. Kryssing under fv 17 i slynget ved Ødegården, på skrå opp mot Gjøvikbanen og videre som alt. 2A. Alt. 2Bb ligger som alternativ 2Ba fram til renseanlegget. Kryssing under fv 17 like vest for gamle Hadeland meieri. Derfra øst for Myrstuen søndre/nordre og på skrå opp mot Gjøvikbanen. Videre som alternativ 2A. Disse tre løsningene kan betraktes som varianter av alt. 2A, som ligger i en korridor langs Gjøvikbanen nordover mot Gran sentrum. Prinsippløsningen er konfliktfylt i forhold til flere temaer både på strekningen fram til Dynna og langs fortsettelsen mot Vøien. I denne omgang gjøres en vurdering av de tre variantene i området vest for Volla, mens alt. 2A i sin helhet er vurdert under pkt Alt. 2A medfører tunge terrenginngrep i lia opp mot Lunner sentrum og på platået vest for Lieker (negativ avstandsvirkning). Veglinja bryter gjennom et mindre miljø med småbruk/plassbebyggelse ved Solli og Lykkjebakken (gitt høg verdi i kulturminnesammenheng). Alt. 2Ba medfører mindre terrenginngrep og bedre landskapstilpassing enn alt. 2A. Det blir imidlertid et tungt inngrep ved kryssing av fv 17 med innløsning/nærføring av flere boligeiendommer ved Ødegården Hagen. Kryssing av fylkesvegen her blir mer komplisert og dyrere enn kryssingen ved de andre to variantene. Alt. 2Bb medfører enklere kryssing av fv 17 og vesentlig mindre inngrep både i forhold til bebyggelse og terreng i dette området. Direkte beslag av dyrka mark vil ligge i samme størrelsesorden for de tre løsningene. Alt. 2A og 2Ba synes dårligst mht arrondering og restarealer som blir liggende igjen langs veglinja. Ut fra dette vurderes alt. 2Bb som det minst konfliktfylte og som eventuelt bør legges til grunn dersom alt. 2A skal videreføres. Se for øvrig pkt

13 Rv 4 Roa - Jaren Side Alternativ 2C Som alternativ 2Bb fram til renseanlegget. Derfra vest for det gamle meieribygget og videre nede i dalen på vestsida av Vigga. Den nye vegen krysser en slyng av elva nord for Holmen. Det må bygges flere over/underganger for landbruket. Alternativet fører til inngrep på dyrka mark og kryssinger/nærføring til Vigga. Prinsippløsningen bør imidlertid vurderes grundigere gjennom selve konsekvensutredningen, og alt. 2C foreslås ført videre Alternativ 3A, 3B, 3C og 3B/D Alt. 3A tar av fra eksisterende veg ca 600 meter sør for rundkjøringa ved fylkesvegen til Nordre Oppdalen og ligger nederst i lia på østsida av nåværende rv 4 nordover. Tilknytning til rv 35 og lokalt vegnett kan skje enten via et planskilt kryss øst for Sand eller et delt planskilt kryss ved Sand/Sannstad. Alt. 3A går i dagen øst for Volla. Her blir vegen delvis liggende i dyp skjæring. Nordover fra Flågenvegen ligger den like inntil nåværende veg på østsida. Alt. 3Ba starter som alt. 3A, men går i tunnel på østsida av Volla fra Sør Engen til Flågenvegen. Lengden på denne tunnelen blir ca meter. Videre som alt. 3A. Alt. 3Bb starter i dagens rundkjøring (som også blir framtidig kryss), og svinger inn mot dalsida nord for Sannstad. Videre i tunnel som alt. 3Ba. Alt. 3C starter i dagens rundkjøring og legges på vestsida av eksisterende veg forbi idrettsplassen og fram til Myrvang. Traséen svinger deretter vestover, krysser Vigga ved renseanlegget og under fv 17 vest for det gamle meieribygget. Videre svinger vegen tilbake til østsida med ny kryssing av Vigga og eks. rv 4 ved Solum. (Det anses ikke aktuelt å gå langs eks. veg på hele strekningen forbi Volla, da dette ville medføre store inngrep i randbebyggelsen på strekningen). Alt. 3A kan også kobles mot alt. 3C ved at ny veg krysser over eks. rv 4 nord for Myrvang og fortsetter i en sving på vestsida av Volla. Alt. 3B/D er en kombinasjon av tidligere alt. 3D (tunnel fra Sand til Dynna) og alt. 3B. Tunnelinnslag i sør ved Sør Engen (som alt. 3B) og i nord ved Dynna. Lengden på tunnelen blir ca meter. I området øst for Roa blir det nærføring og eventuelt inngrep mot Sand, et område som er gitt stor verdi i kulturminnesammenheng. Omfanget av inngrepet er avhengig av hvilken vegtrasé (og kryssløsningen) som velges. Alternativ 3 med veg på østsida kan gi mulighet for å gjenskape noe av det gamle miljøet rundt Sand ved at dagens riksveg gjennom området fjernes.

14 Rv 4 Roa - Jaren Side 13 Nordover fra Roa er alt. 3A og 3B lagt inn mot dalsida for å unngå områder med vanskelig grunnforhold nede på flata og redusere inngrep på dyrka mark Dette vil imidlertid føre til nærføring/inngrep mot bebyggelse i den nedre delen av lia. Av disse eiendommene er Engli vurdert å ha stor/middels verdi som kulturminne. Det anses imidlertid riktig å fortsatt ha med en prinsippløsning på østsida av dalen, og alt. 3 bør derfor være med i en eller annen form videre. Forbi Volla vil alt. 3A medføre tunge inngrep i forhold til bebyggelse og terreng. Alt. 3A vil videre ligge i nærheten av Krågsrud, som er gitt høg verdi som kulturmiljø. Dette inngrepet blir svært synlig fra vestsida av dalen, og det vil endre karakteren på hele området øst for Volla. De negative konsekvensene ved dette alternativet synes så store at det foreslås å sile bort alt. 3A forbi Volla nå. Alt. 3B med ny rv 4 i tunnel vil i liten grad påvirke miljøet rundt Volla. Sammenlignet med en dagløsning (alt. 3C) vil merkostnaden med tunnelen ligge i størrelsesorden mill. kroner. Til tross for betydelig kostnadsforskjell synes det foreløpig riktig å vurdere dette alternativet grundigere gjennom selve konsekvensutredningen, og det foreslås at alt. 3Ba og 3Bb føres videre. Alt. 3C langs eksisterende veg fører til at en får samlet rv 4 og lokalvegen i en felles korridor. Det blir imidlertid inngrep på dyrka mark og idrettsplassen, hvor det også blir vanskelig å løse atkomsten på en god måte. Bygging av ny veg etter alt. 3C på denne strekningen blir kostbart på grunn av vanskelige grunnforhold. Fordeler og ulemper ved denne løsningen bør vurderes nærmere, og alt. 3C langs eksisterende veg nordover fra Roa og videre på vestsida av Volla foreslås ført videre. Koblingen fra alt. 3A til alt. 3C nord for Myrvang vurderes som en interessant løsning som bør vurderes videre. Alt. 3B/D med en lang tunnel fram til Dynna vil unngå de fleste konflikter i området ved Volla og nordover. Merkostnaden ved denne tunnelen kan imidlertid bli mill. kroner sammenlignet med en dagløsning (alt. 3C). Fordelene ved alternativet vurderes ikke som så store at de kan forsvare en slik kostnadsøkning. Alt. 3B/D foreslås derfor silt ut nå og ikke vurdert videre i prosessen Kombinasjon av alternativ 3A - 3C 2C og 2B 3C 3A Vest for Volla er det mulig å koble østsidealternativ (alt. 3) mot vestsida (alt. 2) og omvendt. Dette er koblinger mellom alternativer som er beskrevet foran og som foreslås ført videre. Det synes riktig å holde muligheten åpen for disse koblingene, som dermed foreslås vurdert nærmere gjennom konsekvensutredningen. 3.4 Delstrekning Lunner/Gran kommunegrense Vøien Nordover fra kommunegrensa er det vist tre hovedkorridorer for ny rv 4, to på vestsida av Vigga (alt. 2A og 2C) og én på østsida (alt. 3A), sammen med diverse koblinger:

15 Rv 4 Roa - Jaren Side Alternativ 2A Alt. 2A følger en korridor på østsida av Gjøvikbanen. Vegens linjeføring er imidlertid vesentlig stivere enn jernbanens, slik at veg og bane ikke blir liggende parallelt. Ny veg krysser fv 14 og Vigga vest for Vøien gartneri. Det må bygges flere jordbrukskryssinger over/under ny veg. På bakgrunn av foreliggende langtidsplaner og signaler fra Jernbaneverket synes det ikke mulig å få til en samtidig utbygging av rv 4 og Gjøvikbanen. Ved bearbeiding av veglinja har en derfor lagt til grunn at jernbanen fortsatt ligger i dagens trasé. Eventuell ombygging av jernbanen vil komme etter at den nye vegen er bygd, og må forholde seg til den nye veglinja. Ved en framtidig utretting av jernbanen vil Jernbaneverket trolig ønske å legge jernbanen med en enda stivere kurvatur, dvs. at det fortsatt ikke blir noen optimal tilpassing mellom veg og bane. Alt. 2A langs Gjøvikbanen vil medføre konflikter på flere områder: Det vil bli store landskapsinngrep i form av skjæringer og fyllinger. Da vegen blir liggende høgt og fritt i landskapet, blir inngrepene svært eksponert og synlige i Viggadalen. Jernbanen følger i stor grad landskapets kurver og har grodd inn i kulturlandskapet med vegetasjonsbelter og gardsveger som krysser over/under banen. En ny veg blir ikke liggende parallelt med jernbanen, og den vil bryte med den linja som jernbanen representerer. Det vil bli betydelige inngrep på jordbruksarealer. Skrått terreng med daler på tvers av vegretningen gir store utslag av skjæringer og fyllinger. I tillegg blir det liggende igjen smale striper mellom veg og bane som vanskelig kan drives på en forsvarlig måte. Vegen vil krysse mange teiger, og det blir behov for flere landbrukskryssinger. Det ligger ikke spesielt godt til rette for vegjordskifte på denne strekningen. Det blir nærføring til gardene Helgeland og Bjørge. Spesielt ved Bjørge er det trangt mellom bebyggelse og jernbanen. Her kan det være nødvendig flytte jernbanen eller rive hus for å føre fram ny riksveg. Det høgeste punktet på alt. 2A ligger meter høgere enn ved alt. 2C. Stigningen ved alt. 2A betyr økte kostnader for trafikantene (spesielt tunge kjøretøyer) og høgere støynivå. Totalt sett ser en ikke mulighet for å kunne oppnå store samordningsgevinster som følge av veg og bane i samme korridor. Dette gjelder både i forbindelse med bygging av ny rv 4 og eventuelt på et seinere tidspunkt i forbindelse med tiltak på Gjøvikbanen. På denne bakgrunn foreslås det at alt. 2A langs Gjøvikbanen siles ut nå Alternativ 2C og 2G ved Bjørge Alt. 2C ligger nede i dalen på vestsida av Vigga. På strekningen forbi Bjørge ligger den innunder skråningen nedenfor garden. Ny veg vil krysse fv 14 vest for Vøien gartneri.

16 Rv 4 Roa - Jaren Side 15 Alt. 2G kan sees på som en variant av alt. 2C. Veglinja følger i prinsippet Vigga på vestsida av elva fram til Vøien, men elva blir ikke fysisk berørt. (Det er også vurdert en trasé nærmere Vigga som avskjærer en slyng på elva sør for Hvalskvern og hvor det kan være nødvendig å legge om elveløpet på en kort strekning. Denne løsningen gir noe mindre inngrep på dyrka mark, men medfører konfliktfylt inngrep i elva og et bolighus i området må innløses. Gjennom planprosessen er det kommet klare motforestillinger til denne løsningen, og den er derfor ikke bearbeidet videre og presentert som et eget alternativ). Alt. 2C medfører et svært synlig terrenginngrep i form av ei større gjennomskjæring nord for Bjørge. Alt. 2G vil også gi markerte terrenginngrep, spesielt i området vest for Hvalskvern. Begge alternativer medfører inngrep på og oppdeling av landbruksarealer. Totalt beslag av dyrka mark er imidlertid avhengig av hvilke sidearealer som går ut av produksjon (spesielt langs Vigga), og vi har foreløpig ikke grunnlag for å angi tall på disse arealene. Begge alternativer vil medføre miljøulemper i form av støy ved bebyggelse i området, og alt. 2G vil også kunne gi ulemper for naturmiljøet langs elva.. Ut fra dette ser vi behov for en grundigere vurdering av konsekvensene før en kan ta endelig stilling til alternativene. Det foreslås derfor at både alt. 2C og 2G på strekningen forbi Bjørge vurderes videre gjennom konsekvensutredningen Alternativ 3A og 3E Alt. 3A følger østsida av dalen, blir liggende i kraftig gjennomskjæring like øst for bebyggelsen på Hvalskvern og Elvarheim, for så å krysse over på vestsida av riksvegen like sør for Vøien og svinge ut mot Vigga og det gamle potetkokeriet. Alt. 3E er felles med alternativ 3A fram til Elvarheim, men fortsetter derfra rett nordover på østsida av Vøien-gardene. Veglinja vil krysse fv 14 ca. 350 meter opp fra nåværende rv 4. Videre nordover kan dette alternativet kombineres med veglinjer øst for sentrum eller langs eksisterende veg gjennom sentrum (se pkt og 3.5.6). Det blir et kraftig terrenginngrep øst for Hvalskvern i en del av Viggadalen som er vurdert å ha stor sårbarhet for inngrep. Alt. 3A gir videre nærføring til Elvarheim, der bygningsmiljøet er vurdert å ha stor kulturhistorisk verdi. Ved Vøien må ny riksveg krysse eksisterende, noe som vil medføre en dominerende brukonstruksjon tett opp til garden. En eldre boligeiendom vest for Vøien vil måtte rives. Alt. 3E gir de samme negative konsekvensene i form av store inngrep mellom Dynna, Hvalskvern og Elvarheim. Videre vil vegen skjære gjennom et sammenhengende jordbruksområde nordover mot Morstad. Veglinja blir liggende opp mot et område som er vurdert å ha potensiale for funn av nye fornminner. Totalt sett synes de negative konsekvensene ved disse alternativene å bli så store at det er grunnlag for å sile ut disse nå. Alt. 3A mellom Dynna og Vøien foreslås silt ut nå. Alt. 3E mellom Hvalskvern og Gran sentrum foreslås silt ut nå.

17 Rv 4 Roa - Jaren Side 16 Som en følge av denne anbefalingen vil en i området ved Vøien bare stå tilbake med ett vestsidealternativ Alternativ 3F og 3G Alt 3F og 3G representerer en kobling fra østsida til vestsida nord for Volla. Kryssing av rv 4 og Vigga kan skje i området ved Holmen eller lenger nord ved Dynnasvingen. For kobling mot alt. 2C vurderes kryssing ved Holmen som mest aktuell. For kobling mot alt. 2G kan en kryssing ved Dynnasvingen også være aktuell. : Både alt. 3F og 3G kan være interessant som en fortsettelse av alt. 3B forbi Volla. Alt. 3G synes også interessant som en fortsettelse av 3C. (Kombinasjonen av alt. 3C og 3F, som medfører kryssing av Vigga og eksisterende riksveg fra vest mot øst og så tilbake mot vest innenfor én kilometer, anses ikke aktuell). Med forutsetningen som nevnt, foreslås alt. 3F og 3G ført videre. 3.5 Delstrekning Vøien Tangen Ved Vøien ligger alle alternativer innen samme område mellom gartneriet og Vigga. De ulike alternativer på delstrekningen sør for Vøien kan kombineres med ulike alternativer på nordsida. For enkelte kombinasjoner vil dette bety noe justering i forhold til de linjer som er vist på kartet Alternativ 2A og 2C øst for Gran sentrum Alt. 2A krysser Vigga og fv 14 ved det gamle potetkokeriet, svinger så østover og krysser dagens riksveg like sør for Texacostasjonen. Her foreslås det å anlegge et planskilt kryss. Vegen går inn i bakken ved Søre Morstadgutua og føres i tunnel under Morstadgardene og Ål kapell for så å kommer ut i dagen på nordsida av fv 53. Lengden på tunnelen blir ca meter. Derfra fortsetter vegen nedover dalen øst for Hovsmarken, krysser vegen til Gran sykehjem og fortsetter på østsida av dagens riksveg fram til svingen ved Tangen. Alt. 2C forutsetter også tunnel øst for Gran sentrum, men på en kortere strekning enn alt. 2A. Vegen føres i dagen fram til søre tunnelmunning øst for ungdomsskolen, mens nordre tunnelmunning blir som for alt. 2A på nordsida av fv 53. Lengden på tunnelen blir ca. 400 meter. Fortsettelsen videre nordover blir som for alt. 2A Grunnundersøkelser tyder så lang på at fjellforhold på strekningen er bra. Fjelloverdekningen over tunnelen er også tilstrekkelig med unntak av dalen ved Morstadbekken. Her ligger fjellet dypere, og for alt. 2A må det på en begrenset strekning gjennomføres særskilte tiltak i forbindelse med tunneldrivingen. Dette betyr økte kostnader. Begge alternativene vil skjære diagonalt over jordbrukseiendommer sør for Gran sentrum. Beslaget av dyrka mark blir størst ved alt. 2C, og dette alternativet vil også føre til et kraftig inngrep i haugen øst for Morstad vestre. Her må det rives et bolighus. Vi regner med at

18 Rv 4 Roa - Jaren Side 17 ungdomsskolen og bebyggelsen i området kan skjermes mot støy på en tilfredsstillende måte ved å bygge opp kunstig terreng inne i dalen, men inngrepet ved alt. 2C vil bli vesentlig større og mer synlig enn ved alt. 2A. Dette gjelder bl.a. fra området rundt Ål kapell. Der ny veg (begge alternativer) krysser atkomsten til Gran sykehjem vil det bli inngrep mot boligeiendommer i området. Selv om kostnaden ved alt. 2A blir forholdsvis høge og inngrepene ved alt. 2C blir store, synes det likevel riktig å gjøre en grundigere vurdering av begge disse løsningene. På denne bakgrunn foreslås det at alt. 2A og alt. 2C øst for Gran sentrum føres videre til konsekvensutredningen Alternativ 2D øst for sentrum Som alt. 2A med tunnelinnslag i området ved Søre Morstdagutua, men her svinger tunnelen mer vestover og munner ut i Schwabødalen mellom dagens riksveg og jernbanen like nord for Gran sentrum. Lengden på tunnelen blir ca meter. Fortsettelsen nordover mellom jernbanen og eksisterende rv 4 (som alt. 3A) for så å krysse eksisterende rv 4 sør for svingen ved Tangen. Langs denne tunneltraséen stikker fjelloverflata ned i området øst for ungdomsskolen, og den skisserte tunnelen vil ikke få tilstrekkelig fjelloverdekning på en strekning. Alternativet er her å senke tunnelen slik at den blir liggende i et lavbrekk i området ved Morstadbekken. Tunnelen må videre utstyres med et pumpeanlegg for å få ut tunnelvatnet, noe som betyr ekstra framtidige drifts- og vedlikeholdskostnader. Nordre del av tunnelen vil gå i alunskifer, som også betyr ekstra vedlikeholdskostnader på grunn av økt korrosjonsaktivitet i drensvatnet. Nordover fra Scwabødalen blir det inngrep mot/innløsing av flere boligeiendommer. Sammenlignet med alt. 2A anslås merkostnaden ved alt. 2D til minst mill. kroner. På grunn av usikkerheten knyttet til fjellforhold og driving av tunnelen, høg anleggskostnad og framtidige driftsulemper, anses dette alternativet som lite aktuelt. Alt. 2D foreslås silt ut nå Alternativ 2H og 2J øst for sentrum Alt. 2H starter som alt. 2A og 2C, men traséen dreier av i retning Gran sentrum og svinger inn mot idrettslagets klubbhus. Herfra legges vegen i tunnel som munner ut på nordsida av fv 53 ved Hov. Lengden på denne tunnelen blir ca. 600 meter. Videre nordover som alt. 2A og 2C. Alt. 2J følger i prinsipp samme trasé som alt. 2H, men går i dagen på hele strekningen. Atkomstvegen til ungdomsskolen og bebyggelsen videre sørover, samt fv 53 og Øgardsbakka føres over riksvegen på bruer.

19 Rv 4 Roa - Jaren Side 18 For begge alternativer kan lokal tilknytning fra den nye riksvegen til Gran sentrum skje via et planskilt kryss nord for Vøien, eventuelt kombinert med et halvt kryss nord for sentrum i form av av- og påkjøring nedenfor sykehjemmet. (Det har også vært foreslått tunnel fra området nord for klubbhuset, under bebyggelsen og fram til Schwabødalen, det vil si en kombinasjon mot alt. 3A nord for sentrum. Her blir det imidlertid problemer med fjelloverdekningen i området ved Hovsbekken, og dette alternativet er ikke bearbeidet videre eller vist på kartet). Disse alternativene fører også til store inngrep på dyrka mark sør for sentrum og krever riving av bolighus. Det siste gjelder spesielt alt. 2J. Denne dagløsningen gir også kraftige inngrep i området ved Hovgardene, et område som inneholder mange fornminner og hvor potensialet for å finne nye ikke kjente automatisk fredete kulturminner vurderes som stort. Videre er det stor bygningshistorisk verdi knyttet til gardstunene. Undersøkelser så langt viser at den skisserte tunnelen i alt. 2H kan få noe begrenset fjelloverdekning i starten. Dette blir nå undersøkt nærmere. Ved å senke søre del av tunnelen regner en imidlertid med at tunnelalternativet er gjennomførbart. Alt. 2J uten tunnel har klart lavere kostnad enn alle tunnelalternativene. Løsningen vil derfor kunne defineres som rimeligste realistiske alternativ. I henhold til retningslinjer utgitt av Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet, skal rimeligste realistiske alternativ alltid vurderes. Dette innebærer at alternativ som tilfredstiller vegnormalene og andre trafikktekniske minimumskrav ikke uten videre skal utelates, selv om det gir inngrep som vil medføre stor motstand fra fagmyndigheter, kommuner og andre berørte. Gjennom det videre planarbeid må en så foreta en nærmere vurdering av merkostnad ved aktuelle avbøtende tiltak sett i forhold til fordeler en oppnår i form av reduserte inngrep etc. Ut fra dette må alt. 2J føres videre til konsekvensutredningen. Tunnelvarianten vurderes også som et interessant alternativ, og det foreslås at alt. 2H føres videre til konsekvensutredningen Alternativ 3A og 3B gjennom Gran sentrum På strekningen fra Vøien til Gran sentrum er det vist to alternativer koblet mot tunneler gjennom sentrum: Alt 3A følger i prinsipp Vigga fram til Granstunet og videre langs nåværende riksveg fram til starten på tunnelen ved Skeidar/Granvang. Tunnel blir liggende under bebyggelsen øst for dagens riksveg. Endepunktet for tunnelen blir i Schwabødalen nord for sentrum. Starten på alt. 3B er også i området vest for Vøien hvor den kan kobles mot alt. 2C. Dagens riksveg krysses nord for Vøien. Videre på østsida av bebyggelsen langs dagens riksveg og over idrettsplassen inn mot sentrum hvor en kommer inn på dagens veg ved Skeidar. Alt. 3B gjennom sentrum følger dagens trasé fra Skeidar til Schwabødalen. Denne vegtraséen tilsvarer prinsippet i gjeldende reguleringsplan for området. I reguleringsplanen er det

20 Rv 4 Roa - Jaren Side 19 imidlertid forutsatt at vegen skal gå i åpen grøft med nødvendige kryssinger på bru over. I forhold til dagens miljøkrav anses ikke denne løsningen aktuell lenger. Det forutsettes derfor at vegen legges under lokk mellom Skeidar og Schwabødalen. Gjennom sentrum legges lokalvegen over lokket. Alternativt kan alt. 3A fra sør kobles mot alt. 3B gjennom sentrum. Nordover fra Schwabødalen ligger begge alternativer mellom jernbanen og eksisterende rv 4 (som alt. 2D). Begge alternativer vil gå gjennom et område med vanskelige grunnforhold fram mot sentrum. Det blir nærføring til bebyggelse på vest- eller østsida av dagens riksveg. Ved alt. 3A blir det store inngrep i området Skeidar - Granvang. Tunnelen vil først gå inn i fjellet bak Granvang. Fram til dit må en grave grøft, støpe en betongtunnel og etterpå reetablere terrenget over. I et område med nærliggende bebyggelse, stor riksvegtrafikk, betydelig lokal trafikk på fv 53 samt aktivitet i tilknytning til Granvang og øvrige virksomheter i området, vil gjennomføringen av dette anlegget bli svært komplisert og kostbart. På denne bakgrunn foreslås alt. 3A i tunnel under Gran sentrum silt bort nå. Alt. 3B langs eksisterende riksveg gjennom sentrum vil bli komplisert i anleggsfasen og vil også føre til inngrep i bebyggelsen langs vegen. Kostnaden vil bli høg. Da denne vegtraséen ligger til grunn i gjeldende reguleringsplan for området, synes det likevel riktig å vurdere alternativet grundigere gjennom en konsekvensutredning, til tross for store negative konsekvenser. Alt. 3B i betongtunnel under dagens rv 4 gjennom sentrum foreslås ført videre, enten koblet mot alt. 3A eller alt 3B sør for Gran Alternativ 3E 3B Starten på denne linja er beskrevet under pkt Vegen vil gå i skjæring mellom Bråtån og Ødegård, og den fortsetter rett fram over jordet og idrettsplassen fram til dagens rv 4 ved Skeidar. Videre i dagens trasé, men under lokk som alt. 3B. : Alt. 3E er tidligere foreslått silt bort, og dersom dette blir resultatet er denne løsningen uaktuell Alternativ 3E 2H eller 2J Starten på dette alternativet er beskrevet under pkt og Ved Vestre Morstad dreier vegen av mot øst og følger alt. 2H i tunnel eller alt. 2J som dagløsning videre.

21 Rv 4 Roa - Jaren Side 20 Alt. 3E er tidligere foreslått silt bort, og dersom dette blir resultatet er denne løsningen uaktuell. 3.6 Delstrekning Tangen - Jaren Fra svingen ved Tangen til Kolstadsvingen er det vurdert veglinjer både på vest- og østsida av dagens veg. Terrenget her er forholdvis kupert, og det blir uansett store inngrep på denne strekningen. Det synes foreløpig som en trasé på vestsida er mest aktuell, og denne er vist på kartet og legges til grunn for konsekvensutredningen: Ny rv 4 vil krysse eksisterende fra øst til vest i svingen ved Tangen. Videre på vestsida fram til Kolstadsvingen hvor en kobler seg på eksisterende veg. Ny lokalveg i forlengelse av dagens riksveg (som blir framtidig lokalveg) føres på skrå opp på fv 53 øst for Haugsbakkenkrysset. Det blir store terrenginngrep i dette området, da det er vanskelig å finne en løsning som klaffer med terrenget. Her er det behov for grundigere vurderinger av vegtraséen på et mer detaljert nivå. Dette vil bli gjort i forbindelse med seinere detaljplanlegging. Resultatet kan bli justeringer i forhold til den traséen som nå er vist på kartet. Det viste alt. 2A legges til grunn i konsekvensutredningen, men løsningen vurderes nærmere gjennom videre detaljplanlegging.

Konsekvensutredning rv 4 Roa - Jaren. Delrapport landbruk

Konsekvensutredning rv 4 Roa - Jaren. Delrapport landbruk Desember 2002 Rv 4 Roa - Jaren Konsekvensutredning Temautredning: Landbruk Konsekvensutredning rv 4 Roa - Jaren. Delrapport landbruk Forsidefoto: Fra Holmen mot Dynna Skråfoto: Fotonor Øvrige foto: Fjellanger

Detaljer

Rv 4 Roa - Jaren Konsekvensutredning - Delrapport kulturminner og kulturmiljø Side 1. Forord

Rv 4 Roa - Jaren Konsekvensutredning - Delrapport kulturminner og kulturmiljø Side 1. Forord Desember 2002 Rv 4 Roa - Jaren Konsekvensutredning Temautredning: Kulturminner og kulturmiljø Rv 4 Roa - Jaren Konsekvensutredning - Delrapport kulturminner og kulturmiljø Side 1 Forord Statens vegvesen

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Veikonsepter parsell Slependen-Høn Oppsummering av notat datert Multiconsult 16.12.2014 Vedlegg 3

Veikonsepter parsell Slependen-Høn Oppsummering av notat datert Multiconsult 16.12.2014 Vedlegg 3 Alternativ 2.1, E18 i dagen mellom Slependen og Høn Vei i dagen gir lavere samlet kostnadsnivå for investering og drift enn tunneler, og er mer robust i forhold til uforutsette hendelser. God trafikal

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen.

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen. INFORMASJON OM PROSJEKT RINGGATAS FORLENGELSE Forlengelsen av Ringgata vil gi en sammenhengende ringveg i ytterkant av sentrumsbebyggelsen. Forlengelsen betyr ny veg fra Vangsvegen ved CC til Stangevegen

Detaljer

6 Vurdering av omfang og konsekvenser

6 Vurdering av omfang og konsekvenser Vurdering av omfang og konsekvenser 6 Vurdering av omfang og konsekvenser 6.1 Generelt 6.1.1 Samlet arealtap Arealforbruk fordelt på hvilke type arealer som går tapt er beregnet for to- og firefelts veg

Detaljer

Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON

Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON Meldingen ligger ute til offentlig ettersyn frem til 24.02.05.

Detaljer

2. Beskrivelse av tiltaket

2. Beskrivelse av tiltaket Rv 4 Roa - Jaren Side 20 2. Beskrivelse av tiltaket 2.1 Generelt 2.1.1 Hva som inngår i tiltaket I tiltaket inngår bygging av ny rv 4 mellom Roa og Jaren etablering av tilknytning fra ny rv 4 til rv 35

Detaljer

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Kulturhistorisk vurdering av Brubakken, gnr./bnr. 142/3 Figur 1. Brubakken omgitt av veg og jernbane. Sett fra Drømtorp Intern rapport utarbeidet av Ragnar

Detaljer

Kommunedelplan og konsekvensutredning for E18 Elvestad Vinterbro

Kommunedelplan og konsekvensutredning for E18 Elvestad Vinterbro Rambøll Norge AS Statens vegvesen Kommunedelplan og konsekvensutredning for E18 Elvestad Vinterbro 2005-10-14 Forord Statens vegvesen planlegger og utreder ny E18 på strekningen Østfold grense til Vinterbro

Detaljer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling

Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling Presentasjon for kommunestyret i Asker 25.9.2012 Sølve Jerm planprosessleder Statens vegvesen Gunnar

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

10. Mulige forbedringer av vegløsningene

10. Mulige forbedringer av vegløsningene 10. Mulige forbedringer av vegløsningene 10.1 Innledning Underveis i arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning har det kommet opp to mulige forbedringer av vegløsningene i planprogrammet. Den

Detaljer

LINNHEIA BOLIGOMRÅDE OMRÅDEREGULERING Vurdering av alternativ hovedatkomst-trasé

LINNHEIA BOLIGOMRÅDE OMRÅDEREGULERING Vurdering av alternativ hovedatkomst-trasé LINNHEIA BOLIGOMRÅDE OMRÅDEREGULERING Innledning Melding om planarbeid for områderegulering av Linneheia boligområde ble kunngjort 13.04.10. Planprogrammet for reguleringen ble vedtatt av Teknisk utvalg

Detaljer

PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015

PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015 Detaljreguleringsplan GS -veg Lunde Farsund Radio Fv 651 Farsund kommune PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015 1. Innledning har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan

Detaljer

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Utarbeidet av Randaberg kommune avdeling Plan og forvaltning Dato 08.12.2014 Innledning Randaberg kommune har gjennomført en enkel analyse for å vurdere

Detaljer

Rv. 4 Roa - Gran grense Silingsrapport

Rv. 4 Roa - Gran grense Silingsrapport Rv. 4 Roa - Gran grense Silingsrapport RAPPORT Prosjekt Vestoppland Region øst Prosjekt Vestoppland Planfase: Kommunedelplan Februar 2011 Forside: Statens vegvesens anbefalte alternativer Kartgrunnlag:

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Forord. Formingsveilederen erstatter Formingsveileder E16 Hamang - Bjørum fra 1997. Oslo, mai 2005. Statens vegvesen

Forord. Formingsveilederen erstatter Formingsveileder E16 Hamang - Bjørum fra 1997. Oslo, mai 2005. Statens vegvesen Statens vegvesen Forord Statens vegvesen planlegger ny E16 som smal firefelts motorveg fra Sandvika i Bærum til Skaret i Hole kommune. Vegen skal framstå med et gjenkjennelig formspråk selv om utbygging

Detaljer

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2).

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2). Oppdal kommune Teknisk etat OPPDAL Trondheim, den 3. desember 2010 STØLTRØA, OPPDAL FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN MED BESTEMMELSER PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planforslaget er innsendt 12.03.2010 av Grimstad

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1383-2 Arkivnr.: 143 Saksbehandler: tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi Høringsuttalelse kommunedelplan for rv.4 Kjul - Åneby sør i Nittedal Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/438-25 Arkiv: 140 KOMMUNEDELPLAN E16 SKARET HØNEFOSS. VEDTAK OM OFFENTLIG ETTERSYN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/438-25 Arkiv: 140 KOMMUNEDELPLAN E16 SKARET HØNEFOSS. VEDTAK OM OFFENTLIG ETTERSYN SAKSFRAMLEGG Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/438-25 Arkiv: 140 KOMMUNEDELPLAN E16 SKARET HØNEFOSS. VEDTAK OM OFFENTLIG ETTERSYN Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak under denne linja 1. Statens

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5.

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5. Sande kommune NVE, SVV, FiV, Vfk og naboer Dato: Vår ref.: Arkiv: Saksbeh: 25.06.2015 15/401-32 L12 - Henrik Langum BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG Vi viser til førstegangsbehandling

Detaljer

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI ADRESSE COWI AS Torget 6 3256 Larvik TLF +47 02694 WWW cowi.no MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal

Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal Panoramautsikt fra aktuelle byggeområder mot Ringstadsetra, Storhornet og Sunnmørsalpene Oppdragsgiver: Mivo

Detaljer

Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen DETALJREGULERING RV4 KRYSS ROA SØR BEHANDLING AV FORPROSJEKTRAPPORT/SILINGSRAPPORT

Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen DETALJREGULERING RV4 KRYSS ROA SØR BEHANDLING AV FORPROSJEKTRAPPORT/SILINGSRAPPORT Arkivsaksnr.: 13/1003-7 Arkivnr.: PLAN 13/1003 Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen DETALJREGULERING RV4 KRYSS ROA SØR BEHANDLING AV FORPROSJEKTRAPPORT/SILINGSRAPPORT Hjemmel: Plan- og

Detaljer

Fv. 305 Kodal E18. Møte i samarbeidsgruppa 18. januar 2011

Fv. 305 Kodal E18. Møte i samarbeidsgruppa 18. januar 2011 Fv. 305 Kodal E18 Møte i samarbeidsgruppa 18. januar 2011 Dagsorden Referatet fra forrige møte, 21.06.10 Innkomne merknader til forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning presentasjon og drøfting

Detaljer

Rv 4 Roa - Jaren Konsekvensutredning - Delrapport kulturminner og kulturmiljø Side 51

Rv 4 Roa - Jaren Konsekvensutredning - Delrapport kulturminner og kulturmiljø Side 51 Rv 4 Roa - Jaren Konsekvensutredning - Delrapport kulturminner og kulturmiljø Side 51 bruket sto også den kjente Dynnasteinen, en runestein fra overgangen til kristen tid, som nå finnes i Universitetets

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal. Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker

Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal. Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker 1 Hvorfor denne høringsuttalelsen? Ringsaker Pensjonistparti vil understreke viktigheten av at det utredes flere

Detaljer

NY VEG MELLOM SVEBERG OG HOMMELVIK VEGANALYSE

NY VEG MELLOM SVEBERG OG HOMMELVIK VEGANALYSE Oppdragsgiver Malvik kommune Rapporttype Delutredning 2010-02-01 NY VEG MELLOM SVEBERG OG HOMMELVIK VEGANALYSE " 3 (21) NY VEG MELLOM SVEBERG OG HOMMELVIK Oppdragsnr.: 6090886 Oppdragsnavn: Regplan Sveberg-Hommelvik

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

E18 Akershus grense - Vinterbro

E18 Akershus grense - Vinterbro E18 Akershus grense - Vinterbro Offentlig høring av kommundelplan med konsenvensutredning 19.Mars 2012 Agenda Hensikten med møtet Gjennomgang av KU Fokus vannmiljø Tiltakshavers anbefaling Grunneiernes

Detaljer

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Gert Myhren Prosjektleder Disposisjon Tidligere utredninger av rv. 35 Grunnlaget for å starte med kommunedelplan for rv. 35 og fv. 287 Dagens trafikksituasjon

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser Nord-Lenangen TROMSØ Reguleringsområdet Svensby Lyngseidet Reguleringsområdet

Detaljer

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Arkiv: 201305 Arkivsaksnr: 2013/457-12 Sakshandsamar: Ann Sissel Heilevang Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune 54/2014 05.05.2014

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR KONGSLI GRAN KOMMUNE Nordbohus HLV AS

REGULERINGSPLAN FOR KONGSLI GRAN KOMMUNE Nordbohus HLV AS REGULERINGSPLAN FOR KONGSLI GRAN KOMMUNE Nordbohus HLV AS Cowi AS Hønefoss, 30042008 PLANOMTALE Prosess og medvirkning Planarbeidet ble varslet 050707 Varsel ble sendt offentlige myndigheter, berørte eiendommer

Detaljer

Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport naturmiljø

Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport naturmiljø Desember 2002 Rv 4 Roa - Jaren Konsekvensutredning Temautredning: Naturmiljø Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport naturmiljø Forsidefoto: Beite ved Haug Skråfoto: Fotonor Øvrige foto: Fjellanger

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Utredning Sørli Brumunddal

Utredning Sørli Brumunddal Utredning Sørli Brumunddal Presentasjon av funn september 2013 Agenda Bakgrunn Mandat Føringer Alternativer H1-H7. Funn Videre planlegging 2 Bakgrunn Jernbaneverket arbeider med utredning av dobbeltspor

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS BUDORVEGEN

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS BUDORVEGEN REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS BUDORVEGEN Planbeskrivelse Utarbeidet av Løten kommune 16.03.2015 Planområdets størrelse og beliggenhet Planområdet omfatter et areal på ca. 2,3 daa, derav

Detaljer

PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune

PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune November 2012 Foretaksregisteret: 963851693 MVA Prosj.ansvarlige: Stine Ringnes, Helge Bakke INNHOLD 1 Bakgrunn... s 3 1.1 Hensikten med planen

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

InterCity Drammen - Kobbervikdalen

InterCity Drammen - Kobbervikdalen InterCity Drammen - Kobbervikdalen Hvorfor InterCity-satsing? Befolknings- og næringsutvikling: Kraftig vekst, ref. Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognoser moderne jernbane og smart arealutvikling

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20.

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. Ihht. pbl. 12-8 varsles det på vegne av Kongsberg kommunale eiendom KF om oppstart av reguleringsarbeid for Landstads gate 14-20, plan 430R.

Detaljer

59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING

59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING Arkivsaksnr.: 12/1962-3 Arkivnr.: GNR 59/125 Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen 59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING Hjemmel: Plan- og bygningsloven 12-3 eller kap.19.

Detaljer

REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING

REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 08/2243-369 L12 Vår saksbehandler: Gunhild Haugum, tlf. 61 28 30 63 REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Utvalg

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 3974/14 1006/44 m.fl DETALJPLAN - E6 JAGTØYEN - STORLER

Samlet saksfremstilling Arkivsak 3974/14 1006/44 m.fl DETALJPLAN - E6 JAGTØYEN - STORLER Samlet saksfremstilling Arkivsak 3974/14 1006/44 m.fl DETALJPLAN - E6 JAGTØYEN - STORLER Saksansvarlig Kjersti Dalen Stæhli Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Formannskapet 14.04.2015 PS 60/15 Formannskapet

Detaljer

Vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2

Vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 Vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 Det er i dag 8 plasser under bygging ved Ski stasjon. For å imøtekomme tilbudsforbedringer som følge av åpningen av Follobanen (2019) foreslås

Detaljer

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området.

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området. Dok: 38-1 Forslagstiller: Hilde Mari Loftsgård LNF Hytter Antall: 10-15 Ca 281 daa Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler:

Detaljer

Innsigelsesbefaring 28.01.2014 E16 Skaret - Hønefoss. Gert Myhren - planleggingsansvarlig

Innsigelsesbefaring 28.01.2014 E16 Skaret - Hønefoss. Gert Myhren - planleggingsansvarlig Innsigelsesbefaring E16 Skaret - Hønefoss Gert Myhren - planleggingsansvarlig Disposisjon Planprosessen til nå Konsekvensutredningen og Vegvesenets anbefaling Alternativene som var på høring/offentlig

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Sakskart til møte i Fylkesutvalg 24.06.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo fylkestingsalen Møtedato 24.06.2013 Tid 09:00

Sakskart til møte i Fylkesutvalg 24.06.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo fylkestingsalen Møtedato 24.06.2013 Tid 09:00 Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkesutvalg 24.06.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo fylkestingsalen Møtedato 24.06.2013 Tid 09:00 Saksliste Saksnr Tittel Politiske saker 142/13 Nittedal kommune

Detaljer

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Revidert 04.07.2014 Planbeskrivelse reguleringsplan for Drevsjø barnehage Side 1 1. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU

KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU Beregnet til Klæbu kommune. Plan, eiendom og kommunalteknikk. Dokument type Rapport Dato 29. mai 2015 KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU UTREDNING LANDSKAP KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU LANDSKAP Revisjon

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

VEDLEGG 2 Konsekvenser, utredningsbehov, framdrift og utredningskostnader for gang- og sykkelveg, Lyseren

VEDLEGG 2 Konsekvenser, utredningsbehov, framdrift og utredningskostnader for gang- og sykkelveg, Lyseren VEDLEGG 2 Konsekvenser, utredningsbehov, framdrift og utredningskostnader for gang- og sykkelveg, Lyseren Notat vedr. behandling av planprogram gang- og sykkelveg langs fv. 202, Granodden Hallerudstranda.

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE Plannavn Reguleringsendring for deler av Stensmoen Boligfelt Plantype Områderegulering Nasjonal PlanID 163620140002 Planstatus Planforslag

Detaljer

Vurdering av innspill til nye hytteområder og boligområder. Hådalen

Vurdering av innspill til nye hytteområder og boligområder. Hådalen Vurdering av innspill til nye hytteområder og boligområder Revisjon av kommuneplanens arealdel for Røros 2010 Hådalen Innspill nr. 45 Ole Didrik Sevatdal Sevatdalen, gnr.50, bnr.1. Innspill: LNFR-område

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 16.08.2012 12/114

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 16.08.2012 12/114 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 16.08.2012 12/114 Arkivsaksnr: 2011/2354 Klassering: L12 Saksbehandler: Egil Stensheim REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR FV. 285, GANG-/SYKKELVEG

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri

Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri VEDLEGG 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri FORSLAGSTILLER: ADVOKATFIRMAET OWE HALVORSEN & CO AS KONSULENT: PLANCONSULT AS Den 15.02.2014

Detaljer

PLANBESKRIVELSE Detaljregulering for Fv 78 arm Drevja - Ømmervatn Planopplysninger:

PLANBESKRIVELSE Detaljregulering for Fv 78 arm Drevja - Ømmervatn Planopplysninger: PLANBESKRIVELSE Detaljregulering for Fv 78 arm Drevja - Ømmervatn Planopplysninger: Arkivsaksnr. 12/330 Planbeskrivelse datert: 21.11.2012 Planvedtak dato Saksnr: Planident: 20131043 Innledning: Reguleringsplan

Detaljer

R I N G E R I K S B A N E N E 1 6 S K A R E T - H Ø N E F O S S

R I N G E R I K S B A N E N E 1 6 S K A R E T - H Ø N E F O S S R I N G E R I K S B A N E N E 1 6 S K A R E T - H Ø N E F O S S P r e s e n t a s j o n f o r N V T F Ø s t l a n d e t, P F S a m f e r d s e l, Te k n a J e r n b a n e o g Te k n a O s l o M o r t e

Detaljer

KVU-prosessen fra A til Å

KVU-prosessen fra A til Å KVU for kryssing av Oslofjorden KVU-prosessen fra A til Å I KVU for kryssing av Oslofjorden utredes muligheter for mer effektiv transport over Oslofjorden, blant annet mulighet for faste forbindelser for

Detaljer

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB Kjøretid og konkurranse Det raskeste ekspresstoget mellom Oslo og Bergen har i dag en kjøretid på 6 timer og 18 minutter. Nærmere fjerdeparten av denne tiden - 84

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det

Detaljer

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill

Detaljer

Framtidas transportsystem over Oslofjorden

Framtidas transportsystem over Oslofjorden Framtidas transportsystem over Oslofjorden Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst Hva skal jeg snakke om? Bru for rv 23 over Oslofjorden Hva er en konseptvalgutredning (KVU)? Prosess Formål Vurderte

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/258-1 Arkivnr.: Saksbehandler: tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi ENDRING OG OPPHEVING AV ELDRE REGULERINGSPLANER Hjemmel: Plan- og bygningsloven 12-14 Rådmannens innstilling:

Detaljer

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Ortofoto over sentrale deler av planområdet 1: 5000 arkitektbua a/s revisjonsdato 20.03.09 side 1 av 6 1.0 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Helge Rustad

Detaljer

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss.

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss. 11-1 11. Anbefaling Fra planprogrammet: Tiltakshaver, det vil si Statens vegvesen Region sør, skal med grunnlag i de utredninger som er gjennomført, komme med en begrunnet anbefaling til ansvarlig myndighet

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

Plassen industriområde

Plassen industriområde PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Plassen industriområde i Alvdal kommune November 2013 Foretaksregisteret: 963851693 MVA Prosj.ansvarlige: Stine Ringnes, Helge Bakke INNHOLD 1 Bakgrunn... s 3 1.1 Hensikten

Detaljer

Oppstart reguleringsplan E18 Lysaker - Ramstadsletta. Hans Håkon Ruud, Statens vegvesen

Oppstart reguleringsplan E18 Lysaker - Ramstadsletta. Hans Håkon Ruud, Statens vegvesen Oppstart reguleringsplan E18 Lysaker - Ramstadsletta Hans Håkon Ruud, Statens vegvesen 13.11.2014 13.11.2014 E18 Lysaker - Slependen Kommunedelplan - alternativ 4 Ny E18 i Bærum Hva oppnår vi? Bedre levevilkår

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Steinnes Rø Planprogram for E18 Retvet-Vinterbro.

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Modum kommune Postboks 38 3371 VIKERSUND Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Arne Gunnar Sem - 32214457 2014/023341-004 2014/1501

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Notat nr. 5 Til Kommuneplanens arealdel Fra Kopi Rune Sølland og Ole Johan Kittilsen Innspillnummer 5 Forslagsstiller

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund SAKEN GJELDER Planforslaget omfatter område HF i gjeldende kommuneplan. Formålet i planen er fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 1. Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Det er for Øvre Eikrem vedtatt en områdeplan som er grunnlag for utarbeiding av detaljregulering for

Detaljer