4.8 Naturmiljø Dagens situasjon, verdivurdering Utredningsprogram. Naturgrunnlaget Influensområde. 4.8.

Transkript

1 Naturmiljø Utredningsprogram Utredningsprogrammet krever at den samlede effekt av veganlegget, sett i sammenheng med annen regional infrastruktur og barrieredannere i regionen, skal vurderes. Viktige områder for naturmiljøet skal kartfestes og virkninger av vegtiltaket vurderes spesielt for: områder vernet etter naturvernloven overordnet grøntstruktur og trekkruter for vilt viktige leveområder for fisk og vilt områder og lokaliteter som er viktige for det biologiske mangfoldet vann, vassdrag og strandsoner. Forslag til avbøtende tiltak skal beskrives Influensområde Siden naturmiljøet er variert vil ny veg ha ulike virkning på forskjellige deler av naturen. For temaet er det valgt et undersøkelsesområde som omfatter nedbørsfeltet til Vigga, dvs. et areal på ca. 176 km 2. Mer detaljerte vurderinger er imidlertid konsentrert omkring de direkte inngrep de forskjellige vegalternativene fører til Metode Metodikken for en samlet verdivurdering bygger på en detaljering av Statens vegvesens Håndbok 140 /I-5/, Miljøverndepartementets veileder T-1177 /I-3/ og DN-håndbok /I-11/. Konsekvensvurderingene er gjort med bakgrunn i Håndbok 140. Figur 4-38: Jordstjerne Dagens situasjon, verdivurdering Naturgrunnlaget Influensområdet har et variert kulturlandskap. Langs rv 4 mellom Grua og Brandbu består fjellgrunnen for det meste av skifer, sandstein og kalkstein. Øst for Jarenvatnet inneholder skiferen karbon og svovelkis (alunskifer). Hele planområdet ligger over marin grense. Løsmassene er preget av lag med silt, leire og organisk materiale over morene i dalbunnen. I liene er det tykke moreneavsetninger som går over til tynnere avsetninger mot skogsområdene. Området har typisk innlandsklima med stabilt lave vintertemperaturer og relativt høye sommertemperaturer. Selv om store arealer er dyrket opp, finnes det flere områder og lokaliteter med verdier knyttet til naturmiljøet i influensområdet. Vann og vassdrag Jarenvatnet og Hovstjernet er vernet som naturreservater, og er følgelig viktig for naturmiljøet. Verneformålet er å ta vare på viktige våtmarksområder med rikt plante- og dyreliv. Fuglelivet er spesielt rikt i reservatene. Skotterudputten er også beskrevet som en viktig fuglebiotop. Vigga er kanalisert, flere steder er det dyrket helt ned til elva og kantvegetasjon er sparsom. Dette begrenser verdien, men deler av elva har fortsatt mye av sitt opprinnelige preg intakt, spesielt ved Hvalskvern. Dyreliv De vanligste pattedyrartene som elg, rådyr, rev, hare, smågnagere osv. er kjent i området. Tre hjortevilttrekk er registrert på tvers av Viggadalen; ved Myrvang, Holmen og Skjervumsmoen. Av rødlistete dyrearter er pinnsvin, flere flaggermusarter, mange fuglearter, edelkreps og noen sommerfugler registrert. Jarenvatnet har flere fiskearter, bl.a. ørret. Vegetasjon Som en del av utredningen er det foretatt kartlegging etter DN sin metodikk for å finne og beskrive naturtyper som er viktige for det biologiske mangfoldet. Gunstig klima og kalkholdig jordsmonn gjør at det finnes verdifulle naturtyper, også med rødlistearter. Det er registrert kalkrike enger, naturbeitemark, rik sumpskog, artsrike vegkanter,

2 82 Figur 4-39: Kulturlandskap med gammel beitemark og dammer har stort artsmangfold slåtteenger, kalkskog og rikmyrer. Verdien varierer fra lokal til nasjonal. Området ved Skjervumsmoen og videre nordover har størst tetthet av registrerte lokaliteter. Vurdering av verdi og sårbarhet Naturreservatene, deler av Vigga og et utvalg av spesielt interessante lokaliteter er gitt stor verdi. Hjortevilttrekk og -leveområder, andre registrerte naturtyper og resten av Vigga er gitt middels verdi. Andre skogsområder, kantsoner og åkerholmer uten dokumenterte verdier er gitt liten verdi. Dyrket mark er ikke gitt verdi. Alle små områder er sårbare for inngrep, og er derfor gitt stor sårbarhet. Større områder er mindre sårbare, noe som bl.a. fører til at Jarenvatnet er gitt middels sårbarhet. Hjortevilttrekk er sårbare for inngrep, og er derfor gitt stor sårbarhet Konsekvenser Samlet sett er ikke naturmiljøet det temaet som berøres i størst grad av ny rv 4. De største naturverdiene i området som Jarenvatnet påvirkes ikke av de forskjellige alternativene. Flere mindre lokaliteter med verdi berøres imidlertid. I delområde A er det tre områder som utmerker seg med spesielle verdier. Kjørven Myrvang har hjortevilttrekk og flere verdifulle lokaliteter. Omkring Holmen er det også registrert flere lokaliteter, et hjortevilttrekk, samt leveområde for elg i skogsområd- Figur 4-40: Kalkskog på Skjervumsmoen

3 ene vest for Holmen. Det siste området er Vigga ved Hvalskvern, der elva har mye av sitt opprinnelige preg bevart. I delområde B er det naturlig nok naturreservatene som utmerker seg. I tillegg er området omkring Skjervumsmoen viktig for det biologiske mangfoldet med flere registrerte lokaliteter, samt et hjortevilttrekk. Alternativ 0 0-alternativet er å beholde dagens veg uten større endringer. Forurensning og vegens barriereeffekt vil øke noe som følge av større trafikk. Alternativ A1 Alternativet krysser hjortevilttrekkene ved Myrvang og Holmen. I tillegg fører alternativet til e inngrep ved Holmen, bl.a. omlegging av elva på en strekning der den har noe av sitt naturlige preg i behold. Fire lokaliteter beskrevet som viktige berøres; en rikmyr, en liten kalkskog, en sandsvalekoloni og en gråor-heggeskog. middels t Konsekvens: middels Alternativ A2 Krysset på Roa vil kreve omlegging eller lukking av Vigga på en kanalisert strekning. Ved Myrvang skjærer alternativet gjennom en sumpskog, som vil ødelegges totalt. Et hjortevilttrekk splittes også av traseen her. Videre går vegen i ny bru over Vigga. Elva er her preget av tidligere inngrep, og har ingen spesiell verdier. Etter kryssing av elva sammenfaller alternativet med A1, noe som medfører omlegging av Vigga og ødeleggelse av gråor-heggeskogen og sandsvalekolonien der. middels t Konsekvens: middels Alternativ A3 Fram til Helgeland er alternativet sammenfallende med A1, se denne. Ved Bjørge har A3 nærføring til Vigga, og legges rett i utkanten av området ved Hvalskvern som er rangert med stor verdi. Linja kommer ikke i direkte berøring av Vigga og kantvegetasjonen, men vegen vil kunne ha virkning for dyrelivet ved elva. En kalkrik eng ved Kvernbakken vil bli fullstendig ødelagt. middels t Konsekvens: middels til stor 83 Alternativ A4 Fram til Volla er alternativet identisk med A1. Vigga krysses, og vegen legges på østsiden av Vigga. Ved Holmen har A4 en mer gunstig trasé enn de foregående A- alternativene siden Vigga ikke må legges om og sandsvalekolonien ikke berøres. Alternativet skjærer imidlertid tvers gjennom en beitemark med stor verdi. Hønsehauk hekker i dette området, men reiret berøres ikke direkte av traseen. Et vilttrekk går også over vegen her. Ved Hvalskvern legges alternativet i nærheten av den intakte delen av Vigga som har stor verdi, og den kalkrike enga som er nevnt under A3 ødelegges. middels t Konsekvens: middels Alternativ A5 En gråor-heggeskog ved Sand vil trolig ødelegges totalt. Tunnelføring gjør at viltkryssingen ved Myrvang ikke berøres. Rett før kommunegrensen sammenfaller alternativet med A4, se dette. middels t Konsekvens: middels Alternativ A6 A6 starter i dagens rundkjøring ved Sand, men svinger raskt inn mot dalsiden nord for Sannstad. Ingen områder med spesielle verdier er registrert på denne strekningen bortsett fra at Vigga krysses. Fra og med tunnelen er alternativet sammenfallende med A5, se dette. middels t Konsekvens: middels Alternativ A7 Gråor-heggeskogen ved Sand ødelegges. Der A5 går i tunnel fortsetter A7 nordvestover og skjærer gjennom sumpskogen med middels til stor verdi ved Myrvang. Et hjortevilttrekk og Vigga krysses her. Ingen spesiell verdier er registrert før Holmen. Herifra til Vøien er A7 sammenfallende med A1 A3, dvs. at elva må legges om, en sandsvalekoloni og en gråor-heggeskog ødelegges og et hjortevilttrekk krysses. middels t Konsekvens: middels Alternativ A8 Fram til kommunegrensen har A8 få e er. En gråor-heggeskog er den eneste registrerte lokaliteten som berøres.

4 84 Kryssingen av Holmen deler hjortevilttrekket og fører trolig til tap av sandsvalekolonien, men det er ikke behov for omlegging av Vigga. Området ved Hvalskvern berøres ikke i nevneverdig grad. litt til middels t Konsekvens: liten til middels Alternativ B1 Nærføring og kryssing av Vigga har visse e er siden området ved Hvalskvern er av de få nærmest uberørte deler av elva. Ellers har alternativet små er fram til Skjervumsmoen. Mellom Skjervumsmoen og Haug berøres flere registrerte lokaliteter. Et hjortevilttrekk splittes, en liten kalkskog ødelegges totalt, en gråor-heggeskog blir forringet og verdifulle vegkanter ødelegges av alternativet. middels t Konsekvens: middels Alternativ B2 Nærføring og kryssing av Vigga har som B1 visse e effekter ved Hvalskvern. B2 har en mer østlig føring enn B1, og alternativet fjerner seg raskt fra Vigga. Traseen går videre over dyrket jord og en kalkrik eng med liten til middels verdi ved Bråtan kan ødelegges. Alternativet sammenfaller med B1 ved Gran sentrum. middels t Konsekvens: middels Alternativ B3 Alternativet har som B2 nærføring og kryssing av Vigga. Enga ved Bråtan vil ødelegges fullstendig av veg og kryss. B3 har noe lengre nærføring til kalkskogen på Skjervumsmoen enn B1 og B2. På Skjervumsmoen sammenfaller alternativet med de andre B-alternativene. middels t Konsekvens: middels Alternativ B4 Alternativet sammenfaller i sin helhet med B3, bortsett fra at B4 har dagsone og ikke tunnel forbi Gran ungdomskole. Ingen spesielle naturverdier er registrert i tunnelsonen, og B4 har de samme er som B3. middels t Konsekvens: middels Alternativ B5 Som for B2 B4 har B5 nærføring og kryssing av Vigga, og den kalkrike enga ved Bråtan ødelegges. Ved Morstadbekken er det registrert en fukteng med verdi for det biologiske mangfoldet. Vegen deler lokaliteten, og den vil trolig ødelegges totalt. Mellom Skjervumsmoen og Haug berører B5 flere registrert lokaliteter, se B1. middels t Konsekvens: middels Alternativ B6 Fra parsellstart til tunnelinnslaget har alternativet de samme er som B2 B5. B6 er lagt i tunnel under Morstadbekken, slik at den skånes. Etter tunnelen fortsetter traseen over dyrket jord uten spesielle verdier for temaet, før den tar beslag i noe av kalkskogslokaliteten på Skjervumsmoen. Som for de andre alternativene berøres flere registrerte lokaliteter mellom Skjervumsmoen og Haug. middels t Konsekvens: middels Alternativ B7 B7 har samme er som B2 B6 fram til tunnelmunningen. Alternativet går i lang tunnel før det sammenfaller med B1 og B2 nord for Gran sentrum. Denne tunnelen vil trolig delvis måtte drives i alunskifer. Oksidasjon av svovelkis kan gi sur avrenning både via drenssystemet i tunnelen og fra massedeponier. Mellom Skjervumsmoen og Haug berører B7 de samme registrert lokaliteter som de andre B-alternativene. middels t Konsekvens: middels Oppsummering De største konfliktene knyttet til naturmiljøet er: alternativer som skjærer gjennom sammenhengende skogsområder alternativer med gjentatte kryssinger av Vigga alternativer med lengre nærføringer til Vigga alternativer som gir større uttak av svovelkisholdig alunskifer alternativer som ødelegger viktige lokaliteter som har verdi for det biologiske mangfoldet alternativer som krysser vilttrekk.

5 85 Figur 4-42 viser oversiktskart med verdi og er for naturmiljøet. Det er forholdsvis små forskjeller mellom de ulike alternativene. A8 kommer best ut grunnet at det bevarer vilttrekket over Myrvang, har minst innvirkning ved Holmen (selv om et vilttrekk berøres) og ligger et stykke unna Hvalskvern. Alternativet er vurdert å ha liten til middels. A3 kommer dårligst ut siden alternativet berører flest verdifulle områder. Forskjellen på B-alternativene i forhold til temaet er enda mindre, alle er vurdert med middels. De største naturverdiene finnes ved Skjervumsmoen og videre mot Haug, og her er alternativene identiske. Av B-alternativene er B5 vurdert som det dårligste. Som eneste alternativ ødelegger det en lokalitet ved Gran ungdomsskole med midels til stor verdi. Alle de andre alternativene vurderes som likeverdige, såfremt det iverksettes tiltak som hindrer sur avrenning fra tunnelsonen til B7 som går i alunskifer Avbøtende tiltak Følgende avbøtende tiltak i forhold til naturmiljøet er foreslått: Der vegen krysser elver og bekker må det tas hensyn til livet i vassdragene gjennom utforming av rør/kulvert. Kulvert med naturlig bunn anbefales. Flere alternativer fører til at det blir liggende små arealer med dyrket jord mellom Vigga og ny veg. Disse bør tas ut av produksjon slik at det dannes et vegetasjonsbelte mellom Vigga og ny veg. Oppsamling av surt drensvann og føring gjennom kalkfilter er et anbefalt tiltak for B-alternativer som berører områder med alunskifer (muligens bare aktuelt for B7). For å opprettholde hjortevilttrekkene er det nødvendig å tilrettelegge for kryssinger. Krysninger bør være planskilt på firefelts veg med fysisk midtdeler. Den beste lokaliseringen er ved kommunegrensen. Ved tofeltsløsning vil krysninger i plan være tilstrekkelig. Det vil trolig ikke være behov for gjennomgående viltgjerde på strekningen, men på utsatte strekninger vil det være behov for tosidig gjerde som leder mot tilrettelagte kryssingspunkt. I anleggsperioden må naturtypelokaliteter som ligger i nærheten av veglinjen merkes slik at anleggsarbeidene ikke fører til unødvendig ødeleggelse. Tiltak for å begrense partikkeltilførsel til vassdrag i anleggsfasen må iverksettes Oppfølgende undersøkelser En mer detaljert beskrivelse for faunapassasjer må utarbeides når endelig linje er valgt. Som en del av den videre planlegging bør det utarbeides et miljøoppfølgingsprogram som sammenstiller behov og krav fra alle fagområder og som er forpliktende både for Vegvesenet og fagmyndigheter. Figur 4-41: Enghaukeskjegg er en art i tilbakegang pga. endringer i kulturlandskapet

6 86 Figur 4-42: Verdi og konfliktkart for naturmiljø

7 87 Tabell 4-13: Oppsummering av er for naturmiljø, strekning A KONSEKVENSGRUPPE: Oppsummering av vurdering for: Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper MILJØ Naturmiljø I influensområdet er de vesentligste verdiene knyttet til lokaliteter som er registrert som viktige for biologisk mangfold. Vigga og sammenhengende grøntstrukturer som er leve- og trekkområder for hjortevilt er også viktig. Tre steder skiller seg ut med spesielle verdier, området ved Kjørven Myrvang med flere lokaliteter og hjortevilttrekk, Holmen med hjortevilttrekk og flere lokaliteter og Hvalskvern der Vigga har bevart sitt opprinnelige preg. Samlet sett er verdien for naturmiljøet i området vurdert å ha middels verdi. Kvantitativ og tekstlig beskrivelse av er (omfang) (Positive beløp = Besparelse; Negative beløp = Kostnad) 0-alternativet: Dagens veg. Strekning A Alternativ A1: Veg vest for Vigga. Alternativ A2: Veg parallelt med eksisterende fram til Volla. Skrår over mot vest. Som A1 fra Volla. Alternativ A3: Som A1, men følger Viggas form ved passering av Bjørge. Alternativ A4: Som A1 fram til Volla. Øst for Vigga mellom Holmen og Bjørge. Videre som A3. Alternativ A5: Ny veg øst for Sand. Tunnel forbi Volla. Som A4 fra Holmen. Alternativ A6: Start som A1 med kobling mot A5. Alternativ A7: Start som A5 med kobling over dalen mot A1 ved Volla Alternativ A8: Som A5 fram til kommunegrensen. Herfra krysser A8 over dalbunnen og er identisk med A1 videre. Utelatte er 0-alternativet opprettholder dagens situasjon med veg langs Vigga og gjennomkjøring av Gran sentrum. Roa Vøien Alternativet krysser et vilttrekk og berører en rikmyr ved Kjørven nedre. Ved Holmen krysses et hjortevilttrekk. Her er Vigga planlagt omlagt, noe som vil ødelegge en gråor-heggeskog med liten til middels verdi og en sandsvalekoloni. Ved Myrvang vil en rik sumpskog ødelegges og et vilttrekk krysses. Vigga krysses og alternativet sammenfaller så med A1. Som A1 til Bjørge. Ved Bjørge legges alternativet nær Vigga i et område som er rangert med stor verdi grunnet at elva har sitt naturlige elveløp i behold her. Elva berøres ikke direkte, noe som begrenser omfanget. Den kalkrike enga ved Kvernbakken med liten til middels verdi deles av alternativet, og vil bli fullstendig ødelagt. Som A1 til Volla, der Vigga krysses ved gamle Hadeland meieri. Ved kommunegrensen skjærer alternativet tvers gjennom en beitemark med stor verdi. Et hjortevilttrekk splittes også av vegen her. En reirplass for hønsehauk ligger i nærheten, men vil ikke bli direkte berørt av ny veg. Vigga krysses ved Dynnasvingen i et område som er rangert med stor verdi. Elva berøres ikke direkte, noe som begrenser omfanget. Den kalkrike enga ved Kvernbakken vil bli fullstendig ødelagt. En gråor-heggeskog ved Sand vil trolig ødelegges totalt av alternativet. Fram til kommunegrensen berøres ingen registrerte verdier, og tunnelføring gjør at vilttrekket ved Myrvold ikke berøres. Fra kommunegrensen er alternativet identisk med A4, se dette. A6 starter i dagens rundkjøring ved Sand og krysser Vigga før alternativet går i tunnel som A5. Fra og med tunnelen til Vøien er alternativet sammenfallende med A5, se dette. Alternativ A7 starter som A5 sør for Roa og ødelegger gråor-heggeskogen ved Sand. Alternativet er ikke lagt i tunnel, men fortsetter nordvestover og skjærer gjennom sumpskogen og hjortevilttrekket ved Myrvang og krysser Vigga. Etter kryssing av Vigga er alternativet identisk med A1. Alternativet er identisk med A5 fram til kommunegrensen. Her krysses Vigga, og alternativet sammenfaller med A1. Sandsvalekolonien ved Vigga vil trolig gå tapt, men det er ikke behov for omlegging av Vigga som i A1 A3 og A7. Konsekvenser av massedeponier som følge av overskuddsmasser er ikke vurdert. Vurdering av verdi: Liten Middels Stor Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke-prissatte Pr. def. ingen er til stor (-) b) Liten til middels - (-)

8 88 Tabell 4-14: Oppsummering av er for naturmiljø, strekning B. KONSEKVENSGRUPPE: Oppsummering av vurdering for: Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper MILJØ Naturmiljø I influensområdet er de vesentligste verdiene knyttet til verneområdene Jarenvatnet og Hovstjernet, Vigga, sammenhengende grøntstrukturer og forskjellige registrerte lokaliteter. Jarenvatnet og lokaliteter ved vannet er spesielt verdifulle, og er av nasjonal betydning. Verneområdene berøres ikke av noen av alternativene. Verdier som er dokumentert i verneområdene gjør at strekning B samlet sett verdsettes med stor verdi. Kvantitativ og tekstlig beskrivelse av er (omfang) (Positive beløp = Besparelse; Negative beløp = Kostnad) 0-alternativet: Dagens veg. Strekning B Alternativ B1: Langs Vigga mellom Vøien og Gran. Rundkjøring sør for Gran. Tunnel under sentrum. Vest for eller i dagens veg videre. Alternativ B2: Vegen skrår mot øst og kommer inn mot Gran sentrum øst for dagens rv 4. Videre som B1. Alternativ B3: Planskilt kryss ved Vøien. Veg i kort tunnel øst for Gran sentrum. Alternativ B4: Som alternativ B3, men med veg i skjæring i stedet for tunnel. Alternativ B5: Kryss ved Vøien som B3. Videre i dyp skjæring og til kort tunnel under Ål kapell. Over Skjervumsmoen som alternativ B3. Alternativ B6: Kryss ved Vøien som B3. Vegen krysser over til dalsiden i øst og går inn i lang tunnel. Fra tunnelmunning mot nord som B5. Alternativ B7: Kryss ved Vøien som B3. Vegen krysser over dalen og går i lang tunnel til Vassenden. Fra tunnelmunning som B1. Utelatte er 0-alternativet opprettholder dagens situasjon med veg langs Vigga og gjennomkjøring av Gran sentrum. Vøien Haug Alternativet er lagt i nærføring med Vigga fra Hvalskvern til Gran sentrum. Vigga er her gitt stor verdi siden den har beholdt mye av sitt opprinnelige preg. Fra Gran sentrum til Skjervumsmoen berøres ingen områder som er verdsatt i forhold til biologisk mangfold. Ved Skjervumsmoen tas det noe beslag i en kalkskog med stor verdi og et hjortevilttrekk passeres. Videre berøres flere lokaliteter med stor og middels verdi for biologisk mangfold. En liten kalkskog ved Horgenvika ødelegges totalt, gråor-heggeskog ved Vika forringes, artsrike vegkanter og beite ved Haug berøres. Alternativet har samme startpunkt som B1, men krysser Vigga litt øst for B1-kryssingen og legges østover på dyrket mark. En kalkrik eng med liten til middels verdi ved Bråtan kan ødelegges av vegen. Traseen sammenfaller så med B1 ved Gran sentrum. Alternativet har samme føring i starten som B2. Alternativet legges i tunnel som kommer ut ved Hov. Alternativet føres nærmere kalkskogen ved Skjervumsmoen, men har ikke vesentlig større er enn B1 og B2. Alternativet sammenfaller med de andre B-alternativene på Skjervumsmoen, se B1. Alternativet sammenfaller i sin helhet med B3, bortsett fra at B4 har dagsone og ikke tunnelsone. Ingen spesielle verdier er registrert i tunnelsonen. For dette temaet har B4 lik og omfang som B3, se denne. B5 krysser Vigga og ødelegger den kalkrik enga ved Bråtan. Morstadbekken krysses ved Gran ungdomsskole. Her er det registrert en fukteng med middels til stor verdi. Vegen deler denne lokaliteten, og den vil ødelegges totalt. Etter ungdomsskolen legges vegen i tunnel som kommer ut ved Trintom barneskole. Herfra er alternativet sammenfallende med B3, se denne. B6 har samme som B5, bortsatt fra at lang tunnelføring skåner fuktenga ved skolen. B7 følger B6 omtrent til tunnelføringen, og en kalkrik eng vil ødelegges. Vegen fortsetter i tunnel fra området ved Søre Morstadgutua. Tunnelen dreier vestover, passerer under Gran ungdomsskole og kommer ut mellom eksisterende rv 4 og jernbanen i Schwabødalen. Videre nordover er alternativ B7 tilnærmet lik alternativ B1, se denne. Konsekvenser av massedeponier som følge av overskuddsmasser er ikke vurdert. Vurdering av verdi: Liten Middels Stor Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke-prissatte Pr. def. ingen er

9 Landbruk Utredningsprogram Utredningsprogrammet krever en redegjørelse for hvordan hver enkelt landbrukseiendom blir berørt: hvor store arealer går tapt til ny veg hvilke arealtyper går tapt driftsmessige er (atkomst, vanning, forurensning) Influensområde Influensområdet for landbruk er avgrenset i forhold til eiendomsstruktur og naturlige skranker. Influensområdet omfatter dermed alle eiendommer som berøres av de forskjellige trasealternativene Metode Arealberegninger Med grunnlag i markslagsdata, eiendomsdata og skråningsutslag for veglinjene er arealtap fordelt på markslag og eiendom beregnet. I denne rapporten er alle arealberegninger gjort med utgangspunkt i firefelts veg. Verdisetting Landbrukskontorene har utarbeidet temakart som verdsetter landbruksarealene i influensområde til ny veg. Denne verdisetting er brukt som grunnlag for verdivurderingene av dyrket jord. Generelt vil jordbruksarealer (dyrket mark og beite) ha større verdi for de enkelte brukene enn skog. Derfor er den største verdien som er gitt skog middels. Omfang og er Følgende forhold er vektlagt ved utredning av er for de ulike veglinjene: arealtap (fordelt på jordsmonn) restarealer tilgjengelighet fra eiendomssentrum landbrukskryssinger. Det er bare i liten grad tatt hensyn til produksjon på de forskjellige brukene i vurdering av er. Andre driftsmessige ulemper som følge av de forskjellige alternativene er også søkt behandlet. Eksempelvis tilgang til Vigga, drenering, tilgjengelighet til beiteveger (gutuer) etc. Massedeponier Overskuddsmasser er for en stor del tenkt deponert på dyrket mark. Det henvises til kapittel 4.15 for vurdering av dette Dagens situasjon, verdivurdering Geografiske og geologiske forutsetninger har gitt gode betingelser for et variert landbruk i influensområdet. Landbruket er preget av mange forholdsvis små bruk. Produksjonen er variert med korn, husdyr, fôr, gras, bær og grønnsaker. Noen supplerer også med sportshester og gårdsturisme. Eiendomsstrukturen i planområdet er vist i Figur 4-43 og Figur Eiendommer som drives som en enhet er gitt lik farge. Litt under halvparten av det dyrkede arealet er klassifisert med stor verdi, mens resten er gitt middels verdi (se Figur 4-49). Bare små restarealer og beiter er gitt liten verdi. Større skogteiger er gitt middels verdi, mens mindre skogarealer er gitt liten verdi. I Lunner er områdene øst og nedenfor jernbanen gitt stor verdi. Beliggenheten gir gode vilkår for landbruksproduksjon. I Gran er jorda ved Bjørge og Dynna gitt stor verdi, i tillegg til arealene ved Morstad. Arealet langs Vigga og i dalsiden øst for Vigga er gitt middels verdi. Problemer med flom/høy grunnvannstand ved Vigga gjør at denne jorda bare har middels verdi Konsekvenser Alternativ 0 Alternativ 0 medfører ubetydelig endring i forhold til dagens situasjon. Økende trafikk gjør det imidlertid vanskeligere å krysse og ferdes langs rv 4 med landbruksmaskiner. Samlet arealtap Ny rv 4 vil føre til store er for landbruket i Viggadalen. Figur 4-46 viser hvor mange landbrukseiendommer som blir berørt av de forskjellige alternativene. Arealforbruk fordelt på type areal som går tapt er vist i Figur 4-45 og Figur 4-47.

10 90 Figur 4-43: Berørte landbrukseiendommer mellom Roa og Vøien

11 91 Figur 4-44: Berørte landbrukseiendommer mellom Vøien og Jaren

12 92 På strekning A varierer det direkte arealbeslaget fra 190 til 276 daa, mens på strekning B variere arealbeslaget fra 182 til 261 daa. A-alternativene tar beslag i en forholdsmessig stor andel dyrket mark (82 89 %), mens andelen på strekning B er noe lavere (48 62 %). Alternativ A1 Fra Flatlagårdene til Vøien tas det beslag i mye jord med stor verdi. Foruten det rene arealtapet fører A1 til forverrede driftsforhold siden mange jorder deles av vegen. stort t Konsekvens: stor Alternativ A2 En føring øst for Vigga i starten fører til noe mindre beslag av dyrket mark enn A1 og en mindre oppsplittende virkning. Alternativet har derfor noe mindre t omfang enn A1. Forskjellen er imidlertid ikke veldig stor. stort t Konsekvens: stor Alternativ A3 A3 kommer ut med samme som A1. Arealtapet er omtrent det samme. De driftsmessig ulempene vurderes også å være like. A3 fører til at det blir liggende et tungdrevet areal mellom vegen og Vigga helt fra kommunegrensen til Hvalskvern, mens A1 fører til at arealer rett vest for alternativet blir vanskelig å drive grunnet topografien. stort t Konsekvens: stor Alternativ A4 A4 har et gjennomsnittlig arealbeslag. Kryssing av Vigga ved Volla sparer jord med stor verdi på Flatla. Alternativet tar på den andre siden beslag i mye jord med stor verdi fra Dynnagårdene, og fører til at det blir liggende restarealer mellom Vigga og alternativet ved Hvalskvern. stort t Konsekvens: stor Alternativ A5 Bare et alternativ beslaglegger mer areal enn A5. Noe av forklaringen på dette ligger i at alternativet er noe lengre siden det starter lengre sør enn de foregående, og at mye areal går tapt til kryss ved Sand. Tunnel gjør at en begrenses fram til Volla. Fra kommunegrensen og videre nordover går Dekar A1 A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 Alternativ Dyrket mark Beite Skog Annet Restareal Figur 4-45: Arealtap firefelt, strekning A. alternativet på jord med stor verdi, og det blir liggende arealer mellom alternativet og Vigga ved Hvalskvern som blir vanskelig tilgjengelig. Selv om arealtapet er stort, bedømmes alternativet å ha begrenset fram til kommunegrensen. Herifra til Vøien er en stor med beslag av mye areal med stor verdi. middels t Konsekvens: middels Alternativ A6 A6 har det minste arealbeslaget. Fram til Dynna er ene små og uten beslag av jord med stor verdi. Fra Dynna til Vøien tar A6 som de andre alternativene beslag i mye areal med stor verdi. Som A5 vil det bli liggende et areal mellom ny veg og Vigga ved Hvalskvern som blir vanskelig tilgjengelig. middels t Konsekvens: middels Antall eiendommer Berørte landbrukseiendommer A1 A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 B1 B2 B3 B4 B5 B6 B7 Alternativ Figur 4-46: Antall berørte landbrukseiendommer langs de to strekningene.

13 Dekar Alternativ A7 A7 har det største arealbeslaget av A-alternativene. Årsaken til dette er at de to andre alternativene med søndre startpunkt går i tunnel. Fram til Volla tas det beslag i et lite jorde med stor verdi. Fra Volla til Vøien er mesteparten av traseen lagt på dyrket jord med stor verdi, og traseen deler opp mange jorder. stort t Konsekvens: stor Alternativ A8 Fra parsellstart til Helgeland er ene for landbruk begrenset grunnet tunnelføring og bare beslag av landbruksarealer med middels verdi. Fra Helgeland til Vøien har nesten alt arealet som beslaglegges stor verdi, og en blir følgelig stor på denne strekningen. Alternativet er av de som tar beslag i mest areal. middels t Konsekvens: middels Alternativ B1 Bare små landbruksarealer med stor verdi beslaglegges av alternativet. Flere eiendommer splittes, men ved makeskifte og driftsveger vil oppdelte arealer fortsatt kunne drives forholdsvis rasjonelt, selv om situasjonen forverres i forhold til i dag. I likhet med de andre B-alternativene tapes skog med god bonitet ved Skjervumsmoen, men det bedømmes ikke å ha store er for framtidig landbruksdrift. Samlet har alternativet Liten til middels. litt til middels t Konsekvens: liten til middels B1 B2 B3 B4 B5 B6 B7 Alternativ Dyrket mark Beite Skog Annet Restareal Figur 4-47: Arealtap firefelt, strekning B. 93 Alternativ B2 I forhold til B1 tar B2 beslag i noe mer areal grunnet mer østlig føring og mer arealkrevende kryssløsning og omlegging av lokalvegnettet. Flere eiendommer splittes, men ved makeskifte og driftsveger vil oppdelte arealer fortsatt kunne drives forholdsvis rasjonelt, selv om situasjonen forverres i forhold til i dag. litt til middels t Konsekvens: liten til middels Alternativ B3 I forhold til de to foregående alternativene tar B3 beslag i noe mer landbruksareal med middels verdi grunnet mer østlig føring og et arealkrevende kryssområde ved Vøien. Flere eiendommer splittes, men ved makeskifte og nye driftsveger vil oppdelte arealer fortsatt kunne drives forholdsvis rasjonelt, selv om situasjonen forverres i forhold til i dag. Mellom tunnelen og Skjervumsmoen vil jorder som splittes av vegen fortsatt bli tilgjengelige om det anlegges driftsveger. middels t Konsekvens: middels Alternativ B4 Bare små landbruksarealer med stor verdi beslaglegges av B4, men noe mer enn de foregående grunnet at alternativet er uten tunnel. Sammen med B5 forbruker B4 mest areal av B-alternativene. Flere eiendommer splittes, men ved makeskifte og driftsveger vil oppdelte arealer fortsatt kunne drives forholdsvis rasjonelt, selv om situasjonen forverres i forhold til i dag. middels til stort t Konsekvens: middels til stor Alternativ B5 B5 har omtrent samme arealkrav som B4, og forbruker også like mye jord med stor verdi som B4. Flere eiendommer splittes, men ved makeskifte og driftsveger vil oppdelte arealer fortsatt kunne drives forholdsvis rasjonelt, selv om situasjonen forverres i forhold til i dag. middels til stort t Konsekvens: middels til stor Alternativ B6 Grunnet lang tunnelføring har B6 noe mindre arealbeslag enn B5 og B4. Tunnelen gjør at dyrket jord med stor verdi ved Morstad og ungdomsskolen ikke berøres. Flere eiendom-

14 94 mer splittes, men ved makeskifte og driftsveger vil oppdelte arealer fortsatt kunne drives forholdsvis rasjonelt, selv om situasjonen forverres i forhold til i dag. middels t Konsekvens: middels Alternativ B7 B7 avviker fra de andre alternativene ved en østlig føring i starten før alternativet går i lang tunnel som svinger vestover under Gran sentrum og kommer ut ved Vassendvika. Den lange tunnelføringen gjør at beslaget av dyrket jord er lite i forhold til de andre alternativene, bare B1 og B2 kommer bedre ut. Forholdsvis få landbrukseiendommer berøres også av alternativet. litt til middels t Konsekvens: liten til middels Avbøtende tiltak Følgende avbøtende tiltak er vurdert: Planfrie kryssinger og driftsveger (det forutsettes at atkomst til alle jorder som fortsatt skal drives inngår i anleggskostnadene). Make- eller jordskifte (kan redusere driftsulemper, oppkjøp kan gi større enheter). Tilbakeføring av midlertidig beslaglagte arealer (matjord fjernes, mellomlagres og føres tilbake). Jordbruksvanning (dagens anlegg forutsettes oppretthold, inngår som en del av anleggskostnadene). Drenering (omlegging av eksisterende og ev. behov for nyanlegg inngår som en del av anleggskostnadene). Forurensing (vurdert å være uten kvalitetsmessig betydning, nærhet til motorveg kan bety noe for attraktivitet for selvplukk av bær). Bakkeplanering (aktuelt der ny rv 4 fører til en oppdelig av dyrket jord som gir vanskelige driftsforhold) Oppfølgende undersøkelser Når endelig trasé er bestemt, må plassering av landbruksoverganger, nye driftsveger, makeskifte, anleggsveger, massedeponier med mer utredes mer detaljert. Figur 4-48: Viggadalen har gjennomgående høy verdi som landbruksområde, her sett nordover fra Liæker i Lunner

15 95 Figur 4-49: Verdi og konfliktkart for landbruk

16 96 Tabell 4-15: Oppsummering av er for landbruk, strekning A KONSEKVENSGRUPPE: Oppsummering av vurdering for: Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper MILJØ Landbruk I influensområdet er det et variert landbruk med produksjon av husdyr, fôr, bær, grønnsaker og korn. Vest for Vigga er mesteparten av den dyrkede jorden av stor verdi. Øst for Vigga har den dyrkede jorden stort sett middels verdi, men ved Dynna finnes det store arealer med stor verdi. Det er ikke større sammenhengende skogsområder i området, bare mindre arealer. Noen beiter finnes også. For temaet landbruk er området gitt middels til stor verdi Kvantitativ og tekstlig beskrivelse av er (omfang) (Positive beløp = Besparelse; Negative beløp = Kostnad) 0-alternativet: Dagens veg. Strekning A Alternativ A1: Veg vest for Vigga. Alternativ A2: Veg parallelt med eksisterende fram til Volla. Skrår over mot vest. Som A1 fra Volla. Alternativ A3: Som A1, men følger Viggas form ved passering av Bjørge. 0-alternativet opprettholder dagens situasjon med veg langs Vigga og gjennomkjøring av Gran sentrum. Roa Vøien Fra startpunktet til Liæker deler traseen opp noe dyrket jord med middels verdi og forverrer driftsforholdene. I tillegg berøres en skogteig med høg bonitet. Liækergårdene mister jord med stor verdi. Herifra til Vøien har nesten alt arealet som berøres av alternativet stor verdi, bl.a. blir vegen liggende i nærheten av bærproduksjonen på Helgeland og deler opp jord med stor verdi på Bjørge. Alternativet følger dagens riksveg og tar beslag i noe jord med middels verdi. Alternativet svinger vestover og passerer Vigga ved Volla, og sammenfaller med A1. Fra startpunktet til Volla er arealbeslaget av dyrket jord forholdsvis lite, og driftsforholdene forverres ikke i samme grad som A1. Fra Volla til Vøien er nesten all jord som beslaglegges av stor verdi, og en er stor. Alternativet sammenfaller med A1 til Bjørge. Herifra er alternativet lagt nærmere Vigga, noe som bedømmes å ha noe mindre enn A1/A2-føringen siden den fragmenterende effekten er noe mindre, vekstsesongen ved elva er kortere og gårdsturismeaktiviteten ved Bjørge nedre blir noe mindre berørt. Vurdering av verdi: Liten Middels Stor Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke-prissatte Pr. def. ingen er b) Stor - b) Stor - b) Stor - Alternativ A4: Som A1 fram til Volla. Øst for Vigga mellom Holmen og Bjørge. Videre som A3. Alternativ A5: Ny veg øst for Sand. Tunnel forbi Volla. Som A4 fra Holmen. Alternativ A6: Start som A1 med kobling mot A5. Alternativ A7: Start som A5 med kobling over dalen mot A1 ved Volla Alternativ A8: Som A5 fram til kommunegrensen. Herfra krysser A8 over dalbunnen og er identisk med A1 videre. Utelatte er Fra startpunktet til Volla deler traseen opp noe dyrket jord med middels verdi og forverrer driftsforholdene. Fra Volla fram til Dynnagården er arealet som beslaglegges av middels og liten verdi. Alternativet legger beslag på mye jord med stor verdi fra Dynnagårdene, og alternativet fører til at det blir stående igjen restarealer mellom ny og gammel riksveg. Alternativet fortsetter å ta beslag i jord med stor verdi helt til Vøien. A5 starter lenger sør enn A1-A4 og A6, noe som fører til beslag av areal med middels verdi. Tunnel gjør at er for landbruket begrenses fram til nord for Volla. Fra tunnelen til Dynna berøres areal med liten og middels verdi for landbruket, se A4. A6 tar beslag i noe dyrket jord med middels verdi før det sammenfaller med A5 og går i tunnel. Grunnet tunnelføring er A6 alternativet med minst arealbeslag. Fra tunnelen, se A5. A7 tar beslag i dyrket jord med middels verdi ved Sand. Fra Volla til Vøien er nesten all jord som beslaglegges av stor verdi, og en er følgelig stor. Fra startpunktet til Helgeland er ene av A8 begrenset grunnet tunnel og middels og liten verdi på arealene som beslaglegges. Fra Helgeland til Vøien er nesten alt arealet som berøres gitt stor verdi, bl.a. blir vegen liggende i nærheten av bærproduksjonen på Helgeland, og splitter opp jordene ved Bjørge. Konsekvenser av massedeponier som følge av overskuddsmasser er ikke vurdert. b) Stor - b) Stor -

17 97 Tabell 4-16: Oppsummering av er for landbruk, strekning B. KONSEKVENSGRUPPE: Oppsummering av vurdering for: Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper MILJØ Landbruk I influensområdet er det et variert landbruk med husdyrbruk og produksjon av fôr, bær, grønnsaker og korn. Innen strekning B er landbruksarealene hovedsakelig gitt middels verdi, bortsett fra dyrket jord vest for Vigga og ved Morstad som er gitt stor verdi. Nord for Gran sentrum er landbruksarealene i hovedsak skogsområder. Disse har en viss utstrekning, og boniteten er god, noe som gjør at de er gitt middels verdi for landbruket. Kvantitativ og tekstlig beskrivelse av er (omfang) (Positive beløp = Besparelse; Negative beløp = Kostnad) 0-alternativet: Dagens veg. 0-alternativet opprettholder dagens situasjon med veg langs Vigga og gjennomkjøring av Gran sentrum. Strekning B Vøien Haug Alternativ B1: Langs Vigga Bare små landbruksarealer med stor verdi berøres. Videre blir noe dyrket jord liggende mellom Vøien og mellom ny veg og Vigga, og blir mer tungdrevet enn i dag. Trasé gjennom Gran sentrum gjør Gran. Rundkjøring at forholdsvis lite dyrket mark går tapt. Etter tunnelen er det hovedsakelig skogsarealer som sør for Gran. Tunnel berøres av traseen under sentrum. Vest for eller i dagens veg videre. Alternativ B2: B2 tar beslag i mer dyrket jord enn B1 grunnet en mer østlig føring. Etter tunnelen gjennom Vegen skrår mot Gran sentrum er det hovedsakelig skogsarealer som berøres av traseen. øst og kommer inn mot Gran sentrum øst for dagens rv 4. Videre som B1. Alternativ B3: Alternativet tar omtrent beslag i like mye dyrket jord som B2 fram til tunnelmunning. Etter Planskilt kryss ved tunnelen deles og beslaglegges dyrket jord av middels verdi før alternativet legges på skogsmark. Vøien. Veg i kort tunnel øst for Gran sentrum. Alternativ B4: B4 er det eneste B-alternativet uten tunnel og er sammen med B5 det B-alternativet som tar Som alternativ B3, mest jord med stor verdi. men med veg i skjæring i stedet for tunnel. Alternativ B5: Kryss ved Vøien som B3. Videre i skjæring og kort tunnel under Ål kapell. Over Skjervumsmoen som alternativ B3. Alternativ B6: Kryss ved Vøien som B3. Vegen krysser over til dalsiden i øst og går inn i lang tunnel. Fra tunnelmunning mot nord som B5. Alternativ B7: Kryss ved Vøien som B3. Vegen krysser over dalen og går i lang tunnel til Vassenden. Fra tunnelmunning som B1. Utelatte er B5 tar beslag i noe verdifull jord ved ungdomsskolen. Tunnel begrenser en noe, men den østlige føringen gjør likevel at B5 er det B-alternativet som har størst arealbeslag. Alternativet tar beslag i lite jord med stor verdi, og har en lang tunnel som begrenser en i forhold til landbruk. B7 har en lang tunnel som begrenser konflikten i forhold til landbruk betraktelig. Alternativet har også et lite arealtap. Konsekvenser av massedeponier som følge av overskuddsmasser er ikke vurdert. Vurdering av verdi: Liten Middels Stor Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke-prissatte Pr. def. ingen er b) Liten til middels - (-) b) Liten til middels - (-) til stor (-) til stor (-) b) Liten til middels - (-)