4.12 Regionale virkninger

Transkript

1 Rv 4 Roa Jaren 4.12 Regionale virkninger Utredningsprogram Programmet krever at det skal vurderes: om vegutbyggingen gir vesentlige tilgjengelighetsforbedringer og hvilken betydning dette har for næringslivet i form av bedret tilgang til markeder, råvarer og arbeidskraft og bosettingen i form av utvidelse av arbeidsmarkedsregionen, bedre tilgjengelighet til handel og service, mv Influensområde Regionale virkninger er knyttet til den administrative (for eksempel forvaltningsenhetene Oppland fylke, Gran og Lunner kommuner) eller funksjonelle regionen (for eksempel markedsområdene Hadeland, Land, Gjøvik/Toten) der vegen kan gi virkninger. Influensområdet for tiltakets regionale virkninger er Hadeland, Land og Gjøvik/ Toten. Eventuelle virkninger i Osloområdet regnes ikke med da disse i liten grad er med på å nå regionalpolitiske målsettinger Metode Statens vegvesen håndbok 14 er lagt til grunn Dagens situasjon, verdivurdering Rv 4 er både en viktig veg for transporter til og fra næringslivet på Hadeland, Land og Toten, og daglig veg for pendlere mellom kommunene og mot Osloområdet. Figurene nederst på siden viser de viktigste arbeidsstedene. Det er ca. 5 2 arbeidsplasser i Gran kommune. Innpendlingen til Gran består hovedsakelig av ca. 5 arbeidstakere fra Lunner, 17 fra Jevnaker og Ringerike, 17 fra Gjøvik og Toten og 11 fra Land. Netto utpendling er ca. 1 personer. Det er ca. 1 9 arbeidsplasser i Lunner kommune. Innpendlingen til Lunner er mindre enn til Gran. Ca. 3 arbeidstakere kommer fra Gran, 13 fra Jevnaker og Ringerike, mens det er få som kommer fra Land og Toten. Netto utpendling fra Lunner er ca personer Konsekvenser Ingen av alternativene på strekning A eller B gir vesentlige tilgjengelighetsforbedringer ut over det som fanges opp gjennom tids- og kjøretøykostnader i nytte-kostnadsanalysen. I nytte-kostnadsanalysen inngår endrede tidsog driftskostnader for alle trafikk på vegen, inkludert varetransporter og reiser i arbeid med personbil. Om ev. et omkjøringsalternativ for Gran vil gi mindre omsetning i Gran, regnes ikke dette som en regional virkning, da det må Gran 68 % Ringerike 5 % Land Lunner 34 % Gran 12 % Ringerike 4 % Nedre Romerike Nittedal Ullensaker Gjøvik Land % Nedre Romerike 3 % Nittedal 4 % Lunner 5 % Gjøvik Oslo 17 % Oslo 4 Ullensaker Figur 4-56: Arbeidssted for arbeidstakere mellom 16 og 74 år (ca. 7 2 personer) bosatt i Gran kommune i år 21 (kilde: SSB). 1/3 av arbeidstakerne i Gran pendler ut av kommunen. Figur 4-57: Arbeidssted for arbeidstakere mellom 16 og 74 år (ca. 4 3 personer) bosatt i Lunner kommune i år 21 (kilde: SSB) 2/3 av arbeidstakerne i Lunner pendler ut av kommunen. Februar 23 Statens vegvesen Region øst

2 114 antas at frafallet kompenseres ved kjøp av samme vare eller tjeneste et annet sted i regionen. I følge Statens vegvesen håndbok 14 vil tiltak som har til hensikt å bedre miljø og trafikksikkerhet langs eksisterende veg ikke gi grunnlag for beregning av regionale virkninger. Ny rv 4 mellom Roa og Jaren medfører ikke endringer i reisekostnader eller tilgjengelighet av en slik størrelse at de utløser effekter ut over det som fanges opp av nyttekostnadsberegningen. Gjennomgående økt standard på rv 4 mellom Gjøvik og Oslo, vil øke mobiliteten til arbeidskraften gjennom at det blir mulig å gjennomføre lengre pendlingsreiser på samme tid som før. Internt i regionen er forsinkelsene i dag så små at dette trolig vil ha svært liten effekt. Når det gjelder pendling mot Oslo styres dette i første rekke av vegstandarden fra Nittedal og inn mot Oslo sentrum. Politisk er mobilitet i arbeidskraften gunstig, men lange arbeidsreiser bør i første rekke gå med kollektive transportmidler der det ligger til rette for dette og ikke privatbil. Ny rv 35 vil redusere reisetiden til Gardermoen vesentlig å gjøre det lettere å pendle denne vegen. Ny rv 4 vil redusere reistiden ytterligere, men marginalt i forhold til rv 35. Det konkluderes med at rv 4 vil ha marginal betydning for utbyggingsmønstret på Hadeland, mens ny rv 35 har noe betydning når det gjelder pendling mot hovedflyplassområdet. De regionale effektene for den funksjonelle regionen vurderes ubetydelig. Den administrative regionen vurderer gjennom fylkesdelplanen, se kap , imidlertid ny rv 4 for å være et viktig tiltak for å nå nærings- og sysselsettingspolitiske målsettinger i Oppland. På denne bakgrunn vurderes alle alternativer å ha en liten positiv. Litt positivt Konsekvens: Liten positiv Rv 4 Roa Jaren 4.13 Kollektivtransport Utredningsprogram Programmet krever at det skal vurderes: hvilke er tiltaket kan få for kollektivtransporten innenfor utredningsområdet i form av endret tilgjengelighet til stasjoner/ bussterminaler, ruteopplegg etc. eventuelle endringer i fordelingen på reisemidler som følge av vegutbyggingen og derav forventede er for transportsystemet i området eventuelle forandringer for kollektivtrafikantene fordeling av trafikk på veg og jernbane før og etter vegutbygging Influensområde Rv 4 benyttes både av lokaltrafikk og fjerntrafikk. Influensområdet er derfor både lokalt mellom Roa og Jaren og regionalt langs hovedstrømmen mot Oslo. På grunn av liten pendling mellom Lunner og Land/Gjøvik, antas det ikke å være noen konkurranseflate her Metode Det er foretatt trafikantintervjuer av trafikk over kommunegrensen mellom Lunner og Gran ved to ulike tidspunkt. På grunnlag av intervjuene er det satt opp trafikkmatriser og trafikken er beregnet, se kapittel 3.9. Reisende med kollektive transportmidler er antatt ut fra tilgjengelig statistikk fra NSB og busselskaper Dagens situasjon, verdivurdering Tog Det går 16 tog i døgnet i hver retning på hverdager mellom Jaren og Oslo. Reisetiden varierer mellom 1 time og 16 min og 1 time og 33 min mellom Jaren og Oslo S. Tilbudet er halvert i helgen. Mot Gjøvik går det 8 tog i hver retning på hverdager og 5 pr. dag i helgen. Togtilbudet til og fra Oslo består altså av 192 tog i uka. Alle avgangene stop- Statens vegvesen Region øst Februar 23

3 Rv 4 Roa Jaren per på alle stasjonene (Roa, Lunner, Gran og Jaren) i planområdet. Det er gratis tilfartsparkeringsplasser på alle stasjonene. Enkelte busser korresponderer med toget, men generelt er tilbudet svakt. Statistikk over reisende av og på hver stasjon er ikke tilgjengelig. Ut fra tilgjengelige tall for enkelte snitt på Gjøvikbanen, er det antatt at henholdsvis 15, 11, 7 og 15 personer daglig reiser med toget fra stasjonene Jaren, Gran, Lunner og Roa mot Oslo og et tilsvarende antall motsatt veg. Buss Ekspressbusser Reisetiden med Landekspressen (rute 153) mellom Jaren og Oslo S er tilsvarende som for toget; timer. I hvilken grad kollektivreisende velger jernbane eller buss Tabell 4-21: Tilbud av ekspressbusser Rute Strekning Stoppested Roa Gran Jaren Kjører rv 4 mellom Roa og Jaren Avganger pr. uke 1) 14 Hønefoss Gardermoen x Nei Hønefoss Lillehammer x x x Ja Dokka-Oslo x x x Ja Oslo-Hønefoss- Gjøvik-Trondheim x x Ja 8 1) Sum avganger begge retninger 115 styres trolig derfor av tilgjengelighet til stasjon/stoppested i forhold til bosted- og målpunkt/arbeidssted. Ut fra tilgjengelig statistikk for Landekspressen kan det anslås at maksimalt 1 personer daglig pendler strekningen mellom Jaren Roa og Oslo. Lokalbusser I tillegg er det et begrenset tilbud med serviceruter mellom Roa, Gran og Jaren. Disse har kun en tur pr. dag i hver retning. Lokalbusstilbudet er uoversiktlig og har lav frekvens og lang reisetid. Det antas at det er ubetydelig konkurransefalte mellom dagens lokalbusstilbud og biltrafikken på rv 4. Lokalbussene er først og fremst et tilbud rettet mot skoletransport og folk som ikke har tilgang til bil. Kollektivandel Biltrafikken over kommunegrensen var i år 21 ca. 8 8 ÅDT. Figur 4-58 og Figur 4-59 viser hovedtall om trafikkens sammensetning mellom Gran og Jaren. Gruppen i arbeid inkluderer tungtrafikkken. Erfaring fra andre steder (bl.a. reisevaneundersøkelse Hamar Oslo 98 og 99) viser at kollektivtrafikken (tog og buss) i liten grad kan konkurrere om reiser i arbeid og fritidsreiser (annet). Reiser til og fra arbeid og skole utgjør nær 4 % eller 3 5 ÅDT. Nesten to tredjedeler av disse er interne reiser på Hadeland. Tabell 4-22: Tilbud av lokalbusser Rute Strekning Stoppested Roa Gran Jaren Kjører rv 4 mellom Roa og Jaren Avganger pr. uke 1) 73 (Hov -) Brandbu Stryken x x x ja 1 2) 77 Gran Brandbu x x ja 25 2) 71 Gran Riis x nei 12 2) 711 Gran Oppdalen Roa x x nei 15 2) 716 Hønefoss Roa x nei 34 2) 717 Gran Roa 51 x x ja 2) 3) Lunner Jevnaker 1) Sum avganger begge retninger 2) I tillegg kommer skoleruter på hele eller deler av strekningen 3) Kun 2 turer utenom skoleruter pr. dag mellom Gran og Roa Annet 35 % I arbeid 26 % Til og fra arbeid eller skole 39 % Figur 4-58: Reisehensikt for trafikanter i personbiler intervjuet på veg nordover mellom Gran og Jaren mellom kl og onsdag (Scandiaconsult AS) Februar 23 Statens vegvesen Region øst

4 116 Til og fra Lunner - Gran 2 Interntrafikk Lunner-Gran 52 % Gjennomgangstrafikk 27 % Figur 4-59: Fordeling av trafikk på rv 4 mellom Gran og Jaren onsdag (Scandiaconsult AS) 8 arbeidstakere pendler daglig mellom Roa og Gran, se kapitlet om regionale virkninger, mens 1 2 pendler over kommunegrensen mot Osloområdet. Av disse anslås 1-2 å ta toget og 5 1 ekspressbussen basert på de sparsomme opplysningene som er tilgjengelige fra kollektivtrafikkselskapene. Kollektivandelen mot Oslo blir da anslagsvis 15-2 %. Dette er relativt lavt for en såpass lang reise, særlig siden reisetidene for de ulike transportmidlene mot sentrale deler av Oslo er sammenlignbare. Beveger man seg litt utenfor sentrum, blir bilen imidlertid fort overlegen når det gjelder samlet reisetid Konsekvenser Det er liten forskjell mellom alternativene når det gjelder ene for kollektivtrafikk. På strekning A vil løsningene med rundkjøring (A1 A4, A6) betjene dagens kollektivknutepunkt ved Lunner rådhus mer direkte enn et kryss øst for Sand. Det er aktuelt med bygging av ny skysstasjon på Roa og lokaliseringen av denne bør derfor ses i sammenheng med valg av kryss. På strekning B betjener alternativ B1 og B2 Gran sentrum mer direkte enn øvrige alternativer, men så lenge bussene skal gå om Gran stasjon blir forskjellene små. Ny rv 4 vil redusere reisetiden for busser som benytter denne. For reiser internt på strekningen Roa Jaren antas at det er en ubetydelig del som går med Rv 4 Roa Jaren jernbane. Skoletransporten går med buss siden skolene ligger i noen avstand fra stasjonene. Reisetiden med bil mellom Jaren og Oslo S er beregnet til i underkant av 6 minutter i perioder uten kø, altså mellom 15 og 3 minutter raskere enn med buss og tog. De fleste reiser foregår imidlertid i rushet og da er forsinkelsen mellom Nittedal og Oslo sentrum normalt av samme størrelse. Tilgjengelighet til kollektivtilbud, parkeringsmulighet i Oslo og behov for bil i arbeide styrer derfor i stor grad trolig valget. Ny veg mellom Roa og Jaren vil redusere reisetiden med ca. 3 minutter for dem som kjører hele den nye strekningen. Dette antas å ha liten betydning for konkurranseforholdet til kollektivtransport. Kollektivtransporten har potensial for å betjene en større del av arbeidsreisene til Oslo, men dette vurderes å ha liten sammenheng med utbyggingen av rv 4 mellom Roa og Jaren. Det som er viktig for kollektivtrafikken er å redusere reisetiden i forhold til bil, tilstrekkelig frekvens til at folk ikke føler seg for låst til reisetidspunkt, korresponderende eller direkte tilbud fra stasjoner mot viktige arbeidsplasskonsentrasjoner og en ordning med at månedskortet også gjelder for reiser videre i Oslo. intet/ubetydelig Avbøtende tiltak For at reisetiden med ekspressbusser skal gå ned bør: enten alle alternativer ha tilkobling både nord og sør for Gran slik at det ikke innebærer vesentlig forsinkelse å kjøre om Gran stasjon eller så bør det anlegges tilfartsparkering ved nytt kryss slik at ekspressbusser kan kjøre ny rv 4 hele vegen. Kjøring om stasjonen opprettholdes kun for de ruter der overgang mellom ekspressbuss og tog er aktuelt Oppfølgende undersøkelser Lokalisering av ny kollektivterminal på Roa må ses i sammenheng med krysset mellom ny rv 4 og rv 35. Statens vegvesen Region øst Februar 23

5 Rv 4 Roa Jaren Transportkvalitet Utredningsprogram Programmet krever at det skal vurderes: tilgjengeligheten til ulike transportmidler forutsigbarhet mht. reisetid reisekomfort/kjørerytme trafikanters reiseopplevelse behov for rasteplasser transportsyklistenes behov, dvs. de som sykler til/fra arbeid, jernbanestasjoner og kollektivknutepunkt, skole, mv Metode Transportkvalitet omfatter både vegstandard, reisekomfort og reiseopplevelse. I beskrivelse av reiseopplevelse legges det vekt på: tunnelstrekninger utsiktsmuligheter vekslinger i landskapet opplevelse av landemerker og knutepunkter. Tilgjengelighet til ulike transportmidler er beskrevet i kapitlet om kollektivtransport. Tids- og kjøretøykostnader er behandlet i nytte-kostnadsanalysen (EFFEKT). Transportsyklistenes behov er vurdert i kapittel Dagens situasjon, verdivurdering Rv 4 går i dag i bunnen av Viggadalen. Tettstedene Roa og Gran oppleves som knutepunkter. Tettstedene gir et noe rotete inntrykk på grunn dårlig tilpasning av veganlegg og nærliggende bebyggelse. Bebyggelsen i Lunner tettsted er lite synlig fra rv 4. Riksvegen ligger i dalbunnen og man kan oppleve et variert kulturlandskap i dalsidene. Det er spesielt fra Dynna til Hvalskvern at kulturlandskapet er mest variert. Jarenvatnet er lite synlig fra rv 4. Dagens veg har mange avkjørsler og varierende standard. Det meste av stekningen har nedsatt fartsgrense (5-7 km/t). Mye lokaltrafikk er blandet med gjennomgangstrafikk. Ved Gran sentrum ligger trafikken i dag på ca. 1 kjøretøy i døgnet. Disse forholdene gjør at det kan oppstå kø og uventede stopp for avsvingende kjøretøy. Myke trafikanter må i dag krysse kjørebanen i plan. Kjørerytmen på strekningen kan bli oppstykket, spesielt for gjennomfartstrafikken Konsekvenser Rasteplass På strekningen mellom Roa og Jaren er det vurdert å være behov for stoppeplass/mindre rasteplass. Dette er beskrevet nærmere i kapittel 3.5. Forskjell i er mellom toog firefelts veg Tofelts veg vil ikke gi samme mulighet for forbikjøring som en firefelts veg. Reisekomforten og kjørerytmen blir noe dårligere enn på en firefelts veg ved stor trafikk. Planskilt kryss eller rundkjøring Alternativ A1 A4 og A6 har tilknytning til Roa og rv 35 via rundkjøring. Alternativ A5, A7 og A8 har planskilt kryss i lia øst for Roa. I Gran er det forutsatt at B1/B2 får tilknytning til tettstedet via rundkjøring, mens øvrige alternativ har planskilt kryss på Vøien. En planskilt kryssing vil gi gjennomgangstrafikken god kjørerytme og god reisekomfort på hele strekningen. Kryss nord og sør for planstrekningen er også stort sett planskilte. Rundkjøring prioriterer i prinsippet alle armer likt og krever derfor større oppmerksomhet og nedsatt fart. Dette vil kunne påvirke kjørerytmen for gjennomgangstrafikken. Det er en relativ stor andel avsvingende kjøretøy både til rv 35 og Roa og Gran sentrum. For disse reisende vil et kryss i form av rundkjøring ikke ha noen negative er. For de reisende som har Roa og Gran som reisemål vil en rundkjøring oppfattes som en logisk tilknytning til reisemålet. Forskjellene mellom planskilt kryss og rundkjøring vurderes som så marginale i forhold til reisekomfort og kjørerytme at det ikke gir utslag i gradering av alternativene. Forutsigbarhet i forhold til reisetid, reisekomfort og kjørerytme En firefelts veg vil gi god regularitet. Dagens flaskehalser, spesielt gjennom Gran sentrum, brudd i kjørerytmen på grunn av varierende Februar 23 Statens vegvesen Region øst

6 118 fartsgrenser og trafikk fra private avkjørsler vil forsvinne. I dag er forbikjøring vanskelig på grunn av stor møtende trafikk. Med firefelts veg vil forbikjøring bli uproblematisk. Det er ingen forskjell mellom alternativene. Reisekomfort og kjørerytme vil bli forbedret ved alle alternativ. middels positivt Konsekvens: middels positiv Trafikanters reiseopplevelse Reiseinntrykkene kan være både positive og negative. Reiseopplevelsen vil også skifte med reiseretningen. Lange tunneler vil gi redusert utsikt og derved redusert reiseopplevelse. I Lunner gjelder dette A5, A6 og A8. Forbi Gran gjelder dette alle alternativ bortsett fra B4. B4 vil gå i dyp skjæring og dermed likevel få redusert reiseopplevelse. Forbi Gran vil det for alle alternativ være behov for støyskjerming på lange strekninger der vegen går i dagen. Dette vil sperre for utsyn og gi redusert reiseopplevelse. Alternativer med planskilte kryssinger ligger ikke i tilknytning til sentrum verken på Roa eller i Gran. Planskilte kryssinger langt fra sentrum vil gi redusert opplevelse av knutepunktene Roa og Gran. Positive opplevelser på strekningen knytter seg til det åpne jordbrukslandskapet med gårdstun, randsoner og opplevelse av de skogkledde åssidene som rammer inn dalen. Alternativer som ligger høyt i terrenget gir mulighet for overblikk og utsyn og gir generelt bedre reiseopplevelse enn alternativer som ligger lavt i terrenget. Alle alternativer skifter mellom å ligge på fylling og skjæring og vil dermed gi glimtvise utsyn over dalen i begge retninger. Alternativ A1 Alternativ A1 gir god opplevelse av knutepunktet Roa. A1 ligger i randen av dalsiden og skjærer gjennom et skogsområde. Det er glimtvis utsikt over til kulturlandskapet på østsiden. Vegen ligger vekselvis på fylling og skjæring fra Volla til Hvalskvern noe som gir glimtvis utsikt mot det varierte kulturlandskapet på østsiden. Hvalebykampen kan også sees. lite til middels positivt Konsekvens: liten til middels positiv Rv 4 Roa Jaren Alternativ A2 Som A1 bortsett fra at vegen ligger i dalbunnen fram til Volla. Støyskjerming reduserer utsikt ved Volla. Omfang litt positivt Konsekvens: liten positiv Alternativ A3 Som A1 bortsett fra forbi gården Bjørge hvor vegen ligger nærmere elva. En vil her oppleve elva og Hvalebykampen bedre enn for A1 og A2 middels positiv Konsekvens: middels positiv Alternativ A4 Lik A1 bortsett fra ved Holmen hvor vegen krysser over til østsiden. Utsiktsmuligheter blir redusert på grunn av skjæring og støyskjerming. intet til litt positivt til liten positiv Alternativ A5 Kryss øst for Roa gir redusert opplevelse av knutepunktet. Vegen ligger i skjæring, men går over på fylling før og etter tunnelmunningene. Tunnel gir redusert reiseopplevelse. Videre som A4. intet Alternativ A6 A6 gir bedre opplevelse av Roa som knutepunkt. Videre som A5. intet til litt positivt til liten positiv Alternativ A7 Kryss som A5. A7 krysser over til vestsiden ved Myrvang. Utsikt mot vest. Støyskjerm reduserer utsikt ved Volla. Videre som A1. Omfang intet til litt positivt til liten positiv Alternativ A8 Kryss og tunnel som A5. Ved Holmen reduserer støyskjerming utsikten. Videre som A1. Omfang intet Alternativ B1 Inn mot Gran sentrum vil det bli støyskjerming på østsiden av vegen. Det vil bli utsikt mot vest. Rundkjøring ved Gran vil gi god opplevelse av knutepunktet. Kulvert gjennom Gran sentrum gir redusert reiseopplevelse. Statens vegvesen Region øst Februar 23

7 Rv 4 Roa Jaren 119 Gløtt av Jarenvatnet ved kulvertmunning i nord. Vegen ligger vekselvis på fylling og skjæring videre mot Haugsbakken. Lukket landskapsrom gir i seg selv få utsiktmuligheter. litt positivt Konsekvens: liten positiv Alternativ B2 Støyskjerming mot vest fram til rundkjøring. Videre som B1. litt positivt Konsekvens: liten positiv Alternativ B3 Planskilt kryss på Vøien gir redusert opplevelse av knutepunktet Gran sentrum. Det blir støyskjerming fram mot tunnelmunning Tunnel gir redusert reiseopplevelse. Dyp skjæring gjennom Hovsmarken. Videre som B1. litt negativt Alternativ B4 Som B3 bortsett fra dagstrekning hele vegen. Dyp skjæring vil likevel redusere reiseopplevelsen. litt negativt Alternativ B5 Vurderingene er de samme som for B3 selv om tunnelen er ulikt plassert. litt negativ Alternativ B6 Som B5, men lang tunnel gir redusert reiseopplevelse. litt negativt Konsekvens: liten negativ Alternativ B7 Som B6. litt negativt Konsekvens: liten negativ Oppfølgende undersøkelser I de videre planfaser og ved bearbeiding av valgt trasé, er det viktig å legge vekt på de muligheter som finnes for å gjøre reisen til en positiv opplevelse. Dette vil bety at det må legges vekt på god utforming av konstruksjoner som støyskjermer, bruer, tunnelportaler og annet vegutstyr. Kryss bør vies spesiell oppmerksomhet. Ivaretakelse av utsiktsmuligheter og god terrengstilpasning er også viktige tiltak. Februar 23 Statens vegvesen Region øst

8 12 Rv 4 Roa Jaren Tabell 4-23: Oppsummering av er for transportkvalitet, strekning A KONSEKVENSGRUPPE: Oppsummering av vurdering for: Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper SAMFUNN Transportkvalitet Riksveg 4 går i dag i bunnen av Viggadalen. Tettstedene Roa og Gran oppleves som knutepunkter. Tettstedene gir et noe rotete inntrykk på grunn dårlig tilpasning av veganlegg og bygninger. Riksvegen ligger på terreng i dalbunnen og man kan oppleve et variert kulturlandskap i dalsidene. Det er spesielt fra Dynna til Hvalskvern at kulturlandskapet er mest variert. Fra Vøien og mot Gran sentrum er det lite utsikt fra vegen. Jarenvatnet er lite synlig fra rv 4. Dagens veg har mange avkjørsler og varierende standard. Lokaltrafikk er blandet med gjennomgangstrafikken. Kjørerytmen på strekningen kan bli oppstykket spesielt for gjennomfartstrafikken. Kvantitativ og tekstlig beskrivelse av er (omfang) (Positive beløp = Besparelse; Negative beløp = Kostnad) -alternativet: Dagens veg. Strekning A Alternativ A1: Veg vest for Vigga. Alternativ A2: Veg parallelt med eksisterende fram til Volla. Skrår over mot vest. Som A1 fra Volla. Alternativ A3: Som A1, men følger Viggas form ved passering av Bjørge. Alternativ A4: Som A1 fram til Volla. Øst for Vigga mellom Holmen og Bjørge. Videre som A3. Alternativ A5: Ny veg øst for Sand. Tunnel forbi Volla. Som A4 fra Holmen. Alternativ A6: Start som A1 med kobling mot A5. Alternativ A7: Start som A5 med kobling over dalen mot A1 ved Volla. Alternativ A8: Som A5 fram til kommunegrensen. Herfra krysser A8 over dalbunnen og er identisk med A1 videre. Utelatte er -alternativet vil gi varierende kjørerytme for trafikken. Økt trafikk vil forverre situasjonen. Reiseopplevelsen vil ikke endres. Roa Vøien Rundkjøring gir opplevelse av knutepunktet Roa. Glimtvis utsikt til østsiden fra Volla til Hvalskvern. Som A1. Redusert opplevelse ved Volla på grunn av støyskjerming. Som A1, men bedre utsiktmulighet av kulturlandskapet på østsiden og av elva forbi Bjørge. Som A1. Utsiktmuligheter blir redusert på grunn av skjæring og støyskjerming ved Holmen. Kryss gir redusert opplevelse av knutepunktet Roa. Tunnel gir redusert reiseopplevelse. Gir bedre opplevelse av knutepunktet enn A5. Videre som A5. Kryss som A5. Kryssing over mot vestsiden med utsikt mot vest. Videre som A1. Kryss og tunnel som A5. Ved Holmen blir det støysskjerming som reduserer utsikt. Videre som A1. Ingen Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke-prissatte Pr. definisjon ingen er b) Liten til middels positiv + (+) b) Liten positiv + b) Middels positiv + + b) Ubetydelig til liten positiv (+) b) Ubetydelig b) Ubetydelig til liten positiv (+) b) Ubetydelig til liten positiv (+) b) Ubetydelig Statens vegvesen Region øst Februar 23

9 Rv 4 Roa Jaren 121 Tabell 4-24: Oppsummering av er for transportkvalitet, strekning B KONSEKVENSGRUPPE: Oppsummering av vurdering for: Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper SAMFUNN Transportkvalitet Riksveg 4 går i dag i bunnen av Viggadalen. Tettstedene Roa og Gran oppleves som knutepunkter. Tettstedene gir et noe rotete inntrykk på grunn dårlig tilpasning av veganlegg og bygninger. Riksvegen ligger på terreng i dalbunnen og man kan oppleve et variert kulturlandskap i dalsidene. Det er spesielt fra Dynna til Hvalskvern at kulturlandskapet er mest variert. Fra Vøien og mot Gran sentrum er det lite utsikt fra vegen. Jarenvatnet er lite synlig fra rv 4. Dagens veg har mange avkjørsler og varierende standard. Lokaltrafikk er blandet med gjennomgangstrafikken. Kjørerytmen på strekningen kan bli oppstykket spesielt for gjennomfartstrafikken. Kvantitativ og tekstlig beskrivelse av er (omfang) (Positive beløp = Besparelse; Negative beløp = Kostnad) -alternativet: -alternativet vil gi varierende kjørerytme for trafikken. Økt trafikk vil forverre situasjonen. Dagens veg. Reiseopplevelsen vil ikke endres. Strekning B Vøien Haug Alternativ B1: Langs Vigga mellom Vøien og Støyskjerming vest for vegen inn mot Gran. Rundkjøring gir opplevelse av knutepunktet Gran Gran. Rundkjøring sentrum. Kulvert reduserer reiseopplevelsen. sør for Gran. Tunnel under sentrum. Vest for eller i dagens veg videre. Alternativ B2: Vegen skrår mot Vurdering som for B1. øst og kommer inn mot Gran sentrum øst for dagens rv 4. Videre som B1. Alternativ B3: Kryss på Vøien gir liten kontakt og opplevelse av sentrum. Støyskjerming fram mot tunnelmunning. Tunnel gir redusert reiseopplevelse. Dyp skjæring gjennom Hovsmarken. Planskilt kryss ved Vøien. Veg i kort tunnel øst for Gran sentrum. Alternativ B4: Som alternativ B3, Som B3. men med veg i skjæring i stedet for tunnel. Alternativ B5: Kryss ved Vøien Vurderingene er de samme som for B3 selv om tunnel og trasé er noe ulik. som B3. Videre i dyp skjæring og til kort tunnel under Ål kapell. Alternativ B6: Kryss ved Vøien som B3. Vegen Som B5, men lang tunnel gir særlig reduksjon av reiseopplevelse. krysser over til dalsiden i øst og går inn i lang tunnel. Alternativ B7: Kryss ved Vøien Som B6. som B3. Vegen krysser over dalen og går i lang tunnel til Vassenden. Utelatte Ingen er Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke-prissatte Pr. definisjon ingen er b) Liten positiv + b) Liten positiv + b) Ubetydelig b) Ubetydelig b) Ubetydelig b) Liten negativ - b) Liten negativ - Februar 23 Statens vegvesen Region øst

10 Massedeponier og massetak Utredningsprogram Programmet krever at det skal vurderes: aktuelle massedeponier, både varige deponier og midlertidige mellomlagre behov for masser fra sidetak utenom veglinja Influensområde Influensområdet er hele Viggadalen og ev. steinbrudd og mottaksområder for overskuddsmasser utenfor dette området Metode Massene er beregnet med VIPS. Konkrete massedeponier er ikke forslått da dette krever avtaler med den enkelte grunneier og det er vanskelig å gjennomføre før i reguleringsplanfasen. Prinsipper for massedeponering er vurdert ut fra erfaringer på andre anlegg Dagens situasjon, verdivurdering Det er i dag ingen områder som utpeker seg som massedeponier i rimelig transportavstand fra anlegget. Det tenkes da på steinbrudd eller sandtak som skal fylles igjen eller andre steder der terrengforming er ønsket. Løsmasser av dårlig kvalitet har liten verdi i området. Ev. overskudd av sprengstein må vurderes nærmere når kvaliteten er kjent, men har også trolig liten verdi Konsekvenser Figurene nederst på siden viser at alle alternativer har et ikke ubetydelig masseoverskudd. Det er foreløpig ikke avklart om fyllingsbehovet kan dekkes av jordmasser på de alternativene med lite overskudd sprengstein. Ut fra foreløpige grunnundersøkelser er det sannsynlig at det er behov for steinmasser fra sidetak til A1, A2, A3, A4 og A7. Endelig behov vil først bli avklart etter mer detaljerte undersøkelser av valgt linje. En regner med Tusen kubikkmeter Fyllingsbehov Sprengstein Utskiftingsmasser, ut Rv 4 Roa Jaren A1 A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 Alternativ Utskiftingsmasser, inn Løsmasser Figur 4-6: Massebalanse strekning A Tusen kubikkmeter Fyllingsbehov Sprengstein Utskiftingsmasser, ut Utskiftingsmasser, inn Løsmasser B1 B2 B3 B4 B5 B6 B7 Alternativ Figur 4-61: Massebalanse strekning B at et eventuelt behov for sprengstein delvis kan dekkes fra steintippen i tilknytning til tunnelen på rv 35 i Grualia. I området mellom Tangen og Kolstadsvingen vil det være mulig å ta ut ekstra fjellmasser, enten ved at ny rv 4 legges dypt i terrenget og/eller ved at det tas ut skjæringer med ekstra stor bredde. Ved utbygging av rv 4-parsellen mellom Amundrud og Almenningsdelet (Lygna sør) vil det også være mulig å ta ut ekstra fjellmasser. Mer eller mindre dårlige jordmasser foreslås deponert på dyrket mark langs Vigga der grunnen i dag periodevis oversvømmes. Mektigheten av slike fyllinger kan bli 1-2 m i snitt, det vil si at man vil ha behov for noen hundre dekar med jorder for deponi. Det har i noen undersøkelser vært hevdet at fjerning av matjord, utlegging av deponi, ev. drenering og tilbakelegging av matjord gir et produksjonstap i mange år etter retablering. Erfaringer fra Lunner tilsier at man ved god planlegging og riktig gjennomføring kan redusere dette til et par år. Statens vegvesen Region øst Februar 23