3 Beskrivelse av tiltaket

Transkript

1 Rv 4 Roa Jaren 23 3 Beskrivelse av tiltaket 3.1 Generelt Utredningsprogram I tiltaket inngår ny rv 4 mellom Roa og Jaren tilknytning til rv 35 og lokalt vegnett ved Roa samt tilknytning til Gran sentrum sammenhengende lokalt vegsystem. Utredningsprogrammet beskriver at følgende skal utredes: Strekningen Roa Vøien: Et hovedalternativ med vegtraséer beliggende mellom Gjøvikbanen og Vigga. Et hovedalternativ med vegtraséer beliggende på østsida av Vigga og dagens rv 4 (med korte delstrekninger på vestsida av Vigga), inklusive tunnelløsninger forbi Volla. Strekningen Vøien Jaren: Et hovedalternativ med vegtraséer på østsida av Gran sentrum og videre nær eksisterende veg mot Haugsbakken. Et hovedalternativ med vegtraséer langs eller i nærheten av eksisterende veg gjennom Gran sentrum enten som tunnel eller som dagløsning. Utredningsprogrammet angir at: meldingens traséalternativer skal bearbeides nærmere og at varianter og andre kombinasjoner mellom alternativer skal vurderes urealistiske alternativer kan siles ut uten full konsekvensutredning gjennom en silingsprosess med politisk behandling i kommunene det skal utredes tilknytninger mellom rv 4 og rv 35 på Roa samt forbindelse fra ny rv 4 til Gran sentrum og lokalt vegnett. Videre krever utredningsprogrammet at det skal vurderes: behov for tiltak langs lokale veger behov og mulighet for stopp- og rasteplasser langs ny rv 4 plassering av riggområder, massetak og massedeponier mulighet for og virkninger av eventuell etappevis utbygging. en skal også inneholde resultater fra: geotekniske, geologiske og vassdragstekniske undersøkelser, herunder flom, samt andre forhold som kan ha stor betydning for prosjektets kostnad og gjennomføring Når det gjelder trafikk krever utredningsprogrammet at: dagens trafikk skal kartlegges med hensyn på størrelse, variasjon, reisehensikt, fordeling på reisemiddel, etc. det skal foretas en trafikkanalyse som angir de endringer som kan forventes i trafikken som følge av den planlagte vegutbyggingen Vegstandard Kravet om utbygging av rv 4 til tofelts motorveg ble avklart gjennom Felles mål og planforutsetninger og dette ble lagt til grunn for utredningsprogrammet. På bakgrunn av nye trafikkprognoser og reviderte stamvegnormaler (2002) er det senere bestemt at firefelts veg skal utredes, og det ble gjort en formell endring av utredningsprogrammet på dette punktet. Følgende vegstandard legges nå til grunn i planarbeidet: Avkjørselsfri hovedveg (standardklasse H1 motorveg klasse A) med gjennomgående parallell lokalveg. Vegbredde 20 m med to kjørefelt i hver retning og fysisk midtdeler. Som første etappe kan det være aktuelt å bygge ut rv 4 som tofelts veg med 10 meter bredde, men forberedt for senere utvidelse til fire felt. Tunneler anlegges med to separate løp, hvert med to kjørefelt og bredde 9,5 m (T9,5-profil) Kryss bygges planskilte med fartsendringsfelt, eller som rundkjøring i alternativer der det ligger til rette for dette (se beskrivelsen) Februar 2003 Statens vegvesen Region øst

2 24 Rv 4 Roa Jaren Figur 3-1: Standard tverrprofil for 20 m bred firefelts veg (Vegnormalenes standardklasse H1 i spredt bebygde områder) Dimensjonerende hastighet 100 km/t, antatt fartsgrense 90 km/t 1 Dette gir følgende krav til geometrisk standard: - min. horisontalradius 450 m - største stigning 6 % - min. vertikalradius i høybrekk m - min. vertikalradius i lavbrekk m Lokalveg og samleveger I tillegg til ny rv 4 skal det som nevnt være et sammenhengende lokalt vegsystem. Dagens riksveg kan i stor grad inngå som slik lokalveg, men for enkelte alternativer må den legges om på strekninger. De viktigste kryssinger av fylkesveger, kommunale veger og større atkomstveger er omtalt og vist på kart. Det vil også være behov for bygging/omlegging av jordbruksveger og mindre atkomstveger, men disse er foreløpig ikke omtalt eller vist Geologi og geoteknikk Geologiske forhold ved tunnelalternativer Det er utredet tunnelalternativer ved Volla og øst for Gran sentrum. I den sammenheng er 1 Dette må vurderes i forhold til eventuelle nye retningslinjer for fastsetting av fartsgrenser. det gjennomført foreløpige geologiske undersøkelser, og det er foretatt fjellkontrollboring for å fastslå dybden til fjell langs tunnelene. Fjellgrunnen her består i hovedsak av kambrosiluriske sedimentære bergarter med enkelte gangbergarter. Tunnel forbi Volla vil raskt få god fjelloverdekning, og det er ikke registrert strukturer i området som indikerer større geologiske svakheter. En har foreløpig ikke påvist spesielle forhold som vanskeliggjør bygging av tunnel her. Øst for Gran sentrum er forholdene mer kompliserte med til dels liten fjelloverdekning og en rekke bygninger nær tunneltraseene. Disse kan bli påvirket av tunneldrift og setninger som følge av endringer i grunnvannstanden. Her kan det bli nødvendig med spesielle tiltak. Alternativ B7 forventes å gå gjennom et område med alunskifer, noe som kan gi ekstra utgifter både til bygging, drift og vedlikehold. Geotekniske forhold Det er gjort omfattende grunnboringer langs traséalternativene i Viggadalen. Boringene viser til dels mektige avsetninger med silt, leire og organisk materiale over morene. Massene er bløte, og i flere områder er det nødvendig med omfattende masseutskifting, eventuelt bruk av lette fyllmasser, ved bygging av ny veg i dalbunnen. Det gjelder bl.a. Løkenmyra mellom Roa og Volla, områder Statens vegvesen Region øst Februar 2003

3 Rv 4 Roa Jaren mellom Volla og Holmen, lavtliggende partier mellom Dynna og Bjørge, samt området fra Vøien til Gran sentrum. Utgifter til nødvendige stabiliseringstiltak er innarbeidet i kostnadsoverslagene Valg av alternativer for utredning 25 Gjennom en tidlig fase i planprosessen ble det foreslått en rekke alternative løsninger for ny rv 4. Disse forslagene ble vurdert gjennom en egen silingsprosess høsten 2000, noe som resulterte i at bl.a. traseer vest for Gjøvikbanen og Jarenvatnet, løsninger med lang tunnel mellom Roa og Gran sentrum, alternativ oppe i lia på østsiden av Viggadalen, samt lange tunneler øst for Gran sentrum ble sjaltet ut. Etter videre bearbeiding av traséforslagene og utvikling av en del nye varianter, ble det i februar/mars 2002 gjennomført en ny silingsrunde. Dette resulterte i at alternativer langs Gjøvikbanen, veg i dagen på østsiden av Volla, lang tunnel forbi Volla fram til Dynna, samt alternativer på østsiden av dalen ved Hvalskvern og Vøien ble sjaltet ut. Det er utarbeidet egne silingsrapporter fra disse prosessene. Rapportene omtaler silingsprinsipper, aktuelle alternativer og de oppsummerer de vurderinger som ble gjort. Begge silingsrapportene ble behandlet politisk i Lunner og Gran kommuner. Gjenstående alternativer etter den andre silingen behandles gjennom foreliggende konsekvensutredning Kombinasjon av alternativer Parsellen er delt i to strekninger med skille ved Vøien. Der går alle alternativer i en felles korridor på vestsiden av dalen. Alternativer innen strekning A sør for Vøien kan fritt kombineres med alternativer innen strekning B nord for Vøien. 3.2 Alternativ 0 Alternativ 0 innebærer at vegnettet beholdes som i dag. Det gjennomføres ikke tiltak ut over det som vedtatte planer og gjeldende lover og forskrifter krever. 0-alternativet er med som referanse ved vurdering av konsekvensene. Figur 3-2: A1 nordover fra Roa Februar 2003 Statens vegvesen Region øst

4 26 Rv 4 Roa Jaren 3.3 Strekning A: Roa Vøien Alternativ A1 Alternativ A1 starter i eksisterende rundkjøring ved Roa. Tilknytningen til rv 35 og lokalt vegnett på Roa blir via eksisterende rundkjøring. En ny femte arm fra rundkjøringen gir forbindelse til lokalvegen nordover Ny veg legges over på vestsiden av Løkenmyra og vest for Lunner renseanlegg. Vegen krysser under fv 17 vest for gamle Hadeland meieri og fortsetter på vestsiden av Vigga. Ved Holmen krysser vegen en slyng på Vigga, og elva foreslås her omlagt på østsiden av ny veg. Forbi Bjørge nedre ligger veglinja innunder skråningen nedenfor gården. Det vil bli planskilte kryssinger for atkomstveger til Helgeland og Bjørge nedre. Figur 3-3: A1 forbi Bjørge Alternativ A2 Alternativ A2 starter i dagens rundkjøring og ny veg blir liggende på vestsiden av dagens veg forbi idrettsplassen og fram til Myrvang. Her svinger vegen vestover, krysser Vigga ved renseanlegget og går under fv 17 ved det gamle meieriet. Fortsettelsen nordover er identisk med alt. A1. Tilknytning til rv 35 og kryssinger av lokale veger blir som for alternativ A Alternativ A3 Alternativ A3 er identisk med alternativ A1 unntatt strekningen forbi gården Bjørge nedre. Her følger veglinja i prinsippet Vigga fram til Hvalskvern, men svinger så vestover igjen i noe større avstand fra elva. Kryss ved Roa og kryssinger av lokale veger blir som for alternativ A1. Figur 3-5: A2 nordover fra Roa Alternativ A4 Alternativ A4 er identisk med alternativ A1 fram til fv 17 ved gamle Hadeland meieri. Derfra krysser veglinja over Vigga og eksisterende rv 4 til østsiden av dalen. Videre nordover er alternativ A4 identisk med alternativ A5 (se beskrivelse under). Figur 3-4: A3 forbi Bjørge Statens vegvesen Region øst Februar 2003

5 Rv 4 Roa Jaren 27 Figur 3-6: A4 forbi Bjørge Alternativ A5 Alternativ A5 tar av fra eksisterende rv 4 ved fylkesvegen til Nordre Oppdalen, dvs. ca. 600 meter sør for dagens rundkjøring på Roa. Tilknytning til rv 35 og lokalt vegnett skjer via et planskilt kryss ved Sand/Sannstad. I planen er dette vist som en delt kryssløsning sør og nord for Sannstad. Dagens rv 4 fjernes mellom parsellstart og rundkjøringen ved Sand, slik at den gamle vegstrukturen i området kan gjenopprettes. atkomst til området øst for ny rv 4 skjer via en ny atkomstveg med undergang under den nye riksvegen sør for Sand. Ny veg blir liggende oppe i bakken øst for Sand og fortsetter på østsiden av nåværende rv 4 fram til Sør Engen. Herfra føres vegen i tunnel fram til og med kryssing av Flågenvegen. Lengden på denne tunnelen blir ca meter. Nordover fra Flågenvegen blir ny veg liggende på østsiden av eksisterende fram til Dynnasvingen. Her krysses eksisterende riksveg og Vigga, og veglinja faller videre sammen med alternativ A Alternativ A6 Alternativ A6 starter i dagens rundkjøring og svinger inn mot dalsiden nord for Sannstad. Forbi Volla legges vegen i tunnel fra Sør Engen og er derfra identisk med alternativ A5. Figur 3-7: A5 og A8 nordover fra Roa Februar 2003 Statens vegvesen Region øst

6 28 Rv 4 Roa Jaren Figur 3-8: A7 nordover fra Roa Kryss ved Roa og kryssinger av lokale veger blir som for alternativ A Alternativ A7 Alternativ A7 er identisk med alternativ A5 til forbi Sannstad og fortsetter langs foten av lia nordover. Alternativ A7 krysser eksisterende riksveg nord for Myrvang og fortsetter i en sving over på vestsiden av Volla. Fra fv 17 er alternativ A7 identisk med alternativ A1. Kryss ved Roa og kryssinger av lokale veger blir som for alternativ A Alternativ A8 Alternativ A8 er identisk med alternativ A5 fram til Holmen. Her krysses eksisterende rv 4 og Vigga, og alternativet fortsetter på vestsiden som alternativ A1. Kryss ved Roa og kryssinger av lokale veger blir som for alternativ A5. Tabell 3-1: Nøkkeltall strekning A Parameter A1 A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 Anleggskostnad (mill kr) 1) Lengde ny rv 4 (m) - derav tunnel (m) bru (m) Lengde nye lokal- og atkomstveger 2) (m) Lengde nye gang- og sykkelveger (m) ) Anleggskostnaden beregnet med ANSLAG representerer det det koster å bygge vegen i dag, mens anleggskostnadene som presenteres i tabell 4-1 er nåverdien av anleggskostnaden i 2010 med tillegg av renter i byggetiden og en generell skattefaktor 2) Eksklusive jordbruksveger Statens vegvesen Region øst Februar 2003

7 Rv 4 Roa Jaren 29 Figur 3-9: Oversiktskart med vegalternativene, strekning A Februar 2003 Statens vegvesen Region øst

8 30 Rv 4 Roa Jaren 3.4 Strekning B: Vøien Jaren Alternativ B1 Alternativ B1 krysser Vigga og fv 14 vest for Vøien og fortsetter mellom elva og bebyggelsen fram til Granstunet. Tilknytning til Gran sentrum og lokalt vegnett skjer gjennom ei rundkjøring sør for Granstunet. Gjennom Gran sentrum følges i prinsipp dagens vegtrasé fram til Schwabødalen, men ny veg legges i en nedgravd betongtunnel. Lengden på tunnelen blir ca. 500 meter. Gjennom sentrum legges lokalvegen oppe på denne betongtunnelen. Fra Schwabødalen føres ny veg i en trasé mellom jernbanen og eksisterende riksveg fram til svingen ved Tangen. Her krysses eksisterende riksveg to ganger, og ny veg føres videre på vestsiden fram til Kolstadsvingen hvor en kobler seg inn på eksisterende veg. Figur 3-11: B1 gjennom Gran sentrum Ny lokalveg i forlengelse av dagens riksveg (som blir framtidig lokalveg) føres på skrå opp på fv 53 øst for Haugsbakkenkrysset. Figur 3-10: B1 fra Vøien til Gran sentrum Statens vegvesen Region øst Februar 2003

9 Rv 4 Roa Jaren 31 Figur 3-12: B2 fra Vøien til Gran sentrum Alternativ B2 Alternativ B2 krysser Vigga og fv 14 omtrent som alternativ B1, men svinger så østover og krysser dagens riksveg like sør for Hydro/ Texacostasjonen. Videre ligger vegtraseen på østsiden av bebyggelsen, krysser idrettsplassen og kommer inn mot dagens veg ved Skeidar. Videre nordover er alternativ B2 identisk med alternativ B1. Tilknytning fra rv 4 til Gran sentrum skjer via rundkjøring i samme område som for alternativ B1. Figur 3-13: B2 gjennom Gran sentrum Figur 3-14: B1 og B2 nordover fra Gran sentrum Februar 2003 Statens vegvesen Region øst

10 32 Rv 4 Roa Jaren Figur 3-15: Oversiktskart med vegalternativene, strekning B Statens vegvesen Region øst Februar 2003

11 Rv 4 Roa Jaren 33 Figur 3-16: B3 har planskilt kryss sør for Gran og føres i en kort tunnel under Hov øst for Gran sentrum Alternativ B3 Alternativ B3 starter som alternativ B2, men svinger inn mot idrettslagets klubbhus og legges i tunnel som kommer ut på nordsiden av fv 53 ved Hov. Lengden på denne tunnelen blir ca. 650 meter. Fra tunnelmunningen føres ny veg nedover dalen øst for Hovsmarken, krysser under vegen til Gran sykehjem og fortsetter på østsiden av dagens riksveg fram til svingen ved Tangen. Videreføringen mot Haugsbakken er som for alternativ B1. Tilknytning fra rv 4 til Gran sentrum skjer via et planskilt kryss ved Vøien. I tillegg vil det være avkjøring sørover mot sentrum og påkjøring nordover fra sentrum i området vest for Gran sykehjem. Søre Morstadgutua føres over ny riksveg på bru og bindes sammen med Nordre Morstadgutua på østsiden Alternativ B4 Alternativ B4 følger i prinsipp samme trasé som alternativ B3, men går i dagen på hele strekningen. Søre Morstadgutua, atkomstvegen til ungdomsskolen, samt fv 53 føres over den nye riksvegen på bruer. Tilknytning fra rv 4 til Gran sentrum blir som for alternativ B Alternativ B5 Alternativ B5 starter som alternativ B2. Etter å ha krysset dagens riksveg føres ny veg nordøstover og inn i dalen bak Gran ungdomsskole. Herfra legges vegen i en tunnel som ender på nordsiden av fv 53. Lengden på Februar 2003 Statens vegvesen Region øst

12 34 Rv 4 Roa Jaren tunnelen blir ca. 450 meter. Videre fortsetter alternativ B5 som alternativ B3. Tilknytninger fra rv 4 til Gran sentrum blir som for alternativ B3. Nordre Morstadgutua føres over ny riksveg på bru og bindes sammen med Søre Morstadgutua på østsiden Alternativ B6 Alternativ B6 starter som alternativ B2. Etter å ha krysset dagens riksveg føres vegen inn mot bakkeskråningen sør for Søre Morstadgutua. Derfra legges vegen i tunnel under Morstadgårdene og Ål kapell for så å komme ut i dagen på nordsiden av fv 53. Lengden på tunnelen blir ca meter. Videre nordover er alternativ B6 identisk med alternativ B5. Tilknytning fra rv 4 til Gran sentrum som for alternativ B3. Figur 3-17: B4 går i dagen gjennom ryggen på Hov Alternativ B7 Alternativ B7 starter som alternativ B6 med tunnelinnslag i samme området ved Søre Morstadgutua. Den ca m lange tunnelen dreier vestover, passerer under Gran ungdomsskole og kommer ut mellom eksisterende rv 4 og jernbanen i Schwabødalen. Videre nordover er traseen for alternativ B7 tilnærmet lik traseen for alternativ B1. Tilknytning fra rv 4 til Gran sentrum skjer via et planskilt kryss ved Vøien. I tillegg vil det være avkjøring sørover mot sentrum i Schwabødalen og påkjøring nordover fra sentrum i området vest for Gran sykehjem. Figur 3-18: B7 kommer ut i Schwabødalen nord for Gran sentrum og slutter seg til B1 videre Tabell 3-2: Nøkkeltall for strekning B Parameter B1 B2 B3 B4 B5 B6 B7 Anleggskostnad (mill kr) 1) Lengde ny rv 4 (m) - derav tunnel (m) bru (m) Lengde nye lokal- og atkomstveger 2) (m) Lengde nye gang- og sykkelveger (m) ) Anleggskostnaden beregnet med ANSLAG representerer det det koster å bygge vegen i dag, mens anleggskostnadene som presenteres i tabell 4-2 er nåverdien av anleggskostnaden i 2010 med tillegg av renter i byggetiden og en generell skattefaktor 2) Eksklusive jordbruksveger Statens vegvesen Region øst Februar 2003

13 Rv 4 Roa Jaren 35 Figur 3-19: B5 føres i en bue øst for sentrum og gjennom tunnel øst for ungdomsskolen og Hov. B6 føres i en lang tunnel øst for B5 igjen. B7 har tilnærmet samme tunnelmunning i sør som B6, men dreies tilbake under sentrum og ut i dagen mellom jernbanen og dagens rv 4 nord for Gran sentrum. 3.5 Stopp- og rasteplasser Det er utarbeidet en oversiktsplan for utbygging av hovedrasteplasser langs riksvegnettet i Oppland. En hovedrasteplass skal kunne fungere som stopp- og hvileplass for tungtrafikk, og den skal være utstyrt med toalett. I tråd med denne planen er det langs rv 4 bygget hovedrasteplass på Lygna. Ut fra avstanden til Lygna vurderes det ikke som aktuelt å anlegge en hovedrasteplass på strekningen mellom Roa og Jaren. Neste hovedrasteplass bør ligge nærmere Oslo. Det kan imidlertid være aktuelt med en mindre rasteplass eller stopplass i hver retning mellom Roa og Jaren. Mer nøyaktig lokalisering og utforming er foreløpig ikke vurdert. Det vil ev. gjøres i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan etter at alternativ er valgt. 3.6 Tiltak på sidevegnettet Det er gjort en vurdering av aktuelle tiltak på dagens rv 4 og sideveger i forbindelse med utbygging av ny rv 4 mellom Roa og Jaren. Vurderingen er basert på vegnormalenes krav og antatt framtidig trafikkfordeling på vegnettet. Eventuelle tiltak er begrunnet ut fra hensyn til trafikksikkerhet og framkommelighet samt behovet for opprydding på veger som får en annen funksjon etter at ny rv 4 er utbygd. Det er i denne omgang satt mest fokus på tiltak som er så omfattende at Februar 2003 Statens vegvesen Region øst

14 36 de kan ha betydning for konsekvensutredningen. Av tiltak på lokalvegnettet som er vurdert kan nevnes: gang- og sykkelveger mindre tiltak for å tilpasse vegen til en endret funksjon etter at riksvegen er omlagt, for eksempel kryssutforming, tettstedstiltak i Gran sentrum, endring av fartsgrenser (eventuelt i kombinasjon med fysiske fartsdempere), endret skilting og andre mindre tiltak kollektivtiltak. Ut fra disse vurderingene har en ikke sett behov for tiltak på sidevegnettet som vil være av en slik karakter at de har vesentlig betydning for aktuelle utredningstemaer. I kostnadsoverslagene for de enkelte alternativer er det imidlertid tatt høyde for en del slike tiltak, uten at dette foreløpig er nærmere spesifisert. 3.7 Etappevis utbygging Det vil være mulig å gjennomføre utbygging av rv 4 mellom Roa og Jaren i etapper. En aktuelle løsning er å bygge ny rv 4 med to felt som første etappe. På tunnelstrekninger bygges bare ett tunnelløp i første omgang. Sammenlignet med dagens situasjon vil en slik løsning gi vesentlige forbedringer med hensyn på trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø. Det er anslått at kostnaden ved en slik førsteetappe vil ligge på ca 2/3 av kostnaden for full utbygging til firefelts veg. En annen mulighet er å bygge rv 4 som trefeltsveg med gjennomgående forbikjøringsfelt (vekselvis nord/sør-gående) og fysisk midtdeler. En slik førsteetappe vil forbedre trafikksikkerheten ytterligere ved at en eliminerer faren for alvorlige møteulykker. Det anses ikke aktuelt å bygge ut bare en del av strekningen mellom Roa og Jaren som første etappe. Dette vil bryte med tidligere vedtatt målsetting i Felles mål og planforutsetninger. En anser det også som lite realistisk med bompengeinnkreving for å kunne delfinansiere en så begrenset strekning av rv 4. Rv 4 Roa Jaren 3.8 Anleggsperioden Generelt I henhold til utredningsprogrammet skal kortsiktige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn i anleggsperioden beskrives. Aktuelle temaer kan være utslipp til vassdrag og grunn, støy, midlertidige trafikkreguleringer og anleggstrafikk som kan ha betydning for sikkerheten langs vegnettet, samt ulemper for landbruket. Det henvises til kapittel for vurdering av luftforurensing, kapittel for støy og kapittel 4.10 når det gjelder mulig forurensing av grunn og vann. Det antas en byggeperiode på totalt ca. tre år. Omfanget av byggeaktiviteten langs traseen vil variere over tid, og det vil ikke være sammenhengende anleggsvirksomhet på hele strekningen i hele perioden. Trafikksikkerheten i utbyggingsområdet kan bli påvirket både av selve anleggstrafikken, men også av øvrig trafikk som må omdirigeres på grunn av anleggsvirksomhet langs eksisterende veger. I forbindelse med utarbeidelse av detaljerte planer for anleggsfasen vil det være aktuelt å lage egne trafikksikkerhetsplaner. Hensynet til trafikksikkerheten langs skoleveger og i bebygde områder vil bli spesielt vektlagt. Det vil bli omfattende masseflytting av steinog jordmasser som skal plasseres i fyllinger i veglinja. Denne trafikken vil i stor grad måtte gå på eksisterende rv 4. I tillegg kan det bli anleggstrafikk langs øvrige veger i området, både for å få atkomst til ulike angrepspunkter langs den nye traseen og for å komme til eventuelle deponiplasser utenom vegområdet. Bygging av ny rv 4 vil medføre ulemper for landbruket i form av midlertidig inngrep, massedeponering og anleggstrafikk på dyrka mark slik at jordbruksarealer går ut av produksjon for perioder. Det samme gjelder områder hvor det permanent skal deponeres overskuddsmasser og hvor en midlertidig vil fjerne matjorda før en fyller opp med andre masser. Strekning A Alternativ A2, A4, A5, A6, A7 og A8 ligger alle langs eller krysser eksisterende rv 4. Trafikken på riksvegen vil bli berørt av anleggsvirksomheten, og det blir nødvendig Statens vegvesen Region øst Februar 2003

15 Rv 4 Roa Jaren 37 med midlertidige tiltak for å redusere ulempene for riksvegtrafikken. Alternativ A1 og A3 vil i mindre grad medføre slike problemer. Bosettingen på strekningen vil også få ulemper av anlegget, men det forutsettes at alle boliger og virksomheter skal ha tilgjengelighet i hele anleggsperioden. Strekning B For strekningen forbi Gran sentrum vil det være stor forskjell på alternativene. Bygging av alternativ B1 eller B2 i dagens trasé gjennom sentrum vil representere en spesiell utfordring. Her skal den nye riksvegen legges på et nivå under eksisterende veg samtidig med at det skal avvikles riksvegtrafikk på langs og lokaltrafikk på tvers av anleggsområdet. Det anses lite realistisk å legge riksvegtrafikken helt utenom anleggsområdet, da det ikke finnes tilfredsstillende omkjøringsmuligheter. Bruk av Storgata eller lokale veger på østsida av Gran sentrum vurderes som lite aktuelt, og vil bare unntaksvis bli brukt i korte perioder i forbindelse med spesielle situasjoner. Trafikken må derfor i hovedsak avvikles gjennom anleggsområdet. Aktuelle tiltak for å få dette til kan være sideforskyvning av dagens veg, innsnevring av anleggsområdet ved hjelp av spunting og signalregulering av trafikken. Alternativ B4 vil medføre trafikkulemper i forbindelse med bygging av ny veg der den krysser atkomsten til Gran ungdomsskole og fv 53 mot Trintom og boligområdene lenger opp. Her blir det nødvendig å legge om vegene midlertidig slik at både kjørende og gangtrafikk kan ledes utenom anleggsområdet og komme fram på en sikker måte. For de øvrige alternativene øst for Gran sentrum vil problemer knyttet til trafikksikkerhet og avvikling i anleggsperioden bli mindre. 3.9 Trafikk på framtidig vegnett Trafikken vil fordele seg på ny rv 4 og dagens veg. Fordelingen varierer særlig med hvilken kryssløsning som velges ved Gran sentrum og i mindre grad med alternativene for øvrig. På bakgrunn av trafikantintervjuer er det gjort en vurdering av antatt trafikkfordeling på framtidig vegnett. Det er videre foretatt en framskriving av trafikken basert på Vegdirektoratets vekstfaktorer til brukt i trafikkprognoser for Oppland. Disse vekstfaktorene ble justert høsten 2002, etter at beregningene var gjennomført. Justeringen innebærer at veksten fram mot år 2030 reduseres fra ca. 60 % til 40 %, eller at årlig gjennomsnittlig vekst reduseres fra 1,6 % til 1,1 %. Usikkerheter knyttet til prognosefaktorer for en så vidt lang tidsperiode, effekten av flere strekninger med forbedret standard på rv 4 mellom Oslo og Mjøsbrua, samt eventuell større vekst på Hadeland enn ellers i Oppland, gjør at det fortsatt er valgt å benytte de gamle prognosetallene. Det er antatt at prosjektet i seg selv ikke vil gi nyskapt trafikk utover det som ligger i de generelle vekstprognosene. Ut fra dette vil gjennomsnittlig døgntrafikk (ÅDT) på ny rv 4 i dimensjoneringsåret 2030 (20 år etter åpning) ligge på vel kjøretøyer sør for Gran og ca mellom Gran og Jaren (avhengig av alternativ og kryssløsning). På eksisterende rv 4 vil trafikken mellom Roa og Gran variere melom kjøretøyer, mens trafikken på gamlevegen mellom Gran og Jaren kan bli kjøretøyer (avhengig av alternativ). Trafikkfordelingen er vist skjematisk på neste side. Ny rv 35 mellom Roa og Gardermoen gir kun en mindre trafikkøkning på strekningen ved at noe trafikk mellom Gjøvik, Toten, Land og Gardermoen forskyves fra rv 33 langs vestsiden av Mjøsa til ny rv 35. Ny rv 4 vil til en viss grad påvirke trafikk på lokalvegnettet. I denne sammenheng er beliggenheten av kryssene på ny rv 4 viktig. Krysset på Roa gir god tilknytning til tettstedet, mens trafikk til og fra Lunner sentrum i liten grad vil ha nytte av den nye vegen mellom kryssene på Roa og Gran. I Gran sentrum er det særlig trafikken nordsør som påvirkes av ny veg og krysslokaliseringene. Gjenværende trafikk på dagens rv 4 Februar 2003 Statens vegvesen Region øst

16 38 Rv 4 Roa Jaren gjennom Gran og nordover mot Jaren varierer en god del. B1 og B2 gir bedre avlastning av sentrum, men gir større trafikk videre nordover mot Jaren siden disse alternativene ikke har noe kryss her slik som B3 B7. Trafikken vestover på fv 33 og på øvrige veger påvirkes i liten grad. Figur 3-20: Trafikkfordeling mellom ny og gammel veg i år 2030 ved rundkjøring sør for Gran sentrum Figur 3-21: Trafikkfordeling mellom ny og gammel veg i år 2030 ved fullt kryss sør for Gran sentrum og nordrettede ramper nord for Gran Statens vegvesen Region øst Februar 2003