Rv 4 Roa - Jaren Konsekvensutredning - Delrapport kulturminner og kulturmiljø Side 1. Forord

Transkript

1 Desember 2002 Rv 4 Roa - Jaren Konsekvensutredning Temautredning: Kulturminner og kulturmiljø

2

3 Rv 4 Roa - Jaren Konsekvensutredning - Delrapport kulturminner og kulturmiljø Side 1 Forord Statens vegvesen Region øst arbeider med plan for ny rv 4 mellom Roa i Lunner kommune og Jaren i Gran kommune. Planarbeidet skjer i nært samarbeid med de to kommunene. Målet med det pågående planarbeidet er å få fastlagt trasé for ny rv 4 mellom Roa og Jaren, inklusive nødvendige tilknytninger og tiltak på lokalt vegnett. Som grunnlag for valg av alternativ skal det utarbeides en konsekvensutredning (KU) etter plan- og bygningslovens kap. VII-a. Formell avklaring av prinsippløsning for ny vegtrasé skal skje gjennom kommunedelplan som godkjennes av Lunner og Gran kommune. Foreliggende dokument er en delrapport som omhandler temaet Kulturminner og kulturmiljø, utarbeidet av Kulturminnekompaniet etter oppdrag fra Statens vegvesen Region øst. Medarbeidere hos Kulturminnekompaniet har vært Unni Broe og Solrun Skogstad, med bistand fra ekstern konsulent arkeolog Liv Marit Rui. Fagpersoner i de to berørte kommunene, fylkeskommunale og statlige fagetater samt lokale lag og organisasjoner har gitt innspill til arbeidet med rapporten. Hos Statens vegvesen Region øst har senioringeniør Bjørn Hjelmstad og landskapsarkitekt Grete Kongshaug hatt ansvaret for arbeidet med konsekvensutredningen. Fjellanger Widerøe Plan AS / Kulturminnekompaniet / Statens vegvesen Region øst Januar 2003

4 Side 2 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG Undersøkelsesområdet Metode for konsekvensvurdering Verdier og sårbarhet Omfang og konsekvens Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser INNLEDNING Bakgrunn for prosjektet Rv 4 i større sammenheng Dagens situasjon Mål Planprosess Forklaring av plansystemet Organisering av planarbeidet Utredningsprogrammet BESKRIVELSE AV TILTAKET Generelt Vegstandard Lokalveg og samleveger Valg av alternativer for utredning Geologi og geoteknikk Kombinasjon av alternativer Alternativ Strekning A: Roa Vøien Alternativ A Alternativ A Alternativ A Alternativ A Alternativ A Alternativ A Alternativ A

5 Rv 4 Roa - Jaren Konsekvensutredning - Delrapport kulturminner og kulturmiljø Side Alternativ A Strekning B: Vøien Jaren Alternativ B Alternativ B Alternativ B Alternativ B Alternativ B Alternativ B Alternativ B Stopp- og rasteplasser Tiltak på sidevegnettet Etappevis utbygging Anleggsperioden Trafikk på framtidig vegnett FORHOLDET TIL ANNEN PLANLEGGING Faglige mål og retningslinjer Nasjonale mål Regionale og kommunale mål og retningslinjer Lovverket Kulturminneloven Plan og bygningsloven METODE FOR KONSEKVENSVURDERING Avgrensing Tematisk avgrensing Undersøkelsesområdet Innsamling av grunnlagsinformasjon Generelt Feltarbeid og befaringer Metode for vurdering av verdi og sårbarhet Verdivurdering Verdikriterier Sårbarhetsvurdering Metode for vurdering av omfang og konsekvenser Kategorier for omfang Forbedringspotensial REGISTRERINGER, VERDI- OG SÅRBARHETSVURDERINGER Fjellanger Widerøe Plan AS / Kulturminnekompaniet / Statens vegvesen Region øst januar 2003

6 Side Områdebeskrivelse Historikk Viktige sammenhenger og karakteristiske elementer i kulturminnebildet Hovedtrekk ved sårbarheten i området Områder med enhetlig verdi kulturmiljøer VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENSER Alternativ Delstrekning A: Roa-Vøien Alternativ A Alternativ A Alternativ A Alternativ A Alternativ A Alternativ A Alternativ A Alternativ A Delstrekning B: Vøien - Jaren Alternativ B Alternativ B Alternativ B Alternativ B Alternativ B Alternativ B Alternativ B Oppsummering av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø Avveining av alternativer Delstrekning A Roa Vøien Oppfølgende undersøkelser REFERANSER KARTVEDLEGG

7 Rv 4 Roa - Jaren Konsekvensutredning - Delrapport kulturminner og kulturmiljø Side 5 0 Sammendrag 0.1 Undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet består av planområdet for mulige traséforslag og influensområdet. Det avgrenses i hovedsak av Gjøvikbanen i vest og omfatter de fleste gårdstuna i øst som har jordveg ned mot Vigga. 0.2 Metode for konsekvensvurdering Metoden bygger på Statens vegvesens Håndbok 140 del II a - Vurdering av ikkeprissatte konsekvenser (1995). Denne er under revisjon, og Vegdirektoratet har gjort en foreløpig revisjon av temaet Kulturminner og kulturmiljø. Det er denne reviderte utgaven som er lagt til grunn. Metoden går ut på å verdisette og rangere kulturminner og kulturmiljøer ut fra bestemte kriterier, og beskrive og vurdere tiltakets omfang for kulturminner og kulturmiljøer ut fra bestemte kriterier. Omfang defineres som et uttrykk for hvor stor endring et tiltak vil medføre for et kulturminne/-miljø. Omfanget sammenholdes så med kulturmiljøenes verdi, slik at en får frem konsekvensens betydning. Konsekvensen av et vegtiltak kan være positiv og negativ. Analysen av omfang/konsekvens i denne delrapporten er foretatt med utgangspunkt i de enkelte konfliktpunktene. Konfliktpunktene og eventuelle positive effekter langs traséene er så sammenholdt for å komme fram til et samlet utrykk for konsekvensens betydning ved hvert alternativ. Med bakgrunn i relevant historisk materiale og registre, er undersøkelsesområdet befart for å identifisere objekter og miljøer som har antatt kulturhistorisk verdi. Kulturminnene/ -miljøene er rangert ut fra deres viktighet for områdets kulturhistorie etter en skala fra stor til liten. Kulturmiljøene er identifisert med et eget nummer og miljøene og deres verdi er vist på et verdikart. Miljøer innenfor undersøkelsesområdet som ikke er gitt verdi har enten antatt minimal betydning for kulturhistorien, eller er så nye og vanlig forekommende at det ikke gir mening å gradere dem. Konsekvensen er illustrert på et konfliktkart. Her er også middels og stort potensial for å finne ikke kjente automatisk fredete kulturminner vist. Det er kun langs traséforslagene at potensialet er vurdert og markert. I denne utredningen er planområdet ved omfang- og konsekvensvurderingen delt inn i 11 delområder. 0.3 Verdier og sårbarhet Planområdet ligger i Viggadalføret, en jordbruksdal med mindre tettstedsmiljøer og stor grad av enhetlig preg. Landskapet er bakkete med åpne sammenhengende jordbruksareal på begge sider av Vigga, og området tilhører noen av de beste jordbruksbygdene i Norge. Løsfunn av gjenstander som f.eks. steinøkser, forteller om bruk av området i steinalderen, men vi kjenner ikke boplassene fra denne perioden. Fra jernalderen av er fast jordbruksbosetting godt dokumentert ved en mengde funn og faste fornminer - bl.a. med flere markante gravhauger. De eldste og største gårdene ligger på høyder i terrenget midtlis. I dalbunnen langs rv 4 ligger mesteparten av den ikke jordbruksrelaterte yngre bebyggelsen, særlig konsentrert til Vassenden, området rundt Gran stasjon fra ca Gjennomgående ferdsel har satt sitt preg på området fra langt tilbake, og området har bevart samferdselsspor fra forskjellige tider. Viktigst er Den Bergenske Kongeveg fra 1700-tallet. På 1860-tallet ble Fjellanger Widerøe Plan AS / Kulturminnekompaniet / Statens vegvesen Region øst januar 2003

8 0 Sammendrag Side 6 Hadelandchausséen ført fram i dalbunnen langs Vigga, og dagens rv 4 følger med få unntak denne. Rundt 1900 kom Gjøvikbanen som skapte forutsetningene for stasjonsbyene Lunnerbyen og Vassenden. Verdier - hovedtrekk De viktigste verdiene er knyttet til: Gårdstuna på høydene i dalføret som viderefører et landskapsbilde med lange tradisjoner. De mange gravhaugene i tilknytning til dagens gårdsbebyggelse. Samferdsel. Kongevegen hører til den eldste ferdselstrukturen og er godt bevart. Sporene etter den såkalte "Byvegen" mellom gårdene i østlia kan være deler av en enda eldre forbindelse. Tverrforbindelser som krysser Vigga og gamle mølleveger er også del av et eldre ferdselsmønster, og er dels godt bevart. Hadelandchausséen har noen få bevarte partier som rv 4 går utenom. Gjøvikbanen følger sitt opprinnelige løp med flere gamle underganger og stasjoner. Vigga, elveløpet med rester etter gamle møllebruk og annen vannbasert virksomhet. Husmannsplasser og småbruk med karakteristisk beliggenhet på terrasser i de bratteste lisidene, ved de gamle vegene og i dalbunnen. Chaussé-relatert bebyggelse, først og fremst Sand, Volla og Hofsbro (Gran sentrum) som viktige knutepunkter med chausséen. Meieri og landhandlerier på Hval og Vøien. Stasjonsbyen Vassenden, miljøet ved den fredete Gransstasjon, Storgata og Hofsbro. "Rv 4" ved Hval i 1920-åra. (Fotograf Wilse)

9 Rv 4 Roa - Jaren Konsekvensutredning - Delrapport kulturminner og kulturmiljø Side 7 Oversikt over kulturmiljøer og verdi Nr. Navn Verdi Nr. Navn Verdi KM 01 Sand S KM 36 Morstad M KM 02 Myre L KM 37 Morstad-Ødegård (260/16) L KM 03 Melås Mølle M-L KM 38 Morstad ved Nylinna M KM 04 Hytten M-S KM 39 Morstad vestre (261/17) L KM 05 Sandberg L KM 40 Stenberg M-L KM 06 Engli S-M KM 41 Lindal, Haug M-S KM 07 Nerengen M-L KM 42 Finstad M-L KM 08 Småbruk i Råstadlia L-M KM 43 Margitstuen, Trygheim, L-M KM 09 Småbruk ved Kjørven L KM 44 Morstad vestre L-M KM 10 Nedre Kjørven S KM 45 Ål kirke S KM 11 Lykkjebakken, Solli S-M KM 46 Hov S KM 12 Liæker M-L KM 47 Gran ungdomsskole, gravhaug M-S KM 13 Strøm L-M KM 48 Boliger langs Hovsbekken L KM 14 Volla M-S KM 49 Ungdomshuset Lidskjalv L-M KM 15 Veger ved Volla M-S KM 50 Sandødegården, Solvang S KM 16 Krågsrud S-M KM 51 Gamle Kongeveg S KM 17 Myrstuen, Hagen, Lundstad M-L KM 52 Vassenden S-M KM 18 Morstad-Liækerødegården L KM 53 Linderud, Gjefle L-M KM 19 Flatla søndre S-M KM 54 Sørvoll M KM 20 Flatla mølle M-S KM 55 Trintom skole M KM 21 Flatla mølleveg S KM 56 Hovsmarken M KM 22 Helgeland M KM 57 Sau - Skjærvum S-M KM 23 Kraggerud S-M KM 58 Småbruk Schwabødalen L KM 24 - ikke brukt KM 59 Villa Fredly L KM 25 Dynna S-M KM 60 Alfengen M-S KM 26 Nedre Bjørge M-L KM 61 Skjærvumsbråten L-M KM 27 Gammel mølleveg, mulig gravhaug S-M KM 62 Heimly M-S KM 28 Hval S KM 63 Granli L KM 29 Hval mølle M KM 64 Vika L KM 30 Lund L-M KM 65 Haug M KM 31 Elvarheim S KM 66 Vegfar Hytten - Kraggerud M KM 32 Vøien (249/3 m.fl.) M-L KM 67 Nylinna M KM 33 Åflåen L KM 68 Veg Granli - Horgen M KM 34 Vøien M-L KM 69 Solum L KM 35 Vøien, Grøndal, Sandli, Morstad østre, Lundgård S KM 70 Vegfar Hov - Sau S-M Sårbarhet: I tettbygde miljøer som Sand, Volla og Vassenden stasjonsby er det vanskelig å tenke seg at en veg kan anlegges uten at kulturminner går tapt. Gjennom de store gårdsanleggene Kjørven, Dynna, Vøien, Hval, Hov, Hovsmarken og småbruksmiljøet i Råstadlia, er det også vanskelig å tenke seg en veg uten at kulturminner går tapt eller sammenhenger mellom dem blir brutt. Utenom disse er det få kulturmiljøer med stor tetthet mellom kulturminnene i området. Vurderingen av sårbarhet er derfor i større grad knyttet til sammenhengen mellom kulturminner og kulturmiljøer. De gamle gårdstuna og gravhaugene på høydene er særlig sårbare for et veganlegg høyt i dalsiden som reduserer forståelsen og opplevelsen av hvordan gårdene ligger i landskapet. Fra de gamle gårdsanleggene, fra partier av Kongevegen og andre eldre vegfar er det viktige siktlinjer til sentrale miljøer i dalen som er sårbare. Fjellanger Widerøe Plan AS / Kulturminnekompaniet / Statens vegvesen Region øst Januar 2003

10 0 Sammendrag Side 8 Kulturmiljøene er stort sett mindre sårbare for en veg i dalbunnen enn i lia. Terrenget er slettere, dagens veg (rv 4) går her og sammen med en del nyere inngrep gis et inntrykk av et mer endret jordbrukslandskap. Men ved de gamle møllestedene og krysningsstedene, der landskapet snevrer seg inn, øker sårbarheten på grunn av større tetthet mellom kulturminner og terrengets karakter. De gamle vegene er sårbare for brudd som gjør at vegene legges om eller ikke opprettholdes, for nærføring med terrenginngrep som reduserer forståelsen av hvordan de ligger i landskapet og for støy som svekker opplevelsesverdien. De mange småbruka/husmannsplassene er småskalerte miljøer som vil være sårbare for dimensjonene i et større veganlegg. Den eldre chaussétilknyttete bebyggelsen er sårbar for veginngrep som reduserer lesbarheten av den opprinnelige sammenhengen til vegen. 0.4 Omfang og konsekvens 0-Alternativet Dagens rv 4 følger i store trekk Hadelandchausséen fra 1860-tallet og trafikken berører særlig kulturminner knyttet til chausséen. Forventet økt trafikk på dagens veg vil forsterke barriereeffekten vegen har på kulturmiljøer langs den. Trafikken vil redusere tilgjengeligheten til kulturminnene ytterligere, og trafikkbelastningen kan svekke prognosene for å ta vare på kulturminnene, ved fysiske trafikkavbøtende tiltak eller ved trafikkforslumming. Delstrekning A: Roa-Vøien De foreslåtte vegtraséene har alle både negative og positive konsekvenser for kulturminner. Det viktigste konfliktpunktet gjelder bygdesenteret Sand som er knyttet til utbyggingen av chausséen i andre halvdel av 1800-tallet. Andre viktige konfliktpunkter er med de gamle vegene i området, noe som berører et noe eldre lag kulturminnestrukturer. Det gjelder Møllevegen til Hval mølle og området ved møllestedet med direkte inngrep i mulig gravhaug, Flatla mølleveg, samt sporene etter "byvegen" mellom gårdene i østlia. Av disse vurderes konflikten ved Hval som størst. Andre konfliktpunkter gjelder tradisjonelt gårdslandskap på Nedre Bjørge med brudd på sammenhenger mellom tun og jordveg. De mest markante gårdstuna og gravhaugene i sidene av dalen blir lite berørt av forslagene. Noen få av småbruka er utsatt, det gjelder et par ved foten av Råstadlia, Nerengen og Engli. Det er potensial for å finne automatisk fredete kulturminner i de traséforslagene som går i lisidene ved Sand og Kraggerud. De positive konsekvensene er knyttet til avlastet trafikk på dagens veg og muligheten for etterbrukstiltak, som kan reparere tidligere inngrep og styrke sammenhenger mellom kulturminner. Det gjelder først og fremst miljøer ved Hadelandchausséen, og dermed kulturminner fra andre halvdel av 1800-tallet av. Størst betydning for avveiningen mellom traséene får dette ved Sand, her er etterbrukstiltak med som premiss i vurderingene. For alle traséforslag gjelder dette knutepunktet Volla, og i noe mindre og varierende grad miljøer ved Hval langs dagens rv 4. Vurderingen av de mulige positive effektene her er mer usikker, og avhengig av trafikken på den "nye" lokalvegen, samt muligheten for å få gjennomført etterbrukstiltak. Alternativ A1 Ved Sand vil nytt kryss for lokalvegen svekke sammenhengene i kulturmiljøet, og forsterke de negative effektene av dagens rv 4 ytterligere. Mellom Sand og Volla er konflikten ubetydelig. A1 har et mindre inngrep i og berører omgivelsene til Flatla mølleveg. Videre mot Bjørge er konfliktene små. Ved Nedre Bjørge fører vegen til brudd på

11 Rv 4 Roa - Jaren Konsekvensutredning - Delrapport kulturminner og kulturmiljø Side 9 sammenheng mellom tun og jordveg. Hval mølleveg brytes. Samlet vurderes A1 å ha en liten negativ konsekvens. Alternativ A2 A2 skiller seg fra A1 mellom Sand og Volla. Ingen av alternativene har vesentlige konflikter her, og totalvurderingen blir lik: en liten negativ konsekvens. Alternativ A3 A3 avviker fra A1 kun forbi Bjørge Hvalskvern. A3 har større negative konsekvenser for Møllevegen ved Hval enn A1, med gjennomskjæring i miljøet ved møllestedet og inngrep i mulig gravhaug. Samlet vurderes konsekvensen som middels negativ. Alternativ A4 A4 skiller seg fra A3 ved at den krysser over til motsatt side av dalen mellom Volla og Bjørge. Konflikten med Flatla mølleveg unngås. Samlet vurderes konsekvensen som middels til liten negativ. Alternativ A5 A5 vil på grunn av middels potensial for å finne ikke kjente automatisk fredete kulturminner i lia øst for Sand, medføre sannsynlighet for å skade kulturminner. Det samme gjelder i noe mindre grad ved Kraggerud. Lokalisering av ny veg og nytt kryss øst for Sand utløser et stort forbedringspotensial for det gamle bygdesenteret Sand. Etterbrukstiltak som reetablerer sammenhengen til Garverimiljøet er med som premiss i vurderingene. Alternative utforminger av kryssløsninger gir mulighet for å styrke den positive effekten ved Sand ytterligere. A5 faller sammen med A3 før Hvalskvern, og har de samme konfliktene her. Samlet vurderes konsekvensen som liten negativ. Alternativ A6 A6 er sammenfallende med A5 unntatt ved Sand, der A6 baserer seg på en videreføring av dagens rundkjøring. A6 gir direkte inngrep i den gamle "byvegen" nord for Sand og et småbruk her, og gir ikke mulighet for å reetablere strukturene rundt Sand. Samlet vurderes konsekvensen som middels negativ. Alternativ A7 A7 har A5's kryssløsning på Sand, med mulighet for reetablering rundt Sand, og A1's føring nordover fra Volla. Det er ingen vesentlige konflikter knyttet til kryssing av dalen. Samlet vurderes konsekvensen som liten negativ. Alternativ A8 A8 starter som A5 og krysser over dalen mot A1 ved kommunegrensa. A8 unngår konflikt med Flatla mølleveg, og i forhold til A5 reduseres konflikten ved Hvalskvern. Konsekvensen av A8 vurderes som ubetydelig. Avveining av traséer Alternativ Konsekvens Potensial for fornminner A1 - lite/intet A2 - lite/intet A3 - - lite/intet A4 - -/- middels/lite A5 - middels A6 - - middels A7 - middels A8 0 middels Delstrekning B: Vøien Jaren Delstrekningen har få positive konsekvenser for kulturminner. Dagens rv 4 representerer en barriere og et fysisk inngrep for sammenhenger mellom kulturminnene i området, men forbedringspotensialet ved omlegging til lokalveg er begrenset. Det er graden av negative konsekvenser som skiller mellom traséalternativene. Den viktigste konflikten gjelder kulturmiljøet rundt Hov, med gårdsanlegget, fornminner og Kongevegen, med andre verdifulle miljøer i tilknytting. Her berøres et av de historiske tyngdepunktene i området, og de eldste lag av kulturhistoriske strukturer i planområdet. Fjellanger Widerøe Plan AS / Kulturminnekompaniet / Statens vegvesen Region øst Januar 2003

12 0 Sammendrag Side 10 Ved Hov er potensialet for å finne automatisk fredete kulturminner svært høy. Virkningen for Hov er et vesentlig element i avveiningen mellom alternativene på delstrekningen. Andre vesentlige konfliktpunkter er ved Grøndal/Vøien, et av de mer intakte sammenhengende miljøene med bakgrunn i eldre plass og småbruksbebyggelse som også har tilknytting til Hadelandchausséen. Det er konflikter med mindre miljøer av samme kategori på Morstadsletta og nord for Vassenden. Deler av eldre forstadsbebyggelse til stasjonsbyen Vassenden langs dagens rv 4 blir berørt, mens selve stasjonsbyen ikke blir berørt. Med unntak for Hov er det få konflikter med gårdsanlegg og kulturlandskap i området, den viktigste er ved Morstad. Foruten ved Hov er det middels potensial for å finne automatisk fredete kulturminner ved Morstad og ved Horgenvika. Det siste gjelder muligheten for funn fra steinalder og er lik for alle alternativer. Alternativ B1 Alternativ B1 er det minst konfliktfylte av alternativene. Det unngår kulturmiljøene på Hov og Vøien. De viktigste konfliktene gjelder "forstadsbebyggelse" til Vassenden langs rv 4, og boliger/småbruk lenger nord. Omfanget av inngrepet er stort for enkelte miljøer, men betydningen for kulturminnebildet som helhet er mindre. Konsekvensen vurderes som litt negativ. Alternativ B2 B2 avviker fra B1 mellom Vøien og innkjøringen til Gran sentrum. På denne strekningen øker konfliktnivået gjennom småbruksmiljøet ved Vøien og bebyggelse videre inn mot Gran sentrum. Konsekvensen vurderes som middels negativ. Alternativ B3 Det planskilte krysset ved Vøien er i stor konflikt med småbruksmiljøet ved Vøien. De viktigste konfliktene ved Hov og mot Sau unngås. Videre mot Jaren er konfliktene små. Konsekvensen vurderes som middels negativ. Alternativ B4 B4 er det mest konfliktfylte alternativet på delstrekningen med kryss på Vøien (som B3), og dagløsning gjennom Hovsryggen. B4 har nærføring til tun og gravhauger, skjærer gjennom Kongevegen og får svært stor negativ konsekvens for sammenhenger i kulturmiljøene på Hov. Sannsynligheten for at automatisk fredete kulturminner går tapt er stor. Svært mange tidslag og sider av områdets kulturhistorie blir negativt berørt ved alternativ B4. Konsekvensen vurderes som meget stor negativ. Alternativ B5 B5 har konflikt ved krysset på Vøien som B3. I forhold til B3 har B5 noe mindre konflikt med bebyggelse sør for Gran, men gir større konflikt med gårdsmiljøet på Morstad, kommer svært nær Hov og bryter vegfaret mellom Hov og Sau. Over deler av Morstad er det middels (til stort) potensial for å finne ikke kjente automatisk fredete kulturminner Konsekvensen av B5 vurderes samlet som middels til stor negativ. Alternativ B6 B6 har konflikt ved krysset på Vøien som B3. B6 har lang tunnel fra Morstad til nord for Hov, der den faller sammen med B5. I forhold til B5 reduseres konflikt med Morstad og bebyggelse sør for Gran. Konsekvensen vurderes som middels negativ. Alternativ B7 B7 har konflikt ved krysset på Vøien som B3. B7 har en lang tunnel som unngår konflikter med Gran sentrum og Hov. B7 berører direkte småbruk/boliger i Schwabødalen (som B1 videre nordover).

13 Rv 4 Roa - Jaren Konsekvensutredning - Delrapport kulturminner og kulturmiljø Side 11 Konsekvensen vurderes samlet som middels negativ. Avveining av alternative traséer Alternativ Konsekvens Potensial for fornminner B1 - middels B2 - - middels B3 - - middels B stort B5 - - / middels/stort B6 - - middels B7 - - middels 0.5 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Forslag til konkrete tiltak Det er foreslått enkelte konkrete avbøtende tiltak i tilknytting til konfliktbeskrivelsen under hver trasé. Det gjelder opprettholdelse av møllevegen til Hval for alternativene A1, A2, A7 og A8, og opprettholdelse av Kongevegen ved Hov under alternativ B4. Det er foreslått å vurdere flytting av de mest verneverdige av de rivingstruede husene lags rv 4 ved Vassenden ved alternativ B1 og B2. Forskyvning av linja til traséforslaget for å minske konflikt er foreslått ett sted, ved Grøndal/Vøien B2 B7, et av kryssalternativene ved Gran sentrum. Alternativt kryss ved Roa (vedlagt notat fra ) er foreslått for å redusere negative virkninger ved Sand ved alternativene A5, A7, og A8. For øvrig har forslagene om avbøtende tiltak en mer generell karakter. Anleggsfasen Det forusettes generell hensyntagen under anleggsfasen. Utbygger må gjøre seg kjent med kulturminnene, og enkelte områder bør sperres av fysisk, f.eks gravhauger. Miljøoppfølgingsprogram Før arbeidet settes i gang bør det lages et miljøoppfølgingsprogram i samarbeid med kulturvernmyndighetene, for hvordan man skal håndtere kulturminnene i forhold til tiltaket, både i anleggsfasen og etterpå. Dokumentasjon og flytting Kulturminner som blir sterkt berørt bør dokumenteres eller vurderes flyttet. Nivå for dokumentasjon eller eventuelt flytting avhenger av type kulturminne, og bør avklares med kulturvernmyndighetene i miljøoppfølgingsprogrammet. Støyskjerming og nye driftsveger Støyavbøtende tiltak og opparbeidelse av nye driftsveger i jordbruket, kan ha både positive og negative effekter på kulturminner. Slike tiltak må avklares med kulturvernmyndighetene. Etterbrukstiltak for avlastet veg Etterbrukstiltak ut fra kulturvernhensyn for veger som blir avlastet for trafikk ved ny rv 4, kan forsterke den positive virkningen for kulturmiljøer langs vegen, og påvirke det totale konfliktbildet ved inngrepet. Det bør lages en egen plan for etterbrukstiltak i området, som kan være en del av miljøoppfølgingsprogrammet for kulturminner. For denne utredningen er etterbrukstiltak som reparerer tidligere inngrep ved Sand lagt inn som en premiss i vurderingene. Andre steder hvor etterbrukstiltak kan forsterke de positive virkningen av avlastet veg er ved Volla, Hval, Vøien og for Kongevegen ved Vassenden. Arkeologiske undersøkelser For å oppfylle undersøkelsesplikten etter 9 i kulturmineloven må det foretas mer finmaskede undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanen. Fjellanger Widerøe Plan AS / Kulturminnekompaniet / Statens vegvesen Region øst Januar 2003

14 1 Innledning Side 12 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet Rv 4 i større sammenheng Figur 1: Oversiktskart rv 4 Rv 4 er hovedinnfartsåra til Oslo fra store deler av Vest-Oppland. Etter utbygging av den nye tverrforbindelsen mellom Lunner og Nannestad vil rv 4 sammen med Rv 35 også være regionenes viktigste tilknytning til Gardermoen. Vegen har spesielt stor betydning for kommunene på Hadeland, i Gjøvik-, Land- og Toten-regionen og Etnedal Dagens situasjon Den 11 kilometer lange strekningen mellom Roa og Jaren, har ikke tilfredsstillende standard i forhold til vegens funksjon og trafikkbelastning, og den er svært ulykkesbelastet. Vegen går gjennom Gran sentrum og har ellers randbebyggelse på flere strekninger. Det er mange avkjørsler, både til boliger og landbrukseiendommer. Ca. 90 % av strekningen har nedsatt fartsgrense (50, 60 og 70 km/t). Gjennomsnittlig vegbredde er 7-9 meter. Med unntak av to strekninger ved Gran sentrum er det ikke separat gang/ sykkelveg langs rv 4. Vegen har ikke tilfredsstillende kurvatur. Trafikkmengden i år 2001 varierer fra ca til kjøretøyer pr. døgn. Det er beregnet at over 160 personer er utsatt for uakseptabelt støynivå innendørs. Rv 4 mellom Roa og Jaren er svært ulykkesbelastet. Ulykkesfrekvensen (antall ulykker pr. million kjøretøykilometer) er 2-3 ganger høgere på rv 4 i Viggadalen enn gjennomsnittet på riksvegnettet i Oppland. 1.2 Mål Som en del av forberedelsene til planlegging av ny rv 4 mellom Roa og Jaren, fant kommunene og Statens vegvesen Oppland det hensiktsmessig å bli enige om en felles forståelse av mål og overordnede planforutsetninger for utbyggingen. Representanter for fylkesmannen og Oppland fylkeskommune deltok også i denne prosessen. Resultatet er oppsummert gjennom dokumentet Felles mål og planforutsetninger av mars 1998, som definerer hovedmålet slik: Planlegge og bygge ny rv 4 mellom Roa og Jaren innen år 2010 med god framkommelighet og trafikksikkerhet, reduserte miljøulemper fra veg-trafikken og løsninger som fremmer god samfunnsmessig ressursutnyttelse og arealbruk. Felles mål og planforutsetninger ble vedtatt av kommunestyrene i Lunner og Gran i 1998.

15 Rv 4 Roa - Jaren Konsekvensutredning - Delrapport kulturminner og kulturmiljø Side Planprosess Forklaring av plansystemet Formålet med en konsekvensutredning er i henhold til plan- og bygningslovens 33.1: "å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkninger blir tatt i betraktning under planlegging av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket skal gjennomføres". Plan- og bygningslovens kap. VII-a med forskrifter inneholder for øvrig bestemmelser om hvilke tiltak som skal konsekvensutredes, hvordan en konsekvensutredningsprosess skal gjennomføres og krav til innholdet i en konsekvensutredning. Planer for motorvegutbygging skal alltid konsekvensutredes. Rv 4 mellom Roa og Jaren skal bygges ut som motorveg klasse B, og prosjektet kommer derfor inn under tiltak som skal konsekvensutredes. I første fase inngår utarbeiding av melding med utredningsprogram. Formålet med meldingen er å gi myndigheter og berørte parter anledning til å uttale seg om og kunne påvirke det videre planarbeid. Utredningsprogrammet skal fastsette hvilke alternativer og hvilke konsekvenser som skal utredes, og hvordan utredningsarbeidet skal legges opp. Konsekvensutredningen utarbeides med grunnlag i fastsatt utredningsprogram. Konsekvensutredningen skal gjøre rede for tiltaket med aktuelle alternativer og konsekvenser knyttet til miljø, naturressurser og samfunn. Under disse hovedtemaene skal det utredes konsekvenser innen en rekke forskjellige deltemaer slik utredningsprogrammet fastlegger. En konsekvensutredning skal inneholde anbefaling med hensyn til valg av prinsippløsning for vegtrasé. Formell godkjenning av vegtrasé skjer gjennom vedtak av kommunedelplan. En kommunedelplan skal inneholde plankart som viser alternative løsninger. Etter at det er fattet vedtak på en trasé, vil valgt vegtrasé bli innarbeidet på kommunedelplan-/kommuneplankart. Gjennom tilhørende planbestemmelser og retningslinjer kan det videre fastsettes plankrav og eventuelle vilkår mht. gjennomføringen. Arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning går parallelt. Formell behandling av kommunedelplanen vil bli samordnet med behandling av konsekvensutredningen med samtidig utlegging til offentlig ettersyn. Lunner og Gran kommunestyrer skal sluttbehandle planen og fatte formelt vedtak om valg av prinsippløsning. Planvedtaket kan først fattes etter at konsekvensutredningen er godkjent. Med utgangspunkt i vedtatt kommunedelplan skal det seinere utarbeides detaljert reguleringsplan som grunnlag for grunnerverv og bygging. Reguleringsplanen skal vedtas av Lunner og Gran kommuner Organisering av planarbeidet Plan- og bygningslovens 9.4 gir Statens vegvesen anledning til å utarbeide og fremme forslag til oversiktsplaner for vegtiltak. Etter avtale med Lunner og Gran kommune har Statens vegvesen, som tiltakshaver for vegprosjektet, fått ansvaret for utarbeidelse av konsekvens-utredning og kommunedelplaner. Plan-arbeidet skjer imidlertid i nært samarbeid med kommunene. I dette tilfellet har de to kommunene, som er ansvarlig myndighet i henhold til plan- og bygnings-lovens 33-12, også gitt Vegvesenet fullmakt til å legge ut meldingen og konsekvensutredningen til offentlig ettersyn. Det er lagt opp til en omfattende planprosess med bred lokal medvirkning. Det er lagt vekt på å ha jevnlig dialog med personer og grupper som kan bli berørt av Fjellanger Widerøe Plan AS / Kulturminnekompaniet / Statens vegvesen Region øst Januar 2003

16 1 Innledning Side 14 og få befatning med vegprosjektet. I tillegg har det vært god kontakt mot offentlige etater på statlig og fylkes-kommunalt nivå. Samarbeid og medvirkning i planarbeidet ivaretas gjennom flere ulike fora, bl.a. samordningsgruppe, prosjektgruppe, referansegruppe og lokale arbeidsgrupper (se konsekvensutredningens hovedrapport for nærmere beskrivelse av gruppenes sammensetning og mandat). 1.4 Utredningsprogrammet Melding og forslag til utredningsprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn i februar/ mars 2001, og utredningsprogrammet ble sluttbehandlet og godkjent av ansvarlig myndighet, Lunner og Gran kommuner, i juni Utredningsprogrammets kap. 4 om vegstandard er endret gjennom en egen behandlingsprosess (mars 2002) etter beslutningen om å utrede firefelts veg (se kap ). Fastsatt utredningsprogram setter rammer for hvilke alternativer som skal utredes. Beskrevne alternativer i kap. 2 er i samsvar med utredningsprogrammets krav. Temaet kulturminner/kulturmiljø omfatter automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner innen plan- og influensområdet. Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 vil bli ivaretatt gjennom reguleringsplaner. Utredningsprogrammet gir følgende føringer for hva som skal utredes gjennom konsekvensutredningen: Det skal redegjøres for kulturminnenes eventuelle vernestatus Det skal vises hvor en kan forvente å finne ikke kjente automatisk fredete kulturminner. Kulturminnene kan inngå i kulturmiljøer. Det må beskrives og begrunnes i hvilken sammenheng disse inngår. Kulturminner og kulturmiljøer skal verdisettes. Automatisk fredete og nyere tids kulturminners verdi skal vurderes og begrunnes, uavhengig av juridisk status. Kulturminnene og kulturmiljøene skal kartfestes og verdisettes med enhetlig verdi. Virkning av tiltaket på kulturminner og kulturmiljøer vises, f.eks terrenginngrep og arealforbruk, hvilke kulturminner som går tapt, hvilke arealer som får støybelastning som medfører redusert verdi, innløsing og barriereeffekter. Konsekvensvurdering begrunnes. Forslag til avbøtende tiltak beskrives. Forslag til program for oppfølgende undersøkelser i de ulike alternativene skisseres. 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 Generelt I tiltaket inngår ny rv 4 mellom Roa og Jaren tilknytning til rv 35 og lokalt vegnett ved Roa samt tilknytning til Gran sentrum sammenhengende lokalt vegsystem. Utredningsprogrammet beskriver at følgende skal utredes: Strekningen Roa Vøien: Et hovedalternativ med vegtraséer beliggende mellom Gjøvikbanen og Vigga. Et hovedalternativ med vegtraséer beliggende på østsida av Vigga og dagens rv 4 (med korte delstrekninger på vestsida av Vigga), inklusive tunnelløsninger forbi Volla. Strekningen Vøien Jaren: Et hovedalternativ med vegtraséer på østsida av Gran sentrum og videre nær eksisterende veg mot Haugsbakken. Et hovedalternativ med vegtraséer langs eller i nærheten av eksisterende veg gjennom Gran sentrum enten som tunnel eller som dagløsning. Utredningsprogrammet angir at: meldingens traséalternativer skal bearbeides nærmere og at varianter og andre kombinasjoner mellom alternativer skal vurderes urealistiske alternativer kan siles ut uten full konsekvensutredning gjennom en

17 Rv 4 Roa - Jaren Konsekvensutredning - Delrapport kulturminner og kulturmiljø Side 15 silingsprosess med politisk behandling i kommunene det skal utredes tilknytninger mellom rv 4 og rv 35 på Roa samt forbindelse fra ny rv 4 til Gran sentrum og lokalt vegnett. Videre krever utredningsprogrammet at det skal vurderes: behov for tiltak langs lokale veger behov og mulighet for stopp- og rasteplasser langs ny rv 4 plassering av riggområder, massetak og massedeponier mulighet for og virkninger av eventuell etappevis utbygging. Konsekvensutredningen skal også inneholde resultater fra: geotekniske, geologiske og vassdragstekniske undersøkelser, herunder flom, samt andre forhold som kan ha stor betydning for prosjektets kostnad og gjennomføring Når det gjelder trafikk krever utredningsprogrammet at: dagens trafikk skal kartlegges med hensyn på størrelse, variasjon, reisehensikt, fordeling på reisemiddel, etc. det skal foretas en trafikkanalyse som angir de endringer som kan forventes i trafikken som følge av den planlagte vegutbyggingen Vegstandard Kravet om utbygging av rv 4 til tofelts motorveg ble avklart gjennom Felles mål og planforutsetninger og dette ble lagt til grunn for utredningsprogrammet. På bakgrunn av nye trafikkprognoser og reviderte stamvegnormaler (2002) er det senere bestemt at firefelts veg skal utredes, og det ble gjort en formell endring av utredningsprogrammet på dette punktet. Følgende vegstandard legges nå til grunn i planarbeidet: Avkjørselsfri hovedveg (standardklasse H1 motorveg klasse A) med gjennomgående parallell lokalveg. Vegbredde 20 m med to kjørefelt i hver retning og fysisk midtdeler. Som første etappe kan det være aktuelt å bygge ut rv 4 som tofelts veg med 10 meter bredde, men forberedt for senere utvidelse til fire felt. Tunneler anlegges med to separate løp, hvert med to kjørefelt og bredde 9,5 m (T9,5-profil) Kryss bygges planskilte med fartsendringsfelt, eller som rundkjøring i alternativer der det ligger til rette for dette (se beskrivelsen) Dimensjonerende hastighet 100 km/t, antatt fartsgrense 90 km/t 1 Dette gir følgende krav til geometrisk standard: - min. horisontalradius 450 m - største stigning 5 % - min. vertikalradius i høybrekk m - min. vertikalradius i lavbrekk m Lokalveg og samleveger I tillegg til ny rv 4 skal det som nevnt være et sammenhengende lokalt vegsystem. Dagens riksveg kan i stor grad inngå som slik lokalveg, men for enkelte alternativer må den legges om på strekninger. De viktigste kryssinger av fylkesveger, kommunale veger og større atkomstveger er omtalt og vist på kart. Det vil også være behov for bygging/omlegging av jordbruksveger og mindre atkomstveger, men disse er foreløpig ikke omtalt eller vist Valg av alternativer for utredning Gjennom en tidlig fase i planprosessen ble det foreslått en rekke alternative løsninger for ny rv 4. Disse forslagene ble vurdert gjennom en egen silingsprosess høsten 2000, noe som resulterte i at bl.a. traseer vest for Gjøvikbanen og Jarenvatnet, løsninger med lang tunnel mellom Roa og Gran sentrum, alternativ oppe i lia på østsiden av Viggadalen, samt lange tunneler øst for Gran sentrum ble sjaltet ut. Etter videre bearbeiding av traséforslagene og utvikling av en del nye varianter, ble det i februar/mars 2002 gjennomført en ny 1 Dette må vurderes i forhold til eventuelle nye retningslinjer for fastsetting av fartsgrenser. Fjellanger Widerøe Plan AS / Kulturminnekompaniet / Statens vegvesen Region øst Januar 2003

18 1 Innledning Side 16 silingsrunde. Dette resulterte i at alternativer langs Gjøvikbanen, veg i dagen på østsiden av Volla, lang tunnel forbi Volla fram til Dynna, samt alternativer på østsiden av dalen ved Hvalskvern og Vøien ble sjaltet ut. Det er utarbeidet egne silingsrapporter fra disse prosessene. Rapportene omtaler silingsprinsipper, aktuelle alternativer og de oppsummerer de vurderinger som ble gjort. Begge silingsrapportene ble behandlet politisk i Lunner og Gran kommuner. Gjenstående alternativer etter den andre silingen behandles gjennom foreliggende konsekvensutredningen Geologi og geoteknikk Geologiske forhold ved tunnelalternativer Det er utredet tunnelalternativer ved Volla og øst for Gran sentrum. I den sammenheng er det gjennomført foreløpige geologiske undersøkelser, og det er foretatt fjellkontrollboring for å fastslå dybden til fjell langs tunnelene. Fjellgrunnen her består i hovedsak av kambrosiluriske sedimentære bergarter med enkelte gangbergarter. Tunnel forbi Volla vil raskt få god fjelloverdekning, og det er ikke registrert strukturer i området som indikerer større geologiske svakheter. En har foreløpig ikke påvist spesielle forhold som vanskeliggjør bygging av tunnel her. Øst for Gran sentrum er forholdene mer kompliserte med til dels liten fjelloverdekning og en rekke bygninger nær tunneltraseene. Disse kan bli påvirket av tunneldrift og setninger som følge av endringer i grunnvannstanden. Her kan det bli nødvendig med spesielle tiltak. Målsettingen er imidlertid at tunnelarbeider under bakken ikke skal påvirke bygg og installasjoner på overflaten, og vurderingen av konsekvenser for kulturminner legger dette til grunn. Alternativ B7 forventes å gå gjennom et område med alunskifer, noe som kan gi ekstra utgifter både til bygging, drift og vedlikehold. Geotekniske forhold Det er gjort omfattende grunnboringer langs traséalternativene i Viggadalen. Boringene viser til dels mektige avsetninger med silt, leire og organisk materiale over morene. Massene er bløte, og i flere områder er det nødvendig med omfattende masseutskifting, eventuelt bruk av lette fyllmasser, ved bygging av ny veg i dalbunnen. Det gjelder bl.a. Løkenmyra mellom Roa og Volla, områder mellom Volla og Holmen, lavtliggende partier mellom Dynna og Bjørge, samt området fra Vøien til Gran sentrum. Utgifter til nødvendige stabiliseringstiltak er innarbeidet i kostnadsoverslagene Kombinasjon av alternativer Parsellen er delt i to strekninger med skille ved Vøien. Der går alle alternativer i en felles korridor på vestsiden av dalen. Alternativer innen strekning A sør for Vøien kan fritt kombineres med alternativer innen strekning B nord for Vøien. 2.2 Alternativ 0 Alternativ 0 innebærer at vegnettet beholdes som i dag. Det gjennomføres ikke tiltak ut over det som vedtatte planer og gjeldende lover og forskrifter krever. 0-alternativet er med som referanse ved vurdering av konsekvensene. 2.3 Strekning A: Roa Vøien Alternativ A1 Alternativ A1 starter i eksisterende rundkjøring ved Roa. Tilknytningen til rv 35 og lokalt vegnett på Roa blir via eksisterende rundkjøring. En ny femte arm fra rundkjøringen gir forbindelse til lokalvegen nordover

19 Rv 4 Roa - Jaren Konsekvensutredning - Delrapport kulturminner og kulturmiljø Side 17 Ny veg legges over på vestsiden av Løkenmyra og vest for Lunner renseanlegg. Vegen krysser under fv 17 vest for gamle Hadeland meieri og fortsetter på vestsiden av Vigga. Ved Holmen krysser vegen en slyng på Vigga, og elva foreslås her omlagt på østsiden av ny veg. Forbi Bjørge nedre ligger veglinja innunder skråningen nedenfor gården. Det vil bli planskilte kryssinger for atkomstveger til Helgeland og Bjørge nedre Alternativ A2 Alternativ A2 starter i dagens rundkjøring og ny veg blir liggende på vestsiden av dagens veg forbi idrettsplassen og fram til Myrvang. Her svinger vegen vestover, krysser Vigga ved renseanlegget og går under fv 17 ved det gamle meieriet. Fortsettelsen nordover er identisk med alt. A1. Tilknytning til rv 35 og kryssinger av lokale veger blir som for alternativ A Alternativ A3 Alternativ A3 er identisk med alternativ A1 unntatt strekningen forbi gården Bjørge nedre. Her følger veglinja i prinsippet Vigga fram til Hvalskvern, men svinger så vestover igjen i noe større avstand fra elva. Kryss ved Roa og kryssinger av lokale veger blir som for alternativ A Alternativ A4 Alternativ A4 er identisk med alternativ A1 fram til fv 17 ved gamle Hadeland meieri. Derfra krysser veglinja over Vigga og eksisterende rv 4 til østsiden av dalen. Videre nordover er alternativ A4 identisk med alternativ A5 (se beskrivelse under) Alternativ A5 Alternativ A5 tar av fra eksisterende rv 4 ved fylkesvegen til Nordre Oppdalen, dvs. ca. 600 meter sør for dagens rundkjøring på Roa. Tilknytning til rv 35 og lokalt vegnett skjer via et planskilt kryss ved Sand/Sannstad. I planen er dette vist som en delt kryssløsning sør og nord for Sannstad. Dagens rv 4 fjernes mellom parsellstart og rundkjøringen ved Sand, slik at den gamle vegstrukturen i området kan gjenopprettes. Ny veg blir liggende oppe i bakken øst for Sand og fortsetter på østsiden av nåværende rv 4 fram til Sør Engen. Herfra føres vegen i tunnel fram til og med kryssing av Flågen-vegen. Lengden på denne tunnelen blir ca meter. Nordover fra Flågenvegen blir ny veg liggende på østsiden av eksisterende fram til Dynnasvingen. Her krysses eksisterende riksveg og Vigga, og veglinja faller videre sammen med alternativ A Alternativ A6 Alternativ A6 starter i dagens rundkjøring og svinger inn mot dalsiden nord for Sannstad. Forbi Volla legges vegen i tunnel fra Sør Engen og er derfra identisk med alternativ A5. Kryss ved Roa og kryssinger av lokale veger blir som for alternativ A Alternativ A7 Alternativ A7 er identisk med alternativ A5 til forbi Sannstad og fortsetter langs foten av lia nordover. Alternativ A7 krysser eksisterende riksveg nord for Myrvang og fortsetter i en sving over på vestsiden av Volla. Fra fv 17 er alternativ A7 identisk med alternativ A1. Kryss ved Roa og kryssinger av lokale veger blir som for alternativ A Alternativ A8 Alternativ A8 er identisk med alternativ A5 fram til Holmen. Her krysses eksisterende rv 4 og Vigga, og alternativet fortsetter på vestsiden som alternativ A1. Kryss ved Roa og kryssinger av lokale veger blir som for alternativ A5. Fjellanger Widerøe Plan AS / Kulturminnekompaniet / Statens vegvesen Region øst Januar 2003

20 2 Beskrivelse av tiltaket Side 18 Tabell 2-1: Nøkkeltall strekning A Parameter A1 A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 Anleggskostnad (mill kr) Lengde ny rv 4 (m) - derav tunnel (m) bru (m) Lengde nye lokal- og atkomstveger 2) (m) Lengde nye gang- og sykkelveger (m) 1) ) Anleggskostnaden beregnet med ANSLAG representerer det det koster å bygge vegen i dag, mens anleggskostnadene som presenteres i tabell 4-1 er nåverdien av anleggskostanden i 2010 med tillegg av renter i byggetiden og en generell skattefaktor 2) Eksklusive jordbruksveger 2.4 Strekning B: Vøien Jaren Alternativ B1 Alternativ B1 krysser Vigga og fv 14 vest for Vøien og fortsetter mellom elva og bebyggelsen fram til Granstunet. Tilknytning til Gran sentrum og lokalt vegnett skjer gjennom ei rundkjøring sør for Granstunet. Gjennom Gran sentrum følges i prinsipp dagens vegtrasé fram til Schwabødalen, men ny veg legges i en nedgravd betongtunnel. Lengden på tunnelen blir ca. 500 meter. Gjennom sentrum legges lokalvegen oppe på denne betongtunnelen. Fra Schwabødalen føres ny veg i en trasé mellom jernbanen og eksisterende riksveg fram til svingen ved Tangen. Her krysses eksisterende riksveg to ganger, og ny veg føres videre på vestsiden fram til Kolstadsvingen hvor en kobler seg inn på eksisterende veg. Ny lokalveg i forlengelse av dagens riksveg (som blir framtidig lokalveg) føres på skrå opp på fv 53 øst for Haugsbakkenkrysset Alternativ B2 Alternativ B2 krysser Vigga og fv 14 omtrent som alternativ B1, men svinger så østover og krysser dagens riksveg like sør for Hydro/ Texacostasjonen. Videre ligger vegtraseen på østsiden av bebyggelsen, krysser idrettsplassen og kommer inn mot dagens veg ved Skeidar. Videre nordover er alternativ B2 identisk med alternativ B1. Tilknytning fra rv 4 til Gran sentrum skjer via rundkjøring i samme område som for alternativ B Alternativ B3 Alternativ B3 starter som alternativ B2, men svinger inn mot idrettslagets klubbhus og legges i tunnel som kommer ut på nordsiden av fv 53 ved Hov. Lengden på denne tunnelen blir ca. 650 meter. Fra tunnelmunningen føres ny veg nedover dalen øst for Hovsmarken, krysser under vegen til Gran sykehjem og fortsetter på østsiden av dagens riksveg fram til svingen ved Tangen. Videreføringen mot Haugsbakken er som for alternativ B1. Tilknytning fra rv 4 til Gran sentrum skjer via et planskilt kryss ved Vøien. I tillegg vil det være avkjøring sørover mot sentrum

21 Rv 4 Roa - Jaren Konsekvensutredning - Delrapport kulturminner og kulturmiljø Side 19 og påkjøring nordover fra sentrum i området vest for Gran sykehjem. Søre Morstadgutua føres over ny riksveg på bru og bindes sammen med Nordre Morstadgutua på østsiden Alternativ B4 Alternativ B4 følger i prinsipp samme trasé som alternativ B3, men går i dagen på hele strekningen. Søre Morstadgutua, atkomstvegen til ungdomsskolen, samt fv 53 føres over den nye riksvegen på bruer. Tilknytning fra rv 4 til Gran sentrum blir som for alternativ B Alternativ B5 Alternativ B5 starter som alternativ B2. Etter å ha krysset dagens riksveg føres ny veg nordøstover og inn i dalen bak Gran ungdomsskole. Herfra legges vegen i en tunnel som ender på nordsiden av fv 53. Lengden på tunnelen blir ca. 450 meter. Videre fortsetter alternativ B5 som alternativ B3. Tilknytninger fra rv 4 til Gran sentrum blir som for alternativ B3. Nordre Morstadgutua føres over ny riksveg på bru og bindes sammen med Søre Morstadgutua på østsiden Alternativ B6 Alternativ B6 starter som alternativ B2. Etter å ha krysset dagens riksveg føres vegen inn mot bakkeskråningen sør for Søre Morstadgutua. Derfra legges vegen i tunnel under Morstadgårdene og Ål kapell for så å komme ut i dagen på nordsiden av fv 53. Lengden på tunnelen blir ca meter. Videre nordover er alternativ B6 identisk med alternativ B5. Tilknytning fra rv 4 til Gran sentrum som for alternativ B Alternativ B7 Alternativ B7 starter som alternativ B6 med tunnelinnslag i samme området ved Søre Morstadgutua. Tunnelen dreier vestover, passerer under Gran ungdommskole og kommer ut mellom eksisterende rv 4 og jernbanen i Schwabødalen. Videre nordover er traseen for alternativ B7 tilnærmet lik traseen for alternativ B1. Tilknytning fra rv 4 til Gran sentrum skjer via et planskilt kryss ved Vøien. I tillegg vil det være avkjøring sørover mot sentrum i Schwabødalen og påkjøring nordover fra sentrum i området vest for Gran sykehjem. Tabell 2-2: Nøkkeltall for strekning B Parameter B1 B2 B3 B4 B5 B6 B7 Anleggskostnad (mill kr) 1) Lengde ny rv 4 (m) - derav tunnel (m) bru (m) Lengde nye lokal- og atkomstveger 2) (m) Lengde nye gang- og sykkelveger (m) ) Anleggskostnaden beregnet med ANSLAG representerer det det koster å bygge vegen i dag, mens anleggskostnadene som presenteres i tabell 4-2 er nåverdien av anleggskostanden i 2010 med tillegg av renter i byggetiden og en generell skattefaktor 2) Eksklusive jordbruksveger Fjellanger Widerøe Plan AS / Kulturminnekompaniet / Statens vegvesen Region øst Januar 2003

22 2 Beskrivelse av tiltaket Side Stopp- og rasteplasser Det er utarbeidet en oversiktsplan for utbygging av hovedrasteplasser langs riksvegnettet i Oppland. En hovedrasteplass skal kunne fungere som stopp- og hvileplass for tungtrafikk, og den skal være utstyrt med toalett. I tråd med denne planen er det langs rv 4 bygget hovedrasteplass på Lygna. Ut fra avstanden til Lygna vurderes det ikke som aktuelt å anlegge en hovedrasteplass på strekningen mellom Roa og Jaren. Neste hovedrasteplass bør ligge nærmere Oslo. Det kan imidlertid være aktuelt med en mindre rasteplass eller stopplass i hver retning mellom Roa og Jaren. Mer nøyaktig lokalisering og utforming er foreløpig ikke vurdert. Det vil ev. gjøres i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan etter at alternativ er valgt. 2.6 Tiltak på sidevegnettet Det er gjort en vurdering av aktuelle tiltak på dagens rv 4 og sideveger i forbindelse med utbygging av ny rv 4 mellom Roa og Jaren. Vurderingen er basert på vegnormalenes krav og antatt framtidig trafikkfordeling på vegnettet. Eventuelle tiltak er begrunnet ut fra hensyn til trafikksikkerhet og framkommelighet samt behovet for opprydding på veger som får en annen funksjon etter at ny rv 4 er utbygd. Det er i denne omgang satt mest fokus på tiltak som er så omfattende at de kan ha betydning for konsekvensutredningen. Av tiltak på lokalvegnettet som er vurdert kan nevnes: gang- og sykkelveger mindre tiltak for å tilpasse vegen til en endret funksjon etter at riksvegen er omlagt, for eksempel kryssutforming, tettstedstiltak i Gran sentrum, endring av fartsgrenser (eventuelt i kombinasjon med fysiske fartsdempere), endret skilting og andre mindre tiltak kollektivtiltak Ut fra disse vurderingene har en ikke sett behov for tiltak på sidevegnettet som vil være av en slik karakter at de har vesentlig betydning for aktuelle utredningstemaer. I kostnadsoverslagene for de enkelte alternativer er det imidlertid tatt høyde for en del slike tiltak, uten at dette foreløpig er nærmere spesifisert. 2.7 Etappevis utbygging Det vil være mulig å gjennomføre utbygging av rv 4 mellom Roa og Jaren i etapper. En aktuelle løsning er å bygge ny rv 4 med to felt som første etappe. På tunnelstrekninger bygges bare ett tunnelløp i første omgang. Sammenlignet med dagens situasjon vil en slik løsning gi vesentlige forbedringer med hensyn på trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø. Det er anslått at kostnaden ved en slik førsteetappe vil ligge på ca 2/3 av kostnaden for full utbygging til firefelts veg. En annen mulighet er å bygge rv 4 som trefeltsveg med gjennomgående forbikjøringsfelt (vekselvis nord/sørgående) og fysisk midtdeler. En slik førsteetappe vil forbedre trafikksikkerheten ytterligere ved at en eliminerer faren for alvorlige møteulykker. Det anses ikke aktuelt å bygge ut bare en del av strekningen mellom Roa og Jaren som første etappe. Dette vil bryte med tidligere vedtatt målsetting i Felles mål og planforutsetninger. En anser det også som lite realistisk med bompengeinnkreving for å kunne delfinansiere en så begrenset strekning av rv Anleggsperioden Generelt I henhold til utredningsprogrammet skal kortsiktige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn i anleggsperioden beskrives. Aktuelle temaer kan være utslipp til vassdrag og grunn, støy, midlertidige trafikkregule-