Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport landskapsbilde

Transkript

1 Desember 2002 Rv 4 Roa - Jaren Konsekvensutredning Temautredning: Landskapsbilde

2 Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport landskapsbilde Forsidefoto: Dynna Skråfoto: Fotonor Øvrige foto: Fjellanger Widerøe Plan AS og Statens vegvesen Region øst Kartgrunnlag: Statens kartverk, tillatelse LKS

3 Forord Forord Statens vegvesen Region øst, som er tiltakshaver, arbeider med plan for ny rv 4 mellom Roa i Lunner kommune og Jaren i Gran kommune. Planarbeidet skjer i nært samarbeid med de to kommunene, som også er ansvarlig myndighet i denne saken. Målet med det pågående planarbeidet er å få fastlagt trasé for ny rv 4 mellom Roa og Jaren, inklusive nødvendige tilknytninger og tiltak på lokalt vegnett. Som grunnlag for valg av alternativ skal det utarbeides en konsekvensutredning (KU) etter plan- og bygningslovens kap. VII-a. Formell avklaring av prinsippløsning for ny vegtrasé skal skje gjennom kommunedelplan som godkjennes av Lunner og Gran kommune. Foreliggende delrapport dokumenterer registreringer og verdivurdering for temaet landskapsbilde og vurderer konsekvensene av de ulike vegalternativene. Fagpersoner i de to berørte kommunene, fylkeskommunale og statlige fagetater samt lokale lag og organisasjoner har gitt innspill til arbeidet med rapporten. Hos Statens vegvesen Region øst har senioringeniør Bjørn Hjelmstad og landskapsarkitekt Grete Kongshaug ledet arbeidet med konsekvensutredningen. Til å gjennomføre utredningen for geo- og vannressurser har Statens vegvesen Region øst engasjert Fjellanger Widerøe Plan AS. Arbeidet ble utført i perioden juli 2001 desember Prosjektleder hos Fjellanger Widerøe Plan AS har vært siv.ing. Lars Hjermstad. Han har også vært ansvarlig for kvalitetssikringen. Landskapsarkitektene Merete Stokke og Gunnlaug Marie Bucher har utarbeidet rapporten. Utarbeidelse av illustrasjoner er utført av landskapsarkitekt Hilde Bruheim. Fornebu, desember

4 Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport landskapsbilde Innhold FORORD SAMMENDRAG Dagens situasjon, verdier Vurdering av omfang og konsekvenser INNLEDNING Bakgrunn for prosjektet Mål Planprosess Utredningsprogrammet FORHOLDET TIL ANNEN PLANLEGGING Overordnede retningslinjer Forutgående planlegging Nødvendige tillatelser for gjennomføring av tiltaket BESKRIVELSE AV TILTAKET Generelt Beskrivelse av alternativene Trafikk på framtidig vegnett METODE Metode Avgrensing Innsamling av grunnlagsinformasjon Beskrivelse av landskapsbilde Vurdering av verdi og sårbarhet Vurdering av omfang og konsekvenser REGISTRERINGER OG VERDIVURDERING Landskapsbilde VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENSER Generelt Alternativ Alternativ A Alternativ A Alternativ A Alternativ A Alternativ A Alternativ A Alternativ A Alternativ A Alternativ B Alternativ B Alternativ B Alternativ B Alternativ B Alternativ B Alternativ B Oppfølgende undersøkelser...70 REFERANSER

5 Sammendrag 0 Sammendrag 0.1 Dagens situasjon, verdier Områdene på strekningen Roa Jaren tilhører landskapsregion 8, innsjø- og silurbygdene på Østlandet, som kjennetegnes med næringsrikt jordsmonn, høy dyrkingsgrad, kornbygder og store gårder. Spesielt for underregionen er kampene, det vil si spesielt markerte åser som er dannet av gamle vulkanrør. Fremtredende i det aktuelle området er Hvalebykampen. Planområdet er et morenelandskap med mindre daler dannet av bekkeerosjon. Landskapets hovedform mellom Roa og Jaren er en nord-sørgående vid U-dal. Sør for Roa er dalen smal og trang for deretter å gradvis bli videre nordover daldraget. Daldraget utgjør det overordnede landskapsrommet, mens mindre terrengrygger ved Volla, Helgeland og ved Hvalskvern deler dalen i mindre rom. Den overordnede dalformen beskriver et storskala landskap, mens mindre terrengformasjoner og kulturlandskapet i bunnen av dalen og i dalsidene beskriver et småskala landskap. Linjene følger stort sett dalføret. Inngrep bør i størst mulig grad underordne seg dette. Dalbunnen med elvesletter danner gulvet i landskapsrommet. Åssidene danner de vertikale romavgrensingene. I dalsidene ligger et sammenhengende kulturlandskap med gårdstun, randsoner og dyrket mark. Store velholdte gårdstun ligger på høyder eller flate partier i dalsidene. Mange kan sees fra eksisterende rv 4. Åsene som avgrenser dalen er skogkledde på toppen. Vigga med randsoner, Gjøvikbanen og eksisterende rv 4 tegner viktige linjer i landskapet. Eksisterende rv 4 følger dalbunnen. Gjøvikbanen følger terrenget i lia på vestsiden av dalen. Begge underordner seg landskapet. Tettstedene Roa og Gran ligger i dalbunnen og er viktige knutepunkt i landskapet. Bebyggelsen er konsentrert om tettstedene Roa, Lunner, Gran og Jaren. Spredt bebyggelse i dalføret ligger langs eksisterende rv 4 og oppover dalsidene. Verdi Sammenhengende kulturlandskap med stor variasjon har stor verdi. Dette gjelder områdene på strekningen Dynna Hvalskvern og arealene vest for Jarenvatnet med vatnet inkludert. Innenfor det først nevnte arealet følger også deler av Vigga fortsatt sitt opprinnelig løp. Utflytende arealer som har vært utsatt for negative inngrep har liten verdi. Øvrige arealer har middels verdi. Sårbarhet Dalsidene har stor sårbarhet på grunn av stor synlighet. Opprinnelige strekninger av Vigga har også stor sårbarhet for inngrep. Utbygde områder med lite struktur i bunnen av dalen, samt skogsområder har liten sårbarhet for inngrep. Øvrige områder har middels sårbarhet. Landskapsrom Roa Området er avgrenset til bebyggelsen ved tettstedet Roa. Sentrumsbebyggelsen ligger i dalbunnen og opp mot jernbanen i vest. Sentrumsområdet har middels verdi, mens områdene langs eksisterende rv 4 har liten verdi. Sand Volla Landskapsrommet utgjøres av den flate elvesletten med dalsidene som vegger mot øst og vest. Inngrep på elvesletten har gitt denne liten verdi. Arealene i bunnen av dalen har liten sårbarhet for inngrep. Dalsidene har middels verdi og stor sårbarhet på grunn av synlighet. Dynna Hvalskvern Rommet utgjøres av et sammenhengende og variert kulturlandskap med mosaikk av dyrket mark, randsoner, gårdstun og veger. Helhet og variasjon gir området stor verdi. Dalsiden er eksponert og har stor sårbarhet. Dalbunnen har middels sårbarhet for inngrep. 5

6 Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport landskapsbilde Vøien Gran Fra Vøien til Gran sentrum ligger boliger spredt langs dagens veg. I dalsidene ligger gårdstun som øyer i et åpnere jordbrukslandskap. Sentrumsbebyggelsen i Gran ligger nede på elvesletten. Boligområdene ligger i lia på østsiden av dalen. Eksisterende rv 4 ligger som en barriere gjennom sentrum på grunn av stor trafikk. Jarenvatnet ligger rett nord for sentrum, men vannflaten er i liten grad synlig fra sentrumsbebyggelsen. Nord for sentrum ligger spredt bebyggelse og dyrket mark langs eksisterende riksveg. Områdene langs vegen gjennom sentrum har liten verdi og liten sårbarhet. Områdene utenfor sentrum har middels verdi og middels sårbarhet. Jarenvatnet og lia vest for vannet Det enhetlige og sammenhengende kulturlandskapet med mangfold og variasjon gir området på vestsiden av vannet stor verdi. Området har stor sårbarhet på grunn av synligheten fra motsatt side av vannet. Jarenvatnet gir en fin kontrast til det bølgende kulturlandskapet. Grindeker Haug Rommet utgjøres av et mindre nord-sørgående daldrag med sammenhengende kulturlandskap. Et skogkledd høydedrag skiller området fra rv 4. Området har middels verdi. Øvre deler har stor sårbarhet mens daldraget har middels sårbarhet. 0.2 Vurdering av omfang og konsekvenser Alternativ A1 Vegen får lite negativt omfang ved Sand og medfører liten konflikt ved passering gjennom skogsområde og tangering av dalsiden i vest fram til Holmen. Veglinjen medfører inngrep i Vigga i et sårbart område med stor verdi ved Holmen. Vegen beveger seg gjennom et område som ikke tidligere er berørt av veganlegg. Alternativet har stort negativt omfang med vesentlige inngrep av skjæring og fylling tvers gjennom landskapsrommet Dynna Hvalskvern. Vegen passerer gården Bjørge i rett linje som bryter med lokal terrengformasjon. Stor skjæring ved passering vest for Hvalskvern utgjør markert sår i terrenget, men dempes av lokal terrengform. Veglinjen underordner seg likevel på en god måte hovedlinjene i det overordnede landskapsrommet, men alternativet har en noe stiv linjeføring gjennom landskapsrommet Dynna Hvalskvern. Omfang: Middels til stort negativt Konsekvens: Middels til stor negativ Alternativ A2 Vegen får lite negativt omfang ved Sand og medfører små nye inngrep i landskapet før Volla. Vegen vil ha noe lokal visuell barriereeffekt for bebyggelse ved Sand og Volla. Parallelle veger fram til Volla tegner en sterk linje i landskapet. Ny veg samler og omkranser eksisterende bebyggelse på østsiden av vegen ved passering av Volla, og medfører at bebyggelsen her i større grad oppfattes som en enhet. Fra kryssing av fv 17 er alternativet identisk med A1. Omfang: Middels negativt Konsekvens: Middels negativ Alternativ A3 Alternativet har for det meste samme omfang som A1, men tilpasses bedre landskapets 6

7 Sammendrag form ved passering av gården Bjørge. Denne veglinjen medfører imidlertid skjæring med større negativt omfang ved passering av Hvalskvern. Alternativ A3 har likevel en linjeføring som i større grad følger den buktende bevegelsen i terrenget gjennom landskapsrommet Dynna Hvalskvern. Fjernvirkningen av veglinjen i alternativ A3 er derfor mindre uheldig. Omfang: Middels negativt Konsekvens: Middels negativ Alternativ A4 Fram til Volla har vegen lite negative konsekvenser for landskapsbildet. Vegen vil medføre godt synlige inngrep i terrenget ved passering av Solum/Holmen. Skjæring i randen av silhuettlinjen åpner landskapsrommet og endrer siktforhold i området. Alternativet unngår passering av høydesprang i overgangen mellom landskapsrommene Sand Volla og Dynna Hvalskvern med påfølgende stor fylling. Alternativet medfører heller ikke inngrep i miljøet omkring Vigga ved Holmen. Planfri kryssing av eksisterende riksveg og atkomstveg til Dynnagårdene medfører store inngrep i det åpne landskapsrommet mellom Dynna og Hvalskvern. Det negative omfanget av inngrepene begrenses imidlertid av tilpasning av veglinjen, terrengform og vegetasjon og bebyggelse. Alternativet medfører som A3 stor skjæring forbi Hvalskvern. Veglinjen består av forholdsvis rette vegstrekk som følger hovedlinjen i landskapsrommene, men som i mindre grad tar hensyn til lokale endringer i terrenget. Omfang: Middels negativt Konsekvens: Middels negativ Alternativ A5 Omfattende inngrep i landskapet ved Sand har stort negativt omfang og vil særlig være synlig fra bebyggelse i lia sørvest for Roa sentrum. Veg i tunnel unngår konflikt ved passering av Volla. Vegen følger en linje som medfører inngrep av stort negativt og middels negativt omfang på flere steder. Omfang: Middels til stort negativt Konsekvens: Middels til stor negativ Alternativ med ruterkryss Dersom det velges kryssløsning med ruterkryss i lia øst for Sand, vil omfanget av kryssområdet begrenses. Kryssområdet vil framstå som et mer kompakt og samlet inngrep i landskapet. Dette medfører totalt mindre inngrep i det eksisterende landskapet. Et ruterkryss samler inngrepet i terrenget, men etablerer stivere markerte linjer i landskapet enn alternativ A5. Linjeføringen i et ruterkryss harmonerer i mindre grad med de naturlige linjene i terrenget. Alternativ A6 Vegalternativet har lite negativt omfang ved Sand og fram til tunnelpåhugg. Videre som A5. Omfang: Middels negativt Konsekvens: Middels negativ Alternativ A7 Område for omfattende inngrep ved Sand utvides med stor skjæring før Volla. Vegen krysser diagonalt over dalbunnen og bryter i noen grad med eksisterende linjer i landskapet. Videre som alternativ A2. Omfang: Middels til stort negativt Konsekvens: Middels til stor negativ Alternativ A8 Alternativet til linjeføring er en kombinasjon av alternativene A5 og A1. Bru for kryssing med eksisterende riksveg 4 blir merkbart inngrep ved overgangen mellom landskapsrommene Sand Volla og Dynna Hvalskvern. Omfang: Stort negativt Konsekvens: Middels til stor negativ Alternativ B1 Stiv linjeføring fram mot Gran sentrum tegner en uheldig og markert rett linje i landskapsrommet. Kryss i plan medfører lite terrenginngrep, men tar mye areal til vegformål ved inngangen til Gran sentrum. Inngrepet kan benyttes til positiv gevinst ved strukturering av veg og bebyggelse inn mot sentrum. 7

8 Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport landskapsbilde Føring av trafikken gjennom tunnel er positivt for tettstedet, men medfører stort inngrep med tunnelmunning som sterk fokuspunkt i sentrum. Skjæringer og fyllinger langs Jarenvatnet fra Vassenden og nordover utgjør lokalt et betydelig terrenginngrep. Inngrepet vil likevel ha liten fjernvirkning og vil i liten grad prege landskapsrommet som er definert omkring vannet. Omfang: Middels negativt Konsekvens: Liten til middels negativ Alternativ B2 Alternativet har ikke visuell barrierevirkning av veg over dalbunnen før Gran. Kryssing av eksisterende rv 4 medfører oppbygging av bru på den flate dalbunnen og inngrep som tangerer silhuettlinjen. Alternativet medfører spredning av kryssområder i forhold til B1. Videre omfang som for B1. Omfang: Middels negativt Konsekvens: Liten til middels negativ Alternativ B3 Planfritt kryss ved Vøien innebærer et tydelig inngrep. Veg på terreng gir lite barrierevirkning i dalbunnen. Dype skjæringer nord for tunnel blir lite synlige på grunn av landskapsformen (terrenget former en dal) og har derfor liten visuell betydning i landskapsrommet. På tross av til dels store skjæringer nord for tunnelmunningen, vurderes inngrepet å ha lite til middels negativt omfang. Omfang: Lite til middels negativt Konsekvens: Liten negativ Alternativ B5 Planfritt kryss ved Vøien utgjør et tydelig inngrep. Dyp skjæring på skrå gjennom terrenget sør for ungdomsskolen har stort negativt omfang i miljøet her. Vegens linjeføring bryter med gitte retninger og linjer forbi og gjennom Gran sentrum. Landskapsformen skjuler inngrep videre nord for tunnel. Videre som B3. Omfang: Middels til stort negativt Konsekvens: Middels til stor negativ Alternativ B6 Store konflikter ved passering av Gran unngås med lang tunnel. Omfanget av inngrepet før og etter tunnel vurderes å være lite til middels negativt. Omfang: Lite til middels negativt Konsekvens: Liten negativ Alternativ B7 Lang tunnel forbi Gran sentrum medfører minimalt omfang av inngrep her. Utgang av tunnel ved Vassendenvika medfører imidlertid omfattende inngrep i et lite og sårbart område. Omfang: Middels negativt Konsekvens: Liten til middels negativ Alternativ B4 Inngrepet vil ha stor lokal visuell barriereeffekt og vil være et anlegg med svært dominerende skala gjennom tettstedet. Skjæringsutslag langs vegen videre fram til Skjervumsmoen blir mindre i tilfellet uten tunnel. Dette skyldes at vegen ligger høyere i terrenget. Omfang: Stort negativt Konsekvens: Stor negativ 8

9 Sammendrag Tabell 0-1: Oppsummering av konsekvenser for landskapsbilde, strekning A KONSEKVENSGRUPPE: Oppsummering av konsekvensvurdering for: Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper MILJØ Landskapsbilde Viggadalen danner en vid U-dal mellom Roa og Jaren. Dalen er smalest sør for Roa og utvider seg mot nord. Hovedformen er en bred dalform med bølgende landskap. Området preges av et rikt, variert og sammenhengende kulturlandskap. Hvalbykampen er en markert silhuett i nordøst. Viktige landskapselementer er tettstedene Roa og Gran, Vigga med randsoner, Gjøvikbanen, dagens rv 4, kulturlandskapet og Jarenvatnet. Tettstedene Roa og Gran er knutepunkter i området. Det mangfoldige kulturlandskapet med velholdte gårdstun er karakteristisk for området. Kvantitativ og tekstlig beskrivelse av konsekvenser (omfang) (Positive beløp = Besparelse; Negative beløp = Kostnad) 0-alternativet: Dagens veg Strekning A Alternativ A1: Veg vest for Vigga. 0-alternativet opprettholder dagens situasjon med veg langs Vigga og gjennomkjøring av Gran sentrum. Roa Vøien Lite konflikt ved Sand. Vegen beveger seg gjennom et område som ikke tidligere er berørt av veganlegg. Alternativet medfører flytting av Vigga i et område med stor verdi og stor sårbarhet ved Holmen. Stort negativt omfang og vesentlige inngrep gjennom småkupert landskap mellom Dynna og Hvalskvern. Vegen passerer like under gården Bjørge i rett linje som bryter med lokal terrengformasjon. Stor skjæring ved passering av Hvalskvern. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Vurdering av verdi: Liten Middels Stor Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke-prissatte Sammenligningsalternativet har per definisjon ingen konsekvenser a) Ingen b) Middels til stor negativ konsekvens - - (-) Alternativ A2: Veg parallelt med eksisterende fram til Volla. Skrår over mot vest. Som A1 fra Volla. Lite konflikt ved Sand. Veg parallelt med eksisterende veg tegner markert rett linje over dalbunnen. Linjeføringen gjør at bebyggelsen ved Volla i større grad oppfattes som en enhet. Alternativet medfører flytting av Vigga i område med stor verdi og stor sårbarhet ved Holmen. Stort negativt omfang og vesentlige inngrep gjennom småkupert landskap mellom Dynna og Hvalskvern. Vegen passerer like under gården Bjørge i rett linje som bryter med lokal terrengformasjon. Stor skjæring ved passering av Hvalskvern. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt a) Ingen b) Middels negativ konsekvens - - Alternativ A3: Som A1, men følger Viggas form ved passering av Bjørge. Lite konflikt ved Sand. Vegen beveger seg gjennom område som ikke tidligere er berørt av veganlegg. Alternativet medfører flytting av Vigga i område med stor verdi og stor sårbarhet ved Holmen. Vegen følger Vigga forbi Bjørge og unngår konflikt i forhold til gårdstunet. Alternativet medfører store fyllinger og skjæring ved passering av Hvalskvern. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt a) Ingen b) Middels negativ konsekvens - - Alternativ A4: Som A1 fram til Volla. Herfra på østsiden av Vigga. Som A3 fra passering av Bjørge. Lite konflikt ved Sand. Vegen beveger seg gjennom område som ikke tidligere er berørt av veganlegg. Skjæring langs foten av dalsiden i øst forbi Holmen. Skjæring/åpning i randen av silhuettlinje. Kryssing av eksisterende riksveg medfører planfri kryssing under Dynnagårdene. Vegen følger Vigga forbi Bjørge og unngår å skape konflikt i forhold til gårdstunet. Alternativet medfører store fyllinger og skjæring ved passering av Hvalskvern. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt a) Ingen b) Middels negativ konsekvens - - 9

10 Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport landskapsbilde Kvantitativ og tekstlig beskrivelse av konsekvenser (omfang) (Positive beløp = Besparelse; Negative beløp = Kostnad) Alternativ A5: Ny veg øst for Sand. Tunnel gjennom dalsiden øst for Volla. Som A4 fra Holmen. Ny veg og kryssområde øst for Sand medfører omfattende inngrep i terrenget med skjæringer og bruer. Tunnel medfører ikke konflikt forbi Volla. Skjæring langs foten av dalsiden i øst forbi Holmen. Skjæring/åpning i randen av silhuettlinje. Kryssing av eksisterende riksveg medfører planfri kryssing under Dynnagårdene Vegen følger Vigga forbi Bjørge og unngår konflikt i forhold til gårdstunet. Alternativet medfører store fyllinger og skjæring ved passering av Hvalskvern. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke-prissatte a) Ingen b) Middels til stor negativ konsekvens - - (-) Alternativ A6: Veg med utgangspunkt i eksisterende kryss på Sand føres inn i tunnel som alt. A5. Lite konflikt fra Sand. Tunnel medfører ikke konflikt forbi Volla. Skjæring langs foten av dalsiden i øst forbi Holmen. Skjæring/åpning i randen av silhuettlinje. Kryssing av eksisterende riksveg medfører planfri kryssing under Dynnagårdene Vegen følger Vigga forbi Bjørge og unngår å skape konflikt i forhold til gårdstunet. Alternativet medfører store fyllinger og skjæring ved passering av Hvalskvern. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt a) Ingen b) Middels negativ konsekvens - - Alternativ A7: Ny veg øst for Sand med kryssløsning som A5. Før inngang til tunnel krysser vegen vestover, faller sammen med A2 og koples til alternativ A1 vest for Volla. Ny veg og kryssområde øst for Sand medfører omfattende inngrep i terrenget med skjæringer og bruer. Eksisterende rv 4 krysser over ny veg på bru der den nye vegen ligger på liten fylling. Vegen bryter i noen grad med eksisterende linjer i landskapet idet den krysser på tvers av dalbunnen. Linjeføringen gjør at bebyggelsen ved Volla i større grad oppfattes som en enhet. Alternativet medfører flytting av Vigga i område med stor verdi og stor sårbarhet ved Holmen. Stort negativt omfang og vesentlige inngrep gjennom småkupert landskap mellom Dynna og Hvalskvern. Vegen passerer like under gården Bjørge i rett linje som bryter med lokal terrengformasjon. Stor skjæring ved passering av Hvalskvern. a) Ingen b) Middels til stor negativ konsekvens - - (-) Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Alternativ A8: Alternativet er identisk med A5 fram til kommunegrensen. Herfra krysser A8 over dalbunnen mot vest og er identisk med A1 fra Dynna. Ny veg og kryssområde øst for Sand medfører omfattende inngrep i terrenget med skjæringer og bruer. Tunnel medfører ikke konflikt forbi Volla. Ensidig skjæring ved utgang av tunnel. Skjæring langs foten av dalsiden i øst forbi Holmen. Skjæring/åpning i randen av silhuettlinje. Eksisterende veg føres i bru over ny veg og framhever inngrepet. Alternativet medfører mindre fylling ved terrengspranget ved kommunegrensen enn A1. Stort negativt omfang og vesentlige inngrep gjennom småkupert landskap mellom Dynna og Hvalskvern. Vegen passerer like under gården Bjørge i rett linje som bryter med lokal terrengformasjon. Stor skjæring ved passering av Hvalskvern. a) Ingen b) Middels til stor negativ konsekvens - - (-) Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Utelatte konsekvenser Ingen 10

11 Sammendrag Tabell 0-2: Oppsummering av konsekvenser for landskapsbilde, strekning B KONSEKVENSGRUPPE: Oppsummering av konsekvensvurdering for: Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper MILJØ Landskapsbilde Viggadalen danner en vid U-dal mellom Roa og Jaren. Dalen er smalest sør for Roa og utvider seg mot nord. Hovedformen er en bred dalform med bølgende landskap. Området preges av et rikt, variert og sammenhengende kulturlandskap. Hvalbykampen er en markert silhuett i nordøst. Viktige landskapselementer er tettstedene Roa og Gran, Vigga med randsoner, Gjøvikbanen, dagens rv 4, kulturlandskapet og Jarenvatnet. Tettstedene Roa og Gran er knutepunkter i området. Det mangfoldige kulturlandskapet med velholdte gårdstun er karakteristisk for området. Kvantitativ og tekstlig beskrivelse av konsekvenser (omfang) (Positive beløp = Besparelse; Negative beløp = Kostnad) Strekning B Alternativ B1: Veg på fylling i forholdsvis rett linje fram mot Gran. Kryss i plan med rundkjøring før Gran. Veg i tunnel under Gran sentrum. Veg mellom jernbanen og eksisterende riksveg fram mot Tangen. Vøien Haug Vegen medfører fylling over dalbunnen med noe lokal visuell barriereeffekt fram mot Gran. Rett linjeføring fram mot Gran blir en framtredende linje i bunnen av dalen. Kryss i plan før Gran sentrum medfører lite terrenginngrep, men er arealkrevende og er et negativt visuelt element ved innkjøring til Gran sentrum. Tunnelpåhugg blir sterkt fokuspunkt ved innkjøring til Gran sentrum. Alternativet medfører stor konflikt med framføring av veg langs Jarenvatnet fra Vassenden. Parallellføring av ny riksveg og dagens veg i ulike høyder medfører inngrep sør for kryssområdet ved Haug. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Vurdering av verdi: Liten Middels Stor Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke-prissatte a) Ingen b) Liten til middels negativ konsekvens - (-) Alternativ B2: Vegen skrår over mot øst etter passering av Vigga og kommer inn mot Gran sentrum øst for eksisterende veg. Videre som B1. Kryssing av eksisterende riksveg medfører løsning med bru over ny veg og blir negativt element i området. Vegen ligger på mindre fylling enn alternativ B1. Kryss i plan før Gran sentrum medfører lite terrenginngrep, men er arealkrevende og er et negativt visuelt element ved innkjøring til Gran sentrum. Tunnelpåhugg blir sterkt fokuspunkt ved innkjøring til Gran sentrum. Alternativet medfører stor konflikt med framføring av veg langs Jarenvatnet fra Vassenden. Parallellføring av ny riksveg og dagens veg i ulike høyder medfører inngrep sør for kryssområdet ved Haug. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt a) Ingen b) Liten til middels negativ konsekvens - (-) Alternativ B3: Planfritt kryss ved Vøien. Veg i kort tunnel øst for Gran sentrum. Planfritt kryss ved Vøien er et omfattende inngrep. Inngrepet kan likevel tilpasses naturlig terreng på en god måte. Etter utgang fra tunnel, ligger vegen i dyp og forholdsvis jevn skjæring, men vil være lite synlig i landskapet. Parallellføring av ny riksveg og dagens veg i ulike høyder medfører inngrep sør for kryssområdet ved Haug. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt a) Ingen b) Liten negativ konsekvens - Alternativ B4: Som alternativ B3, men med veg i skjæring i stedet for tunnel. Planfritt kryss ved Vøien er et omfattende inngrep. Inngrepet kan likevel tilpasses naturlig terreng på en god måte. Vegen skjærer dypt i terrenget og deler bebyggelsen ved Gran. Inngrep med stor konflikt og stor visuell barrierevirkning. Skjæring nord for bebyggelsen blir lite synlig i landskapet. Parallellføring av ny riksveg og dagens veg i ulike høyder medfører inngrep sør for kryssområdet ved Haug. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt a) Ingen b) Stor negativ konsekvens

12 Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport landskapsbilde Kvantitativ og tekstlig beskrivelse av konsekvenser (omfang) (Positive beløp = Besparelse; Negative beløp = Kostnad) Alternativ B5: Kryss ved Vøien som B3. Videre går vegen inn i dyp skjæring og til kort tunnel under Ål kapell. Over Skjervumsmoen som alternativ B3. Planfritt kryss ved Vøien blir et omfattende inngrep. Inngrepet kan likevel tilpasses naturlig terreng på en god måte. Vegen går inn i dyp og omfattende skjæring, med linjeføring som bryter med eksisterende linjer i terreng og bebyggelse. Fra dalsiden i vest blir tunnelpåhugg synlig rett under Ål kapell. Nord for tunnelen går vegen i dyp skjæring, men blir likevel lite synlig i landskapet. Parallellføring av ny riksveg og dagens veg i ulike høyder medfører inngrep sør for kryssområdet ved Haug. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke-prissatte a) Ingen b) Middels til stor negativ konsekvens - - (-) Alternativ B6: Kryss ved Vøien som B3. Vegen krysser over til dalsiden i øst og går inn i lang tunnel. Fra tunnelmunning mot nord som B5. Planfritt kryss ved Vøien blir et omfattende inngrep. Inngrepet kan likevel tilpasses naturlig terreng på en god måte. Alternativet medfører minimalt med inngrep og konflikt forbi Gran og Hov. Nord for tunnel går vegen i dyp skjæring, men blir likevel lite synlig i landskapet. Parallellføring av ny riksveg og dagens veg i ulike høyder medfører inngrep sør for kryssområdet ved Haug. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt a) Ingen b) Liten negativ konsekvens - Alternativ B7: Kryss ved Vøien som B3. Vegen krysser over til dalsiden i øst og går inn i lang tunnel som ender ved Vassenden. Fra tunnelmunning som B1. Utelatte konsekvenser Planfritt kryss ved Vøien blir et omfattende inngrep. Inngrepet kan likevel tilpasses naturlig terreng på en god måte. Alternativet medfører minimalt med inngrep og konflikt forbi Gran og Hov. Alternativet medfører stor konflikt med framføring av veg langs Jarenvatnet fra Vassenden. Parallellføring av ny riksveg og dagens veg i ulike høyder medfører inngrep sør for kryssområdet ved Haug. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Ingen a) Ingen b) Liten til middels negativ konsekvens - (-) 12

13 Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet Rv 4 er hovedinnfartsåren til Oslo fra store deler av Vest-Oppland. Folkemengden i denne regionen utgjør vel 50 % av innbyggerne i fylket, mens regionen har ca. 70 % av alle industriarbeidsplasser i Oppland. Vegen har spesielt stor betydning for kommunene på Hadeland, i Gjøvik-, Land- og Totenregionen og Etnedal. Etter utbygging av den nye tverrforbindelsen mellom Lunner og Nannestad vil rv 4 sammen med rv 35 også være regionenes viktigste tilknytning til Gardermoen. Vegen er også mye brukt som et alternativ til E6 ved stor utfart til og fra Oslo. Den 11 kilometer lange strekningen mellom Roa og Jaren, har ikke tilfredsstillende standard i forhold til vegens funksjon og trafikkbelastning, og den er svært ulykkesbelastet. Vegen går gjennom Gran sentrum og har ellers randbebyggelse på flere strekninger. Det er mange avkjørsler, både til boliger og landbrukseiendommer. Nær 3,5 kilometer av strekningen har nedsatt fartsgrense til 50 eller 60 km/t, ca. 6,5 km har 70 km/t, mens bare noe over 1 km har 80 km/t. Gjennomsnittlig vegbredde er 7 9 meter. Med unntak av to strekninger ved Gran sentrum er det ikke separat gang- og sykkelveg langs rv 4. Vegen har ikke tilfredsstillende kurvatur. Trafikkmengden i år 2001 varierer fra til kjøretøyer pr. døgn. Størst trafikk har vi like sør for Gran sentrum. Det er både gjennomgangstrafikk og lokal trafikk som her er henvist til å bruke rv 4. Landbrukseiendommer inntil vegen fører til trafikk med saktegående landbruksmaskiner både på tvers og langs av riksvegen. Dette fører til forsinkelser og trafikkfarlige situasjoner. Det er beregnet at over 160 personer er utsatt for uakseptabelt støynivå innendørs. Rv 4 mellom Roa og Jaren er svært ulykkesbelastet. Ulykkesfrekvensen (antall ulykker pr. million kjøretøykilometer) er 2 3 ganger høgere på rv 4 i Viggadalen enn gjennomsnittet på riksvegnettet i Oppland. I perioden skjedde det totalt 100 politiregistrerte personskadeulykker. Tre personer ble drept, 19 personer ble meget alvorlig eller alvorlig skadet og 134 personer ble utsatt for lettere skader i disse ulykkene. Figur 1-1: Oversiktskart rv 4 13

14 Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport landskapsbilde 1.2 Mål Som en del av forberedelsene til planlegging av ny rv 4 mellom Roa og Jaren, fant kommunene og Statens vegvesen det hensiktsmessig å bli enige om en felles forståelse av mål og overordnede planforutsetninger for utbyggingen. Representanter for fylkesmannen og Oppland fylkeskommune deltok også i denne prosessen. Resultatet er oppsummert gjennom dokumentet Felles mål og planforutsetninger av mars 1998, som definerer hovedmålet slik: Planlegge og bygge ny rv 4 mellom Roa og Jaren innen år 2010 med god framkommelighet og trafikksikkerhet, reduserte miljøulemper fra vegtrafikken og løsninger som fremmer god samfunnsmessig ressursutnyttelse og arealbruk. Felles mål og planforutsetninger ble vedtatt av kommunestyrene i Lunner og Gran i Målet med foreliggende delrapport er å dokumentere landskapsbilde i området, og klarlegge hvilke virkninger de ulike vegalternativene vil ha for det. Dette skal sikre at det tas hensyn til landskapsbildet i området ved valg av vegkorridor, og senere ved valg av endelig trasé. 1.3 Planprosess Forklaring av plansystemet Formålet med en konsekvensutredning er i henhold til plan- og bygningslovens 33.1: å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkninger blir tatt i betraktning under planlegging av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket skal gjennomføres. Plan- og bygningslovens kap. VII-a med forskrifter inneholder for øvrig bestemmelser om hvilke tiltak som skal konsekvensutredes, hvordan en konsekvensutredningsprosess skal gjennomføres og krav til innholdet i en konsekvensutredning. Planer for motorvegutbygging skal alltid konsekvensutredes. Rv 4 mellom Roa og Jaren skal bygges ut som motorveg klasse B, og prosjektet kommer derfor inn under tiltak som skal konsekvensutredes. I første fase inngår utarbeiding av melding med utredningsprogram. Formålet med meldingen er å gi myndigheter og berørte parter anledning til å uttale seg om og kunne påvirke det videre planarbeid. Utredningsprogrammet skal fastsette hvilke alternativer og hvilke konsekvenser som skal utredes, og hvordan utredningsarbeidet skal legges opp. Konsekvensutredningen utarbeides med grunnlag i fastsatt utredningsprogram. Konsekvensutredningen skal gjøre rede for tiltaket med aktuelle alternativer og konsekvenser knyttet til miljø, naturressurser og samfunn. Under disse hovedtemaene skal det utredes konsekvenser innen en rekke forskjellige deltemaer slik utredningsprogrammet fastlegger. En konsekvensutredning skal inneholde anbefaling med hensyn til valg av prinsippløsning for vegtrasé. Formell godkjenning av vegtrasé skjer gjennom vedtak av kommunedelplan. En kommunedelplan skal inneholde plankart som viser alternative løsninger. Etter at det er fattet vedtak på en trasé, vil valgt vegtrasé bli innarbeidet på kommunedelplan- /kommuneplankart. Gjennom tilhørende planbestemmelser og retningslinjer kan det videre fastsettes plankrav og eventuelle vilkår mht. gjennomføringen. Arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning går parallelt. Formell behandling av kommunedelplanen vil bli samordnet med behandling av konsekvens utredningen med samtidig utlegging til offentlig ettersyn. Lunner og Gran kommunestyrer skal sluttbehandle planen og fatte formelt vedtak om valg av prinsippløsning. Planvedtaket kan først fattes etter at konsekvensutredningen er godkjent. Med utgangspunkt i vedtatt kommunedelplan skal det seinere utarbeides detaljert reguleringsplan som grunnlag for grunn erverv og bygging. Reguleringsplanen skal vedtas av Lunner og Gran kommuner Organisering av planarbeidet Plan- og bygningslovens 9.4 gir Statens vegvesen anledning til å utarbeide og fremme 14

15 Innledning forslag til oversiktsplaner for vegtiltak. Etter avtale med Lunner og Gran kommune har Statens vegvesen Region øst, som tiltakshaver for vegprosjektet, fått ansvaret for utarbeidelse av konsekvensutredning og kommunedelplaner. Planarbeidet skjer imidlertid i nært samarbeid med kommunene. I dette tilfellet har de to kommunene, som er ansvarlig myndighet i henhold til plan- og bygningslovens 33-12, også gitt Vegvesenet fullmakt til å legge ut meldingen og konsekvensutredningen til offentlig ettersyn. Det er lagt opp til en omfattende planprosess med bred lokal medvirkning. Det er lagt vekt på å ha jevnlig dialog med personer og grupper som kan bli berørt av og få befatning med vegprosjektet. I tillegg har det vært god kontakt mot offentlige etater på statlig og fylkeskommunalt nivå. Samarbeid og medvirkning i planarbeidet ivaretas gjennom flere ulike fora, bl.a. samordningsgruppe, prosjektgruppe, referansegruppe og lokale arbeidsgrupper (se konsekvensutredningens hovedrapport for nærmere beskrivelse av gruppenes sammensetning og mandat). 1.4 Utredningsprogrammet Melding og forslag til utredningsprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn i februar/ mars 2001, og utredningsprogrammet ble sluttbehandlet og godkjent av ansvarlig myndighet, Lunner og Gran kommuner, i juni Utredningsprogrammets kapittel 4 om vegstandard er endret gjennom en egen behandlingsprosess (mars 2002) etter beslutningen om å utrede firefelts veg. Programmet krever at det utredes alternativer både øst og vest for dagens rv 4, og nær eksisterende veg. Relevante avsnitt fra utredningsprogrammet for denne delrapporten er: Det skal gjøres en analyse av landskapets karakteristiske trekk og de estetiske kvalitetene i landskapet. Tema som behandles er: landform, geologiske trekk vegetasjonsmønster, elver og vann, og ulike typer kulturmark bebyggelsesmønster og gardsanlegg linjedrag landskapsbildets skala spesielle bygningsmessige eller naturgitte elementer (landemerker, utsiktspunkter) Planområdet deles inn i landskapsrom som gis en verdi ut fra kriteriene: mangfold/variasjon helhet/kontinuitet inntrykksstyrke/intensitet sjeldent/typisk Områdenes sårbarhet for veg beskrives (sårbarhet forstås som i hvilken grad verdien vil endre seg hvis det blir lagt ny rv 4 gjennom området). Kriterier for sårbarhet er: synlighet (nær- og fjernvirkning) om inngrepene lar seg reparere om landskapets skala/vegens skala er i harmoni virkning på landskapselementer inngrepets omfang Landskapets verdi og sårbarhet, samt omfang av tiltaket legges til grunn for en totalvurdering av tiltakets konsekvens for landskapsbildet. Vegtiltaket skal visualiseres ved hjelp av ortofoto/flybilde og kart. Tunnelmunninger, kryss og andre områder hvor det blir store inngrep, skal illustreres på hensiktsmessig måte. Konsekvenser for miljø Konsekvenser for landskapsbilde. Begrepet landskapsbilde brukes om estetiske opplevelsesverdier i landskapet og omfatter naturlandskapet, kulturlandskapet og det bebygde landskapet. 15

16 Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport landskapsbilde 2 Forholdet til annen planlegging Tema landskapsbilde omtales mest i generelle vendinger i overordnede dokumenter. I det følgende er noen mer konkrete føringer omtalt. 2.1 Overordnede retningslinjer Stortingsmelding nr. 29, , Regional planlegging og arealpolitikk, omtaler temaet landskapsbilde. Meldingen peker på at endringer i landskapet og reduksjon av naturtyper hovedsakelig skyldes inngrep som veg, massetak, bolig- og næringsbygg m.m. Et mål for all planlegging og forvaltning må være å sikre estetiske hensyn i landskapet og verne og pleie stedskarakter og identitet. Plan- og bygningsloven har også som intensjon i sin formålsparagraf å sikre estetiske hensyn i planleggingen. 2.2 Forutgående planlegging I siste halvdel av 1980-årene ble det utarbeidet en plan for ny rv 4 uten at berørte kommuner og vegvesen lyktes å bli enige om en trasé. Det var særlig konflikter mellom jordvern og anleggskostnader som var avgjørende. I 1996 ble arbeidet, på initiativ fra ordførerne i de to berørte kommunene, tatt opp igjen. I 1998 la berørte kommuner og Statens vegvesen fram forslag til felles mål og planforutsetninger /A-3/. Rapporten er behandlet av respektive kommunestyrer. Fra rapporten siteres: Kommunene og Statens vegvesen går inn for målet: Planlegge og bygge ny rv 4 mellom Roa og Jaren innen år 2010 med god framkommelighet og trafikksikkerhet, reduserte miljøulemper fra vegtrafikken og løsninger som fremmer god samfunnsmessig ressursutnyttelse og arealbruk. Standardkrav er referert i kapittel 3.1. Vedrørende arealbruk erkjennes det at et grunnervervsbehov på minst dekar dyrket mark pr. km ny veg blir nødvendig og at ny veg kan komme i konflikt med Viggavassdraget og tilliggende våtmark. I en silingsrapport 1 er de klart dårligste alternativene blitt silt ut som et grunnlag for melding og konsekvensutredning /A-4/. På grunnlag av silingsrapport 1 er alternativer som går høyt i liene på øst- eller vestsiden av Viggadalen, samt alternativer som krysser Jarenvatnet forkastet. Landskapsmessige hensyn var viktige i denne avveiningen. Likeledes er lang tunnel mellom Roa og Dynna og lang tunnel under Skjervumsmoen mellom Gran og Jaren forkastet av økonomiske grunner. I prinsippet står man igjen med alternativer som mer eller mindre ligger i dagen i bunnen av Viggadalen mellom Roa og Gran. Forbi Gran er det flere varianter, mens man mellom Gran og Jaren følger dagens korridor. 2.3 Nødvendige tillatelser for gjennomføring av tiltaket Vannressursloven er av interesse for tema landskapsbilde. Fra denne siteres: 11. (kantvegetasjon) Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Denne regelen gjelder likevel ikke for byggverk som står i nødvendig sammenheng med vassdraget, eller hvor det trengs åpning for å sikre tilgang til vassdraget. 11 om kantvegetasjon gir begrensninger i forhold til en parallell føring av vegen langs vassdraget. 16

17 Beskrivelse av tiltaket 3 Beskrivelse av tiltaket 3.1 Generelt Hva som inngår i tiltaket I tiltaket inngår: ny rv 4 mellom Roa og Jaren kryss med rv 35 og lokalt vegnett ved Roa kryss med tilknytning til Gran sentrum sammenhengende lokalt vegsystem. Eksisterende rv 4 vil i stor grad fungere som slik lokalveg, men det er nødvendig med tiltak på strekninger hvor ny veg kommer i konflikt med den gamle. Dette gjelder bl.a. der ny veg krysser eksisterende og strekningen gjennom Gran sentrum (alternativ B1 og B2). Dagens kryss ved Haugsbakken beholdes i prinsipp som før Vegstandard Kravet til vegstandard er fastsatt gjennom tidligere vedtatte "Felles mål og planforutsetninger" /A-3/ og revisjon av utredningsprogram i forbindelse med innføring av firefeltsveg: avkjørselsfri hovedveg (standardklasse H1 motorveg klasse B) med egen parallell lokalveg vegbredde 20 m med to kjørefelt i hver retning og fysisk midtdeler. Som første etappe bygges rv 4 ut som tofelts veg med 10 meter bredde, men forberedt for senere utvidelse til fire felt. dimensjonerende hastighet 100 km/t, fartsgrense 90 km/t 1 geometrisk standard utformes etter dimensjonerende fart på 100 km/t. Dette tilsvarer minste horisontalradius på 450 meter. kryss bygges planskilte med fartsendringsfelt, eller som rundkjøring i alternativer der det ligger til rette for dette kun kryss ved Roa, Gran og Haugsbakken (eksisterende) Lokalveg og samleveger I tillegg til ny rv 4 skal det som nevnt være et sammenhengende lokalt vegsystem. Dagens riksveg kan i stor grad inngå som slik lokalveg. De viktigste kryssinger av fylkesveger, kommunale veger og større atkomstveger er omtalt og vist på kart. Det vil også være behov for bygging/omlegging av jordbruksveger og mindre atkomstveger, men disse er foreløpig ikke omtalt eller vist Valg av alternativer for utredning Gjennom en søkefase tidlig i planprosessen ble det foreslått en rekke alternative løsninger for ny rv 4. Alle alternativene er vurdert, og gjennom to silingsrunder, som begge er politisk behandlet i Lunner og Gran kommuner, er uaktuelle løsninger fjernet. Disse blir ikke behandlet videre i selve konsekvensutredningen Kombinasjon av alternativer Parsellen er delt i to delstrekninger med skillet ved Vøien. Her går alle alternativer i en felles korridor på vestsiden av dalen. Alternativer innen delstrekningen sør for Vøien har nummer som begynner med A, mens alternativer innen delstrekningen nord for Vøien har nummer som begynner med B. Alle A-alternativer kan fritt kombineres med alle B-alternativer. 1 Dette må vurderes i forhold til eventuelle nye retningslinjer for fastsetting av fartsgrenser. 17

18 Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport landskapsbilde 3.2 Beskrivelse av alternativene Alternativ 0 Alternativ 0 innebærer at vegnettet beholdes som i dag. Det gjennomføres ikke tiltak ut over det som vedtatte planer og gjeldende lover og forskrifter krever. 0-alternativet er med som referanse ved vurdering av konsekvensene Delstrekning A: Roa Vøien Alternativ A1 Alternativ A1 starter i eksisterende rundkjøring ved Roa. Tilknytningen til rv 35 og lokalt vegnett på Roa blir via eksisterende rundkjøring. En ny femte arm fra rundkjøringen gir forbindelse til lokalvegen nordover. Ny veg legges over på vestsiden av Løkenmyra og vest for Lunner renseanlegg. Vegen krysser under fv 17 vest for gamle Hadeland meieri og fortsetter på vestsiden av Vigga. Ved Holmen krysser vegen en slyng på Vigga, og elva foreslås her omlagt på østsiden av ny veg. Forbi Bjørge nedre ligger veglinja innunder skråningen nedenfor gården. Det vil bli planskilte kryssinger for atkomstveger til Helgeland og Bjørge nedre. Alternativ A2 Alternativ A2 starter i dagens rundkjøring og ny veg blir liggende på vestsiden av dagens veg forbi idrettsplassen og fram til Myrvang. Her svinger vegen vestover, krysser Vigga ved renseanlegget og går under fv 17 ved det gamle meieriet. Fortsettelsen nordover er identisk med alt. A1. Tilknytning til rv 35 og kryssinger av lokale veger blir som for alternativ A1. Alternativ A3 Alternativ A3 er identisk med alternativ A1 unntatt strekningen forbi gården Bjørge nedre. Her følger veglinja i prinsippet Vigga fram til Hvalskvern, men svinger så vestover igjen i noe større avstand fra elva. Kryss ved Roa og kryssinger av lokale veger blir som for alternativ A1. Alternativ A4 Alternativ A4 er identisk med alternativ A1 fram til fv 17 ved gamle Hadeland meieri. Derfra krysser veglinjen over Vigga og eksisterende rv 4. Videre nordover er alternativ A4 identisk med alternativ A5 (se beskrivelse under). Alternativ A5 Alternativ A5 tar av fra eksisterende rv 4 ved fylkesvegen til Nordre Oppdalen, dvs. ca. 600 meter sør for dagens rundkjøring på Roa. Tilknytning til rv 35 og lokalt vegnett skjer via et planskilt kryss ved Sand/Sannstad. I planen er dette vist som en delt kryssløsning sør og nord for Sannstad. Dagens rv 4 fjernes mellom parsellstart og rundkjøringen ved Sand, slik at den gamle vegstrukturen i området kan gjenopprettes. atkomst til området øst for ny rv 4 skjer via en ny atkomstveg med undergang under den nye riksvegen sør for Sand. Ny veg blir liggende oppe i bakken øst for Sand og fortsetter på østsiden av nåværende rv 4 fram til Sør Engen. Herfra føres vegen i tunnel fram til og med kryssing av Flågenvegen. Lengden på denne tunnelen blir ca meter. Nordover fra Flågenvegen blir ny veg liggende på østsiden av eksisterende fram til Dynnasvingen. Her krysses eksisterende riksveg og Vigga, og veglinja faller videre sammen med alternativ A3. Alternativ A6 Alternativ A6 starter i dagens rundkjøring og svinger inn mot dalsiden nord for Sannstad. Forbi Volla legges vegen i tunnel fra Sør Engen og er derfra identisk med alternativ A5. Kryss ved Roa og kryssinger av lokale veger blir som for alternativ A1. Alternativ A7 Alternativ A7 er identisk med alternativ A5 til forbi Sannstad og fortsetter langs foten av lia nordover. Alternativ A7 krysser eksisterende riksveg nord for Myrvang og fortsetter i en sving over på vestsiden av Volla. Fra fv 17 er alternativ A7 identisk med alternativ A1. Kryss ved Roa og kryssinger av lokale veger blir som for alternativ A5. 18

19 Beskrivelse av tiltaket Figur 3-1: Oversiktskart med vegalternativene strekning A 19

20 Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport landskapsbilde Alternativ A8 Alternativ A8 er identisk med alternativ A5 fram til Holmen. Her krysses eksisterende rv 4 og Vigga, og alternativet fortsetter på vestsiden som alternativ A1. Kryss ved Roa og kryssinger av lokale veger blir som for alternativ A Delstrekning B: Vøien Jaren Alternativ B1 Alternativ B1 krysser Vigga og fv 14 vest for Vøien og fortsetter mellom elva og bebyggelsen fram til Granstunet. Tilknytning til Gran sentrum og lokalt vegnett skjer gjennom ei rundkjøring sør for Granstunet. Gjennom Gran sentrum følges i prinsipp dagens vegtrasé fram til Schwabødalen, men ny veg legges i en nedgravd betongtunnel. Lengden på tunnelen blir ca. 480 meter. Gjennom sentrum legges lokalvegen oppe på denne betongtunnelen. Fra Schwabødalen føres ny veg mellom jernbanen og eksisterende riksveg fram til svingen ved Tangen. Her krysses eksisterende riksveg to ganger, og ny veg føres videre på vestsiden fram til Kolstadsvingen hvor en kobler seg inn på eksisterende veg. Ny lokalveg i forlengelse av dagens riksveg (som blir framtidig lokalveg) føres på skrå opp på fv 53 øst for Haugsbakkenkrysset. Alternativ B2 Alternativ B2 krysser Vigga og fv 14 omtrent som alternativ B1, men svinger så østover og krys-ser dagens riksveg like sør for Texacostasjonen. Videre ligger vegtraseen på østsiden av bebyggelsen, krysser over idrettsplassen og kommer inn mot dagens veg ved tidligere Skeidar (Wienbygget). Videre nordover er alt. B2 identisk med alt. B1. Tilknytning fra rv 4 til Gran sentrum skjer via rundkjøring i samme område som for alt. B1. Alternativ B3 Alternativ B3 starter som alternativ B2, men svinger inn mot idrettslagets klubbhus og legges i tunnel som kommer ut på nordsiden av fv 53 ved Hov. Lengden på denne tunnelen blir ca. 650 meter. Fra tunnelmunningen føres ny veg nedover dalen øst for Hovsmarken, krysser under vegen til Gran sykehjem og fortsetter på østsiden av dagens riksveg fram til svingen ved Tangen. Videreføringen mot Haugsbakken er som B1. Tilknytning fra rv 4 til Gran sentrum skjer via et planskilt kryss ved Vøien. I tillegg vil det være avkjøring sørover mot sentrum og påkjøring nordover fra sentrum i området vest for Gran sykehjem. Søre Morstadgutua føres over ny riksveg på bru og bindes sammen med Nordre Morstadgutua på østsiden. Alternativ B4 Alternativ B4 følger i prinsipp samme trasé som alternativ B3, men går i dagen på hele strekningen. Søre Morstadgutua, atkomstvegen til ungdomsskolen, samt fv 53 føres over den nye riksvegen på bruer. Tilknytning fra rv 4 til Gran sentrum blir som for alternativ B3. Alternativ B5 Alternativ B5 starter som alternativ B2. Etter å ha krysset dagens riksveg føres ny veg nordøstover og inn i dalen bak Gran ungdomsskole. Herfra legges vegen i en tunnel som ender på nordsiden av fv 53. Lengden på tunnelen blir ca. 450 meter. Videre fortsetter alternativ B5 som alternativ B3. Tilknytninger fra rv 4 til Gran sentrum blir som for alternativ B3. Nordre Morstadgutua føres over ny riksveg på bru og bindes sammen med Søre Morstadgutua på østsiden. Alternativ B6 Alternativ B6 starter som alternativ B2. Etter å ha krysset dagens riksveg føres vegen inn mot bakkeskråningen sør for Søre Morstadgutua. Derfra legges vegen i tunnel under Morstadgårdene og Ål kapell for så å komme ut i dagen på nordsiden av fv 53. Lengden på tunnelen blir ca meter. Videre nordover er alternativ B6 identisk med alternativ B5. Tilknytning fra rv 4 til Gran sentrum som for alternativ B3. 20