6 Vurdering av omfang og konsekvenser

Transkript

1 Vurdering av omfang og konsekvenser 6 Vurdering av omfang og konsekvenser 6.1 Generelt Samlet arealtap Arealforbruk fordelt på hvilke type arealer som går tapt er beregnet for to- og firefelts veg for samtlige alternativer. En oversikt over dette finnes i Tabell 6-1 og Tabell 6-2. Som berørte eiendommer regnes eiendommer som mister dyrket mark til alternativet. Restareal er mindre arealer med dyrket mark som ikke blir å regne som drivverdige som en følge alternativet. Mer detaljerte tabeller som viser arealtap for hver enkel eiendom finnes i vedlegg 1. Forskjellene mellom de ulike A-alternativene er ikke veldig store (se Figur 6-1). A7 er det mest arealkrevende med samlet arealbeslag på 276 daa, mens A6 kommer best ut med et beslag på 190 daa. A7 kommer dårligst ut fordi det er ett av tre alternativer som starter lengst sør, men som i motsetning til A5 og A8 ikke har tunnelføring. Mye dyrket areal går også tapt for disse tre alternativene grunnet kryssløsningen ved Sand. Alternativ A6 kommer best ut, noe som forklares med Tabell 6-1. Arealtap for de forskjellige A- alternativene. Alle arealtall i dekar. Alternativ Berørte eiendommer Sum dyrket Beite Sum skog Annet Sum, samlet Restareal A1, 2-felt A1, 4-felt A2, 2-felt A2, 4-felt A3, 2-felt A3, 4-felt A4, 2-felt A4, 4-felt A5, 2-felt A5, 4-felt A6, 2-felt A6, 4-felt A7, 2-felt A7, 4-felt A8, 2-felt A8, 4-felt startpunkt ved Sand, samt at alternativet er lagt i tunnel. B-alternativenes arealbeslag varierer fra 182 daa for B1 til 261 daa for B4 og B5 (se Figur 6-2). Årsaken til forskjellen er ulik grad av tunnelføring og kryssløsninger. Som det går fram av tabellene tar alle A- alternativene beslag i en forholdsmessig stor andel dyrket mark. Andelen dyrket jord varierer fra 82 til 89 %. B-alternativene har ikke et like stort beslag av dyrket jord, andelen varierer fra 48 til 62 % Forurensning fra veg Trafikkforurensing Det er utført flere undersøkelser omkring betydningen av trafikkforurensing for dyrking av mat langs veger. Det er sett både på spredning via luft, tørt støv, partikler løst i vann og vannløslig stoffer. Det konkluderes med at forurensninger kun er et problem for grønnsaker som skal gå til menneskelig konsum. I rapporten Tungmetaller i grønnsaker dyrket langs vei /I-9/ har man sett på innholdet av tungmetaller og PAH i grønnsaker langs Tabell 6-2. Arealtap for de forskjellige B- alternativene. Alle arealtall i dekar. Alternativ Berørte eiendommer Sum dyrket Beite Sum skog Annet Sum, samlet Restareal B1, 2-felt B1, 4-felt B2, 2-felt B2, 4-felt B3, 2-felt B3, 4-felt B4, 2-felt B4, 4-felt B5, 2-felt B5, 4-felt B6, 2-felt B6, 4-felt B7, 2-felt B7, 4-felt

2 Konsekvensutredning rv 4 Roa - Jaren. Delrapport landbruk veger med til i årsdøgntrafikk. Ingen prøver overskred aktuelle grenseverdier for innhold i bladgrønnsaker eller rotfrukter. Det ble likevel funnet forhøyde verdier i grønnsaker dyrket nærmere enn 10 meter fra veg. Ut fra ønsket om så lavt innhold av fremmedstoffer som mulig anbefales det at man unngår å dyrke bladgrønnsaker nærmere enn 20 m fra veger med over i årsdøgntrafikk. Dette gjelder både dagens veg og eventuelt ny veg. Da det ikke foreligger detaljert oversikt over landbruksproduksjonen langs de forskjellige vegalternativene er det ikke tatt hensyn til dette i arealberegningene. Selv om noen arealer kan bli uegnet for produksjon av bladgrønnsaker, frukt og bær, vil dette arealet fortsatt være et landbruksareal med potensial for dyrking av fôr og korn. Bærproduksjonen på Helgeland er særskilt behandlet under de alternativene som legges i nærheten av den produksjonen. Vegsalting Salt (NaCl) brukes for å bedre trafikksikkerheten om vinteren. I Oppland er normalt vintrene stabilt kalde og forbruket moderat. Saltforbruket er omtrent det halve av hva som rapporteres fra Oslo, Akershus og Vestfold /I-9/, /I-10/. Saltsprut fra veg kan skade gran og furu som vokser under ca. 30 m fra veg. Løvtrær, som jo ikke har blader i saltingssesongen, er ikke utsatt. Forhøyede verdier av salt i jorden er ikke rapport som noe problem for tilveksten. Undersøkelser viser også at vegsalting kan medføre økt mobilitet for tungmetaller /I-9/. Målinger på E6 i Ås kommune viste at saltkonsentrasjonen i overvannet lå 8-9 ganger høyere enn bakgrunnsverdiene i saltingssesongen. Utenom saltingssesong lå midlere konsentrasjon 4-5 ganger over bakgrunnsverdiene /I-9/. Salt er lite skadelig oppløst i vann ved slike nivåer. Betydningen av de ulike spredningsmekanismene varierer med forholdene på stedet. Saltholdig overvann kan ledes bort med veggrøftene eller sige ned i jorda langs vegen. I jorda kan saltet bli vasket ned, hvis massene er lett gjennomtrengelige, eller følge sjiktninger i jordprofilet /I-11/. På rv 4 har forbruket de siste årene vært 6-8 tonn pr. km tofeltsveg. I planområdet saltes kun rv 4 og rv 35 (fra og med vinteren ). Det saltes i perioden oktober/november april, dvs. 6 mnd. En antar at ny rv 4 vil saltes like ofte som dagens veg. Det vil kjøres ut ca. 7 tonn salt pr. km tofeltsveg pr. år anslagsvis det dobbelte til en 4-feltsveg. Mengden kan variere mye fra år til år. I snitt over året vil det bidra med 3 mg/l høyere innhold av NaCl. Normalt for norske vannkilder er 1-15 mg/l høyest nær kysten. I forhold til jordbruskproduksjon antas ikke vegsalting av dette omfanget å ha negative konsekvenser. Saltinga foregår om vinteren, og saltet vil vaskes ut gjennom vinterhalvåret og vårflommen slik at det ikke vil være saltkonsentrasjoner i jorda som vil føre til avlingsreduksjoner. Skade på trær som en følge av saltingen blir at et så lite omfang et det ikke bedømmes å være en økonomsk ulempe Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak er beskrevet for de enkelte alternativer. Siden endelig trasè ikke er valgt er det umulig å beskrive alle avbøtende tiltak i detalj. Noen avbøtende tiltak beskrives derfor generelt her. Revegetering Anleggsveger og massedeponier vil ikke Dekar 150 Dekar A1 A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 Alternativ Dyrket mark Beite Skog Annet Restareal 0 B1 B2 B3 B4 B5 B6 B7 Alternativ Dyrket mark Beite Skog Annet Restareal Figur 6-1. Arealtap 4-felt strekning A. Figur 6-2. Arealtap 4-felt strekning B. 36

3 Vurdering av omfang og konsekvenser planlegges før endelig trasè er valgt. Det er derfor ikke mulig å beskrive konsekvenser for disse i detalj. Generelt er revegetering av midlertidige anleggsveger, deponier og andre områder som er blitt påvirket i anleggsfasen viktig. Det vil redusere tapet av areal, og samtidig være et viktig bidrag til å ivareta estetikken i landskapet. Oppdyrking av deponier er også et virkemiddel. Før tipping av masser og graving av anleggsveger er det vesentlig at det øverste jordsmonnet fjernes, lagres mest mulig uforstyrret og legges tilbake på området som skal revegeteres. Slike tiltak innarbeides i reguleringsplanen. Bakkeplanering Bakkeplanering kan være et virkemiddel for å gjøre landbruksarealer som påvirkes av vegen mer drivverdige. Dette vil være aktuelt der ny rv 4 fører til en oppdelig av dyrket jord som gir vanskelige driftsforhold grunnet topografien. Drenering Mange eiendommer vil få sin landbruksdrenering påvirket av ny veg. Nye veg kan også utløse behov for drenering på arealer der det i dag ikke er behov for slike tiltak siden vegen kan bli en sperre for naturlig utløp. En oversikt som viser eiendommer som trolig vil få sitt dreneringssystem påvirket av ny veg er utarbeidet av landbrukskontoret /D-4/ og finnes i vedlegg 2. Det forutsettes at nye drensrør legges i forbindelse med anlegging av ny rv 4, og at ny drenering etableres der ny veg fører til behov for det. Vanningsanlegg Flere av alternativer fører til at ny veg kommer mellom dyrket jord og vanningsanlegg i Vigga. Vannledninger forutsettes ført under ny veg, og er en del av anleggskostnadene. En tabell som viser de brukene som blir berørte finnes i vedlegg 3. Makeskifte/jordskifte Veglinjene splitter mange landbrukseiendommer. Gjennom eiendomskjøp og makeskifter er det mulig å kompensere enkelte eiendommers tap, og rasjonalisere bruksstrukturen. Siden det sjelden er landbrukseiendommer til salgs i området i dag, vil det være vanskelig å tilby bruk som får stort arealbeslag erstatningsjord. Ved makeskifter kan man også redusere behovet for antall krysningspunkter i forhold til om dagens eiendomsstruktur opprettholdes. Ingen skifter kan imidlertid eliminere den faktiske reduksjon av produktiv jord og skog. Men eiendommer kan arronderes og tilpasses den nye skranken som vegen representerer i landskapet. Muligheter for jordskifte er vurdert i henhold til krav i utredningsprogrammet. Dette er kun gjort for å vise muligheter. Konkrete avtaler må inngås med den enkelte grunneier etter at linje er valgt. 6.2 Alternativ 0 Det er forventet en større trafikkmengde på rv 4 i framtida. Alternativet vil ikke medføre beslag av dyrket mark, men endrede trafikkforhold kan vanskeliggjøre transport av landbruksmaskiner på riksvegen og på den måten være en negativ konsekvens for landbruksdrift. Konsekvensen er per definisjon ingen i sammenligningsgrunnlaget. 6.3 Alternativ A1 Tofeltsalternativet har et samlet arealbeslag på i alt 167 daa, mens firefelts veg tar beslag i 226 daa. Av dette er henholdsvis 144 og 196 daa dyrket jord. I tillegg medfører tofeltsalternativet at omtrent 21 daa dyrka jord blir stående igjen som ikke drivverdig restareal. Tilsvarende tall for firefelt er 13 daa. I alt 30 landbrukseiendommer må avgi dyrket jord. Sand Volla De tre eiendommene Sandberg (96/5,30), Kalvsjøen (97/4) og Kjørven nedre (98/1) drives i dag som en enhet med driftssentrum Myrvang (38/3,4) øst for alt. A1 (og dagens rv 4). Disse eiendommene deles av vegen, og dyrkajorda blir liggende mellom Vigga og alt. A1. Det samme er tilfellet med et areal tilhørende Ramstad (98/4). Det vil fortsatt bli mulig å drive disse enhetene rasjonelt, men det forutsetter tilgang til disse arealene. Jorda er klassifisert med middels verdi, men samlet blir arealtapet stort for disse eiendommene, og jordene blir mer tungdrevet. Konsekvensen er derfor vurdert til å være middels til stor negativ. Ny veg vil legge beslag på et stort areal tilhørende Kjørven (98/5). Dette består av 37

4 Konsekvensutredning rv 4 Roa - Jaren. Delrapport landbruk skog med god bonitet, og deler av det benyttes i dag til beite. Alternativet vil føre til at deler av beite beslaglegges, og at områdene øst for alternativet ikke lenger blir tilgjengelig som beite. Dyrket jord med middels verdi tilhørende de to Hagagårdene 31/1 og 31/3 deles også av vegen, men ved et makeskifte vil driftsenhetene fortsatt være drivverdige. Arealene vil være tilgjengelig via fv 17. Søndre Flatla (28/5) leier jord av 31/1, og arealtapet er så lite at det ikke vil være av stor betydning for den gården. Samlet konsekvens vurderes om middels negativ. Liæker (30/3) og Liæker østre (30/1) mister jord med stor verdi, og alternativet deler jordene og gjør drifta noe mer tungdrevet. Arealene vil imidlertid bli tilgjengelige for gårdene via dagens fv 17. Et makeskifte mellom gårdene slik at et bruk blir stående som eier av arealet øst for vegen er mulig, og vil rasjonalisere driften noe. Likevel fører alternativet til oppstykking og tap, og konsekvensen er stor negativ. Omfang: middels til stort negativt Konsekvens: middels til stor negativ Volla kommunegrensa Flatlagårdene 28/2, 28/5 og 27/2 mister mye av sin dyrkede jord til veglinja. Både jord av stor og middels verdi berøres. Alternativet deler jorda, slik at noe blir liggende øst for vegen. Den jorda vil bli vanskelig å drive for disse brukene uten en egen landbrukskryssing, men kan med letthet drives av bruk øst for alternativet via brua over Vigga ved Holmen. Konsekvensen av denne oppdelingen med stort arealtap er stor negativ. Alternativet følger Vigga og beslaglegger jord med middels verdi fra Helgelandgårdene 26/1 og 26/3. Sistnevnte driver med bærproduksjon (bringe- og jordbær) i stor stil, og alternativet fører til at motorvegen blir liggende meter fra åkeren, noe som ikke vil føre til kvalitetsmessig problemer for produksjonen (se 6.1.2). Det kan imidlertid tenkes at markedet for selvplukk vil svekkes med en motorveg såpass nær åkeren. Vegen fører også til at det blir liggende restarealer på ca. 10 daa mellom Vigga og vegen som ikke blir drivverdige. Konsekvensen av alternativet bedømmes å være stor negativ. Omfang: stort negativt Konsekvens: stor negativ Kommunegrensa Vøien Bjørgebrukene 238/1, 238/2 og 237/2,7 og Dynna (239/1) får sine jorder delt av alternativet, og taper mye jord med stor verdi. De tre førstnevnte har driftssentrum vest for vegen, mens Dynna (239/1) har driftssentrum øst for alternativet. Et makeskifte her vil gjøre fortsatt rasjonell drift mulig, men tilgjengeligheten til disse arealene blir dårligere enn i dag uten en landbrukskryssing over ny rv 4. Bjørge nedre kan bruke egen gårdsveg til å nå arealene mellom vegen og Vigga. Dynna kommer til østfra ved egen bru over Vigga. For de to andre Bjørgebrukene blir arealene vanskelig tilgjengelige. En løsning er at Dynna (239/1) overtar jorda mellom alternativet og Vigga, mot at Bjørge 238/1 og 238/2 overtar Dynna sin jord som ligger vest for alternativet. Dyrket jord i lia vest for alternativet på Bjørge nedre vil også bli langt mer tungdrevet enn i dag som en følge av ny veg som splitter jordene. Bjørge nedre (237/2,7) får delt sitt største jorde i to. En opprettholdelse av dagens gårdsveg gjør at arealet på begges sider av alternativet blir drivverdig, men vegen vil ta beslag i overkant av 15 og 21 daa dyrket jord med stor verdi for henholdsvis 2 og 4-felts veg. Dette er av de største tap av dyrket jord som er beregnet uansett alternativ. Bruket har i dag virksomhet tilknyttet hest som hovedsatsingsområde /H-4/. Arealer ved Vigga benyttes som treningsbane for hest vinterstid, men den vil fortsatt kunne brukes, selv om treningsforholdene blir noe dårligere siden banen blir liggende i nærheten av vegen. Gårdsturisme er også et satsingsområde på gården. En motorveg rett i nærheten av gården vil gjøre gården mindre attraktiv for turister siden vegen blir liggende rett nedenfor gårdstunet. Dagens driftkonsept gjør at alternativet har stor negativ konsekvens for gården. Etter Bjørge passerer alternativet flere mindre teiger med jord av stor verdi. Oppdelingen fører til at arealene blir mer tungdrevet siden de blir liggende mellom vegen og jernbanen og mellom Vigga og vegen. Driftssentrum til disse eiendommene ligger vest for alternativet (og jernbanen), og fortsatt drift som i dag forutsetter driftsveger og landbrukskryssing av ny rv 4. Bruk av fv 14 gjør arealene tilgjengelige, men det forutsetter driftsveger og bru over Vigga (se 38

5 Vurdering av omfang og konsekvenser alternativ B1 og B2). Et makeskifte vil gjøre noen av disse enhetene mer drivverdige Gårdene Koller (235/1) og Grini (234/1) bruker av og til dyrka marka mellom jernbane og Vigga til beite. A1 skjærer gjennom dette området og vanskeliggjør beite av jorda øst for alternativet. Generelt vil linjeføringen fra og med Bjørge nedre (237/2,7) føre til at arealene mellom veg og jernbane vil bli vanskelig å drive grunnet stor høydeforskjell. Det vil også bli store skjæringer, og det reelle arealtapet vil sannsynligvis bli noe større enn det som er beregnet. Beslag av jord med stor verdi og store konsekvenser for Bjørge nedre gjør at omfang og konsekvens bedømmes å være stort negativt. Omfang: stort negativt Konsekvens: stor negativ Samlet vurdering av omfang og konsekvens Alternativet tar beslag i landbruksarealer med stor og middels verdi. Ved Flatlagårdene og forbi Bjørge til Vøien tas det beslag i mye jord med stor verdi. Foruten det rene arealtapet fører alternativet til at driftsforhold blir dårligere siden mange jorder deles av vegen. Samlet omfang: stort negativt Samlet konsekvens: stor negativ Avbøtende tiltak Planfrie kryssinger og driftsveger For å drive jorda mellom alternativet og Vigga må det anlegges kryssing av ny veg ved Kjørven nedre eller bru over Vigga slik at jorda blir tilgjengelig fra dagens rv 4. I tillegg må det anlegges driftsveger her. Ved Flatla og Myrstuen blir det også liggende arealer mellom alternativet og Vigga som blir tungdrevne fra driftssentrum, og som krever landbrukskryssing for fortsatt rasjonell drift. Ved Bjørge er det behov for driftsveg langs ny veg for å komme til jorda mellom alternativet og Vigga. Dette vil føre til et større arealtap enn det som er beregnet. Støy For å begrense støy ved Bjørge nedre bør det iverksettes støydempende tiltak for at støy ikke skal være et problem i forhold til gårdsturisme. Makeskifte/jordskifte For å oppnå en bedre arrondering bør dyrkede restarealer mellom vegen og Vigga slås sammen og drives som en enhet. Dette er beskrevet fortløpende tidligere i dette kapitlet. Jordbruksvanning Brukene Flatla, (28/2), Flatla (28/5), Helgeland, (26/3), Bjørge 238/2 Bjørge (236/1), Koller (235/1), Grini (234/1) tar i dag vann fra Vigga til jordbruksvanning. Alternativet går over vanningsrørene, og det må i forbindelse med anlegging av ny veg legges nye rør til Vigga for at disse fortsatt skal kunne benytte vann fra Vigga. Drenering Brukene Sandberg (96/5,30), Kalvsjø (99/4), Kjørven (98/1), Flatla (28/5), Flatla (28/2) Helgeland (26/1), Bjørge (237/2,7) og muligens Hval (264/4,5) vil få sin landbruksdrenering berørt av alternativet. I forbindelse med anlegging av ny veg må ny drenering legges for disse brukene. 6.4 Alternativ A2 Tofeltsalternativet har et samlet arealbeslag på i alt 159 daa, mens firefelts veg tar beslag i 219 daa. Av dette er henholdsvis 135 og 184 daa dyrket jord. I tillegg medfører tofeltsalternativet at omtrent 22 daa dyrka jord blir stående igjen som ikke drivverdig restareal. Tilsvarende tall for firefelt er 9 daa. I alt 34 eiendommer må avgi dyrket jord. Sand Volla A2 legges i starten parallelt med dagens rv 4 og tar beslag i dyrket jord fra 5 forskjellige eiendommer på vestsida av dagens veg. Disse arealene vil fortsatt være drivverdige, og konsekvensen vurderes å være middels negativ, såfremt det sikres adgang til disse arealene som blir ligger mellom Vigga og ny rv 4. Dette vil gi behov for driftsveg langs riksvegen, noe som også vil føre til ytterligere tap av dyrket jord. Dette tapet kan begrenses ved makeskifte, slik at et enkelt bruk blir eier av all dyrket jord mellom vegen og elva. En annen mulighet er å legge en driftsveg fra parsellstart parallelt med alternativet med egen bru over Vigga som gjør at jordene blir tilgjengelige fra sør. En vil da slippe å anlegge landbruksovergang. Mye av 39

6 Konsekvensutredning rv 4 Roa - Jaren. Delrapport landbruk denne jorda drives i dag fra Ramstad (98/4) som ligger vest for vegen og Vigga. Tofeltsalternativet fører til at det blir liggende noen ikke-drivverdige arealer mellom dagens rv 4 og ny veg, i alt ca. 3 daa. Alternativet skjærer gjennom en sumpskog (36/23 m.fl.) med liten landbruksverdi før det krysser Vigga og sammenfaller med A1 på eiendommen Liæker østre (30/1). Vegen deler dyrkajorda på den eiendommen. Fv 17 vil opprettholdes, slik at bruket fortsatt får adgang til arealer øst for ny veg. Omfang: middels negativt Konsekvens: middels negativ Volla kommunegrensa Fra og med eiendommen Lunste (31/12) følger A2 alt. A1, se denne. Omfang: stort negativt Konsekvens: stor negativ Kommunegrensa Vøien Alternativet sammenfaller med A1, se denne. Omfang: stort negativt Konsekvens: stor negativ Samlet vurdering av omfang og konsekvens Alternativ A2 tar beslag i landbruksarealer med stor og middels verdi. En føring øst for Vigga i starten fører til noe mindre beslag av dyrket mark enn A1. Denne føringen har også en mindre oppsplittende virkning enn A1, slik at alternativet har noe mindre negativt omfang enn A1. Forskjellen er imidlertid ikke veldig stor. Samlet omfang: stort negativt Samlet konsekvens: stor negativ Avbøtende tiltak Kryssinger og driftsveger For å drive jorda mellom alternativet og Vigga fram til Myrvold kan det anlegges kryssing av ny veg eller ny driftsveg og ny bru over Vigga slik at jorda blir tilgjenglig fra sør. For andre aktuelle kryssinger, se A1. Makeskifte/jordskifte Det vil være hensiktsmessig å samle arealer som blir liggende mellom Vigga og ny veg for å oppnå mer rasjonell drift. Det gjelder jordene mellom Vigga og alt A2, ved Myrvang og ved Holmen og Bjørge. Støy Se A1. Jordvanning Se A1. Drenering Alternativ A2 berører dreneringen til brukene Sandstad (41/7,8), Nerløkken (41/6), Nerenga (42/5), Løken (42/1), Myrvang (38/3,4), Helgeland (26/1), Bjørge (237/2,7) og muligens Hval øvre (246/4,5). I forbindelse med veganlegget må ny drenering etableres til erstatning for den gamle. 6.5 Alternativ A3 Tofeltsalternativet har et samlet arealbeslag på i alt 170 daa, mens firefelts veg tar beslag i 227 daa. Av dette er henholdsvis 144 og 195 daa dyrket jord. I tillegg medfører tofeltsalternativet at omtrent 17 daa dyrka jord blir stående igjen som ikke drivverdig restareal. Tilsvarende tall for firefelt er 16 daa. I alt 28 eiendommer må avgi dyrket jord. Sand Volla Alternativ A3 er identisk med A1, se denne. Omfang: middels til stort negativt Konsekvens: middels til stor negativ Volla kommunegrensa Alternativ A3 er identisk med A1, se denne. Omfang: stort negativt Konsekvens: stor negativ Kommunegrensa Vøien Fra kommunegrensa og fram til delområde B, fører alternativet, foruten rent arealtap, til at flere eiendommer får delt sin dyrkede mark og at arealer havner mellom ny rv 4 og Vigga. Det gjelder dyrket jord tilhørende eiendommene Dynna (239/1), Bjørge søndre (238/1), Hval øvre (246/4,5), Bjørge nedre (237/2,7), Bjørge nordgarn (236/1), Elvarheim (236/4) (drives i dag fra Koller), Koller (235/1,3) og Grini (234/1). Mesteparten av denne jorda har stor verdi. En lang smal stripe med dyrket jord fra flere eiendommer blir liggende isolert fra drifts- 40

7 Vurdering av omfang og konsekvenser sentrum mellom Vigga og ny veg. For at denne jorda fortsatt skal være drivverdig må landbrukskryssing av ny rv 4 etableres. Arealene vil bli tilgjengelige via gårdsvegen til Bjøge nedre og østfra via bru over Vigga, men den lange smale tarmen med dyrket jord vil bli langt mer tungdrevet enn tilfellet er i dag. Det bør foregå et makeskifte slik at denne jorda blir samlet på få hender. Noe av dette arealet vil også bli ikke-drivverdig restareal. Alt i alt vil kryssingen av disse eiendommen ha stor negativ konsekvens. En føring i nærheten av Vigga vil likevel være bedre enn føringen som er lagt nærmere jernbanen (A1 og A2). Arealene i nærheten av Vigga er flomutsatt og har kort vekstsesong. Føringen ved jernbanen vil også føre til at jord mellom alternativ og banen blir tungdrevet. For turistaktivitetene på Bjørge nedre vil dette alternativet være noe bedre enn A1 og A2 siden vegen er lagt lenger bort fra gårdstunet. Treningsbanen for hest vil imidlertid berøres, og vil trolig måtte flyttes. Omfang: stort negativt Konsekvens: stor negativ Samlet vurdering av omfang og konsekvens A3 kommer ut med samme konsekvens som A1. Arealtapet er omtrent det samme. De driftsmessig ulempene vurderes også å være like. A3 fører til at det blir liggende et tungdrevet lite areal mellom vegen og Vigga, mens A1 fører til at arealer rett vest for alternativet blir vanskelig å drive grunnet topografien. Samlet omfang: stort negativt Samlet konsekvens: stor negativ Avbøtende tiltak Kryssinger og driftsveger Se A1. Makeskifte/jordskifte Se A1. Jordbruksvanning Se A1. Drenering Se A1. Hval (264/4,5) vil få sin drenering påvirket av alternativet. 6.6 Alternativ A4 Tofeltsalternativet har et samlet arealbeslag på i alt 170 daa, mens firefelts veg tar beslag i 229 daa. Av dette er henholdsvis 142 og 191 daa dyrket jord. I tillegg medfører tofeltsalternativet at omtrent 8 daa dyrka jord bli stående igjen som ikke drivverdig restareal. Tilsvarende tall for firefelt er 6 daa. I alt 27 eiendommer må avgi dyrket jord. Sand Volla A4 følger A1 til Volla, se denne. Omfang: middels til stort negativt Konsekvens: middels til stor negativ Volla kommunegrensa Flatla Søndre (28/5) deles av alternativet, men hele arealet vil fortsatt være lett tilgjenglig og drivverdig. Alternativet krysser Vigga, og berører 4 mindre eiendommer, men disse vil fortsatt kunne drives med atkomst fra dagens rv 4. Alternativet krysser dagens rv 4, og går parallelt med den fram til Gran grense. Her tas det beslag i areal fra Kragerud (36/5). Det er et beite og noe dyrket jord. Arealbeslaget fører til at det blir stående igjen en tynn tarm med dyrka jord mellom ny veg og skogen. Dette arealet vil fortsatt være drivverdig, men drifta blir mer tungvindt enn i dag. Omfang: lite til middels negativt Konsekvens: liten til middels negativ Kommunegrensa Vøien Etter passering av kommunegrensa ved Holmen tar alternativet beslag i all dyrket jord på den lille teigen 239/2 og fortsetter videre gjennom et tidligere beite som er tilplantet med gran og er i ferd med å gro igjen. Dette har små konsekvenser for landbruket. Alternativet berører så tre store landbrukseiendommer med jord av stor verdi. Det er de tre Dynnagårdene 239/3, 240/2 og 239/1. Traseen skjærer gjennom nedre del av jordene, legger beslag på ca. 40 daa dyrket jord og det blir liggende restarealer mellom gammel og ny veg som føre til mindre rasjonell drift enn i dag. Siden dette er store bruk som i dag er selvstendige enheter og verdien på jorda er stor, vil en veglinje her ha store negative konsekvenser. 41

8 Konsekvensutredning rv 4 Roa - Jaren. Delrapport landbruk Alternativet krysser dagens rv 4 og Vigga før det deler opp Bjørge nedre (237/2,7) på samme måte som A3. En opprettholdelse av dagens gårdsveg fører til at noe av arealet øst for vegen fortsatt blir drivverdig, ca. 2 daa er definert som ikke drivverdig restareal. Arealtapet er 18 og 23 daa jord av stor verdi for Bjørge nedre for hhv. to- og firefelts veg. Etter Bjørge passerer alternativet flere mindre teiger med jord av stor verdi. Oppdelingen fører til at arealene blir mer tungdrevet siden de blir liggende mellom vegen og jernbanen og mellom Vigga og vegen. Driftssentrum til disse eiendommene ligger vest for alternativet (og jernbanen), og fortsatt drift som i dag forutsetter driftsveger og landbrukskryssing av ny rv 4. Bruk av fv 14 gjør arealene tilgjengelige, men det forutsetter driftsveger og bru over Vigga (se Alternativ B1 og B2). Et makeskifte vil gjøre noen av disse enhetene mer drivverdige. Gårdene Koller (235/1) og Grini (234/1) bruker av og til dyrka marka mellom jernbane og Vigga til beite. A1 skjærer gjennom dette området og vanskeliggjør beite av området øst for alternativet. Omfang: stort negativt Konsekvens: stor negativ Samlet vurdering av omfang og konsekvens Alt. A4 har et gjennomsnittlig arealbeslag. Kryssing av Vigga ved Volla sparer jorda med stor verdi på Flatla. Alternativet tar på den andre siden beslag i mye jord med stor verdi fra Dynnagårdene og fører til at det blir liggende restarealer mellom Vigga og alternativet ved Hvalskvern. Samlet omfang: stort negativt Samlet konsekvens: stor negativ Avbøtende tiltak Kryssinger og driftsveger Se A1. Makeskifte/jordskifte Se A1. Jordbruksvanning Brukene Dynna (239/1), Bjørge 238/2, Bjørge (236/1), Koller (235/1) og Grini (234/1) tar i dag vann fra Vigga til jordbruksvanning. Alternativet går over vanningsrørene, og det må i forbindelse med anlegging av ny veg legges nye rør til Vigga for at disse fortsatt skal kunne ha mulighet til å benytte vann fra Vigga. Drenering Drenering på brukene Sandberg (96/5,30), Kalvsjø (99/4), Kjørven (98/1), Volla (36/3, 7, 8, 9), Kraggerud (36/1), Lieker (36/35), Kraggerud (36/5), Flatla (28/5), Dynna (239/3), Dynna (240/2), Dynna (239/1) og Bjørge (237/2,7) blir berørt. I forbindelse med veganlegget må ny drenering etableres til erstatning for den gamle. 6.7 Alternativ A5 Tofeltsalternativet har et samlet arealbeslag på i alt 200 daa, mens firefelts veg tar beslag i 240 daa. Av dette er henholdsvis 173 og 205 daa dyrket jord. I tillegg medfører tofeltsalternativet at omtrent 26 daa dyrka jord bli stående igjen som ikke drivverdig restareal. Tilsvarende tall for firefelt er 21 daa. I alt 22 eiendommer må avgi dyrket jord som en følge av alternativet. Sand Volla Alternativet starter ved Oppdalslinna noe lengre sør enn de foregående A-alternativene, og ligger øst for Vigga. Fram til tunnelen deles 6 mindre eiendommer med dyrket jord som er klassifisert med middels verdi. I dette området vil nytt kryss legge beslag på mye dyrket mark. Omfang: middels negativt Konsekvens: middels negativ Volla kommunegrensa Tunnelen kommer ut i dagen ved Volla og deler teigen Volla (36/3,7,8,9). Jordet blir så oppstykket at alt arealet vil gå tapt, i alt ca. 22 daa. Fra Kraggerud (36/5) tas det beslag i beite og noe dyrket jord. Arealbeslaget fører til at det blir stående igjen en tynn tarm med dyrka jord mellom ny veg og skogen. Dette arealet vil fortsatt være drivverdig, men drifta blir mer tungvindt enn i dag. Omfang: lite til middels negativt Konsekvens: liten til middels negativ Kommunegrensa Vøien A5 følger A4 til Vøien, se denne. Omfang: stort negativt Konsekvens: stor negativ 42

9 Vurdering av omfang og konsekvenser Samlet vurdering av omfang og konsekvens Bare et alternativ beslaglegger mer areal enn A5. Noe av forklaringen på dette ligger i at alternativet er noe lengre siden det starter lengre sør enn de foregående, og at mye areal går tapt til kryss ved Sand. Tunnel gjør at konsekvensen begrenses fram til Volla. Fra kommunegrensa og videre nordover går alternativet på jord med stor verdi, og det blir liggende arealer mellom alternativet og Vigga ved Hvalskvern som blir vanskelig tilgjengelig. Selv om arealtapet er stort, bedømmes alternativet å ha begrenset konsekvens fram til kommunegrensen. Herifra til Vøien er konsekvensen stor men beslag av mye areal med stor verdi. Samlet bedømmes omfang og konsekvens som: Samlet omfang: middels negativt Samlet konsekvens: middels negativ Avbøtende tiltak Kryssinger og driftsveger Se A1 for Bjørgeområdet. Makeskifte/jordskifte Se A3 for Bjørgeområdet. Jordbruksvanning Se A4. Drenering Brukene Ødegaard (42/6 og 41/4), Dynna (239/3), Dynna (240/2), Dynna (239/1) og Bjørge (237/2,7) får sin drenering berørt av alternativet. I forbindelse med veganlegget må ny drenering etableres til erstatning for den gamle. 6.8 Alternativ A6 Tofeltsalternativet har et samlet arealbeslag på i alt 146 daa, mens firefelts veg tar beslag i 190 daa. Av dette er henholdsvis 120 og 157 daa dyrket jord. I tillegg medfører tofeltsalternativet at omtrent 26 daa dyrka jord blir stående igjen som ikke drivverdig restareal. Tilsvarende tall for firefelt er 19 daa. I alt 22 eiendommer må avgi dyrket jord som en følge av alternativet. Sand Volla A6 starter ved Sand, men skjærer østover og går i tunnel som A5. Eiendommene 41/7,8, 41/4 og 46/6 som i dag drives fra Ramstad (98/4) deles opp og noe middels verdifullt areal går tap til veg og kryss. Jordene som deles av alternativet vil imidlertid fortsatt bli drivverdige. Siden alternativet er lagt i tunnel og forholdsvis små landbruksarealer berøres bedømmes konsekvensen å være liten til middels negativ. Omfang: lite til middels negativ Konsekvens: liten til middels negativ Volla kommunegrensa Alternativet sammenfaller med A5, se denne. Omfang: lite til middels negativt Konsekvens: liten til middels negativ Kommunegrensa Vøien Alternativet sammenfaller med A5, se denne. Omfang: stort negativt Konsekvens: stor negativ Samlet vurdering av omfang og konsekvens Alternativet har det minste arealbeslaget. Fram til Dynna er konsekvensene små og uten beslag av jord med stor verdi. Fra Dynna til Vøien tar A6 som de andre alternativene beslag i mye areal med stor verdi. Siden A6 har et lite arealbeslag bedømmes omfanget å være noe mindre negativt enn alternativ A5. En bedre føring for A6 ville vært å ta av ved kommunegrensa, følge A8 over Vigga og A3 videre forbi Bjørge. Da ville alternativet ha unngått den uheldige føringen forbi Dynnagårdene. Samlet omfang: middels negativt Samlet konsekvens: middels negativ Avbøtende tiltak Kryssinger og driftsveger Se A1 for Bjørgeområdet. Makeskifte/jordskifte Se A3 for Bjørgeområdet. Jordbruksvanning Se A4. Drenering Se A5. 43

10 Konsekvensutredning rv 4 Roa - Jaren. Delrapport landbruk 6.9 Alternativ A7 Tofeltsalternativet har et samlet arealbeslag på i alt 225 daa, mens firefelts veg tar beslag i 276 daa. Av dette er henholdsvis 198 og 245 daa dyrket jord. I tillegg medfører tofeltsalternativet at omtrent 21 daa dyrka jord blir stående igjen som ikke drivverdig restareal. Tilsvarende tall for firefelt er 14 daa. I alt 26 eiendommer må avgi dyrket jord som en følge av alternativet. Sand Volla Alternativet har samme startpunkt som A5. Fem eiendommer med dyrket jord som er klassifisert med middels verdi berøres av alternativet. I dette området vil nytt kryss også legge beslag på mye dyrket mark. Råstad Søndre (39/1) berøres så vidt. Sør Engen (38/5) mister mindre lettdrevet jord som i dag ikke er i drift. Myrvang (38/3,4) mister mye dyrket jord rundt huset, men om bruket får opprettholdt driften de har på naboeiendommer vil dette ikke ha store konsekvenser for drifta. Dagens rv 4 krysses og alternativet går gjennom en sumpskog (36/23 m.fl.) før det deler eiendommen Liæker østre (30/1). Fv 17 vil opprettholdes, slik at bruket fortsatt får adgang til arealer øst for ny veg. Omfang: middels negativt Konsekvens: middels negativ Volla kommunegrensa Alternativet sammenfaller med A1, se denne. Omfang: stort negativt Konsekvens: stor negativ Kommunegrensa Vøien Alternativet sammenfaller med A1, se denne. Omfang: stort negativt Konsekvens: stor negativ Samlet vurdering av omfang og konsekvens Alt. A7 har det største arealbeslag av A- alternativene. Årsaken til dette ligger i at A7 starter lenger sør enn A1-A4 og A6, og at de to andre alternativene med samme startpunkt går i tunnel. Fram til Volla tas det beslag i et lite jorde med stor verdi. Fra Volla til Vøien er mesteparten av traseen lagt på jord med stor verdi, og mange jorder deles opp. Samlet omfang: stort negativt Samlet konsekvens: stor negativ Figur 6-3. Helgeland med arealer som benyttet til bærproduksjon. 44

11 Vurdering av omfang og konsekvenser Avbøtende tiltak Kryssinger og driftsveger Se A1. Makeskifte/jordskifte Se A1. Jordbruksvanning Se A1. Drenering Brukene Ødegaard (42/6 og 41/4), Flatla (28/5), Flatla (28/5), Helgeland (26/1), Bjørge (237/2,7) og muligens Hval øvre (246/4,5). får sin drenering berørt av alternativet. I forbindelse med veganlegget må ny drenering etableres til erstatning for den gamle Alternativ A8 Tofeltsalternativet har et samlet arealbeslag på i alt 186 daa, mens firefelts veg tar beslag i 239 daa. Av dette er henholdsvis 162 og 207 daa dyrket jord. I tillegg medfører tofeltsalternativet at omtrent 21 daa dyrka jord blir stående igjen som ikke drivverdig restareal. Tilsvarende tall for firefelt er 14 daa. I alt 27 eiendommer må avgi dyrket jord. Sand Volla A8 sammenfaller med A5, se denne. Omfang: middels negativt Konsekvens: middels negativ Volla kommunegrensa Tunnelen kommer ut i dagen ved Volla og deler teigen 36/3, 7, 8, 9. Jordet blir så oppstykket at alt arealet vil gå tapt, i alt ca. 22 daa. På Kraggerud (36/5) går traseen gjennom et beite. Ved Holmen krysser alternativet Vigga uten at det har store konsekvenser for landbruk. Alternativet følger Vigga og beslaglegger jord med middels verdi fra Helgelandsgårdene 26/1 og 26/3. Sistnevnte driver med bærproduksjon (bringe- og jordbær) i stor stil, og alternativet fører til at motorvegen blir liggende meter fra åkeren, noe som ikke vil føre til kvalitetsmessige problemer for produksjonen (se 6.1.2). En motorveg så nær bærproduksjon kan imidlertid ha negativ effekt på populariteten for selvplukk. Vegen fører også til at det blir liggende restarealer på ca. 10 daa mellom Vigga og vegen som ikke blir drivverdige. Omfang: liten til middels negativt Konsekvens: liten til middels negativ Kommunegrensa Vøien A8 sammenfaller med A1, se denne. Omfang: stort negativt Konsekvens: stor negativ Samlet vurdering av omfang og konsekvens Fra parsellstart til Helgeland er konsekvensene for landbruk begrenset grunnet tunnelføring og bare beslag av landbruksarealer med middels verdi. Fra Helgeland til Vøien har nesten alt arealet som beslaglegges av alternativet stor verdi, og konsekvensen blir følgelig stor på denne strekningen. Alternativet er av de mest arealkrevende. Samlet omfang: middels negativt Samlet konsekvens: middels negativ Avbøtende tiltak Jordbruksvanning Brukene Helgeland, (26/3), Bjørge (238/2) Bjørge (236/1), Koller (235/1) og Grini (234/1) tar i dag vann fra Vigga for jordbruksvanning. Alternativet går over vanningsrørene, og det må i forbindelse med anlegging av ny veg legges nye rør til Vigga for at disse fortsatt skal kunne benytte sin vanningsrett. Drenering Brukene Ødegaard (42/6 og 41/4), Dynna (239/3), Bjørge (237/2,7) og muligens Helgeland (26/1), Dynna (240/2) og Hval øvre (246/4,5) får sin landbruksdrenering berørt. Ny drenering må etableres i forbindelse med vegprosjektet. Kryssinger og driftsveger Se A1. Makeskifte/jordskifte Se A1. Støy Se A1. 45

12 Konsekvensutredning rv 4 Roa - Jaren. Delrapport landbruk 6.11 Alternativ B1 Tofeltsalternativet har et samlet arealbeslag på i alt 129 daa, mens firefelts veg tar beslag i 182 daa. Av dette er henholdsvis 66 og 89 daa dyrket jord. I tillegg medfører tofeltsalternativet at omtrent 22 daa dyrka jord blir stående igjen som ikke drivverdig restareal. Tilsvarende tall for firefelt er 17 daa. I alt 20 2 landbrukseiendommer berøres av alternativet Vøien Gran sentrum Dyrkajorda på Grini (233/1), som er av stor verdi, deles av alternativet. I dag er dette jordet også delt av jernbanen, med driftssentrum vest for banen. Grunnet sterk helling opp mot jernbanen er all dyrkajorda mellom alternativet og banen definert som ikke drivverdig. Det er 11 daa for tofelts- og 8,5 daa for firefeltsalternativet. Arealet mellom alternativet og Vigga vil fortsatt være drivverdig, men det forutsetter driftsveg med bru over ny rv 4. Gårdsvegen kan brukes til å nå jordet, men det vil det bli behov for bru over Vigga og driftsveg langs ny rv 4 på jordet til nabogården Grini (233/2,3). Uten driftsveg vil konsekvensene for dette bruket være store. Grini (233/2,3) mister på sammen måte som nabogården noe jord av stor verdi. Et lite areal blir liggende øst for vegen, mens resten av dyrkajorda og driftssentrum blir liggende vest for vegen. Denne jorda blir som for 233/1 liggende mellom vegen og Vigga, men kan fortsatt drives om det blir anlagt driftsveg. Traseen legges helt i vest over jorda på Vøien (248/1) som har middels verdi. Et lite restareal blir liggende mellom elva og alternativet, og samlet tap for Vøien blir ca. 6 daa. Videre nordover går alternativet over flere mindre landbrukseiendommer, med jord som er vurdert med middels verdi. Splittingen gjør at dyrket jord blir liggende mellom ny veg og Vigga. For å få drivverdige enheter ut av dette er det nødvendig med makeskifte som samler jorda på færre bruk. Arealet vil være tilgjengelig fra nord via gårdsvegen til Skotterud, slik at det ikke er nødvendig med planskilt kryssing av landbruksveg. En annen 2 I tallene for berørte eiendommer er flere utelatt siden vi ikke har hatt tilgang på fullstendig eiendomsregister. Dette er imidlertid bolig- og næringseiendommer, og har ingen relevans for utredningstemaet. mulighet er å la denne jorda bli drevet av gårder vest for Vigga (Grini 233/2,3) eller Haslerud 165/1), og gjøre jordene tilgjengelige ved å bygge bru over elva. Siden dette i all hovedsak er små teiger som drives fra forskjellige gårder, og dermed er forholdsvis tungdrevet i dag, bedømmes konsekvensen å være middels negativ forutsatt at det anlegges driftsveg. Omfang: middels negativt Konsekvens: middels negativ Gran sentrum Skjervumsmoen Alternativet passerer bebygd areal uten verdi for landbruket før det legges i kulvert gjennom Gran sentrum. Etter føring i kulvert passeres flere mindre eiendommer av alternativet med det resultat at all dyrka mark går tapt. Dette er små arealer som er klassifisert som mindre lettdrevet, og derfor er gitt liten verdi. Denne føringen gis derfor liten negativ konsekvens. Et jorde på ca. 16 daa tilhørende Granum (266/2,6, 267/8,9) splittes av alternativet og kryss, og restarealene på begge sider blir små. Restarealet øst for vegen kan fortsatt drives i tilknytning til et lite jorda tilhørende Alfenga (266/3), mens areal vest for alternativet ikke blir drivverdig. Tilsvarende blir et tilgrensende dyrket areal tilhørende Skjervum nedre (266/1) splittet opp, og mye av jorda med middels verdi går tapt. Her vil det imidlertid stå igjen et areal på i overkant av 10 daa som fortsatt er drivverdig mellom ny rv 4 og jernbanen. Dette jordet vil være tilgjengelig fra dagens rv 4 som blir omlagt i dette området. Ved Skjervumsmoen krysses dagens rv 4 to ganger, og noe skog av middels verdi beslaglegges av vegen. Omfang: lite til middels negativt Konsekvens: liten til middels negativ Skjervumsmoen Jaren B1 fortsetter gjennom skog med middels verdi. Det blir liggende skog mellom alternativet og jernbanen tilhørende Horgen Sørgarden (279/1), Horgen Midgarden (279/2) og Horgen Nordgarden (280/3) som vil bli vanskelig å nå fra driftssentrum øst for ny veg. Om de to hyttene som ligger på 279/1 rett vest for alternativet får planfri kryssing av ny veg, kan den benyttes av gårdene for at de fortsatt skal ha mulighet til å drive skogen. En annen mulighet er å 46

13 Vurdering av omfang og konsekvenser benytte dagens rv 4 for å nå områdene vest for alternativet. Vika (280/10) mister noe dyrka jord til alternativet samtidig som jorda deles i to. Resultatet av dette er trolig at hele jordet som er på ca. 12 daa ikke lenger blir drivverdig. Vika driver i dag ikke jordbruksvirksomhet, og jordet leies bort. Nord for Vika legges ny veg som en utvidelse av dagens veg, og bare små arealer med dyrket jord og beite som i dag ligger inntil vegen går tapt. Omfang: middels negativt Konsekvens: middels negativ Samlet vurdering av omfang og konsekvens Bare små landbruksarealer med stor verdi beslaglegges av alternativet. Flere eiendommer splittes, men ved makeskifte og driftsveger vil oppdelte arealer fortsatt kunne drives forholdsvis rasjonelt, selv om situasjonen forverres i forhold til i dag. Tap av skog med god bonitet forekommer ved Skjervumsmoen, men det bedømmes ikke å ha store konsekvenser for framtidig landbruksdrift. Samlet omfang: lite til middels negativt Samlet konsekvens: liten til middels negativ Avbøtende tiltak Planfrie kryssinger og driftsveger Fortsatt drift av dyrket mark forutsetter ikke planfrie kryssinger siden vegene til Grini (fv 14) og Skotterud opprettholdes og krysser ny veg planskilt. Det vil imidlertid være behov for driftsveger over dyrket mark for at dagens bruker fortsatt skal kunne benytte sine arealer. Dette fører til noe lenger transport fra jordet til driftssentrum enn i dag. En mer rasjonell drift av enhetene forutsetter makeskifte. Makeskifte/jordskifte For å oppnå en bedre arrondering bør mindre dyrkede arealer slås sammen og drives som en enhet. Det gjelder alle småeiendommene mellom alternativet og Vigga mot Gran sentrum og muligens jorda til de to Grinigårdene 233/1 og 233/2,3 som ligger mellom alternativet og Vigga. Jordbruksvanning Grini (233/1), Grini (233/2,3) og Morstad (261/17) tar i dag vann til vanning fra Vigga. Alternativ B1 går over vanningsrørene, og det må i forbindelse med anlegging av ny veg legges nye rør til Vigga for at disse fortsatt skal kunne benytte sin vanningsrett. Drenering Drenering til brukene Vøien (248/1), 260/11 og Morstadgårdene 260/2, 260/7, 260/1, 261/4, 261/2, 261/17 og 261/1 berøres av alternativet. Ny drenering må legges i forbindelse med ny veg Alternativ B2 Tofeltsalternativet har et samlet arealbeslag på i alt 149 daa, mens firefelts veg tar beslag i 211 daa. Av dette er henholdsvis 83 og 107 daa dyrket jord. I tillegg medfører tofeltsalternativet at omtrent 28 daa dyrka jord blir stående igjen som ikke drivverdig restareal. Tilsvarende tall for firefelt er 22 daa. Omtrent 28 landbrukseiendommer (se fotnote 2) berøres av alternativet. Vøien Gran sentrum B2 har samme startpunkt som B1. Det fører til at dyrkajorda på Grini (233/1), som er av stor verdi, deles av alternativet. I dag er dette jordet også delt av jernbanen, med driftssentrum vest for banen. Grunnet sterk stigning opp mot jernbanen er all dyrket jord mellom alternativet og banen definert som ikke drivverdig. Det dreier seg om 11 daa for tofelts- og 9 daa for firefeltsalternativet. Arealet mellom alternativet og Vigga vil fortsatt være drivverdig, men det forutsetter kryssing av ny rv 4 eller bru over Vigga ved Vøien og videre driftsveg til dyrkajorda. Grini (233/2,3) mister noe jord av stor verdi, og en liten flik med dyrket jord blir liggende mellom ny veg og Vigga. Dette arealet kan drives i sammenheng med restarealet til nabogården som beskrevet overfor. Vøien (248/1) er allerede i dag delt av rv 4 og fv 14. Ny veg vil fragmentere jorda ytterligere. Siden bruket består av forholdsvis lite dyrket jord i dag (omtrent 50 daa), vil dette føre til andelen dyrket jord blir kraftig redusert, og konsekvensen for Vøien er stor negativ. Grøndal (261/1) er også sterkt fragmentert i dag grunnet veger. Ny veg forsterker denne fragmenteringa. Et lite areal med dyrket jord vest for ny veg blir liggende isolert, men kan drives i sammenheng med andre eiendommer der. Vøien (249/1) driver 47

14 Konsekvensutredning rv 4 Roa - Jaren. Delrapport landbruk i dag jorda på gården, som altså ikke er å regne som et driveverdig bruk. Selv om hele 2/3 av dyrket jord går tapt, regnes ikke konsekvensen å være større enn middels negativ siden bruket ikke drives selvstendig i dag og jorda bare er gitt middels verdi. Noen mindre eiendommer tilhørende Morstad østre (260/2,21 og 260/7,10,14) og Oppgarden Morstad (260/15) taper litt dyrket jord, men dette har grunnet arrondering ikke stor konsekvens. Ny driftsveg i området vil føre til at teigene blir lett tilgjengelige fra driftssentrum. Alternativet har middels negative konsekvenser på denne strekningen. Oppgarden Morstad (260/15) taper mye jord. I tillegg deler vegen jorda slik at arealet på vestsida blir tungvint å drive. Eiendommen drives i dag av Vøien (249/1). Morstad østre (260/1) taper forholdsvis mye areal og eiendommen blir delt i to. De to delene vil imidlertid bli fult drivverdige, også fra driftssentrum i Morstad østre (260/2,21) som driver jorda i dag, såfremt driftsvegene i områder opprettholdes. En tynn stripe med dyrket jord fra Morstad vestre (261/4) deles, men jorda på begge sider vil fortsatt være mulig å drive, men arealet vest for vegen bør drives i sammenheng med naboeiendommene (260/1 eller 260/6). Jorda tilhørende Morstad vestre (261/4) som er delt i flere teiger drives i dag av Grini (233/1). Bruket Morstad (260/6) har bare ca. 35 daa dyrket jord, og mister derfor en betydelig del av sitt areal siden vegen tar beslag i 2 og 3 daa dyrket mark (hhv. for to og firefelts veg). Bruket leier ut jorda si, og arealet er så lite at det ikke å regne for en drivverdig landbrukseiendom i dag. Konsekvensene for denne strekningen er middels til liten negativ. Mostad vestre (261/17) splittes på en slik måte at en teig med dyrket jord blir liggende mellom vegen og et boligfelt. Dette arealet kan derfor fort gå ut av produksjon. Dette bruket må også avgi forholdsvis mye dyrket mark fordi lokalvegen mellom rv 4 og Morstad vestre legges parallelt med ny rv 4 til kryss nord for gården. Brukes drives i dag som en enhet, og en oppslitting og beslag av dyrket jord vil ha store negative konsekvenser for dette bruket. Fram til tunnelen berøres flere mindre eiendommer, men ingen disse er landbrukseiendommer. Omfang: middels negativt Konsekvens: middels negativ Gran sentrum Skjervumsmoen Alternativet er identisk med B1, se denne. Omfang: lite til middels negativt Konsekvens: liten til middels negativ Skjervumsmoen Jaren Alternativet er identisk med B1, se denne. Omfang: middels negativt Konsekvens: middels negativ Samlet vurdering av omfang og konsekvens Bare små landbruksarealer med stor verdi beslaglegges av alternativet. I forhold til B1 tar B2 beslag i noe mer areal grunnet mer østlig føring og omlegging av lokalvegnettet. Flere eiendommer splittes, men ved makeskifte og driftsveger vil oppdelte arealer fortsatt kunne drives forholdsvis rasjonelt, selv om situasjonen forverres i forhold til i dag. Tap av skog med god bonitet forekommer ved Skjervumsmoen, men det bedømmes ikke å ha store konsekvenser for framtidig landbruksdrift. Samlet omfang: lite til middels negativt Samlet konsekvens: liten til middels negativ Avbøtende tiltak Planfrie kryssinger og driftsveger Fortsatt drift av dyrket mark forutsetter ikke planfrie kryssinger, såframt gårdsveg til Grini opprettholdes og bru bygges over Vigga ved Vøien. Fra Vøien til Gran sentrum krysses flere jorder, men disse vil bli tilgjengelige ved den omleggingen av lokalvegnettet som er planlagt. Det vil imidlertid være behov for driftsveger over dyrket mark for at dagens brukere fortsatt skal kunne benytte sine arealer. Dette fører til noe lenger transport fra jordet til driftssentrum enn i dag. Makeskifte/jordskifte For å oppnå en bedre arrondering bør mindre dyrkede arealer slås sammen og drives som en enhet. Det gjelder alle småeiendommen sør for Gran sentrum og jorda til de to Grinigårdene 233/1 og 233/2,3 som ligger mellom alternativet og Vigga. Jordbruksvanning Grini (233/1), Grini (233/2,3), Vøien (248/1) og Morstad (261/17) tar i dag vann til 48

15 Vurdering av omfang og konsekvenser vanning fra Vigga. Alternativ B2 går over vanningsrørene, og det må i forbindelse med anlegging av ny veg legges nye rør under vegen ned til Vigga for at disse fortsatt skal ha mulighet til å ta vann til vanning fra elva. Drenering Drenering til Vøien (248/1), Grøndal (261/8), 260/11, Morstad (260/2), Morstad (260/7), Morstad østre (260/1), Morstad (261/17), Morstad (260/6) og muligens Morstad (261/4) krysses av ny veg. Det må derfor legges ny drenering i forbindelse med vegbyggingen Alternativ B3 Tofeltsalternativet har et samlet arealbeslag på i alt 199 daa, mens firefelts veg tar beslag i 245 daa. Av dette er henholdsvis 118 og 137 daa dyrket. I tillegg medfører tofeltsalternativet at omtrent 25 daa dyrka jord vil bli stående igjen som ikke drivverdig restareal. Tilsvarende tall for firefelt er 22 daa. I alt 29 landbrukseiendommer må avgi dyrket jord. Vøien Gran sentrum Alternativet sammenfaller med B2 fram til Morstad vestre (261/17), se denne. Kryssing av denne eiendommen fraviker noe fra B2, men konsekvensene er de samme. Fra Morstad vestre til tunnelmunning berøres flere mindre eiendommer, men bare små mengder dyrket jord av liten verdi går tapt på denne strekningen, og konsekvensen og omfanget bedømmes å være lite negativt. Selv om føringen avviker noe fra B2, bedømmes omfang og konsekvens å være lik. Omfang: middels negativt Konsekvens: middels negativ Gran sentrum Skjervumsmoen Tunnelen kommer ut i dagen midt på Hofsmarkenjordet (264/2,6) og deler derfor den dyrkede marka som er gitt middels verdi. Arealet øst for vegen vil likevel bli lett tilgjenglig siden det blir mulig å kjøre over tunnelen med landbruksmaskiner. Gården har så lite dyrket jord i dag (litt i overkant av 60 daa) at det ikke er å regne som et fulltidsbruk. Ut i fra det vurderes konsekvens og omfang som middels til lite. Utkanten av Sau søndre (265/2) berøres, med beslaget av jord er lite. Jord tilhørende Sau (265/1) splittes opp med det resultat at en teig blir liggende vest for vegen og driftssentrum. Teigen vil fortsatt være drivverdig, men kanskje helst fra et annet bruk (eksempelvis Hofsmarken (264/2,6) som har driftssentrum vest for vegen). Også Skjervum (266/12) får et areal vest for vegen som blir vanskelig drivverdig for Framstad vestre (278/1) som driver jorda der i dag. Skjervum nedre (266/1) taper på samme måte noe dyrket jord. Restarealet på vestsida blir liggende mellom dagens rv 4 og ny rv 4, og dette blir et ikke drivverdig restareal på i overkant av 3 daa. Denne eiendommen mister også rundt 12 til 14 daa barskog med høg bonitet. Konsekvensen bedømmes som middels negativ. Eiendommene 267/1, 267/2 og 276/6 mister noe høgbonitets barskog som er gitt middels verdi. Omfang: middels negativt Konsekvens: middels negativ Skjervumsmoen Jaren Alternativet er identisk med B1, se denne. Omfang: middels negativt Konsekvens: middels negativ Samlet vurdering av omfang og konsekvens Bare små landbruksarealer med stor verdi beslaglegges av alternativet. I forhold til de to foregående alternativene tar B3 beslag i noe mer areal med middels verdi areal grunnet mer østlig føring og et arealkrevende kryssområde ved Vøien. Flere eiendommer splittes, men ved makeskifte og driftsveger vil oppdelte arealer fortsatt kunne drives forholdsvis rasjonelt, selv om situasjonen forverres i forhold til i dag. Mellom tunnel og Skjervumsmoen vil jorder som splittes av vegen fortsatt bli tilgjengelige via vegen til boligfeltet på Skjervum. Dette forutsetter anlegging av driftsveger. Tap av skog med god bonitet forekommer ved Skjervumsmoen, men det bedømmes ikke å ha store konsekvenser for framtidig landbruksdrift. Samlet omfang: middels negativt Samlet konsekvens: middels negativ 49

16 Konsekvensutredning rv 4 Roa - Jaren. Delrapport landbruk Avbøtende tiltak Planfrie kryssinger og driftsveger Fortsatt drift av dyrket mark forutsetter ikke planfrie kryssinger såframt gårdsveg til Grini opprettholdes og bru bygges over Vigga ved Vøien. Fra Vøien til Gran sentrum krysses flere jorder, men disse vil bli tilgjengelige ved den omleggingen av lokalvegnettet som er planlagt. Det vil imidlertid være behov for driftsveger over dyrket mark for at dagens bruker fortsatt skal kunne benytte sine arealer. Dette fører til noe mer beslag i dyrket mark, og lenger transport fra jordet til driftssentrum enn i dag. Makeskifte/jordskifte For å oppnå en bedre arrondering bør mindre dyrkede arealer slås sammen og drives som en enhet. Det gjelder alle småeiendommene sør for Gran sentrum og jorda til de to Grinigårdene 233/1 og 233/2,3 som ligger mellom alternativet og Vigga. Hofsmarken (264/2,6) kan overta dyrket jord vest for vegen fra Sau (265/1). Jordbruksvanning Se B2. Drenering Drenering til Vøien (248/1), Grøndal (261/8), 260/11, Morstad (260/2), Morstad (260/7), Morstad østre (260/1) og Hofsmarken (264/2,6) krysses av ny veg. Det må derfor legges ny drenering i forbindelse med vegbyggingen Alternativ B4 Tofeltsalternativet har et samlet arealbeslag på i alt 213 daa, mens firefelts veg tar beslag i 261 daa. Av dette er henholdsvis 130 og 145 daa dyrket jord. I tillegg medfører tofeltsalternativet at omtrent 27 daa dyrka jord blir stående igjen som ikke drivverdig restareal. Tilsvarende tall for firefelt er 23 daa. I alt 34 eiendommer må avgi dyrket jord. Vøien Gran sentrum B4 sammenfaller med B3 se denne. Omfang: middels negativt Konsekvens: middels negativ Gran sentrum Skjervumsmoen I motsetning til B3 går B4 i dagen forbi Hov. Det fører til at jord med stor verdi beslaglegges av vegen. Fra eiendommen Hov (262/1) tas det beslag i ca. 10 daa med jord. Traseen legges helt i utkanten av jordet, slik at det blir under ett dekar som ikke blir drivverdig. Et annet jorde tilhørende gården vil bli liggende vest for ny veg, mens driftssentrum og hoveddelen av dyrket mark er øst for vegen. Vegnettet skal beholdes, slik at det ikke vil by på problemer å drive den teigen. Siden arealbeslaget er stort og jorda er av stor verdi, bedømmes konsekvensen her å være stor negativ. Hofsmarken (264/2,6) blir oppdelt og mister en betydelig andel dyrket jord med middels verdi. En del av den dyrkete jorden blir liggende øst for ny veg. Denne teigen vil bli mulig å drive fra gården ved å benytte lokalveg for å passere nye rv 4 (jf. 262/1). Ved fortsatt tilgang til arealene øst for vegen bedømmes konsekvensen som middels negativ. Utkanten av Sau søndre (265/2) berøres, med beslaget av jord er lite. Jord tilhørende Sau (265/1) splittes opp med det resultat at en teig blir liggende vest for vegen og driftssentrum. Teigen vil fortsatt være drivverdig, men kanskje helst fra et annet bruk (eksempelvis Hofsmarken 264/2,6) som har driftssentrum vest for vegen). Også Skjervum (266/12) får et areal vest for vegen som blir vanskelig drivverdig for Framstad vestre (278/1) som driver jorda der i dag. Skjervum nedre (266/1) taper på samme måte noe dyrket jord. Restarealet på vestsida blir liggende mellom dagens rv 4 og ny rv 4, og dette blir et ikke drivverdig restareal på i overkant av 3 daa. Denne eiendommen mister også rundt 12 til 14 daa barskog med høg bonitet og middels verdi. Konsekvensen bedømmes som middels negativ. Eiendommene 267/1, 267/2 og 267/6 mister noe høgbonitets barskog som er gitt middels verdi. Omfang: middels til stort negativt Konsekvens: middels til stor negativ Skjervumsmoen Jaren Alternativet er identisk med B1, se denne. Omfang: middels negativt Konsekvens: middels negativ 50

17 Vurdering av omfang og konsekvenser Samlet vurdering av omfang og konsekvens Bare små landbruksarealer med stor verdi beslaglegges av B4, men noe mer enn ved de foregående grunnet at alternativet er uten tunnel. Sammen med B5 er B4 det mest arealkrevende alternativet. Flere eiendommer splittes, men ved makeskifte og driftsveger vil oppdelte arealer fortsatt kunne drives forholdsvis rasjonelt, selv om situasjonen forverres i forhold til i dag. Mellom tunnelen og Skjervumsmoen vil jorder som splittes av vegen fortsatt bli tilgjengelige via vegen til boligfeltet på Skjervum. Dette forutsetter anlegging av driftsveger. Tap av skog med god bonitet forekommer ved Skjervumsmoen, men det bedømmes ikke å ha store konsekvenser for framtidig landbruksdrift. Samlet omfang: middels til stort negativt Samlet konsekvens: middels til stor negativ Avbøtende tiltak Planfrie kryssinger og driftsveger Se B3. Makeskifte/jordskifte For å oppnå en bedre arrondering bør mindre dyrkede arealer slås sammen og drives som en enhet. Det gjelder alle småeiendommene sør for Gran sentrum og jorda til de to Grinigårdene 233/1 og 233/2,3 som ligger mellom alternativet og Vigga. Hofsmarken (264/2,6) bør overta dyrket jord som blir liggende vest for vegen fra Sau (265/1), mens Sau på sin side kan overta Hofsmarkens jord som blir liggende øst for ny veg. Jordbruksvanning Se B2. Drenering Som B2. I tillegg berøres dreneringen til Hofsmarken (264/2,6) Alternativ B5 Tofeltsalternativet har et samlet arealbeslag på i alt 213 daa, mens firefelts veg tar beslag i 261 daa. Av dette er henholdsvis 131 og 152 daa dyrket jord. I tillegg medfører tofeltsalternativet at omtrent 21 daa dyrka jord vil bli stående igjen som ikke drivverdig restareal. Tilsvarende tall for firefelt er 19 daa. I alt 26 eiendommer må avgi dyrket jord. Vøien Gran sentrum B5 følger B2, B3 og B4 til krysset ved dagens rv 4 der alternativene skiller lag, se B2. Morstad østre (260/1) taper forholdsvis mye areal grunnet kryss og veg, og eiendommen blir delt i to. De to delene vil imidlertid bli fult drivverdige, også fra driftssentrum Morstad østre (260/2, 21) som driver jorda i dag, såfremt driftsvegene i områder opprettholdes. En tynn stripe med dyrket jord tilhørende Morstad vestre (261/4) deles, men jorda på begge sider vil fortsatt være mulig å drive. Jorda tilhørende Morstad vestre som er delt i flere teiger drives i dag av Grini (233/1). Bruket Morstad (260/6) har bare ca. 35 daa dyrket jord, og mister derfor en stor del av sitt areal siden vegen tar beslag i 3 og 4 daa dyrket mark (hhv. for to- og firefelts veg). Bruket leier imidlertid bort jorda si, og siden arealet er så lite er det ikke å regne som en drivverdig landbrukseiendom i dag. Konsekvensen er derfor liten negativ. Alternativet krysser Morstad vestre (261/17) slik at det blir liggende et lite areal på ca. 3 daa øst for vegen og driftssentrum. Dette arealet vil fortsatt være drivverdig, men vil bli tungvint å drive fra driftssentrum. En mer rasjonell løsning er at Morstad vestre (261/1) driver denne jorda. Siden størrelsen på bruket er i overkant av 70 daa, vil vegen føre til at andelen dyrket jord som blir igjen reduseres betraktelig. Morstad vestre (261/1) taper også en del dyrket jord (8 daa), og bruket splittes. Her vil det imidlertid bli mulig å fortsatt drive arealene på begge sider av ny rv 4 siden gårdsvegen opprettholdes. Dette bruket er også betraktelig større enn det foregående, slik at prosentvis tap blir mye mindre enn for den andre Morstad vestre gården. Jorda på 261/1 er imidlertid gitt stor verdi, noe som øker konsekvensen. Konsekvensen bedømmes derfor å være stor til middels negativ. Hov (262/2) berøres bra i liten grad siden alternativet hovedsaklig legges i tunnel under denne eiendommen. Bruket mister ca. 2 daa jord med stor verdi. Gården har imidlertid en teig på 13,6 daa litt lenger nord som splittes på en uheldig måte, og det er driftsmessig best å legge de to delene av denne teigen til naboeiendommene. Omfang: middels til stort negativt Konsekvens: middels til stor negativ 51

18 Konsekvensutredning rv 4 Roa - Jaren. Delrapport landbruk Gran sentrum Skjervumsmoen Hov (262/1) får delt en teig av vegen. Det vil bli mulig å kjøre over tunnelen, slik at hele teigen fortsatt kan drives. En liten flik av Sau Søndre (265/2) berøres av vegen, og et lite restareal vest for den blir vanskelig å drive i sammenheng med de andre jordene, og bør legges til naboeiendommen. Sau (265/1) deles opp, men arealet vest for vegen (og driftssentrum) vil fortsatt være drivverdig, selv om atkomsten kan bli mer tungvindt enn i dag. Konsekvensen vurderes som middels negativ. Fra Skjervum (266/12) følger B5 B3, se denne. Omfang: middels til stort negativt Konsekvens: middels til stor negativ Skjervumsmoen Jaren Alternativet er identisk med B1, se denne. Omfang: middels negativt Konsekvens: middels negativ Samlet vurdering av omfang og konsekvens Alt. B5 har omtrent samme arealkrav som B4, og forbruker også like mye jord med stor verdi som B4. Flere eiendommer splittes, men ved makeskifte og driftsveger vil oppdelte arealer fortsatt kunne drives forholdsvis rasjonelt, selv om situasjonen forverres i forhold til i dag. Mellom tunnelen og Skjervumsmoen vil jorder som splittes av vegen fortsatt bli tilgjengelige via vegen til boligfeltet på Skjervum. Dette forutsetter anlegging av driftsveger. Tap av skog med god bonitet forekommer ved Skjervumsmoen, men det bedømmes ikke å ha store konsekvenser for framtidig landbruksdrift. Samlet omfang: middels til stort negativt Samlet konsekvens: middels til stor negativ Avbøtende tiltak Planfrie kryssinger og driftsveger Se B3. Makeskifte/jordskifte For å oppnå en bedre arrondering bør mindre dyrkede arealer slås sammen og drives som en enhet. Det gjelder alle småeiendommene sør for Gran sentrum og jorda til de to Grinigårdene 233/1 og 233/2,3 som ligger mellom alternativet og Vigga. Hofsmarken (264/2,6) bør overta dyrket jord som blir liggende vest for vegen fra Sau (265/1), mens Sau på sin side kan overta Hofsmarkens jord som blir liggende øst for ny veg. Jordbruksvanning Se B2. Drenering Drenering til Vøien (248/1), Grøndal (261/8), 260/11, Morstad (260/2), Morstad (260/7), Morstad østre (260/1), Morstad (261/4) og Morstad (261/1), Morstad (260/6), Hov (262/2) og Hofsmarken (264/2,6) krysses av ny veg. Ny drenering må derfor legges som en del av vegprosjektet Alternativ B6 Tofeltsalternativet har et samlet arealbeslag på i alt 194 daa, mens firefelts veg tar beslag i 228 daa. Av dette er hhv. 116 og 125 dyrket jord. I tillegg medfører tofeltsalternativet at omtrent 21 daa dyrka jord blir stående igjen som ikke drivverdig restareal. Tilsvarende tall for firefelt er 19 daa. I alt 22 eiendommer må avgi dyrket jord Vøien Gran sentrum B6 sammenfaller med B3-B5 fram til krysset med dagens rv 4. For konsekvenser til og med Oppgarden Morstad (260/15), se B2. Morstad østre (260/1) taper forholdsvis mye areal grunnet kryss og vegbane, og eiendommen blir delt i to. De to delene vil imidlertid bli fullt drivverdige, også fra driftssentrum i Morstad østre (260/2, 21) som driver jorda i dag, såfremt driftsvegene i området opprettholdes. En tynn stripe med dyrket jord tilhørende Morstad vestre (261/4) deles, men jorda på begge sider vil fortsatt bli mulig å drive. Konsekvensen bedømmes å være middels negativ. Alternativet passerer jorda med stor verdi som ble berørt av B5 i tunnel, noe som begrenser konsekvensene betraktelig her. Omfang: middels til stort negativt Konsekvens: middels til stor negativ Gran sentrum Skjervumsmoen Tunnelen kommer ut på samme sted som B5, og følger dette alternativet, se B5. Grunnet forskjeller i skråningsutslaget tar B6 beslag i 52

19 Vurdering av omfang og konsekvenser mer dyrket jord enn B5 rett etter tunnelutløpet på eiendommene Hov (262/1) og Hov (262/2). Samlet sett gir dette ingen forandringer i konsekvens og omfang i forhold til B5. Omfang: middels til stort negativt Konsekvens: middels til stor negativ Skjervumsmoen Jaren Alternativet er identisk med B1, se denne. Omfang: middels negativt Konsekvens: middels negativ Samlet vurdering av omfang og konsekvens Grunnet lang tunnelføring har B6 noe mindre arealbeslag enn B5 og B4. Tunnelen gjør at dyrket jord med stor verdi ved Morstad og ungdomsskolen ikke berøres. Flere eiendommer splittes, men ved makeskifte og driftsveger vil oppdelte arealer fortsatt kunne drives forholdsvis rasjonelt, selv om situasjonen forverres i forhold til i dag. Mellom tunnelen og Skjervumsmoen vil jorder som splittes av vegen fortsatt bli tilgjengelige via vegen til boligfeltet på Skjervum. Dette forutsetter anlegging av driftsveger. Tap av skog med god bonitet forekommer ved Skjervumsmoen, men det bedømmes ikke å ha store konsekvenser for framtidig landbruksdrift. Samlet omfang: middels negativt Samlet konsekvens: middels negativt Avbøtende tiltak Planfrie kryssinger og driftsveger Se B3. Makeskifte/jordskifte Se B5. Jordbruksvanning Se B2. Drenering Drenering til Vøien (248/1), Grøndal (261/8), 260/11, Morstad (260/2), Morstad (260/7), Morstad østre (260/1), Morstad (261/4) og Hofsmarken (264/2,6) krysses av ny veg. Det må derfor legges ny drenering i forbindelse med vegbyggingen Alternativ B7 Tofeltsalternativet har et samlet arealbeslag på i alt 155 daa, mens firefelts veg tar beslag i 191 daa. Av dette er henholdsvis 95 og 105 daa dyrket jord. I tillegg medfører tofeltsalternativet at omtrent 28 daa dyrka jord vil bli stående igjen som ikke drivverdig restareal. Tilsvarende tall for firefelt er 24 daa. I alt 19 eiendommer må avgi dyrket jord. Vøien Gran sentrum B7 følger B6 til og med Morstad vestre (261/4), se denne. Tunnelen starter et stykke innpå jordet til Morstad (260/6), noe som gjør at hele den eiendommen fortsatt blir lett drivverdig. Tunnelføring gjør også at Morstad østre (260/1) fortsatt kan drive sine arealer på begge sider av vegen om det anlegges en driftsveg over tunnelen. Omfang: middels negativt Konsekvens: middels negativ Gran sentrum Skjervumsmoen Tunnelen kommer ut i dagen ved en stor boligtomt (264/5). Alternativet legges her like i nærheten av B1 og B2, men går noen meter nærmere Jarenvatnet. Konsekvens og omfang blir som for B1, se denne. Omfang: lite til middels negativt Konsekvens: liten til middels negativ Skjervumsmoen Jaren Alternativet sammenfaller med B1, se denne. Omfang: middels negativt Konsekvens: middels negativ Samlet vurdering av omfang og konsekvens B7 avviker fra de andre alternativene ved en østlig føring i starten før alternativet går i lang tunnel som svinger vestover under Gran sentrum og kommer ut ved Vassendvika. Den lange tunnelføringen gjør at beslaget av dyrket jord er lite i forhold til de andre alternativene, bare B1 og B2 kommer bedre ut. Forholdsvis få landbrukseiendommer berøres også av alternativet. Tap av skog med god bonitet forekommer ved Skjervumsmoen, men det bedømmes ikke å ha store konsekvenser for framtidig landbruksdrift. Samlet omfang: lite til middels negativt 53

20 Konsekvensutredning rv 4 Roa - Jaren. Delrapport landbruk Samlet konsekvens: liten til middels negativ Avbøtende tiltak Planfrie kryssinger og driftsveger Se B3. Makeskifte/jordskifte Se B5. Jordbruksvanning Se B2. Drenering Som B6 bortsett fra at Hofsmarken (264/2,6) ikke berøres Oppfølgende undersøkelser Når endelig trasè er valgt, må konsekvenser for hver enkelt gård undersøkes mer detaljert for å finne avbøtende tiltak. Endelig trasévalg vil også medføre planlegging av anleggsveger, riggområder, og massedeponier. Anleggsperioden kan føre til negative konsekvenser for landbruket, og dette må planlegges i samarbeid med de berørte grunneiere for å begrense problemer for landbruksdrifta som en følge av anleggsarbeidet Sammenstilling En summarisk oppsummering av konsekvens og omfang for landbruke av de forskjellige vegalternativene er gitt i Tabell 6-3, Tabell 6-4 og Tabell 6-5. Konsekvenser for landbruket langs de forskjellige vegalternativene er gitt i Figur 6-4 og Figur