Metode for temautredningen: Geometrigrunnlaget er lagt sammen med markslag, slik det er registrert i Digital MarkslagsKartdatabase

Transkript

1 Landbruk Innledning Utdrag fra utredningsprogrammet Landbruksområder som berøres av utbyggingen skal arealberegnes og identifiseres som hhv gårdsanlegg, dyrket mark, beite og skog. Kvalitet på arealene bør beskrives. Drifts- og arronderingsulemper skal vurderes og avbøtende tiltak som jordskifte/driftsveger/ planskilt kryssing skal redegjøres for. Ev næringsinteresser knyttet til jakt/fiske beskrives. Influensområdet Influensområdet avgrenses av de driftsenheter som blir direkte berørt av arealbeslag, eller som blir indirekte berørt i betydelig grad, for eksempel gjennom endret adkomst. Dersom grunnervervet delvis skal gjennomføres ved et samferdselsjordskifte, tilsier erfaring at en bør kreve skifte langs vegen i en totalbredde på ca 1 km. Det betyr at influensområdet i rapporten favner hele området pluss ca 500 m ut til hver side. Metode for temautredningen: Geometrigrunnlaget er lagt sammen med markslag, slik det er registrert i Digital MarkslagsKartdatabase (DMK), datasettet Samlet landbruksverdi (se nedenfor) og eiendomsinnholdet i Digital EiendomsKartdatabase (DEK). Kombinasjonen av disse dataseriene har dannet grunnlaget for arealanalysene og produksjonen av temakart. For vurdering av s veg øst for sammenkoplingen mellom Rv3 og Rv25, er det i samråd med Statens vegvesen Hedmark foretatt en skjønnsmessig beskjæring av beregnede arealer for s vegløsning Dagens landbruk i tiltaksområdet Landbruket i det berørte området består av eiendommer av varierende størrelse fra småbruk via større deltidsbruk til relativt store garder der gardsdrifta fortsatt er den viktigste inntektskilden. Vest for Ånestad er det i hovedsak dyrka eller dyrkbar jord av matkornkvalitet som blir berørt i de 5 aktuelle alternativene. Fra Ånestad og østover er det hovedsakelig skogsmark av middels bonitet, samt noe dyrka mark av noe dårligere kvalitet som blir berørt. Produksjons- og driftsformer Den viktigste produksjonsformen i området er korn. Potetproduksjon forekommer i mindre omfang. Husdyrproduksjon (storfe og sau) med beite og gras finnes i et visst omfang. En del av husdyrproduksjonen er også basert på leid areal eller innkjøpt fôr. Dette gjelder i første rekke gris- og fjørfeproduksjon. Det er ikke registrert frukt- og bærproduksjon av særlig omfang i området. Skogen i planområdet blir drevet på tradisjonell måte. Det er ikke registrert spesialproduksjon av noe slag, utover en viss vedproduksjon. Jord- og skogsmarka i planområdet inngår i jaktgrunnlaget på tradisjonell måte. Det er ikke registrert spesiell produksjon i tilknytning til jakt eller fiske. Jord- og skogsmarka i planområdet inngår i jaktgrunnlaget på tradisjonell måte. Det er ikke registrert spesiell produksjon i tilknytning til jakt eller fiske. Jordkvalitet Ved Ånestad finnes et sjeldent skarpt skille i jordkvalitet som skriver seg fra skille i geologi og kvartærgeologi. Vest for Ånestad finner en kambrosiluriske bergarter og innslag av Oslofeltbergarter, som er næringsrike og lett eroderbare. Løsmassene i området består av stedegent materiale. Dette gir opphav til jordsmonn av god kvalitet, det vil si en næringsrik og ikke spesielt tørkeutsatt jord som har en forholdsvis mørk fargetone, og som gir rask oppvarming om våren. Øst for Ånestad finner en grunnfjellsbergarter. Disse er tungt eroderbare og gir et langt fattigere jordsmonn. Klimakvalitet I et nasjonalt system for klima, regnes områdene langs Mjøsa til den nest beste klimasonen i Norge, hvor det er aktuelt med matkorndyrking. Noe av dette ligger innenfor influensområdet som dekkes av denne konsekvensutredningen. Etter hvert som landskapet stiger mot øst, kommer en inn i en klimasone for fôrkorndyrking. Siden landskapet er forholdsvis flatt med jevn stigning mot øst og nord, er det i realiteten ingen skarpe klimaskiller i influensområdet, men snarere et gradvis skille mellom matkorn- og fôrkornarealene. Terrengkvalitet Området preges av store, åpne arealer med lette driftsforhold. Eiendomsstruktur Eiendomsstrukturen i området er varierende. I planområdet ligger både småbruk, middelstore eiendommer og relativt store garder. Jorda på en del av de mindre eiendommene er bortleid til heltidsbrukere i og utenfor planområdet.

2 Figur54: Markslagskart for strekningen Ommangsvollen-Elverum grense. Vest for Ånestad er eiendommene hovedsakelig jordbrukseiendommer med beskjedne skogressurser for enkelte av eiendommene. Øst for Ånestad dominerer én stor grunneier, Løiten Allmenning. De øvrige er mindre eiendommer med noe jord og skog. De berørte landbrukseiendommene har allmenningsrett i Løiten Allmenning, som er den klart største grunneieren i kommunen. Allmenningsretten en viktig del av næringsgrunnlaget på eiendommene. Arronderingen på eiendommene er relativt god, spesielt vest for Ånestad. Teigene er relativt store og lettdrevne. Noen av eiendommene har egne teiger som er atskilt fra hovedbølet, uten at dette medfører spesielt store ulemper. Det er et visst omfang av leiejord i planområdet. Leie av jord er en dynamisk prosess, da avtalene ofte er kortvarige. Det er ikke utført konkret kartlegging vedrørende leie av jord i tiltaksområdet. 67

3 Figur 55: Kart over eiendomssituasjonen, parsell Ommangsvollen-Elverum grense. 68 Samlet landbruksverdi I deler av influensområdet finnes data fra geodatasettet Samlet landbruksverdi (utviklet av Fylkeslandbrukskontoret i Hedmark i 1990, og senere oppgradert i 1999). Datasettet klassifiserer arealer med utgangspunkt i landbruksressursene, uavhengig av om arealene i dag er dyrket eller om de f.eks er dyrkbar skog. Klassifiseringen bygger på en sammenstilling av jord-, klima- og terrengkvalitet og skogbonitet. I utgangspunktet gir systemet grunnlag for inndeling av blant annet to grupper av matkorn-, fôrkorn- og grasareal. I kartframstillingen under er dette forenklet til en gruppe i hver av disse klassene Fremtidig situasjon uten gjennomføring av tiltaket (0-alt.) Situasjonen vedr arrondering av landbrukseiendommene og -teigene er til en viss grad tilpasset dagens vegnett. Men allerede med dagens trafikkmengde er det mange steder problematisk å krysse hovedtrafikkårene med landbruksredskaper. På de strekningene der det i dag ikke er parallelle lokalveger eller gang-/sykkelveg, er det også problematisk å bruke hovedtrafikkårene som lokalforbindelse, både i forbindelse med landbruksdriften, og mer generelt som eneste adkomstmulighet til og fra enkelte boliger.

4 Figur 56: Kart over Samlet landbruksverdi. Med forventet trafikkøkning, vil disse problemene bli stadig mer følbare. Selv om en legger opp til noe utbygging av gang- og sykkelvegnettet i 0-alternativet, vil fortsatt en del av boligene og landbrukseiendommene måtte bruke hovedvegnettet som eneste adkomstmulighet Konsekvenser for landbruket i anleggsfasen I anleggsfasen må det midlertidig tas i bruk mer areal enn det som skal brukes varig. Erfaringsmessig utgjør slike areal to ganger det permanente arealbeslaget. Disse områdene benyttes til matjorddeponi, riggområder, anleggsveger m.m. i anleggsperioden. Dersom arealene skal benyttes til landbruksproduksjon etterpå, er det viktig å sikre at alt tilført materiale fjernes etter bruk. Bruk av anleggsveger og riggområder kan skade landbruksdreneringen, vanningsanlegg og andre tekniske installasjoner for landbruksdriften. Det kan derfor være behov for å reetablere disse når anleggstiden er over. Landbruket er en næring med stort transportbehov, og det er viktig å kunne utføre de ulike tiltakene til rett tid. Omfattende anleggsdrift kan føre til at etablerte driftsveger og kjøremønstre blir vanskelig eller umulige å 69

5 70 benytte. Dette kan føre til midlertidig lengre kjøreavstand, eventuelt at enkelte arealer ikke får adkomst i anleggstiden. Anleggsdriften vil også kunne gi dårligere fremkommelighet i anleggsperioden. Det er en del egg- og fjørfeprodusenter i området. Disse produksjonene kan være følsomme for skarpe lyder som pæling, sprengning og kortvarig/plutselig støy fra anleggsmaskiner. Dette kan føre til stress hos fjørfe. Det kan derfor være nødvendig å ta spesielle hensyn til dette i anleggsfasen. Midlertidig og permanent omdisponering av areal kan føre til at enkelte bruk får for lite beiteareal og for lite spredeareal for husdyrgjødsel. Støv og annen luftforurensning som anlegget produserer kan i perioder og på enkelte plasser bli til sjenanse og ulempe. Både bygninger, tun, avling og beiteområder kan få ulemper med dette. Matjord kan skades dersom den deponeres i for høye ranker. Mikroorganismene vil da få for lite luft, jordstrukturen blir ødelagt og jordas evne som vekstmedium vil bli redusert. En bør også forhindre at deponiene får en voldsom oppblomstring av ugras. Ved uttrauing av matjord i vegtraséen vil det noen ganger være behov for å transportere jorda til deponier utenom eiendommen. Dette er jordbruksmessig uheldig. Det kan forekomme floghavre, plantesjukdommer eller annet som vil få konsekvenser for brukeren etter at anleggstiden er over og arealet er tilbakeført til landbruk. Helt sør i tiltaksområdet er det registrert en bruker med godkjent økologisk drift. Denne eiendommen kan ikke motta matjord fra ikke-økologiske bruk uten å få karantene for sin økologiske godkjenning Generelt om konsekvenser for landbruket etter ferdigstillelse De ulike alternativene vil legge beslag på daa med dyrket mark av god kornjordkvalitet, det vesentligste av makornkvalitet. Dette utgjør 0,4-0,9% av samlet fulldyrket areal i Løten kommune (ca daa). Der hvor ny Rv3 og Rv25 blir bygget inntil eksisterende veg eller annen barriere, vil det kunne bli skapt uheldige restarealer mellom disse vegene/barrierene. En del av disse arealene er vurdert å ikke kunne opprettholdes som dyrket mark og inngår derfor i oversikten over arealbeslag som følger av tiltaket. Den enkelte eiendommen som blir berørt vil miste en marginal del av inntektsgrunnlaget sitt. Marginal arealavståelse kan imidlertid være kostbart for de som blir berørt. Dette skyldes at de faste driftsutgiftene som regel ikke blir mindre. Brukerne må gjerne ha like mye maskiner og utstyr som tidligere, mens det blir mindre areal (og inntekt) å fordele de faste driftsutgiftene på. De variable driftsutgiftene (gjødsel, arbeidskraft, sprøytemidler m.v.) vil derimot bli redusert i forhold til avståelsen av areal. Tiltaket vil gi en del arronderingsmessige ulemper. De nye vegene vil ikke kunne følge eiendoms- eller teiggrenser overalt. Dette medfører at en del av de berørte eiendommene vil få jord på motsatt side av vegen i forhold til driftssentrum. Hovedvegene vil ikke være mulig å krysse direkte. Adkomsten til de teigene som blir liggende på feil side av vegen, vil i mange tilfeller bli vanskeligere. Vegbyggingen vil også medføre at en del teiger vil få en uheldig form. En del teiger blir små eller de får en geometri som gjør dem vanskelige å drive rasjonelt med vanlige landbruksredskaper. Begge deler medfører at driftskostnadene blir uforholdsmessig høye. Etablering av nye veger vil generelt ha en positiv effekt for landbrukets transportbehov ut av lokalområdet. Etablering av nye veger vil dessuten føre til mindre trafikk på lokalvegnettet. Med hensyn til konsekvenser for jakt og fiske som del av inntektsgrunnlaget i landbruket, henvises til generelle konsekvenser for vilt beskrevet under temaet Naturmiljø, kap Arealbehov på strekningen Ommangsvollen-Ånestad I tabellen under er arealforbruk på strekningen Ommangsvollen-Ånestad presentert for de ulike alternativene, henholdsvis med s og s fellesstrekning for Rv3/Rv25. Det er tatt utgangspunkt i 2-plans kryssløsning mellom Rv3 og Rv25. I arealberegningene er det videre lagt til grunn at ny Fv 166 skal gå sør for Løten kirke for de alternativene der omlegging av denne vegen er en sannsynlig del av prosjektet (alle unntatt 1). 3 har sammenkopling mellom Rv3 og Rv25 på Ånestad, og dermed ingen s vegløsning på parsellen Ommangsvollen-Ånestad. 3 er likevel det klart mest ressurs-

6 krevende, med et totalt arealbehov på 538 dekar, hvorav 342 dekar er fulldyrket jord. De andre alternativene er mer likestilte. 2b krever minst fulldyrket jord. Mer enn % av arealtallet for SKOG er skogsmark av høy bonitet for alle alternativene. tivet er 55 % fulldyrket, 25 % overflatedyrket og 20 % gjødslet beite. Den berørte skogsmarka har en bonitetsfordeling på ca 25 % høy bonitet, ca 60 % middels bonitet og ca 15 % lav bonitet for begge alternativene. Ny Rv3 og Rv25 går gjennom et område med til dels oppstykket eiendomsstruktur. Etter at vegen er bygget, vil det være et behov for å rydde opp i eiendomsstrukturen. På deler av strekningen vil det ligge godt til rette for makebytte og jordskifte. Dette gjelder særlig i de tilfeller hvor nabobruk blir liggende på hver sin side av den nye vegen. Arealbytte gir også god effekt der driftskryssninger for jord- og skogbruk kan gjøres overflødige. 1 2a 2b 2c 3 *) Arealbehov på strekningen Ånestad-Elverum grense I tabellen under er arealforbruk på strekningen Ånestad-Elverum grense presentert for de to aktuelle alternativene, henholdsvis med s og s fellesstrekning for Rv3/Rv25. På denne parsellen er det alternativet som delvis følger nåværende trasé som er det mest arealkrevende, og som krever mest jordbruksareal. Jordbruksarealet som berøres i dette alterna- JORD SKOG ANNET AREAL EKS. VEG- GRUNN TOMT GÅRDS- TUN SUM Tabell: Arealbehov i dekar for løsning med s og s fellesstrekning for Rv3/Rv25 på parsellen Ommangsvollen-Ånestad. *) 3 har uansett ikke s veg mellom Ommangsvollen og Ånestad, og har derfor like arealtall for s og s løsning på denne parsellen. sør nord 1 2a 2b 2c 3 *) JORD Tabell: Arealbehov i dekar for løsning med s og s fellesstrekning for Rv3/Rv25 på parsellen Ånestad-Elverum grense. SKOG ANNET AREAL EKS.VEG- GRUNN TOMT GÅRDS- TUN SUM MAT- KORN FÖR- KORN GRAS IKKE DYRKBAR ANNET AREAL BEBYGD SUM , Tabell: Arealbehov i dekar for s og s fellesstrekning for Rv3/Rv25 vurdert ut fra Samlet landbruksverdi på parsellen Ommangsvollen-Ånestad. Det foreligger ikke data om Samlet landbruksverdi for områdene øst for Ånestad. *) 3 har uansett ikke s veg mellom Ommangsvollen og Ånestad, og har derfor like arealtall for s og s løsning på denne parsellen. 71

7 72 Restarealer Ved bygging av en veg uten avkjøringsmuligheter, vil det enkelte ganger bli liggende igjen areal som ikke har adkomst. Dette kan i enkelte tilfeller avhjelpes ved at en naboeiendom som har adkomst, overtar arealet gjennom et makeskifte eller samferdselsjordskifte. t kan arealene innløses Samlet vurdering av de ulike alternativene Parsellen Ommangsvollen - Ånestad 2b å synes være det alternativet som gir minst ulemper, vurdert ut fra arealforbruk og arrondering. 2b gir minst forbruk av dyrket mark. 2a, 2b og 2c har tilnærmet samme forbruk av matkornareal (summen av dyrket og dyrkbar mark hvor matkorn kan dyrkes). 2c krever ca 60 dekar mer fulldyrket jord enn 2b. 2c gir mindre arronderingsmessige ulemper enn 2a. 2a krever ca 55 dekar mer fulldyrket jord enn 2b. De arronderingsmessige ulempene ved 2a antas å være større enn ved 2c, spesielt på strekningen fra kryssingen av elva Fura til sammenkoblingen av Rv3/Rv25 ved Brenneriroa vil det bli slike ulemper. 1 har et forbruk av dyrket mark på linje med 2a og 2c, men krever noe mer matkornareal. et gir betydelige arronderingsmessige ulemper øst for sammenkoblingen av Rv3/Rv25, spesielt på strekningen Løten sentrum-ånestad. 3 har det klart største arealbehovet, størst behov for dyrket mark og størst behov for matkornareal. et krever en omfattende bygging av parallellveger i sør og gir også en del arronderingsmessige ulemper, spesielt på strekningen Løten sentrum-ånestad. Parsellen Ånestad - Elverum grense Begge alternativene på denne parsellen vurderes som tilnærmet likeverdige, og gir langt mindre negative virkninger for landbruket enn parsellen Ommangsvollen-Ånestad. sør innebærer at ny veg i større grad legges utenom eksisterende bebyggelse og innmarksareal. nord innebærer at ny veg i større grad legges gjennom eksisterende bebyggelse og innmarksareal Avbøtende tiltak Planering av skjæringsareal/fyllinger I utgangspunktet er alle skjæringer og fyllinger betraktet som arealer som går ut av landbruksproduksjon. I noen av områdene kan en imidlertid søke å vinne inn en del skråninger ved bakkeplanering. Kartlegging av mulighetene for bakkeplanering må skje i forbindelse med detalj- og reguleringsplanfasen. Samferdselsjordskifte og makeskifte Med samferdselsjordskifte menes arealbytte mellom Vegvesenet og de berørte grunneiere, samt mellom grunneierne innbyrdes. Gjennom et samferdselsjordskifte eller makeskifte kan en omarrondere og tilpasse eiendomsstrukturen til den nye vegen, landskapet, driftssentra og infrastrukturen for øvrig. Det er på denne måten mulig å reparere en del av de ulempene vegen fører med seg. I temarapporten for landbruk er det redegjort for hvor det kan være fornuftig å vurdere samferdselsjordskifte som avbøtende tiltak. Driftskryssinger og driftsveger Tiltaket omfatter allerede en del driftsveger for landbruket, men endelig antall og plassering må sees i sammenheng med eventuelle samferdselsjordskifter og makeskifter. Dersom en ikke får til bedret arrondering og bortfall av adkomstproblemer gjennom arealbytter, kan det på en del steder være nødvendig å etablere ytterligere nye driftsveger som avbøtende tiltak. Oppdyrking av deponier og gammel veggrunn Et veganlegg vil normalt få en del overskuddsmasser som tas ut i veglinja og som må varig deponeres. Dersom en kan nytte slike areal til å vinne inn ny dyrka mark, vil det være et avbøtende tiltak. Dersom deponiene legges på strategisk gunstige steder og kombineres med et makeskifte/jordskifte vil en kunne få stor avbøtende effekt til en lav kostnad. Der eksisterende Rv3, Rv25 eller andre veger blir overflødige, vil det være et godt avbøtende tiltak å fjerne veglegemet. En vil da vinne inn ny dyrka mark hvor Vegvesenet ofte er eier. Disse arealene kan i neste omgang også byttes bort mot ny veggrunn. Nydyrking Det er en del dyrkbare arealer i og i umiddelbar nærhet til vegtraséene. I en del av alternativene vil det være mulig å dyrke opp

8 skog og annen mark, for på den måten å vinne inn areal. I tillegg kan det også være aktuelt å se oppdyrkingstiltak i sammenheng med deponering av overskuddsmasser fra veganlegget. Spesielle tiltak De eiendommene som har vanningsanlegg, vil ha behov for å krysse under vegen med sine vanningsrør. Det bør derfor legges så store stikkrenner under vegen at vanningsrørene kan legges inni disse. Det kan også være aktuelt å flytte eller etablere nye hydranter/ pumpestasjoner. De eiendommer som benytter beiter som vil få vegen som nabo, har behov for gjerder mot vegen Behov for supplerende eller oppfølgende undersøkelser Det er behov for å kartlegge faktisk driftsmønster på de brukene som vil bli berørt av endelig trasé. Behovet for driftsveger og kryssingsmuligheter kan da vurderes mer detaljert. Likeså kan det da vurderes hvor det kan oppnås klare fordeler ned et samferdselsjordskifte eller makeskifte. Det er videre nødvendig å kartlegge mulighetene for erverv av erstatningsareal som kan benyttes i et samferdselsjordskifte eller et makeskifte. 73

9 Konsekvensgruppe: NATURRESSURSER Oppsummering av konsekvenser for: Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper LANDBRUK Langs parsellen Ommangsvollen-Ånestad går de ulike alternativene gjennom jordbrukslandskapet i Løten, hvor forholdene ligger til rette for dyrking av matkorn, og hvor det er en omfattende jordbruksdrift. Den østre parsellen, Ånestad-Elverum grense, berører i første rekke skogsmark. Kvantitativ og verbal beskrivelse av konsekvenser (omfang) (Positive beløp = besparelse; negative beløp = kostnad) Vurdering av verdi: Liten Middeks Stor Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke prissatte a] b] Stor negativ konsekvens (- - -) a] b] Stor negativ konsekvens (- - -) 2b gir minst ulemper, m.h.t. arealforbruk og arrondering. et legger beslag på inntil 189 daa dyrket mark og 114 daa skogsmark. 266 daa av disse arealene er egnet til matkornproduksjon. a) b) Middels stor negativ konsekvens (- -) 2c legger beslag på inntil 244 daa dyrket mark og 63 daa skogsmark. 272 daa av disse arealene er egnet til matkornproduksjon. 2c gir mindre arronderingsmessige ulemper enn 2a. a] b] Stor negativ konsekvens (- - -) 0-alternativet gir en del ulemper for landbruksdriften ved at vegens barriere- virkning vil bli stadig tydeligere ved økt trafikk. Også som lokalforbindelse vil dagens hovedvegnett bli stadig mindre egnet. Alt. 0 Dagens situasjon med økt trafikk Alt. 1 1 legger beslag på inntil 224 daa dyrket mark og 120 daa skogs- mark. 302 daa av dette er egnet til matkornproduksjon. Betydelige arronderingsmessige problemer, spesielt på strekningen Løten sentrum-ånestad. Alt. 2a 2a legger beslag på inntil 241 daa dyrket mark og 58 daa skogs- mark. 259 daa av dette er egnet til matkornproduksjon. Det er arronderings- messige ulemper fra kryssingen av Fura til sammen-koblingen av Rv3/Rv25. Alt. 2b Alt. 2c Alt. 3 3 legger beslag på inntil 342 daa dyrket mark og 80 daa skogsmark. 368 daa av disse arealene er egnet til matkornproduksjon. Arronderings- messige ulemper, spesielt på strekningen Løten sentrum-ånestad. a) b) Meget stor negativ konsekvens ( ) Alt. langs eks. Rv3 (Ånestad-Elverum) Alt. sør for eks. Rv3 (Ånestad - Elverum) Utelatte konsekvenser sør legger beslag på 13 daa dyrket mark og 197 daa skogsmark. nord legger beslag på 38 daa dyrket mark og 186 daa skogsmark. Detaljvurdering av er ikke foretatt. konsekvenser og avbøtende tiltak for den enkelte eiendom a) b) Ubetydelig konsekvens (0) a) b) Ubetydelig konsekvens (0) 74