KU-Jordbruksressurser - nytt skolesenter på Tangvall

Transkript

1 Oppdragsgiver: Søgne kommune Oppdragsnavn: Nytt skolesenter på Tangvall Detaljregulering med KU Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Nina Syversen Oppdragsleder: Erling Ekerholt Sæveraas Tilgjengelighet: Åpen KU-Jordbruksressurser - nytt skolesenter på Tangvall 1. BAKGRUNN OG AVGRENSING Jordressurser FØRINGER Nasjonale føringer Kommunedelplan for Tangvall sentrum ALTERNATIVER Referansealternativet (0-alternativ) Utbyggingsalternativ Planprogrammet Tiltaksbeskrivelse DAGENS SITUASJON Beskrivelse av plan- og influensområdet Metode VERDIVURDERING PÅVIRKNING/KONSEVENSER/AVBØTENDE TILTAK Vurdering av påvirkning og konsekvens Avbøtende tiltak OPPSUMMERING LITTERATURLISTE Jordbruksressurser Nytt skolesenter på Tangvall. Planforslag til 1.gangs behandling NS EES O Jordbruksressurser Nytt skolesenter på Tangvall. 1.utkast. NS EES VERSJON DATO BESKRIVELSE UARBEIDET AV KS side 1 av 10

2 1. BAKGRUNN OG AVGRENSING Asplan Viak bistår Søgne kommune i arbeidet med regulering av nytt skolesenter på Tangvall i Søgne kommune. Planprogrammet vedtatt beskriver utredningstemaer for det nye skolesenteret på Tangvall. Dette notatet omfatter konsekvenser for jordbruksressurser knyttet til planområdet samt vurdering av avbøtende tiltak for omdisponering av matjord Jordressurser Fra Planprogrammet: Planområdet omfatter ca. 15. daa fylldyrka jord. Avbøtende tiltak ved omdisponering skal vurderes. Det legges det opp til å bruke standard KU-metodikk etter v712 for kartlegging av området, men forenklet. Det må sjekkes ut hva som foreligger av eksisterende kartlegging av jordsmonn og jordkvaliteten i området. Videre blir det viktig å beskrive en del forutsetninger for gjennomføring av både nedbygging og om matjorda kan omdisponeres. 2. FØRINGER 2.1.Nasjonale føringer I nasjonal jordvernstrategi vedtatt av Stortinget , er det satt en målsetting om at omdisponering av jordbruksareal til utbyggingsformål skal være mindre enn 4000 dekar/år. Det skal ikke fordeles på sektorer eller regioner, men skal gjelde nasjonalt. Det ble lagt frem en ny stortingsmelding om jordbruket i 2016 (Meld. St ), her ble jordvernmålet bekreftet. Dette skal også ligge til grunn for denne reguleringen. 2.2.Kommunedelplan for Tangvall sentrum I kommunedelplan for Tangvall ble en rekke jorder omdisponert til utbyggingsformål i tråd med tilsvarende føringer i kommuneplanen. De samlede virkningene for landbruk og kulturlandskap ble vurdert som negative. For å kunne imøtekomme andre nasjonale krav og mål enn bevaring av dyrka mark, ble det vurdert som nødvendig å legge til rette for omdisponering av deler av landbruksjorda nær sentrum. Håverstads jorde, vest for skoletomta er i kommuneplanen regulert som mulig utvidelse av skoleområdet. Dersom det gjennom detaljregulering av skoleområdet viser seg at det ikke er nødvendig med arealene vest for Stemveien til skole, åpnes det opp for at området kan reguleres til boligformål med blokkbebyggelse. Søgne kommune er opptatt av at områder som omdisponeres fra landbruk til bolig skal utnyttes med høy utnyttelse, og for områder hvor det beslaglegges jordbruksjord er det et minstekrav til 6 boenheter per dekar, mot 4 boenheter per dekar for andre områder. side 2 av 10

3 3. ALTERNATIVER 3.1.Referansealternativet (0-alternativ) Fra Planprogrammet: Nullalternativet er at området forblir slik det er i dag. 3.2.Utbyggingsalternativ Planprogrammet Fra Planprogrammet: Det etableres en videregående skole med tilhørende anlegg og eksisterende ungdomsskole erstattes. Det skal bygges et nærmiljøanlegg i tilknytning til ungdomsskolen. Den videregående skolen skal ha kapasitet til 600 elever. I tillegg kommer idrettsanlegg og infrastruktur med parkering over og under bakken, uteoppholdsarealer og gang- og sykkelveier med mer. Søgne kommune skal ta stilling til om barnehage skal løses innenfor planområdet. Rom- og funksjonsprogrammet bearbeides parallelt med detaljreguleringsplanen. Detaljprosjektering vil skje etter konkurranse Tiltaksbeskrivelse Etter de innledende fasene ligger det til grunn at det skal etableres ungdomsskole med 540 elever i to trinn, videregående skole med 630 elever, svømmehall, friidrettsbane og annet uteareal, men barnehage er vurdert å ikke få plass i området. Det er utarbeidet en mulighetsstudie hvor plan- og byggekomiteen har vedtatt at alternativ 2B skal ligge til grunn for reguleringen av området. side 3 av 10

4 Figur 1. Alternativ 2B fra mulighetsstudie ligger til grunn for utbyggingen 4. DAGENS SITUASJON 4.1.Beskrivelse av plan- og influensområdet Planområdet er lokalisert i et område med breelvavsetninger som er karakterisert å ha et betydelig grunnvannspotensiale (se Figur 2). Det er laget et omtrentlig omriss av planområdet i figuren (øverste figur). Området ligger imidlertid hovedsakelig under marin grense, og det er derfor mulighet for marin leire i planområdet. Dette gjelder spesielt området sør for E39. Marin grense ligger på ca. 170 moh i området. side 4 av 10

5 NYTT SKOLESENTER PÅ TANGVALL DETALJREGULERING MED KU Figur 2. Kart over planområdet som viser breelvavsetning (øverste figur gul farge) og påvist en betydelig grunnvannsressurs (nederste figur blå farge). Kilde: Planområdet består i hovedsak av bebyggelse, arealer med sterkt endret fastmark, gjengrodd tidligere kulturmark, dyrket mark, veger og artsfattige vegkanter. Arealbeslag av dyrket mark vil bli side 5 av 10

6 ca. 15 dekar (jfr planprogrammet). Figur 3 viser fulldyrka areal som blir berørt. Arealet er ikke jordsmonnskartlagt. Figur 3. Kart som viser fulldyrka mark som blir berørt (sort omriss) både nord og sør for E Metode Tabell 1 viser verdisetting av jordbruksressurser etter Statens vegvesen sin metode for konsekvensanalyser; v712 (2018-utgaven). Anette Gundersen, Asplan Viak har tatt bilder benyttet i notatet. Tabell 1. Verdisetting av naturressurser etter Statens vegvesens metodikk (v712, 2018-utgaven). side 6 av 10

7 5. VERDIVURDERING Jordbruksområdet som er innenfor planområdet vurderes å være sandholdig og lettdrevet og det dyrkes ifølge flyfoto fra 2017 sannsynligvis korn (nord for E39) og grønnsaker (sør for E39) på området. Begge jordbruksområder vurderes å ha stor verdi. Figur 4. Bilde fra jordet ved Gamle Høgskoleveien (nord for E39) side 7 av 10

8 NYTT SKOLESENTER PÅ TANGVALL DETALJREGULERING MED KU Figur 5. Bilde fra jorde ved Stemveien sør for E PÅVIRKNING/KONSEVENSER/AVBØTENDE TILTAK 6.1. Vurdering av påvirkning og konsekvens Begge jordbruksområdene blir nedbygd fullstendig og vil derfor få påvirkning sterkt forringet/ødelagt isolert sett. Området er imidlertid ikke så stort (ca. 15 dekar), og vil derfor ifølge v712 få påvirkning «Noe forringet» - som karakteriserer områder som berører mindre og delvis isolerte jordbruksareal. Det er spesielt området nord for E39 som ligger som et isolert jordbruksareal. Jordbruksarealet syd for E39 ligger som en del av et større jordbruksområde syd for planområdet. Konsekvens for jordbruksressursene vurderes som noe-middels negativ (-/--) Avbøtende tiltak Som avbøtende tiltak bør matjorda som blir beslaglagt innenfor planområdet tas vare på og omdisponeres i jordbruksarealer i umiddelbar nærhet til planområdet. Matjordlaget; de øverste 30 cm, kan benyttes som toppjord på eksisterende dyrka mark eller som toppjord på arealer som er dyrkbare, og bør benyttes i samråd med grunneiere i området. I følge kart fra NIBIO (Kilden), er det ikke dyrkbare områder i umiddelbar nærhet. Med dyrkbare områder menes områder som i dag ikke er jordbruk, men som ifølge Kilden er enkelt å dyrke opp. Grunnlaget for denne vurderingen i Kilden er imidlertid tynt; områder som står oppført som dyrkbare kan ofte ha et høyt innhold av stein/blokk eller være vass-sjuke, noe som kan gjøre det relativt side 8 av 10

9 kostbart å dyrke opp disse områdene. Det synes derfor som mest hensiktsmessig å benytte beslaglagt matjord som toppjord på eksisterende dyrka mark i nærheten til planområdet. Matjord skal ikke flyttes bort fra en eiendom uten at jordas status for planteskadgjørere og floghavre er avklart. Hvis matjorda må mellomlagres før benyttelse, skal matjorda lagres i ranker som skal tilsåes med dekkvekst (eks raigras) i mellomlagringstiden. Det skal anvendes maskiner med lite marktrykk ved flytting av matjord for å unngå jordpakking. Dette er viktigst i områder med leirholdig jord. Jorda i dette området inneholder en del sand. Flytting av matjord bør gjennomføres i perioder med tørt vær helst sommerstid. 7. OPPSUMMERING Det er to mindre jordbruksområder både nord for og syd for E39 som blir berørt. Begge områdene vurderes som lettdrevne og god jordbruksområder og får stor verdi. Begge områdene totalt ca. 15 dekar, vil helt eller delvis bli nedbygd som følge av tiltaket. Jordbruksarealet er ikke så stort, og får derfor påvirkning «Noe forringet». Konsekvens for jordbruksressursene vurderes som noe-middels negativ (-/--). Som avbøtende tiltak bør matjorda i det beslaglagte arealet tas vare på og benyttes som toppdekke på nærliggende, eksisterende jordbruksområder. Eiendomsforhold er ikke kartlagt i detalj. Jorda må kartlegges for planteskadgjørere og floghavre hvis matjorda benyttes utenfor eiendommen den ble tatt fra. Det er ikke kartlagt dyrkbare områder egnet til formålet i umiddelbar nærhet. Med dyrkbare områder menes områder som i dag ikke er dyrket mark, men som ifølge Kilden er enkelt å dyrke opp. Grunnlaget i Kilden er ofte mangelfullt. side 9 av 10

10 8. LITTERATURLISTE Meld. St Endring og utvikling en fremtidsrettet jordbruksproduksjon (Stortingsmelding om jordbruket) Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Håndbok V Kvartærgeologisk kart og kart over grunnvannspotensiale Kilden: Arealinformasjon Nasjonal jordvernstrategi vedtatt av Stortinget Prop. 127 S ( ) side 10 av 10