4.12 Utbyggingsmønster

Transkript

1 4.12 Utbyggingsmønster Innledning Utdrag fra utredningsprogrammet Det skal vurderes hvilke muligheter og begrensninger alternativene gir for utbygging av boliger/annen virksomhet i planområdet. Influensområdet Influensområdet omfatter primært eksisterende og planlagte byggeområder i Løten kommune hvor effekter av tiltaket gjør seg gjeldende. Dette gjelder primært arealer som ligger i tiltakets randsone Dagens situasjon Innenfor plan-/influensområdet er det meste av bebyggelsen konsentrert i Løten sentrum, Brenneriroa/Slettmoen og på Ånestad. I tillegg er det en del spredt bebyggelse som for en stor del er knyttet til landbruket. Løten sentrum er kommunesenteret med bebyggelse som består av næringsbygg for detaljhandel og service, kommuneadministrasjon, skoler og ca 650 boliger. I Brenneriroa består dagens bebyggelse i hovedsak av boliger (ca 250 stk.). I tillegg finnes en barneskole og en del næringsbebyggelse, herunder Løiten Brænderi. Ved Ånestad er det regulert en industripark. Bebyggelsen her består i dag av vegserviceanlegg med vegkro, en bensinstasjon samt noe annen næringsbebyggelse. Planlagt utbygging I Kommuneplan for Løten er det blant annet nedfelt strategier for befolkningsutvikling og fremtidig bebyggelsesmønster. Løten kommune ønsker en moderat vekst i 84 Figur 57: Utsnitt av forslag til kommunedelplan med alle traséalternativer. Planlagte utbyggingsområder er markert med lys gul farge.

2 befolkningen. Det forutsettes en klart definert grense mellom byggeområder og LNF-områder, og kommunen har en restriktiv holdning til spredt boligbygging. Løten sentrum skal videreutvikles til et sterkt sentrum i kommunen. I Løten sentrum finnes i dag ca 70 tomter ferdig regulert for bolig, og ca 200 daa ledige næringsarealer. I Brenneriroa er det satt av betydelige utbyggingsområder for boligbygging. Ved Ånestad er det i kommuneplanen avsatt betydelige arealer for videre næringsutvikling. Verdivurdering Utbyggingspresset i Løten kommunen vurderes som moderat. Det finnes mange planlagte boligtomter, og det er muligheter for å sette av nye arealer for boligbygging. Verdien av utbyggingsarealer vurderes derfor samlet å være middels Fremtidig situasjon uten gjennomføring av tiltaket (0-alt.) I perioden frem til år 2010 vil planlagte og tilgjengelig utbyggingsarealer være større enn forventet utbygging Alternativ 1, Ommangsvollen-Ånestad Omleggingen av Rv3 langs Løten sentrum vil gi miljøforbedringer, og boligfortetting i deler av Løten sentrum vil bli noe mer attraktivt. Trafikk mellom Løten sentrum og Hamar får et langt bedre vegtilbud enn i dag, og blir uavhengig av Fv166. Videre vil fremtidig trafikk på strekningen Hamar-Elverum ledes langs Løten sentrum i motsetning til i dag. Dette kan bety økt attraktivitet for visse typer næringsetablering i Løten sentrum. Trafikken gjennom Brenneriroa vil reduseres. Brenneriroa vil dermed kunne bli noe mer attraktiv for boligutbygging enn i dag. Brenneriroa får noe lenger adkomst til hovedvegnettet, og attraktiviteten for næringsetablering i Brenneriroa kan dermed reduseres noe i forhold til i dag. Kryssingspunktet mellom Rv3 og Rv25 vil bli flyttet til området mellom Brenneriroa og Løten sentrum, og dette kan på sikt bety at Ånestadområdet får redusert attraktivitet for næringsetableringer, og at det blir økt utbyggingspress ved det nye kryssområdet. Alternativ 2a, Ommangsvollen-Ånestad Dagens Rv3 ved Løten sentrum blir lokal samleveg og får mindre trafikk. Mindre miljøbelastning gjør at boligfortetting i deler av Løten sentrum vil bli mer attraktivt. Løten sentrum blir liggende uten direkte adkomst til hovedvegnettet. Dette kan gi noe redusert attraktivitet med hensyn til etablering av enkelte typer næringsvirksomhet. Trafikk på strekningen Hamar-Løten sentrum vil fortsatt gå via Fv166 og Brenneriroa. Miljøtunnel på dagens trasé for Rv25 gir noe økt attraktivitet for boligutbygging i Brenneriroa i forhold til dag. Kryssingspunktet mellom Rv3 og Rv25 vil bli flyttet til området øst for Brenneriroa, og dette kan på sikt bety at Ånestadområdet får redusert attraktivitet for næringsetableringer, og at det blir økt utbyggingspress ved det nye kryssområdet. Alternativ 2b, Ommangsvollen-Ånestad Dagens Rv3 ved Løten sentrum blir lokal samleveg og får mindre trafikk. Mindre miljøbelastning gjør at boligfortetting i deler av Løten sentrum vil bli mer attraktivt. Løten sentrum blir liggende uten direkte adkomst til hovedvegnettet. Dette kan gi noe redusert attraktivitet med hensyn til etablering av enkelte typer næringsvirksomhet. Trafikk på strekningen Hamar-Løten sentrum vil fortsatt gå via Fv166 og Brenneriroa. Rv3/Rv25 forutsettes lagt nord for Brenneriroa. Traséen skjærer her gjennom et område som er foreslått utlagt til boligformål. Vegarealet med tilhørende byggegrenser vil legge beslag på ca 25 daa av det foreslåtte utbyggingsområdet. Kryssingspunktet mellom Rv3 og Rv25 vil bli flyttet til området vest for Brenneriroa, og dette kan på sikt bety at Ånestadområdet får redusert attraktivitet for næringsetableringer, og at det blir økt utbyggingspress ved det nye kryssområdet. Alternativ 2c, Ommangsvollen--Ånestad Dagens Rv3 ved Løten sentrum blir lokal samleveg og får mindre trafikk. Mindre miljøbelastning gjør at boligfortetting i deler av Løten sentrum vil bli mer attraktivt. Løten sentrum blir liggende uten direkte adkomst til hovedvegnettet. Dette kan gi noe redusert attraktivitet med hensyn til etablering av enkelte 85

3 typer næringsvirksomhet. Trafikk på strekningen Hamar-Løten sentrum vil fortsatt gå via Fv166 og Brenneriroa. Miljøtunnel på dagens trasé for Rv25 gir noe økt attraktivitet for boligutbygging i Brenneriroa i forhold til dag Behov for supplerende eller oppfølgende undersøkelser Det antas ikke å være behov for supplerende eller oppfølgende undersøkelser. Kryssingspunktet mellom Rv3 og Rv25 vil bli flyttet til området vest for Brenneriroa, og dette kan på sikt bety at Ånestadområdet får redusert attraktivitet for næringsetableringer, og at det blir økt utbyggingspress ved det nye kryssområdet. Alternativ 3, Ommangsvollen-Ånestad Rv3 følger dagens trasé langs Løten sentrum. Økende trafikk vil forsterke dagens miljøulemper, og boligfortetting i deler av Løten sentrum vil bli mindre attraktivt. Løten sentrum vil fortsatt ha direkte adkomst til hovedvegnettet, og forutsetningene for næringsetablering vil fortsatt være gode. Trafikk på strekningen Hamar-Løten sentrum vil fortsatt gå via Fv166 og Brenneriroa. Miljøtunnel på dagens trasé for Rv25 gir noe økt attraktivitet for boligutbygging i Brenneriroa i forhold til dag. Forutsetningene for næringsetablering på Ånestad vurderes ikke å endres som følge av Alternativ 3. Ånestad-Elverum grense, begge alternativer av de to traséalternativene mellom Ånestad og Elverum grense forventes å gi vesentlige konsekvenser for utbyggingsmønsteret Avbøtende tiltak Generelt vil sikring av nærmiljøet gjennom støyskjerming og tiltak for å forhindre barrierevirkninger kunne forhindre at tiltaket får utilsiktede virkninger for utbyggingsmønsteret i kommunen. Det er bare Alternativ 2b som gir direkte konsekvenser for planlagt utbyggingsmønster ved at planlagte byggeområder må omdisponeres til vegformål. Tilgangen på boligtomter i Løten kommune er relativt god i forhold til etterspørselen, og det vil derfor ikke være noe umiddelbart behov for å finne alternative byggeområder. 86

4 Konsekvensgruppe: SAMFUNN Oppsummering av konsekvenser for: Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper UTBYGGINGSMØNSTER Presset på utbyggingsarealer er moderat i Løten kommune. Boligfortetting forutsettes i hovedsak å skulle skje i tettstedene Brenneriroa og Løten sentrum. Næringsetablering forutsettes å skje i Løten sentrum og ved Ånestadkrysset. For næringsvirksomheten er god tilgjengelighet til hovedvegnettet, og nærhet til kryssområdet mellom Rv3 og Rv25 viktig. Kvantitativ og verbal beskrivelse av konsekvenser (omfang) (Positive beløp = besparelse; negative beløp = kostnad) 0-alternativet forventes ikke å gi spesielle utbyggingsmønster i forhold til i dag. endringer med hensyn til Vurdering av verdi: Liten Middels Stor Samlet Vurdering Prissatte Ikke prissatt Middels negativ konsekvens (- -) utbyggingsområder berøres. Økt attraktivitet for boliger i deler av Løten sentrum og Brenneriroa. Løten s. uten direkte adkomst til hovedvegnettet. Ånestads attraktivitet for næringsvirksomhet kan svekkes på sikt. utbyggingsområder berøres. Økt attraktivitet for boligbygging i Brenneriroa. Løten s. får fortsatt lett tilgjengelighet til hovedvegnett. deler av konsekvens (0) Alt. 0 Dagens sit. m. økt trafikk Alt. 1 planlagte utbyggingsområder berøres. Økt attraktivitet for bolig- bygging i deler av Løten sentrum og Brenneriroa. Løten sentrum får meget god tilgjengelighet til hovedvegnett. Forbedret forbindelse Løten sentrum-hamar. Ånestads attraktivitet for næringsvirksomhet kan svekkes på sikt. Alt. 2a utbyggingsområder berøres. Økt attraktivitet for boligbygging i deler av Løten sentrum og Brenneriroa. Løten sentrum uten direkte adkomst til hoved- veg. Ånestads attraktivitet for næringsvirksomhet kan svekkes på sikt Alt. 2b Konflikt med planlagte boligområder i Brenneriroa. Økt attraktivitet for boliger i deler av Løten sentrum. Løten s. uten direkte adkomst til hoved- vegnettet. Ånestads attraktivitet for næringsvirksomhet kan svekkes på sikt. Alt. 2c Alt. 3 Alt. langs eks. Alt. sør for eks. konsekvenser. konsekvenser. konsekvens (0) konsekvens (0) Utelatte konsekvenser 87

5 4.13 Næringsliv Innledning Utdrag fra utredningsprogrammet Det skal utføres en enkel vurdering av de ulike alternativers betydning for det regionale/lokale næringsliv, samt hvilken virkning alternativene har for virksomhet rettet mot vegfarende i dag (overnattingssteder, bensinstasjoner, spisesteder, campingplasser mv). Influensområdet Influensområdet omfatter i første rekke vegrelatert næringsvirksomhet som ligger langs de to riksvegene. I tillegg er det sett på generelle konsekvenser for annen næringsvirksomhet i kommunen Dagens situasjon Rv3 gjennom influensområdet er en nasjonal transportveg (stamveg), og ligger på den korteste kjørevegen mellom Trondheim og Oslo. Det er derfor en stor grad av gjennomgangstrafikk med en jevn fordeling på tungtrafikk og person-/turisttrafikk. På grunn av mindre trafikk på Rv3 i Østerdalen foretrekkes denne ruten ofte fremfor E6 i Gudbrandsdalen av trailertrafikk. Rv3 har også en viktig funksjon for trafikk mellom sentrale deler av Østlandet og et av Figur 58: Oversiktskart - næringsvirksomhet i Løten. 88

6 Norges største vintersportssteder Trysil. Det er derfor tidvis stor trafikk på riksvegen, og et stort behov for tjenester relatert til bilturisme. Den vegrelaterte næringsvirksomheten i kommunen omfatter Myklegard vegserviceanlegg på Ånestad, Løiten Brænderi, med lysstøperi og museum, Villmarksporten camping med utleiehytter, og til dels bensinstasjonen ved Løten sentrum. Dette er den næringsvirksomheten som har en direkte tilknytning til riksvegen, og som vil være følsomme for endringer i deres eksponering mot riksvegtrafikken. I tillegg er Løiten sentrum, KØFF A/S i Brenneriroa og turistnæringen i kommunen (Budor-området og Rokosjøen) inkludert i vurderingene. Verdivurdering Næringslivet i Løten kommune har en lokal funksjon. Kommunen er den største arbeidsgiveren og det er en del pendling til Hamar og Elverum. Verdien av næringslivet vurderes å være middels Fremtidig situasjon uten gjennomføring av tiltaket (0-alt.) 0-alternativet vil gi en økning i trafikken på riksvegene, som igjen øker kundegrunnlaget og dermed vil kunne gi en økning i omsetningen til den vegrelaterte næringsvirksomheten. Samtidig vil økt trafikk kunne gi dårligere adkomst til virksomhetene, som vil kunne virke negativt inn på en eventuell omsetningsøkning Generelt Det er stor nyttetrafikk gjennom Løten kommune, herunder en stor andel tungtrafikk langs stamvegruten gjennom Østerdalen. En generelt bedret vegstandard og framkommelighet vil derfor ha positive virkninger for næringslivet, både regionalt og nasjonalt. Generelt for utbyggingen gjelder også at den planlagte stamvegstandarden gir reduserte atkomstmuligheter til virksomheter langs vegen fordi antallet avkjørsler reduseres vesentlig. For trafikantene betyr dette større motstand i forhold til å ta avstikkere fra hovedvegen. Virksomheter som er avhengig av god eksponering og lett atkomst fra hovedvegen kan derfor komme til å oppleve redusert besøk og omsetning. Felles konsekvenser Myklegard vegserviceanlegg vil få tilnærmet uendret situasjon. Uavhengig av kryssløsninger ved Ånestadkrysset vil adkomstforholdene bli gode. KØFF AS vil for noen av alternativene få en litt lenger adkomst til riksvegnettet. De trafikale forholdene bedres derimot betraktelig. Ved mye trafikk på Rv25 kan det i dag være vanskelig for tungtrafikk å komme inn på Rv25. For turistnæringen i Budor-området og ved Rokosjøen gir de forskjellige alternativene tilnærmet like konsekvenser. Det vil være viktig at det legges til rette for god skilting til de forskjellige virksomhetene. Alternativ 1, Ommangsvollen-Ånestad Alternativet gir redusert eksponering for Løiten Brænderi som i dag ligger umiddelbart inntil Rv25. Trafikken til Brænderiet vil måtte benytte kryss vest for Brenneriroa. På den annen side vil trafikken gjennom Brenneriroa reduseres betraktelig, noe som vil virke positivt inn på helhetsopplevelsen for de besøkende. For bensinstasjonen ved Løten sentrum gir alternativet noe redusert eksponering som følge av at adkomsten til Løten sentrum forskyves noe. For øvrig virksomhet er det ingen konsekvenser. Alternativ 2a, Ommangsvollen-Ånestad Alternativet gir forholdsvis god eksponering for Løiten Brænderi, samtidig som trafikkvolumet gjennom selve sentrum i Brenneriroa reduseres. Trafikken på Rv3 kommer med alternativet nærmere Brænderiet, og kan gi økt kundegrunnlag. Også i dette alternativet reduseres trafikkbelastningen gjennom Brenneriroa. På den annen siden øker avstanden fra stamvegtrafikken til Løten sentrum. Alternativ 2b, Ommangsvollen-Ånestad Alternativet på vestsiden og nordsiden av Brenneriroa gir tilsvarende konsekvenser som diskutert i Alternativ 2a. Avstanden til Løten sentrum blir større. Alternativ 2c, Ommangsvollen-Ånestad Alternativet innebærer at Rv3 og Rv25 går i felles trase gjennom Brenneriroa i miljøkulvert. Eksponeringen av Løiten Brænderi vil bli noe dårligere fra Rv25 enn i dag, men samtidig trekkes trafikken på Rv3 tett inntil Brænderiet. Trafikken gjennom stedet øker, og dermed kundegrunnlaget. Samtidig øker også 89

7 trafikkbelastningen i og inntil stedet. Også for dette alternativet blir avstanden til Løten sentrum større. Alternativ 3, Ommangsvollen-Ånestad Alternativet følger i stor grad dagens trasé og gir dermed ingen endring i situasjonen for næringslivet. Trasé langs eksisterende Rv3, Ånestad- Elverum grense Villmarksporten Camping mister sin adkomst direkte til riksvegen. Trasé sør for eksisterende Rv3, Ånestad-Elverum grense Villmarksporten Camping mister eksponering og adkomst direkte til riksvegen Avbøtende tiltak Den vegrelaterte næringsvirksomheten mister til en viss grad den direkte adkomsten til riksvegnettet ved innføring av stamvegstandard. God eksponering er viktig for slik virksomhet, og det er viktig at det legges opp til tilstrekkelig skilting til disse virksomhetene. Dette gjelder spesielt for de virksomhetene som ikke ligger umiddelbart inntil kryss Behov for supplerende eller oppfølgende undersøkelser Det er ikke behov for supplerende eller oppfølgende undersøkelser. 90

8 Konsekvensgruppe: SAMFUNN Oppsummering av konsekvenser for: Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper NÆRINGSLIV Den vegrelaterte næringsvirksomheten i kommunen omfatter Myklegard vegserviceanlegg, Løiten Brænderi med lysstøperi og museum, Villmarks- porten camping, og til dels bensinstasjonen ved Løten sentrum. Løten sentrum, KØFF A/S i Brenneriroa og turistnæringen i kommunen (Budor-området og Rokosjøen) kan også påvirkes noe av tiltaket. Kvantitativ og verbal beskrivelse av konsekvenser (omfang) ( Positive beløp = besparelse; negative beløp = kostnad) Gir noe bedre kundegrunnlag gjennom økt trafikkvolum. annen side kunne gi redusert framkommelighet. Dette vil på den Redusert eksponering for Løiten Brænderi. Noe redusert eksponering for bensinstasjonen ved Løten sentrum. For øvrig virksomhet er det ingen konsekvenser. Vurdering av verdi: Liten Middels Stor Samlet vurdering Prissatte Ikke prissatt Liten negativ konsekvens (-) Rv3 kommer nærmere Brænderiet, og kan gi økt kundegrunnlag. Avstanden fra stamvegtrafikken til Løten sentrum øker. For øvrig virksomhet er det ingen konsekvenser. Liten positiv konsekvens (+) Rv3 kommer nærmere Brænderiet, og kan gi økt kundegrunnlag. Avstanden fra stamvegtrafikken til Løten sentrum øker. For øvrig virksomhet er det ingen konsekvenser. Liten positiv konsekvens (+) Rv3 kommer nærmere Brænderiet, og kan gi økt kundegrunnlag. Avstanden fra stamvegtrafikken til Løten sentrum øker. For øvrig virksomhet er det ingen konsekvenser. Liten positiv konsekvens (+) Alternativet følger i stor grad dagens situasjonen for næringslivet. traséer og gir dermed ingen endring i konsekvens (0) Alt. 0 Dagens sit. m. økt trafikk Alt. 1 Alt. 2a Alt. 2b Alt. 2c Alt. 3 Alt. langs eks. Alt. sør for eks. Vilmarksporten camping mister direkte adkomst til riksveg. Vilmarksporten camping mister direkte adkomst og eksponering til riksveg konsekvens (0) konsekvens (0) Utelatte konsekvenser 91

9 4.14 Helsemessige forhold Innledning Utdrag fra utredningsprogrammet Resultatene fra forurensningsvurderingen (støy, støv/avfall og luftutslipp) vurderes i en helsemessig sammenheng sammen med endringer påvist i nærmiljøet. Endring i antall trafikkulykker/skadegrad vurderes og omtales. Influensområdet Influensområdet er eksisterende veger og nye veger, og områder langs disse som på grunn av ny Rv3/ Rv25 får endringer i trafikken som igjen forårsaker endret risiko for ulykker og endringer i støy og luftforurensning. De mest aktuelle vegene er eksisterende og nye traséer for Rv3, Rv25 og Fv166 mellom Brenneriroa og Løten sentrum. Metode for temautredningen Det finnes ingen standard metode eller regelverk for hvordan helsemessige forhold skal vurderes i en konsekvensutredning for et vegprosjekt. Normalt vil helsemessige forhold i forbindelse med nye veger i hovedsak vil være knyttet til: Trafikksikkerhet, både i form av opplevd utrygghet og i form av ulykker Luftforurensning fra vegtrafikk Støy fra vegtrafikk Vannforurensning fra vegtrafikk Temaet helsemessige konsekvenser er i denne rapporten vurdert med utgangspunkt i samtaler med de lokale helsemyndighetene. Disse samtalene viste at de viktigste momentene knyttet til helse ligger under temaene trafikksikkerhet og støy fra vegtrafikk. Disse to temaene er også ivaretatt i egne utredninger. Beregning av ulykkesreduksjon og reduksjon av ulykkeskostnader som følge av de gitte alternativer for utbygging av Rv3/Rv25 er beskrevet som en del av nytteog kostnadsanalysen (kap.4.10). Det samme gjelder for støy og luftforurensning. Dette temaet er i tillegg beskrevet under kapitlet om forurensning (kap.4.5) Dagens situasjon Utrygghet for gående og syklende langs Fv166 Kommunens helsetjeneste framhever spesielt Fv 166 mellom Brenneriroa og Løten sentrum som en usikker veg for skoleelever og andre gående og syklende. Det er ungdomsskole i Løten sentrum og barneskole i Brenneriroa, og begge skoler har elever både fra sentrum og Brenneriroa. Dette medfører at Fv166 tidvis har mye gang-/sykkeltrafikk i begge retninger, samtidig som denne vegen også er en del av raskeste rute for biltrafikken mellom Løten sentrum og Brenneriroa/Hamar. Den aktuelle strekningen av Fv166 er ca 1,7 km lang og har relativt høy biltrafikk, ca kjøretøy pr. døgn i Det er registrert en ulykke med personskade på strekningen i perioden 1990 til Dette gir en ulykkesfrekvens på 0,1, noe som er betydelig lavere enn hva som er normalt for en slik veg med fartsgrense 60 og 80 ( normale ulykkefrekvenser for slike veger ligger mellom 0,2 og 0,3). Selv om Fv166 ikke er spesielt ulykkesutsatt kan likevel vegen oppleves som utrygg og usikker, og dermed utgjøre en viss helsemessig belastning for gående og syklende her. Ulykker på riksvegene På det øvrige vegnettet er det ulykker på riksvegene som utgjør den alvorligste helsemessige konsekvensen. I perioden 1992 til 1999 skjedde det i gjennomsnitt 12 personskadeulykker pr. år på riksvegene i Løten, derav 8 med personskade pr. år på Rv3 og 4 på Rv25. Rv3 i Løten har en gjennomsnittlig alvorlighetsgrad (også kalt skadegrad) på 1,52 på personskadeulykkene, noe som er over det normale for slike veger. Rv25 i Løten har en alvorlighetsgrad på 0,76. Dette er lavere enn normalt for en slik veg. Som nevnt ovenfor så er temaet trafikksikkerhet, det vil si ulykkesreduksjon og besparte ulykkeskostnader, ivaretatt i temarapporten om nytte- og kostnadsanalyse. Støy og forurensning De helsemessige konsekvenser av støy og forurensning langs dagens traséer for Rv3, Rv25 og Fv166 gjennom Løten er små. Det er i alt 256 personer som er eksponert for innendørs støynivå over 30 dba og utendørs 55 db A. Av disse viser beregningsmodellen at 43 kan sies å være svært plaget av støy. 92

10 Langs Rv25 gjennom Brenneriroa og Rv3 gjennom Løten har det skjedd en gradvis tilpasning til en situasjon med gjennomgangstrafikk. Gjennom Brenneriroa er det bare tre boliger igjen langs riksvegen. Gjennom Løten sentrum er det bygd støyskjermer og støyvoller langs Rv3, og siden de lokale forhold ligger godt til rette for støy-skjerming, har dette sannsynligvis gitt en betydelig forbedring av opplevd situasjon Fremtidig situasjon uten gjennomføring av tiltaket (0-alt.) I 0-alternativet er det forutsatt at det vil bli bygget ny gang-/sykklveg langs Fv166, og sikkerheten for myke trafikanter som ferdes langs denne vegen vil dermed bedres, uavhengig av om det vil bli bygget ny Rv3/Rv25 eller ikke. For riksvegene er det grunn til å tro at alvorligheten på ulykkene kan øke med økende trafikk. Årsaken til dette er at sannsynligheten for møteulykker (som vanligvis er de mest alvorlige ulykkene) øker når antall møtende kjøretøy øker. Antall ulykker vil også øke. Trafikksikkerhetshåndboka (TØI 1997) angir at den generelle sammenhengen mellom trafikkvekst og ulykkesøkning er slik: Personskadeulykkene vil øke med 0,8% for hver % trafikken vokser. Dette betyr altså at hvis trafikken har økt med ca 12% i 2006, så vil dette føre til ca 10% flere personskadeulykker enn i dag Konsekvenser for gående og syklende langs Fv166 En ny Fv166, som er vist i Alternativ 2a, 2b, 2c og 3, eller Alternativ 1 som gir en vesentlig avlastning av denne vegen, vil bedre sikkerheten for gående og syklende her. I 0-situasjonen forbedres også forholdene ved at det er forutsatt bygget gang- og sykkelveg også her. Konsekvensen av Alternativ 1 er at nåværende Fv166 avlastes som følge av en nybygd Rv25 utenom Brenneriroa og ned til Rv3. Denne riksvegstrekningen tar over den funskjonen Fv166 i dag har som bilveg fra Løten sentrum til Brenneriroa og videre til Hamar. Dette betyr at trafikken på Fv166 blir redusert til ca. en tredjedel av dagens trafikk. I alternativene 2a, 2b, 2c og 3 viser planene en ny Fv166 i ulike varianter. Alle disse gir muligheter til å benytte gamle Fv166 som lokalveg og/eller gang- og sykkelveg. Disse alternativene er altså vurdert ut fra forutsetningen om at ny Fv166 eller ny gang- og sykkelveg langs nåværende Fv166 blir en del av prosjektet. Konsekvenser for trafikksikkerhet på riksvegene Nedenfor er det vist hvilken ulykkesreduksjon man vil få som følge av de fem alternativene med firefelts motorveg på fellesstrekningen for Rv3/Rv25 og med gjennomgående tofeltsveg på hele Rv3 og Rv25. Ulykkesreduksjonen gjelder for et tenkt sammenligningsår, Alternativ Forventet ulykkesreduksjon pr. år 2006 Med 4-felts Rv3/Rv25 Med 2-felts Rv3/Rv25 1 4, 2 2, 4 2a 4, 2 2, 5 2b 4, 3 2, 5 2c 4, 3 2, 5 3 3, 3 2, 3 Tabell: Forventet reduksjon av antall personskadeulykker i Tallene er hentet fra nytte- og kostnadsanalysen. Beregningsmetodikk er dokumentert i delrapporten om nytte- og kostnadsanalyse. Type veg + fartsgrense Forventet alvorlighetsgrad Forventet ulykkesfrekvens 4-felt med 1, midtdeler, 90 km/t 2-felt motorveg B, 1,38 0,12 90 km/t 2-felt, 70 km/t 1,16 0,19 Tabell: Sammenhengen mellom vegtverrsnitt, fartsgrense, alvorlighetsgrad og ulykkesfrekvens. For motorveg B er det forutsatt toplanskryss. Alternativ Reduksjon av antall støyplagede 1 8 2a 10 2b 9 2c Tabell: Reduksjon av antall støyplagede i år

11 Konsekvenser for: SAMFUNN Oppsummering av konsekvenser for: Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper HELSEMESSIGE FORHOLD I perioden 1992 til 1999 skjedde det i gjennomsnitt 12 personskadeulykker pr. år på riksvegene i Løten, de fleste på Rv3 hvor alvorlighetsgraden har vært over gjennomsnittet. Fv166 oppleves som utrygg og usikker for gående og syklende. De helsemessige konsekvenser av støy og forurensning langs dagens traséer for Rv3, Rv25 og Fv166 gjennom Løten er små. Kvantitativ og verbak beskrivelse av konsekvenser (omfang) ( Positive beløp = besparelse; negative beløp = kostnad) Økt trafikk gir økt forurensning og flere trafikkulykker. Det vil være etablert gang- og sykkelveg langs Fv166 mellom Brenneriroa og Løten sentrum, og likeledes mellom Brenneriroa og Hamar grense langs Rv25. Tryggheten for Alt. 0 Dagens situasjon med økt trafikk Alt. 1 Vurdering av verdi: Liten Middels Stor Samlet vurdering Prissatte Ikke prissatt Alt. 2a Alt. 2b Alt. 2c Alt. 3 Ikke vurdert her Stor positiv konsekvens (+++) Alt. langs eks. Alt. sør for eks. Utelatte konsekvenser 94