HELSEMESSIGE FORHOLD

Transkript

1 Rv 3/Rv 25 Løten KONSEKVENSUTREDNING TEMARAPPORT HELSEMESSIGE FORHOLD 1

2 FORORD Statens vegvesen Hedmark har igangsatt plan- og utredningsarbeid for Rv 3 og Rv 25 gjennom Løten kommune med sikte på å etablere et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for nødvendige nyanlegg og/eller oppgraderinger for de to riksvegene gjennom kommunen. Tiltaket faller inn under Plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Melding med forslag til utredningsprogram lå ute til offentlig ettersyn i perioden 15. september til 30. oktober Utredningsprogrammet ble fastsatt av Vegdirektoratet 18. januar Denne delutredningen tar for seg temaet helse i henhold til de føringer som er gitt i fastsatt utredningsprogram. Datainnsamling og utredningsarbeid er utført i mellom juni og september Sammendrag av denne rapporten vil inngå i konsekvensutredningens hovedrapport, som vil bli sendt ut til høring i henhold til lovens bestemmelser. Prosjektleder hos Statens vegvesen Hedmark har vært Jan Terje Løitegård. har vært innleid som konsulent for denne delutredningen med sivilingeniør Sigmund Olafsen som fagansvarlig. STATENS VEGVESEN HEDMARK, Per Magnar Klomstad seksjonsleder 2

3 INNHOLD: 1 SAMMENDRAG BAKGRUNN FOR PLAN- OG UTREDNINGSARBEIDET TILTAKSOMRÅDET Løten sentrum Brenneriroa TILTAKET GENERELT OM ALTERNATIVENE Teknisk standard Kostnader alternativet Alternativ Alternativ 2a Alternativ 2b Alternativ 2c Alternativ PLANLEGGING, UTREDNING OG GJENNOMFØRING AV TILTAKET Melding/konsekvensutredning Kommunedelplan Forholdet til annen planlegging Framdrift UTDRAG FRA UTREDNINGSPROGRAMMET INFLUENSOMRÅDET DAGENS SITUASJON BESKRIVELSE AV HELSEMESSIGE FORHOLD I TILTAKSOMRÅDET Utrygghet for gående og syklende langs Fv Ulykker på riksvegene Støy og forurensning FREMTIDIG SITUASJON UTEN GJENNOMFØRING AV TILTAKET (0-ALT.) VERDI AV DELTEMA HELSE KONSEKVENSER AV TILTAKET KONSEKVENSER FOR GÅENDE OG SYKLENDE LANGS FV KONSEKVENSER FOR TRAFIKKSIKKERHET KONSEKVENSER FOR STØY OG FORURENSNING OPPSUMMERING AV KONSEKVENSER

4 1 SAMMENDRAG Temaet helsemessige konsekvenser av utbygging av ny Rv 3 og ny Rv 25 gjennom Løten er vurdert bl.a. med utgangspunkt i samtaler med de lokale helsemyndighetene. Disse samtalene viste at de viktigste momentene knyttet til helse ligger under temaene trafikksikkerhet og støy fra vegtrafikk. Disse to temaene er også ivaretatt i egne utredninger. Beregning av ulykkesreduksjon og reduksjon av ulykkeskostnader som følge av de gitte alternativer for utbygging av Rv 3/ Rv 25 er gjort som en del av nytte- og kostnadsanalysen, og resultatene er presentert i temarapporten for nytte- og kostnadsanalyse. Det samme gjelder for støy og luftforurensning. For dette temaet er det i tillegg også laget en egen rapport, temarapport om forurensning. Den viktigste faktoren av betydning for helsemessige forhold er trafikksikkerhet. Gjennomsnittlig antall personskadeulykker pr. år i tidsrommet 1992 til 1999 var ca 12. Ulykkesreduksjonen som følge av alternativene hvis de bygges som tofeltsveg vil ligge på ca 2,5 personskadeulykker pr. år. Hvis man velger å bygge firefelts veg på fellestrekningen for Rv 3/ Rv 25 vil tilsvarende ulykkesreduksjon være på i overkant av 4 ulykker pr. år (for alternativ 3 noe lavere, i overkant av 3 ulykker pr. år). Utbygging av firefelt vil også være gunstig i forhold til å få færre alvorlige ulykker, det forventes at alvorlighetsgraden på ulykkene i gjennomsnitt vil reduseres med ca 40%. Et annet hensyn som er tillagt vekt i vurderingen av helsemessige forhold er knyttet til myke trafikanters følelse av utrygghet ved ferdsel langs bilveger. Spesielt gjelder dette for Fv 166 mellom Brenneriroa og Løten sentrum. Fv 166 på denne strekningen er en viktig skoleveg, og benyttes av elever på barneskolen i Brenneriroa og ungdomskolen i Løten sentrum. Vegen har periodevis stor biltrafikk. I tillegg til forventet ulykkesreduksjon som følge av de ulike alternativene, er vurderingen av alternativene ut i fra et helsemessig synspunkt også basert på i hvor stor grad Fv 166 vil bli avlastet for biltrafikk, slik at skoleelevenes ferdsel langs denne vegen dermed kan bli sikrere. Det er lagt inn som en forutsetning i 0-situasjonen at det bygges gang- og sykkelveg langs Fv 166. Derfor vil forskjellene mellom utbyggingsalternativene og 0-situasjonen være knyttet til trafikkmengden på Fv 166 og dens betydning for utrygghetsfølelse ved kryssing av bilvegen. Dette betyr altså at disse alternativene alle innebærer en bedring av tryggheten til skoleelevene som ferdes langs Fv 166, ved at nåværende Fv 166 enten helt eller delvis blir avlastet for biltrafikk, og dermed vil oppfattes som noe tryggere. For forurensning så er det vegtrafikkstøy som forventes å få betydning for helsemessige forhold. Her vil alternativ 3 være det gunstigste alternativet ved at man her bedrer støysituasjonen for i overkant av 40 personer, mot ca 10 personer i de øvrige alternativene. På strekningen Ånestad Ebru er det ikke forskjeller av helsemessig betydning mellom de aktuelle alternativene. For øvrige deler av influensområdet er det ingen vesentlige forhold av betydning for helse som skiller de forskjellige utbyggingsalternativene. 4

5 Oppsummering av konsekvensene er gjort i tabellen nedenfor: Konsekvenser for: SAMFUNN Oppsummering av konsekvenser for: HELSEMESSIGE FORHOLD Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper I perioden 1992 til 1999 skjedde det i gjennomsnitt 12 personskadeulykker pr. år på riksvegene i Løten, de fleste på Rv3 hvor alvorlighetsgraden har vært over gjennomsnittet. Fv166 oppleves som utrygg og usikker for gående og syklende. De helsemessige konsekvenser av støy og forurensning langs dagens traséer for Rv3, Rv25 og Fv166 gjennom Løten er små. Kvantitativ og verbak beskrivelse av konsekvenser (omfang) (Positive beløp = besparelse; negative beløp = kostnad) Alt. 0 Dagens situasjon med økt trafikk Alt. 1 Alt. 2a Alt. 2b Alt. 2c Alt. 3 Alt. langs eks. Rv3 (Ånestad - Elverum). Alt. sør for eks. Rv3 (Ånestad - Elverum). Utelatte konsekvenser Økt trafikk gir økt forurensning og flere trafikkulykker. Det vil være etablert gang- og sykkelveg langs Fv166 mellom Brenneriroa og Løten sentrum, og likeledes mellom Brenneriroa og Hamar grense langs Rv25. Tryggheten for gående/syklende på disse strekningene vil derfor bedres i forhold til i dag. Relativt stor reduksjon av antall støyplagede. Betydelig nedgang i antall trafikkulykker. Vurdering av verdi: Liten Middels Stor Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke prissatte 1 Ingen 2 Middels positiv 3 Ingen 4 Middels positiv 5 Ingen 6 Middels positiv 7 Ingen 8 Middels positiv 9 Ikke vurdert her 10 Stor positiv konsekvens (+++) 11 Ingen 12 Middels positiv 13 Ingen 14 Middels positiv 5

6 2 BAKGRUNN FOR PLAN- OG UTREDNINGSARBEIDET Riksvegsystemet i Løten er i dag av varierende kvalitet, og oppfyller ikke normert stamvegstandard m.h.t. veggeometri, vegbredde, kryss/avkjørsler, g/s-veger, miljøforhold for omgivelser m.m. Det er med bakgrunn i dette igangsatt arbeid med nødvendige planer og utredninger for en fremtidig utbygging til akseptabel standard. Det overordnete vegsystemet består av Rv 3 og Rv 25. I tillegg er Fv 166 en viktig forbindelse. Figur 1: Oversiktskart - Dagens overordnede vegsystem i Løten. Rv 3 har status som stamveg, og er en hovedforbindelse mellom Sør- og Midt-Norge. Nesten 90 % av tungtrafikken mellom Trøndelag og Kolomoen på E6 benytter Rv3. en gjennom Løten er 12,5 km, og har en årsdøgnstrafikk (ÅDT) på Rv 25 er hovedforbindelsen mellom Hamar og Elverum. Den har felles trase med Rv 3 østover fra Ånestad. en mellom Hamar grense og Ånestad er ca. 6 km. ÅDT vest for Brenneriroa er ca Fellesstrekningen med Rv 3 øst for Ånestad har ÅDT på ca Fv 166 er hovedforbindelsen mellom Løten sentrum og Brenneriroa, og har ÅDT på ca Dagens vegsystem preges av mye blandet trafikk, med gjennomgangstrafikk, lokaltrafikk, landbrukstrafikk og gang-/sykkeltrafikk på samme veg. Det er mange direkte avkjørsler og støyutsatte boliger langs Rv 3 og Rv 25 i dag. 2.1 Tiltaksområdet 6

7 Tiltaksområdet ligger sentralt i Løten kommune. Landskapet er relativt flatt. Vest for Ånestad dominerer jordbrukslandskapet, mens områdene øst for Ånestad i hovedsak er skogkledde. Det viktigste vassdraget i området er Fura, som renner gjennom Brenneriroa i retning N-S. Det finnes to tettsteder innenfor tiltaksområdet: Løten sentrum og Brenneriroa. Utenfor tettstedene finnes en del spredt bebyggelse som for en stor del er knyttet til landbruket. Ved Ånestadkrysset er det etablert en næringspark, bl.a. med vegserviceanlegg Løten sentrum Løten sentrum er kommunens service- og administrasjonssenter, og grenser opp til nåværende Rv3. Tettstedet er delt i to av jernbanen. Bebyggelsen består av næringsbygg for detaljhandel og service, kommuneadministrasjon, skoler og ca 600 boliger Brenneriroa Eksisterende Rv 25 deler Brenneriroa i to. Hovedtyngden av dagens bebyggelse ligger nord for riksvegen, og består i hovedsak av boliger (ca 200 stk.). I Brenneriroa finnes også en del næringsbebyggelse, herunder Løiten Brænderi. 2.2 Tiltaket Tiltaket gjelder utbygging av Rv3/Rv25 i Løten i Hedmark. Tiltaket består av: Ny Rv3 fra Ommangsvolden i sør til Elverum grense i øst. Ny Rv 25 fra Hamar grense i vest til Elverum grense i øst, herunder fellesstrekning med Rv3 øst for sammenkopling. Nødvendige omlegginger av øvrig vegnett. Deponering av evt. masseoverskudd. 2.3 Generelt om alternativene For området vest for Ånestad foreligger det i alt 5 alternativer for Rv 3/Rv 25: 1. Alternativ 1 2. Alternativ 2a 3. Alternativ 2b 4. Alternativ 2c 5. Alternativ 3 For området øst for Ånestad foreligger det to alternative traseer: Trase langs nåværende veg Trase sør for nåværende veg De to trasealternativene øst for Ånestad kan i prinsippet kombineres fritt med de 5 foreliggende alternativene vest for Ånestad. 7

8 2.3.1 Teknisk standard Rv 3 utredes som Motorveg klasse B, med toplanskryss. Rv 25 planlegges som avkjørselsfri veg med toplanskryss. Der Rv 3 og Rv 25 er sammenfallende utredes i tillegg smal 4-felts veg. Det utredes to alternative kryssløsninger mellom Rv 3 og Rv 25: Toplanskryss og rundkjøring. Vegbredder er som følger: Rv 3: 10,0 meter Rv 25: 10,0 meter Rv 3/Rv 25, 2-felt: 10,0 meter Rv 3/Rv 25, 4-felt: 20,0 meter Langs alle hovedveger skal det være parallelt sammenhengende lokalvegnett, evt. også med gang-/sykkelveger Kostnader Basisalternativer som er kostnadsberegnet og presentert nedenfor tar utgangspunkt i 2-felts Rv 3 og Rv 25 frem til de møtes. På fellesstrekningen videre er det forutsatt 4-felts veg. Sammenkopling mellom Rv 3 og Rv 25 skjer i 2-planskryss. For parsellen Ommangsvolden - Ånestad varierer kostnadene fra ca mill. kr. med Alt. 2c som det dyreste. For parsellen Ånestad - Elverum grense vil kostnadene bli ca. 200 mill. kr. Kostnadsoverslagene er eksklusive grunnerverv alternativet 0-alternativet fungerer som referanse for vurdering av de øvrige alternativene, og beskriver en tenkt fremtidig situasjon uten at tiltaket er gjennomført. 0-alternativet er definert som følger: Støyskjerming av alle boliger som evt. er utsatt for støynivåer ut over aksepterte grenseverdier er gjennomført. Det er etablert g/s-veg langs Fv 166 mellom Brenneriroa og Løten sentrum, og likeledes mellom Brenneriroa og Hamar grense langs Rv 25. Krysset Rv 3xFv 153 ved Høllingstad er sikret. Det er etablert 100 nye boliger i Brenneriroa. Det er etablert noe mer næringsvirksomhet på Ånestad. Ellers er vegsystem og arealbruk som i dag. 8

9 Figur 2: Oversiktskart - Alternativ 1. Figur 3: Oversiktskart - Alternativ 2a. Figur 4: Oversiktskart - Alternativ 2b. 9

10 2.3.4 Alternativ 1 Rv 3 legges i sør langs ny trase fra Ommangsvolden på vestsiden av Fura. Rv 3 følger i prinsippet samme korridor som i dag, men noe forskjøvet vestover i forhold til dagens veg som nedgraderes til samleveg. Rv 25 legges langs en helt ny trase sør for Brenneriroa til kryss med Rv 3, sør for Løten sentrum. Fv166 mellom Løten sentrum og Brenneriroa blir dermed avlastet for dagens trafikk mellom Løten sentrum og Hamar. Øst for Ånestad kan trase i dagens Rv 3/Rv 25 eller trase sør for og parallelt med denne velges fritt Alternativ 2a Rv 3 legges i ny trase fra Ommangsvolden på vestsiden av Fura, krysser Fura på nytt, og følger langs østsiden av elva fram til nytt kryss med Rv 25, umiddelbart øst for Brenneriroa. Rv25 følger i prinsippet samme korridor som i dag, men noe forskjøvet mot sør. Dagens Rv 25 nedgraderes til samleveg. Gjennom Brenneriroa legges Rv 25 i miljøtunnel. Øst for Ånestad kan trase i dagens Rv 3/Rv 25 eller trase sør for og parallelt med denne velges fritt Alternativ 2b Rv 3 legges i ny trase fra Ommangsvolden på vestsiden av Fura, fram til nytt kryss med Rv 25 ved Tønset, umiddelbart vest for Brenneriroa. Rv 3/Rv 25 legges herfra langs ny trase nord for, og rundt Brenneriroa. Øst for Rømma legges ny Rv 3/Rv 25 parallelt med nåværende vegtrase, men noe forskjøvet mot sør i forhold til dagens Rv 25 som nedgraderes til samleveg. Øst for Ånestad kan trase i dagens Rv 3/Rv 25 eller trase sør for og parallelt med denne velges fritt. Figur 5: Oversiktskart - Alternativ 2c. 10

11 Figur 3: Oversiktskart - Alternativ Alternativ 2c Rv 3 legges i ny trase fra Ommangsvolden på vestsiden av Fura, fram til nytt kryss med Rv 25 ved Tønset, umiddelbart vest for Brenneriroa. Rv 3/Rv 25 følger i prinsippet samme korridor som Rv 25 i dag, men noe forskjøvet mot sør i forhold til denne. Nåværende Rv 25 nedgraderes til samleveg. Gjennom Brenneriroa legges ny Rv 3/Rv 25 i miljøtunnel. Øst for Ånestad kan trase i dagens Rv 3/Rv 25 eller trase sør for og parallelt med denne velges fritt Alternativ 3 Rv 3 følger i hovedsak samme trase som i dag (unntatt på strekningen Løten sentrum - Ånestad). Det etableres parallelle samleveier, vekselvis øst og vest for dagens trase. Også Rv 25 følger i hovedsak samme trase som i dag frem til nytt kryss med Rv 3 ved Ånestad. Det etableres ny samlevei nord for dagens trase. Gjennom Brenneriroa legges vegen i miljøtunnel. Øst for Ånestad legges Rv 3/Rv 25 i prinsippet i dagens trase. 2.4 Planlegging, utredning og gjennomføring av tiltaket Planlegging og utredning utføres i henhold til bestemmelsene i Plan- og bygningsloven. Vegvesenet vil som tiltakshaver stå som ansvarlig for utarbeidelsen av konsekvensutredningen (KU), og med Vegdirektoratet som ansvarlig myndighet. Vegvesenet vil i samarbeid med Løten kommune også forestå utarbeidelsen av forslag til kommunedelplan for tiltaket. Løten kommune vil være ansvarlig planmyndighet for kommunedelplanen. 11

12 2.4.1 Melding/konsekvensutredning Det ble i september 1998 utarbeidet en melding med forslag til utredningsprogram for KU. Vegdirektoratet som er ansvarlig myndighet, fastsatte endelig utredningsprogram i januar 2000 etter at meldingen hadde vært ute til høring. Utredningsprogrammet er lagt til grunn for utarbeidelse av konsekvensutredningen. I forbindelse med høringsperioden for konsekvensutredningen vil det bli avholdt et offentlig møte i regi av Vegkontoret der utredningen vil bli presentert. På grunnlag av konsekvensutredningen og høringsuttalelsene avgjør Vegdirektoratet om utredningsplikten er oppfylt. Vegdirektoratet utarbeider til sist et sluttdokument hvor det avgjøres om utredningsplikten er oppfylt. I sluttdokumentet vil det som betingelse for godkjenning kunne stilles krav om tilleggsutredninger. Det kan også stilles krav om at nærmere angitte forhold følges opp spesielt i den kommunale planprosessen Kommunedelplan Kommunedelplan for tiltaket er tenkt utarbeidet og behandlet parallelt med konsekvensutredningen. Planen vil bli utarbeidet i nært samarbeid med Løten kommune, og i samsvar med overordnete føringer som er nedfelt i kommuneplan og i det pågående arbeidet med fylkesdelplan for regionen (SMAT) Forholdet til annen planlegging Det foregår en parallell planprosess med KU og kommunedelplan for Rv 3/Rv 25 i Elverum kommune. Planene må koordineres ved Elverum grense. Løten kommune deltar i det såkalte SMAT- prosjektet ( Samordnet miljø-, areal- og transportutvikling for Hamar-regionen ). Planarbeidet skal resultere i en fylkesdelplan, og vil bl.a. gi føringer for fremtidig utbyggingsmønster i Løten kommune. Planene for det nye hovedvegsystemet må vurderes i forhold til SMAT-prosjektet Framdrift Det er foreløpig ikke avsatt investeringsmidler eller fastsatt tidspunkt for gjennomføring av tiltaket i overordnete transportplaner. Det vil imidlertid bli søkt om prioritering av tiltaket innenfor rammene av Nasjonal Transportplan så snart nødvendige planer og utredninger foreligger. Hedmark vegkontor tar derfor sikte på at godkjent KU og vedtatt kommunedelplan foreligger i løpet av Utdrag fra utredningsprogrammet Resultatene fra forurensningsvurderingen (støy, støv/avfall og luftutslipp) vurderes i en helsemessig sammenheng sammen med endringer påvist i nærmiljøet. Endring i antall trafikkulykker/skadegrad vurderes og omtales. 2.6 Influensområdet 12

13 Influensområdet er eksisterende veger og nye veger, og områder langs disse som på grunn av ny Rv 3/ Rv 25 (fem alternativer) får endringer i trafikken som igjen forårsaker endret risiko for ulykker og endringer i støy og luftforurensning. De mest aktuelle vegene er eksisterende og nye traseer for Rv 3, Rv 25 og Fv 166 mellom Brenneriroa og Løten sentrum. 13

14 3 DAGENS SITUASJON 3.1 Beskrivelse av helsemessige forhold i tiltaksområdet Det finnes ingen standard metode eller regelverk for hvordan helsemessige forhold skal vurderes i en konsekvensutredning for et vegprosjekt. Normalt vil helsemessige forhold i forbindelse med nye veger i hovedsak vil være knyttet til: Trafikksikkerhet, både i form av opplevd utrygghet og i form av ulykker Luftforurensning fra vegtrafikk Støy fra vegtrafikk Vannforurensning fra vegtrafikk Disse temaene er også ivaretatt i egne utredninger. Beregning av ulykkesreduksjon som følge av de gitte alternativer for utbygging av Rv 3/ Rv 25 er gjort som en del av nytte- og kostnadsanalysen. Støy, luft- og vannforurensning er utredet i en egen rapport, temarapport om forurensning. For å få innspill på hva de lokale helsemyndighetene anser som de største problemene knyttet til vegtrafikk og helse, ble det avholdt et møte på Løten den 20. september Tilstede var representanter for kommunale og interkommunale helsemyndigheter, samt fagansvarlig representant fra konsulenten Utrygghet for gående og syklende langs Fv 166 Det ble ut i fra ovenstående slått fast at temaet som den lokale helsetjenesten anser for å være viktigst er utrygghet ved å ferdes i trafikken. Kommunens helsetjeneste nevnte da spesielt Fv 166 mellom Brenneriroa og Løten sentrum som en ikke-trafikksikker veg for skoleelever og andre gående og syklende. Det er ungdomsskole i Løten sentrum og barneskole i Brenneriroa, og begge skoler har elever både fra sentrum og Brenneriroa. Dette medfører at Fv 166 tidvis har mye gangtrafikk i begge retninger, samtidig som denne vegen også er en del av raskeste rute for biltrafikken mellom Løten sentrum og Brenneriroa/Hamar. Den aktuelle strekningen av Fv 166 er ca 1,7 km lang og har moderat biltrafikk, ca kjøretøy pr. døgn i Det er registrert en ulykke med personskade på strekningen i perioden 1990 til Dette gir en ulykkesfrekvens på 0,1, noe som er betydelig lavere enn hva som er normalt for en slik veg med fartsgrense 60 og 80 ( normale ulykkefrekvenser for slike veger ligger mellom 0,2 og 0,3). Selv om Fv 166 ikke er spesielt ulykkesutsatt kan likevel vegen oppleves som utrygg og usikker, og dermed utgjøre en viss helsemessig belastning for gående og syklende her Ulykker på riksvegene I de siste 8 år (t.o.m. 2000) har det skjedd 68 personskadeulykker på Rv 3 gjennom Løten. Fem personer har mistet livet, en meget alvorlig skadd, og 15 alvorlig skadd. Antall lettere skadde var 96. I 63 av ulykkene var bil involvert. I de øvrige ulykkene var det involvert henholdsvis en fotgjenger, en syklist og tre motorsyklister. 14

15 27% av ulykkene var i forbindelse med kryss eller avkjørsel (påkjøring bakfra eller ved avsvinging fra samme kjøreretning). Utforkjøringsulykker er nest vanligste ulykkestype med en andel på 19%. Møteulykker og ulykker med dyr innblandet er de ulykkestyper som har høyest alvorlighetsgrad,disse utgjør en andel på 15%. På Rv 25 har det i samme periode skjedd 30 personskadeulykker i Løten. I disse ble en person alvorlig skadd og 21 personer lettere skadd. 66% av ulykkene var i forbindelse med kryss eller ved avkjørsel (påkjøring bakfra eller ved avsvinging fra samme kjøreretning). Rv 3 i Løten har en gjennomsnittlig alvorlighetsgrad 1 (også kalt skadegrad) på 1,52 på personskadeulykkene 2, noe som er over det normale for slike veger.rv 25 i Løten har en alvorlighetsgrad på 0,76. Dette er lavere enn normalt for en slik veg. Som nevnt ovenfor så er temaet trafikksikkerhet, dvs. ulykkesreduksjon og besparte ulykkeskostnader, ivaretatt i temarapporten om nytte- og kostnadsanalyse Støy og forurensning De helsemessige konsekvenser av støy og forurensning langs dagens traseer for Rv 3, Rv 25 og Fv 166 gjennom Løten er små. Det er i alt 256 personer som er eksponert for innendørs støynivå over 30 dba og utendørs 55 db(a). Av disse viser beregningsmodellen at 43 kan sies å være svært plaget av støy. Langs Rv 25 gjennom Brenneriroa og Rv 3 gjennom Løten har det skjedd en gradvis tilpasning til en situasjon med gjennomgangstrafikk. Gjennom Brenneriroa er de fleste bygninger langs Rv 25 omdisponert til næringsvirksomhet, det er bare tre boliger igjen langs riksvegen. Gjennom Løten sentrum er det bygd støyskjermer og støyvoller langs Rv 3, og siden de lokale forhold ligger godt til rette for støyskjerming, har dette sannsynligvis gitt en betydelig forbedring av opplevd situasjon. 3.2 Fremtidig situasjon uten gjennomføring av tiltaket (0-alt.) Hvis det ikke gjennomføres utbygging av ny Rv 3 og Rv 25, så vil dette medføre en omtrent uendret situasjon i forhold til dagens situasjon for myke trafikanter på Fv 166. For riksvegene er det grunn til å tro at alvorligheten på ulykkene kan øke med økende trafikk. Årsaken til dette er at sannsynligheten for møteulykker (som vanligvis er de mest alvorlige ulykkene) øker når antall møtende kjøretøy øker. Antall ulykker vil også øke. Trafikksikkerhetshåndboka (TØI 1997) angir at den generelle sammenhengen mellom trafikkvekst og ulykkesøkning er slik: Personskadeulykkene vil øke med 0,8% for hver % trafikken vokser. Dette betyr altså at hvis trafikken har økt med ca 12% i 2006, så vil dette føre til ca 10% flere personskadeulykker enn i dag. 1 angir hvor alvorlig ulykken er. Gjennomsnittulykken har alvorlighetsgrad 1,0 og en ulykkeskostnad på 2,4 mill. kr. Ulykker på veger med fartsgrense 70 og 80 har normalt alvorlighetsgrad som ligger mellom 1,2 og 1,4 2 Alvorlighetsgraden for Rv 3 og Rv 25 i Løten kommune for perioden er beregnet av Statens vegvesen Hedmark 15

16 3.3 Verdi av deltema helse Det er trafikksikkerhet som er den viktigste faktoren av betydning for helsemessige forhold som følge av en eventuell ny Rv 3 og Rv 25 i Løten. Vegtrafikken utgjør en helserisiko i Løten. Det er i første rekke ulykkene på riksvegene, og spesielt Rv 3 som er en trussel mot liv og helse. Med et gjennomsnitt på 12 personskadeulykker pr. år på de to riksvegene så betyr dette personer som hvert år blir skadd eller drept i vegtrafikken. I tillegg trekker kommunens helsetjeneste fram problematikken rundt sikkerhet og trygghetsfølelse for myke trafikanter, spesielt skolelever, som ferdes langs Fv 166. Temaet trafikksikkerhet ivaretas også i nytte- og kostnadsanalysen ved at det for hvert av alternativene er beregnet besparte ulykkeskostnader, noe som inngår i den totale beregningen av prosjektets nytte og lønnsomhet. Innen temaet helse vil også de sidene av trafikksikkerheten som ikke kan prissettes tillegges vekt. Dette er først og fremst utrygghet og frykt for ulykker. Med basis i det som er sagt ovenfor så må forholdene for gående og syklende langs Fv 166 tillegges noe vekt. Sett i en større sammenheng vurderes disse problemene på Fv 166 å være små, og de utgjør ingen betydelig helserisiko i forhold til det som skjer av ulykker på Rv 3 og Rv 25. Støy og forurensning har også en beskjeden betydning her. Temaet helse anbefales derfor å tillegges middels verdi i vurderingen av konsekvenser. Liten Middels Stor Tabell 1: Verdi av tema helse 16

17 4 KONSEKVENSER AV TILTAKET 4.1 Konsekvenser for gående og syklende langs Fv 166 En ny Fv 166, som er vist i alternativene 2a, 2b, 2c og 3, eller alternativ 1 som gir en vesentlig avlastning av denne vegen, vil bedre sikkerheten for gående og syklende her. I 0-situasjonen forbedres også forholdene ved at det er forutsatt bygget gang- og sykkelveg også her. Konsekvensen av alternativ 1 er at nåværende Fv 166 avlastes som følge av en nybygd Rv 25 utenom Brenneriroa og ned til Rv 3. Denne riksvegstrekningen tar over den funskjonen Fv 166 i dag har som bilveg fra Løten sentrum til Brenneriroa og videre til Hamar. Dette betyr at trafikken på Fv 166 blir redusert til ca. en tredjedel av dagens trafikk. I alternativene 2a, 2b, 2c og 3 viser planene en ny Fv 166 i ulike varianter. Alle disse gir muligheter til å benytte gamle Fv 166 som lokalveg og/eller gang- og sykkelveg. Disse alternativene er altså vurdert ut fra forutsetningen om at ny Fv 166 eller ny gang- og sykkelveg langs nåværende Fv 166 blir en del av prosjektet. 4.2 Konsekvenser for trafikksikkerhet Nedenfor er det vist hvilken ulykkesreduksjon man vil få som følge av de fem alternativene med firefelts motorveg på fellesstrekningen for Rv 3/25 og med gjennomgående tofeltsveg på hele Rv 3 og Rv 25. Ulykkesreduksjonen gjelder for et tenkt sammenligningsår, Alternativ Forventet ulykkesreduksjon år 2006 Med firefelts Rv 3/25 Med tofelts Rv 3/25 1 4,2 2,4 2a 4,2 2,5 2b 4,3 2,5 2c 4,3 2,5 3 3,3 2,3 Tabell 2: Forventet reduksjon av personskadeulykker i Tallene er hentet fra nytte- og kostnadsanalysen. Beregningsmetodikk er dokumentert i delrapporten om nytte- og kostnadsanalyse. Den kanskje viktigste faktoren for å påvirke i retning av færre alvorlige ulykker er at man bygger fellesstrekningene for Rv 3 og Rv 25 som firefelts veg. Sammenhengen mellom alvorlighetsgrad på ulykker og vegtverrsnitt er slik (hentet fra beregningsprogrammet for nytte- og kostnad, EFFEKT5): Type veg + fartsgrense Forventet alvorlighetsgrad Forventet ulykkesfrekvens 4-felt med midtdeler, 90 km/t 1,01 0,08 2-felt, motorveg B, 90 km/t 1,38 0,12 2-felt, 70 km/t 1,16 0,19 Tabell 3: Sammenhengen mellom vegtverrsnitt, fartsgrense, alvorlighetsgrad og ulykkesfrekvens. For motorveg B er det forutsatt toplanskryss. 17

18 Ved vurderinger av konsekvenser for trafikksikkerhet mellom de fem alternativene vil andre forhold enn av antall kjørefelt og fartsgrenser også ha betydning. Omfanget av trafikkarbeidet (antall kjørte km totalt i vegsystemet) i hvert alternativ vil også gi forskjeller mht. det totale antallet ulykker. Ved vurdering av konsekvenser av to eller fire felt på fellesstrekningene Rv 3/25 bør imidlertid tabellen ovenfor tillegges vekt. Den sier at man med en firefeltsløsning kan få ca 40% reduksjon både i antallet ulykker og i alvorlighetsgraden pr. ulykke. 4.3 Konsekvenser for støy og forurensning Dette temaet vil totalt sett berøres lite av de alternative vegløsningene, untatt for alternativ 3. I alternativ 3 blir den nye riksvegen liggende like ved eksisterende riksveg. I og med at dette da er å betrakte som et nyanlegg vil derfor alle hus måtte skjermes fullt ut langs den eksisterende vegen. Alternativ 3 vil derfor beregningsmessig komme best ut med hensyn på støy og luftforurensning. Konsekvensene for hvert alternativ er også omtalt i delrapportene for Forurensning og Nytte- og kostnadsanalyse. Alternativ Reduksjon antall støyplagede 1 8 2a 10 2b 9 2c Tabell 4: Reduksjon av antall støyplagede i år Oppsummering av konsekvenser for helse Konsekvensene for helsemessige forhold er oppsummert i tabell 5. Trafikksikkerhet er tillagt mest vekt, her er alternativene ganske like. For støy er fire av alternativene ganske like, mens alternativ 3 skiller seg ut som noe bedre. 18

19 Konsekvenser for: SAMFUNN Oppsummering av konsekvenser for: HELSEMESSIGE FORHOLD Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper I perioden 1992 til 1999 skjedde det i gjennomsnitt 12 personskadeulykker pr. år på riksvegene i Løten, de fleste på Rv3 hvor alvorlighetsgraden har vært over gjennomsnittet. Fv166 oppleves som utrygg og usikker for gående og syklende. De helsemessige konsekvenser av støy og forurensning langs dagens traséer for Rv3, Rv25 og Fv166 gjennom Løten er små. Kvantitativ og verbak beskrivelse av konsekvenser (omfang) (Positive beløp = besparelse; negative beløp = kostnad) Alt. 0 Dagens situasjon med økt trafikk Alt. 1 Alt. 2a Alt. 2b Alt. 2c Alt. 3 Alt. langs eks. Rv3 (Ånestad - Elverum). Alt. sør for eks. Rv3 (Ånestad - Elverum). Økt trafikk gir økt forurensning og flere trafikkulykker. Det vil være etablert gang- og sykkelveg langs Fv166 mellom Brenneriroa og Løten sentrum, og likeledes mellom Brenneriroa og Hamar grense langs Rv25. Tryggheten for gående/syklende på disse strekningene vil derfor bedres i forhold til i dag. Relativt stor reduksjon av antall støyplagede. Betydelig nedgang i antall trafikkulykker. Utelatte konsekvenser Tabell 5: Oppsummering av konsekvenser for helse Vurdering av verdi: Liten Middels Stor Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke prissatte 15 Ingen 16 Middels positiv 17 Ingen 18 Middels positiv 19 Ingen 20 Middels positiv 21 Ingen 22 Middels positiv 23 Ikke vurdert her 24 Stor positiv konsekvens (+++) 25 Ingen 26 Middels positiv 27 Ingen 28 Middels positiv 19