E39 Ålgård - Hove. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Deltemarapport nærmiljø og friluftsliv Oppdragsnr.:

Transkript

1 Kommunedelplan med konsekvensutredning Deltemarapport nærmiljø og friluftsliv Oppdragsnr.:

2

3 FORORD E39 er en del av det overordnede nasjonale vegnettet som binder landsdeler sammen og med forbindelser via ferjesamband til utlandet. Mellom Ålgård i Gjesdal kommune og Hove i Sandnes kommune på Jæren i Rogaland, har E39 for lav standard i forhold til vegens transportfunksjon og trafikkmengde. Framkommeligheten er lav og ulykkes-frekvensen er blant de høyeste på riksvegruten mellom Oslo og Stavanger. Vegen går gjennom flere tettsteder med randbebyggelse og direkte avkjørsler. Strekningen er omtalt i Nasjonal Transportplan for med bevilgninger i siste periode forutsatt delvis bompengefinansiering. På dette grunnlaget har Statens vegvesen utarbeidet forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning. Målsettingen er å få avklart og anbefalt trasé og kryssplassering for en trafikksikker veg med høy standard for gjennomgangstrafikken og betjening av trafikken til og fra lokalområdet ved Ålgård. Dette er gjort gjennom å identifisere aktuelle alternativer og en systematisk vurdering av hvilke konsekvenser disse har for miljø, naturressurser og samfunn i tråd med plan- og bygningslovens Utredningen skal gi planmyndighetene grunnlag for å behandle og vedta planen og eventuelt fastsette vilkår for å gjennomføre tiltaket. Som ledd i arbeidet med kommunedelplanen er det utarbeidet en rekke deltemarapporter. Denne rapporten gjelder nærmiljø og friluftsliv. Konsekvensutredningene er i tråd med Statens vegvesens handbok 140 om konsekvensutredninger. Arbeidet med temarapportene for arealrelaterte konsekvenser er delt i to faser. I første fase ble det gjennomført registreringer og gjort en verdivurdering av delområder innenfor et område hvor det kan være aktuelt med nye vegtraséer. Dette ble gjennomført i perioden juni november Verdivurderingene ble først brukt som grunnlag for siling av alternativer. Etter at silingen, er verdivurderingene også benyttet videre som grunnlaget for å fastsette de traséer og kryssområder som skal inngå som alternativer i konsekvensutredningen. Andre fase besto i å dokumentere og analysere omfang og konsekvenser av alternativene som inngår i kommunedelplanen. Den siste fasen ble gjennomført i tidsrommet mars - april Denne rapporten presenterer analyser og resultater fra begge faser. Ansvarlig for planarbeidet i Statens vegvesen er Bjørn Åmdal. Oppdragsansvarlig hos Norconsult AS er Hans Petter Duun med Alv Terje Fotland som prosjektkoordinator. Arbeidet med denne deltemarapporten er utført av Alv Terje Fotland. Rapporten offentliggjøres på følgende nettadresse: Norconsult AS September 2011

4 Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 4

5 INNHOLD 0 SAMMENDRAG 7 1 TILTAKET BAKGRUNN TRAFIKK STANDARD PLAN- OG INFLUENSOMRÅDET AVGRENSING AV DELOMRÅDER OG AKTUELLE ALTERNATIVER BESKRIVELSE AV ALTERNATIVER I HVERT DELOMRÅDE Delområde A: Skurve Ålgård Delområde B: Kongeparken - Figgjo Delområde C: Bråstein Osli Delområde D: Osli Hove 21 2 METODE HÅNDBOK KRITERIER FOR VERDIVURDERING KRITERIER FOR OMFANG OG KONSEKVENS AVBØTENDE TILTAK AVGRENSING MOT ANDRE FAGTEMAER USIKKERHET OG DATAKVALITET 26 3 KONSEKVENSUTREDNING PLANPROGRAMMET NÆRMILJØ- OG FRILUFTSLIVVERDIER I PLANOMRÅDET INNDELING I ANALYSEOMRÅDER OG VERDISETTING OMFANG OG KONSEKVENS Generelt for alle områdene Delområde A Skurve - Ålgård Delområde B Kongeparken - Figgjo Delområde C Bråstein - Osli Delområde D Osli - Hove AVBØTENDE TILTAK KONSEKVENSER I ANLEGGSPERIODEN SAMMENSTILLING - SAMLET KONSEKVENSVURDERING 44 REFERANSER 46 Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 5

6 Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 6

7 0 SAMMENDRAG Definisjon og avgrensning Temaet nærmiljø og friluftsliv tar utgangspunkt i tiltakets virkninger for beboere og brukerne av berørte områder. For nærmiljø vurderes hvordan tiltaket svekker eller bedrer de fysiske forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i uteområdene, noe som indirekte har betydning for helse. Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø, og friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Verdivurdering Innenfor studieområdet er det større befolkningskonsentrasjoner i Ålgård - Figgjo i sør og Bogafjell-Håbet i nord. De største friluftslivverdiene er primært knyttet til Sandnesmarka i nord og ved Lima gård i sør samt områder langs Figgjoelva. Verdivurderingen av nærmiljø og friluftsliv har tatt utgangspunkt i bruksintensitet innenfor identifiserte lokaliteter. Omfanget vurderes i forhold til tiltakets virkninger for beboere i nærmiljøet og brukere av friluftsområder. 15 av 17 lokaliteter for tema nærmiljø og friluftsliv er på en eller annen måte berørt av framføring av ny E39. Områder med liten verdi for nærmiljø og friluftsliv er ikke vurdert i forhold til omfang og konsekvens. Nr Lokalitetsnavn Verdi Relevant for konsekvensvurdering 1 Stokkalandsvatnet Stor verdi - nærmiljø Ja 2 Håbet-Bogafjell Stor verdi - friluftsliv Ja 3 Melsheia Stor verdi - friluftsliv Ja 4 Helgalandsnuten-Bråsteinsåsen Stor verdi - friluftsliv Ja 5 Osli Middels verdi -nærmiljø Ja 6 Bråstein Middels verdi - nærmiljø Ja 7 Krossfjellet Middels verdi - friluftsliv Nei 8 Figgjo -Møgedal Stor verdi - friluftsliv Ja 9 Figgjo Stor verdi - nærmiljø Ja 10 Klugeslåtten Stor/middels verdi -friluftsliv Ja 11 Figgjo - Ålgård Stor verdi nærm/friluftsliv Ja 12 Kongeparken Stor verdi - nærmiljø Ja 13 Risfjellet Middels verdi - friluftsliv Nei 14 Lima Gård - Flotåna Stor verdi - friluftsliv Ja 15 Ålgård sentrum og Ålgård øst Stor verdi - nærmiljø Ja 16 Ytre Lima Middels verdi - friluftsliv Ja 17 Vaule bru Middels verdi - nærmiljø Ja Tabell: Lokaliteter som er verdivurdert i forhold til tema nærmiljø og friluftsliv Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 7

8 Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 8

9 Konsekvensvurdering Delområde A Skurve Ålgård Alternativ A2 Alternativet vil føre gjennomgangstrafikken i tunnel utenom Ålgård sentrum. Dette vil være positivt for nærmiljøet på Ålgård. Negative konsekvenser er knyttet til friluftslivsverdiene ved Lima som vil bli noe redusert ved tunnelinnslaget og at samlet belastning på nærmiljøet ved Vaule bro blir større enn i dag. Samlet sett vil alternativet gi en middels positiv konsekvens (++). Alternativ A3 Alternativet vil føre gjennomgangstrafikken i tunnel utenom Ålgård sentrum. Dette vil være positivt for nærmiljøet på Ålgård. Negative konsekvenser er knyttet til friluftslivsverdiene ved Lima som vil bli noe redusert ved tunnelinnslaget. Samlet sett vil alternativet gi en middels positiv konsekvens (++). Alternativ Konsekvens Rangering A2 Middels positiv (++) 1 A3 Middels positiv (++) 1 Rangering Alternativene kommer likt ut i forhold til redusert trafikk gjennom Ålgård. A3 har noe større negativ konsekvens for friluftslivverdiene ved Lima enn A2, men til gjengjeld er A3 noe bedre enn A2 når det gjelder nærmiljøet ved Vaule bru. Det er derfor vanskelig å skille alternativene fra hverandre og begge er derfor rangert likt. Delområde B Kongeparken Figgjo Alternativ B1 Alternativet går delvis i tunnel, men tunnelinnslaget ligger midt i et område med friluftslivverdier ved Klugeslåtten som blir vesentlig berørt. Det er imidlertid positivt at ny hovedveg legges et stykke bort fra deler av bebyggelsen ved Figgjo og relativt få boliger blir støyutsatt. I området omkring Kongeparken er det få boliger og omlegging i tunnel forbi dette området vil dermed ikke få så stor positiv effekt i forhold til støy akkurat her. Samlet vurderes alternativet å ha en liten negativ konsekvens (-). Alternativ B2 Konsekvensen er litt negativ i forhold til friluftsliv, siden friluftslivverdiene ved Klugeslåtten blir noe redusert. I forhold til nærmiljø er alternativet svakt positivt siden ny trasé og dermed hoveddelen av trafikken blir lagt noe lenger vekk fra boligområdet enn hva som er tilfellet i dag ved Figgjo. Støyskjermings-tiltak medfører at relativt få boliger blir støyutsatt. Sett under ett vurderes alternativet å ha ubetydelig til liten negativ konsekvens (-/0) for nærmiljø og friluftsliv. Alternativ B4 Alternativet vil være positivt både for friluftsinteresser og nærmiljø i delområdet. Det meste av trafikken på dagens veg forbi Figgjo vil forsvinne og dermed reduseres støyulemper og barriereeffekt både i forhold til nærmiljø og friluftsliv. Samlet vurderes alternativet å ha middels positiv konsekvens (++). Alternativ Konsekvens Rangering B1 (I-II) Liten negativ (-) 3 B2 (I-III) Ubetydelig (0/-) 2 B4 Middels positiv (++) 1 Rangering Alternativ B4 komme her klart best ut i forhold til nærmiljø og friluftsliv siden det meste av trafikken vil gå i tunnel forbi nærmiljø- og friluftslivverdiene i delområdet og gi en forbedret situasjon i forhold til dagens veg. B1 og B2 vil medføre noe negative konsekvens og B1 rangeres sist på grunn av de negativ konsekvensene for friluftsliv med tunnelinnslag i området Klugeslåtten. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 9

10 Delområde C Bråstein Osli Alternativ C6 Alternativet går i tunnel forbi et område uten bebyggelse langs Figgjoelva. Utfylling i Bråsteinvatnet som inngår i Sandnesmarka, vil i utgangspunktet oppfattes negativt, men tilgjengelighet til vannet vil kunne bedres dersom gang- og sykkelveg legges langs fyllingen ut mot vannet. Redusert støy og barriereeffekt når dagens veg blir omgjort til lokalveg, vil på den andre siden være en positiv konsekvens. Samlet vurderes derfor dette alternativet til å ha ubetydelig konsekvens (0). Alternativ C8 Alternativet går i tunnel forbi et område uten bebyggelse langs Figgjoelva. Redusert trafikk og støy for boligområdet ved Bråstein (lokalitet 6) og turveg langs Ålgårdbanen er positivt, men samtidig påføres Bråsteinsområdet en ny barriere som vil virke negativt. Samlet vurderes dette alternativet å ha ubetydelig konsekvens (0). Alternativ C13 Alternativet vil ha liten konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. Boligområdet ved Bråstein vil få noe redusert trafikk og støy siden dagens veg blir lokalveg og ny veg legges til den andre siden av boligene, men samtidig påføres Bråsteinsområdet en ny barriere. Samlet vurderes konsekvensene for nærmiljø og friluftsliv i dette alternativet til å være ubetydelige (0). Alternativ Konsekvens Rangering C6 Ubetydelig (0) 1 C8 Ubetydelig (0) 1 C13 Ubetydelig (0) 1 Rangering For dette delområdet er det liten forskjell mellom alternativene. C8 unngår friluftslivverdiene langs Figgjo og har relativt liten konsekvens for Bråsteinvatnet, men barriereeffekten av en ny veg gjennom stedet Bråstein vil være negativ. Denne barriereeffekten vil også være gjeldene i alternativ C13 og i tillegg være noe negativ for friluftslivverdiene langs Ålgårdbanen. C6 med en stor utfylling i Bråsteinvatnet og innenfor området som defineres som Sandnesmarka, vil i utgangspunktet være negativ for friluftslivsinteressene, men kan være mer positivt for stedet Bråstein siden gjennomgangstrafikken flyttes. Dersom det etableres gangveg langs strandkanten og utfylling får en tiltalende utforming, vil alternativet trolig kunne framstå som en bedre enn de to andre alternativene. Delområde D Osli Hove Alternativ D1 I delområde D er det kun ett alternativ med ny veg i dagens trasé og følgelig ingen rangering. Vegutvidelse vil medføre at gangveg langs Prestheia nord for Bogafjellskrysset må flyttes. Det er ellers ikke registrert vesentlige konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv. Det forutsettes at eksisterende viadukt over Storåna utvides og at utvidelse skjer øst for dagens veg. Det vil dermed ikke være negative konsekvenser for Bogafjell skole som ligger like ved dagens veg. Samlet vurderes konsekvensene å være ubetydelige (0). Alternativ Konsekvens Rangering D1 Ubetydelig (0) 1 Anleggsperioden I anleggsperioden forventes det at støy, bl.a. fra sprengning, og støv vil øke de negativ konsekvensene for utendørs opphold i nærmiljøområder. Det vil også kunne medføre redusert tilkomst til boligområder og områder med friluftslivverdier i anleggsfasen inntil nytt vegsystem og nye gang- og sykkelveger er på plass. Det er særlig boligområdene ved Vaule bru, Bråstein, Osli og Figgjo/Håland som vil bli berørt. Når det gjelder friluftslivverdier, vil det være tilkomst til Klugeslåtten og Krossfjellet hvor tilkomstmuligheten vil være redusert i anleggsperioden. Det forventes at tilkomst til Kongeparken og parkeringskapasitet der vil bli noe redusert i perioder dersom kryss legges hit. Dette vil kunne føre til forbigående negativ konsekvens. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 10

11 Avbøtende tiltak For delområde A: Støyskjerming og sikring av tunnelmunning ved Lima vil gjøre det mulig å redusere konsekvensene for friluftslivsverdiene ved Lima i begge alternativer. Støyreduserende tiltak vil forbedre situasjonen omkring boligene ved Vaule bro i alternativ A2. Støyskjerming her er ikke inkludert i de prissatte konsekvenser her pga få beboere. For delområde B: Tilkomst til Klugeslåtten bør sikres ved over- eller undergang der den krysser ny E39 i alternativ B1 og B2. For delområde C: Det bør opprettes over- eller undergang for gående og syklende på ny E39 ved Bråstein i alternativ C8 og C13 for å redusere barriereeffekten. Dersom utfylling i Bråsteinvatnet får en tiltalende utforming og det etableres gangveg langs strandkanten med god kobling til stedet Bråstein, vil de negative konsekvensene med utfylling i Bråsteinvatnet i forhold til friluftslivverdier bli redusert. Ingen avbøtende tiltak er vurdert for delområde D ut over støytiltak som blir påkrevet i tråd med retningslinjer for støy (T-1442). Sammenstilling av resultatene Tabellen under viser konsekvensvurderingen for hver lokalitet for alternativene innen delområdet, samt samlet for delområdene. Tabell: Konsekvensvurdering for nærmiljø- og friluftslivverdier i lokaliteter og samlet i delområder. Delområde A Delområde B Delområde C Delomr D Lokalitet A2 (I-II) A3 (I-II) B(I-II) B2 (I-III) B4 C6 (I-III) C8 (I-III) C13 D1 1 0/ / /- 5 0/+ 0/+ 0/ / / / / / Sum / Rangering For tema nærmiljø og friluftsliv kommer prosjektet bra ut. Det er kun for traséalternativ B1 at samlet konsekvens vurderes som liten negativ. Ellers er den samlede konsekvensen fra ubetydelig til middels positiv. Metoden har imidlertid en svakhet ved at nærmiljø og friluftsliv vurderes samlet under ett tema og at positive og negative konsekvenser sammenstilt ender opp med liten eller ingen konsekvens. Der det er relativt små forskjeller på alternative traséer, vil konsekvensen være tilnærmet lik for noen tema og det vil være vanskelig å rangere dem. Dette er tilfelle i delområde A og C når det gjelder nærmiljø og friluftsliv. For delstrekning B er forskjellene større. B4 framstår som bedre enn alternativ B1 og B2 og vil samlet ha en positiv konsekvens siden E39 blir lagt utenom nærmiljø- og friluftslivkvalitetene ved Håland-Figgjo. Alternativer med B2 som delstrekning, vil også ha en samlet positiv konsekvens. Alternativer B1 vil komme noe dårligere ut, men samlet konsekvens vil fortsatt være på den positive siden.. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 11

12 Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 12

13 1 TILTAKET 1.1 Bakgrunn Plan for ny E39 gjelder strekningen mellom Ålgård i Gjesdal kommune til Hove i Sandnes kommune, en strekning på ca 14 km. Strekningen er viktig for gjennomgangstrafikk, men det er også betydelig trafikkgenerering i området. Dagens veg er av delvis dårlig standard og går gjennom tettstedet Ålgård. Det er tidvis fremkommelighetsproblemer, spesielt ved Ålgård. Strekningen er ulykkesutsatt. E39 er en del av det overordnete norske riksvegnettet. Gjennom Rogaland er den også en del av Kyststamvegen som er den viktigste vegforbindelsen som knytter Vestlandet sammen og gir forbindelse til Europa via flere fergeforbindelser. Vegen har derfor en viktig funksjon for gjennomgangstrafikk. På den aktuelle strekningen mellom Sandnes og Ålgård har E39 også en viktig funksjon som regional og lokal forbindelsesåre. Den aktuelle strekningen av E39 inngår i riksvegrute 3 som går fra Oslo til Stavanger og består av E18 Oslo Kristiansand og E39 Kristiansand Stavanger. I tillegg inngår E39 i det europeiske stamvegnettet TERN - via fergeforbindelsen Kristiansand Hirtshals. Nasjonal Transportplan legger stor vekt på en mer sammenhengende utbygging av de viktigste riks- og europavegene i landet. Målsettingen er å bedre trafikksikkerheten, bedre fremkommelighet og forutsigbar vegstandard spesielt for næringstrafikken. I Stortingsmelding nr 16 ( ), Nasjonal transportplan (s 224) er strekningen omtalt som aktuell i siste halvdel av perioden, forutsatt delvis bompengefinansiering (Jæren-pakke 2). Figur 1.1. Planområdet Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 13

14 1.2 Trafikk Trafikken på dagens veg varierer mellom ca kjt/døgn ved Bollestad, ca i Ålgård ved Kongeparken og ca nordover mot Bogafjell. Trafikkprognoser for 2040 viser at trafikken øker til ved Bollestad og sør for Bogafjell. Med ny veg ventes trafikken på dagens veg forbi Ålgård og Figgjo å halveres i forhold til dagens trafikk. 1.3 Standard Det er tidligere utført egne stamvegsutredninger som omtaler hele det norske stamvegnettet og angir bl.a. politiske målsettinger og føringer for standard og behov for utbedringer. I henhold til denne utredningen, skal den aktuelle strekningen planlegges med motorvegstandard med fire felt. Statens vegvesen har lagt til grunn at vegen skal planlegges etter vegstandard S9 og 100 km/t. For ny hovedveg legges til grunn et normalprofil med 25 m totallbredde inklusive midtdeler. For lokalveg legges til grunn tofelts veg med 7 meter bredde. Figur 1.2 Normalprofil S9 etter Håndbok 017, hovedveg med fire felt og bred midtdeler. Figur 1.3 Normalprofil for to-felts lokalveg etter Håndbok 017, her vist med gang- og sykkelveg adskilt med 3m rabatt. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 14

15 1.4 Plan- og influensområdet Verdivurdering er foretatt i tidlig fase og før alle traséalternativer var på plass. Endelige plangrenser blir satt i løpet av planfasen. Det er derfor valgt et felles studieområde med utgangspunkt i korridor A og B i planprogrammet, men utvidet i forhold til de alternativer som har vært vurdert i en tidlig fase. Et noe romslig studieområde framstår derfor som et felles minste influensområde for alle ikke-prissatte konsekvenser. Figur 1.4 Alternativer videreført i kommunedelplan og konsekvensutredningen, og avgrensing av delområder (konklusjon fra silingsrapport). 1.5 Avgrensing av delområder og aktuelle alternativer. I forhold til topografi og tunneler, samt muligheter for å koble ulike delstrekninger med hverandre, er strekningen delt i fire delområder. For å kunne koble alternativer er det definert ulike varianter for å få dette til. Delområde A. Skurve - Ålgård Delområde B. Kongeparken Figgjo Delområde C. Bråstein - Osli Delområde D. Osli - Hove 2 hovedalternativ, 4 varianter 3 hovedalternativ, 6 varianter 3 hovedalternativ, 7 varianter 1 alternativ Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 15

16 Ni alternative delstrekninger Hove Etter silingen sto en igjen med ni alternative delstrekninger fordelt på fire delområder. Delområde A. Skurve - Ålgård A2 Dagløsning delvis i dagens trasé fra Skurve til Lima, bro ca. 10 m over Limavatnet like ved dagens bro og kryss ved Bollestad øst. A3 Dagløsning delvis i dagens trasé fra Skurve til Lima, bro ca. 20 m over Limavatnet og kryss ved Bollestad øst. Delområde D: Osli - Hove Bogafjell Osli D1 Delområde B. Kongeparken - Figgjo B1 Tunnel bak Kongeparken, kort dagløsning forbi Figgjo/Håland. Kryss ved Håland. B2 Lang dagløsning forbi Kongeparken, Figgjo og Håland. Kryss ved Kongeparken. B4 Kort dagløsning forbi Kongeparken, kryss ved Kongeparken og lang tunnel mot Bråstein. Delområde C: Bråstein - Osli Bråstein C8 C6 C13 Delområde C. Bråstein - Osli C6 Dagløsning fra Bråstein til Osli delvis på fylling i vann. Kryss ved Bråstein. C8 Dagløsning fra Bråstein til Osli. Kryss ved Bråstein. C13 Dagløsning langs dagens trasé fra Håland langs Figgjoelva til Osli. Kryss ved Bråstein. Delområde D. Osli Hove D1 Dagløsning fra Osli i dagens trasé til Hove. Kryss ved Bogafjell. Varianter av alternative delstrekninger knytter delområdene sammen i 20 kombinasjonsalternativer For at de fleste alternativene skal knyttes til hverandre mellom delområder, opereres det med varianter av alternativene. Mellom delområde A og B (mellom Ålgård og Kongeparken) ligger alle alternativene i fjell. Dette gjelder også for de fleste alternativene mellom område C og D (mellom Håland og Bråstein). Dette gjelder imidlertid ikke alternativ ved Håland som knytter seg til daglinjen (C13) mot Bråstein. Alternativene er vist i kart på variantene er vist på kart i kapittel 1.6. Alle kombinasjonsløsninger er vist til i tabell Tabell 1.1 Delområde B: Kongeparken - Figgjo Delområde A: Skurve - Ålgård Figgjo Ålgård Vaule bru Skurve Håland Kongeparken Lima Bollestad B4 B1 B2 A2 A3 Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 16

17 Ikke alle kombinasjoner av alternativer er mulig. Dette gjelder alternativ B4 med lang tunnel fra Kongeparken til Bråstein som naturlig nok ikke kan kobles med alternativ C13 med dagløsning forbi Håland. For å redusere antall kombinasjoner er B1 kun koblet til en tunnelmunning videre nordover til Bråstein. Tabell 1.1. Alternative gjennomgående linjer og hvilke deler disse består av. Bokstavbenevnelsen på linjevariantene viser til delområde, tall viser til alternativnummer og romertall viser til variant innen delområdet. Jfr. Også kart i avsnitt Alternativ Kombinasjon av delstrekninger med varianter Alternativ Kombinasjon av delstrekninger med varianter L1 A2 I - B2 I - C13 - D1 L11 A3 I - B1 I - C13 - D1 L2 A2 I - B2 II - C8 III - D1 L12 A3 I - B1 II - C8 II - D1 L3 A2 I - B2 II - C6 III - D1 L13 A3 I - B1 II - C6 II - D1 L4 A2 I - B2 III - C8 II - D1 L14 A3 II - B2 I - C13 - D1 L5 A2 I - B2 III - C6 II - D1 L15 A3 II - B2 II - C8 III - D1 L6 A2 I - B4 - C6 I - D1 L16 A3 II - B2 II - C6 III - D1 L7 A2 I - B4 - C8 I - D1 L17 A3 II - B2 III - C8 II - D1 L8 A2 II - B1 I - C13 - D1 L18 A3 II - B2 III - C6 II - D1 L9 A2 II - B1 II - C8 II - D1 L19 A3 II - B4 - C6 I - D1 L10 A2 II - B1 II - C6 II - D1 L20 A3 II - B4 - C8 I - D1 Figur 1.5 Skilting til turløyper i Limaheia ved Limagården, Gjesdal kommune

18 1.6 Beskrivelse av alternativer i hvert delområde Delområde A: Skurve Ålgård Nye vegalternativer: E39 sør for planområdet er i dag tofelts veg. Overgangen fra to til fire felt skjer mellom dagens kryss ved Nordre Skurve og nytt kryss til Sirdal ved Bollestad. Alternativ A2 og A3 går i felles trasé mellom Skurve og nytt kryss ved Bollestad. - A2 fortsetter langs dagens veg, med bro 10 meter over Limavatnet ca 50 m fra dagens veg og med tunnelinnslag ved Ytre Lima. Alternativet berører gårdsbebyggelse på Bollestad. - A3 krysser Limavatnet ca 250 m fra dagens veg og går i bro ca 20 meter over Limavatnet og med tunnelinnslag ved Ytre Lima noe lenger øst enn i A2. Begge alternativ har varianter (I og II) i tunnel inn mot delområde B. Traséene går over jordbruksområder ved Bollestad og Ytre Lima og over Limavatnet. Tunnelinnslagene ved Ytre Lima er i et område med skogholt og åpne enger. Museumsgården Lima ligger like øst for alternativ A3. Området ligger innenfor nedslagsfeltet til Figgjovassdraget. Lokalt vegnett: Det er i dag ingen parallell lokalveg langs E39. Ved ny E39 stenges dagens direkte avkjørsler og kryss med lokalveg. Lokalvegene ved Bollestad samles og kobles til nytt toplanskryss. Eksisterende kryss til Sirdal ved Edlandsvatnet vil ligge som i dag i begge alternativer og ny E39 vil legges over fv. 45. Dagens veg nordover fra Vaule bro langs Edlandsvatnet opprettholdes som lokalveg. Fv.45 Figur 1.6. Alternative traséer innen delområde A: Skurve Ålgård Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 18

19 1.6.2 Delområde B: Kongeparken - Figgjo Nye vegalternativer: Ny E39 på denne strekningen har tre hovedløsninger. - Alternativ B1: Tunnel forbi Kongeparken og dagløsning med kryss ved Håland. - Alternativ B2: Dagløsning forbi både Kongeparken og Håland med kryss ved Kongeparken - Alternativ B4: Dagløsning kun forbi Kongeparken med lang tunnel bak Håland til Bråstein Alternativ B1 og B2 har ulike varianter (I, II og III) som kan kobles til ulike tunnelmunninger og dagløsning langs Figgjo til Bråstein. Alternativ B2 og B4 og kryss vil gå gjennom et utbygd område og legge beslag på flere næringsbygg og betydelige deler av parkeringsplassen til Kongeparken. I alternativ B4 må alle bygninger nord for dagens kryss (Kongsgata) innløses. Alternativ B1 og B2 går over jordbruksområdet ved Håland parallelt med dagens veg like nordøst for tettstedet Figgjo. Området ligger i sin helhet innenfor nedslagsfeltet til Figgjoelva. Lokalt vegnett: Det er i dag parallelle lokalveger mellom Ålgård og Figgjo på vestsiden av elva. Dagens E39 er tidligere lagt om utenom Figgjo sentrum og dermed gitt et lokalvegsystem gjennom Figgjo. Et gjennomgående lokalvegsystem vil i hovedsak bestå av dagens hovedveg som i sin helhet blir ny lokalveg. Også i løsning med kryss ved Kongeparken blir det opprettholdt parallell lokalveg på østsiden av elva i form av dagens E39 med noe lokale omlegginger. Lokalveg skal være gjennomgående og må legges noe om. For alternativ med kryss på Håland vil dagens veg ligge som lokalveg på hele strekningen. Figur 1.7. Alternative traséer innenfor delområde B: Kongeparken Figgjo Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 19

20 1.6.3 Delområde C: Bråstein Osli Nye vegalternativer: Alle tre hovedalternativer går delvis gjennom et jordbruksområde og har kryss ved Bråstein. Den nordligste delstrekningen forbi Bråsteinåsen til Osli er felles for alle alternativene. - Alternativ C6 har tunnelmunning i synlig fjell, går i stor fylling i Bråsteinvatnet og i mindre grad over innmarksområder. - Alternativ C8 har tunnelmunning i løsmasser, går gjennom jordbruksareal og berører Bråsteinvatnet i noen grad. - Alternativ C13 går langs Figgjoelva ovenfor dagens veg og gjennom jordbruksarealer ved Bråstein. Alternativ C6 og C8 ligger innenfor nedslagsfeltet til Bråsteinvatnet (Storånavassdraget). Vannskillet går ved Bråstein og alternativ C13 ligger dermed innenfor både dette vassdraget og Figgjovassdraget. Lokalt vegnett: Fra Figgjo via Bråstein til Osli er det i dag ikke lokalt vegsystem og lokaltrafikk må bruke E39. Med ny E39 blir dagens hovedveg omgjort til lokalveg. Ved foten av Bråsteinåsen må lokalveg legges noe om. Dagens hovedveg og lokalveger vil kobles til nytt kryss ved Bråstein. Figur 1.8. Alternative traséer innenfor delområde C: Bråstein - Osli Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 20

21 1.6.4 Delområde D: Osli Hove Nytt vegalternativ: I delområde D er det kun ett alternativ helt eller delvis i dagens trasé. Delstrekningen går over jordbruksområdene ved Osli og videre gjennom tettbebyggelsen ved Bogafjell. Plan for E39 knyttes til reguleringsplan for Hovekrysset. Nord for Bogafjell er det utvidelse øst for dagens veg for ikke å komme i konflikt med Stokkalandsvatnet naturreservat. Sør for Bogafjell vil utvidelsen bli i dagens veg og tilpasses reguleringsplan for Osli- Myrkroken. Bogafjellskrysset må bygges om og utvides med to gjennomgående felt. Lokalt vegnett: Det er i dag alternativt vegsamband fra Osli via Høyland til Hove. Denne blir delvis omlagt forbi Osli ved bygging av ny E39. Kryssende lokaltrafikk fra Bogafjell til Brattabø vil fortsatt gå som i dagens system i toplanskryss ved Bogafjell. Figur 1.9. Alternative traséer innenfor delområde D: Osli - Hove Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 21

22 Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 22

23 2 METODE 2.1 Håndbok 140 Statens vegvesens handbok 140 om konsekvensanalyser legges til grunn for konsekvensutredningen. Analysen av nærmiljø og friluftsliv skal belyse tiltakets virkning for beboerne i og brukerne av det berørte området. I analysen av nærmiljø vurderes hvordan tiltaket svekker eller bedrer de fysiske forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i uteområdene. Indirekte har denne betydning for helse. Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge disse definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder. Motoriserte aktiviteter inngår ikke i tema nærmiljø og friluftsliv. I følgje handbok 140 skal vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser gjøres i tre trinn: Verdi. Vurdering av nærmiljø- og friluftslivverdier Omfang. Vurdering av hvor stort inngrep tiltaket medfører i forhold til 0-situasjonen Konsekvens. Ei samla vurdering av verdi og omfang. Metodikken for å vurdere konsekvenser deles inn i følgende arbeidstrinn: Planområdet blir delt inn i miljø eller områder, avhengig av fagtema. Vurdering av verdien på ulike områder i samsvar med kriterium fastsatt i handbok 140. Vurdering av omfanget av endringene tiltaket vil medføre for det enkelte område, i samsvar med kriterium fastsett i håndbok 140 og i forhold til alternativ 0 som vil være en forlengelse av dagens situasjon inklusive vedtatte planer og tiltak. Konsekvensen for hvert område blir fastsett ved å sammenholde områdets verdi med omfanget av tiltaket. Samlet vurdering av hvert alternativ. Rangering av de ulike alternativene etter hvor store konsekvensene er for de enkelte tema. Planprogrammet har lagt opp til at det kan nyttes en verdivurdering basert på tredelt inndeling (liten, middels og stor verdi). En glidende skala som også kan brukes i slike utredninger er ikke benyttet i denne rapporten. 2.2 Kriterier for verdivurdering Verdivurderingen tar utgangspunkt i hvor tett befolket et område er og i hvor stor grad et område blir benyttet til utendørsaktivteter eller ikke. Det er skilt mellom områder viktig for friluftsliv og nærmiljø på verdisetting av lokaliteter, men konsekvens er vurdert samlet Tabell 2.1Oversikt over kriterier for verdivurdering Vanlige boligfelt og boligområder Øvrige bebygde områder1) Offentlige/ felles møtesteder og andre uteområder i byer og tettsteder (plasser, parker, løkker med mer) Liten verdi Middels verdi Stor verdi - Lav tetthet av boliger - Vanlige boligfelt - Tette konsentrasjoner og få boliger og boligområder av boliger - Lav bruks- og - Middels bruks- og - Svært stor bruks- og oppholdsintensitet oppholdsintensitet oppholdsintensitet - Ingen skoler, barnehager, - Fritidstilbud der en del barn - Grunnskoler/barnehager lite fritidstilbud for barn og og unge oppholder seg /fritidstilbud der mange barn unge og unge oppholder seg - Uteområder som er lite brukt - Uteområder som brukes ofte/av mange - Områder som har betydning for barn og unges fysiske utfoldelse - Uteområder som brukes svært ofte/av svært mange - Viktige områder for barn og unges fysiske utfoldelse - Områder som har betydning for et større omland Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 23

24 Veg- og stinett for gående og syklende Identitetsskapende områder/elementer Friluftsområder - Veg- og stinett som er lite brukt, og/eller som mange føler ubehag og utrygghet ved å ferdes langs - Ferdselslinjer med flere barrierer og/eller som oppleves som omveier og dermed er lite brukt - Områder/elementer som få knytter stedsidentitet til - Områder som er mindre brukt til friluftsliv - Veg- og stinett som er mye brukt - Ferdselslinjer til sentrale målpunkter 2) - Ferdselslinjer som er en del av sammenhengende ruter - Områder/elementer som noen knytter stedsidentitet til - Områder som brukes av mange til friluftsliv - Området som er særlig godt Egnet til friluftsliv 3) - Sentrale ferdselslinjer for gående og syklende som er svært mye brukt, har god framkommelighet, og oppleves som trygge og attraktive å ferdes langs - Hovedferdselslinjer til sentrale målpunkter 2) - Områder/elementer som svært mange knytter stedsidentitet til - Områder som brukes svært ofte/av svært mange - Områder som er en del av sammenhengende områder for langturer over flere dager - Områder som er attraktive nasjonalt og internasjonalt og som i stor grad tilbyr stillhet og naturopplevelse 1) Offentlig og privat service, arbeidsplasser, skoler, fritidstilbud, knutepunkter, funksjonsblandede områder der også boliger inngår 2) Sentrale målpunkter er innfallsporter til turområder, skoler, arbeidsplasser, sentrumsområder og kollektivknutepunkter 3) Områder som er spesielt godt egnet for fiske, jakt, padling, skøyter eller andre friluftsaktiviteter med spesielle krav til området 2.3 Kriterier for omfang og konsekvens Omfang vurderes t i fra kriterier som vist i tabell 2.2. Konsekvensene for et tema kommer framstilles i en konsekvensvifte (fig. 2.1) ved å sammenholde områdets verdi for temaet og tiltakets viktighet. Konsekvensene blir vist på en skala fra meget stor negativ konsekvens (+++) til meget stor negativ konsekvens (----). Positiv konsekvens blir framstilt med blåfarger og negativ konsekvens med blå farger. Tabell 2.2 Oversikt over kriterier for omfang og konsekvens for tema nærmiljø og friluftsliv Bruksmuligheter Barriere for ferdsel og opplevelse Attraktivitet Identitetsskapende betydning Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad betre bruksmulighetene for området Tiltaket vil fjerne betydelige barrierer mellom viktige målpunkter Tiltaket vil i stor grad gjøre området mer attraktivt Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetsskapende betydning Middels positivt omfang Tiltaket vil betre bruksmulighetene for området Tiltaket vil i noen grad redusere barrierer mellom viktige målpunkter Tiltaket vil gjøre området mer attraktivt Tiltaket vil øke områdets identitetsskapende betydning Lite/intet omfang Middels negativt omfang Tiltaket vil ikkje Tiltaket vil redusere endre bruksmulighetene bruksmulighetene for området for området Tiltaket vil i liten Tiltaket vil i noen grad endre barrierer grad medføre barrierer mellom viktige målpunkter Tiltaket vil stort sett Tiltaket vil gjøre ikke endre områdets området mindre attraktivitet attraktivt Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets identitetsskapende betydning Tiltaket vil forringe områdets identitetsskapende betydning Stort negativt omfang Tiltaket vil ødelegge bruksmulighetene for området Tiltaket vil medføre betydelige barrierer mellom viktige målpunkter Tiltaket vil i stor grad redusere områdets attraktivitet Tiltaket vil ødelegge områdets identitetsskapende betydning Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 24

25 Figur 2.1 Konsekvensviftefra Håndbok Avbøtende tiltak Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurdering av omfang. Andre tiltak som blir anbefalt for å redusere negative virkninger, skal omtales som avbøtende tiltak. Mulige avbøtende tiltak er omtalt for hvert delområde. 2.5 Avgrensing mot andre fagtemaer I mange tilfeller vil nærmiljø og friluftsliv ha betydning for og berøre andre fagtemaer. Skillelinjen mellom temaene går på at det er ulike aspekter som vektlegges. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det for temaet nærmiljø og friluftsliv definert følgende avgrensinger: Områdenes betydning for trivsel, samvær og fysisk aktivitet for de som bor i eller er brukere av et område skal vurderes under temaet nærmiljø og friluftsliv. Områdenes visuelle kvaliteter behandles under tema landskaps bilde/bybilde. Identitetsskapende områder eller elementer for beboere eller brukere skal vurderes under nærmiljø og friluftsliv. Dette kan for eksempel være viktige møteplasser, kulturminner/miljøer eller naturelementer. Soppsanking, bærplukking, jakt og fiske som fritidsaktiviteter behandles under temaet nærmiljø og friluftsliv, mens bær, fisk og vilt som en matressurs behandles under temaet naturressurser, og bestandene av planter og dyr under naturmiljø. Innløsing av boliger er en prissatt konsekvens og inngår i kostnadsoverslaget, og er derfor ikke med i vurderingen av nærmiljøet. Betydningen av at boliger blir borte for det gjenværende nærmiljøet skal imidlertid vurderes under nærmiljø og friluftsliv. Sykling og gange som lek på friområder og lignende omtales under nærmiljø og friluftsliv, mens gange og sykling som transportform kan prissettes og beregnes i EFFEKT dersom man har data for trafikkomfang i før- og ettersituasjonen. Der dette ikke beregnes, skal virkningene omtales under nærmiljø og friluftsliv. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 25

26 Konsekvensen av støy og luftforurensning berører flere temaer, og det er derfor gjort følgende avgrensninger: Plager og redusert livskvalitet knyttet til innendørs støy behandles som prissatt konsekvens. Plager av luftforurensning ved bolig behandles som prissatt konsekvens. Forkortet livsløp som følge av lokal luftforurensning vurderes ikke under nærmiljø og friluftsliv og beregnes heller ikke som prissatt. Det gis imidlertid en omtale av problemet under prissatte konsekvenser. De visuelle virkningene av et støyskjermingstiltak sett fra vegen og fra vegens omgivelser vurderes under landskapsbilde. Reduksjon av utearealenes funksjonelle kvaliteter som følge av støy, støytiltak, luftforurensning og lokalklimatiske endringer, omtales under nærmiljø og friluftsliv. Det er for øvrig utarbeidet en egen støyrapport med støykart. 2.6 Usikkerhet og datakvalitet Verdivurderingen for nærmiljø og friluftsområder tar utgangspunkt i bruksintensitet, noe som vil være vanskelig å måle og som det ikke finnes datagrunnlag på. Bruksintensitet må derfor ta utgangspunkt i generelle betraktninger der tett befolkede nærmiljøområder har større bruk enn tynt befolkede områder. Bruksintensitet for friluftsområder tar utgangspunkt i planstatus, lokalkunnskap, grad av tilrettelegging og synlige tegn på bruk i terrenget. Fylkesdelplan for friluft, idrett, naturverdi og kulturvern (FINK) er en plan som presenterer friluftslivverdier på et noe overordnet nivå som er for grovmasket når en skal vurdere avgrensninger på detaljnivå. Området langs Figgjoelva er framhevet som viktig for friluftsliv, men er avgrenset med bred pensel. Det finnes data om markagrense, innfallsporter til turområder med parkeringsmuligheter, oversikt over turløyper og badeplasser i Miljøplan for Sandnes. Tilsvarende informasjon er ikke funnet for Gjesdal kommune. Informasjon om bruksintensitet er det ikke funnet data om. Sandnesmarka er et større sammenhengende område hvor friluftsliv skal ha prioritet i et langsiktig perspektiv (fig. 3.1). Grensene er noe endret i høringsforslag til revidert miljøplan i forhold til gjeldene miljøplan og området langs Figgjoelva mellom Bråstein og Figgjo er blant annet fjernet. Verdisetting ut ifra plan og prioriterte områder blir dermed vanskelig. Barnetråkkregistreringer er gjort både i Gjesdal kommune og Sandnes kommune. Kartmaterialet sier ingen ting om bruksfrekvens og lite om hvilke aktiviteter områdene brukes til. Avgrensingen av områder vil også kunne være noe tilfeldig. Opplysninger hentet herfra er brukt som tilleggsinformasjon men ikke som basis for verdikartleggingen. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 26

27 3 KONSEKVENSUTREDNING 3.1 Planprogrammet I planprogrammet er det vist til at konsekvensutredningen for nærmiljø og friluftsliv skal redegjøres for de aktuelle konfliktområdene, deres verdi, eventuelle konsekvenser og aktuelle avbøtende tiltak. Siden korridor C ble silt ut etter høringen av planprogrammet gjenstår det kun å redegjøre for alternativer innen korridor A og B. Planprogrammet har for tema friluftsliv og nærmiljø tatt utgangspunkt i registreringer hentet fra Fylkesdelplan for friluft, idrett, naturvern og kulturvern (FINK). I delområde A-C (korridor B) er det i utgangspunktet ikke registrert konflikter med friluftsliv. Tunnelløsningene vil gi vesentlige forbedringer for nærmiljøet i forhold til dagens situasjon. Likevel vil det være et vesentlig konfliktpotensial i de aktuelle dagsonene ved Bråstein og Lima, og spesielt ved Håland hvor ikke minst tilknytningsramper til dagens vegnett vil representere utfordringer. I delområde D (korridor A) nord for Bråstein vil en utvidelse av dagens veg ikke direkte komme i konflikt med områder for friluftsliv. Vegen går imidlertid i bro over del av grøntdraget rundt Stokkalandsvatnet, som er et mye benyttet turområde og utvidelse av vegen og økt trafikk kan øke konfliktnivået noe. 3.2 Nærmiljø- og friluftslivverdier i planområdet Planområdet og dagens E39 strekker seg fra Skurve like sør for kommunesenteret Ålgård i Gjesdal kommune og nord til Hove i Sandnes kommune. Området er en blanding av tett boligbebyggelse avløst av jordbruksland og større og mindre øyer av skog. Det er særlig områdene omkring Stokkalandsvatnet, Melsheia, Helgelandsheia, langs den nedlagte Ålgårdsbanen og ved Limagården som benyttes til friluftsliv. Det er ingen områder som er direkte sikret som friluftsområde men Melsheia, Bråsteinsvatnet og Helgelandsheia inngår i Markaområdet for Sandnes og området omkring Stokkalandsvatnet og Limagården, langs Figgjo- og Bråsteinsvassdraget er delvis sikret i forhold til naturvern, kraftutbygging og kulturverdier. Befolkningskonsentrasjonen er stor ved Bogafjell-Håbet i nord og ved Ålgård-Figgjo i sør. Fra Osli og sør til Figgjo er det lite bebyggelse og det samme gjelder området fra Lima til Skurve. Bebyggelsen ligger tett inntil eksisterende E39 både ved Bogafjell og Ålgård. Ved Figgjo er trafikken lagt utenom det gamle sentrumsområdet. Kongeparken (fornøyelsespark) er en viktig attraksjon for Gjesdal kommune like ved E39 og Ålgård sentrum. Figur 3.1 Sandnesmarka (grønn farge) utsnitt av temakart for friluftsliv i Miljøplan for Sandnes Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 27

28 Figur 3.2 Barnetråkkregistreringer i Gjesdal kommune nyttet i vurdering av framtidige utbyggingsområder i Ålgård. 3.3 Inndeling i analyseområder og verdisetting Ut i fra de registreringer som er gjort er det identifisert 17 nærmiljø- og friluftslivslokaliteter. Hvert område er beskrevet og verdivurdert ut i fra verdikriteriene i Håndbok 140. Område der nærmiljø og friluftsliv er i fokus har det til felles at dette er områder som brukes til utendørsaktiviteter. 15 av 17 lokaliteter vil i større eller mindre grad bli berørt av ny E39 og er vurdert i forhold til omfang og konsekvens. Tabell 3.1Oversikt over definerte nærmiljø- og friluftslivslokaliteter Nr Lokalitetsnavn Verdi Relevant for konsekvensvurdering 1 Stokkalandsvatnet Stor verdi - nærmiljø Ja 2 Håbet-Bogafjell Stor verdi - friluftsliv Ja 3 Melsheia Stor verdi - friluftsliv Ja 4 Helgalandsnuten-Bråsteinsåsen Stor verdi - friluftsliv Ja 5 Osli Middels verdi -nærmiljø Ja 6 Bråstein Middels verdi - nærmiljø Ja 7 Krossfjellet Middels verdi - friluftsliv Nei 8 Figgjo -Møgedal Stor verdi - friluftsliv Ja 9 Figgjo Stor verdi - nærmiljø Ja 10 Klugeslåtten Stor/middels verdi -friluftsliv Ja 11 Figgjo - Ålgård Stor verdi nærm/friluftsliv Ja 12 Kongeparken Stor verdi - nærmiljø Ja 13 Risfjellet Middels verdi - friluftsliv Nei 14 Lima Gård - Flotåna Stor verdi - friluftsliv Ja 15 Ålgård sentrum og Ålgård øst Stor verdi - nærmiljø Ja 16 Ytre Lima Middels verdi - friluftsliv Ja 17 Vaule bru Middels verdi - nærmiljø Ja Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 28

29 1 Stokkalandsvatnet (stor verdi friluftsliv) Det er opparbeidet turveger rundt Stokkalandsvatnet. Flere turveger komme til og fra, blant annet fra Bogafjellet skole og langs Storåna under E39. Vatnet er vernet som naturreservat og det er ferdselsforbud i våtmarksområdet mellom vannet og turvegen øst for vatnet. Det går også en tursti langs E39 nedenfor boligområdet Håbet i Prestheia. Stokkalandsvatnet og området rundt er i Miljøplan for Sandnes registrert som svært viktig undervisningsområde for grønne verdier. Området er gitt stor verdi. Figur 3.3 Turveg ved Storåna/Stokkalandsvatnet 2 Håbet-Bogafjell (stor verdi nærmiljø) Nyere tettbebygget boligområde på begge sider av vegen. Bogafjell skole og Bogafjell senter ligger like sør for Bogafjellskrysset. Buggeland skole, Høyland kirke og flere barnehager ligger også i området. Tett boligkonsentrasjon, viktige felles møtesteder, skoler og barnehager der mange barn og unge oppholder seg gir området stor verdi. 3 Melsheia - Bråsteinsvatnet (stor verdi friluftsliv) Viktig friluftsområde i Sandnes kommune. Tett nettverk av turveger i skogsområde. Lysløype i nordvest. Utgjør de sentrale deler av markaområdet i Sandnes. Badeplass i nordre enden av Bråsteinsvatnet og Arboretet i Rogaland like ved. Området gis stor verdi da det inneholder et veg- og stinett som er svært mye brukt, har god framkommelighet, og oppleves som trygge og attraktive å ferdes langs. Området har også betydning for et større omland. Figur 3.4 Utsikt over Bråsteinvatnet og Melsheia. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 29

30 4 Helgalandsnuten-Bråsteinsåsen (stor verdi friluftsliv) Viktig friluftsområde i Sandnes kommune. Tett nettverk av turveger i skogsområde. Utgjør vestre deler av Markaområdet i Sandnes. Verdi er satt til stor av same grunn som for område 3. 5 Osli (middels verdi nærmiljø) Mindre boligområde mellom Osli gård og Bråsteinsvatnet. Gang- og sykkelveg mellom Sandnes og Ålgard går gjennom området. Området gis middels verdi da dette anses som et vanlig boligområde med få boliger og at hovedlinjen til sentrale målpunkt går gjennom området. 6 Bråstein (middels verdi nærmiljø) Mindre boligområde på Bråstein like ved E39. Området består av noe få boliger i felt. Hovedlinjen til sentrale målpunkt følger hovedvegen like ved. Området er gitt middels verdi. 7 Krossfjellet (middels verdi friluftsliv) Toppen av Krossfjellet vurdert som viktig målpunkt mellom Bråstein og Håland. Sti fra Bråstein. Friluftsområde antas å bli brukt av mange til friluftsliv og det går ferdselslinje til toppen gjennom området. På bakgrunn av dette er området gitt middels verdi. 8 Figgjo - Møgedal (stor verdi friluftsliv) Turveg i traséen til Ålgårdsbanen. Sentral og mye brukt ferdselslinje primært for turgåere. Stien har god framkommelighet, og oppleves som trygt og attraktivt å ferdes langs. På bakgrunn av dette er området gitt stor verdi. Figur 3.5 Ålgårdbanen mellom Figgjo og Møgedal/Bråstein. 9 Figgjo (stor verdi nærmiljø) Tettstedet Figgjo ligger mellom Figgjoelva og dagens E39. Den gamle hovedvegen går gjennom tettstedet og fungerer nå som lokalveg. Figgjo skole, Figgjohallen og idrettsplass er en del av tettstedet. Området er samlet gitt stor verdi siden det inneholder et tettbygd boligområde, skole og fritidstilbud der mange barn og unge oppholder seg og inneholder hovedferdselsåre til skole og idrettsplass. 10 Klugeslåtten (middels verdi friluftsliv) Liten skogs øy i et ellers åpent heilandskap samt utsiktspunkt på Hålandsfjellet. Nyere bygning bygget i gammel stil av personer tilknyttet Figgjospeiderne er viktig målpunkt i området som nyttes av skoler. I miljøplan for Sandnes 2011 er Klugeslåtten vist som svært viktig undervisningsområde for grønne verdier. Skiltet sti fra E39 til eldhuset ved Klugeslåtten. Det antas at det er et friluftsområde som brukes av mange og er innfallsport til turområdet omkring Risfjellet og Flassavatnet. Området gis middels til stor verdi. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 30

31 Figur 3.6 Eldhuset ved Klugeslåtten. Turmål og samlingssted. 11 Figgjoelva Ålgård (stor verdi nærmiljø og friluftsliv) Grøntdrag med gang- og sykkelveg på sørsiden av Figgjoelva mellom Ålgård og Figgjo. Viktig både som turområde og som trygg tilkomst mellom Ålgård sentrum og boligområder, samt tilkomst ut mot andre turområder. Området er gitt stor verdi fordi dette er en sentral ferdselslinje for gående og syklende som er antatt å være svært mye brukt, har god framkommelighet og oppleves som trygg og attraktiv å ferdes langs. Det er og hovedferdselslinje mellom Figgjo og Ålgård. Figur 3.7 Gang- og sykkelsti men også turveg langs Figgjo vis a vis Kongeparken. 12 Kongeparken (stor verdi nærmiljø) Fornøyelsespark og viktig identitetsskapende funksjon i Gjesdal kommune med ca gjester i året. Ålgård ridesenter ligger like ved parken og er inkludert i dette delområdet. Området e gitt stor verdi fordi Kongeparken er et element i Gjesdal kommune som det er sannsynlig at svært mange i Gjesdal kommune knytter stedsidentitet til. Det kan og defineres som et felles møtested som har betydning for et vesentlig større område. Rideklubben har pr dags dato 26 hester på stall og ca 170 medlemmer og er et viktig område for barn og unges fysiske utfoldelse. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 31

32 Figur 3.8 Inngangen til Kongeparken 13 Risfjellet (middels verdi friluftsliv) Fjellområde mellom Ålgård og Flassavatnet. Området er gitt middels verdi og antas brukt av mange til friluftsliv da det er lett tilgjengelig fra tett befolkede områder like ved. I deler av området er det planlagt boligutbygging og på sikt vil området derfor få redusert verdi som friluftsområde men få økt verdi som nærmiljøområde. Vurderingen tar utgangspunkt i dagens arealbruk. 14 Limagården - Flotåna (stor verdi friluftsliv) Museumsgården Lima Gård med kulturlandskapsområde av nasjonal verdi. Det er parkeringsplass og utgangspunkt for flere turmuligheter blant annet til fornminneområdet på Fodnabergheio like ovenfor garden. Barnetråkkregistreringen i Gjesdal har også påvist flere viktige kvaliteter i området, både stier og områder for vinter- og sommeraktiviteter. Området er også vurdert til å være viktig i undervisningssammenheng. Området er gitt stor verdi da det antas å bli brukt svært ofte av mange og innehar elementer som svært mange knytter stedsidentitet til. Figur 3.9 Innfallsport til turområde ved Limagården Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 32