Region vest Vegavdeling Rogaland. April E39 Ålgård - Hove. Tilleggsutredning delområde B - Håland

Transkript

1 Region vest Vegavdeling Rogaland April 2013 E39 Ålgård - Hove. Tilleggsutredning delområde B - Håland

2 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Rev. 0 Dato Beskrivelse Utarbeidet ATF Fagkontroll HPD Godkjent Side 2 av 51

3 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Forord Kommunedelplan med konsekvensutredning for E39 Ålgård-Hove lå ute på høring våren I forslaget lå tre alternative løsninger i området Kongeparken-Figgjo. Utvalg for byutvikling i Sandnes kommune har også anbefalt Statens vegvesen å utrede mulighetene for justering av kryss og veglinje på Håland i samsvar med forslaget fra Figgjo bydelsutvalg. Det ble også bedt om at konsekvensene for landbruket reduseres. Fylkesmannen i Rogaland har innsigelse til to av traseene ved Håland og viser til Sandnes kommune sitt ønske om tilleggsutredning. På bakgrunn av innspill til høringen har Statens vegvesen kommet fram til at to nye traséalternativ i området ved Håland skal utredes. Denne rapporten presenterer disse alternativene med en konsekvensutredning av begge to. Rapporten bør leses sammen med eksisterende planbeskrivelse og konsekvensutredninger for å få det totale bildet. Relevant informasjon er likevel repetert i dette dokument for å lette lesbarheten og for å sammenligne nye alternativ med eksisterende alternativ. Under arbeidet med tilleggsutredningen har det vært kontakt og flere møter med Sandnes kommune, Gjesdal kommune, Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune. Bjørn Åmdal er prosjektleder hos Statens vegvesen. Rapporten er utført av Norconsult av Alv Terje Fotland med Hans Petter Duun som oppdragsleder. Stavanger, 15. april Side 3 av 51

4 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Side 4 av 51

5 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Innhold 1 Innledning 10 2 Beskrivelse av alternativer Eksisterende alternativ Alternativ B Alternativ B Trafikk Prognosegrunnlag og forutsetninger Trafikale virkninger Kryss ved Håland 15 3 Konsekvensutredning Landskapsbilde Verdivurdering Omfang og konsekvensvurdering Avbøtende tiltak Reiseopplevelse Naturmiljø Verdivurdering Omfang og konsekvens Samlet vurdering av konsekvenser for naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Verdivurdering Omfang og konsekvensvurdering Naturressurser Verdivurdering Omfang og konsekvensvurdering Samlet vurdering av konsekvenser for naturressurser Nærmiljø og friluftsliv Verdivurdering Støyvurdering Omfang og konsekvens Samlet vurdering av nærmiljø og friluftsliv Andre konsekvenser Samlet vurdering av ikke-prissatte konsekvenser Side 5 av 51

6 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland 4 Prissatte konsekvenser Metode Vurdering Konklusjon 42 5 Sårbarhetsanalyse Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Skredfare Klugeslåtten-Kleivapiggen Endring i grunnvannstand og bekker i området Trafikksikkerhet kryss Håland Samlet konklusjon sårbarhet 45 6 Oppsummering og anbefaling 47 7 Dokumentoversikt 49 8 Vedlegg Side 6 av 51

7 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Sammendrag Kommunedelplan med konsekvensutredning for E39 Ålgård-Hove lå ute på høring våren I forslaget presenterte Statens vegvesen tre alternative løsninger i området Kongeparken-Figgjo og alternativ B1 ble anbefalt trasé gjennom delområde B. Sammenhengende alternativ for hele planområdet hadde benevnelsen L10 og besto av delstrekningene A2, B1, C6 og D1. På bakgrunn av innspill har Statens vegvesen kommet fram til at to nye traséalternativ i delområde B ved Håland skal utredes. En østlig variant av det anbefalte alternativ B1 og et alternativ med kortere dagløsning ved Håland, kalt henholdsvis B9 og B15. Utløsende faktorer har primært vært knyttet til konsekvenser for nærmiljø og landbruk. Det er fortsatt 5 alternativ som skal vurderes for delområde B, men i denne delrapporten er det fokus på alternativ med kryss på Håland. Alternativ B2 og B4 er derfor fortsatt med i totalvurderingen, men ikke med når B9 og B15 vurderes opp mot B1. Alternativ B9 Alternativ B9 innbefatter tunnel fra Lima til Klugeslåtten på 3,4 km. Tunnelmunning blir omtrent som for B1. Det blir kryss ved Håland og 1,4 km dagløsning videre langs foten av Hålandsfjellet over Tjessheimveien og videre i 1,8 km tunnel under Krossfjellet til Bråstein. Tunnelinnslag ved Krossfjellet er noe lenger nordøst ved Håland enn i B1. B9 innebærer nærføring til automatisk fredede kulturminner, men er ikke i direkte konflikt med disse. B9 går i mindre grad enn B1 ut over fulldyrka mark og er mindre i konflikt med bebyggelse. Alternativet kan ikke knyttes til C13 i delområde C med veg langs Figgjo. 3D-visualisering av alternativ B9, sett i retning Hålandsfjellet og nordover Side 7 av 51

8 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Alternativ B9 ved Håland. Alternativ B15 Alternativ B15 innbefatter tunnel fra Lima til Klugeslåtten på 3,4 km. Tunnelmunning her blir omtrent som for B1. Ved Håland blir det kryss og kort dagløsning på ca 600 m og tunnel under Hålandsfjellet og Krossfjellet til Bråstein på 2,6 km. Utfordringene her har vært å få plass til av- og påramper i krysset, når det er liten plass mellom tunnelene. Det har derfor vært nødvendig med av-ramper som starter i tunnel. For å få nok overdekning for tunnel under Tjessheimvegen, der det er påvist ca 20 m løsmasser, har det vært nødvendig å legge tunnelinnslag ved Hålandsfjellet dypt ned i løsmassene. Både horisontalt og vertikalt er det sett på flere muligheter. 3D-visualisering av alternativ B15, med Hålandsfjellet til venstre. Alternativ B15 ved Håland Side 8 av 51

9 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Når B9 og B15 vurderes opp mot B1, framstår B9 og B15 som like bra eller bedre enn B1. B15 kommer bedre ut enn B1 og B9 for ikke-prissatte konsekvenser, men kommer dårligere ut på investerings- drifts- og vedlikeholdskostnader og sårbarhet. Forskjellen mellom B1 og B9 er nokså små, men noe lenger avstand til bebyggelse og mindre behov for innløsing av bygg og jordbruksareal tilsier at B9 er bedre enn B1. Når det gjelder landbruksverdier har B1 et estimert arealforbruk på 70 dekar dyrka mark, mens arealbehovet for B9 og B15 er henholdsvis 40 og 20 dekar. For tema nærmiljø og friluftsliv vil B15 samlet gi en positiv konsekvens siden større deler av E39 legges i tunnel forbi Figgjo. B9 blir noe bedre enn B1 siden avstand til bebyggelse blir større og ingen boliger må innløses. For landskapsbilde, naturmiljø og kulturmiljø er det små eller ingen forskjeller. Oppsummering ikke-prissatte konsekvenser Alternativ B1 Varianter (I/II) B2 (I/II/III) B4 B9 B15 Landskapsbilde / Naturmiljø -/-- 0/- 0 -/-- -/-- Kulturmiljø -/-- 0/- -/-- -/-- 0 -/-- - Naturressurser ---/ /--- Nærmiljø og friluftsliv - 0/- ++ 0/- 0/+ Rangering I sårbarhetsanalysen framstår B15 som mer sårbar enn B9 og B1, og det er sårbarhet i forhold til trafikkulykker som er tema i den sammenheng. Selv om B15 er i tråd med gjeldende forskrifter vil summen av mange løsninger på grensen av krav medføre økt fare for hendelser. Det er ingen forskjeller på B9 og B1 for dette tema. Når det gjelder prissatte konsekvenser er B15 ca 100 millioner dyrere enn B9 og B1 som begge har omtrent lik kostnad. Totale veglengder er omtrent de samme, men B15 gir ca 1000 m mer tunnel enn B1, og ca 900 m mer tunnel enn B9. Lengre tunneler gir i tillegg til høyere investeringskostnader også økte drifts- og vedlikeholdsutgifter. (Oversikt over kostnader og veglengder nedenfor). Alt. Kombinasjon Investeringskostnad Netto nytte NNB L10 A2-B1-C6-D ,18 L21 A2-B9-C6-D ,19 L22 A2-B15-C6-D ,24 Alt. Tunnel (m) Veg i dagen (m) Sum veg og tunnel L10 m/b L21 m/b L22 m/b B9 har samme kostnader som B1, men har noe bedre forhold for nærmiljø, gir 30 dekar mindre forbruk av fulldyrka mark og ingen bygg må innløses i delområdet. Derfor anbefales B9 foran B1. Ulempene med B15 synes større enn fordelene og av den grunn anbefales det at B9 velges som traseløsning i delområde B Side 9 av 51

10 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland 1 Innledning Kommunedelplan med konsekvensutredning for E39 Ålgård-Hove lå ute på høring våren I forslaget presenterte Statens vegvesen tre alternative løsninger i området Kongeparken-Figgjo og alternativ B1 ble anbefalt. De største negative konsekvenser med å velge dette alternativet var knyttet til landbruksverdiene i området. På bakgrunn av innspill til høringen har Statens vegvesen kommet fram til at to nye traséalternativ i området ved Håland skal utredes. En østlig variant av det anbefalte alternativ B1 og et alternativ med kortere dagløsning ved Håland, kalt henholdsvis B9 og B15. Innspillene har primært vært knyttet til konsekvenser for nærmiljø og landbruk. Utvalg for byutvikling i Sandnes kommune gjorde vedtak om at planen skulle legges ut på høring. I tillegg ble det gjort vedtak om «å anbefale Statens vegvesen å utrede mulighetene for justering av kryss og veglinje på Håland i samsvar med forslaget fra Figgjo bydelsutvalg fortrinnsvis med fullt kryss, men også kryss uten påkjørsel sørover, samt at konsekvensene for landbruk reduseres.» Fylkesmannen viste i sin høringsuttale til vedtaket fra Sandnes kommune og utsatte dermed sin realitetsbehandling av de alternativ som ble lagt ut på høring for delområde B. Alle alternativer som har vært på høring vil derfor fortsatt være aktuelle løsninger sammen med de nye som her blir vurdert. Innsigelse fra Fylkesmannen vedrørende delområde B, Kongeparken-Figgjo. «Trase B1 og B2 ved Håland (Figgjo). Et planforslag som gjelder en stamveg, berører viktige nasjonale arealbruksinteresser, gir betydelige ulemper for nærmiljøet, og som gir et helt nytt trafikkbilde i området, må være tilstrekkelig utredet før endelig valg av trase, tunnel-, og kryssløsning. Vi viser til den tilleggsvurdering av alternativ som er krevd av Sandnes kommune. Vi forutsetter at utredningen inkluderer alternativ for mindre arealkrevende og miljøbelastende vegstandard for eventuelle kryssløsninger ved Håland - og Kongeparken.» For ikke-prissatte konsekvenser vil de nye alternativene gjennomgå en tilsvarende omfangs- og konsekvensvurdering som de tre eksisterende og bli vurdert sammen med disse. Verdivurderingene ligger fast. Siden B1 ble anbefalt i forrige runde er det naturlig å gjøre en særlig betraktning av forholdet mellom B1, B9 og B15. Tilsvarende vurderinger er gjort i sårbarhetsanalysen. For prissatte konsekvenser er det nødvendig å vurdere B9 og B15 i en større sammenheng der totalkostnader for hele prosjektet gitt B1, B9 eller B15 sammenlignes. Denne rapporten må leses sammen med eksisterende planbeskrivelse og konsekvensutredninger for å få det totale bildet. Relevant informasjon er likevel repetert i dette dokument for å lette lesbarheten og for å sammenligne nye alternativ med eksisterende alternativ Side 10 av 51

11 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland 2 Beskrivelse av alternativer 2.1 EKSISTERENDE ALTERNATIV I delområde B er det sett på to hovedprinsipper, kryss ved Kongeparken (B2 og B4) og kryss ved Håland (B1). For at alternativ i delområde B skal kunne kobles til alternativ i delområde C har det vært vurdert varianter av B1 og B2 helt i nord ved Håland (se fig. 2.1). For ikke-prissatte konsekvenser ble B4 rangert som best. Etter en total vurdering der også hensyn til prissatte kostnader og sårbarhet ble belyst, ble alternativ L10 som inkluderer B1 (variant I) med kryss på Håland anbefalt. Beskrivelse av området, tegninger og 3Dillustrasjoner er å finne i høringsforslaget. Tegninger og 3D-illustrasjoner for anbefalt alternativ B1 I, er vedlagt denne tilleggsutredningen. Videre i rapporten vil B1 brukes som benevning på B1 I. Figur 2.1. Oversikt over alternativer i delområde B, Kongeparken-Figgjo. 2.2 ALTERNATIV B9 Alternativ B9 innbefatter tunnel fra Lima til Klugeslåtten på 3,4 km og kryss ved Håland. Tunnelmunning her blir omtrent som for B1. Det blir kryss ved Håland og 1,4 km dagløsning videre langs foten av Hålandsfjellet over Tjessheimveien og 1,8 km tunnel under Krossfjellet til Bråstein. Tunnelinnslag ved Krossfjellet er noe lenger øst ved Håland enn i B1. Dette alternativet ble i en tidligere silingsrapport definert sammen med B1 og optimalisert som én løsning. B9 innebærer nærføring til automatisk fredede kulturminner, men er ikke i direkte konflikt med disse. B9 går i mindre grad enn B1 ut over fulldyrka mark og mindre i konflikt med bebyggelse. Alternativet kan ikke knyttes til C13 i delområde C med veg langs Figgjo. C- og E-tegninger er vedlagt Side 11 av 51

12 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Figur 2.2. Alternativ B9, med mulig kryssløsning (fullt kryss). Figur D-visualisering B9, retning Hålandsfjellet og videre mot Bråstein. Figur D-visualisering B9. Hålandsfjellet til venstre og tunnelmunning ved Klugeslåtten til høyre Side 12 av 51

13 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland 2.3 ALTERNATIV B15 Alternativ B15 innbefatter tunnel fra Lima til Klugeslåtten på 3,4 km og kryss ved Håland, som i alternativ B1. Ved Håland blir det kryss og kort dagløsning på ca 600 m og tunnel under Hålandsfjellet og Krossfjellet til Bråstein på 2,6 km. Utfordringene her har vært å få plass til av- og påramper i krysset når det er liten plass mellom tunnelene. Det har derfor vært nødvendig med av-ramper som starter i tunnel. For å få nok overdekning for tunnel under Tjessheimvegen, der det er påvist ca 20 m løsmasser, har det vært nødvendig å legge tunnelinnslag ved Hålandsfjellet dypt ned i løsmassene. Både horisontalt og vertikalt er det sett på flere muligheter. C- og E-tegninger er vedlagt. Lengdeprofil i C-tegning illustrerer utfordringene med store mengder løsmasser og nødvendig overdekning for tunnel. Figur 2.5. Alternativ B15 med mulig kryssløsning (fullt kryss). Figur D-visualisering av alternativ B15 med mulig kryssløsning (fullt kryss). Figur D-visualisering av B15 med noe mur som avbøtende tiltak for å redusere terrenginngrep Side 13 av 51

14 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Osli 100 % 7 % Bråstein 24 % 69 % 18 % 6 % Figgjo Håland 25 % 10 % 34 % Ålgård 4 % 21 % Skurve Figur 2.8. Oversikt over hvordan trafikk ved ny E39 nord for kryss ved Bråstein, fordeler seg på reisemål sørover. 2.4 TRAFIKK Prognosegrunnlag og forutsetninger Trafikkprognosene for ny E39 er utarbeidet av Statens vegvesen. Prognosene bygger på SSBs middelalternativ for befolkningsprognoser fram til Hovedtrekkene i dagens utbyggingsmønster ligger til grunn for prognosene. Selv om ny veg gir bedre trafikkavvikling og noe raskere reise mot Sandnes og Stavanger, vil dette i seg selv i liten grad føre til økt trafikk. Prognosene baseres derfor på generell trafikkvekst uten ekstra bidrag fra nyskapt trafikk. Trafikk på ny E 39 kommer dermed som følge av endringer i vegvalg pga. kortere og raskere vegvalg og ikke fordi at det skapes mer trafikk i området som helhet. Ny E39 vil korte ned reisetiden med ca. 4 minutter. Dette kan motivere for noen flere reiser, men omfanget av disse er usikkert og er ikke tatt med i prognosene Trafikale virkninger Med de forutsetninger som ligger bak trafikkprognosene, er det ventet 60 prosent trafikkvekst på E39 fram til Mesteparten av trafikken på E39 er rettet mot Ålgård og Figgjo. Over halvparten av trafikken fra nord tar av til Figgjo og Ålgård. I forhold til trafikksituasjonen i 2040, vil ny E39 redusere trafikken forbi Figgjo og Ålgård med 70 prosent, til et nivå som er omtrent halvparten av dagens trafikk. Tiltaket gir dermed effektiv trafikkavlastning i områder med mye bosetting, lokal aktivitet og lokal trafikk Side 14 av 51

15 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Kryss ved Håland I planforslag inngår kryss ved Håland for å betjene lokaltilknyttet trafikk. Som nevnt over, utgjør den lokaltilknyttede trafikken den dominerende trafikkstrømmen på E39, særlig i rushtidene på morgen og ettermiddag. Det er vurdert ulike kryssløsninger for å betjene trafikk som tar av og går på E39 ved Håland. Ettersom det i noen alternativer er kort avstand mellom tunnelutløp og kryss, er det gjort kapasitetsvurderinger for å avdekke om det kan være fare for kø og tilbakeblokkering inn på motorveien. En slik tilbakeblokkering er ikke akseptabel, særlig ikke ved alternativer hvor avkjøringsrampen fra nord kommer like etter eller i en tunnel. Analysen viser at det finnes kryssløsninger som reduserer faren for tilbakeblokkering og stillestående trafikk på ny E39. Dette betinger en robust og kapasitetssterk løsning med god kapasitet på avkjøringsramper fra E39 fra nordvest og to sirkulasjonsfelt i tilstøtende rundkjøring som fordeler lokaltrafikken til og fra E39. Det er tidligere i planarbeidet gjort en vurdering av ½ eller ¾ kryss ved Håland og konkludert med at dette ikke vil være en fullgod løsning. Det er derfor lagt til grunn fullt kryss i planforslaget som har vært på høring. Sandnes kommune har også bedt om at slike kryss blir vurdert i denne tilleggsrapporten. Halvt kryss med såkalt gaffelløsning vist i figur 2.9 vil kunne gi et noe mindre arealbeslag, men samtidig gir det andre konsekvenser. Figur 2.9. Halvt kryss uten kobling til og fra sør og ¾-kryss uten kobling mot sør med utgangspunkt i B15 (senterlinjen er i ettertid flyttet) Side 15 av 51

16 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Figur Trafikkandel til og fra Ålgård ved nytt kryss ved Håland i Hovedvekten vil være trafikk til og fra nord. Blant annet vil løsningen medføre noe mer gjennomgangstrafikk gjennom Ålgård og det totale trafikkbildet blir mindre lesbart. Særlig for trafikanter som ikke er kjent i området vil det kunne oppleves forvirrende. Trafikk til og fra Ålgård/Figgjo er i vesentlig grad nordvendt. Estimerte og noe usikre trafikktall viser at trafikk til og fra Ålgård gir ÅDT på nordover, mens tilsvarende tall sørover er estimert til 1000 ÅDT. Sårbarhetsanalysen viser også at ½ kryss vanskeliggjør tilkomst til den nordre enden av tunnelen forbi Ålgård. Et ¾ kryss som ikke har svingbevegelse til og fra Figgjo mot sør vil ha et tilsvarende arealbeslag som fullt kryss og vil derfor ikke ha noen fordeler bortsett fra noe mindre investeringskostnader. Endelig kryssutforming avklares i reguleringsplan og ulike løsninger for å redusere arealbehovet vil bli tatt opp igjen der uavhengig av hvilke alternativ trasé som blir valgt Side 16 av 51

17 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland 3 Konsekvensutredning 3.1 LANDSKAPSBILDE Verdivurdering Det er identifisert 14 avgrensede lokaliteter/analyseområder der vurdering av virkninger for landskapsbilde er relevant for planarbeidet. Tre av disse områdene er relevante for delområde B og de to nye alternativ som skal vurderes. De ulike områdene avgrenset i landskapsanalysen har enhetlige karaktertrekk som vurderes ut fra en verdiskala i tre trinn Liten verdi har områder som er vanlig forekommende eller ensformige, men uten stor intensitet eller sterk endring av negative terrenginngrep Middels verdi har områder om de er representative for regionen, men likevel er ganske vanlige Stor verdi har områder som er sjeldne, er spesielt gode eksempel eller har spesielt gode kvaliteter Tabell 3.1. Verdivurdering av lokaliteter som kan bli berørt av alternativene Nr Lokalitetsnavn Verdi 8 Krossfjellet-Håland Middels 9 Figgjo Middels 10 Flassavatnet-Kleivapiggen Middels/stor Område 8, Krossfjellet og Håland Krossfjellet ligger bratt ned mot Figgjoelva i vest. På østsiden av toppen består vegetasjonsdekket hovedsakelig av grasmark. Beitemark og dyrket mark dominerer i retning Bråsteinsvatnet og Håland. Krossfjellet er ikke bebygd. Det er løvskog og plantet gran i vest- og sørsiden nedenfor Krossfjellet. Håland ligger mellom Krossfjellet og Kleivapiggen/Kongeparken. Terrenget er noe kupert og heller svakt mot vest, men er fritt for flyttblokker. Hovedformen er typisk for regionen, men uten markante topper slik som Åslandsnuten og Bråsteinsåsen. Hålandsområdet består av et større sammensatt område med kulturlandskap og beitemarker dominert av gress. Løvskog preger flere åser og finnes også mellom teiger med dyrket mark. Bebyggelsen består av større gårdsbruk. Mange fine steingjerder i kulturlandskapet. Veger og bebyggelse er godt tilpasset landskapet. Verdivurdering Middels verdi Side 17 av 51

18 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Figur 3.1. Jordbrukslandskapet på Håland sett fra sørvest mot Hålandsfjellet. Delområde 8 og 9. Område 9, Figgjo Tettstedet Figgjo ligger ved Figgjoelva, midt i dalstrekket mellom Ålgård og Bråstein. Dalstrekket smalner mot nord og åpnes mot Edlandsvatnet i sør. Tettstedet markeres av de karakteristiske toppene Åslandsnuten (302 moh.), Rossåsen (282 moh.) og Bråsteinsåsen (191 moh.) på vestsiden og Krossfjellet (258 moh.) på østsiden. Boligbebyggelse dominerer området, men noe industri preger området rundt fornøyelsesparken Kongeparken i den sørlige del av delområdet. Elven er vernet mot kraftutbygging (Verneplan 1) og framstår som et verdifullt landskapselement. Vegen følger elven og landskapet gjennom området, men bebyggelsen forringer likevel verdien til landskapsbildet på dalstrekket. Verdivurdering Middels verdi. Område 10, Flassavatnet - Kleivapiggen Området mellom Kleivapiggen over Kongeparken og Flassavatnet, består av fjellknauser og beitemark. Løvtrær dominerer liene under de stedvis glattskurte toppene. Vestsidene av toppene er brattere enn østsidene. Kleivapiggen og Rossåsen markerer kanten til dalstrekket langs Figgjoelva. Fra toppene har man god utsikt over Jæren. Landskapet er vakkert, men vanlig for regionen. Flassavatnet ligger på flaten bak kanten mot Figgjovassdraget og er et typisk relativt stort vann som ligger godt nedsenket mellom flere mindre, stort sett vegetasjonskledte topper i området. I nedsenkningene mellom vannet og kanten til Figgjovassdraget ligger beiter mot øst og dyrket jordbruksland i vest over Ålgård. Verdivurdering Middels-stor verdi Figur 3.2. Kleivapiggen og Risafjellet med Kongeparken til høyre. Delområde 9 langs elven og delområde 10 i bakgrunnen Side 18 av 51

19 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Figur 3.3. B9 og verdikart landskapsbilde. Figur 3.4. B15 og verdikart landskapsbilde Omfang og konsekvensvurdering Omfang og konsekvens er vurdert for hvert alternativ med avveininger for de ulike variantene innenfor hvert verdisatte landskapsområde. Avveiningene er vektlagt først i den avsluttende sammenstillingen. Delstrekninger i tunnel vurderes ikke ut over eventuell virkning av tunnelportal og munning, samt som del av landskapsopplevelsen. Omfang og konsekvensvurderinger for alternativene B1, B2 og B4 er å finne i eksisterende konsekvensutredning. Her følger vurdering av B9 og B15. Det er valgt å vurdere konsekvensen av alternativ B9 i forhold til lokalitet 8 Krossfjellet-Hålandsfjellet og lokalitet 9 Figgjo samlet, da traseen går i overgangen mellom begge og verdien er lik. Tunnelinnslag ved Klugeslåtten tangerer lokalitet 10 i både B1, B9 og B15. For å forenkle vurderingene er det valgt å ikke foreta en egen omfangs- og konsekvensvurdering knyttet opp mot lokalitet 10 da grensene er å anse som omtrentlige for dette deltema. Tabell 3.2. Konsekvensvurdering for hver lokalitet som berøres av alternativene Alternativ Omfang og konsekvens B9 Område 8 Krossfjellet-Håland og område 9 Figgjo, (middels verdi) Linjeføringen følger retningen på dalføret og tunnelmunningene spenner linjen fast i terrenget slik at den forankres godt i landskapet. Alternativet går gjennom et kulturlandskap, og legger seg tidvis i overgangen mellom utmark og innmark. Linjen vurderes som stort sett godt tilpasset landskapets form og elementer men skala og dimensjoner, særlig kryssområde og tunnelmunninger, er noe dårlig tilpasset omgivelsene. Omfanget vurderes som lite til middels negativt. Samlet konsekvens vurderes som liten negativ (-). B15 Område 9 Figgjo (middels verdi) Linjeføringen i dagen følger retningen på dalføret, men traséen ligger dypt i forhold til landskapet og det er behov for store skjæringer/skråninger både ved tunnelmunninger og ved av- og påkjøringsramper. Noe utmark og deler av dyrket mark vil bli berørt og et gårdstun forutsettes revet. Den delen av traséen som går i dagen anses derfor dårlig tilpasset Side 19 av 51

20 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland landskapets form og elementer. Det samme gjelder for dimensjon og skala. Omfanget vurderes som middels negativt og konsekvens som middels negativt selv om store deler av traséen går i fjell. Samlet konsekvens vurderes som liten negativ (-). Figur 3.5. Deler av B15 med tunnelinnslag Hålandsfjellet. Figur 3.6. Alternativ B9 forbi Hålandsfjellet Avbøtende tiltak I hovedsak har landskapet en skala som gjør at det stedvis kan absorbere veganlegget siden det legger seg mellom åsene i landskapet. I delområde B omkring Hålandsfjellet og tettstedet Figgjo er landformene mindre og veganlegget vil bli mer dominerende. Med den nye vegens standard vil den stive linjeføringen noen steder skape skjæringer og fyllinger som kan påvirke sidene på enkelte av landskapets karakteristiske knauser og åser. I B9 bør det sees på muligheter for å redusere kryssområdet og skjæringer. B15 er lagt dypt for å få nok overdekning ved Tjessheimvegen og det er derfor problematisk å heve traséen for å redusere omfanget på skjæringer og skråninger. Kort dagløsning gjør det også problematisk med å forlenge tunnelportalene for å redusere skjæringene. En står da igjen med avbøtende tiltak knyttet til optimalisering av krysset for å redusere behovet for skjæringer, samt avtrapping av de skjæringer som vil være nødvendige Side 20 av 51

21 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland 3D-modellen som er laget for å vise arealinngrepene tar utgangspunkt i at det er store mengder løsmasser i området. Terrenginngrepene vil kunne reduseres dersom det bygges betongmurer. Siden endelig kryssutforming og detaljer omkring geologi ikke er klarlagt, må avbøtende tiltak vurderes nærmere i neste planfase Reiseopplevelse En jamn og god kurvatur i alle alternativer gir gode muligheter til å oppleve vegens omgivelser. Ulike tunnellengder vil gi ulike muligheter til å oppfatte omgivelsene. Ved en fart på 100 km/t er reisetiden mellom tunnelene i både B9 og B15 relativt kort (henholdsvis 75 og 18 sek). Støyskjermingstiltak vil kun redusere opplevelsen av vegens omgivelser. Hva som blir endelig støyskjerming avklares ikke før i neste planfase, og hvordan dette vil påvirke reiseopplevelsen i dette området er derfor vanskelig å vurdere nå. Vi har derfor valgt å se bort fra reiseopplevelse som tema under landskapsbilde når vi skal vurdere B1, B9 og B15 mot hverandre. Tabell 3.3. Samlet vurdering av landskapsbilde. Landskapsbilde B1 (I-II) B2 (I-II) B2 III B4 B9 B15 Område 8 og / Samlet konsekvens / Rangering NATURMILJØ Verdivurdering Lokaliteter er identifisert og verdivurdert på bakgrunn av informasjon fra naturbase.no og artsdatabanken.no og vernestatus. Dessuten er det gjort tilleggsvurderinger basert på andre relevante rapporter fra området, og landskapsøkologiske vurderinger. I enkelte tilfeller er flere registrerte naturtyper slått sammen til en analyseenhet for å få en mer helhetlig vurdering. Natur som er representativ for området, herunder større områder med dyrka mark og innmarksbeite, er gitt liten verdi. Disse områder er ikke beskrevet spesielt eller vurdert i forhold til omfang og konsekvens. I delområde B er Figgjoelva definert som område med stor verdi på grunn av sin viktige landskapsøkologiske funksjon og leveområde for elvemusling og laks. Alternativ B9 og B15 ligger i nedslagsfeltet til Figgjoelven slik som dagens veg, men berører ikke elven og dens nærområde. Konsekvensene for vassdraget anses ikke å være forskjellig for B9, B15 og for 0-alterantivet når det gjelder naturmiljø. Tabell 3.4. Verdivurdering av lokaliteter som kan berøres av traséene B9 og B15 Nr Lokalitetsnavn Verdi 14 Figgjoelva Ålgård-Figgjo Stor verdi 15 Klugeslåtten Middels verdi Side 21 av 51

22 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Figur 3.7. Nedre deler av skogsområdet ved Klugeslåtten. Område 10, Figgjoelva Ålgård-Figgjo Området utgjør den øvre del av Figgjoelva med kantvegetasjon fra Edlandsvatnet og forbi Ålgård og Figgjo. Det er ikke registrert rødlistearter i området bortsett fra elvemusling og ål. Området er preget av tekniske inngrep i forbindelse med kraftstasjon, demning og forstøtningsmurer mellom elv og bygningsmasse. Rødlistearter som elvemusling og ål trekker opp, mens manglende sammenheng i kantvegetasjon og tekniske inngrep i og ved elveløp trekker ned. Det er i denne utredningen valgt å vurdere hele elvestrekningen som viktig bekkedrag. Samlet vurderes området til å ha stor verdi. Område 15, Klugeslåtten Klugeslåtten er et mindre skogsområde på grensen mellom Gjesdal og Sandnes, og strekker seg fra E39 til Hålandsfjellet og Kleivapiggen. Området skiller seg ut med høyt biologisk mangfold i forhold til jordbruksområdene og boligområdene omkring. Her er det løvskog med både bjørk og eik, en teig med granskog samt noe lerk og furu. I tillegg er det både fuktige og tørre partier. En bekk som defineres innenfor 100m beltet i Figgjovassdraget inngår også. Området er nyttet av speidere og i undervisningssammenheng av skoler og barnehager i følge nettsidene til flere skoler og barnehager. Området inngår ikke i prioriterte naturtyper og det er heller ikke registrert rødlistearter i området, men det er her vurdert spesielt, siden det framstår som en variert skogsøy i et ellers åpent jordbrukslandskap. På grunn av biologisk mangfold og at området har lokal landskapsøkologisk betydning, vurderes området til å ha middels verdi Side 22 av 51

23 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Figur 3.8. Verdikart med alternativ B9. Figur 3.9. Verdikart med alternativ B Omfang og konsekvens Tabell 3.5. Konsekvensvurdering for hver lokalitet som berøres av alternativene. Alternativ Omfang og konsekvens B9 Område 10, Figgjoelva Ålgård-Figgjo (stor verdi) Alternativet ligger i nedslagsfeltet til Figgjovassdraget, men berører ikke selve lokaliteten Figgjoelva. Indirekte kan hendelser både i anleggsfase og driftsfasen påvirke elva. Alternativet ligger imidlertid lenger fra elva enn dages E39 og omfang og konsekvens vurderes i forhold til dagens situasjon å være ubetydelig (0). Område 15, Klugeslåtten (middels verdi) Klugeslåtten er et lite skogsområde som utgjør et viktig landskapsøkologisk element i et område som ellers er preget av et åpent landskap. Tunnelmunning, trasé og kryss rett gjennom området vil redusere dagens verdier vesentlig. Omfanget vurderes som middels. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ (-/--). Samlet konsekvens Halve traséen innen delområdet går i tunnel, mens den nordlige delen går for det meste gjennom et intensivt drevet jordbruksområde som er gitt liten verdi for tema naturmiljø. Skogsområdet ved Klugeslåtten vil bli vesentlig berørt. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativt. (-/--). B15 Område 10, Figgjoelva Ålgård-Figgjo (stor verdi) Alternativet ligger i nedslagsfeltet til Figgjovassdraget, men berører ikke selve lokaliteten Figgjoelva. Indirekte kan hendelser både i anleggsfase og driftsfasen påvirke elva. Alternativet ligger imidlertid lenger fra elva enn dages E39 og omfang og konsekvens vurderes i forhold til Side 23 av 51

24 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland dagens situasjon å være ubetydelig (0). Område 15, Klugeslåtten (middels verdi) Klugeslåtten er et lite skogsområde som utgjør et viktig landskapsøkologisk element i et område som ellers er preget av et åpent landskap. Tunnelmunning, trasé og kryss rett gjennom området vil redusere dagens verdier vesentlig. Omfanget vurderes som middels. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ (-/--). Samlet konsekvens Det meste av traséen innen delområdet går i tunnel, men verdiene knyttet til naturmiljø er konsentrert til skogsområdet ved Klugeslåtten som blir vesentlig berørt av vegkryss og store vegskjæringer i løsmasser. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativt. (-/--) Samlet vurdering av konsekvenser for naturmiljø Inngrepet i skogsområdet ved Klugeslåtten er tilnærmet likt for alternativ B1, B9 og B15. Konsekvensen er satt til liten til middels. Alternativ B4 er rangert øverst og har ingen konsekvens. Tabell 3.6. Oppsummering av konsekvenser for naturmiljø i delområde B. Naturmiljø B1 (I-II) B2 (I-III) B4 B9 B15 Område Område 15 -/-- - -/-- -/-- Samlet konsekvens -/-- 0/- 0 -/-- -/-- Ny rangering KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Verdivurdering Ny E39 på strekningen Ålgård-Hove kommer i berøring med en rekke kulturminneområder. Noen traséer vil komme i direkte berøring med viktige fornminner, mens andre trasévalg først og fremst vil få konsekvenser for den visuelle opplevelsen av kulturminnemiljøene. I tidlig planfase ble det innhentet kunnskap om kulturminnene i planområdet ved hjelp av registre som Askeladden og SEFRAK. Det ble også gjennomført befaringer, utført registreringer av nyere tids kulturminner, og gjort verdianalyse for 33 lokaliteter med kulturminner. Ti av disse kulturmiljøene ligger i delområde B. De to nye alternativene i delområde B vil bli vurdert opp mot lokalitetene 16 og 20. Tabell 3.7. Verdivurdering av lokaliteter som kan berøres av traséene B9 og B15 Nr Lokalitetsnavn Verdi 16 Øvre Håland Middels verdi 20 Håland/Håland nedre Middels/stor verdi Konsekvensen av større inngrep blir stor der kulturmiljøene er sammensatte og med stor tidsdybde, altså der flere funn av eldre tids kulturminner som gravminner, rydningsrøyslokaliteter og spor etter bosetningsaktivitet opptrer i sammenheng med dagens kulturminnemiljø Side 24 av 51

25 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Område 16, Øvre Håland Eldre tids kulturminner To gravfelt som er registrert som automatisk fredede kulturminner (ID 5113 og 65908). Disse er intakte og ligger i et miljø med få nyere tids inngrep. Verdi er satt til middels til stor. Nyere tids kulturminner Ingen SEFRAK-registrerte bygg er registrert og ut i fra sammenligning av flyfoto fra 1937 og ortofoto fra 2006 kan vi slå fast at ingen bygg er bevart med opprinnelig form fra Disse byggene er i så fall ombygd. Tunformen er bevart i tunet i nord. I de søndre delene følger bebyggelsen i stor grad veien. Strukturer som veier og steingarder er i stor grad uforandret. Miljøet ligger i opprinnelig kontekst. Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Det er kun bygninger av begrenset kulturhistorisk/arkitektonisk betydning. Strukturene og kulturlandskapet er tatt vare på. Verdien er satt til liten. Samlet er analyseområde 16 gitt middels verdi. Område 20, Nedre Håland Eldre tids kulturminner Innenfor analyseområdet er det registrert fire lokaliteter for automatisk fredede kulturminner. To av disse vest for Hålandsfjellet er relevante i forhold til tiltaket; et område med rydningsrøyser og gardfar i beitemark (ID 34592) og et gravfelt med tre gravhauger (ID 24745). Status for området med rydningsrøyser er uavklart siden ingen av røysene ble gjenfunnet ved kontrollregistrering i 1989 og ved befaring i Omgivelsene rundt består av dyrket mark og beitemark. Området med rydningsrøyser er tilsynelatende intakt, men gravfeltet er påvirket av et masseuttak og den ene haugen er trolig fjernet. Nord for Tjessheimvegen; Gravhaug og gardfar i beitemark. Omgivelser er dyrket mark og beitemark med en del inngrep. Størst inngrep er nydyrking og bakkeplanering. Sør for Krossfjellet; Tuft og noen rydningsrøyser i beitemark som er grøftet for noen år siden. Omgivelser er dyrket mark og beitemark med en del nyere tids inngrep. Kulturminnene er relativt godt synlige og hovedsakelig intakte. Området og omgivelsene rundt består av beitemark med en del nyere tids inngrep. Største inngrep er masseuttak, veier og nydyrking. Samlet verdi vurderes som middels til stor. Nyere tids kulturminner Ingen bygninger av eldre dato på gårdsbruket sør i området. Tidligere var det et eldre heimahus her som er SEFRAK-registrert, men det finns ikke lenger. Ingen SEFRAK-registreringer eller registreringer i Sandnes kommune sitt kulturminneregister nord i området. To av våningshusene synes imidlertid å være av eldre dato, disse gjenfinnes i ortofoto fra Tunformen er bevart. Øvrige strukturer, veier og steingjerder er også i stor grad bevart. Gårdsmiljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst. Det gikk også tidligere en hovedvei forbi området, men dagens trafikkmengde på E39 påvirker særlig den nordre delen. Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Det er kun bygninger med begrenset kulturhistorisk betydning. Strukturer i stor grad bevart. Verdien settes til liten. Samlet verdi er middels til stor Side 25 av 51

26 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Figur Verdikart med alternativ B9. Figur Verdikart med alternativ B Omfang og konsekvensvurdering Tabell 3.8. Konsekvensvurdering av B9 Alternativ Omfang og konsekvens B9 16, Øvre Håland (middels verdi) Trase og kryssområde vil tangere den sydvestre del av analyseområder og et gardstun ligger utsatt til i forhold til trasé og nødvendige skjæringer. Dersom deler av tunet må innløses vurderes omfang som litt negativt. Liten negativ konsekvens (-). 20, Nedre Håland (middels til stor verdi) Traséen vil bryte gjennom eksisterende kulturmiljø og skille tunstrukturen fra tilhørende kulturlandskap. Traséen vil gå like utenfor automatisk fredet gravhaugområde og uavklart område med rydningsrøyser (ID og ID 34592). Lite til middels negativt omfang. Helhetlig kulturmiljø, der automatisk fredet kulturminner og nyere tids kulturminner står i en sammenheng vil bli splittet. Liten til middels negativ konsekvens (-/--). Samlet vurderes konsekvens som liten til middels negativ (-/--). Potensiale for funn av fornminner er stort og vil måtte avklares i planprosess. B15 16, Øvre Håland (middels verdi) Traséen vil gå inn i tunnel i analyseområdet, like ved et gardstun. Dette tunet har beholdt den opprinnelige formen, men husene er angivelig av nyere dato. Strukturer som veier og steingarder o.l. er i stor grad bevart. To av byggene i tunet uten registrert Side 26 av 51

27 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland kulturminneverdi, må rives, og kulturmiljøet vil bli berørt av vegtrase og tunellinnslag. Automatisk fredede kulturminner innenfor analyseområdet vil ikke bli direkte berørt. Lite til middels negativt omfang (-/--). Samlet vurderes konsekvens som liten negativ (-). Tjessheimvegen ID ID Hålandsfjellet Figur Automatisk fredede kulturminner vest for Hålandsfjellet sett i forhold til B9. Et område med rydningsrøyser (ID 34592) og et med gravrøyser (ID ). Samlet vurdering av konsekvenser for kulturmiljø Tabell 3.9. Oppsummering av konsekvenser for kulturmiljø i delområde B. Kulturmiljø B1 (I-II) B2 (I) B2 (II-III) B4 B9 B15 Område 16 0/- - Område 20 -/-- 0/- -/-- -/-- Samlet konsekvens -/-- 0/- -/-- 0 -/-- - Ny rangering Side 27 av 51

28 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland 3.4 NATURRESSURSER Verdivurdering Naturressurser omfatter ressurser for jordbruk, skogbruk, utmarksareal, fiskebestand, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Jordbruksverdier vurderes i forhold til arealtilstand, driftsforhold, jordsmonnkvalitet og størrelse. Siden det er store gårdsbruk med god jord og gode driftsforhold, vil det meste av fulldyrka mark vurderes som områder med stor verdi. Det teller også med at Sandnes kommune i sin kommuneplan har lagt inn hensynssone for landbruk for gårdene på Bråstein og Håland. Det er identifisert 20 lokaliteter i planarbeidet med middels eller stor verdi med hensyn til naturressurser. Tre av disse innen delområde B vil kunne bli berørt av de to alternativ B9 og B15 som blir vurdert i denne tilleggsrapporten. I tillegg er det kartlagt grunnvannsforekomster i området ved Klugeslåtten og Hålandsfjellet (se kart under sårbarhetsanalysen). Verdien av denne ressursen er ikke vurdert spesielt og tema vurderes ikke til å være relevant i forhold til valg av trasé. Tabell Verdivurdering av lokaliteter som kan berøres av traséene Nr Lokalitetsnavn Ressurs Verdi 12 Fjellheim Innmarksbeite. Middels verdi 14 Øvre Håland Fylldyrka mark og innmarksbeite. Inngår i kjerneområde for landbruk i Sandnes. I tillegg grunnvannsforekomster i lavereliggende områder. 15 Klugeslåtten Skogsområde med høy bonitet. Blandingsskog. Inngår i kjerneområde for landbruk. Grunnvannsforekomst. Stor verdi Middels verdi Figur Verdikart med alternativ B9. Figur Verdikart med alternativ B Side 28 av 51

29 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Traséalternativene som er vurdert gjennom delområde B legger beslag på opptil 70 dekar fulldyrka mark og 25 dekar innmarksbeita sett bort i fra B4 som kun har dagløsning ved Kongeparken. B1 som er anbefalt har et arealbeslag på om lag 70 dekar fulldyrka mark, mens B9 og B15 har henholdsvis 40 og 20 (se figur 3.15). B9 B1 B15 Figur Estimert beslag av areal med landbruksverdi i delområde B Omfang og konsekvensvurdering Tabell Konsekvensvurdering for hver lokalitet som berøres av alternativene. Alternativ Omfang og konsekvens B9 Område 12, Fjellheim (middels verdi) Tunnelmunning ved Krossfjellet er planlagt helt i ytterkant av denne lokaliteten, men endelig plassering og utforming er uavklart. Alternativ vil trolig ha liten negativ eller ingen betydning for verdiene her (-/0). Område 14 Øvre Håland (stor verdi) Omtrent 40 dekar fulldyrka mark og 25 dekar innmarksbeite vil kunne gå med på Håland til veg og kryss, fordelt på tre bruk. På ett av brukene kan bygninger bli berørt dersom det ikke gjøres tiltak med vegskjæringene. Oppdeling av teiger vil være en ytterligere negativ faktor. Det er særlig kryssområdet som vil legge beslag på dyrket mark. Omfanget vurderes som stort negativt og konsekvensen vurderes som stor negativ (---). Område 15, Klugeslåtten (middels verdi) Tunnelmunning og vegtrasé ligger i et område med høg bonitet og 20 dekar vil kunne gå med. Omfanget vurderes som middels negativt. Konsekvensen vurderes Side 29 av 51

30 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland som middels negativ (--). B15 Alternativet innebærer at 40 dekar fulldyrka mark, 25 dekar innmarksbeite og 20 dekar skogsmark vil kunne gå med og tre gårdsbruk på Håland blir berørt. Flere teiger vil bli delt. Samlet vurderes konsekvensen som stor negativ (---). Område 14, Øvre Håland (stor verdi) Ca 20 dekar fulldyrka jord og 5 dekar innmarksbeite vil kunne gå med til veg, kryss og skråninger. Ett bruk blir sterkt berørt og hele bygningsmassen må trolig innløses. Kryssområdet legges dypt og dette medfører omfattende skråninger i løsmasser. De andre brukene i området vil ikke bli berørt. Innløsing av bygningsmassen vurderes under prissatte konsekvenser. Omfanget for naturressursene vurderes som middels til stort negativt. Konsekvensen vurderes også som middels til stor negativ (--/---). Område 15, Klugeslåtten (middels verdi) Tunnelmunning og vegtrasé ligger i et område med høg bonitet og i underkant av 40 dekar skog vil kunne gå med. Omfanget vurderes som middels negativt. Konsekvensen vurderes som middels negativ (--). Alternativet innebærer at ett gårdsbruk blir sterkt berørt. Ca 20 dekar fulldyrka mark går med og et tun må innløses. Selv om færre bruk blir berørt i dette tilfellet enn i B9 er det fortsatt et vesentlig inngrep i områdets landbruksverdier. Samlet vurderes konsekvensen som middels til stor negativ (--/---) Samlet vurdering av konsekvenser for naturressurser Konsekvensene for naturressurser er primært knyttet til bortfall av dyrket mark og oppdeling av driftsenheter. Det er særlig kryssområdet som legger beslag på dyrket mark. Siden endelig kryssutforming og massebalanse ikke er avklart vil det først i arbeidet med reguleringsplan bli avklart hvor mye dyrket mark som faktisk vil gå med. Skogbruksverdiene ved Klugeslåtten er av mindre betydning da området ikke inngår som del av landbrukseiendom og natur- og friluftslivsinteresser i området anses som viktigere. B15 legger beslag på minst dyrka mark (20 da fulldyrka) og den negative påvirkning er primært knyttet til ett bruk. Trasé B9 er i større grad enn B1 lagt til områder utenfor de beste arealene med fulldyrka mark og dette medfører at alternativet legger beslag på 30 dekar mindre fulldyrka mark enn B1 (henholdsvis 40 og 70 da). I tillegg er det færre bygg som må innløses. Selv om arealbeslaget i B9 er vesentlig mindre enn i B1 vurderes likevel konsekvensen som stor negativ i alternativ B9 sett i lys av kriteriene gitt i håndbok 140; tiltaket vil i stor grad redusere eller ødelegge ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet. Tabell Samlet vurdering av konsekvenser for naturressurser. Naturressurser B1 (I/II) B2 (I/II/III) B4 B9 B / / Samlet vurdering ---/ /--- Ny rangering Side 30 av 51

31 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland 3.5 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Verdivurdering Innenfor studieområdet er det større befolkningskonsentrasjoner i Ålgård - Figgjo i sør og Bogafjell-Håbet i nord. De største friluftslivverdiene er primært knyttet til Sandnesmarka i nord og ved Lima gård i sør samt områder langs Figgjoelva. Verdivurderingen av nærmiljø og friluftsliv har tatt utgangspunkt i bruksintensitet innenfor identifiserte lokaliteter. Omfanget vurderes i forhold til tiltakets virkninger for beboere i nærmiljøet og brukere av friluftsområder. Alle 17 lokaliteter for tema nærmiljø og friluftsliv er på en eller annen måte berørt av framføring av ny E39 bortsett fra analyseområde 7; Krossfjellet. Områder med liten verdi for nærmiljø og friluftsliv (gule områder) er ikke vurdert i forhold til omfang og konsekvens. Dette gjelder spesielt innmarksområder. Område 9, Figgjo Tettstedet Figgjo ligger mellom Figgjoelva og dagens E39. Den gamle hovedvegen går gjennom tettstedet og fungerer nå som lokalveg. Figgjo skole, Figgjohallen og idrettsplass er en del av tettstedet. Området er samlet gitt stor verdi siden det inneholder et tettbygd boligområde, skole og fritidstilbud der mange barn og unge oppholder seg, samt hovedferdselsåre til skole og idrettsplass. Område 10, Klugeslåtten Liten skogsøy i et ellers åpent heilandskap samt utsiktspunkt på Hålandsfjellet. Nyere bygning bygget i gammel stil av personer tilknyttet Figgjospeiderne er viktig målpunkt i området som nyttes av skoler. I miljøplan for Sandnes 2011 er Klugeslåtten vist som svært viktig undervisnings-område for grønne verdier. Skiltet sti fra E39 til eldhuset ved Klugeslåtten. Det antas at det er et friluftsområde som brukes av mange og er innfallsport til turområdet omkring Risfjellet og Flassavatnet. Området gis middels til stor verdi. Figur Klugeslåtten og Kleivapiggen sett fra andre siden av Figgjoelva 11 Figgjoelva Ålgård (stor verdi nærmiljø og friluftsliv) Grøntdrag med gang- og sykkelveg på sørsiden av Figgjoelva mellom Ålgård og Figgjo. Viktig både som turområde og som trygg tilkomst mellom Ålgård sentrum og boligområder, samt tilkomst ut mot andre turområder. Området er gitt stor verdi fordi dette er en sentral ferdselslinje for gående og syklende, er antatt å være svært mye brukt, har god framkommelighet og oppleves som trygg og attraktiv å ferdes langs. Dette er også hovedferdselslinjen for gående og syklende mellom Sandnes/Figgjo og Ålgård Side 31 av 51

32 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland 12 Kongeparken (stor verdi nærmiljø) Fornøyelsespark og viktig identitetsskapende funksjon i Gjesdal kommune med ca gjester i året. Ålgård ridesenter ligger like ved parken og er inkludert i dette delområdet. Området er gitt stor verdi fordi Kongeparken er et element som det er sannsynlig at svært mange i Gjesdal kommune knytter stedsidentitet til. Det kan og defineres som et felles møtested som har betydning for et vesentlig større område. Rideklubben har pr dags dato 26 hester på stall og ca 170 medlemmer og er et viktig område for barn og unges fysiske utfoldelse. Alternativ B9 og B15 vil medføre at E39 forbi Kongeparken blir flyttet og er derfor å regne til influensområdet også for disse traséer. Flytting av E39 vil kunne få noen konsekvenser for Kongeparken som bedrift, men flytting av vegen anses ikke å ha noe omfang i forhold til parkens identitetsskapende funksjon og dermed heller ingen konsekvens. Tabell Oversikt over nærmiljø- og friluftslivverdier i lokaliteter som blir berørt av alternativ B9 og B15. Nr Lokalitetsnavn Verdi 9 Figgjo Stor verdi - nærmiljø 10 Klugeslåtten Stor/middels verdi -friluftsliv 11 Figgjo - Ålgård Stor verdi nærmiljø/friluftsliv Figur Verdikart nærmiljø og friluftsliv sett sammen med alternativ B9. Figur Verdikart nærmiljø og friluftsliv sett sammen med alternativ B Side 32 av 51

33 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Støyvurdering Støy er et vurderingstema som vurderes under prissatte konsekvenser, men også under nærmiljø og friluftsliv. Under tema nærmiljø og friluftsliv er fokus konsentrert til i hvilke grad tiltaket fører til «en reduksjon av utearealenes funksjonelle kvaliteter som følge av støy». Støyreduserende tiltak som støyavskjerming inngår som del av prosjektet og ikke som avbøtende tiltak i utgangspunktet. Det er dermed konsekvens etter at støyreduserende tiltak er inkludert som er vurdert og sett i forhold til 0-situasjonen i Målet med støykartleggingen er å få en oversikt over støyfølsom bebyggelse og utearealer som ligger støyutsatt til fra nytt vegnett for de ulike varianter og sett i forhold til 0-alterantivet som er dagens vegsystem med framtidig trafikk i Støyutsatt vil si at bygg eller uteareal har støy over 65 db (rød sone) eller mellom 55 og 65 db (gul sone). Støy under 55 db vurderes som akseptabel støy. Støynivå i form av støykoter er beregnet i 4 m over terreng i samsvar med T I beregninger er det kun tatt hensyn til støy fra hovedveg, siden endelig kryssutforming ikke er avklart. Mer detaljerte støyberegninger foretas når endelig veggeometri er valgt og støytiltak fastsettes i reguleringsplanen. Siden støy for resttrafikk på lokalveg fra nytt kryss Håland på E39 til Ålgård ikke er med i støykartene, kan ikke støyutsatte boligbygg i 0-alternativ sammenlignes direkte med B1, B9 og B15. Tabell Støyutsatte boligbygg. Antall støyutsatte boligbygg med og uten støyskjerming B1 I B9 B15 Støy Uten Med Uten Med Uten Med Rød sone >65 db Gul støysone db Gul støysone db Totalt >55 db For alle alternativ i B-området gjelder at antall støyutsatte boliger reduseres vesentlig ved å plassere ensidige støyskjermer i vegkant. Kostnadene ved en slik støyskjerming er inkludert i prosjektkostnadene og konsekvensvurdering forutsetter slik støyskjerming. Høyde og lengde som er lagt til grunn i støykart er å anse som beregningseksempler. Plassering og utforming av støytiltak avklares i reguleringsplan. Områder på andre siden av Figgjoelven vil etter støyreduserende tiltak kunne ha en støysituasjon under 55 db både i B1, B9 og B15 og dermed tilfredsstille krav i gjeldene støyforskrift T-1442 (se støykart). Etter støyskjerming er det lite som skiller alternativene og forskjellene er ikke målbare i en omfangs- og konsekvensvurdering Side 33 av 51

34 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Figur Støysituasjon Figgjo-Håland 0-alternativ i år 2040 uten skjerming (utsnitt av støykart). Figur 3.20 Støysituasjon Figgjo-Håland alternativ B1 uten og med støyskjerm (utsnitt) Side 34 av 51

35 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Figur Støysituasjon Figgjo-Håland alternativ B9 uten og med støyskjerm (utsnitt). Figur Støysituasjon Figgjo-Håland alternativ B15 uten og med støyskjerm (utsnitt) Omfang og konsekvens Tabell Konsekvensvurdering for hver lokalitet som berøres av alternativene Alternativ Omfang og konsekvens B9 Område 9, Figgjo (stor verdi) Tidligere gikk E39 gjennom tettstedet Figgjo og dagens E39 er flyttet nordøst for sentrum. En ytterligere flytting noen hundre meter til foten av Hålandsfjellet vil være positivt for nærmiljøet ved Figgjo og gjøre stedet mindre «inneklemt» mellom Figgjoelva og E39. Alternativet vil bedre støysituasjonen vesentlig fra 0-situasjon. Omfanget vurderes som litt positivt. Konsekvensen vurderes som liten positiv (+). Område 10, Klugeslåtten (middels til stor verdi) Nordlig tunnelmunning for tunnel fra Lima vil munne ut midt i skogsområdet ved Klugeslåtten. Ny E39 vil kutte turveg gjennom skogen og videre mot Risfjellet og Side 35 av 51

36 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Hålandsfjellet og større deler av den skogkledde delen av denne lokaliteten vil forsvinne. Omfanget vurderes som middels negativt. Konsekvensen som middels negativt (--). Område 11, Figgjoelva-Ålgård (stor verdi) Gjennomgangstrafikken vil bli flyttet bort fra Figgjoelva, men resttrafikken vil fortsatt være stor. For de som ferdes langs gang- og sykkelsti på andre siden av elva vil endringene være små og omfanget vurderes som litt positivt. Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten positiv. (0/+). B15 Samlet vurdering Alternativet går delvis i tunnel, men tunnelinnslaget ligger midt i et område med friluftslivverdier ved Klugeslåtten som blir vesentlig berørt. Det er imidlertid positivt at ny hovedveg legges et stykke bort fra deler av bebyggelsen ved Figgjo. Alternativet gir mindre støy enn i 0-alternativet. Konsekvens for nærmiljø er positiv samtidig som det er negativt for friluftsliv. Alternativet vurderes som noe bedre enn B1 og samlet konsekvens settes til liten negativ til ubetydelig (0/-). Område 9, Figgjo (stor verdi) Tidligere gikk E39 gjennom sentrum i Figgjo og dagens E39 går nå like nordøst for tettstedet. Omlegging av E39 delvis i tunnel forbi tettstedet vil være positivt for nærmiljøet i Figgjo og barriereeffekten dagens E39 har vil kunne reduseres. Siden mye av områdene på andre siden av dagens E39 er fulldyrka mark, er bruksmuligheten for allmennheten begrenset til de tider på året når området er snødekket. I forhold til 0-situasjonen vil støyen reduseres vesentlig. Omfanget vurderes som middels positivt og konsekvensen som middels positiv (++). Område 10, Klugeslåtten (middels til stor verdi) Det blir store inngrep i skogsområdet ved Klugeslåtten og mye av skogsområdet innenfor lokaliteten vil forsvinne både direkte som følge av kryssområdet, men også på grunn av store skjæringer. Dagens turveg gjennom skogen, bygdevegen gjennom et gårdstun videre mot Risfjellet og Hålandsfjellet, samt gårdstun blir også fjernet. Omfanget vurderes som stort negativt. Konsekvensen vurderes som middels til stort negativ (--/---). Område 11, Figgjoelva-Ålgård (stor verdi) Gjennomgangstrafikken vil bli flyttet bort fra Figgjoelva, men resttrafikken vil fortsatt være stor. For de som ferdes langs gang- og sykkelvegen på andre siden av elva vil endringene være små og omfanget vurderes som litt positivt. Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten positiv (0/+). Samlet vurdering Alternativet går hovedsakelig i tunnel, men to tunnelinnslag ligger midt i et begrenset område med nærmiljø/friluftslivsverdier ved Klugeslåtten som blir vesentlig berørt. Det er imidlertid positivt at ny hovedveg legges utenom det meste av Håland og bebyggelsen i Figgjo. Trasealternativet har store negative konsekvenser på et område med verdier for friluftsliv, samtidig som konsekvensene er positiv for nærmiljøet like ved. Siden det her er snakk om friluftslivsverdier som stort sett nyttes av befolkningen i nærområdet og det finnes alternative veger til Risafjellet/Hålandsfjellet gis konsekvensene for nærmiljø størst vekt. Samlet konsekvens for nærmiljø og friluftsliv blir dermed ubetydelig til liten positiv konsekvens (0/+) Side 36 av 51

37 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Samlet vurdering av nærmiljø og friluftsliv Tabell Oppsummering av konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø og friluftsliv B1 (I/II) B2 (I/II/III) B4 B9 B15 Område 9 + 0/ Område /--- Område 11 0/ /+ 0/+ Samlet vurdering - 0/- ++ 0/- 0/+ Ny rangering ANDRE KONSEKVENSER For andre konsekvenser vises det til eksisterende plandokumenter. Det er ikke funnet at det vil være forskjell mellom B1, B9 og B15 når det gjelder lokal- regional utvikling herunder senterutvikling og utbyggingsmønster, kollektivtransport, lokalvegnett, gang- og sykkelveger og etappevis utbygging. Disse tema er således ikke utredet spesielt for B9 og B SAMLET VURDERING AV IKKE-PRISSATTE KONSEKVENSER I høringsforslaget ble B1 (variant I med kobling mot C6) anbefalt for delområde B. Dette alternativet ble rangert sist etter en samlet vurdering av ikke-prissatte konsekvenser. B9 er å betrakte som en variant av B1 der den nordlige del kommer lenger unna tettstedet Figgjo og boliger langs Tjessheimvegen, har et mindre forbruk av dyrket mark, samtidig som traséen legges nær fredede kulturminner. B15 har tilsvarende vegsystem som B1 og B9 med kryss ved Håland, men ligger ellers for det meste i fjell med kun en kort strekning i dagen. Det er hensynet til landbruk og nærmiljø som har initiert denne tilleggsutredningen. For tema naturmiljø, landskapsbilde og kulturmiljø er det ingen eller liten forskjell på B1, B9 og B15. For tema landbruk, kommer B9 bedre ut enn B1 siden arealet med fulldyrket mark som blir berørt vil være vesentlig mindre (40 da i B9 mot 70 da i B1) og fordi at tun, teiger og driftsenheter blir mindre berørt. Konsekvensen er likevel å anse som stor negativ selv om alternativet er bedre enn B1. B15 er best av disse tre siden det bare vil bli ett bruk som blir påvirket og 20 da fulldyrka mark berøres. Konfliktnivået i forhold til landbruk er fortsatt relativt høyt selv om de nye linjene som er utredet har et lavere arealforbruk av dyrket mark. 0-alternativet med fortsatt trafikk i dagens trasé i år 2040 vil være å regne som en større belastning for nærmiljøet i Figgjo enn å få flyttet traséen lenger bort, både med hensyn til støy og barrierevirkning. Få eller ingen boliger må innløses i B9 og ytterligere økning i avstand mellom E39 og nærmiljøet i Figgjo gjør at B9 kommer noe bedre ut enn B1. B15 medfører at det meste av gjennomgangstrafikken fjernes fra Håland- Figgjo bortsett fra kryssområdet, noe som anses som en vesentlig forbedring i forhold til dagens situasjon og 0-situasjonen. Negative konsekvenser for friluftsliv er knyttet til inngrep i området Klugeslåtten og framstår som relativt likt for både B1, B9 og B15. Samlet er det fortsatt B4 med kryss ved Kongeparken og tunnel forbi hele Håland/Figgjo som kommer best ut når det gjelder ikke-prissatte konsekvenser i delområde B. Av alternativ med kryss på Håland er det B Side 37 av 51

38 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland som er rangert først, mens B9 er å anse som noe bedre enn B1. Bortsett fra B4 er forskjellene på de andre alternativene relativt små når ikke-prissatte konsekvenser vurderes under ett. Tabell Sammenstilling av ikke-prissatte konsekvenser. Alternativ Varianter B1 (I/II) B2 (I/II/III) B4 B9 B15 Landskapsbilde / Naturmiljø -/-- 0/- 0 -/-- -/-- Kulturmiljø -/-- 0/- -/-- -/-- 0 -/-- - Naturressurser ---/ /--- Nærmiljø og friluftsliv - 0/- ++ 0/- 0/+ Rangering (høring) Ny rangering Side 38 av 51

39 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland 4 Prissatte konsekvenser 4.1 METODE For å kunne gjøre en vurdering av prissatte konsekvenser er det nødvendig å se på fullstendige alternativer gjennom hele planområdet. I høringsforslaget ble det vurdert 20 kombinasjonsalternativ som ble navnsatt L1 til L20. I denne tilleggsvurderingen er det regnet effekt for fire kombinasjonsløsninger der A2 i delområde A og D1 i delområde D legges til grunn. B9 og B15 kan kobles til henholdsvis C6 og C8 i delområde C. Kombinasjonsalternativene er definert som L21-L24. Beregning av de prissatte konsekvensene er gjennomført med metodikk fra Håndbok 140 og Statens vegvesens dataprogram for nytte-kostnadsanalyser, EFFEKT versjon Prissatte konsekvenser sier noe om samfunnsøkonomisk lønnsomhet av transporttiltak, der ulike utbyggingsalternativer blir sammenlignet med nullalternativet. Det blir gjort detaljerte utregninger av samfunnets kostnader knyttet til tidsbruk, kjøretøykostnader, ulykker, miljøkostnader og vegvedlikehold. Virkninger i en periode på 25 år blir beregnet, i tillegg vurderes også anleggets restverdi etter dette. I analysen er det benyttet samme trafikktall og kostnadstall som tidligere i denne planprosessen og det vises til delrapport om ikke prissatte konsekvenser. Alle varianter som har kryssplassering ved Håland har samme trafikkfordeling. Resultatene fra nytte-kostnadsanalyser blir fremstilt som netto nytte og netto nytte pr budsjettkrone. Netto nytte (NN) er et uttrykk for hva samfunnet får igjen for investeringene i form av prissatte konsekvenser, regnet som en sum av de positive og negative individuelle velferdsendringene tiltaket genererer, fratrukket kostnadene ved gjennomføring. Netto nytte pr budsjettkrone (NNB) er et relativt mål på lønnsomhet, og sier noe forenklet hva samfunnet netto får igjen for hver krone som blir brukt over offentlige budsjett til realisering av prosjektet. NNB lik null betyr at samfunnet får igjen den krona som ble investert i form av nytte Side 39 av 51

40 L1 L2 L3 L4 L5 L6 L7 L8 L9 L10 L11 L12 L13 L14 L15 L16 L17 L18 L19 L20 L21 L22 L23 L24 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland 4.2 VURDERING Alternativ B9 og B15 har som B1 kryss ved Håland. En kryssløsning som ble anbefalt i arbeidet med KDP og KU. Det har derfor primært vært fokus på å vurdere de nye løsningene opp i mot B1. Siden prissatte konsekvenser kun gjøres for totale alternativ og ikke innen hvert delområde vil det her være kombinasjonsalternativ som sammenlignes (L1-L24) Investeringskostnad Figur 4.1. Investeringskostnad, tall gitt som mill kr. Det er ikke avklart hvilke trasé som blir valgt for tilstøtende delområder, men for å sammenligne kostnadene innen delområde B blir det gjort en vurdering av B1, B9 og B15 koblet mot en konstant som vil være A2,C6,D1. Anbefalt kombinasjon har benevnelsen L10 og de to nye med B9 og B15 er kalt L21 og L22. I tillegg til L21 og L22 er det også gjennomført EFFEKT-analyse av kombinasjoner hvor B9 og B15 kobles til C8 og hvor A2 og D1 fortsatt holdes konstant. Dette fordi det ikke er avklart hvilke alternativ som skal velges i delområde C. Disse kombinasjonene benevnes L23 og L24. Den videre sammenligningen konsentrerer seg om kobling mot C6 for ikke å komplisere bildet. Nedenfor er det satt opp nye totalkostnader som inkluderer B9 og B15, sammenlignet med alternativ som inkluderer B1. Investeringskostnader er avrundet til nærmeste 20 mill. Tabell 4.1. Alternativer, investeringskostnad, netto nytte og netto nytte pr budsjettkrone. Totalalternativ Kombinasjon Investeringskostnad Netto nytte Netto nytte pr budsjettkrone L10 A2-B1-C6-D ,18 L21 A2-B9-C6-D ,19 L22 A2-B15-C6-D ,24 Alternativ med B15 vil koste 100 millioner kroner mer enn alternativ med B9. Merkostnadene skyldes primært lengre tunnelstrekning. L22 m/b15 er 100 m lenger enn L21 m/ B9 og inneholder 900 m lenger strekning i tunnel. Dagstrekning blir rimeligvis kortere i B15 enn i B Side 40 av 51

41 L1 L2 L3 L4 L5 L6 L7 L8 L9 L10 L11 L12 L13 L14 L15 L16 L17 L18 L19 L20 L21 L22 L23 L24 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Det er kun små forskjeller mellom L10 m/b1 og L21 m/b9. Tunnel i B1 er ca 150 m kortere enn B9 og total veglengde er ca 100 m kortere. Økte kostnader med tunnel og veg oppveies hovedsakelig av reduserte grunnervervskostnader. Tabell 4.2. Totale lengder tunnel og veg i dagen. Alt. Tunnel (km) Veg i dagen (km) Sum veg og tunnel L10 m/b L21 m/b L22 m/b Nytte-kostnadsanalysen viser at ny veg mellom Ålgård og Hove gir negativ netto nytte også for de fire nye variantene. Det betyr at nytten av ny veg er mindre enn kostnadene. Det største kostnadselementet på utgiftssiden er naturlig nok investeringene. På inntektssida er det spesielt tidskostnadene som går mye ned som følge av god vegstandard og fartsgrense 100 km/t. I tillegg er det stor positiv effekt knyttet til bedre trafikksikkerhet og reduserte ulykkeskostnader både gjennom bedre vegstandard og noe kortere veg. For alternativ L21-L24 er det tilsvarende konklusjon. Netto nytte Figur 4.2. Netto nytte, tall gitt som mill kr. Alternativ L22 med B15 medfører 900m mer tunnel, noe som rimeligvis gjør at både investerings-, drifts- og vedlikeholdsutgifter er høyere enn for L21 der det er kortere tunnel. Detaljregulering vil avklare hvor mange bygg som må innløses, men foreløpige tall viser at B9 trolig kan bygges uten at det blir nødvendig å innløse noen bygg i delområdet. B15 medfører at 2 boliger og 3 andre bygg ved tunnelinnslag ved Hålandsfjellet sannsynligvis må innløses. B1 medfører behov for innløsing av minst 3 boliger og 9 andre bygg innen delområdet. Det er først i detaljreguleringen at behovet for innløsing av bygg blir avklart. Tabell 4.3. Antall bygg som trolig må innløses i delområde B. Bygg som må innløses B1 B9 B15 Eneboliger Andre bygg Side 41 av 51

42 L1 L2 L3 L4 L5 L6 L7 L8 L9 L10 L11 L12 L13 L14 L15 L16 L17 L18 L19 L20 L21 L22 L23 L24 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Totalt NNB 0-0,05-0,1-0,15-0,2-0,25-0,3-0,35-0,4-0,45-0,19-0,41-0,41-0,32-0,32-0,32-0,31-0,11 Figur 4.3. Netto nytte pr budsjettkrone. -0,18-0,18-0,1-0,19-0,18-0,18-0,32-0,31-0,32-0,31-0,42-0,4-0,23-0,17-0,24-0, KONKLUSJON Alternativ L21 med B9 gir NNB på -0,19. Dette er tilnærmet likt som anbefalt alternativ L10 med B1 og NNB på -0,18. L21 har totallengde som er ca 100 m lengre enn L10 og med ca 150 m mer tunnel enn L10. Dette oppveies delvis av reduserte kostander til grunnerverv, støytiltak og masseflytting. Alternativ L22 gir NNB på -0,23 og er 175/130 m lengre enn L10/L21 og gir en m lengre tunnel mellom Håland og Bråstein. Dette gir investeringskostnader som er ca 100 millioner høyere enn L10 og L21. Drifts- og vedlikeholdsutgifter blir også høyere Side 42 av 51

43 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland 5 Sårbarhetsanalyse I forbindelse med konsekvensvurderingen av de to nye deltraséene B9 og B15 er det også utført en sårbarhetsanalyse med utgangspunkt i eksisterende sårbarhetsanalyse for E39 Ålgård-Hove datert 21.september Analysen er tilpasset plannivået kommunedelplan og gjennomført som en fareidentifikasjon med sårbarhets- og tiltaksanalyse (oversiktsanalyse), i tråd med veiledningsmateriell fra DSB. Analysen skal identifisere og rangere forhold som det må tas hensyn til i etterfølgende planprosesser. For å sikre at alle slike forhold blir synliggjort, vurderes sårbarhet ut fra stedlige forhold slik området fremstår før tiltaket iverksettes, og uten de sårbarhetsreduserende tiltak som vil bli gjennomført i vegprosjektet. Sårbarhetsvurderingen vil danne et utgangspunkt for videre fareidentifikasjon i mer detaljerte risikovurderinger. Forhold som i kommunedelplanen identifiseres med høy sårbarhet, vil da måtte tas hensyn til og kompenseres for med tiltak ved utforming av vegen og omgivelsene for å sikre at den endelige risikoen blir akseptabel. Den endelige risiko- og sårbarhetsvurderingen vil derfor bli gjort når utforming av veg og omgivelser er avklart i reguleringsplan for valgte alternativ. Farene som er identifisert i eksisterende sårbarhetsanalyse for delområde blir ikke gjennomgått på nytt for de to nye alternativer som er til vurdering. Det henvises her til eksisterende sårbarhetsanalyse. Fareidentifikasjonsmøtet fra forrige runde legges også til grunn for denne ekstra vurderingen. Delområde B Kongeparken Figgjo Nye vegalternativer Ny E39 på denne strekningen har tre hovedløsninger hvorav den ene i denne tilleggsvurderingen får to nye alternativer. Alternativ B1, B9 og B15 Tunnel forbi Kongeparken og dagløsning med kryss ved Håland. Alternativ B2 Dagløsning forbi både Kongeparken og Håland med kryss ved Kongeparken Alternativ B4 Dagløsning kun forbi Kongeparken med lang tunnel bak Håland til Bråstein Alternativ B1, B9 og B15 går mer eller mindre gjennom jordbruksområdet ved Håland parallelt med dagens veg like nordøst for tettstedet Figgjo. Området ligger i sin helhet innenfor nedslagsfeltet til Figgjoelva. 5.1 FAREIDENTIFIKASJON OG SÅRBARHETSVURDERING I sårbarhetsanalysen for delobjekt B, er det vurdert aktuelle faretema som i større eller mindre grad vil være aktuelle for de ulike alternativene. B9 og B15 har mest til felles med B1 der kryssområde og tunnelinnslag for tunnel mellom Håland og Lima er nokså like. Alternativ B2 og B4 som er vurdert tidligere har noen andre utfordringer med kryssplassering og tunnelinnslag i nærheten av Kongeparken Side 43 av 51

44 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland Faretema for B1 i opprinnelig analyse er sammenholdt med vurderinger av faretema for B9 og B15 og det er vurdert hvorvidt de nye alternativene vil kunne ha andre faretema enn B1. Tabell 5.1. Felles hendelser for alle B-alternativ inkludert B9 og B15. Fare Vurdering Skred/ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) Transport av farlig gods Det er identifisert et skredfarlig område ved Klugeslåtten Kleivapiggen som er vurdert. Utover de øvrige spesielle forholdene som er nevnt under de ulike alternativene i opprinnelig analyse vil faren for skred steinsprang være spesielt knyttet til tunnelmunningene. Dette må ha et spesielt fokus i prosjektet videre. Det henvises til vurderinger gjort for delobjekt A i opprinnelig analyse. Det er ikke identifisert andre spesielle forhold for delobjekt B. Temaet skred vurderes ikke videre for delobjekt B utover Klugeslåtten- Kleivapiggen. Ustabil grunn er vurdert. Temaet er vurdert. Tunnel medfører endring i grunnvannstand og bekker i området Fremkommelighet utrykningsetater Driving av tunnel i området kan medføre en endring i grunnvannstand og bekkeføringer i området. Temaet er vurdert. Fremkommeligheten vurderes å være sikret gjennom at det bygges fulle kryss. 1/2 og 3/4 kryss vil kunne medføre vanskeligere tilkomst for utrykningskjøretøy fra Ålgård til deler av vegstrekningene og særlig i nordenden av tunneler mellom Lima og Ålgård-Figgjo. Tabell 5.2. Farevurdering for alternativ B15. Alternativ Fare Vurdering B15 Trafikksikkerhet kryssområde Kryss i kurve med svært kort dagsone og standard 100 km/t kan samlet gi en dårlig trafikkløsning selv om utforming vil være i tråd med gjeldene krav. Temaet er vurdert. På bakgrunn av denne innledende farekartlegging, er følgende tema vurdert som relevante for en tilleggsvurdering for sårbarhet vedrørende B9 og B15. For tema ustabil grunn og transport av farlig gods vises det til vurderinger i eksisterende sårbarhetsanalyse som vil være felles for alle alternativ i delområdet. Hendelser som vil være felles for B1, B9 og B15 er skredfare ved Klugeslåtten-Kleivapiggen og endring i grunnvannstand og bekker i området som følge av tunnelbygging. For B15 vil det også gjøres en vurdering av kryssområdet i forhold til trafikksikkerhet Skredfare Klugeslåtten-Kleivapiggen Tunnelen fra Lima i delområde A har sitt utløp i lien nedenfor Kleivapiggen som er kalt Klugeslåtten. I aktsomhetskart for steinsprang er et område med fare for steinsprang avmerket sør og vest for Kleivapiggen/Klugeslåtten. Kartfestingen er relativt grov og det er ikke umiddelbar fare for steinsprang i området for tunnelinnslag for hverken B1, B9 eller B15. Området vurderes som moderat sårbart for dette og det må vurderes mer i detalj i kommende planprosesser. Ytterligere undersøkelser må gjennomføres for evt. å komme frem til nødvendige sikringstiltak. Sårbarheten kan reduseres til akseptabelt nivå ved forskriftsmessige sikringstiltak som del av neste planfase. I området er det planlagt vesentlige inngrep som Side 44 av 51

45 E39 Ålgård-Hove Tilleggsutredning delområde B - Håland forutsetter store skjæringer og skråninger i løsmasser, men det forventes også her at det i reguleringsplanarbeidet inkluderes forskriftsmessige sikringstiltak Endring i grunnvannstand og bekker i området Driving av tunnel i området kan medføre en endring i grunnvannstand og bekkeføringer. Dette vil særlig gjelde B15. Basert på kart fra NGU og nasjonal grunnvannsdatabase GRANADA, vil ikke tunnelen gå gjennom et område definert som viktig grunnvannsressurs. Derimot viser Nasjonal løsmassedatabase at tunnelen vil gå gjennom områder med påvist betydelig grunnvannsressurs samt områder med antatt betydelig grunnvannspotensial. Kart over området viser at det er noen mindre bekker i området over en eventuell tunnel. Området vurderes som moderat til svært sårbart overfor endring i grunnvannstand. Tunnel mellom Hålandsfjellet og Bråstein i alternativ B15 drenerer mot Bråstein. I neste planfase må det avklares hvordan overflatevann og grunnvann skal håndteres og ledes ut av området ved Klugeslåtten. Figur 5.1. Grunnvannsressurser i Figgjo-området (GRANADA) Trafikksikkerhet kryss Håland Mulig opphoping av trafikk i kryss og tunnel er spesielt knyttet til B15. Utformingen vil tilfredsstille alle krav til kryss, svingradius, akselerasjonsfelt og retardasjonsfelt, men samtidig ligge helt opp mot grensen til flere av kravene. Det er lagt til grunn av avkjøringsfelt må starte inne i tunnelene. Avstanden mellom tunnelene vil bare være ca 600 meter. Det er også spesielt at lokaltrafikken til og fra i dette krysset vil være større enn trafikken på E39 sør for krysset. Dette vil kunne gi fare for kø i avkjøringsfelt fra nord. For å bøte på dette er det gjort en egen kapasitets-vurdering der et avbøtende tiltak vil være å legge inn et ekstra felt fra retardasjonsfelt til første rundkjøring (se vedlagt notat). Kryssløsningen vurderes som moderat til svært sårbar og da spesielt overfor ulykker som kan inntreffe i krysset og tunnelmunningene. 5.2 SAMLET KONKLUSJON SÅRBARHET I denne tilleggsvurderingen er det gjort en gjennomgang av delobjekt B for om mulig å avdekke nye faretema og for å vurdere to nye alternativer, B9 og B15 opp i mot relevante faretema. Fareidentifikasjonen og sårbarhetsanalysen viser fortsatt at planområdet, samlet sett, fremstår med en moderat sårbarhet i Side 45 av 51