Deltemarapport kulturminner og kulturmiljø

Transkript

1 Kommunedelplan med konsekvensutredning Deltemarapport kulturminner og kulturmiljø Oppdragsnr.:

2

3 Konsekvensutredning av kulturmiljø FORORD Statens vegvesen arbeider med kommunedelplan og konsekvensutredning for ny trasé for E39 på strekningen mellom Ålgård i Gjesdal kommune og Hove i Sandnes kommune. Eksisterende veg er ikke dimensjonert for dagens trafikk og ulykkesfrekvensen er høy. Målsettingen er å få plass en trafikksikker veg med høy standard for gjennomgangstrafikken og mye av lokaltrafikken. Plassering av traséer og kryss skal avklares gjennom kommunedelplan med konsekvensutredning. Som ledd i arbeidet med konsekvensutredningen, er det utarbeidet en rekke deltemarapporter. Denne rapporten gjelder tema kulturminner og kulturmiljø. Resultatet inngår i en samlet konsekvensutredning hvor alle tema inngår i tråd med Statens vegvesens handbok 140 om konsekvensutredninger. Arbeidet med temarapportene for arealrelaterte konsekvenser er delt i to faser. I første fase ble det utført befaringer (av kjente automatisk fredete kulturminner) og registreringer (av nyere tids kulturminner) og gjort en verdivurdering av delområder innenfor et område hvor det kan være aktuelt med nye vegtraséer. Dette ble gjennomført i perioden mai-juni Verdivurderingene ble først brukt som grunnlag for siling av alternativer. Etter silingen, er verdivurderingene også benyttet videre som grunnlaget for å fastsette de traséer og kryssområder som skal inngå som alternativer i konsekvensutredningen. Andre fase besto i å dokumentere og analysere omfang og konsekvenser av alternativene som inngår i kommunedelplanen. Den siste fasen ble gjennomført i tidsrommet mars - april Denne rapporten presenterer analyser og resultater fra begge faser. Ansvarlig for planarbeidet i Statens vegvesen er Bjørn Åmdal. Oppdragsansvarlig hos Norconsult AS er Hans Petter Duun med Alv Terje Fotland som prosjektkoordinator. Arbeidet med denne deltemarapporten er utført av Mona Hermansen og Marianne Knutsen, og Odel, ved Torbjørn Rødberg, for automatisk fredete kulturminner (fornminner). Rapporten offentliggjøres på følgende nettadresse: Norconsult AS September 2011 Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 3

4 Konsekvensutredning av kulturmiljø Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 4

5 Konsekvensutredning av kulturmiljø INNHOLD SAMMENDRAG 6 1. TILTAKET BAKGRUNN TRAFIKK STANDARD PLAN- OG INFLUENSOMRÅDET AVGRENSING AV DELOMRÅDER OG AKTUELLE ALTERNATIVER BESKRIVELSE AV ALTERNATIVER I HVERT DELOMRÅDE Delområde A: Skurve Ålgård Delområde B: Kongeparken - Figgjo Delområde C: Bråstein Osli Delområde D: Osli Hove METODE FRA PLANPROGRAMMET: HÅNDBOK INFLUENSOMRÅDE REGISTRERING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ KRITERIUM FOR VERDIVURDERING KRITERIUM FOR OMFANG KONSEKVENS AVBØTENDE TILTAK AVGRENSING AV TEMA KONSEKVENSANALYSE OVERORDNET OMTALE AV PLANOMRÅDET INNDELING I ULIKE ANALYSEOMRÅDER GENERELT FOR ALLE OMRÅDENE VERDISETTING OG BESKRIVELSE AV KULTURMINNEOMRÅDENE VERDIKART FOR HVERT DELOMRÅDE MED TRASÉALTERNATIVER DELOMRÅDE A, SKURVE-ÅLGÅRD DELOMRÅDE C, BRÅSTEIN - OSLI DELOMRÅDE D, OSLI - HOVE KONSEKVENSER I ANLEGGSPERIODEN SAMMENSTILLING - SAMLET KONSEKVENSVURDERING KILDER 88 Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 5

6 Konsekvensutredning av kulturmiljø SAMMENDRAG Definisjon og avgrensing Temaet kulturminner og kulturmiljø omfatter alle spor etter menneskelig virksomhet i området, både automatisk fredete kulturminner (fornminner) og nyere tids kulturminner, samt helheten disse inngår i. Verdivurderinger Ny E39 på strekningen Ålgård-Hove kommer i berøring med en rekke kulturminneområder. Noen traséer vil komme i direkte berøring med viktige fornminner, mens andre trasévalg først og fremst vil få konsekvenser for den visuelle opplevelsen av kulturminnemiljøene. De fleste av de definerte kulturminneområdene i influensområdet blir imidlertid ikke berørt av de ulike trasévalgene. Det ble innhentet kunnskap om kulturminnene i området ved hjelp av registre som Askeladden og SEFRAK, det ble gjennomført befaringer, utført registreringer av nyere tids kulturminner, og gjort verdianalyse for 33 lokaliteter med kulturminner. 10 av disse kulturmiljøene blir direkte eller indirekte berørt av vegtraséene. Disse er vurdert i forhold til omfang og konsekvens. De resterende områdene med kulturminner er beskrevet i temarapporten, men utelatt her. Konsekvensen blir stor der kulturmiljøene er sammensatte og med stor tidsdybde, altså der flere funn av eldre tids kulturminner som gravminner og aktiviteter etter bosetning som må ses i sammenheng med dagens kulturminnemiljø. Nr. Lokalitetsnavn Verdi Relevant for konsekvensvurdering 1 Skure Middels/stor verdi Nei 2 Straumheia Liten verdi Nei 3 Bollestad Liten verdi Ja 4 Vaular/Bruland Liten /middels verdi Ja 5 Storenes Ingen verdi Nei 6 Limagården Stor verdi Ja 7 Ytre Lima I Middels verdi Nei 8 Ytre Lima II Liten/middels verdi Nei 9 Staksheio Ingen verdi Nei 10 Fiske Ingen verdi Nei 11 Litla/Ålgård Ingen verdi Nei 12 Ålgård Middels verdi Nei 13 Hammeren Middels/stor verdi Nei 14 Sollund Liten verdi Nei 15 Figgjo Stor verdi Ja 16 Øvre Håland Middels verdi Nei 17 Myra Liten verdi Nei 18 Bleget Liten verdi Nei 19 Midtgard Liten verdi Nei 20 Håland/Håland nedre Middels/stor verdi Ja 21 Løvdalssvingen (Bråstein søndre) Liten verdi Ja 22 Bråstein øst Stor verdi Ja 23 Bråstein vest Stor verdi Ja 24 Vassvik Liten verdi Nei 25 Osli Liten verdi Ja 26 Buggeland Middels verdi Nei 27 Helgaland Liten verdi Nei 28 Myra Liten verdi Nei 29 Brattabø Ingen verdi Nei 30 Stokkaland Middels verdi Nei 31 Sørbø/Hove Liten/middels verdi Nei 32 Høyland Settes ikke Nei 33 Anlegg i Figgjoelva Middels /stor verdi Ja Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 6

7 Konsekvensutredning av kulturmiljø Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 7

8 Konsekvensutredning av kulturmiljø Vurdering av omfang og konsekvenser Omfang og konsekvens er vurdert for hver lokalitet. Konsekvens for hvert delområde er vist samlet nedenfor. De detaljerte vurderingene er vist i deltemarapporten for kulturmiljø. Delområde A: Skurve Ålgård Alternativ A2 Alternativ A2 krysser Limavatnet på bro (ca 10 meter over vannet) ved utløpet til Edlandsvatnet. Edlandsvatnet blir ikke berørt. Trasé og tunnelinnslag ligger nær dagens E39 og vil bety økt trafikk gjennom gårdsmiljøet i området. Traséen vil representere en ytterligere barriere mellom kulturlandskapet på begge sider av vegen. Konsekvensen for alternativ A2 vurderes til liten negativ konsekvens (-). Alternativ A3 Traséen krysser Limvatnet på bro (ca 20 meter over vannet) ved utløpet til Limvatnet noe mer øst enn A2 og gå inn i tunnelinnslag like vest for det viktige kulturminneområdet. Tiltaket vil ikke endre de fysiske kulturminnene, men vil påvirke det kulturhistoriske landskapet de er en del av. Limagårdens høye kulturminneverdi som unikt opprinnelig gårdsmiljø vil bli påvirket visuelt. Konsekvensen for delstrekningen vurderes til middels negativ (--). Alternativ Konsekvens Rangering A2 Liten negativ(-) 1 A3 Middels negativ(--) 2 Rangering Alternativ A2 vurderes som det beste alternativet siden traséen ligger tett inn mot eksisterende veg og lengst mulig unna kulturmiljøet ved Limagården. Delområde B Kongeparken Figgjo Alternativ B1 Dette alternativet går i tunnel bak Kongeparken og kommer ut ved skogsområdet Klugeslåtten helt på grensen mellom Sandnes og Gjesdal kommune. Traséene vil bryte gjennom eksisterende tun og innmark, men vil ikke berøre direkte registrerte eldre tids kulturminner. Traséen vil berøre gårdstun og bygninger, men disse har begrenset kulturhistorisk verdi. Konsekvens for både B1 I og B1 II vurderes som liten til middels negativ konsekvens (-/--). Potensiale for funn av fornminner er stort og avklaring av faktiske forekomster må avklares i neste planfase. Alternativ B2 Dette alternativet kommer ut med tunnel like sør for Kongeparken og har kryss ved Kongeparken. Det er en forutsetning for prosjektet at det ikke skal bygges ut i Figgjoelven. Traséen følger parallelt innenfor dagens veg til Håland. Alternativ B2 har tre varianter som vil påvirke kulturminneverdiene noe ulikt. Alle variantene vil bryte gjennom eksisterende tun og innmark, men vil ikke berøre direkte registrerte eldre tids kulturminner. Funnene av eldre tids kulturminner må imidlertid sees i sammenheng, og B2 II og B2 III vil bli en barriere mellom dem, og forringe lesbarheten i det historiske landskapet. Konsekvens for varianten B2 I vurderes til ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-), mens for B2 II og B2 III er konsekvensen liten til middels negativ (-/--). Potensial for funn av fornminner er stort og avklaring av faktiske forekomster må avklares i neste planfase. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 8

9 Konsekvensutredning av kulturmiljø Alternativ B4 Det meste av traséen gjennom delområde B4 vil gå i tunnel og i liten grad komme i kontakt med kjente kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensen vurderes som ubetydelig (0). Alternativ Konsekvens Rangering B1 (I-II) Liten til middels negativ (-/--) 3 B2 (I) Ubetydelig til liten (0/-) 2 B2 (II-III) Liten til middels negativ (-/--) 3 B4 Ubetydelig konsekvens (0) 1 Rangering Alternativ B4 går for det meste i tunnel og berører i liten grad kulturminner og kulturmiljø. B4 vurderes derfor som det beste alternativet. B1 (I-II) og B2 (II-III) vil få negative konsekvenser for både kulturmiljø og eldre tids kulturminner og vil redusere den historiske lesbarheten i området. Delområde C Bråstein Osli Alternativ C6 C6 kommer ut i tunnel nord i det definerte kulturminneområdet. Variantene I-III har felles dagløsning og kun forskjell i tunneltrasé. Traséene vil ikke berøre direkte de registrerte kulturminnene i området, men vil ha en viss visuell innvirkning på det intakte, verdifulle kulturmiljøet, der også forholdet til Bråsteinvatnet er en del av miljøet. Siden konsekvensen først og fremst er av visuell karakter vurderes konsekvensen til liten negativ (-). Potensial for funn av fornminner er stort og avklaring av faktiske forekomster må avklares i neste planfase. Alternativ C8 C8 kommer ut i tunnel midt inne i det definerte kulturminneområdet. Variantene I-III har felles dagløsning og kun forskjell i tunneltrasé. Traséen vil komme i konflikt med den gamle ferdselsåren fra Bråstein og opp til Tjessem og den vil bryte gjennom landskapet, mellom flere tun. Den historiske lesbarheten av kulturmiljøet vil bli redusert. De kjente automatisk fredete kulturminnene ser ikke ut til å komme i direkte fysisk konflikt med tiltaket men vil likevel bli sterkt berørt av dette trasévalget. Vegen vil dele det verdifulle kulturmiljøet i to. Stor negativ konsekvens (---). Potensial for funn av fornminner er stort og avklaring av faktiske forekomster må avklares i neste planfase. Alternativ C13 C13 følger elven og dagens trasé langs Krossfjellet fram til Bråstein og Løvdalssvingen og vil komme i berøring med flere definerte kulturminneområder. Tidligere helhetlig kulturmiljø vil bli delt opp og svekket, og deler av det vil bli liggende som en øy mellom to store veger. Samlet konsekvens for delstrekningen vurderes til middels negativ konsekvens (--). Potensial for funn av fornminner er stort og avklaring av faktiske forekomster må avklares i neste planfase. Alternativ Konsekvens Rangering C6 (I-III) Liten negativ (-) 1 C8 (I-III) Stor negativ (---) 3 C13 Middels negativ (--) 2 Rangering Alternativ C6 vurderes til å komme i minst konflikt med kulturminneverdiene i området. C8 vil i mye større grad splitte det sammenhengende kulturmiljøet. C13 vil totalt sett kommer i konflikt med flere viktige områder. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 9

10 Konsekvensutredning av kulturmiljø Delområde D Osli Hove I delområde D er det kun ett alternativ med ny veg i dagens trasé. Utvidelse av vegen samt flytting av lokalveg vil komme i nærføring med et definert kulturminneområde ved Osli der konflikt kan unngås dersom utvidelsen tar hensyn til kulturminnene. Konsekvens for delstrekningen vurderes til ubetydelig (0) ettersom det på den lange strekningen kun kommer i berøring med ett kulturminneområde som har liten verdi. Alternativ Konsekvens Rangering D1 Ubetydelig (0) 1 Anleggsperioden Kulturminner er ikke fornybare ressurser og i anleggsperioden vil det være spesielt viktig å ta hensyn til eldre tids kulturminner. Anleggsveger og eventuell massedeponering må skje etter nøye vurderinger i forhold til kjente funnsteder og potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Avbøtende tiltak Neste planfase bør gi retningslinjer for bruk av gode og tilpassede materialer i utforming av vegskråninger og tunnelinnslag. God estetisk tilpassing vil kunne redusere opplevelsen av tiltaket som barriere og negativt element i kulturlandskapet. Sammenstilling av resultatene Tabellen under viser konsekvensvurderingen for hver lokalitet for alternativene innen delområdet, samt samlet for delområdene. Delområde A Delområde B Delområde C Delomr D Analyse A2 A3 B1 B2 B2 B4 C6 C8 C13 D1 område (I-II) (I-II) (I-II) (I) (II-III) (I-III) (I-III) 3 0/- 0/- 4 -/ /-- 0/- -/ / Samlet konsekvens /-- 0/- -/ Rangering Med rangering som vist i tabell over, vil det beste alternativet kulturminne for hele planområdet være A2- B4-C6 -D1 som tilsvarer linjevariant L6, med lav bro over Limavatnet, kort dagløsning ved Kongeparken, en østlig trasé over Bråstein som unngår å dele det helhetlige kulturminneområdet. De dårligste alternativene vil være A3-B1-C8-D1 (L12) og A3-B2-C8-D1 (L15). Disse løsningene med 20m høy bro over Limavatnet vil visuelt sett forstyrre det opplevelsesrike og helhetlige kulturmiljøet på Limagården, og bryte gjennom og dele opp kulturmiljøet på Håland og Bråstein på en uheldig måte. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 10

11 Konsekvensutredning av kulturmiljø 1. TILTAKET 1.1 Bakgrunn Plan for ny E39 gjelder strekningen mellom Ålgård i Gjesdal kommune til Hove i Sandnes kommune, en strekning på ca 14 km. Strekningen er viktig for gjennomgangstrafikk, men det er også betydelig trafikkgenerering i området. Dagens veg er av delvis dårlig standard og går gjennom tettstedet Ålgård. Det er tidvis fremkommelighets-problemer, spesielt ved Ålgård. Strekningen er ulykkesutsatt. E39 er en del av det overordnete norske riksvegnettet. Gjennom Rogaland er den også en del av Kyststamvegen som er den viktigste vegforbindelsen som knytter Vestlandet sammen og gir forbindelse til Europa via flere fergeforbindelser. Vegen har derfor en viktig funksjon for gjennomgangstrafikk. På den aktuelle strekningen mellom Sandnes og Ålgård har E39 også en viktig funksjon som regional og lokal forbindelsesåre. Den aktuelle strekningen av E39 inngår i riksvegrute 3 som går fra Oslo til Stavanger og består av E18 Oslo Kristiansand og E39 Kristiansand Stavanger. I tillegg inngår E39 i det europeiske stamvegnettet TERN - via fergeforbindelsen Kristiansand Hirtshals. Nasjonal Transportplan legger stor vekt på en mer sammenhengende utbygging av de viktigste riks- og europavegene i landet. Målsettingen er å bedre trafikksikkerheten, bedre fremkommelighet og forutsigbar vegstandard spesielt for næringstrafikken. I Stortingsmelding nr 16 ( ), Nasjonal transportplan (s 224) er strekningen omtalt som aktuell i siste halvdel av perioden, forutsatt delvis bompengefinansiering (Jæren-pakke 2). Figur 1.1. Planområdet Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 11

12 Konsekvensutredning av kulturmiljø 1.2 Trafikk Trafikken på dagens veg varierer mellom ca kjt/døgn ved Bollestad, ca i Ålgård ved Kongeparken og ca nordover mot Bogafjell. Trafikkprognoser for 2040 viser at trafikken øker til ved Bollestad og sør for Bogafjell. Med ny veg ventes trafikken på dagens veg forbi Ålgård og Figgjo å halveres i forhold til dagens trafikk. 1.3 Standard Det er tidligere utført egne stamvegsutredninger som omtaler hele det norske stamvegnettet og angir bl.a. politiske målsettinger og føringer for standard og behov for utbedringer. I henhold til denne utredningen, skal den aktuelle strekningen planlegges med motorvegstandard med fire felt. Statens vegvesen har lagt til grunn at vegen skal planlegges etter vegstandard S9 og 100 km/t. For ny hovedveg legges til grunn et normalprofil med 25 m totallbredde inklusive midtdeler. For lokalveg legges til grunn tofelts veg med 7 meter bredde. Figur 1.2 Normalprofil S9 etter Håndbok 017, hovedveg med fire felt og bred midtdeler. Figur 1.3 Normalprofil for to-felts lokalveg etter Håndbok 017, her vist med gang- og sykkelveg adskilt med 3m rabatt. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 12

13 Konsekvensutredning av kulturmiljø 1.4 Plan- og influensområdet Verdivurdering er foretatt i tidlig fase og før alle traséalternativer var på plass. Endelige plangrenser blir satt i løpet av planfasen. Det er derfor valgt et felles studieområde med utgangspunkt i korridor A og B i planprogrammet, men utvidet i forhold til de alternativer som har vært vurdert i en tidlig fase. Et noe romslig studieområde framstår derfor som et felles minste influensområde for alle ikke-prissatte konsekvenser. Figur 1.4 Alternativer videreført i kommunedelplan og konsekvensutredningen, og avgrensing av delområder (konklusjon fra silingsrapport). 1.5 Avgrensing av delområder og aktuelle alternativer. I forhold til topografi og tunneler, samt muligheter for å koble ulike delstrekninger med hverandre, er strekningen delt i fire delområder. For å kunne koble alternativer er det definert ulike varianter for å få dette til. Delområde A. Skurve - Ålgård Delområde B. Kongeparken Figgjo Delområde C. Bråstein - Osli Delområde D. Osli - Hove 2 hovedalternativ, 4 varianter 3 hovedalternativ, 6 varianter 3 hovedalternativ, 7 varianter 1 alternativ Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 13

14 Konsekvensutredning av kulturmiljø Ni alternative delstrekninger Hove Etter silingen sto en igjen med ni alternative delstrekninger fordelt på fire delområder. Delområde A. Skurve - Ålgård A2 Dagløsning delvis i dagens trasé fra Skurve til Lima, bro ca. 10 m over Limavatnet like ved dagens bro og kryss ved Bollestad øst. A3 Dagløsning delvis i dagens trasé fra Skurve til Lima, bro ca. 20 m over Limavatnet og kryss ved Bollestad øst. Delområde D: Osli - Hove Bogafjell Osli D1 Delområde B. Kongeparken - Figgjo B1 Tunnel bak Kongeparken, kort dagløsning forbi Figgjo/Håland. Kryss ved Håland. B2 Lang dagløsning forbi Kongeparken, Figgjo og Håland. Kryss ved Kongeparken. B4 Kort dagløsning forbi Kongeparken, kryss ved Kongeparken og lang tunnel mot Bråstein. Delområde C: Bråstein - Osli Bråstein C8 C6 C13 Delområde C. Bråstein - Osli C6 Dagløsning fra Bråstein til Osli delvis på fylling i vann. Kryss ved Bråstein. C8 Dagløsning fra Bråstein til Osli. Kryss ved Bråstein. C13 Dagløsning langs dagens trasé fra Håland langs Figgjoelva til Osli. Kryss ved Bråstein. Delområde D. Osli Hove D1 Dagløsning fra Osli i dagens trasé til Hove. Kryss ved Bogafjell. Delområde B: Kongeparken - Figgjo Håland Figgjo Kongeparken Ålgård B4 B1 B2 Varianter av alternative delstrekninger knytter delområdene sammen i 20 kombinasjonsalternativer For at de fleste alternativene skal knyttes til hverandre mellom delområder, opereres det med varianter av alternativene. Mellom delområde A og B (mellom Ålgård og Kongeparken) ligger alle alternativene i fjell. Dette gjelder også for de fleste alternativene mellom område C og D (mellom Håland og Bråstein). Dette gjelder imidlertid ikke alternativ ved Håland som knytter seg til daglinjen (C13) mot Bråstein. Alternativene er vist i kart på variantene er vist på kart i kapittel 1.6. Alle kombinasjonsløsninger er vist til i tabell Tabell 1.1 Delområde A: Skurve - Ålgård Vaule bru Skurve Lima Bollestad A2 A3 Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 14

15 Ikke alle kombinasjoner av alternativer er mulig. Dette gjelder alternativ B4 med lang tunnel fra Kongeparken til Bråstein som naturlig nok ikke kan kobles med alternativ C13 med dagløsning forbi Håland. For å redusere antall kombinasjoner er B1 kun koblet til en tunnelmunning videre nordover til Bråstein. Tabell 1.1. Alternative gjennomgående linjer og hvilke deler disse består av. Bokstavbenevnelsen på linjevariantene viser til delområde, tall viser til alternativnummer og romertall viser til variant innen delområdet. Alternativ Kombinasjon av delstrekninger Alternativ Kombinasjon av delstrekninger med varianter med varianter L1 A2 I - B2 I - C13 - D1 L11 A3 I - B1 I - C13 - D1 L2 A2 I - B2 II - C8 III - D1 L12 A3 I - B1 II - C8 II - D1 L3 A2 I - B2 II - C6 III - D1 L13 A3 I - B1 II - C6 II - D1 L4 A2 I - B2 III - C8 II - D1 L14 A3 II - B2 I - C13 - D1 L5 A2 I - B2 III - C6 II - D1 L15 A3 II - B2 II - C8 III - D1 L6 A2 I - B4 - C6 I - D1 L16 A3 II - B2 II - C6 III - D1 L7 A2 I - B4 - C8 I - D1 L17 A3 II - B2 III - C8 II - D1 L8 A2 II - B1 I - C13 - D1 L18 A3 II - B2 III - C6 II - D1 L9 A2 II - B1 II - C8 II - D1 L19 A3 II - B4 - C6 I - D1 L10 A2 II - B1 II - C6 II - D1 L20 A3 II - B4 - C8 I - D1

16 1.6 Beskrivelse av alternativer i hvert delområde Delområde A: Skurve Ålgård Nye vegalternativer: E39 sør for planområdet er i dag tofelts veg. Overgangen fra to til fire felt skjer mellom dagens kryss ved Nordre Skurve og nytt kryss til Sirdal ved Bollestad. Alternativ A2 og A3 går i felles trasé mellom Skurve og nytt kryss ved Bollestad. - Alternativ A2 fortsetter langs dagens veg, med bro 10 meter over Limavatnet ca 50 m fra dagens veg og med tunnelinnslag ved Ytre Lima. Alternativet berører gårdsbebyggelse på Bollestad. - A3 krysser Limavatnet ca 250 m fra dagens veg og går i bro ca 20 meter over Limavatnet og med tunnelinnslag ved Ytre Lima noe lenger øst enn i A2. Begge alternativ har varianter (I og II) i tunnel inn mot delområde B. Traséene går over jordbruksområder ved Bollestad og Ytre Lima og over Limavatnet. Tunnelinnslagene ved Ytre Lima er i et område med skogholt og åpne enger. Museumsgården Lima ligger like øst for alternativ A3. Området ligger innenfor nedslagsfeltet til Figgjovassdraget. Lokalt vegnett: Det er i dag ingen parallell lokalveg langs E39. Ved ny E39 stenges dagens direkte avkjørsler og kryss med lokalveg. Lokalvegene ved Bollestad samles og kobles til nytt toplanskryss. Eksisterende kryss til Sirdal ved Edlandsvatnet vil ligge som i dag i begge alternativer og ny E39 vil legges over fv. 45. Dagens veg nordover fra Vaule bro langs Edlandsvatnet opprettholdes som lokalveg. Fv.45 Figur 1.5. Alternative traséer innen delområde A: Skurve Ålgård Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 16

17 1.6.2 Delområde B: Kongeparken - Figgjo Nye vegalternativer: Ny E39 på denne strekningen har tre hovedløsninger. - Alternativ B1: Tunnel forbi Kongeparken og dagløsning med kryss ved Håland. - Alternativ B2: Dagløsning forbi både Kongeparken og Håland med kryss ved Kongeparken - Alternativ B4: Dagløsning kun forbi Kongeparken med lang tunnel bak Håland til Bråstein Alternativ B1 og B2 har ulike varianter (I, II og III) som kan kobles til ulike tunnelmunninger og dagløsning langs Figgjo til Bråstein. Alternativ B2 og B4 og kryss vil gå gjennom et utbygd område og legge beslag på flere næringsbygg og betydelige deler av parkeringsplassen til Kongeparken. I alternativ B4 må alle bygninger nord for dagens kryss (Kongsgata) innløses. Alternativ B1 og B2 går over jordbruksområdet ved Håland parallelt med dagens veg like nordøst for tettstedet Figgjo. Området ligger i sin helhet innenfor nedslagsfeltet til Figgjoelva. Lokalt vegnett: Det er i dag parallelle lokalveger mellom Ålgård og Figgjo på vestsiden av elva. Dagens E39 er tidligere lagt om utenom Figgjo sentrum og dermed gitt et lokalvegsystem gjennom Figgjo. Et gjennomgående lokalvegsystem vil i hovedsak bestå av dagens hovedveg som i sin helhet blir ny lokalveg. Også i løsning med kryss ved Kongeparken blir det opprettholdt parallell lokalveg på østsiden av elva i form av dagens E39 med noe lokale omlegginger. Lokalveg skal være gjennomgående og må legges noe om. For alternativ med kryss på Håland vil dagens veg ligge som lokalveg på hele strekningen. Figur 1.6. Alternative traséer innenfor delområde B: Kongeparken Figgjo Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 17

18 1.6.3 Delområde C: Bråstein Osli Nye vegalternativer: Alle tre hovedalternativer går delvis gjennom et jordbruksområde og har kryss ved Bråstein. Den nordligste delstrekningen forbi Bråsteinåsen til Osli er felles for alle alternativene. - Alternativ C6 har tunnelmunning i synlig fjell, går i stor fylling i Bråsteinvatnet og i mindre grad over innmarksområder. - Alternativ C8 har tunnelmunning i løsmasser, går gjennom jordbruksareal og berører Bråsteinvatnet i noen grad. - Alternativ C13 går langs Figgjoelva ovenfor dagens veg og gjennom jordbruksarealer ved Bråstein. Alternativ C6 og C8 ligger innenfor nedslagsfeltet til Bråsteinvatnet (Storånavassdraget). Vannskillet går ved Bråstein og alternativ C13 ligger dermed innenfor både dette vassdraget og Figgjovassdraget. Lokalt vegnett: Fra Figgjo via Bråstein til Osli er det i dag ikke lokalt vegsystem og lokaltrafikk må bruke E39. Med ny E39 blir dagens hovedveg omgjort til lokalveg. Ved foten av Bråsteinåsen må lokalveg legges noe om. Dagens hovedveg og lokalveger vil kobles til nytt kryss ved Bråstein. Figur 1.7. Alternative traséer innenfor delområde C: Bråstein - Osli Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 18

19 1.6.4 Delområde D: Osli Hove Nytt vegalternativ: I delområde D er det kun ett alternativ helt eller delvis i dagens trasé. Delstrekningen går over jordbruksområdene ved Osli og videre gjennom tettbebyggelsen ved Bogafjell. Plan for E39 knyttes til reguleringsplan for Hovekrysset. Nord for Bogafjell er det utvidelse øst for dagens veg for ikke å komme i konflikt med Stokkalandsvatnet naturreservat. Sør for Bogafjell vil utvidelsen bli i dagens veg og tilpasses reguleringsplan for Osli- Myrkroken. Bogafjellskrysset må bygges om og utvides med to gjennomgående felt. Lokalt vegnett: Det er i dag alternativt vegsamband fra Osli via Høyland til Hove. Denne blir delvis omlagt forbi Osli ved bygging av ny E39. Kryssende lokaltrafikk fra Bogafjell til Brattabø vil fortsatt gå som i dagens system i toplanskryss ved Bogafjell. Figur 1.8. Alternative traséer innenfor delområde D: Osli - Hove Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 19

20 2. METODE 2.1 Fra planprogrammet Innenfor korridor A er det konflikt med 2 bygg som er registrert i SEFRAK-registeret. Innenfor korridoralternativene B og C er det registrert en rekke fortidsminner både punktregistreringer og større felt, samt nyere tids kulturminner. Registreringene må sammenholdes med nyere kunnskap i de berørte kommunenes registre og fra fylkets kulturavdeling og eventuelt andre kilder. Det skal innhentes faglig vurdering fra fylkets kulturavdeling vedr. potensialet for hittil ukjente fortidsminner, men det er ikke forutsatt feltundersøkelser i denne overordnede fasen. Korridor B, og i særlig grad C, berører registrerte kulturlandskapsområder med lokal og regional prioritet. Det fremgår at konfliktnivået er til dels betydelig, selv om de enkelte felt og punktregistreringer ikke er verdi satt i disse kartregistreringene. Konsekvensutredningen skal redegjøre nærmere for de aktuelle konfliktpunktene, deres verdi, eventuelle konsekvenser og aktuelle avbøtende tiltak. 2.2 Håndbok 140 Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensanalyser legges til grunn for konsekvensutredningen. Tema kulturminner og kulturmiljø er i Statens vegvesens håndbok definert som ikke fornybar ressurs under ikke prissatte konsekvenser. I følge håndbok 140 skal vurdering og analyse av ikke pris satte konsekvenser gjøres i tre trinn: Verdi. Vurdering av hvor verdifulle kulturminnene er. Omfang. Vurdering av hvor stort inngrep tiltaket medfører i forhold til kulturminneverdien. Konsekvens. En samlet vurdering av verdi og omfang. Metodikken for å vurdere konsekvenser deles inn i følgende arbeidstrinn: Planområdet blir delt inn i miljø eller områder, avhengig av fagtema. Vurdering av verdien på ulike områder i samsvar med kriterium fastsatt i håndbok 140. Vurdering av omfanget av endringene tiltaket vil medføre for det enkelte område, i samsvar med kriterium fastsett i håndbok 140 og i forhold til alternativ 0 som vil være en forlengelse av dagens situasjon inklusive vedtatte planer og tiltak. Konsekvensen for hvert område blir fastsett ved å sammenholde områdets verdi med omfanget av tiltaket. Samlet vurdering av hvert alternativ. Rangering av de ulike alternativene etter hvor store konsekvensene er for kulturminnene og kulturminnemiljøene. 2.3 Influensområde Verdivurdering er foretatt før endelige plangrenser er satt. Det er derfor valgt et felles studieområde med utgangspunkt i korridor A og B i planprogrammet, men utvidet i forhold til de alternativer som har vært vurdert i en tidlig fase. Et noe romslig studieområde framstår derfor som et felles minste influensområde. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 20

21 2.4 Registrering av kulturminner og kulturmiljø Definisjoner Kulturminner og kulturmiljø: Kulturminner og kulturmiljø er definert i lov om kulturminner av 9. juni 1978, 2. Kulturminner er der definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø. Dette gjelder også steder det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område der kulturminnene inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Automatisk fredete kulturminner (fornminner): Alle kulturminner eldre enn reformasjonen (1536) er automatisk fredet etter Kulturminneloven. Loven tar for seg både synlige og ikke synlige kulturminner (spesifisert i kulturminneloven 4). Dersom en utbygging kommer i konflikt med et fredet kulturminne, må planene legges om eller det må søkes om dispensasjon fra loven ("frigiving"). Dersom dispensasjon blir aktuelt, må det foretas en faglig gransking av kulturminnet (utgraving eller annet). Nyere tids kulturminne: Nyere tids kulturminne er definert som kulturminne som er yngre enn middelalder, skille er satt ved reformasjonen i Stående bygg eldre enn 1650 er automatisk fredet etter Kulturminnelova. Nyere tids kulturminner kan fredes ved vedtak etter Kulturminneloven 22 (midlertidig freding 15). Kulturminnene og miljøene i denne rapporten blir delt i to kategorier, eldre tids kulturminner (fornminner) og nyere tids kulturminner. Nedenfor er disse to kategoriene omtalt Eldre tids kulturminner og potensialevurdering Innsamling av data om registrerte automatisk fredete kulturminner og arkeologiske løsfunn er foretatt. Opplysninger er hentet inn fra Riksantikvaren: Askeladden. Databasen for kulturminner, arkeologiske tilvekstkataloger ved Arkeologisk Museum i Stavanger, Universitetet i Oslo og Bergen Museum, Rogaland fylkeskommune (Kulturvern etaten) og bygdebøker for Sandnes, Time og Gjesdal. Det gir kunnskap om hvilke typer kulturminner som finnes, deres antall, beliggenhet, vernestatus og verneverdi, samt kulturmiljøet de er en del av. Disse opplysningene danner forståelse for områdets forhistoriske utvikling, hvilket gir grunnlag for å tolke landskapet slik at ikke-synlige automatisk fredete kulturminner kan lokaliseres og potensielle funnområder pekes ut. Innenfor studieområdet er alle registrerte automatisk fredete kulturminner befart som grunnlag for verdivurdering. Registrerte og eventuelle uregistrerte automatisk fredete kulturminner samt mulige funnsteder for ikke-synlige automatisk fredete kulturminner er stedfestet med GPS-koordinater og fotografert. I tillegg er hele området potensialvurdert for mulige funnsteder for ikke-synlige automatisk fredete kulturminner. Potensialevurderingen har tatt utgangspunkt i skalaen: Lite potensiale Middels potensiale Stort potensiale Potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner er ikke tatt med i verdivurderingen av områdene. Muligheten for å finne hittil ukjente automatisk fredete kulturminner representerer en usikkerhet ved planleggingen av tiltaket. Undersøkelser av områder i forhold til nye funn er forhold som etter kulturminnelovens 9 pliktes utredet på reguleringsplannivå. Siden funn av automatisk fredete kulturminner i seinere planprosess og byggefase kan innebære en tidkrevende prosess med søknad om dispensasjon fra kulturminneloven, er det viktig å påpeke stort potensial for funn i forbindelse med samlet Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 21

22 vurdering av alternativene i konsekvensanalysen. Kartet viser at potensial for funn er stort ved Lima, området mellom Ålgårdsnuten og Flassavatnet, Håland, Bråstein og området ved Høyland. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 22

23 2.4.3 Nyere tids kulturminne De nyere tids kulturminner innenfor planområdet er i stor grad tilknyttet bygder eller gårdstun. Industristedet Figgjo peker seg ut med infrastruktur og bygningsmiljø typisk for steder som har vokst fram rundt en industribedrift. Innenfor studieområde er det tatt utgangspunkt i registreringer fra SEFRAK og Sandes kommune sitt kulturminneregister. I tillegg er det gjort vurderinger av noen bygningsmiljøer som ikke foreligger i disse registrene. De er i varierende grad befart. Vurdering av disse er i hovedsak gjort ut fra å sammenligne ortofoto fra 1937 og 2007 samt å studere foto av bygningsmiljøet i den grad dette foreligger. Områder som helt åpenbart ikke blir berørt av tiltaket er ikke vurdert. Dette gjelder for eksempel bygningsmiljøer der veien uansett vil måtte komme til å gå i tunnel. Vi kan ikke utelukke at det finnes nyere tids kulturminner i utmark som ikke er registrerte, som for eksempel steingarder eller ruiner etter utmarkhus. Kulturlandskap ved Bråstein. Flyfoto 1939, Norge i bilder. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 23

24 2.5 Kriterium for verdivurdering Vurdering av verdi vil alltid være relativ og relatert til målsettingen med vurderingen. I tillegg til Håndbok 140 er kriteriene i Kulturminner og kulturmiljø i konsekvensutredninger, Riksantikvaren 2003, en viktig referanse. Her blir det lagt vekt på kriteriene representativitet, sammenheng og miljø, autentisitet, arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet, identitet og symbol, fysisk tilstand og økonomi, bruksverdi og økologi. Riksantikvarens kriterium samsvarer i stor grad med kriteriene i håndbok 140, men er mer utfyllende. Verdivurdering er foretatt etter disse kriteriene: Fra håndbok 140 Kriterier for verdisetting i forhold til kulturmiljø og minner. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 24

25 2.6 Kriterium for omfang Omfanget et tiltak vil få for kulturminnene og miljøene vurderes på bakgrunn av om tiltaket representer tap eller skade av kulturminne (direkte virkning), om historiske og/eller funksjonelle sammenhenger svekkes eller brytes (oppdeling av kulturminne eller kulturmiljø), barriere effekt både visuell og fysisk, og sammenhengen mellom kulturminne og omgivelsene (terrengform/landform/byform). Følgende tabell er utgangspunkt for vurdering av omfang: Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Kulturminner og -miljøers 1 endring og lesbarhet Tiltaket vil i stor grad bedre forholdene for kulturminner/ miljøer Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten Tiltaket vil bedre forhold- ene for kultur- minner/ miljøer Tiltaket vil bedre den historiske lesbarheten Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminner/ miljøer Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten Tiltaket vil medføre at kulturminner/ miljøer blir skadet Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten Tiltaket vil ødelegge kultur minner/ miljøer Tiltaket vil øde legge den historiske lesbarheten Historisk sammenheng og struktur Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer Tiltaket vil forsterke historiske strukturer Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer Tiltaket vil redusere historiske strukturer Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer 1 Herunder historiske kommunikasjonsårer Fra håndbok 140 Kriterier for vurderinger av tiltakets omfang Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 25

26 2.7 Konsekvens Konsekvensviften fra Statens vegvesen, Håndbok Avbøtende tiltak Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurdering av omfang. Andre tiltak som blir anbefalt for å redusere negative virkninger, skal omtales som avbøtende tiltak. Mulige avbøtende tiltak er omtalt for hvert delområde. 2.9 Avgrensing av tema Kulturminner og kulturmiljø kan generelt være vanskelig å avgrense mot kulturlandskap og jordbruk. I dette området er det først og fremst jordbruksrelaterte kulturminner i tillegg til eldre tids kulturminner som kommer i konflikt med de ulike traséalternativene. Kulturmiljøet består både av bygninger og tilhørende innmark og utmark der også steingarder og ferdselsårer er viktige elementer. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 26

27 3. KONSEKVENSANALYSE 3.1 Overordnet omtale av planområdet Jæren, det sør-vestlige åpne landskapet ut mot Nordsjøen, ble tidlig isfritt og derved tidlig bosatt. Området er rikt på funn både fra steinalder, bronsealder, jernalder og vikingtid. På Jæren finner man noen av de rikeste funnene av jernalderbebyggelse i Norge. Flere usammensatte gårdsnavn vitner også om meget gammel bosetning (Sola, Sele, Orre, Hå, Reve osv.) Helt til midten av 1800-tallet ble Jærens jordbruksressurser dårlig utnyttet, i første rekke som følge av storsteinet jord og stort innslag av lynghei, torvmyr og vannsyk jord. Fra 1860-årene begynte en nydyrkingsperiode som mot slutten av 1800-tallet ble stimulert av tekniske nyvinninger, bedrede kommunikasjoner og utviklingen av landbrukssamvirket. Jorden er i utgangspunktet ikke spesielt næringsrik, og før de moderne landbruksmaskinene gjorde sitt inntog, kostet det mye slit å få den dyrkbar. Det gamle kulturlandskapet er fremdeles preget av de karakteristiske steingjerdene satt sammen av den oppsamlede morenesteinen fra siste istid. Jæren er i dag et av de beste landbruksområdene i landet, men har også mye industri. Mye av industrien er tradisjonelt knyttet til landbruket, men veveri og trikotasjeindustrien satte tidlig sitt preg på området. Langs Figgjo elven ble allerede i 1870 Aalgaards Uldvarefabrikker åpnet, og i 1889 ble Figgens Uldvarefabrikk lenger nord langs elven grunnlagt. Rundt fabrikkene vokste snart tettstedene Ålgård og Figgjo fram med blant annet bolighus til arbeiderne, skole, bedehus og forsamlingshus. (se analyseområde 15 for Figgjo, Ålgård ligger utenfor detaljstudieområde.) Det var ålen, eller rettere sagt fangstmetoden av denne spesielle fisken, som i sin tid gav gården Ålgård navn. Mens sildefiske var grunnlaget for generell økonomisk vekst på Jæren på 1800-tallet, var ålen i lange tider svært viktig både som mat og som binæring for gårdbrukerne langs Figgjoelven og Edlandsvatnet. Fremdeles kan man se spor i landskapet etter de karakteristiske merdene som man bygde for å fange ålen (se analyseområde 33). Det historiske ferdselsmønsteret er viktig for å forstå utviklingen av et område. Veiene der folk ferdes for å komme til byen eller til kirken, eller mellom havn og fjell, kan gi svar på hvorfor steder har oppstått og hvilke steder som var viktige. Fra 1600-tallet var Ålgård en postgård og den gamle postveien mellom Stavanger og Østlandet gikk over gården. Strekket mellom Ålgård og Sandnes var del av det strekket som ble kalt for "byveien" mens den andre hovedvegen som gikk over Ålgård fra Time kommune og Lye prestegård i vest og Gjesdal kirke i øst ble kalt "prestveien." Prestveien og byveien ble tilrettelagt som kjøreveg i årene og var viktige for etablering av industrien i området utover på 1800-tallet. Dagens E39 følger i stor grad traséen til den gamle hovedvegen mot Sandnes og Stavanger, men kun få steder kan man se eldre strekk som ikke er ødelagt av dagens veg innenfor planområdet. Den er særlig intakt på Høyland, mellom de gamle husmannsplassene Brattabø og Buggeland (under prestegarden), og på Håland mot grensa til Ålgård. Restene etter de opprinnelige traséene er ofte viktige minner med samferdselshistorisk verdi, (se gnr 28). Disse er prioritert i Fylkesplan for kulturminner i Rogaland, utgitt 1989 og er også registrert i kulturminneregisteret som er en del av kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes Også jernbanen har satt sitt preg på dette området. Deler av Ålgårdbanen mellom Ganddal og Ålgård gikk langs Figgjo elven. Banen ble åpnet med pomp og prakt i 1924 men allerede i 1955 ble passasjertrafikken nedlagt, og godstrafikken ble stoppet i Banen var opprinnelig tenkt som begynnelsen av Sørlandsbanen som skulle bygges omtrent der E39 går i dag, men denne ble i stedet lagt over Egersund og Bryne. Kilder. Ålgårds historie , Ålgård Rotary Vel bevart i Sandnes, Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer ) Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 27

28 Amtskart, Statens kartverk tallet Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 28

29 3.2 Inndeling i ulike analyseområder Utvelging og avgrensing av kulturminneområdene er utfordrende og på mange måter ekskluderende for de objektene eller miljøene som ikke blir behandlet eller som faller utenfor en avgrensning. Enkeltminnene inngår i både nære og større kulturmiljøer, og er viktige elementer i det overgripende kulturlandskapet. Det er likevel nødvendig å dele inn i de viktigste eller mest framtredende områdene for å kunne foreta en vurdering av konsekvensene av tiltaket. Områdene er definert ut fra konsentrasjon av enkeltminner og helhet i kulturmiljø. Utenfor de definerte områdene kan det finnes enkeltstrukturer av nyere tid som ikke er blitt registrert og verdivurdert. Dette kan gjelde nyere boliger fra perioden som ofte innehar arkitektoniske kvaliteter. Områdene med denne type bygg blir i liten grad berørt av vegtraséene. Kulturminneområdene er i stor grad definert ut fra de mest framtredende og typiske elementene, samt miljøene knyttet til jordbruksrelaterte kulturmiljø, fornminner og industristed. Rapporten gir en beskrivelse av hva som inngår i de ulike områdene. Verdien er satt på grunnlag av en samlet vurdering av eldre tids kulturminner og nyere tids kulturminner. Potensiale for funn av eldre tids kulturminner er vurdert i eget kart, men blir i denne rapporten holdt utenfor selve verdisettingen av områdene. Potensialevurderingen blir imidlertid nevnt i forbindelse med beskrivelse av omfang og konsekvens for å gi et helhetlig bilde av situasjonen. Konsekvensene for et tema kommer framstilles i en konsekvensvifte ved å sammenholde områdets verdi for temaet og tiltakets viktighet. Konsekvensene blir vist på en skala fra meget stor negativ konsekvens (+++) til meget stor negativ konsekvens (----). Positiv konsekvens blir framstilt med blåfarger og negativ konsekvens med blå farger. Følgende kulturmiljø er verdivurdert: 1 Skure 2 Straumheia, 3 Bollestad 4 Vaular/Bruland 5 Storenes 6 Limagården 7 Ytre Lima I 8 Ytre Lima II 9 Staksheio 10 Fiske 11 Litla/Ålgård 12 Ålgård 13 Hammeren 14 Sollund 15 Figgjo 16 Øvre Håland 17 Myra 18 Bleget 19 Midtgard 20 Håland/Håland nedre 21 Løvdalssvingen (Bråstein sør) 22 Bråstein øst 23 Bråstein vest 24 Vassvik 25 Osli 26 Buggeland 27 Helgaland 28 Myra 29 Brattabø 30 Stokkaland 31 Sørbø/Hove 32 Høyland 33 Anlegg i Figgjo elva Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 29

30 Beskrivelse og verdisetting av de ulike kulturminneområdene kommer under kapittel Generelt for alle områdene Det er mange kulturminneområder som ikke kommer i berøring med tiltaket ny E39 Ålgård Hove, blant annet på grunn av store strekk der vegen går i tunnel eller ligger på god avstand til alle traséalternativene. Disse blir ikke vurdert videre for omfang og konsekvens. Områdene som kommer i berøring, enten fysisk eller visuelt, og som blir vurdert for omfang og konsekvens er: 3 Bollestad 4 Vaular/Bruland 6 Limagården 15 Figgjo 20 Håland/Håland nedre 21 Løvdalssvingen (Bråstein søndre) 22 Bråstein øst 23 Bråstein vest 25 Osli 33 Anlegg i Figgjo elva Oversikt over berøringspunkt: Delområde A 3, 4, 6 Delområde B 15, 20, 33 Delområde C 21, 22, 23 Delområde D 25 Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 30

31 3.4 Verdisetting og beskrivelse av kulturminneområdene Områdene er forskjellige og vil få litt ulik framstilling i beskrivelsen. Områdene som blir berørt av tiltakene vil få en grundigere dokumentasjon enn de som ikke blir berørt. Dokumentasjonsmateriale varierer også i forhold til typer kulturminner og tilgjengelig informasjon. Ortofoto over Gjesdal er tatt i 2007, og over Sandnes i Svar/hvitt ortofoto er historisk ortofoto over Stavangerområde fra : Skurve Eldre tids kulturminner Type kulturminne: Gårdsanlegg, Sted: Skorve ID-nr.: Beskrivelse: Anlegget består av en tuft, to gravhauger, gardfar og minst 44 rydningsrøyser. Området og omgivelsene rundt består av beitemark med noen få nyere tids inngrep. Største inngrep er E39. Anlegget er intakt og ligger i et miljø med noen få nyere tids inngrep. Verdi: Middels/stor Nyere tids kulturminner Type kulturmiljø: Gårdsmiljø. SERFRAK_ID INFORMASJON Våningshus 1800-tallet, uspesifisert Lafteverk Horisontalt trepanel, høvlet, pløyd og med kantprofil Saltak med asbestsementplater Driftsbygning 1800-tallet, første kvartal Lafteverk. Vertikalt over og underliggende panel med eller uten kantskjæring. Saltak m/ krum tegltakstein uglassert Våningshus 1800-tallet, tredje kvartal Lafteverk, tømmer eller planker Plater av asbestsement. Saltak med asbestsementplater Ortofoto 2007 Beskrivelse: Flere bygg enn registrert i SEFRAK synes også å være fra før 1937 (vises på ortofoto fra 1937.) Strukturer som veier og steingarder og bygningenes plassering i landskapet i stor grad bevart. Området er ikke befart da det ligger helt i utkanten/ utenfor studieområdet. Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Helhetlig miljø med flere bruk. Ligger i opprinnelig kontekst, relativt upåvirket. Noen bygninger med alders og autentisitetsverdi. Verdi: Middels. Samlet verdi (nyere og eldre tid): Middels/stor. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 31

32 2: Straumheia gnr. 3, bnr. 15 Eldre tids kulturminner Ingen registrerte Nyere tids kulturminner Type kulturminnemiljø: Gårdsmiljø. Ortofoto 2007 Tunet sett fra nord-vest, Norconsult 2010 Beskrivelse: Det er ingen SEFRAK-registrerte hus på eiendommen. Området består i hovedsak av nyere bygg. Unntaket er våningshuset i sveitserstil til høyre i fotografiet ovenfor. Dette er fra før 1937 (foreligger på ortofoto), trolig ca. år Tunformen er bevart. Strukturene er også i stor grad bevart, for eksempel kjerre/ traktorvei til utmark på østsiden av huset og Fv 201 på vestsiden av tunet. Østsiden av tunet er preget av nærføring fra anleggsområde. Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst, men preges av beliggenhet tett opp til anleggsområdet og E39. Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Noe verdi på grunn av at det tidstypiske er bevart, men bygningene som objekt har liten kulturhistorisk interesse. Verdi: Liten. Samlet verdi (nyere og eldre tid): Liten Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 32

33 3: Bollestad Gnr. 8, bnr. 1, 24 Eldre tids kulturminner Ingen registrerte, men det er potensiale for funn. Nyere tids kulturminner: Type kulturminnemiljø: Gårdsmiljø Ortofoto 2007 Ortofoto 1937 Foto: Oversiktsbilde Bollestad sett fra Edlandsvatnet, Norconsult 2010 Beskrivelse: Det er registrert 3 SEFRAK-bygg på Bollestad, men de er alle revet. Området består i hovedsak av nyere bygg. Unntaket er en eldre låve på bnr 1 som foreligger på 1937-ortofotoet. Låven kan sees som bygg nr 2 fra venstre på oversiktsbildet ovenfor. Tun formen er bevart. Mange av de andre eldre strukturene, som veier og steingjerder, er også intakt. Området preges av nærføring fra anleggsområde i vest. Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst, men preges av et anleggsområde og fra E39. Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Da det i hovedsak er bygninger med liten alders- og autentisitetsverdi vurderes bygningene å ha begrenset kulturhistorisk interesse. Verdi: Liten. Samlet verdi (nyere og eldre tid): Liten Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 33

34 4: Vaular/ Bruland Gnr. 8, bnr. 15, 23, m.m Eldre tids kulturminner Ingen registrerte, men det er potensiale for funn. Nyere tids kulturminner Type bygningsmiljø: Gårdsmiljø Ortofoto 2007 Ortofoto 1937 Foto: Tunene langs dagens veg sett fra nord-øst Foto: Til venstre: I bakgrunnen gnr 8, bnr 23, i forgrunnen gnr 8, bnr 15, Til høyre: Gnr 8, bnr 15 (det gamle skolehuset), Norconsult 2010 Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 34

35 Foto: gnr. 8, bnr 21, gnr 8, bnr 6, Norconsult 2010 Foto: Gnr. 8, bnr. 5, til venstre bebyggelsen på sørsiden av E39, til høyre naust på nordsida av E39 (ved Limavatnet), Norconsult 2010 Foto: Gnr 8, bnr 15, 17, 18, 25, Norconsult 2010 sett fra vannet, mot sør -øst Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 35

36 Beskrivelse: Informasjon fra SEFRAK-registeret: SERFRAK_ID og GNR/ BNR / Gnr 8, bnr / Gnr 8, bnr / Gnr 8, bnr / Gnr 8, bnr 6 INFORMASJON Våningshus. Øvrig informasjon mangler. Uthus, hus for storfe 1800-tallet, fjerde kvartal Lafteverk, vertikalt trepanel med bordene kant i kant (låvepanel). Krum tegl takstein, uglasert Våningshus, Bruland 1800-tallet, fjerde kvartal. Lafteverk Horisontalt trepanel, supanel med eller uten kantskjæring. Saltak med tekning av plater. Uthus/ vedhus, Bruland 188-tallet, fjerde kvartal. Lafteverk Vertikal over- og underpanel, med eller uten kantskjæring. Saltak med aluminium bølgeplater Fra andre kilder vet vi at bygningen på bnr 15 også er av eldre dato. Dette er det gamle skolehuset. I 1871 ble det, som det første skolehuset i bygda, bygd skolehus på Storenes på andre siden av Vaula bro. Skolehuset ble senere flyttet hit til Bruland. Skolehuset ble nedlagt, men ble i en del år brukt til bygdemuseum (kilde: og dokumentet reiseforar_ ). Det skal ha gått en gammel postvei over bnr 15. Denne er ikke lenger intakt. Også på gården på nordsiden av E39 (bnr 15, 17, 18, 25) er det en bygning av noe eldre dato. Det gjelder bygningen beliggende nærmest vannet. Bygningen fremkommer på 1937-ortofotoet. Våningshuset på gården er noe nyere. Verdi: Liten til middels. Miljøet ligger i hovedsak i opprinnelig kontekst, selv om trafikken på E39 har endret opplevelsen og bruken. Langstrakt tunform der veien og vannet synes å ha vært førende for plassering av bebyggelsen. Dette er vanlig på Vestlandet. Noen eldre bygg med relativt stor alders og autentisitetsverdi, særlig på sørsiden av E39. Samlet verdi (nyere og eldre tid): Liten til middels Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 36

37 5: Storenes Gnr 9, bnr 12 Eldre tids kulturminner Ingen registrerte, men det er potensiale for funn, se potensialevurdering. Nyere tids kulturminner Type bygningsmiljø: Gårdsmiljø Foto Norconsult 2010 Beskrivelse: Det foreligger en SEFRAK-registrering her (våningshus fra sent 1800-tall), men bygget er revet Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst, selv om E39 har endret opplevelsen og bruken. Vanlig forekommende bebyggelse. Verdi: Ingen. Samlet verdi (nyere og eldre tid): Ingen. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 37

38 6: Limagården Gnr 9, bnr 6 Eldre tids kulturminner Type kulturminne: Gårdsanlegg Sted: Fodnabergheio/Ytre Lima ID-nr.: Type kulturminne: Gravfelt Sted: Augådsskaret/ Ytre Lima ID-nr: 4547 Beskrivelse: og 4547 må sees i sammenheng med hverandre og med gården Lima rett nedenfor : Anlegget består av tre tufter og omkring 40 gravhauger og rydningsrøyser, og ligger i beitemark. Omgivelsene rundt består av både beitemark og et byggefelt. 4547: Gravfelt bestående av to gravrøyser. Kulturminnene er godt synlige og intakte, og har derfor stor formidlings- og opplevelsesverdi. I tillegg ligger de inntil gården Lima som inneholder hele samlingen til Gjesdal Bygdemuseum. Gården er et eksempel på Gjesdals kulturhistorie tilknyttet den gamle bondekulturen ved bygninger og landskap. Verdi: Stor. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 38

39 Nyere tids kulturminner Type kulturminnemiljø: Gårdsmiljø Ortofoto 2007 Ortofoto foto fra Limagården, Norconsult 2010 Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 39

40 Beskrivelse: Informasjon fra SEFRAK-registeret: SERFRAK_ID INFORMASJON Våningshus 1800-tallet, andre kvartal Lafteverk Horisontalt trepanel, supanel med eller uten kantskjæring Saltak med krum tegl takstein, uglassert Løe 1800-tallet, andre kvartal grind- eller stavkonstruksjon Vertikalt over- og underliggerpanel, med eller uten kantskjæring Saltak med krum tegl takstein, uglassert Ruin etter sauhus/ geithus 1800-tallet, andre kvartal Lafteverk Ingen kledning utenpå konstruksjonen Våningshuset ble oppført i 1848 (Kilde: Dette er et Jærhus, en type hus som er regnet som typiske for Jæren i Rogaland. Denne hustypen ble mye brukt til starten på 1900-tallet. Det finnes trolig bare noe over 100 jærhus igjen. Få av disse er fra før 1800 og få er tatt vare på i opphavelig stil. Kilde: Huset, som er bygget i tre og med grunnmur i stein, har én etasje og delvis kjeller. Bordkledningen er i hovedsak liggende suet panel, det såkalte Vestlandspanelet. Det har en skute med stående panel. I tillegg til dør inn til skuten er det to inngangsdører med bislag på huset. At det er to hovedinngangspartier er noe utypisk for jærhus. Låven er i grindverk, en byggemåte begrenset til Vestlandet sør for Romsdal. Sauehuset / geithuset, som er registret i SEFRAK som en ruin, synes så være gjenoppført i opprinnelig stil. De øvrige bygningene på gården må enten være av nyere dato eller være flyttet hit fra andre lokaliseringer. I tillegg til bebyggelsen er det bevart mange steingjerder. Veien gjennom tunet er trolig også relativt gammel. Miljøet ligger i opprinnelig kontekst. Tunformen er bevart. Enhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig. Alder og autentisitetsverdier er intakt for flere av bygningene. Det er få intakte jærhus igjen og dette huset anses derfor å ha kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning. Da Limagården i tillegg er et museum som representerer kulturhistorien knyttet til bondekulturen i Gjesdal settes verdien til stor. Verdi: Stor. Samlet verdi (nyere og eldre tid): Stor. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 40

41 7: Ytre Lima I Gnr. 9, bnr. 2, 3, 10 og 37 Eldre tids kulturminner Ingen, men det er potensiale for funn, se potensialevurdering. Nyere tids kulturminner Type kulturminnemiljø: Gårdsmiljø Ortofoto 2007 Ortofoto 1937 Beskrivelse: Informasjon fra SEFRAK -registeret: SERFRAK_ID / GNR/ BNR / Gnr 9, bnr / Gnr 9, bnr / Gnr 9, bnr / Gnr 9, bnr / Gnr 9, bnr Gnr 9, bnr / Gnr 9, bnr / Gnr 9, bnr 3 INFORMASJON Våningshus 1800-tallet, første kvartal Lafteverk Horisontalt trepanel, høvlet, pløyd og med kantprofil Saltak med krum tegl takstein, uglassert Sauhus, tidligere smie, 1800-tallet, revet Potetkjeller 1700-tallet Mur av naturstein fuget eller tørr Saltak Kårhus 1800-tallet, tredje kvartal Lafteverk, horisontalt trepanel, høvlet, pløyd med kantprofil Saltak med aluminium bølgeplater Vedhus 1800-tallet Mur av naturstein fuget eller tørr Ingen kledning Saltak med krum tegl takstein, uglassert Smie/ hønsehus 1800-tallet Horisontalt trepanel, høvlet, pløyd og med kantprofil Saltak med krum tegl takstein, uglassert Våningshus, 1800-tallet, revet. Våningshus 1800-tallet, andre kvartal Lafteverk, horisontalt trepanel, høvlet, pløyd og med kantprofil Saltak med hogd skifer Både på bnr 2 og på bnr 3 er det låver av noe eldre dato, som ikke fremkommer av SEFRAK-registret. Disse kan sees på ortofotoet fra Tun formen er bevart. Øvrige strukturer, som veier og steingjerder, også i stor grad bevart. Verdi: Middels. Bygningsmiljøet ligger i opprinnelig kontekst. Her er mange eldre bygg med intakte aldersog autentisitetsverdier, men det er også flere bygg fra nyere tid. Inntrykket er at de eldre bygningene blir litt bortgjemt blant de nyere bygningene og området fremstår derfor i mindre grad som helhetlig. Samlet verdi (nyere og eldre tid): Middels Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 41

42 8: Ytre Lima II Gnr 9, bnr 125, 3, 124 Eldre tids kulturminner Ingen registrerte Nyere tids kulturminner Type kulturminnemiljø: Gårdsmiljø Ortofoto 2007 Ortofoto 1937 Beskrivelse: Informasjon fra SEFRAK-registeret: SERFRAK_ID INFORMASJON Våningshus 1800-tallet, tredje kvartal Lafteverk Horisontalt trepanel med høvlet kantprofil Saltak med torv Våningshus, 1800-tallet, tredje kvartal, revet Naust, 1800-tallet, revet Kvernhus 1800-tallet Bindingsverk Vertikalt over- og underpanel med eller uten kantskjæring Saltak med krum tegl takstein, uglassert Tunformen er bevart. Strukturer som veier og steingjerder er også i stor grad bevart Bebyggelsen har begrenset kulturhistorisk / arkitektonisk verdi. Kun ett eldre bygg er bevart inne på tunene. Dette synes modernisert. I tillegg kommer kvernhuset, som ligger noe avgrenset fra det øvrige bygningsmiljøet, men som har stor alders og autentisitetsverdi. Det trekker opp at bygningsmiljøet ligger i en opprinnelig kontekst i et kulturlandskap hvor strukturene i stor grad er intakte. Verdi: Liten til middels. Samlet verdi (nyere og eldre tid): Liten til middels Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 42

43 9: Staksheio Gnr. 9 Eldre tids kulturminner Type kulturminne: Gravminne Sted: Staksheio/Ytre Lima ID-nr.: Nyere tids kulturminner Dette er et område med kun nyere bebyggelse. Verdien settes til ingen Samlet verdi (nyere og eldre tid): Ingen Beskrivelse: Fjernet gravminne. Beskrevet som en uklar markert, noe jordblandet røys. Lokaliteten befinner seg på grensen mellom lekeplass og vei i utkanten av et byggefelt. Verdi: Ingen. Kulturminnet er fjernet. 10: Fiske Gnr. 9 Eldre tids kulturminner Ingen registrerte Nyere tids kulturminner Type kulturmiljø: kulturmiljø; boligområde Foto, området sett fra andre siden av Edlandsvatnet Norconsult 2010 Beskrivelse: Ingen SEFRAK-registreringer. Ingen av byggene som er vist på ortofoto fra 1937 er bevart. Byggefelt med boliger av varierende alder, hovedsak 1970-tallet. Innslag av bygg fra tallet nærmest E39. Nedre del, nærmest E39, fremstår som fragmentert, øvre del fremstår som et helhetlig boligfelt fra 70-tallet. Denne typen bomiljø er vanlig forekommende og det er ingen bygninger som har mer enn begrenset kulturhistorisk betydning Verdi: Ingen. Samlet verdi (nyere og eldre tid): Ingen Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 43

44 11: Litla Ålgård/ Ålgård Gnr. 7 Eldre tids kulturminner Type kulturminne: Gårdsanlegg Sted: Litla Ålgård/Ålgård ID-nr.: Beskrivelse: Anlegget består av to tufter, geil, tre gravhauger, fire åkerreiner, en mulig brønn og minst 40 rydningsrøyser. Området og omgivelsene rundt består av beitemark og byggefelt med moderate nyere tids inngrep. Anlegget er intakt og ligger i et miljø som i hovedsak er intakt. Kulturminnet er godt synlige og intakt, og derfor stor formidlings- og opplevelsesverdi. Nærheten til kulturminnene og 4547 på Ytre Lima setter anlegget i en større sammenheng. Største inngrep er et byggefelt. Verdi: Stor. Nyere tids kulturminner Ingen bygningsmiljø i umiddelbar nærhet. Verdi: Ingen Samlet verdi (nyere og eldre tid): Stor Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 44

45 12:Ålgård Gnr. 7 Eldre tids kulturminner Type kulturminne: Gårdsanlegg Sted: Ålgård ID-nr.: Type kulturminne: Gravminne Sted: Ålgård ID-nr.: Type kulturminne: Gravminne Sted: Ålgård ID-nr.: Beskrivelse: 71824, og 71825, må sees i sammenheng med hverandre : Anlegget består av en firkantet forhøyning (mulig tuft), en langhaug og et gardfar. Området er en gressbakke og omgivelsene rundt er byggefelt. Største inngrep er et byggefelt og vei som ligger inntil feltet : Angivelig slettet gravminne. Ble ikke gjenfunnet. Beskrevet som en delvis gresskledd rundhaug. Lokaliteten befinner seg angivelig i veikant i et byggefelt : Rundhaug, meget omrotet på flere steder. Lokaliteten befinner i et byggefelt. Verdi: Middels. Kulturminnene er i liten grad synlige og delvis eller helt ødelagte. Miljøet de ligger i er meget forandret pga. utbygging. Nyere tids kulturminner Verdi: Ingen Samlet verdi (nyere og eldre tid): Middels Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 45