E39 Ålgård - Hove. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Deltemarapport naturressurs Oppdragsnr.:

Transkript

1 Kommunedelplan med konsekvensutredning Deltemarapport naturressurs Oppdragsnr.:

2

3 FORORD E39 er en del av det overordnede nasjonale vegnettet som binder landsdeler sammen og med forbindelser via ferjesamband til utlandet. Mellom Ålgård i Gjesdal kommune og Hove i Sandnes kommune på Jæren i Rogaland, har E39 for lav standard i forhold til vegens transportfunksjon og trafikkmengde. Framkommeligheten er lav og ulykkes-frekvensen er blant de høyeste på riksvegruten mellom Oslo og Stavanger. Vegen går gjennom flere tettsteder med randbebyggelse og direkte avkjørsler. Strekningen er omtalt i Nasjonal Transportplan for med bevilgninger i siste periode forutsatt delvis bompengefinansiering. På dette grunnlaget har Statens vegvesen utarbeidet forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning. Målsettingen er å få avklart og anbefalt trasé og kryssplassering for en trafikksikker veg med høy standard for gjennomgangstrafikken og betjening av trafikken til og fra lokalområdet ved Ålgård. Dette er gjort gjennom å identifisere aktuelle alternativer og en systematisk vurdering av hvilke konsekvenser disse har for miljø, naturressurser og samfunn i tråd med plan- og bygningslovens Utredningen skal gi planmyndighetene grunnlag for å behandle og vedta planen og eventuelt fastsette vilkår for å gjennomføre tiltaket. Som ledd i arbeidet med planen er det utarbeidet en rekke deltemarapporter. Denne rapporten gjelder tema naturressurs. Resultatet inngår i en samlet konsekvensutredning i tråd med Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensutredninger. Arbeidet med temarapportene for arealrelaterte konsekvenser er delt i to faser. I første fase ble det gjennomført registreringer og gjort en verdivurdering av delområder innenfor et område hvor det kan være aktuelt med nye vegtraseer. Dette ble gjennomført i perioden juni til november Verdivurderingene ble først brukt som grunnlag for siling av alternativer. Etter at silingen, er verdivurderingene også benyttet videre som grunnlaget for å fastsette de traseer og kryssområder som skal inngå som alternativer i konsekvensutredningen. Andre fase besto i å dokumentere og analysere omfang og konsekvenser av alternativene som inngår i kommunedelplanen. Den siste fasen ble gjennomført i tidsrommet mars - april Denne rapporten presenterer analyser og resultater fra begge faser. Ansvarlig for planarbeidet i Statens vegvesen er Bjørn Åmdal. Oppdragsansvarlig hos Norconsult AS er Hans Petter Duun med Alv Terje Fotland som prosjektkoordinator. Arbeidet med denne deltemarapporten er utført av Alv Terje Fotland. Rapporten offentliggjøres på følgende nettadresse: Norconsult AS September 2011

4 Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 4

5 INNHOLD 0 SAMMENDRAG 7 1 TILTAKET BAKGRUNN TRAFIKK STANDARD PLAN- OG INFLUENSOMRÅDET AVGRENSING AV DELOMRÅDER OG AKTUELLE ALTERNATIVER BESKRIVELSE AV ALTERNATIVER I HVERT DELOMRÅDE Delområde A: Skurve Ålgård Delområde B: Kongeparken - Figgjo Delområde C: Bråstein Osli Delområde D: Osli Hove 20 2 METODE HÅNDBOK KRITERIER FOR VERDIVURDERING KRITERIUM FOR OMFANG OG KONSEKVENS AVBØTENDE TILTAK AVGRENSING AV TEMA MOT ANDRE FAGTEMA VURDERING AV DATAKVALITET KONSEKVENSUTREDNING PLANPROGRAMMET NATURRESSURSER I PLANOMRÅDET INNDELING I ULIKE ANALYSEOMRÅDE OG VERDISETTING OMFANG OG KONSEKVENS Generelt for alle delområdene Delområde A, omfang og konsekvens Delområde B, omfang og konsekvens Delområde C, omfang og konsekvens Delområde D KONSEKVENSER I ANLEGGSPERIODEN AVBØTENDE TILTAK SAMMENSTILLING - SAMLET KONSEKVENSVURDERING 40 REFERANSER 41 Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 5

6 Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 6

7 0 SAMMENDRAG Naturressurser omfatter ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler mellom annet landbruk, fiske, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Verdivurdering Naturressursverdiene i planområdet er først og fremst knyttet til landbruket. Langs dagens E39 er det større områder med fulldyrket mark og innmarksbeite og det er jordbruksproduksjon med storfe og sauehold som er dominerende. I planprogrammet vises det spesielt til at større areal fulldyrka mark vil kunne bli berørt ved Bråstein og Håland. Jordbruksverdier vurderes i forhold til arealtilstand, driftsforhold, jordsmonnkvalitet og størrelse. Siden det er store gårdsbruk med god jord og gode driftsforhold, vil det meste av fulldyrka mark vurderes som områder med stor verdi. Større områder med fulldyrka jord er slått sammen til en lokalitet, og selv om det er mindre områder med dårligere jord innimellom, er dette inkludert for å få bedre oversikt. Sandnes kommune har i forslag til revidert kommuneplan lagt inn hensynsone for landbruk for gårdene på Bråstein og Håland. Ny E39 vil kunne berøre gårdsbruk på Bollestad, Lima, Håland, Bråstein, Osli og Helgeland. Hove-Sørbø og deler av Ålgård er regulert til boliger og landbruksverdiene der blir dermed ikke vurdert. Et mindre område ved Møgedal er heller ikke vurdert. Det er registrert betydelige forekomster av løsmasser i planområdet, men med unntak av eksisterende masseuttak ved Bollestad og noen mindre lokale uttaksområder ved Håland, er ingen av disse forekomstene vurdert som aktuelle uttaksområder i fylkesdelplan for byggeråstoff. Det er også registrert grunnvannsressurser ved Ålgård og i østre deler av Bråsteinvatnet. Alternative traséer for ny E39 vil i liten grad være i konflikt med grunnvannsverdier. Figgjoelva er nasjonal lakseelv og har stor verdi for laksefiske. Området ellers har liten verdi i forhold til jakt på rådyr, hjort og elg. Det er identifisert 20 lokaliteter i studieområdet med middels eller stor verdi med hensyn til naturressurser. 12 av lokalitetene blir berørt av traséalternativene for ny E39 og er vurdert i forhold til omfang og konsekvens. Områder med liten eller ingen verdi er ikke konsekvensutredet. Tabell: Oversikt over identifiserte lokaliteter som blir berørt av traséalternativ. Nr Lokalitetsnavn Verdi Relevant for KU 3 Osli Stor verdi - fulldyrka mark Ja 5 Bråsteinsåsen Middels verdi - innmarksbeite Ja 9 Bråstein Stor verdi - fulldyrka mark Ja 10 Figgjoelva Stor verdi - laksefiske Ja 11 Krossfjellet Middels verdi - skog Nei 12 Fjellheim Middels verdi - innmarksbeite Ja 14 Øvre Håland Stor verdi - fulldyrka mark / innmarksbeite Ja 15 Klugeslåtten Middels verdi - skog Ja 17 Vaulekleiva Middels verdi - innmarksbeite Ja 18 Ytre Lima Stor verdi - fulldyrka mark Ja 19 Bollestad I Stor verdi - fulldyrka jord Ja 20 Bollestad II Middels verdi - innmarksbeite Ja Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 7

8 Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 8

9 Vurdering av omfang og konsekvens Omfang og konsekvens er vurdert for hvert analyseområde. Konsekvens for hvert delområde er vist samlet nedenfor. De detaljerte vurderingene er vist i deltemarapporten for naturressurser. Eventuell innløsing av boliger og gårdsbygninger vurderes under prissatte konsekvenser. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig bredde på inngrep lik 50 meter. Dette vil variere i forhold til bredden på fyllinger, vegskjæringer og arrondering av gjenstående arealer. Usikkerheten i omfang av hvor mye dyrka mark som vil gå med, er vurdert til 25 prosent og tallene som er oppgitt er avrundet. Delområde A Skurve-Ålgård Alternativ A2 Samlet medfører alternativet at ca 30 dekar fulldyrka jord og 30 dekar innmarksbeite går med på denne delstrekning. Særlig vil det være negativt for et bruk på Bollestad, men det vil også få konsekvens for bruk på Ytre Lima. Konsekvensen for dette alternativet vurderes å være stor negativ (---). Alternativ A3 Samlet medfører alternative at ca 30 dekar fulldyrka jord og 35 dekar innmarksbeite går med. Det vil særlig bli store inngrep på et bruk på Bollestad, men det vil også få konsekvens for bruk på Ytre Lima. Konsekvensen for dette alternativet vurderes å være stor negativ (---). Alternativ Konsekvens Rangering A2 Stor negativ (---) 1 A3 Stor negativ (---) 1 Rangering Arealbeslaget på bruket vil være vesentlig i forhold til brukets totalareal i begge alternativene. Alternativ A2 vil medføre at hele tunet på et gårdsbruk må innløses. Dette blir vurdert under prissatte konsekvenser. Med utgangspunkt i beslag av jordbruksareal, er det ikke grunnlag for å rangere det ene alternativet foran det andre. Delområde B Kongeparken - Figgjo Alternativ B1 (I-II) Alternativ B1 I og B II legger beslag på ca. 60 dekar fulldyrka mark og 10 dekar innmarksbeite fordelt på 5 bruk på Øvre Håland. Mange teiger vil bli delt. Konsekvensen vurderes til å være stor til meget stor negativ (---/----) for begge variantene. Alternativ B2 (I-II) Alternativ B2-I legger beslag på ca 40 dekar fulldyrka mark og 5 dekar innmarksbeite fordelt på 5 bruk på Øvre Håland. Både for B2 II og B2 III er tallene henholdsvis 30 og 10 dekar. Samlet vurderes konsekvensen som stor negativ (---). Alternativ B4 Alternativet berører ikke dyrket mark, men går over et område hvor det er registrert viktige grunnvanns-ressurser. Siden dagens veg allerede går i samme trasé, vurderes konsekvensen som ubetydelig (0). Alternativ Konsekvens Rangering B1 Stor til meget stor negativ (---/----) 3 B2 Stor negativ (---) 2 B4 Ubetydelig (0) 1 Rangering B4 har ubetydelig konsekvens for naturressurser og er det beste alternativet. B2 legger beslag på mindre dyrka mark enn B1 og legger seg inn mot eksisterende veg og ikke tvers gjennom teiger som i B1. B2 framstår dermed som det nest beste alternativ. Det er bare små forskjeller mellom de ulike variantene innen hvert alternativ. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 9

10 Delområde C Bråstein - Osli Alternativ C6 Traséalternativet vil legge beslag på ca. 20 dekar fulldyrka mark og 20 dekar innmarksbeite for det meste på ett bruk. Samlet blir konsekvensen vurdert som middels negativ (--). Alternativ C8 Alternativet vil legge beslag på ca 40 dekar fulldyrka mark og 20 dekar innmarksbeite fordelt på to bruk. Samlet blir konsekvensen vurdert som stor negativ (---). Alternativ C13 Alternativet vil legge beslag på ca 60 dekar fulldyrka mark, 20 dekar innmarksbeite og 30 dekar skog med høg bonitet fordelt på 5 bruk. Samlet blir konsekvensen vurdert som stor til meget stor negativ (---/----). Alternativ Konsekvens Rangering C6 Middels negativ (--) 1 C8 Stor negativ (---) 2 C13 Stor til meget stor negativ (---/----) 3 Rangering I alle tre alternativene vil det gå med dyrka mark. C6 berører minst jordbruksareal og færrest bruk. C8 tar 20 dekar mer fulldyrka mark enn C6 og havner som nr 2. C13 tar 20 dekar mer fulldyrka enn C8 i tillegg til en del skog. C13 framstår som det dårligste alternativet. Delområde D Osli - Hove I delområde D er det kun ett alternativ med ny veg i dagens trasé. Utvidelse av dagens veg fra to til fire felt på strekningen forbi Osli vil medføre at ca. 30 dekar fulldyrket mark vil kunne gå tapt. Samlet vurderes konsekvensen for hele delstrekningen å være middels negativ (--). Alternativ Konsekvens Rangering D1 Middels negativ (--) 1 Avbøtende tiltak For alle alternativer gjelder at matjord bør kunne benyttes til jordforbedring på nærliggende jordbruksarealer som har dårligere kvalitet eller benyttes til dekkmasser i skråninger langs ny E39. Siden det er relativt store areal med fulldyrka mark som kan bli berørt, bør det lages en særskilt plan for flytting av matjord i forbindelse med detaljplanleggingen. Konsekvenser i anleggsperioden Det vil være nødvendig å disponere jordbruksarealer midlertidig utover det som til slutt vil medgå som framtidig trafikkarealer. Sprengning nær driftsbygninger og dyr på beite samt støvulemper på tilstøtende jordbruksarealer, vil også være negativt for landbruksdriften i anleggsperioden. For alle alternativer gjelder at avrenning fra anleggsområder vil kunne redusere vannkvaliteten i Figgjovassdraget. Det må derfor lages en plan for ytre miljø i neste planfase for å forhindre dette i størst mulig grad og redusere belastningen på laksestammen i elva. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 10

11 Sammenstilling av resultatene Delområde A Delområde B Delområde C Delomr D Alt A2 (I-II) A3(I-II) B1(I-II) B2 (I-III) B4 C6 (I-III) C8 (I-III) C13 D / / / Samlet / / Rangert Fig x. Oppsummering av konsekvensutredning for naturressurser Siden A2 og A3 er rangert likt vil det være to kombinasjonsalternativer som framstår som best for tema naturressurs. Dette vil være kombinasjonen A2-B4-C6-D1 og A3-B4-C6-D1. I disse alternativene blir til sammen ca 80 dekar fulldyrket mark og 50 dekar innmarksbeite berørt. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 11

12 1 TILTAKET 1.1 Bakgrunn Plan for ny E39 gjelder strekningen mellom Ålgård i Gjesdal kommune til Hove i Sandnes kommune, en strekning på ca 14 km. Strekningen er viktig for gjennomgangstrafikk, men det er også betydelig trafikkgenerering i området. Dagens veg er av delvis dårlig standard og går gjennom tettstedet Ålgård. Det er tidvis fremkommelighetsproblemer, spesielt ved Ålgård. Strekningen er ulykkesutsatt. E39 er en del av det overordnete norske riksvegnettet. Gjennom Rogaland er den også en del av Kyststamvegen som er den viktigste vegforbindelsen som knytter Vestlandet sammen og gir forbindelse til Europa via flere fergeforbindelser. Vegen har derfor en viktig funksjon for gjennomgangstrafikk. På den aktuelle strekningen mellom Sandnes og Ålgård har E39 også en viktig funksjon som regional og lokal forbindelsesåre. Den aktuelle strekningen av E39 inngår i riksvegrute 3 som går fra Oslo til Stavanger og består av E18 Oslo Kristiansand og E39 Kristiansand Stavanger. I tillegg inngår E39 i det europeiske stamvegnettet TERN - via fergeforbindelsen Kristiansand Hirtshals. Nasjonal Transportplan legger stor vekt på en mer sammenhengende utbygging av de viktigste riks- og europavegene i landet. Målsettingen er å bedre trafikksikkerheten, bedre fremkommelighet og forutsigbar vegstandard spesielt for næringstrafikken. I Stortingsmelding nr 16 ( ), Nasjonal transportplan (s 224) er strekningen omtalt som aktuell i siste halvdel av perioden, forutsatt delvis bompengefinansiering (Jæren-pakke 2). Figur 1.1. Planområdet Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 12

13 1.2 Trafikk Trafikken på dagens veg varierer mellom ca kjt/døgn ved Bollestad, ca i Ålgård ved Kongeparken og ca nordover mot Bogafjell. Trafikkprognoser for 2040 viser at trafikken øker til ved Bollestad og sør for Bogafjell. Med ny veg ventes trafikken på dagens veg forbi Ålgård og Figgjo å halveres i forhold til dagens trafikk. 1.3 Standard Det er tidligere utført egne stamvegsutredninger som omtaler hele det norske stamvegnettet og angir bl.a. politiske målsettinger og føringer for standard og behov for utbedringer. I henhold til denne utredningen, skal den aktuelle strekningen planlegges med motorvegstandard med fire felt. Statens vegvesen har lagt til grunn at vegen skal planlegges etter vegstandard S9 og 100 km/t. For ny hovedveg legges til grunn et normalprofil med 25 m totallbredde inklusive midtdeler. For lokalveg legges til grunn tofelts veg med 7 meter bredde. Figur 1.2 Normalprofil S9 etter Håndbok 017, hovedveg med fire felt og bred midtdeler. Figur 1.3Normalprofil for to-felts lokalveg etter Håndbok 017, her vist med gang- og sykkelveg adskilt med 3m rabatt. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 13

14 1.4 Plan- og influensområdet Verdivurdering er foretatt i tidlig fase og før alle trasealternativer var på plass. Endelige plangrenser blir satt i løpet av planfasen. Det er derfor valgt et felles studieområde med utgangspunkt i korridor A og B i planprogrammet, men utvidet i forhold til de alternativer som har vært vurdert i en tidlig fase. Et noe romslig studieområde framstår derfor som et felles minste influensområde for alle ikke-prissatte konsekvenser. Figur 1.4 Alternativer videreført i kommunedelplan og konsekvensutredningen, og avgrensing av delområder (konklusjon fra silingsrapport). 1.5 Avgrensing av delområder og aktuelle alternativer. I forhold til topografi og tunneler, samt muligheter for å koble ulike delstrekninger med hverandre, er strekningen delt i fire delområder. For å kunne koble alternativer er det definert ulike varianter for å få dette til. Delområde A. Skurve - Ålgård Delområde B. Kongeparken Figgjo Delområde C. Bråstein - Osli Delområde D. Osli - Hove 2 hovedalternativ, 4 varianter 3 hovedalternativ, 6 varianter 3 hovedalternativ, 7 varianter 1 alternativ Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 14

15 Ni alternative delstrekninger Hove Etter silingen sto en igjen med ni alternative delstrekninger fordelt på fire delområder. Delområde A. Skurve - Ålgård A2 Dagløsning delvis i dagens trasé fra Skurve til Lima, bro ca. 10 m over Limavatnet like ved dagens bro og kryss ved Bollestad øst. A3 Dagløsning delvis i dagens trasé fra Skurve til Lima, bro ca. 20 m over Limavatnet og kryss ved Bollestad øst. Delområde D: Osli - Hove Bogafjell Osli D1 Delområde B. Kongeparken - Figgjo B1 Tunnel bak Kongeparken, kort dagløsning forbi Figgjo/Håland. Kryss ved Håland. B2 Lang dagløsning forbi Kongeparken, Figgjo og Håland. Kryss ved Kongeparken. B4 Kort dagløsning forbi Kongeparken, kryss ved Kongeparken og lang tunnel mot Bråstein. Delområde C: Bråstein - Osli Bråstein C8 C6 C13 Delområde C. Bråstein - Osli C6 Dagløsning fra Bråstein til Osli delvis på fylling i vann. Kryss ved Bråstein. C8 Dagløsning fra Bråstein til Osli. Kryss ved Bråstein. C13 Dagløsning langs dagens trasé fra Håland langs Figgjoelva til Osli. Kryss ved Bråstein. Delområde D. Osli Hove D1 Dagløsning fra Osli i dagens trasé til Hove. Kryss ved Bogafjell. Varianter av alternative delstrekninger knytter delområdene sammen i 20 kombinasjonsalternativer Delområde B: Kongeparken - Figgjo Håland Figgjo Kongeparken Ålgård B4 B1 B2 Mellom delområde A og B (mellom Ålgård og Kongeparken) ligger alle alternativene i fjell. Dette gjelder også for de fleste alternativene mellom område C og D (mellom Håland og Bråstein). Dette gjelder imidlertid ikke alternativ ved Håland som knytter seg til daglinjen (C13) mot Bråstein. Alternativene er vist i kart på variantene er vist på kart i kapittel 1.6. Alle kombinasjonsløsninger er vist til i tabell Tabel Delområde A: Skurve - Ålgård Vaule bru Skurve Lima Bollestad A2 A3 Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 15

16 Ikke alle kombinasjoner av alternativer er mulig. Dette gjelder alternativ B4 med lang tunnel fra Kongeparken til Bråstein som naturlig nok ikke kan kobles med alternativ C13 med dagløsning forbi Håland. For å redusere antall kombinasjoner er B1 kun koblet til en tunnelmunning videre nordover til Bråstein. Tabell 1.1 Alternative gjennomgående linjer og hvilke deler disse består av. Bokstavbenevnelsen på linjevariantene viser til delområde, tall viser til alternativnummer og romertall viser til variant innen delområdet. Jfr. Også kart i avsnitt Alternativ Kombinasjon av delstrekninger med varianter Alternativ Kombinasjon av delstrekninger med varianter L1 A2 I - B2 I - C13 - D1 L11 A3 I - B1 I - C13 - D1 L2 A2 I - B2 II - C8 III - D1 L12 A3 I - B1 II - C8 II - D1 L3 A2 I - B2 II - C6 III - D1 L13 A3 I - B1 II - C6 II - D1 L4 A2 I - B2 III - C8 II - D1 L14 A3 II - B2 I - C13 - D1 L5 A2 I - B2 III - C6 II - D1 L15 A3 II - B2 II - C8 III - D1 L6 A2 I - B4 - C6 I - D1 L16 A3 II - B2 II - C6 III - D1 L7 A2 I - B4 - C8 I - D1 L17 A3 II - B2 III - C8 II - D1 L8 A2 II - B1 I - C13 - D1 L18 A3 II - B2 III - C6 II - D1 L9 A2 II - B1 II - C8 II - D1 L19 A3 II - B4 - C6 I - D1 L10 A2 II - B1 II - C6 II - D1 L20 A3 II - B4 - C8 I - D1

17 1.6 Beskrivelse av alternativer i hvert delområde Delområde A: Skurve Ålgård Nye vegalternativer: E39 sør for planområdet er i dag tofelts veg. Overgangen fra to til fire felt skjer mellom dagens kryss ved Nordre Skurve og nytt kryss til Sirdal ved Bollestad. Alternativ A2 og A3 går i felles trasé mellom Skurve og nytt kryss ved Bollestad. - A2 fortsetter langs dagens veg, med bro 10 meter over Limavatnet ca 50 m fra dagens veg og med tunnelinnslag ved Ytre Lima. Alternativet berører gårdsbebyggelse på Bollestad. - A3 krysser Limavatnet ca 250 m fra dagens veg og går i bro ca 20 meter over Limavatnet og med tunnelinnslag ved Ytre Lima noe lenger øst enn i A2. Begge alternativ har varianter (I og II) i tunnel inn mot delområde B. Traséene går over jordbruksområder ved Bollestad og Ytre Lima og over Limavatnet. Tunnelinnslagene ved Ytre Lima er i et område med skogholt og åpne enger. Museumsgården Lima ligger like øst for alternativ A3. Området ligger innenfor nedslagsfeltet til Figgjovassdraget. Lokalt vegnett: Det er i dag ingen parallell lokalveg langs E39. Ved ny E39 stenges dagens direkte avkjørsler og kryss med lokalveg. Lokalvegene ved Bollestad samles og kobles til nytt toplanskryss. Eksisterende kryss til Sirdal ved Edlandsvatnet vil ligge som i dag i begge alternativer og ny E39 vil legges over fv. 45. Dagens veg nordover fra Vaule bro langs Edlandsvatnet opprettholdes som lokalveg. Fv.45 Figur 1.5. Alternative traséer innen delområde A: Skurve Ålgård Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 17

18 1.6.2 Delområde B: Kongeparken - Figgjo Nye vegalternativer: Ny E39 på denne strekningen har tre hovedløsninger. - Alternativ B1: Tunnel forbi Kongeparken og dagløsning med kryss ved Håland. - Alternativ B2: Dagløsning forbi både Kongeparken og Håland med kryss ved Kongeparken - Alternativ B4: Dagløsning kun forbi Kongeparken med lang tunnel bak Håland til Bråstein Alternativ B1 og B2 har ulike varianter (I, II og III) som kan kobles til ulike tunnelmunninger og dagløsning langs Figgjo til Bråstein. Alternativ B2 og B4 og kryss vil gå gjennom et utbygd område og legge beslag på flere næringsbygg og betydelige deler av parkeringsplassen til Kongeparken. I alternativ B4 må alle bygninger nord for dagens kryss (Kongsgata) innløses. Alternativ B1 og B2 går over jordbruksområdet ved Håland parallelt med dagens veg like nordøst for tettstedet Figgjo. Området ligger i sin helhet innenfor nedslagsfeltet til Figgjoelva. Lokalt vegnett: Det er i dag parallelle lokalveger mellom Ålgård og Figgjo på vestsiden av elva. Dagens E39 er tidligere lagt om utenom Figgjo sentrum og dermed gitt et lokalvegsystem gjennom Figgjo. Et gjennomgående lokalvegsystem vil i hovedsak bestå av dagens hovedveg som i sin helhet blir ny lokalveg. Også i løsning med kryss ved Kongeparken blir det opprettholdt parallell lokalveg på østsiden av elva i form av dagens E39 med noe lokale omlegginger. Lokalveg skal være gjennomgående og må legges noe om. For alternativ med kryss på Håland vil dagens veg ligge som lokalveg på hele strekningen. Figur 1.6. Alternative traséer innenfor delområde B: Kongeparken Figgjo Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 18

19 1.6.3 Delområde C: Bråstein Osli Nye vegalternativer: Alle tre hovedalternativer går delvis gjennom et jordbruksområde og har kryss ved Bråstein. Den nordligste delstrekningen forbi Bråsteinåsen til Osli er felles for alle alternativene. - Alternativ C6 har tunnelmunning i synlig fjell, går i stor fylling i Bråsteinvatnet og i mindre grad over innmarksområder. - Alternativ C8 har tunnelmunning i løsmasser, går gjennom jordbruksareal og berører Bråsteinvatnet i noen grad. - Alternativ C13 går langs Figgjoelva ovenfor dagens veg og gjennom jordbruksarealer ved Bråstein. Alternativ C6 og C8 ligger innenfor nedslagsfeltet til Bråsteinvatnet (Storånavassdraget). Vannskillet går ved Bråstein og alternativ C13 ligger dermed innenfor både dette vassdraget og Figgjovassdraget. Lokalt vegnett: Fra Figgjo via Bråstein til Osli er det i dag ikke lokalt vegsystem og lokaltrafikk må bruke E39. Med ny E39 blir dagens hovedveg omgjort til lokalveg. Ved foten av Bråsteinåsen må lokalveg legges noe om. Dagens hovedveg og lokalveger vil kobles til nytt kryss ved Bråstein. Figur 1.7. Alternative traséer innenfor delområde C: Bråstein - Osli Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 19

20 1.6.4 Delområde D: Osli Hove Nytt vegalternativ: I delområde D er det kun ett alternativ helt eller delvis i dagens trasé. Delstrekningen går over jordbruksområdene ved Osli og videre gjennom tettbebyggelsen ved Bogafjell. Plan for E39 knyttes til reguleringsplan for Hovekrysset. Nord for Bogafjell er det utvidelse øst for dagens veg for ikke å komme i konflikt med Stokkalandsvatnet naturreservat. Sør for Bogafjell vil utvidelsen bli i dagens veg og tilpasses reguleringsplan for Osli- Myrkroken. Bogafjellskrysset må bygges om og utvides med to gjennomgående felt. Lokalt vegnett: Det er i dag alternativt vegsamband fra Osli via Høyland til Hove. Denne blir delvis omlagt forbi Osli ved bygging av ny E39. Kryssende lokaltrafikk fra Bogafjell til Brattabø vil fortsatt gå som i dagens system i toplanskryss ved Bogafjell. Figur 1.8. Alternative traséer innenfor delområde D: Osli - Hove Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 20

21 2 METODE 2.1 Håndbok 140 Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensanalyser legges til grunn for konsekvensutredningen [6]. Tema naturressurs er i Statens vegvesens håndbok definert som ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. I følge håndbok 140 skal vurdering og analyse av ikke- prissatte konsekvenser gjøres i tre trinn: Verdi. Vurdering av hvor verdifulle naturressursene er. Omfang. Vurdering av hvor stort inngrep tiltaket medfører i forhold til naturressursene. Konsekvens. Ei samla vurdering av verdi og omfang. Metodikken for å vurdere konsekvenser deles inn i følgende arbeidstrinn: Planområdet blir delt inn i miljø eller områder, avhengig av fagtema. Vurdering av verdien på ulike områder i samsvar med kriterium fastsatt i håndbok 140. Vurdering av omfanget av endringene tiltaket vil medføre for det enkelte område, i samsvar med kriterium fastsett i håndbok 140 og i forhold til alternativ 0 som vil være en forlengelse av dagens situasjon inklusive vedtatte planer og tiltak. Konsekvensen for hvert område blir fastsett ved å sammenholde områdets verdi med omfanget av tiltaket. Samlet vurdering av hvert alternativ. Rangering av de ulike alternativene etter hvor store konsekvensene er for naturressursene. Planprogrammet har lagt opp til at det kan nyttes en verdivurdering basert på tredelt inndeling (liten, middels og stor verdi). En glidende skala som også kan brukes i slike utredninger er ikke benyttet i denne rapporten. 2.2 Kriterier for verdivurdering Kriterier for verdivurdering av naturressurser hentet fra håndbok 140. Her er kun nevnt verdivurderingstema som er aktuell for E39 Ålgård Hove. All fulldyrka mark innenfor planområdet vurderes til å ha stor verdi (jf. Tabell 2.2.). Tabell 2.1 Kriterium for verdivurdering av naturressurser Liten verdi Middels Verdi Stor verdi Jordbruksområder Jordbruksareal i kategori 4-8 poeng. Jordbruksareal i kategori 9-15 poeng. Jordbruksareal i kategori poeng. Skogbruksområder Skogareal med lav bonitet. Skogareal med middels bonitet og vanskelige driftsforhold. Skogareal med middels bonitet og gode driftsforhold. Skogareal med høy bonitet og vanlige driftsforhold. Skogareal med høy bonitet og med gode driftsforhold. Områder med utmarksressurser Utmarksareal med liten produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller lite grunnlag for salg av opplevelser. Utmarksareal med lite beitebruk. Områder med løsmasser Områder overflatevann/grunnvann med Små forekomster av nyttbare løsmasser som er vanlig forekommende, større forekomster av dårlig kvalitet. Vannressurser som har dårlig kvalitet eller liten kapasitet. Vannressurser som er egnet til energiformål. Utmarksareal med middels produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller middels grunnlag for salg av opplevelser. Utmarksareal med middels beitebruk. Større forekomster av nyttbare løsmasser som er meg godt egnet til byggeråstoff (grus, sand, leire) Vannressurser med middels til god kvalitet og kapasitet til flere husholdninger og gårder. Vannressurser som er godt egnet til energiformål. Utmarksareal med stor produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller stort grunnlag for salg av opplevelser. Utmarksareal med stort beitebruk. Større løsmassekonsentrasjoner som er av nasjonal interesse. Vannressurs med meget god kvalitet, stor kapasitet og som det er mangel på i området. Vannressurs av nasjonal interesse for energiformål. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 21

22 Tabell 2.2 Vurdering av verdi for jordbruksareal. Tall i parentes er forslag til verdivekting. Verdi Liten (4-8) Middels (9-15) Stor (16-20) Arealtilstand Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5) Driftsforhold Tungbrukt (1) Mindre lettbrukt (3) Lettbrukt (5) Jordsmonnkvalitet Uegnet (1) Dårlig egnet (2) Egnet (3) Godt egnet (4) Svært godt egnet (5) Størrelse Små (1) Middels (3) Store (5) Verdivurdering av innmarksbeiter Innmarksbeitene på Jæren utgjør en viktig del av jordbruksarealene, men denne arealkategorien kommer dårlig fram i verdivurderingene i håndbok 140. Etter drøfting med fylkesmannen har vi kommet fram til at det vil være riktig å gi innmarksbeitene høy verdi. Dette fordi dersom det hadde vært snakk om utmarksbeite med stort beitebruk så hadde det fått høy verdi. Produksjonen på innmarksbeiter på sørvestlandet vil ha like høy produksjon som fulldyrket lettbrukt mark i Nord Norge. Den gradienten kommer heller ikke med i håndbok Kriterium for omfang og konsekvens Jordloven setter strenge krav til forbruk av dyrka mark. Omfangsvurderingen etter håndbok 140 har nokså flytende grenser fra lite til stort omfang og innskjerping i både lovverk og praktisering vil dermed kunne påvirke både verdisetting og omfangsvurdering. For dette prosjektet vil dette ikke ha noe betydning siden det dreier seg om kjerneområder for landbruk i et av landets viktigste jordbruksområder og vegprosjektet som er planlagt er omfattende. Tabell 2.3 Omfangsvurdering av naturressurs etter håndbok 140. Ressursgrunnlaget og utnyttelse av det Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunnlagets omfang og /eller kvalitet. Middels positivt omfang Tiltaket vil øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett ikke endre naturgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Middels negativt omfang Tiltaket vil redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Stort negativt omfang Tiltaket vil i stor grad redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet. Konsekvensene for et tema kommer fram ved å sammenholde områdets verdi for temaet og tiltaket sin virkning i en konsekvensvifte. Konsekvensene blir vist på en skala fra stor positiv konsekvens (+++) til meget stor negativ konsekvens (----). Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 22

23 Figur 2.1 Konsekvensvifte (fra håndbok 140). 2.4 Avbøtende tiltak Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurdering av omfang. Andre tiltak som blir anbefalt for å redusere negative virkninger, skal omtales som avbøtende tiltak. Mulige avbøtende tiltak er omtalt for hvert delområde. 2.5 Avgrensing av tema mot andre fagtema For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det for temaet naturressurser definert følgende avgrensinger i håndbok 140: Utmarksressurser som har betydning for verdiskaping, behandles under temaet naturressurser. Jakt og fiske som fritidsaktivitet behandles under temaet nærmiljø og friluftsliv. Vilt, fisk, bær, vann, sand- og grusressurser med mer som nåværende og framtidige naturressurser for mennesker, behandles under tema naturressurser. Ressurser fra et biologisk mangfold-/naturvernsynspunkt (primært vilt og fiskebestander) samt den historiske forståelsen og forskningsaspektet i forbindelse med spesielle geologiske formasjoner/ forekomster, vurderes under temaet naturmiljø. Erstatninger for erverv av grunn og rettigheter, f. eks. i forbindelse med tap av arealer, driftsbygninger og brønner, reduserte inntekter fra salg av jakt- og fiskeretter, inngrep i sand- og grustak etc. inngår i kostnadsoverslaget. Dette er prissatte konsekvenser, og inngår derfor ikke her. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 23

24 Gjenbruk av materialer og valg av bærekraftige byggematerialer ut fra et ressurssynspunkt kan være aktuelt i spesielle tilfeller, men er som regel ikke et tema i konsekvensanalysen, da det sjelden vil ha betydning for valg av løsning. 2.6 Vurdering av datakvalitet Markslagsdata er relativt oppdatert for planområdet, men på grunn av sterkt utbyggingspress og raske endringer i landskapet har det vært nødvendig å sammenholde opplysningene med ortofoto og befaring for å få nåsituasjonen avklart. Avgrensing av grunnvannsressurser og løsmasseressurser vil være omtrentlige og vil dermed kunne være mangelfull for å vurdere omfang og konsekvens. Verdivurderingen vil også kunne være problematisk, ikke minst der det ligger større felt med automatisk fredete kulturminner på samme lokalitet. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 24

25 3 3 KONSEKVENSUTREDNING 3.1 Planprogrammet Langs dagens E39 er det områder med fulldyrket mark og innmarksbeite. En utvidelse av og omlegging av dagens veg vil redusere landbruksarealene tilsvarende. I planprogrammet vises det spesielt til at større areal fulldyrka mark vil kunne bli berørt ved Bråstein og Håland. Det er registrert betydelige løsmasseforekomster i planområdet, men med unntak av eksisterende masseuttak ved Bollestad og noen mindre lokale uttaksområder ved Håland, er ingen av disse forekomstene vurdert som aktuelle uttaksområder i fylkesdelplan for byggeråstoff. Miljøplanen for Sandnes viser til grunnvannsressurser øst for Bråsteinsvatnet. Miljøplanen omtaler ressursen som en mulig kilde for reservevannforsyning. Ingen av vegalternativene er for øvrig i direkte konflikt med denne ressursen. Konsekvensutredningen skal redegjøre nærmere for de aktuelle konfliktpunktene i forhold til landbruksinteresser, deres verdi, eventuelle konsekvenser og aktuelle avbøtende tiltak. Arealene skal kvantifiseres og verdisettes. Det redegjøres for avbøtende tiltak for å hindre at grunnvannsforekomsten ved Bråstein påvirkes negativt i forhold til kvalitet og kapasitet som drikkevannskilde. 3.2 Naturressurser i planområdet Dagens E39 Ålgård Hove går gjennom et viktig jordbruksområde og de nye traséene som vurderes vil gå gjennom det samme området. Sandnes kommune har i forslag til revidert kommuneplan lagt inn hensynsone for landbruk for gårder på Bråstein og Håland. Ny E39 vil kunne berøre gårdsbruk på Bollestad og Lima i Gjesdal kommune og Håland, Bråstein, Osli og Helgeland i Sandnes kommune. Jordbruksarealer ved Hove er regulert til boligformål og landbruksverdiene der blir derfor ikke vurdert. Jordbruksproduksjon primært med storfe og sauehold er dominerende i området. Følgende landbrukseiendommer vil kunne bli berørt mer eller mindre i de alternativer til ny E39 som foreligger: Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 25

26 Figur 3.1 Kart over jord- og skogbruksverdier i planområdet hentet fra (arealressurs AR50). Utmarksressurser Figgjoelva er nasjonal lakseelv og er også vernet vassdrag. I 2010 ble det tatt 4,4 tonn laks og 230 kg sjøørret i elva. Det er salg av en begrenset mengde fiskekort i vassdraget. Storvilt som ressurs er beskjeden i kommunene Sandnes og Gjesdal og verdien blir vurdert som liten i hele studieområdet for E39 Ålgård-Hove. I Sandnes ble det felt 3 elg i 2010 mot fire i Snitt på to pr år. I Gjesdal er det de siste 25 år felt en elg pr år. Maks på 3 i 2003 og Antall felte hjort har økt. I 1989 ble det ikke felt noen dyr i de to kommunene. I 2010 ble det felt 26 dyr i Sandnes og 55 i Gjesdal. Snittet de siste ti år har vær ca i begge kommuner. I Sandnes ble det felt 125 rådyr 2009/2010 og 100 i Gjesdal. Vannressurser Figgjovassdraget ble i 1973 vernet i forhold til kraftutbygging. Det er imidlertid nylig gitt godkjenning for å fornye Ålgård kraftverk som opprinnelig er fra 1870[8]. Installert effekt vil være på 0,3 MW med gjennomsnittlig årsproduksjon på 1,7 GWh, noe som tilsvarer forbruket i 85 husstander. Det blir tillatt å regulere Edlandsvatnet med 0,3 m og det er krav om minstevannstand for å sikre oppgang av laks. Det er registrert viktige grunnvannsressurser ved Bråsteinsvatnet og langs Figgjo gjennom Ålgård og på Bollestad (Figur 3.2). Grunnvannsreservene ved Bråsteinsvatnet er av Sandnes kommune sett på som en viktig potensiell drikkevannsressurs og er gitt stor verdi. Grunnvannsreservene ved Ålgård er delvis påvirket av grunnforurensing og er ikke gitt spesiell verdi i denne konsekvensvurderingen. Siden det i planområdet er store områder med løsmasser vil det også være potensiale for større grunnvannsressurser utover de areal som er påvist i grunnvannskartet fra NGU. Det er valgt å holde dette potensialet utenfor i verdivurderingen siden det er uklart hvor står det er vanskelig med avgrensing og verdivurdering av et slikt potensiale. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 26

27 Figur 3.2 Kart over viktige grunnvannsressurser i planområdet for E39 Ålgård-Hove, hentet fra Nasjonal grunnvannsdatabase Figur 3.3 Løsmassekart over planområdet for E39 Ålgård-Hove hentet fra Nasjonal løsmassedatabase Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 27

28 Løsmasseressurser Det er store løsmasseavsetninger i hele studieområdet. Det er imidlertid bare mindre områder som er vurdert som viktig i fylkesdelplan for byggeråstoff på Jæren (2006). Lokalitet 201 Bollestad grus (0,17 mill m3). Sporadisk drift lokalt viktig Lokalitet 307 Bollestad pukk. Lokalt meget viktig Lokalitet 251 Figgjo (0,23 mill m3) Lokalt meget viktig. Sporadisk drift Lokalitet 252 Espeland sør øst for Bråstein) (2,22 mill. m3) Figur 3.4 Kart over grus- og pukkressurser i planområdet for E39 Ålgård-Hove, hentet fra Grus- og pukkdatabasen Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 28

29 3.3 Inndeling i ulike analyseområde og verdisetting Det er identifisert 20 lokaliteter for tema naturressurs. Dominerende naturressurser i et område har vært avgjørende for inndeling. Sammenslåing av små teiger til en større enhet er gjort for bedre å kunne håndtere konsekvensvurderingen. Tabell 3.1 Definerte naturressurslokaliteter som er verdivurdert. Lokaliteter med gråskravur blir berørt av traséalternativ. Nr Lokalitetsnavn Verdi Relevant for KU 1 Myra Stor verdi - fulldyrka mark Nei 2 Oslifjellet Stor verdi - skog Nei 3 Osli Stor verdi - fulldyrka mark Ja 4 Helgelandsnuten Stor verdi - skog Nei 5 Bråsteinsåsen Middels verdi - innmarksbeite Ja 6 Melshei - Vassvik Middels verdi - innmarksbeite Nei 7 Vassvik I Stor verdi - fulldyrka mark / skog / grunnvann Nei 8 Bråstein øst - Espeland Stor verdi - skog / grunnvann / grus Nei 9 Bråstein Stor verdi - fulldyrka mark Ja 10 Figgjoelva Stor verdi - laksefiske Ja 11 Krossfjellet Middels verdi - skog Ja 12 Fjellheim Middels verdi - innmarksbeite Ja 13 Tjessheim Stor verdi - fulldyrka mark Nei 14 Øvre Håland Stor verdi - fulldyrka mark / innmarksbeite Ja 15 Klugeslåtten Middels verdi - skog Ja 16 Risfjellet Middels verdi - innmarksbeite Nei 17 Vaulekleiva Middels verdi - innmarksbeite Ja 18 Ytre Lima Stor verdi - fulldyrka mark Ja 19 Bollestad I Stor verdi - fulldyrka jord Ja 20 Bollestad II Middels verdi - innmarksbeite Ja 1 Myra Område med fulldyrka mark som tilhører landbrukseiendommen Myra gnr 33 /14. Stor verdi. 2 Oslifjellet Del av større skogsområde på Melsheia. Høg bonitet og gode driftsforhold. Stor verdi. 3 Osli Større områder med fulldyrka mark som tilhører landbrukseiendommene Osli gnr 25/2 og Helgeland gnr 33/12. Stor verdi. 4 Helgelandsnuten Større skogsområde med høg bonitet og gode driftsforhold. Stor verdi. 5 Bråsteinsåsen Innmarksbeite og noe fulldyrka mark på åsryggen. Middels verdi. 6 Melshei - Vassvik Innmarksbeite mellom Bråsteinsvatnet og Melsheia. Middels verdi. 7 Vassvik For det meste fulldyrka mark fordelt mellom gårdsbruk på Vassvik og Bråstein. Deler av området er også registrert som viktig grunnvannsområde. Stor verdi. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 29

30 8 Bråstein øst - Espeland Skogsområde samt område som er registrert som meget viktig regionalt område for uttak av grus. Stor verdi. 9 Bråstein Større område med fulldyrka mark og noe innmarksbeite fordelt på flere bruk på Bråstein. Området øst for eksisterende E39 inngår i kjerneområde for landbruk i Sandnes kommune. Stor verdi. 10 Figgjoelva Figgjoelva har status som nasjonal lakseelv. Det er regulert fiske med fiskekort. I 2010 ble det tatt 4,4 tonn laks i elva og 230 kg sjøørret. I 2010 gav NVE tillatelse til ombygging av Ålgard kraftstasjon fra Det blir tillatt å regulere Edlandsvatnet 0,3 meter, men det blir og krav om minstevannstand i elva for å sikre oppgang av laks. Halvparten av vatnet skal i laksetrapp. Kraftproduksjonen er relativt beskjeden. Fra tettstedet Figgjo og til Edlandsvatnet er det viktig grunnvannsforekomster langs elva. Området gis stor verdi. 11 Krossfjellet Noe brattlendt skogsområde med høy bonitet. For det meste tett ung løvskog. Inngår i kjerneområde for landbruk i Sandnes. Middels verdi. 12 Fjellheim Stort område med innmarksbeite som tilhører landbrukseiendommer på Bråstein, Håland og Tjesseim. Inngår i kjerneområde for landbruk i Sandnes kommune. Middels verdi. 13 Tjessheim Stort område med fulldyrka mark. Inngår i kjerneområde for landbruk i Sandnes. Stor verdi. 14 Øvre Håland Fulldyrka mark og innmarksbeite. Inngår i kjerneområde for landbruk i Sandnes. Stor verdi 15 Klugeslåtten Mindre skogsområde på 60 mål med høg bonitet. Blandingsskog. Inngår i kjerneområde for landbruk i Sandnes. Tilhører ingen landbrukseiendom. Middels verdi. 16 Risfjellet Mindre område med innmarksbeite og fulldyrka nyrydding. Middels verdi 17 Vaulekleiva Innmarksbeite med noe beiteskog som tilhører landbrukseiendom på Ytre Lima. Middels verdi. 18 Ytre Lima Fulldyrka jord og noe innmarksbeite som tilhører landbrukseiendom på Ytre Lima. Stor verdi. 19 Bollestad I Fulldyrka jord og litt innmarksbeite som tilhører landbrukseiendom på Bollestad. Stor verdi. 20 Bollestad II For det meste innmarksbeite som tilhører landbrukseiendom på Bollestad. Middels verdi. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 30

31 Lokalitet 17, Vaulekleiva Lokalitet 18, Ytre Lima Lokalitet 19, Bollestad I Lokalitet 9, Osli Lokalitet 12 Fjellheim og 13 Tjessheim Lokalitet 10, Figgjoelva - Ålgard kraftstasjon Lokalitet 14, Øvre Håland Lokalitet 9, Bråstein Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 31

32 Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 32

33 Verdikart pr delområde A2 A3 B1+B4 B2 Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 33

34 C6 C8 C13 D1 Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 34

35 3.4 Omfang og konsekvens Generelt for alle delområdene Alle alternativer for ny E39 på strekningen Ålgård-Hove vil medføre tap av dyrket mark. Sandnes kommune har definert området Bråstein Håland som kjerneområde for landbruk med egen hensynsone i forslag til kommuneplan For delstrekning A er det små forskjeller mellom alternativene i forhold til arealbeslag og for delområde D er det kun ett alternativ. På delstrekning B er ett alternativ uten konsekvens for jordbruksverdiene men de andre alternativ vil medføre vesentlig forbruk av dyrket mark. For delområde C er det mindre forskjeller mellom alternativene. I forhold til skogsverdier, utmarksressurser og vannressurser er konsekvensene mer beskjeden for alle trasealternativer. Disse naturressurs-lokalitetene vil bli berørt av traséalternativene i større eller mindre grad: Osli Bråsteinåsen Bråstein Figgjoelva Krossfjellet Fjellheim Øvre Håland Klugeslåtten Vaulekleiva Ytre Lima Bollestad I Bollestad II Tabell 3.2 Oversikt over hvilke landbrukseiendommer som vil kunne bli berørt av de ulike traséalternativer (opplysninger hentet fra Gårdskart Gård Gårds- og Fulldyrket/overfl. Innmarksbeite Prod. skog Annet areal Traséalternativ bruksnr. Bollestad 8/1 99,6. 184,8 49,9 103,4 A2/A3 Bollestad 8/15 87,6 126,5 15,8 34,2 A2/A3 Lima 9/12 15,4 70,1 40,8 18,4 A2/A3 Håland 28/3 50,8 62,2 33,5 125,9 B1/B2 Håland 28/9 144,2 127,3 9,2 75 B1/B2 Håland 28/13 171,1/27,4 124,1 16,9 46,7 B1/B2 Håland 28/18 81,2 196,2 4,8 237,7 B1/B2 Bråstein (sør) 32/ ,2 93,4 64,5 C13 Bråstein 32/14 85,5/14,3 147,8 147,4 265,9 C13 Helgaland 33/12 191,8 8 59,6 39,8 D1 Osli 25/2 + 33/12 123,5 0 16,4 54,4 D1 Bråstein (vest) 32/6 200,7 127, ,6 C6/C8/C13 Bråstein (øst) 32/52 114, ,8 64,2 C6/C8 Bråstein (åsen) 32/16 136,3 164,1 3,2 91,9 C6/C8/C113 Bråstein (øst) 32/3 80,5 316,2 28,6 248,3 C8/C13 Bråstein (øst) 32/ ,2 93,4 65,2 C13 Bråstein (øst+vest) 32/14 85,5/14,3 147,8 147,4 269,4 C6,C8,C13 Firefelts veg vil medføre et direkte arealbeslag på 25 meter. Det er da ikke tatt høyde for nødvendige skjæringer og fyllinger og hvor mye areal som kan tilbakeføres til jordbruksareal etter anleggsfasen. Faktisk arealbeslag vil dermed variere og det er i denne utredningen lagt til grunn et arealbeslag på 50 meter bredde for ny 4-felts E39 som et utgangspunkt for å sammenligne traséalternativ. Endelig arealforbruk avklares på reguleringsplannivå og vil trolig være noe mindre enn det som er lagt inn her. Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 35

36 Tabell 3.3 Oversikt over antatt arealbeslag for de ulike traséalternativ Alternativ Fulldyrka mark (i dekar) Innmarksbeite (i dekar) Skog, høg bonitet (i dekar) A A B1 I B1 II B2 I B2 II B2 III C C C D Delområde A, omfang og konsekvens A2 17 Vaulekleiva Tunnelmunning ved Lima vil komme omtrent der det ligger en liten skogteig med furu og eik i overgangen til innmarksbeite. Omfanget vurderes som litt negativt. Konsekvensen vurderes som liten negativ (-). 18 Ytre Lima Alternativet vil krysse på tvers av to smale teiger med fulldyrka mark som ligger på begge sider av fv. 45. Omfanget vurderes som litt negativt. Konsekvensen vurderes som liten negativ (-). 19 Bollestad I Alternativet vil føre til at et gårdstun på Bollestad må innløses. Kryss og veg vil legges tvers over en større teig med fulldyrka mark. Omfanget vurderes som stort negativ. Konsekvensen vurderes som stor negativ (---). 20 Bollestad II Ved utviding av dagens veg vil noe innmarksbeite her gå med til vegutvidelse. Omfanget vurderes som litt negativt. Konsekvensen vurderes som liten negativ (-). A3 Samlet medfører alternative at ca 30 dekar fulldyrka jord, 30 dekar innmarksbeite og noe skog går med på denne delstrekningen. Det vil særlig bli store inngrep på ett bruk på Bollestad, men det vil også få konsekvens for bruk på Ytre Lima. Konsekvensen vurderes å være stor negativ (---). 17 Vaulekleiva Tunnelmunning ved Lima vil komme omtrent der det ligger en liten skogteig med gammel løvskog i overgangen til innmarksbeite. Området er definert som beiteskog. I forhold til naturressurser vurderes omfanget som litt negativt. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ (-/--). 18 Ytre Lima Alternativet vil krysse over en smal teig med fulldyrka mark på oppsiden av fv 45. Omfanget vurderes som litt negativt. Konsekvensen vurderes som liten negativ (-). 19 Bollestad I Alternativet vil medføre at kryss og vei blir lagt tvers over en større teig med fylldyrka mark. Omfanget vurderes som stort negativt. Konsekvensen vurderes som stor negativ (---). 20 Bollestad II Ved utviding av dagens veg vil noe innmarksbeite her gå med til vegutvidelse. Omfanget vurderes som litt negativt. Konsekvensen vurderes som liten negativ (-). Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 36

37 Samlet medfører alternative at ca 30 dekar fulldyrka jord og 35 dekar innmarksbeite går med. Det vil særlig bli store inngrep på ett bruk på Bollestad, men det vil også få konsekvens for bruk på Ytre Lima. Konsekvensen vurderes å være stor negativ (---) Delområde B, omfang og konsekvens B1 I 14 Øvre Håland Ca 60 dekar fulldyrka mark og 10 dekar innmarksbeite vil kunne gå med på Håland til veg og kryss, fordelt på 5 bruk. Oppdeling av teiger vil være en ytterligere negativ faktor. Omfanget vurderes som stort negativt og konsekvensen vurderes som stor til meget stor negativ (---/----). 15 Klugeslåtten Tunnelmunning og vei vil komme midt i et skogsområde med høy bonitet. Omfanget vurderes som middels negativt. Konsekvensen vurderes som middels negativ (--). B1 II Samlet medfører alternativet at 60 dekar fulldyrka mark og 10 dekar innmarksbeite vil kunne gå med og 5 gårdsbruk på Øvre Håland blir berørt. Mange teiger vil bli delt. Samlet vurderes konsekvensen som stor til meget stor negativ (---/----). 14 Øvre Håland Ca 60 dekar fulldyrka og 10 dekar innmarksbeite vil kunne gå med til veg og kryss fordelt på 5 bruk. Oppdeling av teiger vil være en ytterligere negativ faktor. Omfanget vurderes som stort negativt. Konsekvensen vurderes som stor til meget stor negativ (---/----). 15 Klugeslåtten Tunnelmunning og vei vil komme midt i et skogsområde med høy bonitet. Omfanget vurderes som middels negativt. Konsekvensen vurderes som middels negativ (--). B2 I Samlet medfører alternativet at 60 dekar fulldyrka mark og 10 dekar innmarksbeite vil kunne gå med og 5 gårdsbruk på Øvre Håland blir berørt. Mange teiger vil bli delt. Samlet vurderes konsekvensen som stor til meget stor negativ (---/----). 10 Figgjo Krysset ved Kongeparken vil ligge der dagens veg går, nær Figgjoelva og over området med viktig grunnvannsforekomst. Så lenge det ikke skal fylles ut i elva vurderes tiltaket til ikke å ha noe omfang og heller ingen konsekvens (0). 14 Øvre Håland Alternativet legger beslag på ca 40 dekar fulldyrka mark og 5 dekar innmarksbeite fordelt på 5 bruk på Øvre Håland. Teigene vil i liten grad bli delt opp siden traséen vil følge eksisterende E39 langs hele lokaliteten. Omfanget vurderes som stort negativt. Konsekvensen vurderes som stor negativ (---). 15 Klugeslåtten Skogsområdet blir i noen grad berørt av B2. Omfanget vurderes som litt negativt. Konsekvensen vurderes som liten negativ (-). B2 II Alternativet legger beslag på ca 40 dekar fulldyrka mark og 5 dekar innmarksbeite fordelt på 5 bruk på Øvre Håland. Samlet vurderes konsekvensen som stor negativ (---). 10 Figgjo Krysset ved Kongeparken vil ligge der dagens veg går, nær Figgjoelva og over området med viktig grunnvannsforekomst. Så lenge det ikke skal fylles ut i elva vurderes tiltaket til ikke å ha noe omfang og heller ingen konsekvens (0). 14 Øvre Håland Alternativet legger beslag på ca 30 dekar fulldyrka mark og 10 dekar innmarksbeite fordelt på 5 bruk på Øvre Håland. Oppdeling av teiger vil være en ytterligere negativ faktor. Omfanget vurderes som stort negativt. Konsekvensen vurderes som stor negativ (---). 15 Klugeslåtten Skogsområdet blir i noen grad berørt av B2. Omfanget vurderes som litt negativt. Konsekvensen Statens vegvesen Region vest Norconsult AS 37