Sámi skuvlahistorjá. Samisk skolehistorie. Saemien skuvle-vaajese. Davvi Girji

Transkript

1 Svein Lund (váldodoaim./hovedred.) Elfrid Boine ja Siri Broch Johansen (mieldoaim./medred.) Sámi skuvlahistorjá Saemien skuvle-vaajese Samisk skolehistorie 1 Artihkkalat ja muitalusat Sámi skuvlaeallimis Tjaalegh jih mojhtsh skuvlen-jieliemistie Sapmesne Artikler og minner fra skolelivet i Sápmi Davvi Girji

2 Samisk skolehistorie 1 Artikler og minner fra skolelivet i Sápmi Hovedredaktør: Svein Lund Medredaktører: Elfrid Boine og Siri Broch Johansen Davvi Girji 2005

3 Sámi skuv lahistor já 1 Artihk ka lat ja mui talusat Sámi skuv laeallimis Sae mien skuvle-vaajese 1 Tjaalegh jih mojhtsh skuvlen-jieliemistie Sapmesne Váldodoaimmaheaddji: Svein Lund Mieldoaimmahead djit: Elfrid Boine ja Siri Broch Johansen Davvi Girji 2005

4 Forord Samisk skolehistorie er historia om samiske elevers møte med en skole de forsto lite eller ingenting av, om foreldre nes fortvilelse over å måtte sende bort unge ne til et ukjent miljø i 7-årsalderen, om lærere som ikke hadde noe felles språk med eleve ne. Det er også historia om samiske læreres, foreldres, elevers og politikeres kamp for en skole med eleve nes språk og kultur som grunnlag. Det er historia om myndighete nes hardnakka kamp gjennom et hundreår for å utrydde samisk språk og kultur og om strevet i nyere tid for å bruke skolen til å gjenvinne samisk språk og kultur i fornorska områder. Og mye, mye mer. Boka er et resultat av samarbeid mellom svært mange mennesker. Vi vil rette en hjertelig takk til forfattere, fortellere, oversettere og korrekturlesere, fotografer og kunstnere, ansatte i forlaget samt personalet ved bibliotek, arkiv, museum og skoler som har hjulpet til med å leite fram stoff. Og ikke minst de institusjone ne som har gitt økonomiske bidrag til utgivelsen. De er oppført sist i boka. Samisk skolehistorie er tenkt som et verk i flere bind, og vi håper å kunne gi ut ei bok for året i noen år framover. Forlag og redaksjonskomite er interesserte i kontakt med alle som kan gi utfyllende opplysninger og korrigeringer, samt fortellinger, dokumenter og bilder som vi kan bruke i seinere bind. Har du noe å bidra med, ta kontakt med forlaget: Davvi Girji Postboks 13 N-9735 Kárášjohka tel davvi@davvi.no eller med leder for redaksjonskomiteen: sveilund@online.no Med hilsen redaksjonskomiteen Elfrid Boine, Siri Broch Johansen, Svein Lund

5 Ovdasánit Sámi skuv lahistor já lea histor já ohp piid birra, geat leat deaivvadan skuvl lain mas eai ip mirdan báljo maidege, váhne miid morra ša birra go ferteje dje sád det mánáideaset amas birrasii juo 7-jah kásažžan, ja oahpaheddjiid birra, geain ii lean oktasaš giella ohppiiguin. Dat lea maid dái histor já das, mo sámi oahpahead djit, váhnemat, oahp pit ja politih kárat leat rahčan oažžut skuvl la mas lea ohp piid giella ja kultuvra vuođđun. Dat lea histor já das mo eiseváld dit čuoh tenáre jagi geavahe dje skuvl la sámegiela ja sámi kultuvrra luotta huhtti mii, ja mo dál skuv la galgá leat miel de fas ealáskahttimin sámegiela ja kultuvrra dáruiduhtton guovl luin. Ja muđui ollu eanet. Girji lea boađus ovttasbarg gus, masa leat searvan hui ollu olbmot. Háliidit váimmolaččat gii tit čál liid, mui ta led djiid, jor ga leddjiid, kor rek tuv ra lohk kiid, gov vi ded djiid ja dáidd á r i id, lá gá d u s a ba r giid ja gir je rá djo siid, arkiivvaid, museaid ja skuvllaid bar giid. Ja e r e n oa m á ž it: á s a hu s a id m at le at r u h t a d a n girjji. Dát leat namuhuvvon girjji loahpas. Sámi skuvlahistorjá lea jurddašuvvon moat te gir já saš rái dun, ja mii doai vut na go - dit alm mu hit ovt ta girj ji jah kái moad de ja gi ovddosguvlui. Mii áinnas háliidit lasi dieđuid, divvumiid, muitalusaid, dokumeanttaid ja go vaid maid mii sáht tit gea va hit boaht te girj jiin. Váld des oktavuo đa lágádusain: Davvi Girji Poastaboksa 13 N-9735 Kárášjohka tel davvi@davvi.no dahje doaimmahusjoavkku jođiheddjiin: sveilund@online.no Dearvvuođat doaimmahusjoavkkus Elfrid Boine, Siri Broch Johansen, Svein Lund

6 Innhold Skoleeventyret fram i lyset... 8 Henry Minde: Fornorskinga av same ne hvorfor, hvordan og hvilke følger? Hans Lindkjølen: Kirkens rolle i samisk opplæring Edel Hætta Eriksen: Skolearbeid Inger Seierstad: Fra erstatningslærer til spesiallærer og lærebokforfatter Svein Lund: Samer uten utdanning 20 års kamp Sara Tornensis Bongo, Elmine Valkeapää, Ole Larsen Gai no: Tre liv med tapt skolegang Johan Johannessen: Egenfortelling om å vokse opp uten lese- og skrivekunnskaper Hanna H. Hansen: Hans Hansens skolefortelling Richard Bergh: Mine år på Skoganvarre skole Sverre Hatle: Fra utkanten av Sameland i utkanten av Norge Jon Ole Andersen Hovudfagsensor med bare 7 års skolegang Harald Eidheim: Kriselærar i Sápmi opplevingar og refleksjonar Ivar Skotte: Erfaringar som norsk lærar i Sameland inntrykk frå skulen i Polmak på 1950-ta let Marit Aubert: Minner fra Sirma skole Einar Gullichsen: Guhk kin davvin Dávggáid vuolde Minner fra Sirma Per Edvin Varsi: Tenk at lærerne våre virkelig var mot fornorskinga! Niillas A. Somby: Vonde og gode skole minner Bjørn Aarseth: Internatet som sosialt bygdesentrum Sigrunn Rønbeck: Tilbakeblikk fra Karasjok Arbeiderpartis virke Sigmund Steenbuch: Det heng nokre røter igjen i Karasjok Anne Kirsten Østby: Vanskelig å kutte internatforbindelsen Kari Meløy: Samebarn på skole Små betraktninger om store problemer Inez Boon: Tospråklig undervisning for barnets skyld Trygve Madsen: Om sameskolen i Norge John Gustavsen: I Måsøy stammer folk fra Louis Philippe Ruth, Eva og Irja Marie Josefsen: Tre ge nerasjonar som elev i Alta Paula Simonsen: Oppvokst på ei løgn! Anita Lervoll: Veien til bevissthet om det samiske Randi Nymo: Sjøl om vi e sama, så duge vi Sofie Kappfjell og Ebba Westerfjell: Internat bedre enn bygdeskole Jonar Thomasson: Berga av sørsamisk lærar Thorbjørn Andersen: 17 år som rektor på sørsameskole Albert Jåma: Mellom skolen og reindrifta Register

7 Sisdoallu Skuvlamáinnas oidnosii... 9 Henry Minde: Sámiid dáruiduhttin manin, mo ja makkár váikkuhusat? Hans Lindkjølen: Girku rolla sámi oahpahusas Edel Hætta Eriksen: Skuvlavásáhusat Inger Seierstad: Heahteoahpaheaddjis eren oa mášoahpaheaddjin ja oahppogirječállin Svein Lund: Sámit oahpu haga 20 jagi rahčan Sara Tornensis Bongo, Elmine Valkeapää ja Ole Larsen Gaino: Golbma eallima masson oahpuin Johan Johannessen: Iežas muitalus bajásšaddamis lohkan- ja čállindáiddu haga Hanna H. Hansen: Háns Hánssa skuvlamuitalus Richard Bergh: Mu jagit Skuvvanvári skuvllas Sverre Hatle: Boaittobealde Sámis, boaittobealde Norggas Jon Ole Andersen Váldofágasensor geas ii leat go 7 jagi skuvla Harald Eidheim: Heahteoahpaheaddji Sámis vásáhusat ja dárkostusat Ivar Skotte: Vásáhusat dáža oahpaheaddjin Sámis Buolbmát skuvllas 1950-logus Marit Aubert: Muittut Sirpmá skuvllas Einar Gullichsen: Guhkkin davvin Dávggáid vuolde Muittut Sirpmás Per Edvin Varsi: Jurddaš ahte min oahpaheaddjit duođaid ledje dáruiduhttima vuostá! Niillas A. Somby: Bahát ja buorit skuvlamuittut Bjørn Aarseth: Internáhtta sosiálalaš gi liguovddážin Sigrunn Rønbeck: Kárášjoga Bargiidbellodaga doaimma ruovttoluottageahčastat Sigmund Steenbuch: Leat gal báhcán muhtin ruohttasat Kárášjohkii Anne Kirsten Østby: Váttis botket internáhttačatnagasa Kari Meløy: Sámemánát skuvllas Smávva árvvoštallamat stuorra váttisvuođaid birra Inez Boon: Guovttegielalaš oahpahus máná dihtii Trygve Madsen: Norgga sámiskuvla birra John Gustavsen: Muosáin olbmuid máddu lea Louis Philippe Ruth, Eva ja Irja Marie Josefsen: Golbma buolvva oahppin Álttás Paula Simonsen: Giellásiin bajásšaddan! Anita Lervoll: Govt fuomášeimmet sámevuohtamet Randi Nymo: Vaikko mii leat sámit, de mii leat gelbbolasat Sofie Kappfjell jih Ebba Westerfjell: Internate buerebe voenen skuvleste Jonar Thomasson: Åarjelh-saemien lohkehtæjja viehkine bøøti Thorbjørn Andersen: Rektovre luhkie tjijhtje jaepieh åarjelh-saemien skuvlesne Albert Jåma: Skuvlen jih båatsoeburrien gaskesne Registar

8 Skoleeventyret fram i lyset Folk forteller allslags eventyr Men det som skjedde med skole ne og med oss under krigen er det ingen som forteller om. Dette sa ei eldre dame i Porsanger da ho i 1986 blei intervjua om skolegangen sin. 1 I denne boka har vi samla noen «skoleeventyr». Her er noe fra krigen, men mest fra tida etterpå. Fortellerne er folk som har opplevd skolen for samiske elever som elever, lærere, internatpersona le eller foreldre. Er det ikke skrevet nok? Er det ikke skrevet mye om fornorskingspolitikken og om utviklinga av skolen for samer? Jo, om statens politikk og regelverk er det skrevet en del. Derimot har heller lite kommet fram om hvordan denne politikken har fungert i praksis, og om hvordan den har ramma både elever og lærere, andre som har arbeida i skolen og foreldre. Hvorfor er det ikke skrevet mer? Henry Minde, som underviser i samisk historie ved Universitetet i Tromsø, forklarer dette slik: «Man skulle i utgangspunktet vente at man fant rikelig med dokumentasjon og vitnesbyrd om slike opplevelser, ikke minst siden skole minner er et yndet tema i lokalhistoriske arbeider og tatt i betraktning hvor mange barn som i Nord-Norge opp gjennom tide ne møtte skolen uten å forstå landets majoritetsspråk. Når det likevel viser seg at skole minner fra fl eretniske områder i Nord- Norge inntil ganske nylig omtrent ikke har eksistert, er allerede dette en indikasjon på hvor traumatisk dette møtet har artet seg for hver især.» 2 Hva finner du her? Det du finner her er ei blanding av gammelt og nytt. Vel to tredeler er skrevet spesielt for denne boka, resten er artikler og fortellinger som er skrevet tidligere, men enten ikke offentliggjort, eller trykt i så spesielle sammenhenger at de har vært svært vanskelig tilgjengelig. Først i boka kommer to oversiktsartikler, som går gjennom store trekk i samisk skolehistorie. Aller først bringer vi utdrag av Henry Mindes utredning om fornorskingshistoria, skrevet i forbindelse med Sametingets behandling av Samefolkets fond. Deretter gir Hans Lindkjølen ei framstilling av kirkas rolle i samisk skolehistorie. Mesteparten av boka er fortellinge ne til tidligere elever, lærere og internatarbeidere om hvordan de har opplevd skolen. Vi setter spesielt søkelys på situasjonen for dem som på grunn av krig og fornorsking fikk svært mangelfull skolegang og på deres utrettelige kamp for oppreising, en kamp som ennå pågår når dette skrives. Hva finner du ikke her? Nå vil mange lesere spørre: Men hvorfor er her ikke mer fra det og det området? Og hvorfor så lite fra riktig gammel tid og fra de aller siste åra? Og hvor har det blitt av videregående opplæring og høgskolen? Ei mengde slike spørsmål kan stilles, og med god grunn. Derfor er dette bindet bare begynnelsen. Målet er å dekke et bredt utvalg av skolegangen for samer i hele Norge, gjennom alle tider og alle skoleslag. Vel halvparten av fortellerne / forfatterne i dette bindet har vært lærere. I seinere bind ønsker 8

9 Skuvlamáinnas oidnosii Ol bmot mui talit buotlá gan mái dnasiid Muhto ii oktage mui tal dan birra mii dáhpáhuvai skuvl laiguin ja minguin soađi áigge. Nie logai vuo ras nisu Porsáŋg gus go 1986: s jearahallojuvvui iežas skuv lavázzima birra. 1 Dán gir jái mii leat čohk ken muh tin «skuvlamáidnasiid», veahá soađiáiggis, muhto eanaš maŋŋil soađi. Muitaleaddjin leat olbmot geat leat vásihan skuvl la sámi ohppiid várás oahp pin, oahpahead djin, in ternáhttabargin dahje váhne min. Ii go leat čállon doarvái? Ii go leat čállon ollu dáruiduhttinpolitihka ja sá miid skuv la fá lal da ga ov dá naht ti ma birra? Lea han čál lon oal le ol lu s táh ta po litihka ja njuolg ga du said bir ra. Nup pi dá fus lea oal le un nán boah tán ov dan mo dát po li tihkka lea doai bman duoh ta di lis ja mo dat lea čuohcan sihke ohppiide, oahpaheddjiide, ear á sk uv la ba r g i ide ja vá h ne miid da. Man ne ii leat čál lon eamb bo? Hen ry Min de, gii oahpa ha sá mi his torj já Roms sa Uni ver si teh tas, čil ge dan ná: «Go dákkár áš ši rog gagoahtá, galg gašii jáhk kit ah te gáv dno jit ol lu do ku men tašuvn nat ja duo đaš tu sat dak kár vá sá hu said birra, erenoamžit danne go skuvlamuittut lávejit leat miellagiddevaš fáddán báikkálaš his tor já bar giide, ja maid dái dan ne go geahč čá man ol lu má nát Dav vi-norg gas áig giid ča đa leat gavn na dan skuvl lain ja eai ipmirdan majoritehtagiela. Go geahččá dan, ah te ii leat nu guh kes ái gi dan rá jes go m á ŋg ga če a rd d a la š g u ovl l u i d s k u v la m u it t u t Davvi-Norggas ille gávdnojedje, de čájeha duš še dat mat hirp mu sin dát gávn na deap mi fer te leat čuoh can juoh ke haž žii.» 2 Maid don gávn nat dán girj jis? Dán girjjis gávnnat seahkalagaid boares ja ođđa čállosiid. Sullii guokte goalmmá dasa lea čállon eren oa mžit dán girj ji várás, ea rát leat artihk ka lat ja mui talusat mat leat čállon ov dal, muhto mat juogo eai leat alm mu huv von da hje leat alm mu huvvon dak kár erenoamáš oktavuođas ahte daid lea leamaš hui váttis gáv dnat. Girjji álg gus leat guokte op pa laš artihk ka la, mat čilgejit sámi skuv lahistorj já muh tin váldo sárgosiid. Vuosttážin lea oas si Henry Minde čilgehusas dáruiduhttinhistorj jás, maid son čálii Sámedikki ovd das, Sámeálbmoga foand da gieđahallama oktavuo đas. Dan maŋ ŋil ov danbuktá Hans Lindkjølen girku rolla sámi skuv lahistorj jás. Stuorimus oas si girj jis leat ovd deš ohp piid, oahpahed djiid ja in ter náhttabar giid muitalusat dan birra mo sii leat vásihan skuvlla. Mii geahčadit eren oa mžit makkár dilli lea leamaš sis, geat soa đi ja dáruiduhttiima geažil leat ožžon hui váilevaš oahpu. Mii mui talit sin sávrres rahčamuša birra oažžut buh tadusa, rahčamuš mii dál viimmat orru lih kostuvvame. Maid it gávn na dán girj jis? Dál máŋga lohk ki jerret: Muhto man ne ii leat eamb bo dán ja duon guovl lus? Ja manne nu un nán do loš áig gis ja buot ma ŋi mus ja giin? Ja go sa lea joatk ka skuv la ja al la skuvla jáv kan? Sáht tet leat buo rit si vat jear rat máŋga dákkár gažal daga. Danin dát girji ii leat go ál gu. Ul bmi lin lea fátm mas tit stuo ra oa si sá miid skuv la váz zi mis mieh tá Norgga, buot áiggiid čađa ja buot skuvlašlá jain. Dán vuost taš girj jis lea ba djel beal li mui ta- 9

10 vi å legge større vekt på andre aktører i skolen, i første rekke elever og foreldre, men også andre tilsatte i skolen, samt norske og samiske skolemyndigheter på forskjellige plan. Arbeidet med bind 2 og 3 er allerede godt i gang. Hvor mange bøker det kan bli til sammen er både et spørsmål om hvor mye stoff vi får inn og om finansieringa av arbeidet. Under arbeidet med denne boka har mange innvendt at ei samisk skolehistorie burde omfatte alle fire landa der same ne bor. Men vi som har arbeida med dette har verken kapasitet eller språkkunnskap nok til å dekke alt. Dette verket får være vårt bidrag til den samla samiske skolehistoria; det skal fortelle om hva slags skolegang de same ne har fått som har bodd innafor grense ne av Norge. Så håper vi dette arbeidet vil kunne inspirere noen i Sverige, Finland og Russland til å gjøre noe tilsvarende om opplæringa for same ne i disse landa. norsk og samisk tekst. Vi har ønska at forfatterne i størst mulig grad skulle få bruke sitt eget språk. Også i forfatter- eller fortellerpresentasjonen i begynnelsen av hver artikkel og ved oversetting har vi forsøkt å legge oss opp til forfatterens språk eller til språket i område ne artikle ne er fra. Er dette Sannheten? Vi som har redigert denne boka ønsker at alle stemmer skal komme til orde. De enkelte artikle ne står derfor i noen tilfeller i motstrid til hverandre, både når det gjelder meninger og faktiske opplysninger. Artiklene står for forfatternes egen regning og leserne får lese dem kritisk som bakgrunn for å gjøre seg opp sine egne meninger både om historia og om dagens og morgendagens skole for same ne i Norge. Språket i boka Leserne vil fort se at språket i artikle ne varierer ganske mye. Det gjelder både for Noter 1 Gjengitt etter Hanna H. Hansen : Vi trudde det sku være sånn. Upublisert manus. 2 Henry Minde : Språk, etnisitet og fornorsking i nord fram til Utredning om tapt skolegang. Kommunaldepartementet Sitatet er fra side

11 leddjiin bargan oahpaheaddjin. Boahtte girjjiin mii háliidit eambbo oažžut ov dan ea rá joavk kuid, vuost ta žet tiin ohp piid ja váh nemiid, muh to maid dái ea rá skuv la bargiid ja norg ga ja sá mi skuv la ei se váld diid buot dásiin. Mii leat juo bar ga me nup piin ja goalmmát girj jiin. Gal le girjji šaddet oktiibuot lea sih ke dan duoh ken man ol lu čál lo siid mii oažžut ja man ollu ruhtadoarjaga mii oažžut dán bar gui. Máŋg gas leat juo ceal kán aht e s á m i sk uv la h i s t or já b e r re siskkildit buot njeal lje riik ka gos sá mit or rot. Muh to mis, geat leat bar gan dáin na, eai leat návc cat ii ge giel la máht tu gok čat vi sot. Dát gir je rái du lea min oassi ollislaš sámi skuvlahistorjjá čohk ke mis; dat gal gá mui ta lit mak kár skuvlla leat ož žon sá mit, geat leat or ron Norg ga stáhta riikarájiid siste. Mii sávvat ahte dát bar gu movt tii dah tá šii muh tu miid Ruo ŧas, Suomas ja Ruoššas dahkat sullasaš barggu. sihke sámegiel ja dárogiel tekstii. Mii leat sáv van ah te čál lit dan mud dui go lea ve jolaš gal get beas sat gea va hit ie ža set gie la. Maiddái go leat ov dan buk tán čál li/mui ta lead dji ja go leat jor ga lan ar tihk ka liid, de mii leat geahččalan čuovvut čálli giela, dahje giela mii gullá dan guvlui, man birra muitaluvvo. Lea go dát Duoh tavuoh ta? Mii leat doaimmahan girj ji dain na ái gu mušain ah te buot jie nat gal get gul lot. Ieš gu đet artihkkalat sáhttet danin muhtumin leat vuos tá la gaid, sih ke oai vi liid ja kon kreh ta d ie đu id d á f u s. A r t i h k k a lat le at č á l liid ie žaset ovd das vás tá dus ja lohk kit ber re jit loh kat daid kritihkalaččat ja hábmet iežaset oaiviliid historjjá birra ja otná ja ihttá sámi skuvlla bir ra. Girjji giella Lohk kit šad det jođa nit oai dnit ah te ar tihk kaliid giella molsašuddá oalle ol lu. Dat guos ká Nohtat 1 Báju huv von almmukeah tes mánusas: Han na H. Hansen : Vi trud de det sku være sån n. 2 Henry Minde : Giella, čeard da lašvuoh ta ja dáruiduhttin davvin gitta 1940 rá djái. Čilgehus oahpu mas sán olbmuid dili birra. Giel dadepartemeanta Sitáh ta lea 37. siid dus. Moad de jor ga lanmeattáhusa divvon. 11