Sluttrapport for Kvalitetskommuneprogrammet i Alta kommune. Nærvær gir kvalitet. 3 kk (3.klasseklubben) ved Komsa SFO

Transkript

1 Sluttrapprt fr Kvalitetskmmuneprgrammet i Alta kmmune September august 2010 Prsjektnavn: Nærvær gir kvalitet 3 kk (3.klasseklubben) ved Kmsa SFO Virksmheter sm har deltatt i prsjektet: Barn g unge sektren: Sklefritidsrdningen ved Kaiskuru Nærmiljøsenter, Gakri, Kmsa, Elvebakken g Bssekp skler Helse- g ssial sektren: De hjemmebaserte tjenester i sne vest g sne øst Elvebakken sykehjem (km med vår 2009) Drift- g utbyggingssektren: Renhldstjenesten (km med vår 2009) Felles fr alle virksmhetene: Ivaretakelse g tilrettelegging fr gravide arbeidstakere. I tillegg til virksmhetene i prsjektet deltk Ekrnsvingen sykehjem, Helsesenterets sykehjem, Sykestua g Legetjenesten. 1

2 Innhld 1. Bakgrunn 2. Organisering 3. Målsettinger 4. Øknmi 5. Status g resultat fr ulike aktiviteter/tiltak sm har blitt gjennmført 6. Delprsjekt: Ivaretakelse g tilrettelegging fr gravide arbeidstakere 7. Synliggjøring av prsjektet 8. Videreføring av gde tiltak g verktøy Vedlegg 1: Prsjektplan Vedlegg 2: Organisering g mandat Vedlegg 3: Statistikk fr utvikling av sykefravær Vedlegg 4: Resultater fra medarbeiderundersøkelsene samt versikt ver hvr mange sm har hatt medarbeidersamtale med sin leder Vedlegg 5: Oversikt kurs g knferanser med deltakere fra Alta kmmune i frbindelse med Kvalitetskmmuneprgrammet Vedlegg 6: Resultater fra brukerundersøkelser Vedlegg 7: Regnskap fr 2008, 2009 g 2010 Vedlegg 8: Retningslinje vedrørende tilrettelegging fr gravide arbeidstakere Vedlegg 9: Veileder til samtalene mellm leder g den gravide 2

3 1. Bakgrunn Alta kmmune ble tatt pp i Kvalitetskmmuneprgrammets første pulje med ppstart i april Prsjektleder ble tilsatt i 50 % stilling fra 1.september 07 (40 % fra ). Prgrammet har på nasjnalt plan vært et samarbeid mellm staten, KS g arbeidstakerrganisasjnene. Målet var å øke kvaliteten g effektiviteten på det kmmunale tjenestetilbudet gjennm en knstruktiv samhandling mellm de flkevalgte lederne g de ansatte slik at innbyggeren merket en frbedring. Det var et særskilt mål å redusere sykefraværet i kmmunesektren. I Kmmuneprpsisjnen 2011, Prp.124 S, s.31, står følgende: Kvalitetskmmuneprgrammet har vært regjeringens viktigste satsing på kvalitetsutvikling i kmmunene i periden kmmuner har deltatt i prgrammet, sm er frankret i en avtale fra ktber 2006 mellm staten, kmmunesektren g arbeidstakerrganisasjnene. Bakgrunnen fr å søke prsjektet g den lkale frankringen i Alta kmmune var at både den plitiske ledelsen, Fagfrbundets hvedtillitsvalgte g Utdanningsfrbundets hvedtillitsvalgte hadde et ønske m å være innsatskmmune med det mål å redusere sykefraværet spesielt innen t tjenestemråder, et i Oppvekstsektren g et i Helse- g ssialsektren. Innen disse t sektrene ble Hjemmetjenesten, sne øst g vest, g Sklefritidsrdningen ved de 5 sentrumsnære sklene valgt. Bakgrunnen fr valget av disse tjenestemrådene var et vedvarende høyt sykefravær, samt at medarbeiderne var i direkte kntakt med innbyggerne i sitt arbeid. Fr øvrig var følgende mmenter vektlagt sm kmmunen ønsket å viderebringe erfaringer fra: I gjennmførte Alta kmmune et sykefraværsprsjekt fr barnehagene. Dette prsjektet skulle sikres erfaringsverføring med tanke på verktøy sm risikvurdering av helse, miljø g sikkerhet, trivselsmålinger, stress g stressmestring. I 2006 deltk Helse- g ssialsektren i prsjektet Medarbeiderskap i regi av Flink med Flk i KS. 98 medarbeidere fra 14 virksmheter deltk. Den filsfien sm ble lagt til grunn her, ønsket man gså å legge til grunn i Kmpetanseløftet 2015 g var i tråd med kmmunens lkale arbeidsgiverplitikk. Rådmannen hadde i Alta kmmunes virksmhetsplan fr 2007 gitt føringer på at alle sektrer skulle gjennmføre brukerundersøkelser i minst 2 tjenestemråder hver. Det skulle gjennmføres bruker- g medarbeiderundersøkelser sm grunnlag fr sykefraværstiltak i dette prsjektet. Ansvarliggjøring hs hver enkelt medarbeider er en grunnfilsfi sm skulle legges til grunn i sykefraværsarbeid i Alta kmmune g ville gjøre det gså i dette prsjektet. Alta kmmune hadde vedtatt ny styringsdel fr Helse, miljø g sikkerhet sm er tuftet på kmmunens arbeidsgiverplitikk. Denne har vært prsjektets plattfrm. Alta kmmune hadde signert en lkal avtale Plattfrm fr kvalitetsutvikling i Alta kmmune - et samarbeid mellm Alta kmmune, Fagfrbundet, Uni, Akademikerne g Ys. Vedlegg 1: Prsjektplan 3

4 2. Organisering Prsjektansvarlig g ppdragsgiver: Rådmann Bjørn Atle Hansen Prsjektleder: Britt Gunnberg (50% stilling sept.07- mai08, 40% stilling juni08-aug 10) Prsjektstart: Sept 2007 Prsjektslutt: August 2010 Prsjektet har vært rganisert med en styringsgruppe g en prsjektgruppe, samt lkale arbeidsgrupper ute ved virksmhetene sm har deltatt. Trepartssamarbeidet har blitt sikret ved at deltakere fra plitisk, administrativ g tillitsvalgtes side har vært representert i styringsgruppa g prsjektgruppa. I arbeidsgruppene har den plitiske sida vært representert med brukerrepresentanter. Styringsgruppa har bestått av: Ordfører Geir Ove bakken Leder hvedutvalg Barn g unge Ott Erik Aas Leder hvedutvalg Helse g ssial Trfinn Reginiussen Rådmann Bjørn Atle Hansen (leder fr styringsgruppa) Leder fr Barn g unge sektren Per Hindenes Leder fr Helse g ssial sektren Aina Irene Olsen ( ) g Per Prebensen ( ) Leder fr Drift g utbyggingssektren Bengt Fjellheim ( ) Hvedtilllitsvalgt Utdanningsfrbundet Unni Tllefsrud Hvedtillitsvalgt Fagfrbundet Grete Thmassen Hvedtillitsvalgt Sykepleierfrbundet Brita Karlsen ( ) Styringsgruppa har hatt 9 møter i prsjektperiden enten alene eller sammen med prsjektgruppa. Prsjektgruppa har bestått av: Prsjektleder Britt Gunnberg Leder Administrasjnsutvalget Anita Håkegård Pedersen Leder Omsrgsavdelingen Mette Skipperud ( ) g Marie Stavang ( ) Rådgiver Barn g unge sektren Marianne Berge ( ), Nina Sørensen ( ) g Ole Jhansen ( ) Seksjnsleder Renhldstjenesten Rigmr Endresen ( ) Tillitsvalgt Fagfrbundet Hans Petter Slberg ( ) g Isak Eira Thmassen ( ) Tillitsvalgt Utdanningsfrbundet Siri Marsdal Tillitsvalgt Sykepleierfrbundet Helene Thresen Haugsnes Persnalsjef Linda Pedersen ( ), Paul Erling Andersen ( ) g Linda Pedersen (2010) Prsjektgruppa har hatt 25 møter i periden. Vedlegg 2: Organisering g mandat 4

5 3. Målsettinger Hvedmålet med prsjektet: Alta kmmune skal øke kvaliteten på det kmmunale tjenestetilbudet slik at innbyggerne merker en frbedring. Resultatmål: Virksmhetene skal ppnå kvalitetsfrbedring ved: 1. Økt tilstedeværelse sm følge av at sykefraværet halveres i løpet av prsjektperiden. 2. Lederne i virksmhetene har fått økt bevissthet m sitt ansvar i frhld til medarbeidertilfredshet gjennm: At alle ansatte sm blir sykemeldte følges pp gjennm IA-prsessen At alle ansatte følges pp med medarbeidersamtaler minst 2 ganger i løpet av prsjektperiden 3. Økt medarbeidertilfredshet sm måles gjennm medarbeiderundersøkelser før g i slutten av prsjektperiden. 4. Økt medvirkning gjennm antall medarbeidere sm har gjennmført pplæring i medarbeiderskap g sm deltar i medvirkningsprsessene. 5. Økt brukertilfredshet sm måles gjennm brukerundersøkelser før g ved slutten av prsjektperiden. 6. Økt brukermedvirkning ved å pprette kvalitetsutvalg med brukerrepresentasjn i hver virksmhet g disse fungerer gdt. 7. I løpet av 2009 skal minst t nye tjenestemråder innfases i prsjektet med erfaringslæring fra Sklefritidsrdningen g Hjemmetjenesten. 8. Alta kmmune har tatt i bruk et system fr registrering av sykefravær sm er pålitelig g gir et gdt grunnlag fr IA-ppfølging. 9. De verktøy g metder sm brukes g vi lykkes med i prsjektet skal søkes å implementeres i Alta kmmunes rutiner permanent. 4. Øknmi Prsjektet fikk i 2008 tildelt kr ,- i skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Finnmark. I tillegg fikk prsjektet kr ,- til sammen fra Fagfrbundet fr 2008 g 2009 g kr ,- fra Vital frsikring fr hvert av årene 2007, 2008 g Kvalitetskmmuneprgrammet nasjnalt har dekt flyreise g pphldsutgifter fr deltakere fra kmmunen på sentrale nettverksknferanser. Dette vises i regnskapet sm refusjn fra KS. Fr 2008, 2009 g 2010 har prsjektet hatt eget prsjektnummer i regnskapet under Lønn- g persnalavdelingen. Vedlegg7: Regnskap fr 2008, 2009 g så langt i

6 5. Status g resultat fr ulike tiltak sm har blitt gjennmført vurdert pp mt målene sm ble satt Mål 1 Redusere sykefraværet / øke nærværet Mål 2 Øke ledernes ppfølging av med- Tiltak Det har vært et kntinuerlig fkus på sykefravær / nærvær g helse-, miljø g sikkerhet gjennm hele prsjektperiden. Det ble tidlig klart at lavt nærvær hadde mange årsaker. Fr å øke nærværet ville det kreve et systematisk frbedringsarbeid ver tid. I kartleggingsfasen ga medarbeiderundersøkelser g drøftinger av arbeidsmiljøet i persnalgruppene mange innspill på hva sm kunne frbedres. Tiltakene innenfr de andre målmrådene beskriver hva sm er gjrt. Prsjektleder har utarbeidd versikt ver utviklingen av sykefraværet fra 2007 g gjennm hele prsjektperiden. Beregningen av hva fraværet kster er basert på anbefaling fra KS / Kvalitetskmmuneprgrammet. Vedlegg 3: Statistikk fr utvikling sykefravær I kartleggingsfasen ble det avdekket at det varierte i hvilken grad sykemeldte arbeidstakere ble fulgt pp av sin leder i henhld til IA-avtalen g i hvilken grad det ble gjennmført medarbeidersamtaler. På bakgrunn av erfaringer fra prsjektet Status/resultat Utviklingen av sykefraværet har vært psitiv fr fire av SFO ene sm deltk i prsjektet. Den femte SFO en har i hele periden slitt med høyt langtidsfravær hvr lite har blitt avklart. Ttalt har sklefritidsrdningen ved de 5 sklene fra vært 2553 timer friskere, ne sm tilsvarer 1,3 årsverk. Tre av SFO ene nådde målsettingen i prsjektet m halvering av sykefraværet, g den fjerde SFO en har hele periden ligget lavt. Sykefraværsutviklingen har vært psitiv i de hjemmebaserte tjenester, særlig innenfr hjemmesykepleien sne øst g sne vest, samt hjemmehjelp sne øst. Sne øst nådde målsettingen m halvering av sykefraværet. Ttalt har de hjemmebaserte tjenester vært 2290 timer friskere fra , ne sm tilsvarer nesten 1,3 årsverk. Elvebakken sykehjem (medregnet msrgsbligene) har vært 2748 timer friskere fra , ne sm tilsvarer 1,5 årsverk. Omsrgsbligene nådde målsettingen m halvering av sykefraværet. Innenfr Renhldsseksjnen har svært mange av medarbeiderne slitt med stre helseprblemer, g mange har i 2009 hatt eller venter på perasjner g behandling/rehabilitering. En psitiv utvikling i sykefraværet 1.g 2. kvartal 2010 frdi mange arbeidstakere har fått avklart sin arbeidsevne / helsesituasjn. Men fra var de ansatte (65,6 årsverk) 9987 timer sykere, ne sm tilsvarer 5,1 årsverk. Når antall ansatte er lavt innenfr en virksmhet, har et langtidsfravær fr en eller nen få ansatte stre utslag på fraværsstatistikken. Krttidsfraværet er i all hvedsak lavt ved alle virksmheter gjennm prsjektperiden. Prsjektet har ført til et større fkus på ppfølging av sykemeldte, særlig langtidsfraværet. Persnalteamet har bistått lederne i arbeidet med ppfølging av sykemeldte, g det ble tidlig klart i prsjektet at lederne ville trenge mer bistand g kmpetanse på mrådet. Kmmunen har vedtatt å 6

7 arbeiderne har prsjektleder deltatt i utviklingen av reviderte rutiner i frhld til ppfølging av sykemeldte arbeidstakere. Første del av rutiner fr ppfølging av sykemeldte ble gjennmgått med alle ledere vår Høst 2010 skal gså ledere få pplæring i maler g verktøy sm skal brukes i frhld til rutinen. Prsjektgruppa har utarbeidd en mal fr gjennmføring av medarbeidersamtaler, g prsjektleder har hldt kurs fr lederne. Vedlegg 4: Oversikt ver hvr mange sm har hatt medarbeidersamtale med sin leder. Tallene er hentet ut fra medarbeiderundersøkelsene. Prsessen viste at det var nødvendig å få avklart rllene mellm rektr g SFOleder, g hvilket ansvar g ppgaver SFO-leder skal ha. Barn g unge sektren har bestemt at det skal være t fellesmøter i året mellm rektrer g SFO-ledere. pprette et nærværsteam på tre persner sm skal hjelpe lederne i nærværsarbeidet g med ppfølging g avklaring av sykemeldte. Det har etter hvert blitt pprettet gd kntakt med NAV Arbeidslivstjeneste. Det har skjedd klare frbedringer i frhld til gjennmføring av medarbeidersamtaler. Det er i all hvedsak SFO-lederne sm gjennmfører samtalene med de ansatte innenfr SFO. Det gjenstår ennå en gd del fr å nå målet i arbeidsgiverplitikken. Se vedlegg. Det er rektr sm har det frmelle persnalansvaret fr de ansatte i SFO. Det varierer likevel ute i virksmhetene hvrdan arbeidsppgavene med ppfølging av sykemeldte, gjennmføring av medarbeidersamtaler g andre persnalppgaver frdeles innenfr ledelsen ved sklen. SFO-ledere må så lenge de får delegert ansvar fra rektrene til ulike persnalmessige ppgaver, gså få tilbud m kmpetanseheving / kurs i utføring av disse ppgavene. Det gjelder fr eksempel gjennmføring av medarbeidersamtaler, ppfølging av sykemeldte g andre HMSppgaver. I frhld til det frmelle persnalansvaret har prsjektet vist at det frtsatt er behv fr en avklaring innenfr en del av virksmhetene i frhld til SFO-leders ansvar g arbeidsppgaver. I møte med lederne innenfr msrgsavdelingen uttrykker de str frustrasjn mht. sitt ansvarsmråde g sine ppgaver. Det blir fr lite tid til å arbeide med utvikling av tjenesten g ppfølging av medarbeiderne. De gir uttrykk fr at de trenger større administrativ ressurs fr å lede virksmhetene slik at de selv kan bruke mer tid på ppfølging av sitt persnale. Det er lagt ned mye arbeid med utarbeiding av nye stillingsbeskrivelser Elvebakken sykehjem g de hjemmebaserte tjenester sne vest g sne øst har fått økt administrativ ressurs vår 2010 ved at stedfrtrederstillingene skal være 100 % faste stillinger. Det er mange ledere sm har sluttet, ne sm har skjedd både i de hjemmebaserte tjenester sne øst g ved Elvebakken sykehjem. Dette har ført til mindre fkus på prsjektet i g med at de nye lederne ikke har hatt tid til å følge pp prsessene sm var satt i gang. Den lkale frankringen har manglet. Manglende stillingsbeskrivelser har vært et minus i frhld til ppfølging av de ansatte. 7

8 fr de ansatte innen msrgsavdelingen, men de er ennå ikke tatt i bruk. Ved Elvebakken sykehjem har prsjektet avdekket at det trengs en større mrganisering g nytenking fr å frbedre arbeidsfrhldene både fr leder, ansatte g pasienter. Ledere g ansatte i virksmhetene har deltatt på knferanser i regi av prsjektet fr å høyne sin kmpetanse. Ledere g ansatte har gså deltatt på ulike kurs g fagdager i Alta i tillegg til at det har vært gjennmført intern pplæring fr ledere g ansatte i ulike tema. I utgangspunktet skulle endringer settes i verk i mars-april 2010, men pga. lederskifte er innføring av ønsketurnus utsatt til høsten Erfaringer utver våren 2010 viser gså at det bør kjøres en grundig medvirkningsprsess sammen med persnalgruppa i frhld til samarbeid, fleksibilitet g hldninger g hva sm vil gi kvalitetsfrbedring fr pasientene. Både eksterne g interne kurs g knferanser har bidratt til økt kmpetanse hs medarbeiderne. Det legges gså vekt på at medarbeidere skal viderefrmidle det de har lært g erfart til øvrige ansatte i virksmhetene. Mål 3 Økt medarbeidertilfredshet Vedlegg 5: En samlet versikt ver kurs g knferanser i frbindelse med Kvalitetskmmuneprgrammet med deltakere fra Alta kmmune. Alle virksmhetene har gjennmført medarbeiderundersøkelser gjennm bruk av verktøyet Prsessen i etterkant har fått fram ulike utfrdringer g frbedringsmråder sm det har blitt arbeidet med. Vedlegg 4: resultater fra medarbeiderundersøkelser Medarbeiderne ved SFO ene satte seg sm mål å frbedre internt samarbeid g kmmunikasjn med sklen g lærerne. Det har blitt lagt str vekt på kmpetanseheving fr de ansatte. Innenfr SFO har det vært t læringsdager hver høst i Alta i regi av Barn- g unge sektren (prsjektet har bidratt med øknmisk tilskudd) g eksterne kurs i Osl g Trndheim. Innenfr Omsrgsavdelingen har medarbeidere deltatt på både fagdager i Alta g eksterne kurs. Innenfr Renhldstjenesten har det vært et kntinuerlig fkus på kmpetanseheving gjennm interne kurs Vi er gdt frnøyd med verktøyet g prsessene sm har vært gjennmført fr å følge pp resultatene i undersøkelsene. Det har vært gd medvirkning fra medarbeiderne. Fire av virksmhetene har hatt økning i scren fr medarbeidertilfredshet, t ligger på det samme, mens tre har hatt tilbakegang. Renhldstjenesten har høyest scre av alle, men likevel en liten tilbakegang fra 4,7 til 4,6. Interne prsesser sm går på samarbeid med lærerne på sklen, kmmunikasjn, ppfølging fra leder g kmpetanseheving har ført til større medarbeidertilfredshet hs de ansatte. Det er aksept fr at tjenesten skal ha ansatte med gd kmpetanse. Medarbeiderne ga gde tilbakemeldinger på kvaliteten av både læringsdager g eksterne kurs. Medarbeidere sm har deltatt på kurs bruker sin kmpetanse til intern pplæring g rganisasjnsutvikling. Teammøtene er en gd g trygg arena fr drøfting av arbeidsmiljø, HMS g kvalitetsfrbedring. Mange deltar i debatten g har frslag til 8

9 Mål 4 Økt medvirkning Mål 5 Økt brukertilfredshet g fagdager. Det er etablert faste teammøter fr at de ansatte kan utveksle erfaringer i mindre fra enn når alle er samlet i Kmmunestyresalen. Renhldstjenesten legger til rette fr at ansatte kan ta fagbrev. I hjemmetjenesten g ved Elvebakken sykehjem har det vært gjennmført kartlegging av arbeidsmiljøet ved risikg sårbarhetsanalyser fr å avdekke frbedringsmråder. I planleggingsfasen ble det satt sm mål å gjennmføre kurset Medarbeiderskap. Å sørge fr medvirkning fra de ansatte var avgjørende fr m vi ville lykkes med prsjektet. Tiltakene g aktivitetene sm ble satt i gang var helt avhengig av lkal frankring g ppslutning fra både ansatte g mttakere av tjenestene våre. Det er satt i gang en prsess ved Elvebakken sykehjem rettet både mt rganiseringen av dagen fr pasientene, inndeling g frdeling av pasientene innenfr avdelingene g arbeidstidsrdningene fr de ansatte. Prsjektet heter Drømmesykehjemmet. En arbeidsgruppe styrer prsessen. Det legges vekt på gd infrmasjn g medvirkning fra de ansatte. Det legges vekt på kmpetanseheving fr både ledere, tillitsvalgte g ansatte i frhld til nye turnusrdninger g ny rganisering av sykehjemmet. Vi har gjennmført brukerundersøkelse i alle virksmhetene ved hjelp av verktøyet Vedlegg 6: Resultater fra brukerundersøkelser. Samhandling g dialg med barna g mellm de vksne g barna er fellestrekk sm det har blitt satt fkus på ved SFO. frbedringer. Ttalt har 8 medarbeidere tatt fagbrev i løpet av 2009, g 20 har meldt seg på i Kartleggingen gir et grunnlag fr å frbedre helse, miljø g sikkerheten fr de ansatte sm gså har innvirkning på kvaliteten i tjenesten. Kurset Medarbeiderskap har ikke blitt gjennmført frdi styringsgruppa vurderte pplegget fr mfattende g kstnadskrevende. Medarbeiderne får i langt større grad delta i planleggingen av ppgaver sm de skal være med på å utføre både i sklen g i SFO. Leder ved sykehjemmet sluttet 1.april 2010, ne sm medførte en utsettelse av prsjektprsessen. Medarbeiderne g ny ledelse ser viktigheten av å frtsette prsessen, men igangsetting av ønsketurnus må utsettes til høst Måltidene fr pasientene er flyttet med ½ time (middag g kvelds). Turnusgruppa har fått gd kmpetanse i frhld nye turnusrdninger. Erfaringer fra andre kmmuner g virksmheter har gitt medarbeidere idéer g innspill på hva sm skal til fr å øke kvaliteten i tjenesten. Respektfull behandling fikk gjennmgående høyest scre i alle virksmheter. Mens infrmasjn g brukermedvirkning fikk lavest. Innenfr de hjemmebaserte tjenester har det ikke blitt gjennmført ny brukerundersøkelse i 2010, både av kstnadsmessige årsaker g kapasitetsmessig fr prsjektleder. Fr SFO har tre virksmheter gjennmført undersøkelse i I de virksmheter sm gjennmførte ny brukerundersøkelse, har brukermedvirkning g infrmasjn fått høyere scre. Se vedlegg. Prsjektet har bidratt til økt brukermedvirkning g kntakt med freldre. Lederne g medarbeiderne har fått fram hvr viktig det er med 9

10 Mål 6 Økt brukermed Ved alle SFO ene har man innført egne tiltak fr 3.klasse elevene fr å gjøre dagen mer spennende. SFO ved Kaiskuru var i gang med barnesamtalen før prsjektet startet. Samtalene gjennmføres fr at hvert enkelt barn bedre skal få kmme med innspill g være med å bestemme. Flere av de andre SFO ene bruker ulike varianter av pplegget til Kaiskuru. I nv.-des 2009 lagde en studentgruppe innenfr medialinja ved høgsklen i Finnmark en videprduksjn g en brsjyre m Gakri SFO. Fr mttakere av de hjemmebaserte tjenester ble brukerundersøkelsen gjennmført ved bruk av intervju. Elever fra Sykepleierhøysklen reiste hjem til mttakerne g intervjuet dem. Et knkret tiltak sm ble gjennmført fr å øke brukertilfredsheten var utarbeidelse av infrmasjnsbrsjyre m de hjemmebaserte tjenester. Denne ble laget etter en grundig prsess med str medvirkning fra de ansatte g brukerrepresentantene. Renhldstjenesten gjennmførte en OUprsess i 2006 sm ble brukt sm kartleggingsdata i prsjektet. Frbedringsmrådene var infrmasjn g kmmunikasjn både internt g ut til brukerne. Knkret ble det i 2010 satt i gang samarbeid med virksmheter sm særlig har stre utfrdringer i frhld til smitte. Kurs i smitterenhld fr renhlderne i juni Brukerne er representert i arbeidsgruppene sm er pprettet i hver virksmhet i prsjektet. innmeldingssamtale, freldresamtale, freldremøter, ulike infrmasjnsskriv. Virksmhetene infrmerer freldrene på ulike måter m hva sm skjer på SFO, bl.a. gjennm å vise bildespill når freldre g barn er samlet til ssiale aktiviteter. Dette har gitt mange psitive tilbakemeldinger fra freldre sm sier at dette gjør at de vet mer m innhldet i SFO. Barnesamtalene er en gd metde fr å bli bedre kjent med barna i SFO. De virker frebyggende i frhld til mbbing g bidrar til å unngå knfliktsituasjner. Videprduksjnen brukes både internt g eksternt, særlig ved Gakri skle, g brsjyren vil gi freldre g barn infrmasjn m innhldet i SFO. Trygghet g respektfull behandling fikk høyest scre på 3,5 av en skala fra 1-4. Mens brukermedvirkning g infrmasjn fikk lavest med henhldsvis 2,6 g 2,8. Infrmasjnsbrsjyren m hjemmetjenesten har blitt tatt gdt imt. Medarbeiderne må minnes på at den finnes slik at den blir delt ut til alle bebere g deres pårørende g blir brukt sm et kntinuerlig verktøy i infrmasjnsarbeidet. Renhldstjenesten har fkus på å få gitt infrmasjn m hva renhldstjenesten går ut på g hvrdan renhldet ved virksmhetene vil gjennmføres. Alle virksmheter har en renhldsplan. Samarbeidsmøter med smittevernpersnale, ledere fr virksmheter g renhld har ført til tettere dialg m felles utfrdringer. Flere av arbeidsgruppene har vært lite aktive i , ne sm innebærer at det har vært liten brukermedvirkning. Dette skyldes sannsynligvis at prsjektet ikke har vært gdt nk frankret lkalt. 10

11 -virkning Ekstra mål innenfr Renhlds tjenesten Mål 7 T nye tjenestemråder Mål 8 System fr registrering av sykefravær I sklene er det FAU (Freldrerådets arbeidsutvalg) g Samarbeidsutvalg hvr freldre er representert. Leder g nestleder i Eldrerådet har representert brukerne innen de hjemmebaserte tjenester. Innenfr Renhld ble det tatt med et ekstra mål i frhld til kvalitetsfrbedring: Kvalitetsfrbedring ved økt faglig standard av renhldet ved at alle ansatte skal følge NS INSTA 800. Målet er å heve stltheten fr yrket hs renhlderne selv. Tiltak sm det arbeides med kntinuerlig: -Oppnå gd faglig kmpetanse g arbeide kntinuerlig fr å frbedre verktøy g metder. -Utføre arbeidet på riktig måte etter den standarden sm gjelder fr renhld. -Gi ansatte sm trenger det, mer pplæring i bruk av standarden sm gjelder fr renhld. -Arbeide kntinuerlig med å bedre infrmasjnen g samarbeidet med brukerne m hva sm er riktig standard fr renhldet. Styringsgruppa avgjrde at t stre virksmheter skulle innfases. Ny versjn av Agress ble tatt i bruk i 2009 med pplæring av lederne. En del utfrdringer g svakheter i ppstartsfasen fr å få riktige tall lagt inn i rapprtene. FAU g Samarbedsutvalget har eksistert i mange år innenfr sklene sm SFO er en del av. Prsjektet har ikke vurdert kvaliteten på denne brukermedvirkningen. Brukerrepresentantene har vært aktive i sin medvirkning i flere av tiltakene sm har blitt satt i verk. Innenfr helse- g ssialsektren er det ikke pprettet egne kvalitetsutvalg eller brukerutvalg på virksmhets- /avdelings- eler sektrnivå hvr brukerne er representert. Riktig arbeidsteknikk g bruk av riktig utstyr g metder har vært tema på hvert persnalmøte g på teammøtene. Intern veiledning g gde eksempler blir trukket fram fr å vise hvr viktig det er å arbeide riktig med tanke på å bevare helsa. Teamlederne er veiledere ute i sine gegrafiske mråder i frhld til de ansatte. Resultater sm gjelder ansatte innen Renhld er nevnt gså i klnnene ver. Renhldstjenesten g Elvebakken sykehjem ble innfaset i prsjektet vår Det virker sm m prgrammet innfrir frventningene, g lederne har bedre rutiner g verktøy fr å følge pp sine ansatte kntinuerlig g ha kntrll med fraværet deres. Kvalitetskmmuneprgrammet har bidratt til å avdekke at rutinene fr ppfølging av sykemeldte har vært fr utydelige g mangelfulle. 11

12 Mål 9 Videreføring av gde tiltak g verktøy Dette målet er tatt med i rapprten i pkt Delprsjekt: Ivaretakelse g tilrettelegging fr gravide arbeidstakere DELPROSJEKT FELLES FOR ALLE VIRKSOMHETENE Delprsjekt: Ivaretakelse g tilrettelegging fr gravide arbeidstakere. Prsjektstart: mars Prsjektslutt: august 2010 Resultatmål: 1. Redusere sykefraværet blant gravide arbeidstakere i de virksmhetene sm deltar. Fra 100 % sykemeldt i graviditetsuke 24,3 til graviditetsuke 32 (gjennmsnittet fr de sm deltar) 2. Øke ledernes kmpetanse m tilrettelegging av arbeidet fr gravide arbeidstakere 3. Ha en jrdmrtjeneste hvr alle jrdmødrene har kmpetanse m det å være gravid g i jbb 4. Ha gde verktøy g metder fr ivaretakelse g tilrettelegging av gravide arbeidstakere slik at den gravide ikke pådrar seg helseskader frut, under g etter svangerskapet. 5. Kartlegge risik i den enkelte virksmhet frbundet med den gravides arbeidsppgaver innenfr fysiske, psykiske g rganisatriske frhld. 6. Bidra til økt trygghet i frhld til ulike risikfaktrer man kan møte på arbeidsplassen gjennm infrmasjn til ledere g gravide. 7. Bidra til hldningsendring m svangerskap g arbeid. 8. Spre de erfaringer g metder fr tilrettelegging av gravide til øvrige virksmheter i Alta kmmune. Prblemstillinger sm evalueres Resultat / status Mål 1 Redusere sykefraværet blant gravide arbeidstakere i de virksmhetene sm deltar. Fra 100 % sykemeldt i graviditetsuke 24,3 til graviditetsuke 32 (gj.snittet fr de gravide sm deltar). Utvikling av sykefravær blant de gravide i prsjektet Variasjner i frhld til alder på de gravide g når de blir 100% sykemeldt eller får 100% permisjn på svangerskapspenger. 1.mai 09 hadde 14 gravide blitt 100 % sykemeldt eller fått 100 % permisjn på svangerskapspenger fra graviditetsuke 27,5. 1.mai 2010 var tallet 27,8 i gjennmsnitt fr 27 gravide. Utgangspunktet var uke 24,3 da vi startet prsjektet, en økning på 3,4 uker. Utvikling i frhld til alder: år: graviditetsuke 21,7 (3 stk) år: 23,5 (5 stk) år: 31,7 (9 stk) år: 29,3 (5 stk) år 27,4 (5 stk) Sm vi ser blir de yngste gravide (20-29 år) i gj.sn. langt tidligere sykemeldt/svangerskapspenger enn de eldste gravide. 9 av de gravide i aldersgruppa år ppnådde nesten målsettingen sm var graviditetsuke 32. Jrdmødrene sier at det uten tvil er mye hldninger sm kjennetegner yngre gravide g deres ønske m å bli tidlig sykemeldt. Samt mye 12

13 usikkerhet m det å være gravid, g at det faktisk er naturlig at det skjer endringer i krppen sm følge av graviditeten. Hva har kmmunen spart øknmisk ved reduksjn i sykefraværet blant gravide? Hver dag hvr en fulltidsansatt er brte fra jbb, innebærer et prduksjnstap på kr (Undersøkelse av SINTEF 2005 tall). 3,4 uker tilsvarer 17 arbeidsdager fr 27 ansatte (24 årsverk), ne sm tilsvarer en besparelse på kr ,- Hvr str andel av de gravide har hatt permisjn gjennm bruk av svangerskapspenger? 10 av 27 gravide har hatt permisjn med svangerskapspenger helt eller delvis. Mange av disse ble først sykemeldt fr deretter at det ble mgjrt til permisjn med svangerskapspenger. Prsjektet har ført til et langt større fkus på bruk av permisjn med svangerskapspenger i stedet fr sykemelding. Hvr str andel har hatt gradert sykemelding eller gradert svangerskapspenger? Hvr str andel har hatt aktiv sykemelding? 15 av 27 gravide har hatt gradert sykemelding eller permisjn med gradert svangerskapspenger i en eller flere perider i løpet av svangerskapet. Det er frtsatt lite vanlig at gravide blir mplassert til andre avdelinger hvis de ikke kan frtsette med sine rdinære ppgaver, g egen avdeling ikke har flere muligheter til tilrettelegging. 1 gravid har hatt aktiv sykemelding. Altså en lite brukt rdning med å utføre helt andre ppgaver enn de den gravide nrmalt har. Mål 2 Øke ledernes kmpetanse m tilrettelegging av arbeidet fr gravide arbeidstakere. I hvilken grad har prsjektet bidratt til å gi lederne økt kmpetanse i frhld til tilrettelegging av arbeidet fr gravide arbeidstakere? I en spørreundersøkelse til lederne (mai 2010) har kun 4 av 13 ledere svart, g 2 har svart at de ikke har grunnlag fr å svare. Til sammen utgjør det en svarprsent på 46. Her framkmmer det at 3 har svart at prsjektet har bidratt til å øke kmpetansen i svært str grad eller str grad g 1 har svart i liten grad. Den største kunnskapsdelinga har skjedd i trekantsamtalene med både leder, den ansatte g jrdmr til stede. 16 av 27 gravide har hatt trekantsamtale slik at de fleste lederne har deltatt i en eller flere samtaler. Leder kjenner arbeidssituasjnen, g jrdmr har kmpetanse m graviditet g hvilke belastninger de gravide kan utsettes fr. Prsjektgruppa har invitert til t erfaringsmøter i 2010 med lederne av virksmhetene, men påmeldingen har vært så dårlig at møtene har blitt avlyst. Det har vært en utfrdring med så str utskifting av ledere ved virksmhetene. 7 av 13 virksmheter sm har deltatt i prsjektet har hatt lederskifte i løpet av 13

14 prsjektperiden. I hvilken grad har prsjektet bidratt til å endre ledernes syn vedrørende svangerskap g arbeid? I spørreundersøkelsen har tre svart at prsjektet i liten grad har bidratt til å endre synet vedrørende svangerskap g arbeid. Har tilretteleggingstiltakene vært belastende fr virksmheten? I spørreundersøkelsen har tre svart at tilretteleggingen i liten grad eller ikke i det hele tatt har vært belastende fr virksmheten. I møter har det framkmmet at ledere ikke får vikar bare fr nen timer når en gravid har fått gradert sykemelding g fr eksempel skal arbeide krtere dag. I slike tilfeller kan tilretteleggingstilskudd fra NAV dekke pp fr merkstnadene sm ppstår til å leie inn vikar. Ledernes evaluering av trekantsamtalen. Lederne er samstemt i at trekantsamtalen er svært viktig fr å ivareta den gravide g få til en gd tilrettelegging. Det er en metde sm lederne ønsker skal frtsette, g det er en arena fr gdt samarbeid med jrdmr. Hvilken betydning har samarbeidet med jrdmr hatt? Jrdmødrene rapprterer m at ledere i svært liten grad tar kntakt med jrdmødrene ver telefn eller på annen måte. Samhandlingen har skjedd i trekantsamtalene, samt at den gravide spør jrdmr m råd g veiledning når de møter til svangerskapskntrller. Infrmasjn sm den gravide tar med videre til sin leder. Har prsjektet påvirket arbeidsmiljøet? De ledere sm har svart er delt i m tilrettelegging fr gravide har påvirket arbeidsmiljøet. En leder sa: Trr at alle vi sm har deltatt har fått økt kmpetanse i frhld til tilrettelegging generelt. Samtidig har vi alle gdt av å måtte vise litt hensyn til hverandre i hverdagen. En annen gang er det en annen sm trenger ekstra hjelp g tilrettelegging. I hvilken grad har lederne søkt tilretteleggingstilskudd fra NAV? Tilretteleggingstilskudd fra NAV er brukt i liten grad, ne sm tyder på at det har vært lite behv fr å søke. Mål 3 Ha en jrdmrtjeneste hvr alle jrdmødrene har kmpetanse m det å være gravid g i jbb. Har jrdmødrene fått økt sin kmpetanse i frhld til gravide g arbeid? Alle jrdmødrene i Alta kmmune har deltatt i prsjektet. I andre kmmuner har det mest vanlige vært at en jrdmr har hatt prsjektet sm del av sin stilling g har hatt hvedansvaret fr rganiseringen g fr gjennmføringen av trekantsamtalene. 28.august 2008 ble det arrangert en egen fagdag fr alle jrdmødrene med jrdmr Kathrine Kanebg Thrsen sm freleser. Kathrine har vært pådriver fr prsjektet ved Hålgalandssykehuset i Harstad. 14

15 Har prsjektet bidratt til å se helheten i den gravides arbeidssituasjn? Jrdmødrenes erfaring med trekantsamtalene? Hvrdan har samhandlingen med legene vært? Hvr tidlig får jrdmødrene kjennskap til de gravide g deres jbbsituasjn? Ledende jrdmr Gunn Olsen har gså deltatt på en knferanse i Harstad i april 2010 m tilrettelegging fr gravide arbeidstakere. Jrdmødrene har fått økt sin kmpetanse m det å være gravid g i jbb i ulike arbeidssituasjner i Alta kmmune. Samt gså å se helheten i den gravides livssituasjn. Jrdmødrene har gd erfaring med trekantsamtalene, g møter sm ftest ledere sm er psitive til å få til tilrettelegging fr den gravide slik at hun kan frtsette i jbb under graviditeten. Det er en str frdel når jrdmødrene har mulighet til å dra ut på arbeidsplassen til den gravide. Det finnes i dag ikke nen møtearena fr samhandling mellm jrdmødrene g legene. Kntakt skjer bare i enkelttilfeller i frhld til gravide sm er det særskilte utfrdringer med. Jrdmrtjenesten er faglig underlagt Spesialisthelsetjenesten g fødeavdelinga ved Hammerfest sykehus. Vanligvis rundt graviditetsuke 12, men det kan skje seinere hvis den gravide først er hs lege. Jrdmødrene vil da ppfrdre den gravide til å underrette sin leder m graviditeten slik at leder har mulighet til å tilrettelegge hvis det er behv fr det. Mål 4 Ha gde verktøy g metder fr ivaretakelse g tilrettelegging av gravide arbeidstakere slik at den gravide ikke pådrar seg helseskader frut, under g etter svangerskapet. Hvilke tilbakemeldinger har kmmet på de verktøy g maler sm prsjektgruppa har utarbeidd? Retningslinjer vedrørende tilrettelegging fr gravide arbeidstakere. Retningslinjer fr trekantsamtaler. Infrmasjn fra den gravide til nærmeste leder (kan være baksida til veilederen) Veileder til samtalene mellm leder g den gravide. Skjema fr ppfølgingsplan fr gravid arbeidstaker. Skjema fr ppfølgingssamtale med evaluering. Brsjyre m ivaretakelse g tilrettelegging fr gravide arbeidstakere i Alta kmmune Etter prsjektet er det frtsatt usikkert m trekantsamtalene innføres sm en fast rutine, men jrdmødrene vil være tilgjengelig fr ledere g kan bidra med veiledning venfr både ledere g gravide. Prsjektgruppa mener at trekantsamtalen bør legges inn sm et fast tilbud fr alle gravide arbeidstakere i Alta kmmune. Et fast tilbud innebærer at det må settes av en tidsressurs fr jrdmødrene slik at ppgaven innarbeides i stillingsstørrelsene. Retningslinjer g de ulike skjema vil være å finne både på kmmunens intranett g hjemmeside. Retningslinjen bør legges fram fr gdkjenning i AMU g Administrasjnsutvalget slik at den kan være styrende i frhld til alle gravide arbeidstakere i Alta kmmune. Retningslinjen g skjema må tas med i pplæringen av ledere g i intrduksjnskurset fr nyansatte. Mål 5 Kartlegge risik i den enkelte virksmhet I hvr str grad har det blitt fretatt kartlegging av risik frbundet med de gravides arbeidsppgaver? Kartlegging av risik frbundet med den gravides arbeidsppgaver er gjennmført i trekantsamtalen eller i samtalen mellm leder g den gravide. 15

16 frbundet med den gravides arbeidsppgaver innenfr fysiske, psykiske g rganisatriske frhld. Hvrdan har denne kartleggingen fregått? En generell kartlegging av risik i den enkelte virksmhet bør gså innbefatte frhld knyttet til gravide arbeidstakere. Innenfr Helse g ssialsektren har det i 2010 blitt gjennmført risikanalyser ved de fleste virksmheter. Det varierer m risik spesielt fr gravide er tatt med i analysene. Mål 6 Bidra til økt trygghet i frhld til ulike risikfaktrer man kan møte på arbeidsplassen gjennm infrmasjn til ledere g gravide. Hvr mange av de gravide har hatt nen frm fr tilpasning av arbeidet eller tilrettelegging på arbeidsplassen? I spørreskjemaet sendt ut til de gravide (svarprsent på 39) har 73 % svart ja på at de har fått tilpasset arbeidet eller fått tilrettelegging på arbeidsplassen. I registreringen sm jrdmødrene har fretatt er det 55 % sm har fått tilrettelagt arbeidet. Tilretteleggingen består mest av at de gravide har fått krtere arbeidsdager, at andre har tatt nen av arbeidsppgavene, endret vaktplan, ftere pauser g administrative arbeidsppgaver. De gravide svarer at tilretteleggingen var viktig fr at de kunne være i arbeid under graviditeten, g at de i str grad har hatt mulighet til å påvirke egen tilrettelegging. I hvilken grad mener de gravide at prsjektet har bidratt til samarbeid m tilrettelegging? Har prsjektet bidratt til økt trygghet blant de gravide? 77 % svarer gså at prsjektet i str grad har bidratt til samarbeid m tilretteleggingen. 16 av 27 gravide har hatt en eller flere trekantsamtaler. Alle gravide svarer at det i str grad / veldig str grad var viktig å ha med jrdmr i samtalene, ne sm har gitt økt trygghet. Mål 7 Bidra til hldningsendring m svangerskap g arbeid. Hvilke erfaringer har vi mht. hldninger både hs ledere, gravide, andre? 54 % av de gravide svarer at prsjektet har bidratt til å endre synet deres på fravær i frbindelse med svangerskap g arbeid. (Se mtalt tidligere i mål 1) Mål 8 Spre de erfaringer g metder fr tilrettelegging av gravide til øvrige virksmheter i Alta kmmune Hva vil være de største utfrdringene i frbindelse med videreføring av tiltaket gravide i arbeid lengst mulig? Prsjektet har rettet seg mt alle jrdmødrene, ne sm vil være avgjørende fr videreføring av prsjektet. Det har vært en str frdel at alle jrdmødrene har fått økt sin kmpetanse i frhld til gravide i jbb. Selv m vi ser frdelen med at alle jrdmødrene er invlvert g gjennmfører trekantsamtalene, burde en av jrdmødrene hatt en tidsressurs satt av i sin stilling fr å ppretthlde kntakten med lederne g være veileder når det gjelder risik g tilrettelegging. Det trengs å være en innpisker fr å få trekantsamtalene g dialgen til å fungere i praksis. Fr å videreføre erfaringer fra prsjektet, g særlig hvis gjennmføring av trekantsamtaler kan bli en fast rdning, må jrdmrtjenesten ha en fast tidsressurs til denne ppgaven. Organiseringen av prsjektet g Prsjektgruppas sammensetning g funksjn? Sammensetningen i prsjektgruppa har vært gd ved at både tillitsvalgte g NAV Arbeidslivssenter 16

17 prsjektprsessen: har deltatt i tillegg til ledende jrdmr g prsjektleder. Prsjektgruppa har hatt 21 møter i løpet av prsjektperiden g arbeidet systematisk med planlegging av aktivitet, utvikling av verktøy g infrmasjn m prsjektet. Prsjektgruppa hadde gså sett det hensiktsmessig å kunne hatt med en lege i prsjektet. Infrmasjnen m prsjektet g deling av kmpetanse til virksmhetene, ledere, media? 13.ktber 2008 ble det gjennmført en fagdag fr alle virksmhetsledere. Prsjektgruppa har prøvd å nå ut til nye virksmhetsledere med infrmasjn m prsjektet. Fr prsjektgruppa har det utver i prsessen vært en utfrdring å samle lederne til felles erfaringsg infrmasjnsmøter. I spørreundersøkelsen til de gravide etterlyses det mer infrmasjn m prsjektet. Prsjektgruppa har utarbeidet en retningslinje med ulike verktøy / maler sm skal gjelde fr alle gravide i Alta kmmune. Samt en infrmasjnsbrsjyre g nyhetsbrev m prsjektet. Prsjektet har gså gitt infrmasjn g lagt til rette fr samarbeid med legene. Videre framver blir det svært viktig at Alta kmmune har en tydelig gravideplitikk, g at ledelsen har en entydig hldning i frhld til ivaretakelsen av gravide arbeidstakere. 7. Synliggjøring av prsjektet Infrmasjnsbrsjyre m de hjemmebaserte tjenester sm spres både internt g eksternt ut til brukerne. Avisreprtasje m inf-brsjyren i Altapsten 21.mars 09. Reprtasje i tekst g bilder m SFO ble laget til Kvalitetsknferansen Statusrapprt med bilder m tiltakene sm gjennmføres i virksmhetene. Denne spres internt t ganger i året. Infrmasjnsbrsjyre m Ivaretakelse g tilrettelegging fr gravide arbeidstakere. Infrmasjn m prsjektet på hjemmesida til Alta kmmune. Infrmasjn m prsjektet i Alta kmmune på hjemmesida til Kvalitetskmmuneprgrammet nasjnalt. Str pster m prsjektet vist på Kvalitetsknferansen i Osl Den er hengt pp ved Elvebakken sykehjem. Reprtasje i Fagbladet m prsjektet særlig fkus på barnesamtalen, et verktøy utviklet ved Kaiskuru Nærmiljøsenter. Videprduksjn g brsjyre m Gakri SFO - sm lages av studenter ved Høgsklen i Finnmark. 8. Videreføring av gde tiltak g verktøy Mål 9 Videre- - gjennmføre bedre g tettere ppfølging av sykemeldte arbeidstakere g bruke ensartede Prsjektet har bidratt til å synliggjøre behvet fr å øke ledernes kmpetanse i ppfølging av sykemeldte arbeidstakere, samt at lederne trenger 17

18 føring av gde tiltak g verktøy maler g verktøy fr å dkumentere prsessene sm skal gjennmføres i et sykefraværsfrløp. - gjennmføre bedre registrering av sykefravær ved at alle ledere bruker mulighetene sm finnes i Agress, g at lederne får statistikker ver fraværet til arbeidstakerne. støtte i dette arbeidet. Rutinene bør frbedres. Et nærværsteam er pprettet. Det arbeides med å øke samarbeidet med legene g NAV. Gi lederne bedre versikt g histrikk ver sykefraværet til arbeidstakerne gjennm bruk av excel-statistikk i tillegg til Agress. - bruke verktøyet til medarbeiderundersøkelser g gjennmføre prsess i etterkant sammen med arbeidstakerne fr å følge pp resultatene. Alle virksmheter har vår 2010 tatt i bruk sm verktøy fr å måle medarbeidertilfredshet. Hvr fte skal undersøkelsene gjennmføres? - bruke verktøyet til brukerundersøkelser fr å få tilbakemelding på brukernes ppfatning av kvaliteten i tjenestene. I prsjektet er brukerundersøkelser prøvd ut, g erfaringene viser at verktøyet egner seg fr mange ulike tjenestemråder. - bruke mal fr medarbeidersamtale sm prsjektet har utviklet. Hlde jevnlige kurs fr lederne i gjennmføring av medarbeidersamtale. Malen fr gjennmføring av medarbeidersamtale er tatt i bruk av mange ledere. Alle ledere har fått tilbud m kurs, g nye kurs kan være en del av det årlige interne kurstilbudet. - bruke mal fr risik- g sårbarhetsanalyse når arbeidsmiljøet skal kartlegges. Malen ble utviklet i HMS-prsjektet. - vurdere ny rganisering g turnusrdninger innen virksmheter i Omsrgsavdelingen. - innføre barnesamtalen sm et bligatrisk tilbud til elevene i SFO. I de hjemmebaserte tjenester g ved Elvebakken sykehjem har kartlegging av arbeidsmiljøet gså vært en del av Kvalitetskmmuneprgrammet. Arbeidsmiljøet har betydning fr kvaliteten på tjenestene, g skal være en del av helse, miljø g sikkerhetsarbeidet i alle virksmheter. Prsjektet har avdekket nen klare frbedringsmråder ved Elvebakken sykehjem (sammenslåing av avdelinger, større administrativ ressurs, endrede tidspunkt fr måltider, ønsketurnus etc.) Disse utfrdringene bør det tas tak i videre fr å frbedre arbeidsfrhldene både fr leder, medarbeidere g kvaliteten i tjenestene fr beberne. SFO ved Kaiskuru Nærmiljøsenter har brukt barnesamtalen i mange år. Nen av de øvrige SFO ene har tatt verktøyet i bruk. Dette kan utvides til å bli et bligatrisk tilbud til elevene. 18

19 - innføre spesifikt pplegg fr elevene i 3.klasse ved SFO slik at det gså blir interessant å frtsette på SFO etter de t første årene. Mange elever slutter i SFO etter de t første årene. Kmsa SFO har innført eget tilbud til 3.klasse (3. klasse klubben) hvr elevene er med å bestemme hva innhldet skal være. - lage infrmasjnsbrsjyrer beregnet fr brukere av kmmunens tjenester fr å frbedre infrmasjnsarbeidet. - samarbeide med Høgsklen i Finnmark, medialinja, fr å lage infrmasjnsbrsjyrer m tjenester kmmunen tilbyr. - bruke verktøy g maler sm prsjektet har utviklet i frhld til ivaretakelse g tilrettelegging fr gravide arbeidstakere. -trekantsamtalen bør innføres sm et fast tilbud til alle gravide. I de hjemmebaserte tjenester så man behvet fr å frbedre infrmasjnen m hva tjenesten går ut på. Derfr ble det laget en infrmasjnsbrsjyre beregnet på både dagens g framtidige brukere samt deres pårørende. Dette kan utvides til gså andre tjenestemråder. I 2009 lagde tre studenter ved Medialinje en infrmasjnsbrsjyre m SFO i samarbeid med Gakri skle. Et slikt samarbeid kan det tas initiativ til senere gså fr å få hjelp til infrmasjnsarbeidet. Tilrettelegging fr gravide arbeidstakere bør være en del av rutinen fr ppfølging av sykemeldte, samt en del av arbeidsmiljøkartleggingen ved virksmhetene. Risik fr gravide arbeidstakere må være en del av risik- g sårbarhetsanalysene. Prsjektgruppa mener at trekantsamtalen bør legges inn sm et fast tilbud fr alle gravide arbeidstakere i Alta kmmune. Et fast tilbud innebærer at det må settes av en tidsressurs fr jrdmødrene slik at ppgaven innarbeides i stillingsstørrelsene. Britt Gunnberg Prsjektleder 19