Fysisk trening ved revmatisk sykdom. Spesialfysioterapeut Ragnhild Ildstad

Transkript

1 Fysisk trening ved revmatisk sykdm Spesialfysiterapeut Ragnhild Ildstad Fter Text 11/4/2016 1

2 Begrepsavklaring Fysisk aktivitet = all krppslig bevegelse prdusert av skjelettmuskulatur sm resulterer i vesentlig økning av energifrbruket utver hvilenivå (Buchard 1994) Trening = planlagte, strukturerte g repeterte krppsbevegelser utført fr å frbedre eller vedlikehlde en eller flere kmpnenter av fysisk frm (US Dep f Healt and Human Services 1996) Fter Text 11/4/2016 2

3 Revmatikere vs. Friske Undersøkelser viser at persner med revmatisk sykdm er mindre aktive, g aktive med mindre intensitet enn den generelle beflkning dette resulterer i redusert styrke g kndisjn sammenlignet med friske jevnaldrende Medikamenter reduserer sykdmsaktivitet, men bedrer ikke fysisk frm (Aktivitetshåndbka 2009, Fngen et al, 2013) Fter Text 11/4/2016 3

4 Paradigmeskifte i behandlingen av revmatiske sykdmmer Fra Trening kan gi mer smerter g øke sykdmsaktiviteten Frsiktig med vektbærende aktiviteter Ismetrisk trening fremfr dynamisk trening Dynamisk trening uten mtstand fr å øke leddutslag Fkus på bevegelighet Til Trening er helsefremmende Aktiv tilnærming Trening anbefales Fter Text 11/4/2016 4

5 Hvrfr trening sm behandling? Pasienter med inflammatrisk revmatisk sykdm har betydelig økt risik fr hjertekarsykdm (HKS) sammenlignet med den generelle beflkningen Revmatid artritt (RA) asssieres med 60 % økt risik fr HKS i frhld til den generelle beflkningen (Meune et al 2010) Høyere frekmst av tradisjnelle risikfaktrer (metablsk syndrm) ved revmatisk sykdm. Trening anbefales fr å begrense tilleggssykdmmer (Halvrsen 2014) Systemisk inflammasjn bidrar selvstendig g samlet til en økt risik fr HKS Ingen studier viser negativ effekt med hensyn til ledd-destruksjn eller økt sykdmsaktivitet. NB! Ødelagte ledd g prteseledd (Aktivitetshåndbka 2009) Fter Text 11/4/2016 5

6 Kan trening ha spesifikke sykdmsmdifiserende effekter? Dkumentasjn fr anti-inflammatrisk effekt av kndisjnstrening hs friske vksne g persner med lavgradig betennelsessykdm. Effekten er sterkt knyttet til intensitet g varighet (Walsh et al. 2011, Perandini et al ) Indirekte: Visceralt fettvev frigjør betennelsesmarkører Direkte: Trening har en betennelsesdempende effekt, under g etter muskelarbeid reduseres betennelsesmarkører Det anti-inflammatriske miljøet varer i 2-4 dager. Denne direkte effekten er vist av kndisjnstrening ved høy intensitet (Halvrsen 2014, Dagfinrud 2016) Fter Text 11/4/2016 6

7 Fter Text 11/4/2016 7

8 Dsering Hvedprinsipper Hyppighet Varighet Intensitet Restitusjn Trening sm behandling: Følg anbefalinger fr å ppnå fysilgisk respns, ellers utnyttes ikke ptensialet Intensitet på treningen er viktigere enn varighet fr å bedre fysisk frm Fysisk frm (VO 2 max) har større betydning enn ttalt fysisk aktivitetsnivå fr å bedre helsa (Sabia et al 2012, Thresen Aspenes et al 2012) Fter Text 11/4/2016 8

9 frts. dsering Intensiv trening øker ikke sykdmsaktivitet eller smerter! Treningsgruppen økte uthldenheten signifikant, de fikk signifikant mindre perifer smerte g lavere sykdmsaktivitet Pasientene tlererte treningen gdt (Niedermann et al. 2013, Halvrsen 2014) Dsering er vesentlig fr å ppnå kardivaskulær effekt g bedring i styrke Veiledning g ppfølging av fysiterapeut viktig g nødvendig i perider (Dagfinrud et al, 2007) Frståelse fr at effekt av trening tar tid Fter Text 11/4/2016 9

10 Smerte Fysisk aktivitet sm smertebehandling Aerb aktivitet g bruk av stre muskelgrupper stimulerer frigjøring av krppsendrfiner (smertehemmere) Pasienten må trene 60 % av maxhf (bli svett g lett andpusten) fr å ppnå smertedempende effekt Trening i ca. 30 min gir en frigjøring av endgene piater tilsvarende 10 mg mrfin intravenøst Aerb uthldenhetstrening bedre enn styrketrening mht. smertedempende effekt Medfører treningen ØKT LEDDHEVELSE, bør en REDUSERE treningsbelastningen/intensiteten ne 24- timers regelen», ne økt smerte under g/eller etter trening Treningsverk/ stølhet er naturlig (Aktivitetshåndbka 2009, Fagprsedyre 2014) Fter Text 11/4/

11 Anbefalinger ved RA Samme anbefalinger fr fysisk aktivitet g trening sm fr den generelle beflkningen Men; Treningen bør starte på et lavere nivå med lavere intensitet Øke dseringen gradvis, med lengre intervaller mellm økningene Må tilpasses svingningene i sykdmsfrløpet Bevisst hldning til evt. økte smerter ved ppstart/underveis i treningen Styrketrening: 2-3x/uka, 50-80% av 1RM Høyere antall repetisjner med mindre mtstand ved høyere sykdmsaktivitet Uthldenhetstrening: Mderat-høy intensitet i minst 30 min, minst 3 x/uka NB! Sk (Aktivitetshåndbka 2009) Fter Text 11/4/

12 Anbefalinger ved SpA Kntakt med fysiterapeut etableres så snart diagnsen er gitt mtp. infrmasjn, rådgivning g individuelt tilpasset trening Videre tiltak tilbys etter behv SpA har et svingende frløp, med betydelig variasjn i sykdmsmanifestasjner g knsekvenser Mange SpA-pasienter trener ikke regelmessig Adekvat medisinering g fysisk trening er de t hjørnesteinene i behandlingen av AS (Dagfinrud 2008) Uthldenhetstrening: Øke fysisk frm g redusere risik fr HKS Mderat-høy intensitet min/uke, eks. bassengtrening, stavgang Styrketrening: Gd evidens fr at styrketrening har gunstig effekt på HKS, generell helse, fysisk funksjn g frm hs friske vksne g ved enkelte sykdmmer 2-3 x/uka, 8-12 repetisjner Bevegelighet: Sekundærgevinst av annen trening (Fagprsedyre 2014) Fter Text 11/4/

13 Anbefalinger ved bindevevssykdmmer- mysitt, SLE, systemisk sklerse Mysitt Styrketrening kan/bør starte tidlig Starte med lav dsering øke gradvis Individuelt tilpasset Uthldenhetstrening Anbefales fr å få høyere O2-pptak Lengre tid til utmattelse Generell helsegevinst/frebygging av HKS Osteprse Andre negative følger av inaktivitet Ikke vist negative effekter av trening, men husk at det er gjennmsnittspasienten sm deltar i studier! (Fagprsedyre 2016) Fvter Text 11/4/

14 frts. bindevevssykdmmer Systemisk sklerse 1. Daglige håndøvelser g tøyninger 2. Daglige gape- g ansiktsøvelser med tøyning 3. Styrke- g uthldenhetstrening individuelt tilpasset NB! Hjerte- g lungeaffeksjn Største dødsårsak hs SLE er HKS. Mysitt har gså økt risik De fleste pasienter med bindevevssykdm kan være fysisk aktive g trene, så lenge aktiviteten tilpasses den enkelte pasient g sykdmsaktivitet! (Fagprsedyre 2016, Clarke-Jenssen, Walle-Hansen- Rikshspitalet) Fter Text 11/4/

15 Anbefalinger ved fibrmyalgi Uthldenhetstrening er særlig anbefalt ved langvarige smertetilstander, styrketrening er gså viktig Trene med akseptabel smerte (individuelt) Finne mtiverende aktiviteter/trening Lav-mderat-høy intensitet Regelmessighet Trygghet/veiledning Glbale øvelser Varmtvannstrening, gåtur, sykling l. (Aktivitetshåndbka 2009) Fter Text 11/4/

16 Generelle råd Revmatiske sykdmmer har et svingende frløp! Ved dårlig fase (aktiv sykdm) Hlde funksjnen vedlike (ppretthlde) Redusere smerter Ved gd fase (mindre/ingen aktivitet i sykdmmen) Bedre uthldenhet g styrke Bedre bevegelighet g generell funksjn Spesielle hensyn Tilpasning av utgangsstillinger, hensyn til affiserte ledd Obs! sk Fatigue! Ta hensyn til kmrbiditet (benskjørhet, hjerte/lungeaffeksjn v bindevevssykdm) Restitusjn/hvile Frskning viser at riktig dsert trening er psitivt! Husk: kartlegging, infrmasjn, belastning, restitusjn g prgresjn Fter Text 11/4/

17 Litteraturhenvisninger Aktivtetshåndbka- fysisk aktivitet i frebygging g behandling. Helsedirektratet (2009) Alexandersn H, et al. «Exercise as therapeutic mdality in patients with idipathic inflammatry mypathies». Curr Opin Rheumatl (2012) Aspenes Thresen et al, «A Prspective Ppulatin Study f Resting Heart Rate and Peak Oxygen Uptake (2012) Braun J et al update f the ASAS/EULAR recmmendatins fr the management f ankylsing spndylitis (2010) Dagfinrud, H. Kvien, T.K., Hagen. K.B. «Physitherapy interventins fr ankylsing spndylitis». (2008) Fagprsedyrer.n plymysitt/dermatmysitt (2016), spndylartritt (2014) Fngen, C. et al. High disease activity is related t lw levels f physical activity in patients with ankylsing spndylitis (2013) Halvrsen, S. Dktrgrad «Physical fitness, disease activity and cardivascular helath in patients with ankylsing spndylitis (2014) Meune C, Tuze E, Trinquart L, Allanre Y. «High risk f clinical cardivascular events in rheumatid arthritis: Levels f assciatins f mycardial infarctin and strke thrugh a systematic review and meta-analysis» (2010) Munters Li et al, «arthritis research & therapy», 15 (2013) Niedermann, K. et al «Effect f cardivascular training n fitness and perceived disease activity in peple with ankylsing spndylitis» (2013) Perandini, LA. et al, «Exercise as a therapeutic tl t cunteract inflammatin and clinical symptms in autimmune rheumatic diseases (2012) Sabia et al «Effect f Intensity and Type f Physical Activity n Mrtality: Results Frm the Whitehall II Chrt Study (2012) Walsh, N.P. et al, Psitin statement, part ne: «Immune functin and exercise» (2011) Fter Text 11/4/