Alfa-1-boken. Alfa-1-foreningen i Norge
|
|
- Rebekka Mathisen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Alfa-1-bken Alfa-1-freningen i Nrge
2 Dette er en infrmasjnsbk fr pasienter med Alfa-1-mangel g deres pårørende. Alfa-1-bken er utarbeidet av: Prsjektsykepleier Marianne Hestad Prsjektsykepleier Svenja Andersen Overlege Niels Seershlm Prfessr, verlege dr. med Asger Dirksen. Medfrfatter g illustratør (i dansk utgave) 1. reservelege, ph.d. Trgny Wilche Bken er bearbeidet g versatt til nrsk av Alfa-1-freningen i Nrge. Vi takker frfattere g illustratør fr tillatelse til dette. 2
3 INNHOLD Innledning... 5 Fakta m Alfa-1 g lungesykdm... 6 HVA ER ALFA-1-ANTITRYPSIN?...6 HVA ER ALFA-1-MANGEL?...6 PÅVISNING AV ALFA-1-MANGEL...6 HVORDAN ARVES ALFA-1-MANGELEN?...7 HVORDAN VISER SYKDOMMEN SEG?...8 HVORFOR KAN LUNGENE BLI SYKE AV ALFA-1-MANGEL?...9 HVORDAN FUNGERER LUNGENE?...9 HVA SKJER I LUNGENE VED EMFYSEM?...10 HVA ER KOLS?...10 LUNGEFUNKSJONSMÅLING...11 HVORFOR KAN MAN BLI SYK AV ALFA-1?...12 FØLGESYKDOMMER VED ALVORLIG LUNGESYKDOM...13 FREMTIDSUTSIKTER FOR ALFA-1-PASIENTER...14 PASIENTFORENINGER OG PASIENTREGISTER...16 Behandlingsmetder FOREBYGGING...17 BEHANDLING AV LUNGESYKDOM MEDISINSK BEHANDLING BEHANDLING MED OKSYGEN I HJEMMET TRANSPLANTASJON...21
4 Frskning ALFA-1-KONSENTRAT BEHANDLING...21 Å leve med Alfa-1 mangel HVORDAN KAN JEG LEVE BEST MULIG MED ALFA-1 MANGEL?...22 MILJØPÅVIRKNING...22 ARBEID OG YRKE...23 MOSJON OG TRENING...23 KOSTHOLD...24 PSYKISK OG SOSIALT...25 REAGER PÅ SIGNALER FRA KROPPEN DIN...25 Pusteøvelser Mulighet fr hjelp g støtte REISER...29 Nyttige adresser g hjemmesider... 30
5 Legen din har knstatert at du har mangel på Alfa-1-antitrypsin i bldet. Denne mangelen kan føre til sykdm, men mange mennesker med Alfa-1-antitrypsinmangel frblir friske eller pplever et mildt frløp av sykdmmen. Etter tallrike samtaler med pasienter vet vi at det er strt behv fr nærmere infrmasjn m det å leve med Alfa-1- antitrypsinmangel. Med denne bken håper vi å hjelpe deg med å frstå bakgrunnen fr sykdmmen g hva sm finnes av behandlingsmuligheter. Vi gir gså råd m å leve så aktivt g sunt liv sm mulig. Vi har frsøkt å lage en veiledning sm både besvarer de mest alminnelige spørsmål g sm ppmuntrer til å søke mer infrmasjn m hvrdan du kan få en gd livskvalitet i hverdagen. Din egen innsats fr å leve et gdt liv med Alfa-1-antitrypsinmangel er avgjørende. Din lege, sykepleier eller lungespesialist vil hjelpe med råd g veiledning. Med vennlig hilsen frfatterne
6 Hva er Alfa-1-antitrypsin? Alfa-1-antitrypsin er et viktig prtein sm hvedsakelig dannes i leveren. Fra leveren sirkulerer det med bldet til krppens øvrige rganer. Alfa-1-antitrypsins viktigste funksjn er å beskytte lungevevet mt enzymet elastase, sm frigjøres fra hvite bldlegemer når disse blir prvsert av infeksjn eller frurensning av f.eks. tbakksrøkning. Alfa-1-antitrypsin er et langt rd, g heretter har vi valgt kun å bruke betegnelsen Alfa-1. Hva er Alfa-1-mangel? Alfa-1-mangel er arvelig g har fått sitt navn etter den nedsatte mengde av Alfa-1 antitrypsin i bldet. Mangelen på Alfa-1 skyldes at under dannelse av Alfa-1 i leveren er det ppstått en liten knstruksjnsfeil sm er arvelig betinget. Dette betyr at det blir dannet mindre Alfa-1 g at det ferdige Alfa-1 ikke blir transprtert ut av leveren. Det ppstår et verskudd av Alfa-1 i leveren, ne sm kan skade leveren g gi et underskudd i resten av krppen. Denne mangelen på Alfa-1 gjør at lungene er mer utsatt fr sykdm. Påvisning av Alfa-1-mangel Mangelen på Alfa-1 påvises ved en bldprøve der man bestemmer mengden av Alfa-1 i bldet. Persner med str Alfa-1-mangel har sm regel mindre enn 10 M (mikrml) Alfa-1 i bldet. Nrmalverdien er 32 M. Når man har fått knstatert nedsatt Alfa-1 i bldet, bør man be m en ny bldprøve hvr man undersøker arveanlegget (genene).
7 Hvrdan arves Alfa-1-mangelen? Menneskenes egenskaper er bestemt av arveanlegg, sm gså kalles gener. Alfa-1- mangel er et eksempel på en egenskap sm er bestemt av t gener. Det ene genet har man fra mr g det andre fra far. Det finnes et nrmalt M-gen g et sykt Z-gen. De fleste har t nrmale gener, dvs. MM, g en nrmal mengde Alfa-1 i bldet. Nen mennesker har t syke gener, dvs. ZZ, g mengden Alfa-1 i bldet er sterkt nedsatt. Det er dem vi fte kaller Alfa-1-ere g sm har risik fr å utvikle sykdm i lungene g leveren på grunn av Alfa-1-mangel. Det finnes gså mennesker sm har et nrmalt M-gen g et sykt Z-gen, dvs. MZ. En MZ kalles en bærer frdi persnen kan verføre sykdmsgenet til sine barn. En persn med MZ har litt nedsatt Alfa-1 i bldet, g er mindre utsatt fr å bli alvrlig syk enn en persn med ZZ-gen. Fig.1 Fig. 2
8 På fig.1 kan du se hvrdan et barns gener avhenger av freldrenes gener. Hvis fr eksempel en Alfa-1 ZZ får barn med en partner med nrmal MM, vil barnet få et sykt Z- gen g et nrmalt M-gen. Barnet blir bærer MZ. Fr de fleste Alfa-1-enere er både far g mr MZ g deres søsken kan sm du ser av fig. 2 være MM, MZ eller ZZ. Det er derfr viktig å undersøke søsken av Alfa-1-ere. I Danmark regner man med at 4-5 % av beflkningen er MZ. I Nrge er antallet ne lavere. Hvrdan viser sykdmmen seg? Symptmene viser seg ftest i lungene g nen ganger gså i leveren. Det er svært fte røyking sm fører til at Alfa-1-pasienter får syke lunger. Ofte vil en Alfa-1- pasient sm røyker allerede i 35 års alder ha utviklet alvrlig lungesykdm i frm av emfysem g KOLS. I tillegg kan persner sm er utsatt fr avgasser (fra f.eks. kjemikalier, maling, sprøytemidler, ulike frmer fr støv, samt stadig tilbakevendende luftveisinfeksjner) utvikle sykdm. De vanligste symptmer ved Alfa-1-mangel er: Økende tungpustethet/åndenød, sm begynner etter 35-års alder hs røykere. Perider med hste g evt. slim. Hyppige luftveisinfeksjner. Luftveisprblemer i familien. Symptmer fra leveren(fr eksempel gulstt hs nyfødte eller symptmer på skrumplever senere i livet).
9 Symptmene på sykdmmen frveksles fte med astma. Derfr er der mange sm har gått i flere år med symptmer på sykdmmen før den riktige diagnsen blir stilt. Symptmene kan variere meget fra persn til persn. Det mest alminnelige er økende åndenød. Hvrfr kan lungene bli syke av Alfa-1-mangel? Ved Alfa-1-mangel er mengden av Alfa-1-antitrypsin i bldet lavt. Krppen er derfr dårlig beskyttet i mt elastase sm nedbryter lungenes elastiske vev. Elastase finnes i de hvite bldlegemene. Ved infeksjn g ved irritasjn av luftveiene, fr eksempel ved røyking, frigis det flere hvite bldlegemer g derved mer elastase. Derfr er det viktig fr persner med Alfa-1-mangel å unngå røyking, samt frsøke å frebygge infeksjner. Når lungenes elastiske vev frsvinner, nedbrytes lungenes struktur. Det ppstår hulrm g lungene blir stre (emfysem). Symptmene på fr stre lunger kmmer sm regel først etter års alder, men kan vise seg tidligere hs røykere. Hvrdan fungerer lungene? Lungenes viktigste ppgave er å sørge fr å føre ksygen fra innpustet luft ver i bldet g føre avfallstffet kulldiksid vekk fra bldet g ver i den luft sm pustes ut. Når ksygenet skal inn i krppen g kulldiksidet ut, skjer det helt ute i de ytterste frgreningene av lungene. Her finnes de såkalte lungeblærene (alvelene) i et tett nett av meget tynne bldårer. Lungeblærene måler 1/5 av en millimeter g det er ca 300 milliner av dem i lungene. Innen luften har nådd ned til de små lungeblærene (alvelene), har den passert nesen, svelget, luftrøret samt et frgrenet system av større g mindre rør, kalt brnkiene.
10 passert nesen, svelget, luftrøret samt et frgrenet system av større g mindre rør, kalt brnkiene. Hva skjer i lungene ved emfysem? Fig.3 Friske alveler Fig. 4 Alveler ødelagt av emfysem Ved emfysem er en del av de små lungeblærene (alvelene) blitt ødelagt g andre har mistet sin nrmale elastisitet. De kan derfr ikke lenger freta den nrmale stre utvidelsen ved innåndning g kan heller ikke tømmes tilstrekkelig fr brukt luft under utpusting. Emfysemet betyr at det blir vanskelig å ppta ksygen i bldet. Hvis krppen ikke får nk ksygen får man åndenød. Man frsøker å trekke pusten hurtigere g blir andpusten. Hva er KOLS? KOLS står fr Krnisk Obstruktiv Lunge Sykdm. Det viktigste tegnet på KOLS er tungpustethet ved anstrengelse, hste g - fr mange - økt slimprduksjn fra lungene. Det finnes pr. i dag ingen behandling sm kan helbrede KOLS, men åndenøden kan lindres ved hjelp av astmamedisin. Virkningen av KOLS kan variere i løpet av året. Den er vanligvis verre m vinteren g ved fuktig vær. 10
11 Astma er en annen sykdm der det gså er mtstand i luftveiene. I mtsetning til KOLS, kan medisinsk behandling av astma sm regel redusere eller fjerne mtstanden i luftveiene g gjøre lungefunksjnen nrmal. Man får ikke ftere astma enn andre m man har Alfa-1-mangel. Lungefunksjnsmåling. Måling av lungefunksjnen er vanlig fr å følge utviklingen av lungesykdm. Hvis du har åndenød g henvender deg til legen din, vil han/hun fte begynne med å måle lungefunksjnen eller henvise deg til et sykehus hvr målingen vil bli fretatt. En meget nyttig måling er å måle den mengde luft du kan puste ut av lungene i løpet av 1 sekund, FEV1. Ved spirmetri måler man FEV1, samt den samlede mengde luft FVC sm du kan puste du fra full innpusting til full utpusting. Ved enkelte sykehus kan man ved hjelp av mer avanserte lungefunksjnsapparater måle lungenes diffusjnskapasitet samt lungenes ttalkapasitet g residualvlum. Diffusjnskapasiteten, DLCO, måler lungenes evne til å transprtere ksygen til g kulldiksid fra bldbanen. Lungenes ttalkapasitet, TLC, er lungenes samlede vlum målt i liter. Residualvlumet, RV, er den mengde luft sm er tilbake i lungene etter maksimal utpusting.
12 Hvrfr kan man bli syk av Alfa-1? Alfa-1 dannes hvedsakelig i leverens celler, men med Alfa-1-mangel kan det være vanskelig å få enzymet ut av cellene g videre ut i bldet. Vi får pphpning av Alfa-1 i leveren, ne sm kan frårsake leversykdm især hs nyfødte. Leversykdm kan vise seg hs nyfødte barn sm gulstt i første levemåneder. Enkelte barn kan gså utvikle mer alvrlig leversykdm med leversvikt. Levertransplantasjn kan da være aktuelt. Senere i livet kan leversykdm vise seg sm skrumplever, dg sjelden så alvrlig at det gir symptmer.
13 Ved alvrlig leversykdm er symptmene: Tretthet, nedsatt initiativ. Nedsatt appetitt. Begrenset seksualliv. Utspilt mage. Gulstt, mørk urin Endrede søvnvaner. Oppkast av bld. Sløvhet, stigende bevisstløshet. Dersm man har mistanke m leversykdm, kan leverens funksjn undersøkes ved bldprøver. Følgesykdmmer ved alvrlig lungesykdm. Mange Alfa-1- pasienter pplever frskjellige helseprblemer sm følge av dårlig lungefunksjn. Nen av prblemene er det naturlig å snakke med legen m, fr eksempel vekttap. Det er imidlertid andre prblemer, f.eks. imptens, sm det kan være vanskeligere å nevne ved en knsultasjn. Her er nen av de følgesykdmmer g plager mange Alfa-1-pasienter klager ver: Prblemer med å hlde på vannet. Nen pasienter har prblemer med å hlde på avføring. Samlet kalles dette inkntinens. Manglende lyst på sex g imptens. Besvær med å gjennmføre samleie pga pusteprblemer. Søvnfrstyrrelser.
14 Depresjn. Tap av benvev g økt risik fr brudd. Hjerteprblemer. Frdøyelsessykdmmer/spiserørssykdm Reumatiske lidelser Vekttap. Nen Alfa-1-pasienter er meget plaget av hste. Under hsteanfall stiger trykket krtvarig i bekkenet, g det kan føre til at enkelte har vansker med å hlde på vannet (urininkntinens). Prblemet stiger med alderen frdi elastisiteten i vevet reduseres. Mange er flaue ver prblemet g søker ikke hjelp, men frsøker selv å leve med prblemet. Den viktigste behandling er øvelser fr bekkenbunnen, man styrker lukkemuskelen til blæren. Det finnes flere øvelsesprgram. Andre muligheter fr behandling av inkntinens er: Vekttap fr vervektige. Trykket i blæren blir da mindre. Medisinsk behandling Frebygge frstppelse. Operasjn Fremtidsutsikter fr Alfa-1-pasienter. Alfa-1-mangel ble ppdaget i begynnelsen av 1960-årene ved et sykehus i Malmø i Sverige. De første pasientene hadde alvrlige symptmer Alfa-1-mangel, g i de første årene var det kun pasienter med alvrlig sykdm sm ble testet fr Alfa-1-mangel. Man fikk derfr inntrykk at Alfa-1-mangel var frbundet med alvrlig sykdm.
15 I dag en det enklere å teste fr Alfa-1-mangel. Det har ført til at mange friske mennesker (f.eks. søsken av persner med lungesykdm g Alfa-1-mangel) har fått knstatert alvrlig Alfa-1-mangel. Dette har endret synet på prgnsen ved Alfa-1-mangel. Får man påvist Alfa-1-mangel er det viktig å frebygge sykdmsutvikling ved ikke å røyke, beskytte seg mt innånding av kjemikalier g ulike frmer fr støv g så langt mulig unngå infeksjner. Dessuten er trening viktig. Se eget avsnitt. 15
16 Pasientfreninger g pasientregister. Interessegruppen fr Alfa-1- pasienter i Nrge ble pprettet 11. juni 2007 av en gruppe pasienter (seks stykker). Tilstede var gså frbundslederen fr LHL g en representant fr LHL Regin Sør. Interessegruppen (Alfa-1 Nrge) er gdkjent sm interessegruppe av Frbundsstyret i LHL g arbeider etter vedtektene fr interessegrupper i LHL. Det er pprettet en nettside Freningens frmål er å: spre infrmasjn m Alfa-1-mangel øke kunnskapen m Alfa-1-mangel pprette nettverksgrupper, lkalt g nasjnalt være kntaktpunkt verfr samfunnet fremme internasjnalt samarbeid m Alfa-1-mangel Freningen har gså et nært samarbeid med Alfa-1 Danmark g Alfa-1 Sverige g har sammen med disse freningene g freningen i Finland etablert Alfa Nrden. Det er gså etablert et eurpeisk samarbeid Eurpean Federatin Fr Alpha1 Antitrypsin Deficiency.
17 Det finnes til nå ingen behandling sm kan kurere sykdmmen. Men det finnes en del behandlinger sm kan lindre symptmene. Det er dessuten viktig å frebygge en negativ utvikling. Frebygging Erfaring viser at tbakksrøyking raskt fremskynder ødeleggelsen av lungevevet hs persner med Alfa-1-mangel g nedsetter levetiden med 20 år eller mer. Røykende Alfa- 1- pasienter vil ftere ppleve perider med frverring av lungesykdmmen enn ikkerøykere. Barn med Alfa-1-mangel sm utsettes fr røyk har en økt risik fr å utvikle alvrlig lungesykdm senere i livet. Du bør gså beskytte deg mt løsemidler, avgasser, støv g andre miljøpåvirkninger, sm gså kan bryte ned lungevevet. Behandling av lungesykdm. Dersm lungene dine har blitt syke, finnes det frskjellige muligheter fr behandling: Medisinsk behandling. Behandling med ksygen i hjemmet. Alfa-1-knsentratbehandling (ikke gdkjent i Nrge pr. 2009). Lungetransplantasjn.
18 1. Medisinsk behandling. Det største prblemet med sykdmmen er sm ftest åndenød. Det finnes en rekke frskjellige typer medisiner sm letter åndenøden. Hs nen virker medisinen gdt, mens andre ikke merker str frskjell. Det kan anbefales å ta medisinen i en peride fr å se m den hjelper på symptmene. Oftest vil det være mulig å ta behandlingen sm inhalasjn, men av g til kan det være nødvendig med tabletter. Dersm inhalasjnspreparater skal virke, er det meget viktig at inhalasjnsteknikken er riktig. Om man inhalerer galt kan man risikere at kun en liten del eller ingen del av medisinen når ned i lungene der den skal virke. Det finner flere frskjellige inhalasjnspreparater. Vi vil her gi en krt beskrivelse av nen av de mest brukte preparatene.(a-f) A. Brnkieutvidende legemidler Virker avslappende på musklene i lungene g derved åpne luftveiene. Det finnes t typer preparater innenfr denne gruppen, nen med krt tidsvirkning g nen med lang virkningstid. Type.1. Krttidsvirkning (2-6 timer): Brikanyl, Ventlin g Berdual. Langtidsvirkende (12 timer): Oxis g Serevent. Bivirkninger. Lett hjertebank g ne skjelving på hendene, sm dg sjelden er sjenerende. Type 2. Krttidsvirkende (6 timer): Atrvent Langtidsvirkende (24 timer): Spiriva Bivirkninger: Tørrhet i munnen, dette vil sm ftest avta i løpet av ett par dager.
19 B. Binyrebarkhrmn Binyrebarkhrmn demper betennelse. Det anbefales kun til persner sm har stre pusteprblemer. Medikamentet reduserer hevelse g betennelse i luftveiene, g derved tillater at luft strømmer lettere inn g ut av lungene. Preparatet er frebyggende g skal tas regelmessig. Fr eksempel: Spircrt (pulmicrt) g Flixtide. Bivirkninger: Hvitt belegg på slimhinner i munnen. Det anbefales å skylle munnen etter inhalasjn av binyrebarkhrmn. C. Kmbinasjnspreparater Dersm man har bruk fr et preparat mt betennelse, samt et brnkieutvidende preparat, kan man benytte et kmbinasjnspreparat sm består av begge deler. Fr eksempel: Symbicrt eller Seretide. Bivirkninger: Hjertebank g hvitt belegg på slimhinnene i munnen. D. Slimløsende medisin Dannelsen avstre mengder seigt slim avtar fte ved bruk av brnkieutvidende eller betennelsesfrebyggende inhalasjner. Rikelig inntak av væske kan hjelpe med å løsne slimet. Fr å løsne slimet kan nen ha nytte av en PEP-maske eller PEP-fløyte. Behandlingen består i dype g kraftfulle inn- g
20 utåndinger i henhldsvis maske eller fløyte. Dette kan medvirke til å løsne slim fra dypere deler av lungene. Behandlingen rdineres fte av fysiterapeuter. Ved å hste kntrllert, kan man gså få pp slim uten å bli andpusten eller skade luftveiene. E. Antibitika Ved en infeksjn frigis hvite bldlegemer sm frigjør stre mengder elastase sm kan nedbryte lungenes elastiske vev. Fr å frebygge dette anbefales det å gi antibitika så tidlig sm mulig. Det er derfr viktig at man henvender seg til lege dersm man har mistanke m en infeksjn. Fr eksempel hvis man har feber, eller ens spytt endrer farge til gulaktig eller grønnlig. F. Vaksine mt influensa g lungebetennelse Hs pasienter med Alfa-1 er lungene mer sårbare verfr infeksjner. Det anbefales derfr å få bli vaksinert mt influensa en gang pr. år. Vaksine mt lungebetennelse anbefales kun til persner sm fte er plaget med lungebetennelse. En slik vaksine varer i flere år. Drøft med lege hva sm er best fr deg. 2. Behandling med ksygen i hjemmet Ved alvrlig lungesykdm kmmer det ikke nk ksygen ut i bldet. Pasienter med krnisk ksygenmangel lider av tretthet, hdepine, knsentrasjnsvansker g dårlig søvn. Dette kan avhjelpes ved hjelp av å tilføre ksygen via en slange til nesen. Denne behandlingen kan fregå i hjemmet.
21 Oksygen bestilles av sykehuset g leveres av en privat leverandør utenfr sykehuset. Oksygenet kmmer enten fra en stålbehlder sm innehlder flytende ksygen, eller fra en knsentratr sm tar ksygen fra luften. Er man utenfr hjemmet kan man få transprtabel ksygenbehlder. Fr å avgjøre m man trenger å bruke ekstra ksygen, skal legen ta en spesiell bldprøve (bldgass) fra en pulsåre ved håndleddet. 3. Transplantasjn Lungetransplantasjn er blitt fretatt i Nrge siden 1990 g tilbys pasienter sm har utviklet meget alvrlig lungesykdm g sm derav har en meget dårlig livskvalitet. Vurdering av pasienter fr transplantasjn fretas av Rikshspitalet. Et av de stre prblemene er å ha tilstrekkelig antall dnrlunger. Alfa-1-knsentratbehandling Det er stigende interesse fr lungesykdm sm følge av Alfa-1-mangel. Innen legemiddelindustrien letes etter ny g mer effektive behandling. Det dreier seg bl.a. m medisiner sm kan blkkere elastase fra de hvite bldlegemene g på den måten erstatte virkningen av mangelen på Alfa-1. Knsentratet injiseres i en bldåre, sm ftest en gang pr. uke. Det mest kjente handelsnavnet er Prlastin. Preparatet er pr ikke gdkjent fr bruk i Nrge, men det er i bruk i en rekke land - bl.a. USA, Tyskland g Italia. Knsentratet blir testet fr kjente virus før det blir gitt til pasientene. Preparatet kan ikke
22 helbrede de skader sm lungene allerede har fått, men mye tyder på at preparatet kan bremse utviklingen av sykdmmen. Det fregår gså frskning rundt genterapi, med henblikk på å utvikle metder fr å bygge pp skadet lungevev. Hvrdan kan jeg leve best mulig med Alfa-1-mangel? Livet med Alfa-1-mangel avhenger mye av hvrdan sykdmmen utvikler seg hs den enkelte. Hs enkelte utvikler sykdmmen seg ikke, g de kan leve et nrmalt g sunt liv. Hs andre ppstår det ulik grad av sykdm i lunger g lever. I de følgende avsnitt vil det være råd m hvrdan du kan frtsette å leve et aktivt g sunt liv. Selv m du tilhører den gruppen sm ikke har nen sykdmstegn, er det viktig å unngå visse risikfaktrer sm kan medvirke til yterlige frverringer av lungefunksjnen. Miljøpåvirkning Det er ikke enighet m hvilken betydning den alminnelige luftfrurensningen fra biler g industri har på utviklingen av lungesykdmmene. Perider med økt luftfrurensing kan allikevel gi flere symptmer i frm av åndenød, hste g økt slimdanning. Individuelt kan det være andre faktrer sm utløser hste g pustebesvær, fr eksempel kald luft, fuktige rm, mugg, kraftig parfyme, spray, s fra grill eller vner g andre luftbårne partikler. Rengjøringsmidler sm innehlder klr eller ammniakk kan hs nen frårsake irritasjn i brnkiene.
23 Arbeid g yrke Har du har fått knstatert Alfa-1-mangel, kan det få betydning fr arbeidet ditt. Hvis lungefunksjnen er nedsatt, kan det være vanskelig å klare et fulltidsarbeid. Fysisk belastende arbeid vil fte gi prblemer, men gså stillesittende arbeid med strt psykisk press kan være vanskelig å klare. Hvis du har arbeid der du utsettes fr støv, gass eller damp, kan luftveiene bli irriterte. Det kan utløse symptmer i frm av fr eksempel åndenød g hste. Generelt bør ikke Alfa-1-pasienter arbeide der de utsettes fr støv. Din arbeidsgiver er frpliktet til å stille nødvendig åndedrettsvern til rådighet g tilpasse arbeidsplassen best mulig til ditt behv. Det kan gså i enkelte tilfelle være aktuelt å bytte arbeid. Dersm du trr at du ikke er i stand til å frtsette i arbeidslivet, må du kntakte lege fr vurdering av din arbeidsevne g eventuelt vurdere uføretrygd. Msjn g trening Trening er SVÆRT viktig fr mennesker med lungesykdm, både fysisk g psykisk. J bedre din kndisjn er, j bedre vil du kunne leve med Alfa-1-mangel. Det er derfr viktig at du er så aktiv sm mulig g trener flere ganger i uken. Ta utgangspunkt i en fysisk aktivitet sm du liker, kanskje du allerede går turer. I så fall er det en gd ide å gå litt lengre eller ftere. Viktig gså å legge inn nen mtbakker av varierende grad, m dette er mulig.
24 Å bli andpusten er fte frbundet med angst. Å være andpusten i seg selv ikke er skadelig. Gjennm msjn kan man trene seg pp til å være andpusten uten at dette fører til angst. Nyere frskning tyder på at det å trene styrketrening på benmuskulaturen g da særlig de stre musklene har spesielt gd effekt. Fr at treningen skal være effektiv, skal den medføre at du blir litt andpusten. Ksthld Når men har Alfa-1-mangel er det viktig å være i nærheten av sin idealvekt. Både vervekt g undervekt kan medføre at man blir dårligere. Dersm man lider av alvrlig åndenød kan dette medføre undervekt med tap av muskelmasse. Det skyldes bl.a. at man frbrenner flere kalrier sm følge av anstrengelsen ved å trekke pusten. Stre måltider kan gså gjøre det vanskelig å puste. 24
25 Dersm man blir undervektig økes risiken fr infeksjner. Svake muskler gjør gså at man blir mer andpusten ved anstrengelser. Er man undervektig er det viktig å spise små hyppige måltider. Du skal spise variert g ikke være redd fr å spise fet mat. Hvis du veier fr mye blir det ennå vanskeligere å puste. Det kan bli en nd sirkel der åndenød g vektøkning gjør det vanskelig å drive msjn. Det medfører at men i stedet hlder seg i r g trøstespiser. Ved vervekt er det gså frnuftig å spise små, hyppige måltider. Maten skal være mager g drikkevarene skal ha lavt kalriinnhld. Fr å unngå undervekt g vervekt er det viktig å kmbinere msjn med riktig ksthld. Psykisk g ssialt Å få knstatert Alfa-1-mangel kan være en str psykisk belastning. Selv m det ikke er nen symptmer på sykdm, skal man lære seg å leve med at tilstanden er knstant g at det medfører str usikkerhet. Din arbeidsplass, venner g familie vil fte ha vanskelig med å frstå disse vanskelighetene sm følger med pustebesvær. Hvis du ser frisk g sunn ut kan det være vanskelig å frtelle andre hvrdan du har det. Kanskje er du redd fr at andre mennesker synes at du klager fr mye. Ubehag med passiv røyking, reaksjn verfr sterke parfymer g lignende kan gjøre at du må si nei til å delta i ulike ssiale sammenheng. Dette kan igjen lett føre til at du blir ssialt islert. Det er derfr viktig at dine mgivelser er infrmert, slik at du kan unngå situasjner sm kan frsterke dine plager. Reager på signaler fra krppen din. Uansett hvr i sykdmsfrløpet du befinner deg, er det viktig at du selv er aktiv. Både i behandling g i frebygging av sykdmmen. Det er din krpp, g det er du sm best kjenner signalene når det er ne galt. Mange har en tendens til å frtrenge tegn på
26 sykdm. Man håper fr eksempel at økt mengde slim frsvinner av seg selv, eller man frklarer den økende andpustenhet med dårlig kndisjn. Avtal med legen din hvrdan du skal frhlde deg m du pplever frverring. Dersm du nettpp har fått knstatert Alfa-1-mangel, kan det være vanskelig å vite hvrdan du skal reagere verfr fr eksempel økende pustevansker. Det kan være en gd ide å drøfte dette med din lege. Persner sm har hatt Alfa-1-mangel i mange år blir fte flinke til å reagere frnuftsmessig på krppens signaler. Leppepustmetde Dette er en metde du kan bruke når du får pustebesvær. Ved å hlde leppene nesten helt lukket blir det mtstand mt utpusten. Dette øker trykket i luftveiene g hlder dem åpne. Pust rlig g avspent gjennm en smal åpning mellm leppene. Pust ut litt lengre, enn når du puster inn. Trekk pusten med maven. En enkel avslapningsøvelse sm du med frdel kan gjøre flere ganger m dagen. Avslapning øker ditt generelle velvære g gir ny energi. Legg den ene hånden på brystet. Hld den i r mens du trekker pusten. Legg den andre hånden på magen. Den skal bevege seg når du trekker pusten. Trekk pusten dypt g føl hvrdan magen blåses pp.
27 Pust ut gjennm munnen med leppepust Kjenn hvrdan magen vender tilbake til nrmal størrelse. Kntrllert hste. Når du hster kntrllert kan du få pp slim uten å bli andpusten eller skade luftveiene. Pust dypt inn gjennm nesen. Hld pusten i nen sekunder. Åpne munnen litt g hst 2-3 krte, skarpe hst. Slapp av g gjenta. Fr nen kan økende åndenød medføre flere praktiske prblemer i hverdagen. Det er derfr viktig å vite at det finnes flere muligheter fr å få hjelp g støtte. Din lege vil kunne gi deg nærmere råd m emner sm: Frhld på arbeidsplassen. Medisintilskudd g spesiell ernæring. Hjemmehjelp. Bfrhld. Hjelpemidler fra Hjelpemiddelsentralen. Rekreasjns/rehabilitetspphld. Parkeringskrt sm gir rett til å parkere på spesielt merkede parkeringsplasser.
28 Krnisk sykdm rammer ikke bare persnen selv, men påvirker hele familien psykisk, ssialt g funksjnsmessig. Pasienten kan bli begrenset i sin aktivitet g kan ikke lenger yte det samme sm før i daglige gjøremål. Det blir ektefelle eller samber sm må trekke det største lasset. Pårørende er fte bekymret både fr pasienten g fr hele familiens fremtid. Det er ikke uvanlig at det ppstår usikkerhet g angst sm gjør det vanskelig å handle g ta beslutninger. Det er viktig å få snakket ut m eventuell ekstern hjelp slik at pasienten kan bevare sin selvstendighet g være så selvhjulpen sm mulig, men allikevel få hjelp når det er behv fr. Når pasienten har behv fr at det blir tatt hensyn g vist ppmerksmhet, er det svært viktig at de pårørende ikke glemmer seg selv g sine behv. Selv m det kan være vanskelig, må det gså være plass til de pårørendes prblemer g bekymringer g eventuelt annen sykdm enn Alfa-1. Frdi Alfa-1-antitrypsinmangel er en arvelig sykdm er det naturlig å være bekymret fr at ens nærmeste, g kanskje særlig barna, kan bli syke. Samtidig sm man er pptatt av selve sykdmmen, må det være verskudd til å frtelle andre i familien m sykdmmen, risik g hva sm kan gjøres. Når man gir sine nærmeste slik infrmasjn kan man ppleve skyldfølelse g flere andre reaksjner. Her er det imidlertid viktig å fkusere på at det er mye sm kan frebygges. Pasienter g pårørende sm har gdt kjennskap til sykdmmen, g særlig til perider med frverring, kan være til uvurdelig støtte fr hverandre ved mestring g behandling. En av Alfa-1-freningens største ppgaver er å spre infrmasjn g være til støtte fr medlemmer sm tar kntakt. Det er alltid gdt å vite at man ikke er alene med sine plager.
29 Reiser Selv m du har en lungesykdm kan du selvfølgelig freta reiser. Dersm du er avhengig av ksygen på flyturer, er det imidlertid viktig å ta kntakt med flyselskapet i gd tid før du skal av gårde. Lufttrykket inne i flyet er lavere enn på bakken g tilsvarer det man har i ca meters høyde. Oksygeninnhldet i luften i den høyden er 15% mens ksygeninnhldet ved havnivå er på 21%. Pasienter med lungesykdm kan ha et lavere ksygeninnhld i bldet. Selv m du fungerer utmerket ved havnivå, kan du få ksygenmangel under en flytur. Hvis du har lavt ksygennivå i bldet, kan du få ekstra ksygen under flyturen. Dersm din lege mener at du trenger ekstra ksygen ved flyreiser, må du kntakte flyselskapet m det. Selskapene har frskjellig rutiner, så det er umulig å si hvr lenge før turen du må ta kntakt. Legen din vil hjelpe deg med utfylling av nødvendige skjemaer sm kreves.
30 Dette er en infrmasjnsbk fr pasienter med Alfa-1-mangel g deres pårørende. Alfa-1-bken er utarbeidet av: Prsjektsykepleier Marianne Hestad Prsjektsykepleier Svenja Andersen Overlege Niels Seershlm Prfessr, verlege dr. med Asger Dirksen. Medfrfatter g illustratør (i dansk utgave) 1. reservelege, ph.d. Trgny Wilche Bken er bearbeidet g versatt til nrsk av Alfa-1-freningen i Nrge. Vi takker frfattere g illustratør fr tillatelse til dette. 2
31 Nyttige adresser g hjemmesider LHL Klslinjen, tlf COPD internatinal assciatin Gld Glbalt initiativ fr Krnisk Obstruktiv Lungesykdm Alfa-1- freningen i Nrge Alfa-1 Sverige Alfa-1 Danmark Eurpean Federatin Fr Alpha1 Antitrypsin Deficiency 30
Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende
Bilgisk (anti-tnf) behandling ved Crhns sykdm g ulcerøs klitt En infrmasjnsbrsjyre fr pasienter g pårørende Innhld Bilgisk behandling... 1 Hvem bør få bilgisk behandling?... 2 Hvr lenge virker behandlingen?...
DetaljerNår far får depresjon
Når far får depresjn Svangerskap g barnets første år er en spennende tid sm gså fører med seg mye ansvar g nye utfrdringer. Omlag 1 av 20 menn sliter med depressive plager i tiden rundt svangerskap g fødsel.
DetaljerBeregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE
Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll
DetaljerPrøve i mikrobiologi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK
1 Prøve i mikrbilgi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.frsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK 1. Velg riktig alternativ (kryss av et rett svar) ttalt 3 peng a. En infeksjn innebærer at fremmede
DetaljerForskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer P R E E K L A M P S I
Frskningssenter fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer P R E E K L A M P S I Infrmasjn fra Frskningssenter fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer, Osl universitetssykehus Universitetet i Osl HVA ER PREEKLAMPSI? Preeklampsi,
DetaljerVedlegg III. Endringer i relevante deler av preparatomtale og pakningsvedlegg
Vedlegg III Endringer i relevante deler av preparatmtale g pakningsvedlegg Merk: Relevante punkter i preparatmtalen g pakningsvedlegget sm er utfallet av vldgiftsprsedyren. Etter kmmisjnsvedtaket vil medlemslandets
DetaljerHva er Den norske mor og barn-undersøkelsen?
Hva er Den nrske mr g barn-undersøkelsen? Den nrske mr g barn-undersøkelsen startet rekrutteringen av gravide kvinner i 1999. Fedrene ble gså invitert. I 2008 var målet nådd. Over 100 000 svangerskap var
DetaljerHelseovervåkning for arbeidstakere som er eksponerte for respirabelt krystallinsk silika (RKS).
Helsevervåkning fr arbeidstakere sm er ekspnerte fr respirabelt krystallinsk silika (RKS). Hensikt g mfang med veiledningen Flere enn 2 milliner arbeidere i mange frskjellige yrkeskategrier rundt mkring
DetaljerTrinn vedlegg 11: Det utsatte barnet
Trinn vedlegg 11: Det utsatte barnet Signaler m at ne er galt Mange barn sm er utsatt fr seksuelle vergrep ønsker eller klarer ikke å frtelle m dette til andre. Dette skyldes fte str grad av ljalitet g/eller
DetaljerSTATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006
STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst
DetaljerSTORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE
Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning
DetaljerHandlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune
Handlingsplan med budsjett fr 2013 - Hå kmmune Hå kmmune er i gang med versiktsarbeidet, men har fr 2013 basert handlingsplanen fr flkhelsearbeidet på tall fra flkehelsebarmeteret. Nen sentrale trekk ved
DetaljerFLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi
FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler
DetaljerÅrsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016
Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Tid Emne Kmpetansemål Eleven skal kunne: UKE 34-35 Frskerspiren: Hvrdan vet du det egentlig? samtale m hvrfr det i naturvitenskapen er viktig å lage g teste hypteser
DetaljerForebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom
DetaljerTil bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold
Senter fr sykelig vervekt i Helse Sør-Øst Seksjn fr barn g unge (SSO-SBU) www.siv.n/ss Til bruker sm har fylt 16 år: Spørsmål m deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfld Bakgrunn g hensikt Du er henvist
DetaljerViktig sikkerhetsinformasjon for pasienter/omsorgspersoner
Viktig sikkerhetsinfrmasjn fr pasienter/msrgspersner Hemlibra (emicizumab) Injeksjn under huden (subkutant) Dette materiellet beskriver anbefalinger fr å minimere eller frhindre viktige risiker med legemidlet.
DetaljerTILTAKSPLAN MOT MOBBING.
TILTAKSPLAN MOT MOBBING. LI SKOLES OVERORDNEDE MÅL: Vi ønsker en skle med trivsel g trygghet fr alle. Skal dette kunne gjennmføres, må alle: Være med på å skape et psitivt g trivelig miljø. Ta avstand
DetaljerDELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3
HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...
DetaljerVedlegg III Tillegg til relevante avsnitt i produktinformasjonen
Vedlegg III Tillegg til relevante avsnitt i prduktinfrmasjnen Merknad: Disse tilleggene til relevante avsnitt i preparatmtalen g pakningsvedlegget er en følge av referralprsedyren. Prduktinfrmasjnen kan
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune
Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund
DetaljerVi bruker mer og dyrere medisiner
Samfunnsspeilet / Vi bruker mer g dyrere medisiner Elin Skretting Lunde En rekke mennesker er avhengige av legemidler fr å hlde sykdmmen i sjakk eller fr å mestre hverdagen. Fr mange medfører sykdm eller
DetaljerForebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte
Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere
DetaljerDisposisjon til kap 2 Seksualitet
Dispsisjn til kap 2 Seksualitet Frelskelse Hjertebank, kribling i krppen, man blir klønete, uknsentrert g fjern Frårsaket av et stff, fenyletylamin, i hjernen sm påvirker de samme delene av hjernen sm
DetaljerMona Sigvartsen Haugen. Barns trivsel voksnes ansvar
Mna Sigvartsen Haugen Barns trivsel vksnes ansvar «Alle barn skal ppleve en gd hverdag hver dag!» Barnehagen skal tilby alle barn under pplærlingspliktig alder et msrgs- g læringsmiljø til barnas beste
DetaljerStrategi for samhandling med pårørende
Strategi fr samhandling med pårørende Innhld Innledning... 2 Hvem er pårørende?... 2 Mål... 2 Hvedstrategier... 3 1. Pårørende sm kunnskapskilde... 3 2. Pårørende sm msrgsgiver... 3 3. Pårørende sm pasientens
DetaljerVi fryser for å spare energi
Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen
DetaljerRapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2016
Rapprt: Bruk av alternativ behandling i Nrge 2016 Denne undersøkelsen er utført fr NAFKAM (Nasjnalt frskningssenter innen kmplementær g alternativ medisin) av Ipss MMI sm telefnintervju i nvember 2016.
DetaljerEvaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket
Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb
Detaljer1. Til første økt Utfordringer mulighet i arbeidsliv ved Marfans syndrom
Referat fra arbeidsgruppemøte 04.02. 2019 1. Til første økt Utfrdringer mulighet i arbeidsliv ved Marfans syndrm Tilstede: Simen, Marit, Atle, Arild, Trine, Gry g Trnd Diskusjn m følgende: Hvrfr skal vi
DetaljerHøringsinnspill fra SkoleProffene i Forandringsfabrikken til Inkluderende felleskap for barn og unge
Høringsinnspill fra SklePrffene i Frandringsfabrikken til Inkluderende felleskap fr barn g unge Frandringsfabrikken er et kunnskapssenter, sm innhenter erfaringer g råd fra barn rundt i Nrge m hvrdan skle
DetaljerHøringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til
Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til Barnembudets høringsgruppe på til sammen 10 elever i alderen 10-16 år har sammen laget denne høringsuttalelsen. Elevene kmmer fra kmmuner ver hele landet, g har erfaring
DetaljerNorsk forening for farlig avfall
Nrsk frening fr farlig avfall Farlig avfallsknferansen 2014 i Haugesund Tilsyn rettigheter g plikter v/einar Bratteng www.nffa.n www.farligavfallsknferansen.n Først nen gde råd Hver dag bør frberedes g
DetaljerFagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015
Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,
DetaljerParkeringstillatelse for forflytningshemmede - søknad
Ntdden kmmune Pstbks 193 3672 NOTODDEN Telefn: 35 01 50 00 Telefaks: 35 01 50 01 E-pst: pstmttak@ntdden.kmmune.n Hjemmeside: http://www.ntdden.kmmune.n Parkeringstillatelse fr frflytningshemmede - søknad
DetaljerTrivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.
Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling
DetaljerKvalitet på innhald i elektroniske meldingar
Kvalitet på innhald i elektrniske meldingar Meldingsutveksling mellm kmmune g helseføretak Skei 08.11.14 - Oddmund Nytun g Anita Slvang Prsjekt i regi av Mål : Heve kvaliteten på innhaldet i meldingane.
DetaljerNye regler for barnetillegget i uføretrygden
33308 Returadresse, NAV VINDAFJORD POSTBOKS 3 5589 SANDEID Hansen Rune Leander Vikebygd 5568 VIKEBYGD Dat: 12. ktber 2015 M Nye regler fr barnetillegget i uføretrygden Fødselsnummer: 06125537993 Saksreferanse:
DetaljerResepttest MEDSEM9, m/sensorveiledning grunnstudiet i medisin våren 2010
Resepttest MEDSEM9, m/sensrveiledning grunnstudiet i medisin våren 2010 Onsdag 5. mai 2010, kl. 13.0014.00 Oppgavesettet består av 7 sider Viktige pplysninger: Eksamen består av 1 fagmråde: Reseptskriving
DetaljerINVITASJON TIL KURS FOR UNGDOM i BRUK AV SMARTTELEFONER
INVITASJON TIL KURS FOR UNGDOM i BRUK AV SMARTTELEFONER Opplegget er i regi av Helsenettverket Lister ved Fyrtårnet Velferdsteknlgi g telemedisin g Fyrtårnet Psykisk helse g rus. Kurssted: Listerreginen
DetaljerLEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE
LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGER UTARBEIDET AV GJØVIK KOMMUNALE FORELDREUTVALG (KFU) VERSJON MAI 2012 Agenda fr freldremøte Leirskle i Gjøvik kmmune Uttalelser fra elever sm har
DetaljerTil alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.
Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner
DetaljerHåndhygiene og fingerringer Norsk forening for Sterilforsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015
Håndhygiene g fingerringer Nrsk frening fr Sterilfrsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015 Mette Fagernes Flkehelseinstituttet, Enhet fr smittevern i helseinstitusjner Dispsisjn Håndhygiene vårt viktigste
DetaljerBelbinrapport Samspill i par
Belbinrapprt Samspill i par Oppsummerende beskrivelse Teamrlle Bidrag Tillatte svakheter Ideskaper Kreativ, fantasirik, utradisjnell. Løser vanskelige utfrdringer. Overser detaljer. Kan være fr pptatt
DetaljerHåndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart
Kunnskapsministeren Kmmuner g fylkeskmmuner Grunnskler g videregående skler Deres ref Vår ref Dat 201103688 02.08.11 Håndtering av tragedien på Utøya g i Osl den 22. juli 2011 ved sklestart Vi skal gjenreise
DetaljerSportslig satsning 2015:
Sprtslig satsning 2015: Fr å tilrettelegge best mulig tilbud fr alle, vil BMIL tilby t treningstilbud fr alle spillere i barne-, ungdms- g vksenftballen. Tilbudene skal inkludere alle spillerne g samtidig
DetaljerÅrsplan: Naturfag 5 trinn
Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Tid Emne Kmpetansemål Eleven skal kunne: UKE 34-35 Frskerspiren: Hvrdan vet du det egentlig? samtale m hvrfr det i naturvitenskapen er viktig å lage g teste hypteser
DetaljerDet Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU
Det Gde Lkallag Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU 2013-2015 Hva kjennetegner et gdt lkallag? Hvrfr klarer nen lkallag å hlde kken i mange år, mens andre sier takk fr seg veldig frt. Hva gjør at nen
DetaljerVi ønsker å skrive litt i forhold til kosthold generelt i dette skrivet. og håper det er lærerikt for deg.
Vi ønsker å skrive litt i frhld til ksthld generelt i dette skrivet g håper det er lærerikt fr deg. Vi sier gjerne at det er viktig å spise variert, men vi snakker kanskje ikke like mye m hvrfr. Å skape
DetaljerRetningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014
Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...
DetaljerTILLITSVALGTE: Intervjuguide
TILLITSVALGTE: Intervjuguide 1. Om prsjektet, annymitet 2. Bakgrunnsinfrmasjn Erfaring sm tillitsvalgt antall år i vervet, ppgaver Ansatte rganisasjnsgrad, frhld til eventuelle andre klubber i virksmheten
DetaljerSlørdebatten, fordommer og fremmedfrykt.
Prsjekt: Afghanistan Samfunnsfag (del 1) Slørdebatten, frdmmer g fremmedfrykt. Hensikten med dette undervisningspplegget er at du skal lære å kjenne igjen frskjellige varianter av muslimske slør få innsikt
DetaljerHovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64
Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall
DetaljerSpørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok
Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter plitikkmråder i Statens persnalhåndbk 1. Bemanning 1.1 Spørsmål g svaralternativer 1. Hvilken type virksmhet arbeider du i nå? (ett svar mulig)
Detaljer1 Oppsummering og konklusjoner
Rapprt fra Brukerundersøkelse 2009-03-27 Back App 1 Oppsummering g knklusjner Siden våren 2006 har Back App vært markedsført sm et treningsapparat sm trener musklene sm støtter ryggsøylen mens du sitter.
DetaljerKontaktdetaljer for ansvarsperson (om annen enn informasjonen over):
LAND-SENTER SØKNADSSKJEMA Bli med sm et permakulturelt Lærings-, Aktivitets-, Nettverks- g Demnstrasjnsprsjekt, g delta i et spennende g inspirerende nettverk av grupper g prsjekter sm viser at permakultur
Detaljer«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER
«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER 1 SOL 2014-2015 Dette barnehageåret har vi denne barnegruppen: Heidi, Fredrik OM, Arya, Liam, Elise, Max, Anders, Jakb, Seline g Fredrik LK født 2012. Tiril, Oliver,
DetaljerÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA
ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass
DetaljerRAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012
RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets
DetaljerDNLF OG LMIs RÅD FOR LEGEMIDDELINFORMASJON Grev Wedels plass 9 Postboks 734 Sentrum 0105 Oslo Telefon 23 16 15 00 Telefaks 23 16 15 01
Rådsavgjørelse 14.04.08: Klage på reklame fr Acmplia, sanfi-aventis (R0508) Saken ble innklaget av Statens legemiddelverk. Gebyr kr 75.000,-. Navn på firma sm klager: Statens legemiddelverk Navn på firma
DetaljerHALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015
HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1 INNHOLD Avdelingen vår, side 3 Persnalet på avdelingen, side 3 Vi er pptatt av, side 4-7
Detaljerbehovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg
Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette
DetaljerEmne:Menneske/daumaskin-interaksjon ~mnekode: LVa'l3A Faglig veileder: Ann-Mari T orvatn
I Tillatte-hjelpemidler: G h egsklen i sl I Emne:Menneske/daumaskin-interaksjn ~mnekde: LVa'l3A Faglig veileder: I Ann-Mari T rvatn ~ (pruppe(r):3m3ab,3ac, 3A at:21.04.2004 I EksamenSiId: 09.00. - 12.00
DetaljerHøringsfrist 1. oktober
Reginal strategi fr flkehelse i Telemark 2012-2016 Høringsutkast, revidert utgave september 2013 Høringsfrist 1. ktber www.telemark.n/flkehelse Frrd Fylkestinget vedtk Frslag til Reginal planstrategi 2012-2016
Detaljer1 Om forvaltningsrevisjon
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerLivet med kols - Egenbehandlingsplan
Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe
DetaljerHobøl Drill Søknad om deltakelse pa drillkonkurranser i 2015
Hbøl Drill Søknad m deltakelse pa drillknkurranser i 2015 Trppene i Hbøl Drill Drillere i Trpp-I kan søke m å delta i drilldans sl/duett/trpp, twirling sl 1 batn, twirl duet g twirling sl strut. Drillere
DetaljerTelefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.
NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011
DetaljerTiltaksplan mot elevmobbing - Mosjøen vgs
Tiltaksplan mt elevmbbing - Msjøen ID UTS.Ms.F.2.4.5 Versjn 1.01 Gyldig fra 03.11.2014 Frfatter Ståle Reinåm Verifisert Kurt Henriksen Gdkjent Kurt Henriksen Side 1 av9 1. Lvhjemmel g definisjner 1.1 Opplæringslven
DetaljerTB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
DetaljerBRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU. 1 Skjerming og tilgangsgrupper Versjon/dato for revisjon: 25.09.2014
BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU 1 Skjerming g tilgangsgrupper Versjn/dat fr revisjn: 25.09.2014 P360-klient: Outlk g web Utarbeidet av: Mnica Narum Dat: 25.09.2014 Ansvarlig: Arkivet/Dkumentsenteret Frmålet
DetaljerHåndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale
Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste
DetaljerFOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE
FOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE 05.10.2013 av ernæringsfysilg Karline Skaara 1. KOSTANBEFALINGER Fr å dekke det daglige energibehvet bør disse anbefalingene følges. Anbefalingene gjelder
DetaljerAlveld en oppdatering
Alveld en ppdatering Årsmøte i Sgn g Fjrdane Sau g Geit 17. februar 2012 Helene Wisløff Alveld Betydning Frekmst Årsak Sjukdmsutvikling Symptmer Behandling Frebyggende tiltak Status når det gjelder frskning
Detaljer9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV
9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV Paragrafen skal sikre at eleven får et minst like gdt vern av sitt miljø sm arbeidstakere. Dette innebærer at kapittel 9a gjelder fr skleveien, turer/arrangement i sklens
DetaljerTema som bør tas opp ved kontakt med dysmeli- og armamputasjonsteamet, for personer med ervervet overekstremitetsamputasjon
Tema sm bør tas pp ved kntakt med, fr persner med ervervet verekstremitetsamputasjn Ved første kntakt bør følgende tema tas pp: (Må tilpasses individuelt, blant annet ut fra pasientens alder g amputasjnsnivå)
DetaljerSide : 1 Av : 6. Revisjon : Kr.sund og Molde kommune har deltatt. Dato: 27.10.15. Godkjent av: Avd.sjef Grete Teigland, avd.sjef Janita Skogeng
Revisjn : Kr.sund g Mlde kmmune har deltatt Fra bekymring til handling! Samhandling rundt risikutsatte barn g freldre sm kan ha behv fr ekstra ppfølging gjennm svangerskap, fødsel g barseltid Kvinneklinikken
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens
DetaljerSaksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:
Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne - 06.03.2017 Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje
DetaljerUtkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon
Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,
DetaljerASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009
ASTMA -Hos barn og unge Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009 Hva er ASTMA? ASTMA er en kronisk irritasjon i luftveiene, alt fra nattehoste til Livstruende anfall * En overømfintlighet i lungene
DetaljerSamarbeidsprosjektet Riktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten
Samarbeidsprsjektet Riktigere pririteringer i spesialisthelsetjenesten Mttak, vurdering g registrering av henvisninger til planlagt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 1 Målgrupper Spesialister sm vurderer
DetaljerMål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer
Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har
DetaljerSAK 6: Handlingsplan for 2014
SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes
DetaljerSvar på spørreundersøkelse om nettilknytning og anleggsbidrag
Svar på spørreundersøkelse m nettilknytning g anleggsbidrag Osl Jørn Bugge EC Grup AS Tlf: 907 28 011 E-pst: jrn.bugge@ecgrup.n http://www.ecgrup.n 20.04.2017 Jørgen Bjørndalen EC Grup AS Tlf: 986 09 000
DetaljerKlar for fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakobsen Lovisenberg diakonale høgskole. Ålesund 26.09.14.
Klar fr fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakbsen Lvisenberg diaknale høgskle Ålesund 26.09.14. Utfrdringer i msrgstjenestene. # Vi kjenner alle utfrdringene fra utredninger, strtingsmeldinger, samhandlingsrefrmen,
DetaljerViktig informasjon om Fotosyntesen
Lærerveiledning Ftsyntesen, 8.-10. trinn Viktig infrmasjn m Ftsyntesen Fr at elever g lærere skal få best mulig faglig utbytte av undervisningen ved VilVite, ønsker vi klassen er frbredt på dagens tema.
DetaljerAsk barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på
Ask barnehage Grvplan fr avdeling Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke g å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres,
DetaljerNår voksne krenker barn
Når vksne krenker barn Vrådal ktber 2017 Senirrådgiver: Helga Lilleland Illustrasjner fra «Kidza har rett», Barnas skyggerapprt til Fn`s barnekmite Siste elevundersøkelse: 1,8 prsent av elevene i grunnsklen
DetaljerLivet med kols - Egenbehandlingsplan
Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne
DetaljerBrukerundersøkelse om språkkafe
Nrsk biblitekfrening Gjennmført våren 2018 av Senti Research Nrge Innhld Om undersøkelsen... 3 Bakgrunnen fr undersøkelsen... 3 Metde g svarinngang... 3 Presentasjn av resultater... 4 Hvedfunn... 5 Beskrivelse
DetaljerSpørsmål og svar til Konkurransegrunnlag
Rammeavtale utviklingstjenester Saksnr.: NT-0080-14 Spørsmål g svar til Knkurransegrunnlag # 2, utsendt 06.06.2014 1. Intrduksjn 1.1 Frmål Frmålet med dette dkumentet er å gi svar på innkmne spørsmål til
DetaljerPersonvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern
Persnvernsreglene Persnvern er viktig fr ss i Genwrth Financial. Vi verdsetter den tillitt du har til ss, g ønsker med dette å hjelpe deg til å frstå hvrdan vi samler inn, beskytter g bruker persnlige
DetaljerMED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år
MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN 11-12 år Alle kjenner igjen frtvilelsen ver «klyngespill» g et spill med ttal fravær av pasning g samhandling i barneftballen. Ta det med r, fr dette er helt
DetaljerMestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon
Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang
DetaljerStudieplan 2014-2015. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede
HBV Fakultet fr helsevitenskap Gjelder fr studieåret Side 1/7 Studieplan Kull 2014 høst slagbehandling g rehabilitering av 15 studiepeng HBV Fakultet fr helsevitenskap Høgsklen i Buskerud g Vestfld Campus
DetaljerStudieplan. Vår 2013. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede
HiBu Fakultet fr helsevitenskap slagbehandling g Gjelder fr studieåret Side 1/7 Studieplan Vår 2013 slagbehandling g av hjerneslagrammede 15 studiepeng HiBu Fakultet fr helsevitenskap Høgsklen i Buskerud
Detaljer