Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS(HUS) Utredning fremtidige energiløsninger Hunstad Sør

Transkript

1 Hustad Utbyggigsselskap AS(HUS) Utredig fremtidige eergiløsiger Hustad

2

3 Utredig Utredig fremtidige eergiløsiger Hustad Utredig r.: Oppdg r.: Dat: U Kude: Hustad Utbyggigsselskap AS(HUS) Utredig fremtidige eergiløsiger Hustad Sammedg: Utredige mhadler frslag til fremtidige eergiløsiger fr byggefelt på Hustad i Bdø. Løsigee er tilpasset eergikv iht. til TEK10, samt frvetiger m at skjerpede eergikv vil tre i kft i utbyggigsperide. Mydighetee har allerede sigalisert at stregere kv vil tre i kft i løpet av de este åree. Varighete av utbyggigsperide er ikke fastsatt, me dee ka frvetes å vare pptil 0 år. Basert på lag byggeperide har vi i utredige g beregigee fretatt e vurderig av hvilke eergikv sm vil bli gjeldede fr de ulike feltee. Disse frutsetigee daer e basis fr beregigee vedlagt utredige. Ma har tatt høyde fr ulike eergikv kategrier. TEK10 stadard, laveergi klasse 1 g passivhus. Basert på ihldet i utredige, eergibehv, eergiløsiger g utbyggigstakt abefales det at luft til luft varmepumper beyttes i beheter med eergikv TEK10, laveergi klasse 1 g passivhus. Effektstørrelse på varmepumper er størst fr TEK10 g lavest fr passivhus. Fr passivhus abefales videre utredig av vidkft beyttet i kmbiasj med direkte elektrisitet. Frutsetige fr dette er at utbygger igår samarbeid i dee frbidelse med eergiselskap med itesj m videre utviklig av kseptet. Da er resulterede eergipriser på ulike løsiger mhadlet i pprte tatt hesy til. Utver dette abefaler vi at byggee vetileres med aggregat med høyeffektiv gjevier ute ettervarme Vedlegg 6 tilføyd HS Oppdatert etter gjemgag med ppdgsgiver HS/AM Utkast til gjemsy g kmmetarer AM Rev. Dat Revisje gjelder Sig. Utarbeidet av: Sig.: Adreas Myrvld Adreas Myrvld Ktrllert av: Sig.: Håvard Schache Håvard Schache Oppdgsasvarlig / avd.: Oppdgsleder / avd.: Cat Berg/ Idustri & Eergi/ 165 Håvard Schache/ 165 Oppdg 0101 ; AGM c:\users \samb \desktp \håvard \ utredig fremtidige eergiløsiger hustad sør rev0.dc

4

5 Ihld 1 Iledig Frutsetig mfag utbyggig Frutsetig eergikv byggefelt Utredigsprsesse... Fremdrift g ifstruktur... Klassifiserig av utbyggigsfeltee....1 TEK Laveergihus klasse Passivhus... Frskriftskv agåede eergifrsyig....1 TEK Laveergihus klasse Passivhus Abefalt eergiløsig Beheter TEK10 g laveergi Beheter Passivhus Beheter Passivhus altetiv vurderig Utdypede m vidkft altetiv vurderig Kstader eergiløsiger Varmepumper TEK Varmepumper Laveergi klasse Varmepumper Passivhus Videergi altetiv vurderig fr passivhus Vetilasj Distribusj vabåre varme(gjelder beheter tilkyttet fjervarme) Fjervarme Sammeligig ivesterigskstader g frbruk altetiver TEK Abefalt løsig Altetiv med fjervarme(ikke abefalt) Laveergihus klasse Abefalt løsig Fjervarmeløsig(ikke abefalt) Sammeligig altetive løsiger TEK10 g Laveergi Klasse Passivhus Altetiv 1 Varmepumpe luft/luft Altetiv Vidturbier Utredig fremtidige eergiløsiger Hustad Oppdg 0101 ; AGM c:\users \samb\desktp \håvard \ utredig fremtidige eergiløsiger hustad sør rev0.dc i

6 7.5. Altetiv Fjervarme...16 Argumetasj abefalt løsig...17 Vedleggsliste Vedlegg 1 Regulerigspla kart seidelig eergikv Vedlegg Beregiger eergi g økmi Vedlegg Ntat N0, altetive eergikilder, frdeler g ulemper rev01 revidert Vedlegg Ntat N0, vidkfttat Vedlegg 5 Tiltekt plasserig av vidturbier Vedlegg 6 Oversikt eergiløsiger g estimater ii Oppdg 0101 ; AGM c:\users \samb\desktp \håvard \ utredig fremtidige eergiløsiger rev0.dc hustad sør Utredig fremtidige eergiløsiger Hustad

7 1 Iledig Utbygigsfeltet Hustad befier seg i ksesjsmråde fr fjervarme. I utgagspuktet er det tilkytigsplikt fr fjervarme i agitt mråde. Altetiv til fjervarme må dkumeteres fr å ugå tilkytigsplikt. Hvis dette skal ugås må det dkumeteres at det ikke er økmisk løsmt basert på ivesteriger eller samfusøkmi. I tillegg vektlegges det miljømessige aspektet. Swec er egasjert av HUS fr å utarbeide utredig av fremtidige eergiløsiger fr evte utbyggigsfelt. Utbyggigsmrådet er delt pp i ulike felt, der bligbebyggelse utgjør størstedele av arealee. I tillegg til dette består delee av areal lags RV0 av ærigsarealer. Fr Swec g utbygger har det vært viktig å vurdere løsigee basert på dages stadard g teklgi, samt vurdere hva sm vil være realistisk å gjemføre i de este 0 åree. Da er ivesterig g miljøvelighet vurdert. Ekelte tiltak vil kue bli vurdert sm ktrversielle av utefrståede, me vi aser det sm meget viktig å kue bid til at dette skal være et sigalprsjekt basert på eergiriktige løsiger. 1.1 Frutsetig mfag utbyggig Frslag til regulerigspla utarbeidet av Hjelles Csult er lagt til gru fr utredige. Dee viser idelig av ulike byggefelt, samt idelig av felt avsatt fr ærigsfrmål Frutsetig eergikv byggefelt Sm følge av at utbyggigstide vil gå ver flere år, har ma vært ødt til å freta e vurderig av hvrda eergikvee i Pla & Bygigslve vil edre seg fremver. Basert på dette har vi i utredige frutsatt ulike eergikv fr de ulike feltee. Her har ma vurdert hvilke eergikv sm blir gjrt gjeldede basert på frvetet fremdrift på de ulike byggefeltee Utredigsprsesse I prsesse med å kmme frem til abefalte løsiger i dee utredige har flere ulike eergikilder blitt vurdert. I vedlegg N0 g vedlegg N0 fremkmmer eergikilder sm har blitt vurdert. Samtlige kstader i utredige er ppgitt sm eks.mva. Fremdrift g ifstruktur Utbyggige på Hustad vil skje etappevis ver flere år. I et prsjekt sm dette må det tilrettelegges fr e fleksibel fremdrift. Ifstrukture består av veg, va, avløp, bredbåd, strømfrsyig sv. I utredige er fremtidige eergiløsiger vurdert, g abefalt løsig fremkmmer. I tillegg til at abefalt løsig er gustigere fr hver ekelt bligeier basert på fremtidige eergiutgifter, vil gså dee løsige frekle ifstrukturbeidet. I utgagspuktet befier dette prsjektet seg i ksesjsmråde fr fjervarmeselskap lkalt. Hvis fjervarme skulle legges til gru ville dette gi utbygger g fjervarmeselskap stre Utredig fremtidige eergiløsiger Hustad Oppdg 0101 ; AGM c:\users \samb\desktp \håvard \ utredig fremtidige eergiløsiger hustad sør rev0.dc

8 utfrdriger. Å bygge fjervarmeett der ma ku får lagt små etapper, stppe pp, driftsette, drifte i e peride, før y frlegelse av rør skjer er meget krevede. Både økmisk, g fr fremdrifte ttalt i prsjektet. Dette vil være meget krevede, frrige fleksibilitete g utbyggigstakte fr prsjektet. Klassifiserig av utbyggigsfeltee Pr. dags dat er det ikke avklart hvilke byggekv sm vil bli stilt til de frskjellige utbyggigsfeltee. Det er pplyst at byggestart vil skje i de østligste feltee. De østligste feltee vil falle uder kvee sm gjelder i TEK10, este fase vil måtte tilfredsstille kvee fr laveergi klasse 1. Siste del av utbyggige vil srtere uder passivhusstadard. Det ases sm usikkert år de frskjellige kvee vil tre i kft, g vurderigee av fremtides eergikv er gjrt skjømessig..1 TEK10 TEK10 eergikv frutsettes å være gjeldede fr felt 1,1,16 g 17. Disse byggefeltee frutsettes utviklet først i prsjektet.. Laveergihus klasse 1 Laveergihus klasse 1 eergikv frutsettes å være gjeldede fr felt 5, 6, 7,, 9, 10, 11, 1, 15 g 1. Disse byggefeltee frutsettes utviklet etter felt sm utføres iht. TEK10.. Passivhus Passivhus eergikv frutsettes å være gjeldede fr felt 1,,,, g. Disse byggefeltee frutsettes utviklet etter felt sm utføres iht. laveergi klasse 1. Frskriftskv agåede eergifrsyig Uder følger de vesetligste puktee hva agår eergifrsyig i de atatte gjeldee frskrifter TEK10 F 1. juli 010 er det kv m at mist 60% av ppvarmigsbehvet skal dekkes av frybar eergi i bygiger sm er større e 500m. Det betyr bruk av eergifrsyig ae e direktedreve elektrisitet g fssilt bresel. Fr bygiger midre e 500 m er kvet miimum 0 % frybar eergi. Det iføres samtidig frbud mt å istallere ljekjel fr fssilt brestff. Kvee gjelder ikke der de er pktisk umulig å gjemføre, g heller ikke der ett varmebehv pr. eeblig er bereget til midre e kwh/år. Oppdg 0101 ; AGM c:\users \samb\desktp \håvard \ utredig fremtidige eergiløsiger rev0.dc hustad sør Utredig fremtidige eergiløsiger Hustad

9 . Laveergihus klasse 1 Det kreves at varmesystemet i vesetlig gd skal beytte seg av adre eergityper e elektrisitet g fssilt bresel. Bereget megde levert elektrisk g fssil eergi skal være midre e ttalt ett eergibehv ftrukket 50 % av ett eergibehv behv varmtva.. Passivhus Fr passivhus gjelder samme kv til eergilevese sm Laveergi klasse 1. Passivhus har stregere kv til U-verdier i bygigsdeler, vetilasj g lekkasjetall g vil derfr ha lavere eergibehv. 5 Abefalt eergiløsig Fr å imøtekmme frvetede eergikv er det abefalt e løsig sm iebærer bruk av varmepumper g direkte elektrisitet fr eheter sm faller iefr kvee til TEK10, laveergi klasse 1 g fr passivhus. Side størrelse på de frskjellige behetee ikke er fastsatt er det frutsatt e gjemsittstørrelse fr behetee tilhørede de ulike eergikv. Gjemsittstørrelse er satt til 100 m per behet. 5.1 Beheter TEK10 g laveergi Varmepumpe luft til luft abefales beyttet i hver ekelt frittståede behet. Gjelder ikke i leilighetskmplekser. Dee dekker ca. 75-0% av eergibehvet sm kreves til ppvarmig av tsmisj. Varmepumpe sm beyttes må ha e COP tilærmet. Resterede behv til ppvarmig dekkes med direkte elektrisitet. Varmtvasberedere varmes i si helhet pp av elektriske klber. Det må istalleres varmepumpe med 1 utedel, g frdelig av varme i hver behet må skje ved hjelp av - iedeler. Dette vil bid til at varmepumpe ka frdele varme i behete tilærmet ptimalt. Uavhegig av dette må elektriske paelver istalleres i rm med varmebehv sm back up. Vetilasjsløsig i hver behet løses med vetilasjsaggregater med høyeffektiv varmegjevier. Disse vetilasjssystemee utstyres ikke med ettervarmebatteri pga. høy tempeturvirkigsgd i gjevier. Frybar eergiadel vil fr disse utbyggigsfeltee ifri mydighetskvee. Kvet m direktevirkede elektrisitet betyr at varme f varmepumpe, der elektrisitete beyttes fr å hete varme f varmepumpes lagrigsmedium, gså vil gdkjees sm del av de 0 % / 60 % Utaket til dette kvet er bligbygiger med et ett varmebehv uder kwh/år, eller der det ka dkumeteres at varmeløsigee vil medføre merkstader ver bligbygiges livsløp, sammeliget med bruk av elektrisitet g/ eller fssilt bresel. Merk Utredig fremtidige eergiløsiger Hustad Oppdg 0101 ; AGM c:\users \samb\desktp \håvard \ utredig fremtidige eergiløsiger hustad sør rev0.dc 5

10 frmulerige bygig med et ett varmebehv uder kwh/år ; det vil si at kvet gjelder hele bygiges varmebehv, ikke varmebehvet til e ekel leilighet i et leilighetsbygg. Beheter uder 50m eller eheter sm tilfredsstiller passivhusstadard faller ikke i uder TEK10 kv til frybar eergi. 5. Beheter Passivhus Varmepumpe luft til luft abefales beyttet i hver ekelt frittståede behet. Gjelder ikke i leilighetskmplekser. Dee dekker ca. 5% av eergibehvet sm kreves til ppvarmig av tsmisj. Varmepumpe sm beyttes må ha COP tilærmet. Resterede behv til ppvarmig dekkes med direkte elektrisitet. Varmtvasberedere varmes i si helhet pp av elektriske klber. Det må istalleres varmepumpe med 1 utedel, g frdelig av varme i hver behet må skje ved hjelp av iedeler. Dette vil bid til at varmepumpe ka frdele varme i behete på e tilfredsstillede måte. Uavhegig av dette må elektriske paelver istalleres i rm med varmebehv sm back up. Vetilasjsløsig i hver behet løses med vetilasjsaggregater med høyeffektiv varmegjevier. Disse vetilasjssystemee utstyres ikke med ettervarmebatteri pga. høy tempeturvirkigsgd varmegjevier i vetilasjsaggregat. 5. Beheter Passivhus altetiv vurderig Oppvarmigsbehvet i passivhus er så lavt at det å ivestere i vabåre systemer ases sm direkte uløsmt. Hvis ma øsker å kjøre et sigalprsjekt med hesy på frybar eergi ka eergibehv til ppvarmig dekkes med direkte elektrisitet g videergi. Varmtvasberedere varmes i si helhet pp av elektriske klber. Vetilasjsløsig i hver behet løses med vetilasjsaggregater med høyeffektiv varmegjevier. Disse vetilasjssystemee utstyres ikke med ettervarmebatteri pga. høy tempeturvirkigsgd varmegjevier i vetilasjsaggregat. Videeergi vil rmalt kue dekke det faktiske eergibehv til ppvarmig. Når behetee ikke har behv fr ttal megde av prdusert vidkft, ka kfte føres tilbake til eergiselskapets ettsystem Utdypede m vidkft altetiv vurderig Vidkft er e variabel eergikilde. Prduksj vil variere av hvr mye det blåser f år til år. I beregigee er det derfr brukt t altetiver fr levert videergi, Best Case g Wrst Case. Grulag fr levert vi eergi er basert på data f Nrges Vassdgs- g Eergidirektt(NVE). 6 Oppdg 0101 ; AGM c:\users \samb\desktp \håvard \ utredig fremtidige eergiløsiger rev0.dc hustad sør Utredig fremtidige eergiløsiger Hustad

11 Med utgagspukt i kategriserig av eergikv i Kapittel, vil det være 6 eheter sm faller uder passivhus. Fr å ppfylle eergikvee tregs det miimum seks 70 kw hristalakslede turbier, evetuelt 70 vertikalakslede turbier med effekt på 6 kw. Dette gir k eergi til å ppfylle kv fr passivhus ved Wrst Case. Ved Best Case ville det vært tilstrekkelig med fem turbier 70 kw hristalakslede eller rudt sytti 6 kw vertikalakslede turbier. Ut i f erfarigstall g tilgjegelig prismateriale vil det være vesetlig midre kstadskrevede å samle effekt i e få turbier e å spre de ut i flere. Det abefales derfr først å se på mulighete fr velge altetivet med hristalakslede turbier. Dersm ærmere udersøkelser viser at hristalakslede turbier er å fretrekke, er disse tekt plassert på berg sør fr utbyggigsmrådet g på åser mellm feltee, se kart i vedlegg 5. På det åværede tidspukt er det vaskelig å gi e eksakt plasserig fr hver turbi. Det vil kreve mer igåede udersøkelser fr å fie de beste lkasjee, me det er frvetet at de høyeste puktee i terreget er best eget. Vertikalakslede turbier er mer fleksibel med take på plasserig, me gså her må det gjøres ærmere udersøkelser før turbiee utplasseres. Fr å få vidturbier til å bli mer itegrert i aturmgivelsee ka ma vurdere spesielle tiltak med hesy på utseede. Dette ka være valg av farger til mast, g selve turbiehete. Det er ikke kv til sikkerhetsavstad f turbier på dette høydeivået, me i de kaldeste peridee ka det frekmme isig på turbiee. Is ka løse f rtre g falle ed på terreget. Isigskart utarbeidet av NVE viser at det er lite fare fr dette i det aktuelle mrådet, me det bør vises aktsmhet i kuldeperider. Det blir fte stilt spørsmål rudt støy f vidturbier. Å fastslå øyaktig støyivå er vaskelig, frdi det varierer f de ekelte turbilevedører. Nyere frskig viser at mdere vidturbier prduserer svært lave ivåer av iflyd (veldig lavfrekvet lyd). Dee ikke er hørbar selv på ært hld. Iflyd ases derfr ikke sm et prblem sm må tas hesy til år ma skal vurdere miljøeffekter av vidturbier. Fr høyfrekvet støy f vidturbier har ekelte studier merket seg at støye f første geesj vidturbier på det meste kue frårsake frstyrrelser på eksempelvis tale, søv g lærig. Vidturbier fører ikke til fysilgiske effekter sm agst, tiitus, eller hørselstap. Støye f mdere vidturbier på sitt verste ka fremkalle subjektive effekter, sm fr eksempel irritasj, sjease g misøye. Støy f turbiee ka være mer sjeerede e mage adre lydkilder på sammeligbare lydivåer, fr eksempel idustriell støy eller tsprt støy. Gru til dette er de spesielle frme lyd f e vidturbi har. Lyde er vekslede med at bladee surrer rudt, det er ufrutsigbare variasj ver tid, g at lyde gså er tilstede m atte. E studie har bemerket at de høye sylighete av støykilde (vidturbie) ka ha e iflytelse. Det har vært atydet at dersm vidturbier er sett på sm stygge, uaturlig eheter vil det egativt påvirker det visuelle miljøet g dermed øke sasylighete fr støyplage blat respdeter Søkader m å få bygge g drive vidkftverk der strømme skal leveres direkte til lavspetettet (< 1000 V), skal ikke ksesjsbehadles i hehld til eergilve. De frmelle behadlig vil her bestå av e byggesak g evetuelt e plasak etter pla- g bygigslve i de berørte kmmue Utredig fremtidige eergiløsiger Hustad Oppdg 0101 ; AGM c:\users \samb\desktp \håvard \ utredig fremtidige eergiløsiger hustad sør rev0.dc 7

12 Videre må følgede muligheter utredes videre: - elektrisitet sm eergikilde fr behetee, me da med frutsetige at 60% av dee eergie leveres f vidturbier - Miljøutredig med hesy på plasserig av turbier, g utarbeidelse av støykart - kstader g ksekveser fr evetuell utbyggig av eget distribusjsett der vidkft frutsettes å levere 60% av ttalt elektrisk eergifrbruk ver året - direkte samarbeid med Bdø Eergi m et piltprsjekt der vidkft frutsettes å levere pptil 60% ev ttalt eergifrbruk ver året. I perider der behetee ikke har strt eergifrbruk ka videergie føres til eergiselskapets ett. Da ka eergiselskapet prfilere prsjektet sm piltprsjekt ie frybar eergi. Dette ka være e fremtidig løsig fr laveergi g passivhus. I tillegg ka dette vurderes i mråder der det er flere ærigsbygg samlet, g vidfrhldee ver året tilsier at dette ka være økmisk frsvarlig Beslutig vedrørede bruk av vidkft ka ikke tas før veevte utrediger er utført, g at ma i tillegg har avklart frhldee vedrørede dette med det lkale eergiselskapet. NVE bør gså ikluderes i prsesse. 6 Kstader eergiløsiger 6.1 Varmepumper TEK10 I løsige er det freslått varmepumpe luft til luft i hver behet med eergikv iht. TEK10. Ikludert i ivesterige er gså stk. paelver g 1 stk. varmtvasbereder. Det ka være aktuelt å se på løsiger der flere eheter tilkbles varmealegg der hveddele av eergie kmmer f varmepumpe luft til va, me dette gjelder fr bligblkker eller bygg med flere beheter. Dette må behadles særskilt dersm det blir aktuelt med bligblkker eller større eheter. Pris per ehet [kr] Atall Ttalkstader [kr] Varmepumpe Varmepumper Laveergi klasse 1 I løsige er det freslått varmepumpe luft til luft i hver behet med eergikv iht. laveergi klasse 1. Ikludert i ivesterige er gså stk. paelver g 1 stk. varmtvasbereder Det ka være aktuelt å se på løsiger der flere eheter tilkbles varmealegg der hveddele av eergie kmmer f varmepumpe luft til va, me dette gjelder fr Oppdg 0101 ; AGM c:\users \samb\desktp \håvard \ utredig fremtidige eergiløsiger rev0.dc hustad sør Utredig fremtidige eergiløsiger Hustad

13 bligblkker eller bygg med flere beheter. Dette må behadles særskilt dersm det blir aktuelt med bligblkker eller større eheter. Pris per ehet [kr] Atall Ttalkstader [kr] Varmepumpe Varmepumper Passivhus I løsige er det abefalt varmepumpe luft til luft i hver behet med eergikv iht. passivhus. Ikludert i ivesterige er gså stk. paelver g 1 stk. varmtvasbereder. Det ka være aktuelt å se på løsiger der flere eheter tilkbles varmealegg der hveddele av eergie kmmer f varmepumpe luft til va, me dette gjelder fr bligblkker eller bygg med flere beheter. Dette må behadles særskilt dersm det blir aktuelt med bligblkker eller større eheter. Avhegig av større byggs utfrmig må løsiger vurderes. I utgagspuktet ka vi ikke se gruer til å frsvare vabåre varme i passivhus år varmebehvet er så lavt. Slike løsiger vil ikke være økmisk frsvarlig med hesy på itjeigstid. Pris per ehet [kr] Atall Ttalkstader [kr] Varmepumpe Videergi altetiv vurderig fr passivhus Det vil kste ca. kr ,- pr. 70 kw vidturbi sm ppføres. Skal eergikv fr passivhus ifris må det istalleres 6 turbier. Ttalkstadee fr turbier g istallasj turbier ka leses av i tabell uder. Det er ikke medtatt kstader relatert til tilkblig distribusjsett, g distribusjsett. Pris per turbi [Kr] Atall Ttalkstader [Kr] Vidturbi 70 kw Frdelt ver 6 eheter vil kstadee kmme på ca kr per ehet. stk. paelver med ttalsum kr..500,- må ikluderes i tillegg Utredig fremtidige eergiløsiger Hustad Oppdg 0101 ; AGM c:\users \samb\desktp \håvard \ utredig fremtidige eergiløsiger hustad sør rev0.dc 9

14 6.5 Vetilasj Samme ehetspris beyttet fr samtlige eheter uavhegig av eergiklasse fr behete. Gjemsittspris Atall Ttalkstader [kr] [kr] Vetilasj Pris ikluderer leverig g istallasj. 6.6 Distribusj vabåre varme(gjelder beheter tilkyttet fjervarme) Pris per ehet [kr] Atall Ttalkstader [kr] Opplegg fr vabåre varme Pris ikluderer leverig g istallasj av distribusjssystem varme itert i behete. Varmelist system er frutsatt beyttet. 6.7 Fjervarme Det aslås at tilkytig til fjervarme g kudesetl vil beløpe seg til gjemsittlig kr ,- pr. behet. Fjervarmetilslutig større ehet Pris per ehet Atall Ttalkstader [Kr] [kr] Oppdg 0101 ; AGM c:\users \samb\desktp \håvard \ utredig fremtidige eergiløsiger rev0.dc hustad sør Utredig fremtidige eergiløsiger Hustad

15 7 Sammeligig ivesterigskstader g frbruk altetiver 7.1 TEK10 Fr TEK10 abefales det varmepumpe luft/luft fr samtlige 19 beheter Abefalt løsig Ttalkstader Abefalt løsig TEK10 kr Prise ikluderer løsig agitt i kapittel 6.1 samt vetilasj. Istallasjskstader er medreget. Per behet Varmepumpe luft/luft Kr Vetilasj Kr Paelver stk Kr Varmtvasbereder Kr Ttalt Kr Altetiv med fjervarme(ikke abefalt) Fjervarmeløsiger i TEK10 beheter kr 6 00 Pris ikluderer tilkytig til 19 beheter, itert distribusjssystem samt vetilasj. Per ehet Tilkytig fjervarme Kr Vetilasj Kr Opplegg fr vabåre varme Kr Ttalt Kr Fr e gjemsittlig behet med eergikv iht. TEK10 vil rmert frbruk av eergi til rmppvarmig g varmtva ligge på ca..100 kwh/år Med frutsetig m eergipriser på 77 øre/kwh fr direkte elektrisitet g 75 øre/kwh fr fjervarme vil kstadee relatert til årlig eergifrbruk vise at varmepumpe er et rimeligere altetiv Utredig fremtidige eergiløsiger Hustad Oppdg 0101 ; AGM c:\users \samb\desktp \håvard \ utredig fremtidige eergiløsiger hustad sør rev0.dc 11

16 Kstader relatert til ppvarmig: Eergikilde Årlig behv Pris per kwh Årlig kstad Varmepumpe 5 kwh Kr 0,77 Kr 195 Fjervarme 100 kwh Kr 0,75 Kr 6075 Løsig med varmepumpe er fr e gjemsittlig behet ca. kr. 10,- rimeligere e fjervarmealtetivet basert på ree eergikstader pr. år. Ser ma samlet på alle behetee med eergikv iht. TEK10 vil ttale årlige eergikstader ikludert vedlikehld kmme på: Eergikilde Årlig eergikstad Varmepumpe kr Fjervarme kr Årlige vedlikehldskstader fr varmepumpe er satt til % av ivesterigsbeløp varmepumpe. Ikludert i % ligger gså vedlikehld av distribusjsett varme i behete. Vedlikehldskstader fr fjervarme er satt til 1% av ivesterigsbeløp distribusjsalegg itert i behete fr vabåre varme. Ved hjelp av åverdiberegig ka løsmhete i de t altetivee sammeliges. År Varmepumpe l/l Fjervarme 0 Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Nåverdiberegige viser at varmepumpeløsige blir de gustigste. I beregige er iterrete satt til 6%. 7. Laveergihus klasse 1 Fr Laveergi klasse 1 abefales det varmepumpe luft/luft fr samtlige 5 beheter Abefalt løsig Ttalkstader Abefalt løsig Laveergi klasse 1 kr Prise ikluderer løsig agitt i kapittel 6. samt vetilasj. Istallasjskstader er medreget. 1 Oppdg 0101 ; AGM c:\users \samb\desktp \håvard \ utredig fremtidige eergiløsiger hustad sør rev0.dc Utredig fremtidige eergiløsiger Hustad

17 Per behet Varmepumpe luft/luft Kr Vetilasj Kr Paelver stk. Kr 500 Varmtvasbereder Kr Ttalt Kr Fjervarmeløsig(ikke abefalt) Ttalkstader Fjervarmeløsiger i Laveergi klasse 1 beheter kr Pris ikluderer tilkytig til 5 beheter, itert distribusjssystem samt vetilasj Per behet Tilkytig fjervarme Kr Vetilasj Kr Opplegg fr vabåre varme Kr Ttalt Kr Fr e gjemsittlig behet med eergikv iht. Laveergihus klasse 1 vil rmert frbruk av eergi til rmppvarmig g varmtva ligge på ca kwh/år. Med frutsetig m eergipriser på 77 øre/kwh fr direkte elektrisitet g 75 øre/kwh fr fjervarme vil kstadee relatert til frbruk vise at varmepumpe er et rimeligere altetiv. Kstader relatert til ppvarmig: Eergikilde Årlig behv Pris per kwh Årlig kstad Varmepumpe 996 kwh Kr 0,77 kr 7 Fjervarme 7 10 kwh Kr 0,75 kr 5 5 Tabelle viser at årlige eergikstader til varmepumpeløsige fr e gjemsittlig behet blir ca. kr. 1.5,- rimeligere e fjervarmealtetivet Utredig fremtidige eergiløsiger Hustad Oppdg 0101 ; AGM c:\users \samb\desktp \håvard \ utredig fremtidige eergiløsiger hustad sør rev0.dc 1

18 Ser ma samlet på alle behetee med eergikv iht. Laveergi klasse 1 vil ttale årlige eergikstader ikludert vedlikehld beløpe seg til: Eergikilde Årlig eergikstad Varmepumpe Kr 791 Fjervarme Kr 1 95 Vedlikehldskstader fr varmepumpe er satt til % av ivesterigsbeløp varmepumpe. Vedlikehldskstader fr fjervarme er satt til 1 % av ivesterigsbeløp distribusjsalegg fr vabåre varme. Ved hjelp av åverdiberegig ka løsmhete i de t altetivee sammeliges. År Varmepumpe Fjervarme 0 Kr Kr Kr Kr Kr -19 Kr Kr Kr Kr -15 Kr Nåverdiberegige viser at varmepumpeløsige er de gustigste. I beregige er det beyttet iterrete på 6%. 7. Sammeligig altetive løsiger TEK10 g Laveergi Klasse 1 Fr å eklere kue dae seg et bilde ver kstadee til de altetive løsigee er det gjrt e sammeligig mellm de mest aktuelle ppvarmigskildee. Vedlikehldskstader er ikludert. I altetivet fr ildsted er det lagt i tre ulike kstader. Dette frdi kvalitet på ved varierer, samt at bebere kmmer til å ha frskjellige måter å askaffe seg ved på. Ne vil ha tilgag på gtis ved, mes adre kjøper ved på besistasjer Oppdg 0101 ; AGM c:\users \samb\desktp \håvard \ utredig fremtidige eergiløsiger rev0.dc hustad sør Utredig fremtidige eergiløsiger Hustad

19 7.5 Passivhus Fr passivhus er det tre aktuelle løsiger. Varmepumpe luft/luft, vidturbier eller fjervarme. Passivhus frutsettes beståede av 6 beheter. Løsig med varmepumpe luft til luft abefales. Altetiv med videergi bør utredes ærmere Altetiv 1 Varmepumpe luft/luft Ttalkstader Varmepumpe luft/luft kr Vetilasj kr Paelver Kr Varmtvasberedere Kr Ttalt kr Priser ikluderer istallasj. Per ehet Varmepumpe luft/luft kr Vetilasj kr Paelver stk Kr 500 Varmtvasbereder Kr Ttalt kr Utredig fremtidige eergiløsiger Hustad Oppdg 0101 ; AGM c:\users \samb\desktp \håvard \ utredig fremtidige eergiløsiger hustad sør rev0.dc 15

20 7.5. Altetiv Vidturbier Ttalkstader Vidturbier Kr 1 00 Paelver Kr Varmtvasberedere Kr Vetilasj Kr Ttalt kr Per ehet Adel vidturbier Kr 1 00 Paelver stk Kr 500 Varmtvasbereder Kr Vetilasj Kr Ttalt kr Altetiv Fjervarme Ttalkstader Tilkytig fjervarmeett kr Vetilasj kr Opplegg fr vabåre varme Kr Ttalt Kr Priser ikluderer istallasj. Per ehet Tilkytig fjervarme Kr Vetilasj Kr Opplegg fr vabåre varme Kr Ttalt Kr Fr e gjemsittlig blig med eergikv iht. Passivhus vil rmert frbruk av eergi til rmppvarmig g varmtva ligge på ca kwh/år. Med frutsetig m eergipriser på 77 øre/kwh fr direkte elektrisitet g 75 øre/kwh fr fjervarme vil kstadee kyttet til frbruk vise at varmepumpe er et rimeligere altetiv Oppdg 0101 ; AGM c:\users \samb\desktp \håvard \ utredig fremtidige eergiløsiger rev0.dc hustad sør Utredig fremtidige eergiløsiger Hustad

21 Kstader per ehet kyttet til ppvarmig: Eergikilde Årlig behv ppvarmig Årlig behv direkte el etter tilførsel frybar eergi Pris per kwh Årlig kstad Vid Best Case 590 kwh kwh Kr 0,77 Kr 177 Vid Wrst Case 590 kwh 65 kwh Kr 0,77 Kr 17 Varmepumpe l/l 590 kwh 90 kwh Kr 0,77 Kr 006 Fjervarme 590 kwh --- Kr 0,75 Kr 96 Løsige med vidturbier er kr..97,- rimeligere e fjervarmealtetiv i et år med gde vidfrhld. I et år med dårlige vidfrhld vil samme løsig være kr. 1.7,- rimeligere e fjervarme. Ser ma samlet på alle bligee sm atas å falle uder Passivhus vil ttale eergikstader ikludert vedlikehld kmme på : Eergikilde Årlig eergikstad Vid Best Case kr 17 Vid Wrst Case Kr Varmepumpe l/l Kr Fjervarme kr Vedlikehldskstader vidturbier er satt til 15 øre per prdusert kwh. Ved hjelp av åverdiberegig ka løsmhete i de altetivee sammeliges. År Vid Best Case Vid Wrst Case Varmepumpe Fjervarme 0 Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr -9 9 Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Nåverdiberegige viser at vid er det gustigste. I beregige er det brukt e iterrete på 6%. Argumetasj abefalt løsig Miljøargumeter - Abefalt løsig har e høyere frybar eergiadel e fjervarmeløsig Økmiske argumeter - Freslått løsigsaltetiv er gustigst fr sluttbruker basert på LCC kstader g ivesterig geerelt Utredig fremtidige eergiløsiger Hustad Oppdg 0101 ; AGM c:\users \samb\desktp \håvard \ utredig fremtidige eergiløsiger hustad sør rev0.dc 17

22 Adre argumeter - Gustig basert på mer fleksibilitet år det gjelder fremdrift fr utviklig av byggefelt. - Hva skjer m fjervarmelevedør ikke viderefører leveser av vabåre varme gruet økmisk uløsmhet. Nylig måtte et fjervarmeselskap i Alta sigalisere at de avvikler fjervarme virksmhete. Tilkyttede eheter har i dag stre utfrdriger. Mage har ikke varmesetler Oppdg 0101 ; AGM c:\users \samb\desktp \håvard \ utredig fremtidige eergiløsiger rev0.dc hustad sør Utredig fremtidige eergiløsiger Hustad

23 Vedleggsliste Vedlegg 1 Regulerigspla kart seidelig eergikv Vedlegg Beregiger eergi g økmi Vedlegg Ntat N0, altetive eergikilder, frdeler g ulemper rev01 revidert Vedlegg Ntat N0, vidkfttat Vedlegg 5 Tiltekt plasserig av vidturbier Vedlegg 6 Oversikt eergiløsiger g estimater Utredig fremtidige eergiløsiger Hustad Oppdg 0101 ; AGM c:\users \samb\desktp \håvard \ utredig fremtidige eergiløsiger hustad sør rev0.dc