Oppdragsgivers beskrivelse av oppdraget

Transkript

1 Oppdragsgivers beskrivelse av ppdraget Behvet fr tlk i asylskjeden IMDi er nasjnal fagmyndighet fr tlking i ffentlig sektr g skal bidra til at likeverd g rettsikkerhet i ffentlig tjenesteyting ikke svekkes sm følge av språkbarrierer. Oppdraget er en del av IMDis pågående utviklingsarbeid på tlkefeltet, herunder kartlegging av språkbehv g tilgjengeliggjøring av kvalifiserte tlker. 1. Innledning Spørsmålet sm ønskes besvart i ppdraget er: Hva er tlkebehvet i asylkjeden, fra en persn kmmer til Nrge g søker m beskyttelse, g til han eller hun flytter ut av mttak? Undersøkelsen skal beskrive prsessen fra en persn ankmmer landet g identifisere hvilke møter han eller hun har med det ffentlige hvr det er behv fr bruk av tlk. Undersøkelsen skal gså beskrive hvrdan tlkebruken knyttet til de ulike møtene er rganisert fr å identifisere gd g/eller dårlig praksis, samt avdekke et eventuelt underfrbruk av tlk. Flyktningsituasjnen har ført til et økt behv fr tlking i ffentlig sektr. Det er et strt behv fr tlker i selve ankmstfasen g i tilknytning til asylsøkerprsessen. I tillegg vil den høye innvilgelsesprsenten føre til et økt tlkebehv ettersm persner sm får pphld skal bsettes i kmmunene g kmme i kntakt med det ffentlige tjenesteapparatet der. Flere sektrer g etater har allerede meldt fra til IMDi m mangel på tlkeressurser. Samtidig har IMDis egne undersøkelser 1 vist at tlker i de mest aktuelle asylspråkene frtsatt ppgir å ha ledig kapasitet, g at de blir frbigått til frdel fr ukvalifiserte tlker. I denne situasjnen er det et strt behv fr mer kunnskap m det faktiske tlkebehvet knyttet til asylkjeden. Asylkjeden defineres her sm prsessen fra en persn ankmmer Nrge fr å søke m beskyttelse, til en tidligere asylsøker med pphldstillatelse bsettes i en kmmune, eller til en tidligere asylsøker med avslag frlater Nrge. 2 IMDi ønsker mer kunnskap m i hvilke møter mellm det ffentlige g asylsøkeren/flyktningen det er behv fr tlk, g m det benyttes kvalifisert tlk 3 i disse tilfellene. Per i dag finnes det ingen versikt ver tlkebehvet knyttet til denne gruppen. Det er gså ønskelig å undersøke hvrvidt g i hvilken grad det brukes andre kanaler fr å kmmunisere viktig infrmasjn, sm fr eksempel skriftlig versatt infrmasjn, illustrasjner eller filmer. 2. Bakgrunn Sm nasjnal fagmyndighet fr tlking i ffentlig sektr skal IMDi bidra til utvikling av rganisatriske rammer g gd praksis sm sikrer frsvarlig tlking. IMDi skal kartlegge g innhente systematisk kunnskap m tlkebehvet i ffentlig sektr g iverksette tiltak fr å imøtekmme et vksende tlkebehv. Dette innebærer å følge med på viktige samfunnsendringer g hvrdan disse påvirker tilgangen til kvalifiserte tlker. 1 IMDi gjennmførte en undersøkelse blant kvalifiserte tlker i de mest aktuelle asylspråkene høsten Undersøkelsen ble sendt ut til alle tlker ppført i Nasjnalt tlkeregister i arabisk, pasht, dari, kurmanji g tigrinja. 2 Når asylsøkere har fått endelig svar på sin søknad kalles de ikke lenger asylsøkere, derav betegnelsen «tidligere asylsøkere». Undersøkelsen skal imidlertid dekke hele asylkjeden frem til g med utflytting av mttak, g derfr gså inkludere tidligere asylsøkere sm har fått pphld eller avslag, men sm frtsatt br i mttak. Fr enkelthetsskyld brukes begrepet «asylsøkere/flyktninger» i denne beskrivelsen. 3 Vi legger her Tlkeutvalgets definisjn i NOU 2014:8 til grunn: Med kvalifisert tlk menes at tlken, sm et minimum, ppfyller vilkårene fr ppføring i Nasjnalt tlkeregister (kategri 5).

2 Tlkeutvalgets utredning (NOU 2014: 8) 4 dkumenterte at rettsikkerhet g likeverd undergraves på grunn av manglende tilgang til kvalifiserte tlker. De avdekket at mellm 60 g 70 prsent av tlkene sm benyttes i ffentlig sektr i dag mangler nødvendige kvalifikasjner g at det fte ikke brukes tlk i det hele tatt. Videre avdekket utvalget at utgifter til tlk sjelden synliggjøres i ffentlige budsjetter, ne sm gjør det svært vanskelig å estimere hvr mye ressurser sm faktisk benyttes på tlk i ulike sektrer. Utvalget anbefalte at tlkebruken i ffentlig sektr i større grad må synliggjøres, samt at det iverksettes et krafttak fr å kvalifisere flere tlker. IMDi gjennmfører årlige kartlegginger av behvet fr tlk i ulike språk i ffentlig sektr. 5 Resultatene benyttes i pririteringen av språk til IMDis eget test- g kurstilbud fr ptensielle tlker, 6 samt danner utgangspunkt fr innspill til språkpririteringene ved Tlkeutdanningen g Statsautrisasjnsprøven ved Høgsklen i Osl g Akershus (HiOA). 7 Undersøkelsen gir et gdt kunnskapsgrunnlag når det kmmer til hvilke språk sm er mest etterspurt i ffentlig sektr, men fanger ikke pp det faktiske tlkebehvet i antall tlketimer g/eller utgifter knyttet til tlk. Undersøkelsen fanger heller ikke pp tlkebehvet tilknyttet ulike brukergrupper (sm f.eks. arbeidsinnvandrere, familiegjenfrente g asylsøkere/flyktninger). Datamaterialet er derfr i mindre grad egnet til mer langsiktig planlegging fr tlkebruk, eller til å frutsi det behvet sm kan ppstå i en beredskapssituasjn. Fr å kunne iverksette mer treffsikre tiltak er det derfr nødvendig med mer kunnskap m det faktiske behv fr tlk. Ved en beredskapssituasjn kan det være behv fr å raskt iverksette tiltak fr å sikre at det ffentlige har tilgang på tilstrekkelig antall kvalifiserte tlker. Samtidig er det behv fr å sikre en gd utnyttelse av eksisterende tlkeressurser. Dårlige bestillingsrutiner g betalingsvilkår gjør det vanskelig å få tak i de best kvalifiserte tlkene. Det er derfr gså behv fr mer kunnskap m hvrdan bruken av tlketjenester er rganisert i tilknytning til asylkjeden. 3. Oppdragets frmål Frmålet med ppdraget er å innhente kunnskap m tlkebehvet knyttet til asylkjeden. Kunnskapen skal muliggjøre bedre prgnser ver tlkebehvet sm følge av antall asylankmster g således danne grunnlag fr mer treffsikre tiltak. En bedre versikt ver tlkebehvet i asylkjeden vil dessuten være av str samfunnsøknmisk betydning, g gjøre det lettere fr ansvarlige myndigheter å planlegge g budsjettere fr tlkebruk. Oppdraget skal gså gi økt kunnskap m hvrdan tlketjenestene er rganisert i de ulike møtene mellm det ffentlige g asylsøkeren/flyktningen. Frmålet er å identifisere gd g dårlig praksis, samt avdekke et eventuelt underfrbruk av tlk. 4 NOU 2014: 8 Tlking i ffentlig sektr et spørsmål m rettssikkerhet g likeverd. 5 Kartleggingen baserer seg på en spørreundersøkelse blant kmmunale g private tlkefrmidlere g stre ffentlige tlkebrukere. 6 IMDi test- g kurstilbud består av en skriftlig glseprøve (TSPT Tspråklig sjekk fr ptensielle tlker) g et 3-dagers kurs i tlkeetikk g tlketeknikk (TAO Kurs i tlkens ansvarsmråde). Gjennmført test g kurs gir mulighet fr ppføring på det laveste nivået (kategri 5) i Nasjnalt tlkeregister, sm er et innsynsregister ver kvalifiserte tlker i Nrge. 7 Tlkeutdanningen ved HiOA ble pprettet i 2007 g består i dag av en grunnmdul på 30 sp g 8 påbyggingsmduler. Gjennmført grunnmdul gir mulighet fr ppføring i Nasjnalt tlkeregister i kategri 3. Statsautriseringsrdningen ble pprettet i 1997 g skal garantere tlketjenester av høy kvalitet. Statsautrisasjnsprøven tilbys ved HiOA g IMDi utsteder bevilling g ppføring i kategri 2 i registeret. Statsautriserte tlker står ppført i kategri 2 i registeret. Kategri 1 består av tlker med både statsautrisasjn g tlkeutdanning.

3 4. Nærmere m ppdraget Innhld g rammer Oppdraget skal innhente kunnskap m tlkebehvet knyttet til asylkjeden. Den endelige rapprten skal gi en beskrivelse av prsessen fra en persn ankmmer Nrge g identifisere hvilke møter det ffentlige har med asylsøkeren/flyktningen hvr det er behv fr tlk, samt mfanget av dette behvet. Dette gjelder både fr asylsøkere sm sitter i mttak g sm venter på vedtak, g tidligere asylsøkere sm har fått vedtak (pphldstillatelse eller avslag), men sm frtsatt br i mttak g venter på bsetting eller retur. Ettersm ulike asylsøkere/flyktninger har ulike frutsetninger g behv, skal rapprten identifisere både minimum - gjennmsnittsbehv g variasjn, samt hvilke faktrer sm påvirker behvet. Oppdraget skal gså belyse hvrdan tlkebruken i de ulike møtene mellm det ffentlige g asylsøkeren/flyktningen er rganisert g praktisert. Hensikten er å identifisere gd g dårlig praksis, samt avdekke et eventuelt underfrbruk av tlk g manglende bruk av kvalifiserte tlker. Rapprten skal peke på utfrdringer i hvrdan tlketjenestene knyttet til asylankmstene rganiseres, samt identifisere mulige frbedringspunkter. Sluttrapprt fr ppdraget skal ferdigstilles innen 15. desember Oppdraget skal kste kr eks mva. Under følger en nærmere presisering av ppdraget g spørsmålene sm søkes besvart. 4.1 Spørsmål sm skal besvares Det verrdnede spørsmålet sm skal besvares i ppdraget er: Hva er tlkebehvet i asylkjeden, fra en persn kmmer til Nrge g søker m beskyttelse, til han eller hun flytter ut av mttak? Tlkebehvet skal beskrives i antall tlketimer, fremfr utgifter til tlk. 8 Med tlkebehv menes alle situasjner eller møter mellm det ffentlige g asylsøkeren/flyktningen der det eksisterer en språkbarriere g følgelig er et behv fr tlk. 9 Beregningene av tlkebehvet skal være knyttet til de ulike typene av møter med det ffentlige, g rganiseringen av tlkebruken ved disse møtene skal belyses. Videre skal ppdraget ta sikte på å gi en beskrivelse av tlkebehvet fr ulike «løp» eller kategrier av asylsøkere/flyktninger (sm f.eks. enslige vksne, familier med barn, enslige mindreårige, med funksjnshemminger, sv.). Følgende spørsmål knyttet til tlkebehv skal besvares: 8 Per i dag finnes det ingen faste lønnssatser fr tlker g utgiftene varierer strt avhengig av hvilke priser tlker, frmidlere g tlkebrukere pererer med. En versikt ver gjennmsnittlig tlkebehv målt i antall timer vil derfr gi et bedre utgangspunkt fr fremtidig planlegging g budsjettarbeid. 9 Eksempler på møter mellm asylsøkeren/flyktningen g det ffentlige kan være registrering hs PU, innlsjering på mttak, helsesjekker, asylintervju hs UDI, kmmunikasjn vedrørende vedtak på asylsøknad, kartlegging-, bsetting- g ppfølgingssamtaler i mttak, møter med kmmunalt helse- g sklevesen, barnevern eller spesialisthelsetjenesten, samt infrmasjn i frbindelse med nrsk- g samfunnsfagspplæring. Andre eksempler på situasjner hvr en asylsøker/flyktning kan ha behv fr tlk, kan være situasjner hvr det kreves tlk fr at persnens rettigheter skal innfris på en tilfredsstillende måte, fr eksempel ved advkatbistand i frbindelse med avslag på asylsøknaden.

4 Hvr mange timer tlking har en asylsøker/flyktning i gjennmsnitt behv fr i møtet med det ffentlige, fra ankmst til Nrge g ut btiden i mttak? (Identifisere gjennmsnittsbehv) Hvilke faktrer påvirker behvet? (Identifisere variasjn) Er det nen møter hvr bruk av tlk fremstår sm viktigere eller mindre viktig? (Identifisere minimumsbehv) I hvilken grad brukes det andre kanaler fr å gi asylsøkeren/flyktningen viktig infrmasjn, sm fr eksempel skriftlig versatt infrmasjn, illustrasjner eller filmer? Følgende spørsmål knyttet til tlkebruk skal belyses: Hvrdan rganiseres tlketjenestene i de ulike møtene med det ffentlige (retningslinjer g rutiner fr bestilling, kvalitetssikring g betaling/dekning av utgifter, m.m.)? Er det nen sektrer eller etater sm er «bedre» eller «verre» enn andre? (Avdekke gd g dårlig praksis) Hvr mange timer tlking har en asylsøker/flyktning gjennmsnittlig tilgang på, sett pp imt det identifiserte behvet, g i hvilken grad brukes det kvalifisert tlk i disse møtene? (Identifisere underfrbruk av tlk, samt manglende bruk av kvalifiserte tlker) Hva er den gjennmsnittlige timelønnen til tlkene i de ulike møtene med det ffentlige (Estimere tlkeutgifter) Listen er ikke uttømmende. IMDi ønsker at tilbyder supplerer g drøfter prblemstillinger på bakgrunn av disse spørsmålene. 4.2 Metde IMDi er åpen fr både en kvantitativ g en kvalitativ tilnærming til ppdraget. Dkumentstudier av praksis, infrmasjnsmateriale, regler g rutiner, kan suppleres med evt. survey, «verksted», fkusgrupper g intervju. Det freligger lite statistikk på feltet. De ulike sektrers budsjetter g regnskap vil være av interesse, men ettersm disse i manglende grad innehlder egne pster til tlkeutgifter, vil et slikt studie trlig ikke gi et versiktlig bilde. Aktuelle intervjubjekter kan være ulike ffentlige rganer, g bedrifter/rganisasjner sm pererer på vegne av det ffentlige tilknyttet asylkjeden (listen er ikke uttømmende); - UDI - Asylmttak - Plitiets utlendingsenhet - Vertskmmuner - Spesialisthelsetjenesten - Interesserganisasjner fr asylsøkere Gjennmføringen av ppdraget bør innehlde intervjuer med brukergruppen. Med utgangspunkt i det vennevnte ønsker vi at leverandør selv presenterer det pplegget g den tilnærmingen de mener er best egnet fr å besvare ppdragets frmål. Leverandør er ansvarlig fr å innhente nødvendige gdkjenninger i frbindelse med datainnsamling g fr eventuelt å freta intervjuer/fkusgrupper, inkludert meldeskjema til NSD eller Datatilsynet dersm det er aktuelt. Alt skal gjennmføres i tråd med frskningsetiske retningslinjer fra Den nasjnale frskningsetiske kmité fr samfunnsvitenskap g humanira (NESH).

5 4.3 Målgruppe Den primære målgruppen fr prsjektet er IMDi, Justisdepartementet (JD) g andre statlige aktører hvis arbeidsmråder er tilknyttet eller berører asylkjeden (UDI, Plitiets utlendingsenhet, Barneungdms- g familiedirektratet, m.m.). Andre ffentlige rganer g bedrifter/rganisasjner sm pererer på vegne av det ffentlige g sm på ulikt vis er knyttet til asylkjeden er gså målgrupper i prsjektet, herunder asylmttak, vertskmmuner, spesialisthelsetjenesten, sv. Utdanningsdirektratet (Udir) g Høgsklen i Osl g Akershus (HiOA) er gså målgruppe i samarbeidet m kvalifisering av tlker. 4.4 Samarbeidsfrm IMDi g UDI vil bistå med framskaffelse av relevante dkumenter g kntaktpplysninger. Oppdragsgiver tar sikte på å samle relevante aktører til ett referansegruppemøte i ppstarten av ppdraget. Oppdragsgiver skal få mulighet til å kmmentere utkast av sluttrapprt før ferdigstilling. 4.5 Sluttleveranse Den endelige leveransen skal bestå av en sluttrapprt i elektrnisk versjn (pdf), samt 3 trykte eksemplarer. Det elektrniske dkumentet skal ha universell utfrming. 10 Rapprten skal skrives på nrsk g i et klart g frståelig språk. Rapprten skal innehlde sammendrag på nrsk g engelsk. Etter at ppdraget er avsluttet, skal ppdragstaker ved inntil tre anledninger være dispnibel fr å presentere ppdraget g sentrale funn. 10 Se Difis veileder til universell utfrming av elektrniske dkumenter på;