FORORD. Hva er en reguleringsplan

Transkript

1

2 FORORD Hva er en reguleringsplan Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser sm angir bruk, vern g utfrming av arealer g fysiske mgivelser. Frmålet er å fastsette mer i detalj hvrdan arealet innenfr plangrensen skal utnyttes eller vernes. Reguleringsplan er gså i mange tilfeller nødvendig rettsgrunnlag fr gjennmføring av tiltak g utbygging, blant annet ved eventuell eksprpriasjn av grunn. Innhldet i en detaljert reguleringsplan En detaljert reguleringsplan brukes fr å følge pp kmmuneplanens arealdel g eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt mråderegulering. Detaljert reguleringsplan kan skje sm utfylling eller endring av vedtatt reguleringsplan. Planen kan innehlde ett eller flere hved- g/eller underfrmål. Frmålene kan beskrives hver fr seg eller i kmbinasjn. Kart g bestemmelser er juridisk bindende. I tillegg innehlder planen fte en tekstlig planbeskrivelse. Behandling av reguleringsplan Nrmalt planlegger Statens vegvesen etter pbl 3-7. Dette gir Statens vegvesen mulighet til å gjennmføre alle ledd i planarbeidet fram til sluttbehandling i kmmunestyret. Ved ppstart av planarbeidet skal det varsles ved ffentlig kunngjøring. Dette skal sikre at grunneiere, g andre berørte får anledning til å delta i planprsessen. Det utarbeides et planfrslag sm legges ut til ffentlig ettersyn. Etter at fristen fr merknader er ute gjennmføres en merknadsbehandling g eventuelle endringer av planen blir fretatt. Deretter sendes planen til kmmunen fr sluttbehandling. Det er kmmunestyret sm har myndighet til å vedta en reguleringsplan. Nen av sektrmyndighetene har innsigelsesrett mt planen. Dersm eventuelle innsigelser ikke blir tatt til følge, kan kmmunen be m mekling hs fylkesmannen. Hvis mekling ikke fører fram skal planen sendes til Miljøverndepartementet fr endelig gdkjenning. Departementet kan avgjøre m innsigelsene skal tas til følge g kan i så fall gjøre de endringer i planen sm kreves. Kmmunen kunngjør planvedtaket. Klage på vedtatt reguleringsplan Vedtak m reguleringsplan kan påklages til Miljøverndepartementet etter pbl jfr Avgjørelsesretten i klagesaker er delegert fra departementet til fylkesmannen. 2

3 INNHOLD 1.0 INNLEDNING Videre planprsess Avklaring ENDRINGER Hvedendringer fra vedtatt reguleringsplan til detaljert reguleringsplan Enkeltendringer DETALJERT REGULERINGSPLAN E6 ORNES - STORMYRA BAKGRUNN FOR PLANFORSALGET Planmrådet/veglinjen Frmål med planen Planstatus fr mrådet EKSISTERENDE FORHOLD Trafikkfrhld Getekniske- g gelgiske frhld Landskap Natur Kulturminner Nærmiljø g friluftsliv Naturressurser PLANBESKRIVELSE Standardvalg - vegen Justering av veglinjen Bru ver utløpet av Rmbaken Tunneler g bru g kulverter Gang- g sykkelveg Massedepni/massetak Støytiltak Støykriterier g retningslinjer Støyberegninger med kmmentarer Knklusjn Anleggsperiden Omklassifisering av eksisterende veg HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) OG YTRE MILJØ VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET GRUNNERVERV Grunneiere g festere VEDLEGG

4 1.0 INNLEDNING Detaljert reguleringsplan er utarbeidet av Statens vegvesen Regin nrd g er hjemlet i Plan- g bygningslvens (pbl) 3-7 g Planarbeidet bygger på vedtatt reguleringsplan vedtatt i Narvik kmmune 28. mai Vedtatt reguleringsplan bygger igjen på kmmunedelplan med knsekvensutredning fr valg av krridr på strekningen E6 Narvik Bjerkvik, vedtatt av Narvik kmmune 21. mars Alternativet 1b ble valgt. Alternativet innebærer bygging av ny bru (Hålgalandsbrua) ver Rmbaksfjrden g ny veg ver Øyjrd fram til Strmyra hvr den kples på eksisterende E6/E10, samt ny veg Orneshaugen Karistranda. Planleggingsprsessen i vedtatt reguleringsplan var prsjektrganisert g utfrmet i nært samarbeid med Narvik kmmune. Det var nedsatt en prsjektgruppe sm best av deltakere fra Narvik kmmune g Statens vegvesen. Prsjektgruppens ppgave var å utarbeide reguleringsplanen. Det var gså etablert en referansegruppe bestående av deltakere fra Narvik kmmune, Nrdland fylkeskmmune, Narvik energi, grunneiere g Seines hyttefrening. Referansegruppens rlle var å sikre lkal frankring, samtidig sm den skulle gi signaler m aktuelle prblemstillinger g mulige prblemmråder på et tidlig tidspunkt i planleggingsprsessen. I tillegg arbeidet knsulenter med prsjektering av brualternativene hengebru g brusymfni. Organiseringen var: Prsjekteier: Trbjørn Naimak Statens vegvesen (SVV) Planansvarlig: Edel Miljeteig Austlid SVV Prsjektleder: Ingvar Øvereng SVV Prsjektgruppe: Paul Simnsen Narvik kmmune (Nk) Ola Skarstein, Einar Karlsen, Knut Davidsen, Vigg Arnsen, Arild Sleipnes, Gunhild Rsenfeld, Trnd Dalhaug, Jan-Åge Karlsen, Irene R. Skaue g Bjørn Tre Olsen, alle fra SVV. 1.1 Videre planprsess Etter at reguleringsplanen var vedtatt har SVV frtsatt arbeidene med detaljprsjektering av bru g veganlegg. Knsulent Cwi, Nrge har prsjektert Hålgalandsbrua, Rambøll, Drammen Øyjrd bru g Nrcnsult, Bdø har prsjektert veg g tunneler. Prsjekteringsarbeidet er ledet av Ingvar Øvereng, SVV. I arbeidet har SVV stilt med geteknikker, landskapsarkitekt, knstruktør kulverter g tunnelprtaler, kmpetanse på anleggsarbeid, brubygging, elektrfag g grunnerverv. Kmpetanse på Ingeniørgelgi er kjøpt fra Multicnsult, Trmsø. Ved gjennmføring av grunnundersøkelser i de frskjellige mråder har berørte grunneiere g hytteeiere vært frtløpende rientert. 1.2 Avklaring bru På tidspunktet fr reguleringsplanvedtaket var valg av brutrasé g brutype uavklart. Brufeste på Øyjrd var bestemt, men ilandføring på Narviksida ville bli frskjellig avhengig av type bru g plassering. Begge alternativ ble ivaretatt i reguleringsplanen g et relativt strt areal Ornes Bjørnskjæret ble avsatt til trafikkfrmål. Etter nødvendige grunnundersøkelser g beregninger ble det høsten 2008 knkludert med bygging av hengebru med ilandføring på Karistranda g bygging av hvedtårn ute i sjøen. Da ble det gså avklart at vegtraséen kunne legges på nedsiden av Oftbanen. Med det kan deler av regulert trafikkareal tilbakeføres til pprinnelig Naturfrmål. Planmråde g veglinje blir sm vist på nedenstående versiktstegning. 4

5 Figur 1: Veglinjen Planmrådet ligger like nrd fr Narvik by. Vegtraseen beskrives slik: Vegen starter ved nedkjøringen til Teknlgibyen like nrd fr Narvik sentrum. Vegen går ver Orneshaugen, inn i tunnel nedenfr Oftbanen før den går i bru ver utløpet av Rmbaken (Karistranda Øyjrdneset). Brua treffer land ved en høyde sør fr Kufiskvika på Øyjrd. Ny E6 frtsetter ver kmmunal veg g dreier østver høydedraget på Øyjrd. Det etableres en avkjøring fra E6 sm kples på kmmunal veg ved Tppåsen. E6 traséen legges nært eksisterende 132 kv kraftlinje, før den går inn i en 300 meter lang tunnel gjennm Strlikllen. Vegen frtsetter videre ver Strmyra hvr den kples på E6/E10. Vegtraséen vil få en ttal lengde på ENDRINGER I reguleringsbestemmelsene til vedtatt reguleringsplan heter det i 2, 1. kulepunkt: Før bygging av ny E6 skal det utarbeides en bebyggelsesplan fr nærmere detaljering av tiltaket. Etter reguleringsplanvedtaket 28. mai 2008 er det kmmet ny Plan- g bygningslv hvr begrepet Bebyggelsesplan er tatt brt. Den nye lven har i kap 12 lagt pp til at Reguleringsplan kan utarbeides i 2 nivå: Områdeplanlegging 12-2 g Detaljregulering

6 Av 12-3 fremgår at Detaljregulering kan skje sm utfylling eller endring av vedtatt reguleringsplan. I henhld til denne lvendringen finner Statens vegvesen i samråd med Narvik kmmune at vedtatt reguleringsplan følges pp med Detaljert reguleringsplan etter PBL 12-3 g vil med det ppfylle kravet i vedtatt reguleringsbestemmelse m bebyggelsesplan. 2.1 Hvedendringer fra vedtatt reguleringsplan til detaljert reguleringsplan. a) Etter avklaring av brutype g plassering kan et relativt strt areal på Narviksida frigis g tilbakeføres til Naturfrmål. b) I strandsnen både på Karistranda g Øyjrd må det av hensyn til anleggsarbeidene avsettes ekstra areal i anleggsperiden slik at entreprenørene har en frihet til å velge tilrigging g til-/fra bringing av materialer g utstyr under bygging av brutårna g brusøylene i sjøen. c) På Øyjrd på kllen mellm Kufiskvika g Gunnelvika er det under detaljprsjekteringen klargjrt at terrenginngrepene vil bli på vestsiden. Østhellingen mt Kufiskvika skal skånes fr anleggsaktivitet. Arealer tilbakeføres til LNF. Tidligere regulert mråde på innmarka fra vika g pp mt kmmunevegen behldes sm riggmråde fr entreprenør. d) Siste år er det kmmet strengere krav til linjeføring av veg i inn- g utløpssner fra tunnel. I tilknytning til Strlikllen tunnel har vi derfr sett ss nødt til å endre veglinja. I tillegg har ekstra grunnundersøkelser avdekka dårlig grunn vest g øst fr tunnelen slik at det må anlegges stabiliserende tiltak utenfr vegfyllingene. Justering av vegtraséen ved Strlikllen frigjør areal møt sør g binder nytt areal mt nrd. e) Regulert areal til depnier er utvida av fr å muliggjøre bedre tilpasning mt tilstøtende terreng. f) Under detaljarbeidet med vegplanen ser vi behv fr mindre justering/endring av reguleringsgrensa enkelte steder. Nen av disse endringene gir mindre arealbehv enn tidligere vedtatt, mens andre endringsfrslag krever mer areal. g) Ny støyberegning. I vedtatt reguleringsplan ble det frutsatt nedsatt fartsgrense ved planlagt bmstasjn på Øyjrd. I ettertid er det bestemt at bmpengeinnkrevingen kun skal skje ved Autpass ikke manuell innkreving. Da er det ikke behv fr nedsatt hastighet. Sammenhengende fartsgrense 80 km/t endrer grunnlaget fr støykartet i vedtatt reguleringsplan (viser til pkt 5.7 ndf). Beregningene viser at flere hytter blir utsatt fr støy ver 55dbl. Dette kmpenseres med ppsett av støyskjerm langs veg g på brua ver kmmunevegen på Øyjrdneset. Endringer i reguleringsgrensa er vist på vedlagte temakart S01 S09 hvr arealer sm frigis fra trafikkareal til LNF-mråder er markert med gul farge, mens nye arealer til trafikkfrmål er vist med brun farge. 2.2 Enkeltendringer Tegning S01: Fra kryss E6/Teknlgibyen g mt Orneshaugen må ny veg gradvis utvides til 10 meter sm er dimensjnerende vegbredde i vedtatt vegklasse. Pga kirkegården på sør-østsida må nødvendig breddeutvidelse skje mt Teknlgibyen. Fr å begrense inngrepet på næringseiendmmene bygges mur under gang-/sykkelvegen i ca 300 meters lengde. Med nødvendige 3 meter arbeidsareal ut fra ft mur må reguleringsgrensa flyttes tilsvarende + ne ekstra areal fr å gi gang-/sykkelvegen en hensiktsmessig kurvatur rundt det nye vegkrysset mellm ny g eksisterende E6. Opprinnelig reguleringsgrense fulgte eiendmsgrensen mt gnr 38 bnr 23, 106, 103 g

7 Fra kirkegården g videre til prsjektert tunnel venfr Veteranplassen vil vi få varierende skråningsutslag i skjæringene mt sør. Fra enden av kirkegården har vi derfr valgt å skrå reguleringsgrensa pp mt Oftbanen g legge grensa etter ei linje 10 meter ut fra senterlinja til banen fram til anleggsmrådet ender vafr Karistranda. (se tegning S02) Tegning S02, S02A g S03: Etter avgjørelsen m bygging av hengebru med hvedtårn ute i sjøen med ny veg nedenfr Oftbanen g at gang-/sykkelveg følger hvedvegen, kan stre arealer (gult på tegnigene) tilbakeføres fra trafikkareal til LNF. Denne endringen er spesielt psitiv fr den ene gruppa av naust sm frtsatt kan bestå på Karistranda. I strandmrådet ut fra Veteranplassen ser vi behv fr mer areal til riggmråde. Her vil det være naturlig fr entreprenør å lage en midlertidig utfylling fr plassering av anleggsutstyr g mulig betngstasjn til bygging av sjøfundamenter g brutårn. Tegning S04 g S04A: Under prsjektering av bru, veg g anleggsveger på Øyjrd, er vi kmmet til at all anleggsaktivitet på kllen mellm Kufiskvika g Gunnelvika bør fregå fra vestsiden. Med det pplegget kan vi tilbakeføre tidligere regulert areal til LNF-mråde på østsida av kllen. Det betyr bl.a at tre hytter på denne siden frtsatt kan stå. Gjenstående regulert areal pp fra Kufiskvika er tiltenkt mulig areal til rigg, kntr- g bligbrakker fr entreprenør. Da all aktivitet blir fra vest kan det gså bli behv fr tilkmst i fjæra ved bygging av brutårnet ca 30 meter ut fra land. Behvet fr tilleggsarealet ved sjøen vil kun være midlertidig g tilbakeføres etter at anlegget er ferdigstilt. Arealet innafr gang-/sykkelvegsløyfa nrd fr kmmunevegen kan frigis til LNF g eksisterende hytter kan frtsatt stå. Tilsvarende frigis areal nrd fr gang-/sykkelvegen g ei hytte til kmmer utenfr regulert areal. Reguleringsgrensa møt øst, nrd fr kmmunevegen, endres av arrnderingsmessig årsak Tegning S05 Bak Tppåsen blir det behv fr tilleggsareal i mrådet der skgsbilvegen skal krysse i kulvert under ny E6. Med høg vegfylling g et landskapsmessig ønske m slak vegskråning må regulert areal utvides mt nrdvest. På mtsatt side av vegen trengs gså tilleggsareal fr mlegging av skgsbilveg g anlegg av busslmme ved ny veg til Tppåsen. Ved bligene på Tppåsen er regulert inn et lite areal fr å få laga en frskriftsmessig avkjøring fra kmmunevegen. Tegning S06: Brtsett fra ne frigitt areal ved vegkrysset har vi utvida regulert areal fr å bedre terrengtilpasningen fra vegfyllinger g depnimråder. Tegning S07: Sm beskrevet i pkt d) fran er vi pga nye g strengere krav til linjeføring inn- g ut av tunneler nødt til å justere vegtraséen ved Strlikllen på Øyjrd. Vegen flyttes mt nrd på ei ca 600 lang strekning fra ca prfil nr 4750 til ca prfil Endringen er på det meste ca 35 meter mt nrd der ny E6 krysser kmmunal veg. Mt sør frigis areal g reguleringsgrensa flyttes mt nrd Kmmunal veg sm legges i kulvert må her fr å ppnå nk høyde, flyttes nen meter mt vest g kmmunevegen justeres inn g ut fra kulverten. Dette tas gså hensyn til ved ny reguleringsgrense. På myrmrådene inn mt Strliklltunnelen fra vest g østver fra kmmunal veg mt Strmyra er grunnfrhldene så ugunstige at det må anlegges mtfyllinger fr å gjøre vegfyllingen stabil. Areal til mtfylling er tatt med i detaljert reguleringsplan. Mtfyllingene sm vil bestå av sprengt stein blir verdekt med myr g jrd. Ved bygging av Strlikllen tunnel vil det være behv fr anleggsveg rundt nrdsiden av kllen. Arealet til anleggsveg skal etter bruk tilbake til LFNRN (naturfrmål) 7

8 Tegning S08, S08A g S09: Utvida reguleringsareal skyldes behvet fr bedre landskapstilpassing fra vegfylling g massedepni til mkringliggende terreng. Depniene reguleres til naturfrmål (NLFRN). I gjeldende reguleringsplan er det lagt inn en kulvert med bredde/høyde 3,0 meter på Strmyra ved ca prfil Nye grunnundersøkelser viser at vegfyllingen ver Strmyra må senkes fr å minske trykket mt grunnen. Da er det ikke nk høyde til kulverten. Frmålet med kulverten var å sikre atkmst til eiendmmene sm blir delt med ny veg. Fr å sikre framtidig atkmst er det i samråd med grunneierne planlagt skgsveg fra kmmunal veg ved Strlikllen g langs E6 ut til Strmyra hvr kulverten var tenkt bygd. Nye støykart, beregninger g støytiltak. Sør fr Rmbaken var beregninga basert på at ny E6 skulle gå via lang tunnel under Oftbanen. Endelig trase går med unntak av 200 meter lang tunnel vafr Karistranda i dagen ndf Oftbanen. Dette gir ne mer støy mt Campingplassen enn tidligere beregna, men får ikke knsekvens med tanke på tiltak da ny veg er lenger fra enn dagens E6. Sør på Øyjrd var støyberegninga basert på hastighet 60 km/t. Ny beregning viser nødvendigheten av tiltak i frm av skjerm langs vegen. Da er det ikke nødvendig med enkeltiltak med unntak av t hytter sm vi må finne løsning fr - jfr tegning X05. Tegning X01 X04 viser situasjnen uten støyskjerming langs vegbanen. Ved Strlikllen på Øyjrd blir støynivået vesentlig mindre enn tidligere beregning pga at vegen legges i 30 meter lang tunnel, men ei hytte ved kmmunevegen mt sør kmmer i grenseland fr krav til tiltak. 3.0 DETALJERT REGULERINGSPLAN E6 ORNES - STORMYRA Denne planen bygger på reguleringsplan E6 Ornes Strmyra, vedtatt 28. mai 2008, Fr at hørende rganer g enkeltpersner skal slippe å gå tilbake i planen fra 2008 gjentas her rientering m hele planprsessen g de relevante beskrivelser. Oppstart av planarbeidet ble i henhld til tidligere Plan- g bygningslvens 27-1 g kunngjrt i lkalavisene Fremver g Oftens Tidende (internettutgave) 2. desember Åpent infrmasjnsmøte ble avviklet på Seines barneskle den 18. januar Nytt flkemøte avvikles 6.desember 2007 i frbindelse med høring av reguleringsplanfrslaget. Offentlig ettersyn av reguleringsplanfrslaget ble kunngjrt i avisene Fremver, Oftens Tidende (internettutgave) g Harstad Tidende. Planfrslaget sendt på høring til ffentlige instanser g andre berørte rganisasjner. Grunneiere g andre rettighetshavere innafr reguleringsgrensa ble rientert skriftlig. Planfrslaget var ute til ffentlig ettersyn i periden 22. nvember 2007 til 11. januar 2008 på følgende steder: Narvik rådhus, bibliteket Teknisk rådhus Statens vegvesen, Narvik trafikkstasjn Statens vegvesen, Reginvegkntret, Bdø Rema 1000, Bjerkvik Vegprsjekter Innkmne merknader ble presentert i merknadsbehandlingen sm ble utført av SVV regin nrd g sendt Narvik kmmune med endelig frslag til planvedtak. Vedtaket fra Narvik kmmune ble påklaget, men klagen ble avvist av Narvik kmmune. 8

9 Oversikt ver framdrift, frister g ansvar. Figur 2: Prsessplan PROSESS PERIODE FRIST ANSVAR Frarbeid Sept Des 2006 Des 2006 SVV g NK Oppstartsmøte 27/ SVV prsjektgruppa Varsle planstart 15/ SVV Planarbeid Des 06 mars 08 SVV Flkemøte 18/ SVV g NK Frslag til teknisk plan Nv 2007 SVV Nytt flkemøte 6/ SVV g NK Plan på høring 22/11/ / / SVV Merknadsbehandling Jan/Feb 2008 Oversendelse av planfrslag med merknadsbehandling til Narvik kmmune 10/ Planbehandling Narvik Mar Apr 2008 NK kmmune Planvedtak 29. mai 2008 NK - bystyret Detaljprsjektering Febr sept 2011 SVV Teknisk plan 1. sept 2011 SVV Detaljert reg.plan til høring 28/09/ /11/ nv 2011 SVV Flkemøte 25. kt 2011 SVV g NK Merknadsbehandling Nv Oversendelse av planfrslag med merknadsbehandling til Narvik kmmune 25. nv SVV Planvedtak Des 2011 NK 9

10 Planfrslaget består av fire deler: 1. Reguleringsplankart R01 R11, datert , g reguleringsbestemmelser, datert 28.sept Arealer til tunneler, bruer g fjellanlegg fr kabelinnfesting er regulert i t plan jfr plantegning R10 g R11 2. Planbeskrivelse, datert 28. sept 2011 (Dette dkument) 3. Temakart S01 S09 endringer i reguleringsgrenser 4. Temakart X01 X05 - Støy Tidligere vedtatt reguleringsplan er tilgjengelig på Frslag til Detaljert reguleringsplan E6 Ornes Strmyra legges ut til ffentlig ettersyn 28. september til 11. nvember 2011 på følgende steder: Narvik rådhus, Bibliteket Teknisk rådhus Narvesen, Bjerkvik Statens vegvesen, Narvik trafikkstasjn Statens vegvesen, Reginkntret i Bdø Eventuelle merknader til freslåtte reguleringsendringer i planen sendes til: Statens vegvesen Regin nrd Pstbks Bdø. eller firmapst.nrd@vegvesen.n Frist fr å kmme med merknader settes til 11. nvember Merknader må være skriftlig g merkes Merknader til detaljert reguleringsplan E6 Ornes-Strmyra. Etter ffentlig ettersyn vil merknader g synspunkter behandles, g det er ønskelig med sluttbehandling i Narvik bystyre desember Spørsmål m planfrslaget rettes til Statens vegvesen Regin nrd ved: Ingvar Øvereng, tlf , e-pst: ingvar.vereng@vegvesen.n eller Einar Karlsen, tlf , e-pst: einar.karlsen@vegvesen.n 10

11 3.0 BAKGRUNN FOR PLANFORSALGET Dagens E6 mellm Narvik g Øyjrd har dårlig standard når det gjelder vegbredde, kurvatur g bæreevne. Dette gjelder særlig vegen sm ligger på sørsiden av Rmbaksfjrden. Strekningen er belastet med et strt antall trafikkulykker. Fra 1977 til 2002 er det registrert 105 ulykker med persnskade. Strekningen på nrdsiden av Rmbaksfjrden mellm Trældal g Leirvik er blant de mest rasutsatte vegstrekningene på E6 gjennm Nrdland. I Rapprt m Næringstransprter i Regin nrd (Statens vegvesen 2004) er det dkumentert at Narvik har utviklet seg til det viktigste transprtknutepunkt fr gds på veg i Nrd-Nrge. Det er AREtgene til g fra Narvik gjennm Sverige med mlasting bane - bil sm bidrar til en stadig økende gdsmengde. Det meste av gdset sm passerer gjennm Narvik går nrd- g vestver. Hålgalandsbrua frkrter avstanden fra Narvik til alle steder nrd- g vestver fr Øyjrd med m lag 17 kilmeter. Avstanden til Sverige reduseres i tillegg med 4 kilmeter. Narvik kmmune satser på å videreutvikle seg sm transprtknutepunkt fr gds i Nrd Nrge. Narvik kmmune har i tillegg behv fr arealer til byutviklingsfrmål. Det er en plitisk målsetning m å utvikle b- g næringsmråder på Øyjrd. Øyjrd har tilgang på arealer g etablering av en ny bru vil gjøre disse arealene lett tilgjengelig. 3.1 Planmrådet/veglinjen Er beskrevet i innledningen 3.2 Frmål med planen Frmålet med planleggingsarbeidet er å legge til rette fr bygging av ny E6 mellm Ornes g Strmyra i Narvik kmmune. Ny veg med bru bidrar til å løse prblemer knyttet til eksisterende veg, den imøtekmmer strategiske satsingsmråder fr Narvik kmmune g bidrar samtidig med nye arealer til byutviklingsfrmål. Planen avklarer framtidig arealbruk med bestemmelser g arealbehv i anleggsperiden på en mer detaljert måte enn i vedtatt reguleringsplan. 3.3 Planstatus fr mrådet Fylkesplan: Det er utarbeidet en plan fr samferdsel fr periden Visjn fr transprtsektren er sm følger: Samferdselstilbudet i Nrdland skal være det sm binder flk sammen i nåtid g framtid g sm legger til rette fr utvikling av nrdlandssamfunnet. I planen fremheves gså målsetningen m å videreutvikle ARE-frbindelsen (mlasting bil bane) gjennm Narvik. Ny E6 ver Øyjrd vil bedre de transprtmessige betingelsene fr denne satsingen. Kmmune(del)plan/arealplan: Kmmunedelplan fr Narvikhalvøya ble vedtatt i 1997 g regulerer arealene i selve byen. Narvik kmmune vedtk 24. nvember 2005 kmmuneplanens arealdel. Planen gir føringer fr framtidig arealbruk. Hveddelen av arealene sm ligger langs vedtatte traseer er avsatt til LNF-1 mråder, hvr kun stedbunden næring er tillat. På Øyjrdneset er det gså avsatt arealer til framtidig bligbebyggelse sm berøres av vegtraséen, se vedlagt kartgrunnlag. Bygging av ny bru mellm Narvik g Øyjrd er nedfelt i kmmuneplanen sm et strategisk prsjekt sm Narvik kmmune ønsker å realisere. 11

12 Figur 3: Kmmuneplanens arealdel vedtatt 24. nvember 2005 Kmmunedelplan E6 Narvik Bjerkvik Narvik kmmune vedtk 21. mars 2006 alternativ 1b sm innebærer bygging av ny bru ver Rmbaksfjrden (Hålgalandsbrua) i kmmunedelplan fr E6 Narvik Bjerkvik. I tillegg mfatter den vedtatte kmmunedelplanen en krt rassikringstunnel ved Leirvik. Denne rassikringstunnelen behandles i egen sak. Reguleringsplan E6 Ornes Strmyra Vedtatt i Narvik bystyre 28. mai

13 4.0 EKSISTERENDE FORHOLD Strekningen mellm Narvik g Bjerkvik preges av dårlig standard når det gjelder vegbredde, kurvatur g bæreevne. Den dårlige vegstandarden karakteriserer særlig den sørlige siden av Rmbaksfjrden sm er svært ulykkesbelastet. I mrådet mellm Trældal g Leirvik på nrdsiden av Rmbaksfjrden er en av de mest rasutsatte vegstrekningene på E6 gjennm Nrdland. Den dårlige vegstandarden, rasfare g mange ulykker med persnskade kmbinert med at Narvik har utviklet seg til å bli et knutepunkt fr distribusjn av gds har bidratt til å framskynde kravet m ny veg nrdver. Ny veg innkrter kjørestrekningen g man unngår rasfarlige g ulykkesbelastede strekninger. Videre følger en krt gjennmgang av sentrale frhld relatert til den nye vegstrekningen. 4.1 Trafikkfrhld På dagens Rmbaksveg ved Hergt er det pr år 2010 en trafikkmengde på ca 3000 ÅDT (antall biler pr døgn i snitt ver året) Utviklingen av trafikken ble analysert først i kmmunedelplanen, så trafikkntat, datert Prgnser utarbeidet i Trafikkntatet viser 1880 i ÅDT i åpningsåret med kr 100/300 kr i bmpengeavgift. Det er en plitisk målsetning å utvikle Øyjrd gjennm bygging av bliger g tilrettelegging fr industri. Under frutsetning av bygging av ny veg medfører dette at ÅDT ver brua øker til 3860 etter en ti års peride med samme bmtakstfrutsetninger. Narvik har i løpet av de senere årene utviklet seg til å bli et knutepunkt med hensyn til distribusjn av gds. Gds kmmer til Narvik med ARE-tgene g blir distribuert videre ut til stre deler av Nrd- Nrge med bil. Det meste av denne gdstransprten går nrdver til Trms g Vest-Finnmark, men gså til Harstad-reginen g Lften/Vesterålen går det stre mengder gds. Hvedmengden av returlast til ARE-tgene er fisk fra Lften/Vesterålen. Dette har ført til at det vi de senere årene har pplevd en kraftig økning av tungbiltrafikken på strekningen Narvik Bjerkvik. I kmbinasjn med den generelle trafikkveksten utgjør dette i sum en relativt str trafikkøkning på strekningen. Jernbaneverket har utarbeidet en prgnse fr mlasting fra bane til bil fr Narvik. Undersøkelsen viser at det fra 2008 frventes å gå 94 vgntg daglig fra Narvik med utgangspunkt i gds fraktet med jernbanen. Fram til 2020 frventes økningen i gdsmengde å resultere i 192 vgntg med daglig avgang fra Narvik. Det presiseres i prgnsene at det kun er tatt hensyn til mlasting mellm jernbane g bil, annen gdstransprt er ikke inkludert. Gdstransprt med ARE tgene har hatt en betydelig økning de siste år. Narvik kmmune ønsker å bidra til at denne veksten kan frtsette, ny bru vurderes i denne frbindelse sm viktig. 4.2 Getekniske- g gelgiske frhld Bergartene rundt Rmbaksfjrden er hvedsakelig mvandla (metamrfe) bergarter, hvedsakelig granatglimmerskifer/-gneis. Tunnel på Narviksiden ligger i nivå gdt under Oftbanen sm gså går i tunnel. Det frventes at begge tunnelene generelt har gde stabilitetsfrhld. Etter ingeniørgelgiske vurderinger er det lite sannsynlig at bygging g drift av tunnelene vil medføre hydrlgiske frandringer sm vil innvirke på fjellverflaten. Det er utført mfattende grunnundersøkelser i prsjekteringsfasen g gjrt grundige vurderinger sm er sammenfatta i flere rapprter fr både bru g veg g tunnel. Fr brufundamentering ute i sjøen er det fretatt bunnktekartlegging, videfilming, seismikk g kjærnebringer sm bekrefter fjell med gd til svært gd kvalitet på begge sider av fjrden. Ved Karistranda er det gså utført mfattende undersøkelser med tanke på fundamentering av søyler g landkar til brua s sidespenn. Likeså bekrefter undersøkelser gde frhld fr innfesting av brukabler på begge sider av fjrden. Øvrige grunnfrhld er sjekka ut med grunnbringer seismikk ved tunnelpåhuggene. Nærføringer til Oftbanen byr på utfrdringer, men der banen ligger på fylling. Her prsjekteres spesialknstruksjner fr igangsetting av anleggsarbeidet. 13

14 På Øyjrd varierer grunnfrhldene mellm myr, leire, løsmassefrekmster g fjell. Med hjelp av grunnbringer i vegtraséen g på depnimråder har vi kartlagt løsmassekvaliteter g dybde ned på fjell. Enkelte myrmråder på Øyjrd er såpass ustabile at det må legges ut mtfyllinger. Vegfyllingen fra Strlikllen g til dagens E6 på Strmyra må bygges lavest mulig g må delvis bygges pp med lette masser. Uttrauing av myr er nødvendig. 4.3 Landskap Området fra Ornes ned til Karistranda på sørsiden av Rmbaksfjrden har str fjernvirkning, både fra dagens bebyggelse på Øyjrd g fra E6/E10 på mtsatt side av Rmbaken. Selve terrenginngrepet er nødvendig, men permanente jrdskjæringer g fyllinger skal kles med pprinnelige masser fr naturlig revegetering. Betngmur mt Jernbanefylling kles med natursteinsmur. Det skal lages egen plan (riggg marksikringsplan) fr istandsetting av anleggsmrådet rett pp fra Karistranda. Sm mtalt i vedtatt reguleringsplan byr terrenginngrepene på utfrdringer med tanke på avbøtende tiltak fr å ta vare på eksisterende landskaps- g friluftsverdier. SVV har under arbeid en Rigg- g marksikringsplan sm skal beskrive hvilke mråder/arealer sm må skjermes i anleggsperiden. Likeså beskriver planen gså både framgangsmåter i byggetiden g hvrdan sluttresultatet skal være fr alle anlegg g depni. Rigg- g marksikringsplanen skal ligge til grunn ved utarbeidelsen av kntrakten med entreprenør. 4.4 Natur Natur- g vegetasjnstypene sm berøres ved bygging av ny bru med veg ver Øyjrd er vurdert til å ha liten naturverdi. Unntaket er Strmyra ved eksisterende E6 sm er klassifisert fra liten til middels verdi. Begrunnelsen fr dette er bservasjner av rike frekmster av spurvefugl samt funn av hekkende sidensvans. Det ble gså registrert spr etter beitende elg i kantsnen ut mt myra. Frekmsten av vilt langs traseen er imidlertid lav med trivielle arter. Tiltaket vurderes derfr til å medføre liten negativ knsekvens på naturmiljøet til trss fr stre arealmessige inngrep (NINA, 2005). Under planarbeidet er det fra lkalt hld på Øyjrd pekt på kalvingsplass fr elg bla på Strlikllen. Det vil derfr bli bygd viltgjerder sørver fra Strlikllen fr m mulig å ppnå bedre kntrll av elgtrekk. 4.5 Kulturminner I utredningen av kulturminner g kulturmiljøer framgår det at det er gjrt løsfunn fra steinalder. Funnet kan kmme i knflikt med veganlegget. I kmmunedelplanen ble det freslått å justere bruhde/vegtrasé slik at kulturminne ikke berøres direkte. I reguleringsplanen er traséen justert slik at kulturminne ikke kmmer i direkte berøring med veganlegget. Marinarkelgi: Trmsø museum gjennmførte en marinarkelgisk befaring i 2004 av mrådet. Det ble fretatt dykk ned til ca 20 meter på hver side av fjrden. Området ble undersøkt med vannkikkert g ved befaring i fjæresnen g på land. Det ble ikke gjrt nen funn, g det er derfr ingen innvendinger til utvidelse av tiltaksmrådet i sjøen. Trmsø museum har gså bekrefta at det ikke er gjrt funn i mrådene ved tårnfundamentene. Marine kulturminner: Et strt antall marine fartøyer gikk ned med mannskaper under 2. verdenskrig. Disse er i dag verna gjennm havnelven. Omtrent midt i innløpet til Rmbaken ligger den plske jageren Grm. Denne er å ppfatte sm en uvigsla gravplass. Avstanden mellm brua g jageren Grm er tilstrekkelig str. Arkelgisk utgraving: Det var ansett å være et ptensial fr autmatisk fredede kulturminner i frm av funn fra steinalder g reindrift på Øyjrdneset. Det var derfr nødvendig å gjennmføre en flateavdekking på planlagt riggmråde fr å påvise eventuelle bevarte strukturer under pløyelaget. Utgravingene ble utført i 14

15 ktber Rapprt datert , fra Nrdland fylkeskmmune, Kulturetaten, har følgende sammenfatning: Det er liten tvil m at Øyjrd g Kufiskvika har vert et velegnet mråde fr frhistrisk bsetning. Dette fremgår av tidligere gjenstandfunn. Det synes derimt vanskelig å avdekke ne av arkelgisk interesse i de mråder sm var gjeldende fr denne undersøkelsen. Med unntak av en røys g nen gjenstandsfragmenter av stein uten kntekst var undersøkelsen resultatløs. Disse funnene vil imidlertid ikke ha nen knsekvenser fr prsjektets vider framdrift. 4.6 Nærmiljø g friluftsliv På Orneshaugen ligger Narviks eneste sentrumsnære campingplass. Narvik camping har ca 30 campinghytter, ppstillingsplass fr campingvgner g telt. Nærmrådet til campingplassen kan beskrives sm et mye benyttet friluftsmråde. Badeplassen i Ornesvika er sentral fr Narviks beflkning, men ligger gdt skjermet i frhld til vegen. Ornesveien følger kystlinjen fra Ornes til Grundstadvika g Veteranplassen/Karistranda. Denne grusvegen benyttes mye til turgåing g sykling. Vindsurfere bruker Karistranda sm utgangspunkt fr sin aktivitet g det fregår gså en del bading g sankthansfeiring i dette mrådet. Ved denne stranden er det pparbeidet ca 20 naust. Med bakgrunn i landskapets karakter g den sterkt trafikkerte E6 er det bruken av mrådet rundt Orneshaugen sm står sentralt, i tillegg er det en del fritidsbliger sm knytter identitet til mrådet. Området vurderes til å ha liten til middels verdi. Ei gruppe på 12 naust må rives før anleggstart. Etter dialg med nausteiere, grunneier g NK skal SVV regulere et nødvendig antall erstatningstmter til de sm frtsatt ønsker å ha naust i mrådet. På Øyjrd br det ca 200 mennesker. Det er ca 70 bliger g 250 hytter i mrådet. Seines barneskle er gså lkalisert her, men nedlagt etter Øyjrd kan beskrives sm et viktig friluftsmråde hvr bruk g pplevelse henger nøye sammen med fjrden sm mkranser mrådet. Det går flere stier gjennm landskapet g brukerne av disse er i hvedsak hytteflk g lkalbeflkning sm nytter mrådet til friluftsaktiviteter. Øyjrd preges av en mfattende hyttebebyggelse g i stre deler av strandsnen er det etablert hytter. Øyjrd vurderes til å ha str verdi fr nærmiljø g friluftsliv. Knsekvensene fr Øyjrd vurderes til å være svært negative. Ny E6 bryter et strt g sammenhengende friluftsareal. Økt trafikk g støy gjør vegen til en barriere g endrer det stille g rlige nærmiljøet. Støyberegninger viser behv fr tiltak på Øyjrdneset der det er knsentrasjn av hytter. Det bygges støyskjermer på deler av strekningen fr å hlde utendørs støynivå under den freskrevne grensa på 55 dbl. 4.7 Naturressurser Temaet mhandler ressurser sm kan utgjøre grunnlaget fr verdiskapning g sysselsetting innenfr primærprduksjn g fredlingsindustri. Vurderingen av ressursgrunnlaget mfatter både mengde g kvalitet. På strekningen Ornes Karistranda vurderes verdien av naturressursene til liten. På Øyjrd er det drivverdig jrdbruksareal, men vegen kmmer etter justeringen ikke i direkte berøring med dette. Det eksisterer ikke berggrunn eller løsmasser sm egner seg fr bruk. Knsekvensene ved alternativet er vurdert til ubetydelig. 15

16 5.0 PLANBESKRIVELSE Reguleringsplanen innehlder de arealbehv g bestemmelser sm er nødvendig fr å legge til rette fr bygging av ny veg med bru ver utløpet av Rmbaken. I tillegg til veg, bru, tunnel legges det gså til rette fr bmstasjn, riggmråder, depnimråder, gang- g sykkelveg, avkjørsler til kmmunal veg, underganger g andre nødvendige tiltak sm vegutbyggingen krever. Kapitlet innehlder en beskrivelse av tiltak g andre frutsetninger sm planen baseres på. Under planarbeidenes gang er det beslutta at hvedtårna til Hålgalandsbrua settes ute i sjøen g hvedspennet blir 1145 meter. Brua s ttale lengde blir 1533 meter. 5.1 Standardvalg - vegen E6 hører til stamvegnettet g stamvegnrmalens krav legges derfr til grunn fr utfrmingen av vegnettet. Standardene danner grunnlaget fr beregninger g analyser sm utføres i frbindelse med planarbeidet. Følgende standarder er lagt til grunn fr dette planleggingsarbeidet: Standardklasse: S4 Stamveg ( ÅDT) Dimensjnerende kjøretøy: ST (semitrailer) Dimensjnerende fart: 80 km/t Dimensjneringsperide: 20 år Tunneltverrsnitt: T 10,5 Bæreevne: 13 tnn helårs aksellast, 60 tnn ttallast Kryss i plan: Avkjørselsregulert hvedveg med hldningsklasse meget streng i avkjørselssaker. Ttal vegbredde: 10,0 m Bredde på kjørefelt: 3,5 m Bredde på vegskulder: 1,0 m Midtfelt 1,0 m Grunnlaget fr valg av standard er basert på et anslag m ca 3860 kjøretøy i døgnet (ÅDT) i dimensjneringsåret. Dimensjneringsåret er satt til Planarbeidet bygger på standarder nedfelt i Håndbk Veg- g gateutfrming. Tegningen nedenfr viser utfrming av stamveg med ÅDT (årsdøgntrafikk) på ver 4000 kjøretøy i døgnet. Det er denne vegklassen sm legges til grunn fr utfrming av vegen. Figur 5: Tverrprfil S4 Fr stamveg med ver 4000 kjøretøy i døgnet g tfeltskjøreveg er det freslått en kjørefeltsbredde på 3,5 meter g et midtfelt på 1 meter mellm kjørefeltene. Frmålet med midtfeltet er å frebygge møteulykker på tfeltsveger med mye trafikk. 5.2 Justering av veglinjen I uttalelsen til kmmunedelplan fr ny E6 mellm Narvik g Bjerkvik påpeker Narvik kmmune at vegen ver Øyjrdhalvøya bør flyttes. Begrunnelsen er at Narvik kmmune ønsker en mer effektiv arealutnyttelse av et attraktivt utviklingsmråde. Bakgrunn fr uttalelsen er at det går en kraftlinje ver Øyjrd. En samlkalisering av kraftlinje g vegtrasé reduserer det samlede arealbehvet fr disse tiltakene g frigjør dermed areal til andre frmål. 16

17 Statens vegvesen Regin nrd er enig i at vegtraséen bør sees i sammenheng med øvrig arealdispnering på Øyjrd. Statens vegvesen har gjennmført befaringer med grunneiere g Narvik kmmune i arbeidet med å kmme fram til en ny trasé ver Øyjrd. Vegtraséen er justert med bakgrunn i disse befaringene. 5.3 Bru ver utløpet av Rmbaken Alternativet sm var utredet i kmmunedelplanen hadde tårnfundamenter plassert på land sm utgangspunkt. I frbindelse med reguleringsplanarbeidet ble muligheten fr å plassere brutårn ute i sjøen vurdert på nytt. Etter nødvendige undersøkelser g beregninger fant en at plassering av brutårn ute i sjøen på begge sider var fullt mulig. Selv med lengre sidespenn inn på land gir krtere hvedspenn str innsparing av kstnader. Det er utreda t alternative brutyper, den ene benevnt sm brusymfni g består av en kmbinasjn med fritt fram bygg, skråstag g hengebru. Den andre er en tradisjnell hengebru. Hengebru er valgt ut fra øknmiske g tekniske frhld. Hengebru er gså mer fleksibel med tanke på kurvatur fra tårn inn mt land g gjør at vegtraséen på Narviksida kan innkrtes med ca 400 meter i frhld til brusymfnien sm løsning. Ny bru ver Rmbaksfjrden blir Nrges får ttallengde på 1533 meter. Midtspennet er på 1145 meter sm i Nrge er nest lengst etter Hardangerbrua når den åpnes i Brua bygges med seilingshøyde 40 meter. 5.4 Tunneler g bru g kulverter Mellm Orneshaugen g Karistranda bygges en ca 200 meter lang tunnel nært ppunder Oftbanen. På Øyjrd bygges tunnel med lengde ca 300 meter gjennm Strlikllen. Ved tunneler er krtere enn 500 meter er det ikke krav til sikkerhetsutrustning. Det er planlagt fem kulverter/planfrie krysninger på strekningen ver Øyjrd. Disse er: Bru med lengde på ca 125 meter ver enden av kmmunal veg ved prfil Ut fra landskapsmessige hensyn velges bru framfr kulvert. Kulvert ved prfil Denne kulverten har bredde g høyde på 4 x 4 meter g sikrer planfri kryssing av skgsveg g atkmst ned til sjøen g hyttemrådet Ytre Seines. Kulvert ved prfil 3910 har bredde g høyde på 3 x3 meter g sikrer planfri kryssing av tursti. Kulvert ved prfil 4550 har bredde g høyde på 3 x 3 meter g sikrer planfri kryssing av tursti g driftsveg fr skgbruket. Kulvert ved prfil 5035 har høyde på 4,7 meter g bredde 4 meter g sikrer planfri kryssing av kmmunal veg. (Tidligere planlagt kulvert ved prfil 5440 har er tatt brt pga fr lav vegfylling. Planfri atkmst til eiendmmene er erstatta med traktrveg fra kmmunal veg langs ny E6 til Strmyra.) Disse kulvertene vil i tillegg til å sikre planfrie kryssinger langs etablerte veger g stier gså fungere sm avbøtende tiltak fr grunneiere sm får delt sine eiendmmer. 17

18 5.5 Gang- g sykkelveg Ptensialet fr sykling mellm Øyjrd g Narvik er i dag minimalt. Bygging av ny bru kmbinert med en frventet byutvikling av Øyjrdmrådet vil øke dette ptensialet i betydelig grad, g det legges derfr til rette fr gående g syklende på denne strekningen. Det går i dag sykkelveg fra byen fram til campingplassen på Ornes. Det er planlagt ny gang- g sykkelveg herfra ver til Øyjrd. Gang- g sykkelvegen krysser dagens E6 på Orneshaugen g bygges sm 3,5 meter bredt frtau langs ny E6, ver brua g ned til kmmunevegen på Øyjrd. Gang-/sykkelbanen skilles fra vegtrafikken med rekkverk. Det er ikke planlagt gang- g sykkelveg fra Øyjrd g fram til Strmyra hvr vegen kples på eksisterende E6/E10. Gående g syklende kan benytte det kmmunale vegnettet på Øyjrd. Sm vist på tegning R02 er det satt av areal til frimråde rundt planlagt tunnel hvr det kan anlegges gangsti sm kan brukes av de sm ikke ønsker å bruke frtauet gjennm tunnelen. Her kan gså anlegges f.eks utsiktspunkt/sitteplasser. Det frutsettes at arealet tilrdnes til nevnte frmål uten bruk av anleggsmaskiner. 5.6 Massedepni/massetak Det planlegges t depnimråder fr masser langs vegstrekningen på Øyjrd. Depnimråde nærmest Tppåsen ved prfil er til midlertidig bruk g skal tilbakeføres til en tilstand sm i størst mulig grad er i samsvar med det mkringliggende terreng. Depnimråde ved Strmyra ligger ved prfil Området tilrettelegges fr framtidige etableringer eller annen utnyttelse. Dette depnimråde vil gså ha plass til massene fra tunnelen Trældal Leirviktunnelen sm skal igangsettes før ppstart E6 Ornes Strmyra. Overskuddsmasser knyttet til tunnelarbeid på Narviksida frutsettes fraktet direkte til Narvik havn hvr de benyttes til pparbeidelse av nye havnearealer. 5.7 Støytiltak Det er frtatt støyvurderinger av prsjektet. Orienteringsstff g inngangsdata fr beregningene gjengitt under, er samlet i vedlegg 1 i teksthefte Støykriterier g retningslinjer Ved planlegging g behandling av enkeltsaker etter plan- g bygningslven skal Retningslinje fr behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) legges til grunn. Det presiseres at retningslinjen ikke er å anse sm abslutte g rettslig bindende krav, men veiledende planleggingsmål sm så langt sm mulig skal søkes tilfredsstilt ved all planlegging etter Plan- g bygningslven. Statens vegvesen har i tillegg målsetning m at behandling av støy i arealplanlegging utført av etaten skal være frutsigbar, rettferdig g ha høy faglig kvalitet. Retningslinjen angir anbefalt støygrense på uteplass g utenfr rm med støyfølsm bruk. Denne støygrensen er fra veg angitt til Lden =55dBA frittfeltsverdi. Innendørs støy skal ikke verstige 30 dba (i henhld til teknisk frskrift NS8175 klasse C). Støysnekartene skal vise rød g gul støysne etter følgende kriterier: Gul støysne Utendørs støynivå 4m ver terreng Rød støysne Utendørs støynivå 4m ver terreng L den >65 L den 18

19 5.7.2 Støyberegninger med kmmentarer Sm det framgår av tegning X1 ligger deler av campingplassen ved prfil 500 i gul støysne. På denne tegningen er det dkumentert støynivå ved fasade på de nærmeste byggene. Ingen av byggene verskrider 60 dba. Det freslås ingen skjermingstiltak her da den nye vegen ligger lenger unna campingplassen enn dagens veg. Tegning X2 g X3 viser støysnene ver Øyjrd. Tegning X4 viser beregning av enkeltpunkt ved fasader fr bliger g hytter. 3 bliger g en rekke hytter ligger ver 55 dba. Med så mange bliger g hytter sm har behv fr tiltak mt støy finner vi det mest hensiktsmessig med bygging av støyskjermer på. Tegning X5 viser plassering g størrelse på skjermer. Etter disse tiltak står vi igjen med t hytter sm vi må finne løsning fr enten ved å tilby innløsning, eller bygge lkal støyskjerm på/ved tmta Knklusjn Med de freslåtte støyskjermene anser vi kravene sm stilles i støyretningslinjen fr ppfylt. 5.8 Anleggsperiden Anleggsaktivitet g knsekvenser i frhld til trafikkavviklingen Anleggsarbeidet på Narviksiden vil medføre knsekvenser i frhld til trafikkavviklingen. Ved bygging av sidespenn fra brutårn g inn ver land frutsettes ppsett av verbygg ver dagens E6 fr i minst mulig grad å hindre trafikkavviklingen. Anleggsaktivitet g frhldet til jernbanen Det er stre mkstninger knyttet til en eventuell stans i jernbanetrafikken. Eventuelle tiltak sm kan medføre stans i jernbanetrafikken må avklares i samarbeid med Jernbaneverket, Flytting av frsyningslinje til Oftbanen må flyttes før igangsetting av anleggsarbeidene. Jernbaneverket vurderer å flytte linja til å gå på versida av spret fra kirkegården til Karistranda. Justering av kraftlinjer Narvik energinett g Statnett har høgspentlinjer i mrådet. Statens vegvesen har vært i kntakt med begge selskapene m flytting av kraftlinjene. Narvik energinett har utarbeidet en skisse fr mlegging av kraftlinjene sammen med et kstnadsverslag. Statnett har en linje på 132 KV. Denne kan stå uurørt, men det kreves sikkerhetstiltak fra utbygger der vegarbeidene skal fregå under linja g nært master. På Narviksida skal eksisterende 22 KV tilhørende Narvik energinett tas ned på strekningen g legges i kabel langs vegtraséen. På Øyjrd må flere kraftlinjespenn tilhørende Narvik energinett løftes. Ett linjespenn på Strmyra bør legges m. Anleggsveger Det er behv fr anleggsveg rundt Strlikllen ved tunnelbygging. Derfr er det avsatt trasé i terrenget sm etter bruk skal tilbakeføres til Naturfrmål (jfr Tegning R06).. Anleggsarbeidet på Øyjrd starter på Strmyra med grvbygging av veg i planlagt E6-trasé. Eksisterende vegnett på Øyjrd skal så langt det er mulig skånes fr anleggstrafikk. 5.9 Omklassifisering av eksisterende veg Vegen fra Narvik g nrdver er i dag klassifisert til E6. Ved Trældal kmmer E10 ned fra Bjørnefjell/Sverige g frtsetter nrdver frbi Bjerkvik ut til Å i Lften. Dette medfører at fra Trældal frbi Strmyra g fram til Bjerkvik er vegen klassifisert sm E6/E10. Etter bygging av ny E6 vil eksisterende E6 mklassifiseres til fylkesveg på strekningen fra kryss Orneshaugen til kryss avkjøring til Bjørnefjell. Fra kryss ved avkjøring til Bjørnefjell g til Strmyra vil vegen være klassifisert sm E10. Avkjøringen bak Tppåsen til kmmunal veg freslås å bli kmmunal. 19

20 6.0 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) OG YTRE MILJØ Helse, miljø g sikkerhet (HMS) uttrykker belastningen sm påføres de menneskene sm skal bygge eller bruke prsjektet i anleggsfasen, driftfasen g vedlikehldsfasen. Statens vegvesen har sm arbeidsgiver g byggherre en målsetning m at all virksmhet i etaten skal gjennmføres uten at mennesker g miljø påføres skade. Alt planarbeid gjennmføres i henhld til krav nedfelt i interne bestemmelser samt lv g frskrifter. Det er utført en analyse av sårbarhet g risik. Aktuelle frhld er mtalt g tiltak er beskrevet. Med bakgrunn i denne analysen er det utarbeidet en SHA-plan (Sikkerhet, Helse, Og Arbeidsmiljø fr byggeplanfasen i henhld til byggherrefrskriften. SHA-planen innhlder risikvurdering g påpeker farlige g miljøbelastede arbeidsperasjner g materialer i frbindelse med bygging. Byggherrens SHA-plan danner grunnlaget fr de HMS krav sm stilles til den utførende avtale/kntrakt. Fr å ivareta det Ytre Miljø er det utarbeidet en egen YM-plan sm gså stiller krav til byggherre g entreprenør i byggeperiden. 20

21 7.0 VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET Vurderinger knyttet til risik- g sårbarhet utføres på grunnlag av Veileder fr kmmunale risik- g sårbarhetsanalyser fra Veilederen tar pp frhld ved plan- g byggesaker sm kan utvikle seg til uønskede hendelser. Med uønskede hendelser frstår vi frhld sm kan representere en fare fr mennesker, miljø, øknmiske verdier g samfunnsviktige funksjner. Uønskede hendelser kan skje i frbindelse med planleggingsfasen, anleggsfasen g i driftsfasen. I denne analysen er følgende frhld vurdert: Hvilke uønskede hendelser sm kan ppstå i de ulike fasene av prsjektet. Knsekvensene av slike hendelser Hvilke tiltak sm kan mtvirke risik g skademfang Statens vegvesen Regin nrd har i samarbeid med Narvik kmmune vurdert følgende frhld innenfr angitte kategrier: Grunnfrhld Skred/rasfare Flmfare Tidevann Værfrhld Sigevann Ustabil grunn Isdannelse/vann Persnfrhld Farlig gds på vegen Lekemråder Skle Barnehage Helseinstitusjner Kllektivtrafikk Uønskede snarveier Nødetater Drikkevannsfrsyning Slkkevann i vei Veifrhld Skjæring g fylling Autvern/midtstppere Høydefrskjeller Siktfrhld Støybelastning Ulykkesbelastning Bru/demning Vannledninger/kabler Fartsdumper Gangfelt Lgisk g lettlest veg Tverrfall g kurver Hastighet Reklame/mgivelser Kryss/avkjørsler Kryssing av veg Skilt/ppmerking Rundkjøring Tunnel Feltvalg Friksjn Sikkerhetssne Byggegrense Vegbredde 0-visjnen Ønsket fart mulig Gang/sykkelveg Sykkelfelt Utsiktspunkt Areal til ffentlig vegfrmål Frtau Grøfter- g stikkrenner Rasteplasser Offentlig anlegg Ferge/kai Kraftlinjer krysser veg Flyplass Farlig industri Oppdrettsanlegg Landbruksareal Militært anlegg Søppelanlegg Vannkraft/kraftanlegg Snøpplag Parkering Kulturminner Andre mmenter Viltkryssninger Husdyr Vegetasjn Vernet mråde/bilgisk mangfld Universell utfrming 21

22 Statens vegvesen Regin nrd har på grunnlag av denne gjennmgangen funnet grunn til å kmmentere følgende mmenter. Skred/rasfare etablering av fanggjerde Ved etablering av hvedkabel fr bru på Narviksiden kan det være fare fr steinsprang. Dette kan være til fare fr anleggsarbeidere g gså fr brukabel etter bygging. Det planlegges derfr etablering av et fanggjerde fr å hindre steinsprang ned til mrådet fr innfesting av brukabel. Skred/rasfare tiltak ver tunnelinnslaget/gelgiske undersøkelser Vegskjøæring g tunnelinnslag nært jernbanen byr på utfrdringer. Det er utført mfattende gelgiske g getekniske undersøkelser/vurderinger. Det utarbeides detaljerte sikkerhetstiltak før utførelse. Jernbaneverket hldes rientert. Værfrhld analyser av vindfrhld Hålgalandsbrua får et midt spenn på 1145 meter g nødvendige målinger g analyser av vindfrhld er utført. Brua er gså testa i vindtunnel. Brua er prsjekter i frhld til de vindfrhldene sm kan ppst på stedet. Det freligger ingen pplysninger m at vind representerer et prblem. Sigevann drenering På Øyjrd er det t steder hvr vegen passerer ver myr. Oversvømmelse g utglidning frårsaket av ekstremvær kan frekmme. Det etableres drenering sm tar unna kalkulerte vannmengder. Ustabil grunn kryss til campingplassen Krysset er utfrmet slik at fylling ned mt Ornesvika unngås. Ustabil grunn myrmråde Grunnfrhldene i myrmrådene er undersøkt g frhldene gjør det nødvendig med mtfyllin enkelte steder fr å sikre at vegfyllingen ikke glir ut. Ustabil grunn fundamentering i sjøen Nødvendige undersøkelser sm kartlegging av sjøbunn g grunnbring i sjøen er gjennmført. Bergkvaliteten er gd fr fundamentering av brutårna. Farlig gds på vegen utfrkjøring Vgntg kan frakte farlig gds. Veg, bru g tunneler er utfrmet i samsvar med krav i vegnrmalen, her framgår gså krav m nødvendig sikkerhetsutrustning. Uønskede snarveger gang- g sykkelveg Gang- g sykkelvegen skilles fra vegbanen med kjøresterkt vegrekkverk. Utstyr til brøyting g vedlikehld på Gang-/sykkelbanen skal ikke være bredere enn at myke trafikkanter kan passere. Kabler En signalkabel tilhørende Oftbanen ved må sikres. Sikkerhetssne bru Under bruen ligger naust g strandsne sm er mye brukt. Ting kan kastes ut fra bruen. Utfrming av bru med rekkverk følger vegnrmalen. I tillegg kmmer en byggegrense på hver side av vegen sm hindrer framtidige etableringer i å utsettes fr fare eller skade. Utsiktspunkt En bru av denne størrelse vil ha interesse fr trafikanter g turister. Arbeidsgruppen ser det sm sannsynlig at det er ved Orneshaugen at slike stpp mest sannsynlig vil frekmme g at dette vil skje i nærheten av tunnelen med de farer sm dette medfører. Det er i planen freslått ikke etablert egne utsiktpunkt fr trafikanter sm kan tenkes å ftgrafere eller sm ønsker å besiktige brua. Det eneste tiltaket sm freslås i planen er et turstipplegg utenfr tunnelen på Ornes hvr de sm ønsker seg kan bevege seg til ved å gå. 22