Konsekvensutredning av tema reindrift E6 Sørelva - Borkamo

Transkript

1 E6 Sørelva - Brkam

2 MSel MSel Oppgradering av E6 Sørelva Brkam. Knsekvensutredning. Fagtema reindrift MSel MSel GAn MSel Rev. Dat: Beskrivelse Utarbeidet MSel Fagkntrll Gdkjent MSel Dette dkumentet er utarbeidet av Nrcnsult AS sm del av det ppdraget sm dkumentet mhandler. Opphavsretten tilhører Nrcnsult. Dkumentet må bare benyttes til det frmål sm ppdragsavtalen beskriver, g må ikke kpieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn frmålet tilsier. Nrcnsult AS Pb. 234, NO-8001 Bdø Knrad Klausens vei 8, NO-8003 Bdø n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 2 av 71

3 Innhld 1 Innledning Bakgrunn fr prsjektet Innhld g avgrensning Innhld Avgrensning / influensmråde 9 2 Metde g datagrunnlag 10 3 Tiltaksbeskrivelse Nåværende situasjn (0-alternativet) Dyrepåkjørsler i mrådet Rapprt fra arbeidsgruppe. Tiltak mt påkjørsel av rein på Saltfjellet Statens vegvesen - Reinpåkjørsler alternativet. Kstnadsdrivere fr reindrifta Tiltaket. Ny vegtrase E6 strekningen Sørelva Brkam Mål fr tiltaket Oversiktskart Valg av vegstandard Detaljkart Sørelva - Brkam Trafikkmengde i Nrdland Årsdøgntrafikk ved målestasjnene Sørelva g Røssvll Tiltaket i frhld til reindrift 31 4 Verdivurdering Samisk kultur i mrådet Pitesamisk kultur Reinbeitedistriktene Generelt m årssyklus i reindrift Oversikt ver distriktene Balvatn reinbeitedistrikt Saltfjellet reinbeitedistrikt Reindriftskart fr tiltaksmrådet Vinterbeite Vårbeite Smmerbeite Høstbeite Høstvinterbeite Viktige trekkleier, drivingsleier / flyttleier g samlingsmråder i tiltaksmrådet Møter / Befaring med reinbeitedistrikt Møte (10. ktber 2012) med Saltfjellet reinbeitedistriktet vedr. mlegging av FV 77 Tjernfjellet Møte / Befaring i mrådet Oppdatert reindriftskart 48 n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 3 av 71

4 4.5 Frhldet til reindriftslven Nrsk-svensk reinbeiteknvensjn Verdisetting Delmrådet Sørelva Viskis Delmrådet Viskis Plar Camping (nrd fr Strjrd) Delmrådet Plar Camping - Brkam 50 5 Omfangsvurdering Omfang i anleggsfasen Delmråde Sørelva Viskis Delmråde Viskis Plar Camping Delmråde Plar Camping - Brkam Frslag til avbøtende tiltak i anleggsfasen Råd vedr. avbøtende tiltak i anleggsperiden: Omfang med avbøtende tiltak i anleggsfasen. Delstrekning Sørelva Viskis Omfang med avbøtende tiltak i anleggsfasen. Delstrekning Viskis Plar Camping Omfang med avbøtende tiltak i anleggsfasen. Delstrekning Plar Camping Brkam Omfang i driftsfasen Delmråde Sørelva - Viskis Delmråde Viskis Plar Camping Delmråde Plar Camping Brkam Frslag til avbøtende tiltak i driftsfasen Råd vedr. avbøtende tiltak i driftsfasen Omfang med avbøtende tiltak i driftsfasen. Delstrekning Sørelva Viskis Omfang med avbøtende tiltak i driftsfasen. Delstrekning Viskis Plar Camping Omfang med avbøtende tiltak i driftsfasen. Delstrekning Plar Camping - Brkam 63 6 Knsekvens Knsekvens av anleggsfasen med avbøtende tiltak Knsekvens. Delmråde Sørelva Viskis med avbøtende tiltak Knsekvens. Delmråde Sørelva Viskis med avbøtende tiltak g med bygging av gjerde langs jernbanen Knsekvens. Delmråde Viskis Plar Camping Knsekvens. Delmråde Viskis Plar Camping med avbøtende tiltak g med bygging av gjerde langs jernbanen Knsekvens. Delmråde Plar Camping - Brkam KOnsekvens av Driftsfasen med avbøtende tiltak Knsekvens. Delmråde Sørelva Viskis med avbøtende tiltak Knsekvens. Delmråde Sørelva Viskis med avbøtende tiltak g med bygging av gjerde langs jernbanen Knsekvens. Delmråde Viskis Plar Camping med avbøtende tiltak Knsekvens. Delmråde Viskis Plar Camping med avbøtende tiltak g med bygging av gjerde langs jernbanen 69 n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 4 av 71

5 6.2.2 Knsekvens. Delmråde Plar Camping Brkam med avbøtende tiltak Samlet knsekvens av tiltaket fr reindrift. 71 n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 5 av 71

6 Sammendrag Vi har i denne fagrapprten vurdert knsekvenser fr reindriftsnæringen av en ppgradering av E6 på strekningen Sørelva Brkam i Saltdal kmmune, Nrdland fylke. Rapprten er skrevet av senir rådgiver Mrten Selnes, Nrcnsult as Bdø. Oppdragsgiver har vært Statens Vegvesen regin nrd. Vi har vurdert dette tiltaket frdelt på tre delstrekninger: Sørelva Viskis Viskis Plar Camping (nrd fr Strjrd) Plar Camping Brkam. Vi ppsummerer verdi, mfang g knsekvens i anleggsfasen g driftsfasen fr de tre delmrådene slik; Delmråde Verdi Anleggsfasen Driftsfasen Omfang med avbøtende tiltak Knsekvens med avbøtende tiltak Knsekvens med avbøtende tiltak g med gjerde langs jernbanen Omfang med avbøtende tiltak Knsekvens med avbøtende tiltak Knsekvens med avbøtende tiltak g med gjerde langs jernbanen Sørelva- Viskis Str Middels negativ Str /middels negativ Liten negativ / ubetydelig Lite negativ Ubetydelig / lite negativ Middels psitiv Viskis- Plar Camping Str Middels negativ Str / middels negativ Liten negativ / ubetydelig Lite negativ Ubetydelig / lite negativ Middels psitiv Plar Camping Brkam Liten Lite negativ Liten negativ / ubetydelig Liten negativ / ubetydelig Intet mfang Ubetydelig Ubetydelig Samlet knsekvens av hele tiltaket Middels / str negativ Liten negativ / ubetydelig Ubetydelig (lite negativ) Liten psitiv. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 6 av 71

7 Vi ser det sm viktig at dette tiltaket sees i sammenheng med tiltak langs jernbanen slik dette er beskrevet i egen rapprt. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 7 av 71

8 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Statens Vegvesen (SVV) planlegger en utbedring av E6 på strekningen Sørelva på Saltfjellet til Brkam i Saltdal kmmune, Nrdland fylke. Prsjektet mfatter utarbeidelse av detaljregulering fr den ca. 20 km lange strekningen av E6 mellm Sørelva g Brkam. Strekningen inngår i stamveirute 7A mellm Trndheim g Fauske. Saltdal kmmune har avgjrt at planarbeidet mfattes av frskrift m knsekvensutredning, g det er utarbeidet et planprgram (juni 2014) sm er fastsatt av Saltdal kmmune 1. Fig 1-1. Oversiktskart ver mrådet. Kilde; Statens vegvesen. Knsekvensutredningen av fagtema Reindrift er bestilt av Statens Vegvesen i henhld til Rammeavtalen fr anskaffelse av planleggings- g prsjekteringstjenester. Nrcnsult AS har utarbeidet denne rapprten g er faglig ansvarlig fr rapprtens innhld. 1 Saltdal kmmune, Frmannskapet. Frmannskapets møte 24. juni Sak PS 86/14. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 8 av 71

9 1.2 INNHOLD OG AVGRENSNING Innhld I kapittel 2 redegjør vi fr metde g datagrunnlag. I kapittel 3 beskrives tiltaket; mlegging g ppgradering av E6 på strekningen Sørelva - Brkam, g dagens situasjn i mrådet (0-alternativet). I kapittel 4 gir vi en vurdering av mrådets verdi fr reindrifta. Vi vurderer verdi i frhld til tre delmråder: Sørelva Viskis Viskis Plar Camping (nrd fr Strjrd) Plar Camping Brkam. I kapittel 5 Vurderer vi mfang av tiltaket i anleggsfasen g i driftsfasen i frhld til reindrifta fr de tre delmrådene. Her vurderes gså avbøtende tiltak, g mfang etter avbøtende tiltak. I kapittel 6 vurderer vi knsekvens at tiltaket i frhld til reindrifta i de tre delmrådene etter avbøtende tiltak Avgrensning / influensmråde Reindriftsmråde Nrdland er inndelt i 12 reinbeitedistrikt. Omleggingen av E6 på strekningen Sørelva - Brkam berører t reinbeitedistrikt: Balvatn Reinbeitedistrikt Saltfjellet reinbeitedistrikt Saltfjellet reinbeitedistrikt er det største reinbeitedistriktet i Nrdland både i areal g i antall siidaandeler. Ca 25% av fylkets fastsatte reintall er lkalisert til Saltfjellet g Balvatn reinbeitedistrikt. Oppgradering av E6 på Strekningen Sørelva - Brkam vil i første rekke berøre Saltfjellet reinbeitedistrikt spesielt i mrådet mellm Sørelva g ned mt Plar Camping. Balvatn reinbeitedistrikt vil gså bli berørt, men da i et mråde sm er lite benyttet til reindrift. Svenske knvensjnsbeitemråder (nrske mråder sm svenske samebyer har rettigheter til) grenser helt inntil planmrådet i sør ved Sørelva (sør fr Dypenåga). Vi legger til grunn at dette tiltaket berører de t reinbeitedistriktene Balvatn g Saltfjellet. Influensmrådet fr denne knsekvensutredningen vil i første rekke være avgrenset av disse t reinbeitedistriktene, men med en spesiell fkus på delstrekningene mellm Sørelva g Plar Camping. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 9 av 71

10 2 Metde g datagrunnlag 2.1 Metdikk Frmålet med en knsekvensutredning er å belyse virkninger av det planlagte tiltaket fr miljø, naturressurser g samfunn slik at virkningene kan tas i betraktning under frberedelse av planen g når det tas stilling til m planen eller tiltaket kan gjennmføres. Denne knsekvensutredningen fr fagtema reindrift er basert på metdikken beskrevet i Statens vegvesens håndbk V712 (tidligere håndbk Statens vegvesen 2006). Denne håndbken er under revisjn g revidert utgave ventes lagt fram høsten Metden i håndbk V712 har følgende hvedelementer: Beskrivelse av karakteristiske trekk i mrådet. Verdsetting av mråder. Vurdering av effekt/mfang på verdsatte mråder. Vurdering av knsekvens av tiltaket. Vi vil spesielt legge til grunn metden sm er angitt i håndbk V712, kapittel 6.7. Naturressurser. Naturressurser er ressurser fra jrd, skg g andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø g ferskvann, vilt, vannfrekmster, berggrunn g mineraler. Temaet mhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann berggrunn g løsmasser sm ressurser Verdisetting Områdets verdi angis i en tredelt, glidende skala: Fig 2-1. Verdifastsetting. Kilde: Statens vegvesen. Håndbk V712, n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 10 av 71

11 Verdien av et mråde i frhld til reindrift framkmmer ved at et sett verdikriterier brukes til å vurdere mrådets registrerte egenskaper g verdi fr reindrifta i dagens situasjn. Verdivurderingen begrunnes ut fra de data sm framkmmer i knsekvensanalysen Omfang Omfangsvurderingen er et uttrykk fr hvr stre negative eller psitive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre fr reindrifta. Omfanget vurderes i frhld til alternativ 0 dvs ingen endring i frhld til dagens situasjn. Fig 2-2. Omfangsvurdering. Kilde: Statens vegvesen. Håndbk V712, Eventuelle avbøtende tiltak sm er inkludert i tiltaket, skal inkluderes i mfangsvurderingen Knsekvens Knsekvensen av et tiltak fr et mråde framkmmer ved å sammenhlde mrådets verdi g tiltakets mfang. Dette frhldet illustreres gjennm Knsekvensvifta: Figur 2-3. Knsekvensvifta. Kilde: Statens Vegvesen Håndbk V712, n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 11 av 71

12 2.2 Datagrunnlag Datainnsamling Møte med Statens Vegvesen 11. februar Møte med Reindriftsfrvaltningen på Fauske 28. mars Gjennmgang av ppdaterte reindriftskart mv. Møte med Statens Vegvesen g Jernbaneverket 25. april 2014 Møte g befaring med Statens vegvesen, Saltdal kmmune, Reindriftsfrvaltningen, Sametinget g Saltfjellet Reinbeitedistrikt 17. juni Databasen Dkumenter: Digitale reindriftskart SOSI-Standard generell bjektkatalg versjn 4.1. Fagmråde reindrift. Tiltak mt påkjørsler av rein på Saltfjellet. Frslag fra arbeidsgruppe Arbeidsgruppe ledet av assisterende fylkesmann Ola Bjerkaas. Knsekvensutredning fagtema reindrift. E6 Strjrd / RV77 Tjernfjellet. Nrcnsult AS 28. nvember Jernbaneverket. Handlingsplan mt dyrepåkjørsler med tg Jernbaneverket. Handlingsplan fr å redusere antall dyr påkjørt med tg Statens vegvesen. Tiltak mt reinpåkjørsler. Prøveprsjekt avdeling Finnmark Planprgram. Detaljregulering E6 Sørelva Brkam. 20. februar Høringsfrist 7. april Veiledere Natur g mennesker i det pitesamiske mrådet. Anne K. Mikkelsen. Universitetet i Trmsø. Masterppgave våren Brev fra Sametinget 3. april Brev fra Fylkesmannen i Nrdland 9. april Sametingets planveileder. Veileder: Reindrift g planlegging etter plan- g bygningslven Befaringer g møter Det ble avhldt møte med befaring den 17. juni 2014 på Strjrd i Saltdal. Befaring på strekningen Sørelva Strjrd. Representanter fra Sametinget, Fylkesmannen i Nrdland g Saltdal reinbeitedistrikt deltk. Det freligger referat fra møtet. Det ble avhldt møte med Saltfjellet reinbeitedistrikt på Strjrd den 9. ktber Det freligger referat fra møtet. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 12 av 71

13 3 Tiltaksbeskrivelse Vi viser i dette kapitlet spesielt til Planprgram Detaljregulering E6 Sørelva Brkam. Juni NÅVÆRENDE SITUASJON (0-ALTERNATIVET). Planmrådet ligger i dalførene Lønsdal g Saltdal mellm Sørelva g Brkam i Saltdal kmmune. Vegstrekningen sm er på ca. 20 km, mfatter nedstigningen fra Saltfjellet mt nrd. Omtrent midtveis på parsellen ligger nabdalen Junkerdal sm strekker seg østver mt svenskegrensen. Vi viser til kartskisse i kap 1.1. Prsjektet tar utgangspunkt i den gamle detaljplanen, men enkelte justeringer av traséen blir nødvendig. Eksisterende veg skal i hvedsak følges, men frbi Strjrd skal vegen mlegges. Den gamle planen viste en mlegging med ny bru ver Junkerdalselva ppstrøms dagens bru. Kmmunen har gså laget en egen reguleringsplan fr mrådet der denne E6 traséen er inntegnet. Det er nå imidlertid enighet med kmmunen m å freslå en mlegging nedstrøms dagens bru. Årsaken er bl.a. ønsket m å få trukket vegen lenger unna etablissementene i mrådet (bl.a. Saltdal turistsenter, nasjnalparksenteret g Adde galleriet). I frbindelse med detaljregulering fr rv. 77 Tjernfjellet (vedtatt 2013) inngår ca. 800 m av E6 i dette prsjektet. Det er et uttrykt plitisk ønske å se disse t prsjektene i sammenheng, g da spesielt fr å kunne ta imt verskuddsmasser fra Tjernfjelltunnelen. Stein fra Tjernfjellet er først g fremst en ressurs sm må utnyttes til bygging av ny E6. Dagens trasé preges av: Dårlig kurvatur g bæreevne. Vegbredde: Mindre enn 6,5 m. Hele strekningen mangler midtlinje (gulstripe). Årsdøgntrafikk ÅDT: 1075 kjøretøy/døgn. Antall bruer: 3 Lønselva (Viskisbrua), Junkerdalselva (Strjrd) g Trllnesåga. Fartsgrense 80 km/t. 70 km/t frbi Strjrd (750 m) Dekkealder: Hvedsakelig mindre enn 5 år. Trafikkulykker, registrerte siste 4 år: 7. Herav 4 med alvrlig skade g 3 med lettere skade. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 13 av 71

14 Tilsynelatende skulle man tr at det er gd plass ver Saltfjellet, g at det derved er relativt uprblematisk å endre nåværende trase fr E6. Imidlertid er planmrådet preget av mange interessenter g en situasjn der dagens E6 ligger tett inntil jernbanen g Lønselva sm er et varig vernet vassdrag (se fig 3-1). Viktige interesser i mrådet er; Samferdsel Jernbanen med Lønsdal stasjn g annen infrastruktur E6 med Sørelva brøytestasjn g annen infrastruktur Rv. 77 Reindriftsinteresser. Et av de viktigste reindriftsmråder sør fr Finnmark Verneinteresser Vernemråder på begge sider av E6 / Jernbanen. Nasjnalpark, Landskapsvernmråder Vernet vassdrag Kulturminner Viktig friluftsmråde Hytter / hytteby Jaktmråder Rekreasjn Turisme (Plarsirkelen htell) Fig 3-1: Situasjn like nrd fr Sørelva. E6 ligger mellm jernbanen g Lønselva (vernet vassdrag). Kilde; Planprgrammet. Statens Vegvesen. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 14 av 71

15 3.1.1 Dyrepåkjørsler i mrådet Dyrepåkjørsler er et registrert prblem i mrådet spesielt tilknyttet jernbanen. Jernbanen g E6 løper parallelt gjennm tiltaksmrådet (se fig 3-1), g det er derfr naturlig å se løsninger på dette prblemet i en sammenheng. Registreringer av påkjørt rein g vilt i mrådet skjer i hvedsak gjennm jernbaneverkets registreringer (jernbane) g i hjrteviltregisteret (jernbane g veg). Jernbaneverket registrerer påkjørsler av tamrein særskilt, mens hjrteviltregisteret registrerer kun hjrtevilt (g ikke tamrein). Vi mangler derfr data fr påkjørsler av tamrein på vei i dette mrådet. Figur 3-2 viser påkjørsler av hjrtevilt (unntatt tamrein) på vei g jernbane i planmrådet. Vi ser at det ver barskggrensa er relativt få påkjørsler av hjrtevilt, mens det under barskggrensa er relativt mange registeringer av påkjørt hjrtevilt i planmrådet. Fig 3-2. Fallvilt av elg (blå) g rådyr (rød) i periden 1. januar 2000 til 14. mai Kilde: Hjrteviltregisteret. Jernbaneverket registrerer påkjørsler av bl.a. tamrein pr km kjørestekning. På denne måten kan man få et bilde av hvilke mråder der tamrein er mest utsatt fr påkjørsler av tg. Vi har i frbindelse med denne knsekvensutredningen fått tilgang på data fra jernbaneverket. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 15 av 71

16 Data freligger fr periden desember 2004 februar 2014 frdelt pr km på strekningen Blna stasjn til Røkland stasjn. I periden desember 2004 februar 2014 ble det registrert påkjørt g drept i alt dyr på denne 62 km lange strekningen dvs i snitt ca 17 dyr pr km. Det er bare nen få km på denne strekningen der det ikke er registrert påkjørsler. På de mest utsatte kmstrekningene ble det registrert mer enn 70 påkjørte dyr pr km. I denne periden. Figur viser antall dyrepåkjørsler (tamrein) pr km jernbane fr strekningen mellm Semska stasjn g Trettnes fr periden desember 2004 februar Vi ser at det er relativt mange påkjørsler ved Semska g nrd fr Lønsdal stasjn ned mt Trettnes. Det framgår av figur 3-5 at strekningen mellm km har relativt få påkjørsler. Dette er strekningen mkring Lønsdal stasjn (km 602), g få påkjørsler på denne strekningen kan ha sammenheng med at tg på denne strekningen har redusert hastighet,g at det er relativt mye trafikk i mrådet (stasjn, hytter, friluftsliv) ne sm presser rein ut av mrådet. I 2010 satte Jernbaneverket JBV pp et 4 km langt reingjerde på begge sider langs jernbanelinja på strekningen Semska Sørelva (km ). JBVs statistikk viser en nedgang i antallet reinpåkjørsler etter at dette gjerdet ble satt pp, men nedgangen var ikke større enn nedgangen t år før gjerdet ble satt pp. JBV mener at gjerdet ikke har stått lenge nk til å kunne dkumentere en effekt av gjerdet 2. Fig 3-3. Gjerde satt pp mellm Semska g Stødi. Kilde: JBV. Antall reinpåkjørsler varierer ver tid. Figur 3-4 viser at år 2010 var et meget vanskelig år i frhld til dyrepåkjørsler. 2 Jernbaneverket. Handlingsplan fr å redusere antall dyr påkjørt med tg n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 16 av 71

17 Påkjørsler pr. år Lønsdal Ankermen tunnel Elg Rein Fig 3-4. Dyrepåkjørsler. Lønsdal Ankermen tunnel. Periden , Kilde: JBV. 80 Tamrein påkjørt av tg pr km. Strekningen Semska - Lønsdal. Desember februar Tamrein påkjørt av tg pr km. Strekningen Lønsdal - Kjemåga. Desember februar Tamrein påkjørt Tamrein påkjørt Fig 3-5. Påkjørt tamrein Semska- Lønsdal Kilde; JBV Fig 3-6. Påkjørt tamrein Lønsdal Kjemåga Kilde; JBV n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 17 av 71

18 50 Tamrein påkjørt av tg pr km. Strekningen Kjemåga - Trettnes. Desember februar Tamrein påkjørt Fig 3-7. Påkjørt tamrein Kjemåga Trettnes Kilde; JBV Rapprt fra arbeidsgruppe. Tiltak mt påkjørsel av rein på Saltfjellet. En arbeidsgruppe nedsatt av Fylkesmannen i Nrdland har freslått tiltak mt reinpåkjørsler på Saltfjellet. Arbeidsgruppen ble nedsatt sm følge av det stre antall påkjørsler vinteren 2010 (se fig 3-4). Arbeidsgruppen ble sammensatt av representanter fra; Fylkesmannen i Nrdland sm gså ledet gruppen NSB / Jernbaneverket JBV Saltdal kmmune Saltfjellet reinbeitedistrikt Reindriftsfrvaltningen i Nrdland sm gså ivaretk arbeidsgruppens sekretariat. Arbeidsgruppens mandat var å freslå g å iverksette en rekke umiddelbare tiltak fr å redusere påkjørslene vinteren 2010, g å freslå langsiktige tiltak mt påkjørsler på Saltfjellet. Arbeidsgruppen har kartfestet reinpåkjørsler på Saltfjellet. Videre har arbeidsgruppen kartfestet et frslag til permanente gjerder på strekningen Sørelva tunnel Men/Åkerbakk. Disse kartene gjengir vi sm fig 3-8 g 3-9. Arbeidsgruppen har lagt fram en tiltaksplan i 4 punkter: 1. Permanente gjerder Lønsdal - Russånes 2. Midlertidige gjerder 3. Drne anbefaling til piltprsjekt 4. Nfence. usynlige gjerder. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 18 av 71

19 Det er en allmen ppfatning at gjerder er den beste løsningen fr å frebygge påkjørsler, g midlertidige gjerder var derfr et strakstiltak sm ble igangsatt vinteren 2010 fr å avhjelpe en akutt situasjn. Drner kan avhjelpe et tilsynsprblem det er imidlertid delte meninger m dagens teknlgi kan avhjelpe tilsynet. Nfence er under utprøving. Fig 3-8. Reinpåkjørsler på jernbanen. Blå sirkler; vinteren Grønne sirkler; periden Kilde: Rapprt fra arbeidsgruppe Fylkesmannen i Nrdland. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 19 av 71

20 Fig 3-9. Frslag til reingjerder langs jernbanen. Det krteste gjerdet Semska Sørelva (Omsøkt gjerde) er bygget (j.fr. fig 3-3). Rapprt fra arbeidsgruppe Fylkesmannen i Nrdland. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 20 av 71

21 3.1.3 Statens vegvesen - Reinpåkjørsler. Statens vegvesen har et eget prsjekt fr å hindre påkjørsler av rein. Det ble gjennmført et prsjekt i Finnmark i Prsjektet knkluderer med at refleksmerking av rein (refleksklips festet til hrn) gir en meget gd effekt. Videre ble det utprøvd kampanjeskilt sm hadde gd effekt. Fr å få gd effekt av kampanjeskilt er det imidlertid viktig at disse ikke blir stående ver lang tid. Kampanjeskilt bør bare stå i inntil nen få uker mens det er rein i mrådet. Dersm kampanjeskilt bli stående lenger, mister de gradvis sin effekt. Ref.: Kristian Øvernes, Statens Vegvesen, Alta. Fig Eksempel på kampanjeskilt fr reindrift. Kilde; Statens vegvesen alternativet. Kstnadsdrivere fr reindrifta. En frlengelse av dagens situasjn vil innebære følgende kstnadsdrivere fr reindrifta i mrådet; Frventet økning i trafikken spesielt innen tungtrafikken på en uversiktlig vei. Økende fare fr påkjørsler En frtsatt uavklart situasjn i frhld til jernbaneverket gjerdeanlegg langs jernbanen Over tid vil dette medføre at det blir stadig vanskeligere å utnytte det rike beiteptensialet i dette mrådet. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 21 av 71

22 3.2 TILTAKET. NY VEGTRASE E6 STREKNINGEN SØRELVA BORKAMO Mål fr tiltaket I henhld til planprgrammet er det satt følgende effektmål; Effektmål: Redusert reisetid g bedret frutsigbarhet fr langdistansetransprter Redusert ulykkesrisik Tilrettelagt fr myke trafikanter Tilrettelagt fr utfartsturisme Landskapskvaliteter ivaretatt Tilrettelagt fr reindriftsnæringen Miljøhensyn ivaretatt Gunstige løsninger fr turvegnett Resultatmål: Ferdig vedtatt detaljregulering i løpet av mars Det er i denne sammenhengen tiltakets effektmål m tilrettelegging fr reindriftsnæringen sm er relevant Oversiktskart Pr april 2014 har vi følgende versiktskart: Fig 3-11: Oversiktskart pr april Strekningen Sørelva - Lønsdal n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 22 av 71

23 Knsekvensutredning av tema reindrift Fig 3-12: Oversiktskart pr april Strekningen Lønsdal - Strjrd Fig 3-13: Oversiktskart pr april Strekningen Strjrd Brkam. Oversiktskartene viser at nåværende trase i hvedsak vil bli fulgt med de utrettinger g breddeøkninger en mderne veitrase vil kreve (kap ) Valg av vegstandard Parsellen planlegges etter dimensjneringsklasse H2, det vil si hvedveg med årsdøgntrafikk (ÅDT) kjøretøy g fartsgrense 80 km/t. Vegen skal ikke planlegges med dårligere gemetrisk standard enn tilstøtende parseller sm i dag har skiltet hastighet på 90 km/t. Disse parsellene tilfredsstiller imidlertid ikke dagens krav til skiltet hastighet 90 km/t slik eldre krav tillt. Det tilstrebes å hlde maksimal stigning 6 %. Valg av vegstandard danner grunnlaget fr beregninger g analyser sm gjøres i planen. Vegbredde 8,5 m. Kjørefeltbredde 3,25 m. Skulderbredde 1 m. Fartsgrense 80 km/t n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 23 av 71

24 Minimum hrisntalradius 350 m Minimum vertikalradius i høgbrekk m Minste vertikalradius lavbrekk m Dimensjnerende kjøretøy: ST (Semitrailer) Største tillatte stigningsgrad 8 % Fig Vegprfil ny E6 Sørelva Brkam. Sett i frhld til reindriftsnæringen er det relevant at vegtraseen vil bli ca 2-3 m bredere. Hrisntal- g vertikalkurvaturen vil bli rettet ut. Dette innebærer at vegtraseen vil få flere g høyere fyllinger g skjæringer. Større vegbredde g flere skjæringer / fyllinger innebærer tap av areal langs hele strekningen. Skjæringer kan virke sm hinder ved kryssing av veien. Nåværende fartsgrense (80 km/t) vil bli ppretthldt, men erfaringsmessig vil en høyere vegstandard føre til en ne høyere gjennmsnittshastighet Detaljkart Sørelva - Brkam Vi viser under et utvalg av detaljkart på strekningen Sørelva Brkam fr å gi et inntrykk av hvrdan den nye veitraseen vil bli liggende i terrenget, g hvrdan skjæringer / fyllinger er tenkt plassert i frhld til veitraseen. Det er laget ppdaterte detaljkart fr hele strekningen Sørelva Brkam pr 22. ktber Utvalget er gså gjrt med tanke på å illustrere prblemstillinger i frhld til reindriftsnæringa. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 24 av 71

25 Fig 3-15: Detaljkart Nrd fr Sørelva. Langs jernbanen. Fig 3-16: Detaljkart Langs Lønselva g jernbanen. Hyttefelt. Avvik fra gml trase. Fig 3-17: Detaljkart Ved avkjørsler til reineierbliger ved Lønsdal stasjn. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 25 av 71

26 Fig Detaljkart Utretting av gml trase nrd fr avkjørsel til Lønsdal stasjn. Skjæring g fylling. Fig Detaljkart Situasjnen nrd fr Viskis bru. Det vil bli bygget ny bru. Midlertidig bru må etableres i anleggsfasen. Skjæring g fylling nrd fr brua. Fig Detaljkart Situasjn mellm Heimervatnet g Innervatnet. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 26 av 71

27 Fig Detaljkart Situasjnen ved Strjrd. Ny bru ver Junkerdalselva. Eksisterende bru rives. Fig Detaljkart Utretting av kurve ved Frnminne - fangstanlegg Delstrekninger. Pririteringer Tiltaket utbedring av E6 Sørelva Brkam mfatter en strekning 3 på ca 20 km. Det synes naturlig å dele dette tiltaket pp i tre delstrekninger. Vi freslår i samråd med tiltakshaver en slik inndeling: Delstrekning 1: Sørelva Viskis. Denne delstrekningen mfatter utbedring av E6 mellm Sørelva g ned til brua ver Viskiselva. Delstrekning 2: Viskis Plar Camping. Denne delstrekningen mfatter utbedring av E6 mellm Viskis g ned til Plar Camping nrd fr Strjrd. Denne delstrekningen mfatter krysset mt rv 77 Tjernfjellet. Delstrekningen mfatter gså ny bru ver Junkerdalselva rett nrd fr Strjrd g ny bru ved Viskis. I frhld til reindrift har vi valgt denne 3 I hht detaljkartene er strekningen ttalt m n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 27 av 71

28 inndelingen frdi vi derved unngår å «dele» bl.a. flyttleia ver Junkerdalselva nrd fr Strjrd. Delstrekning 3: Plar Camping Brkam. Denne delstrekningen mfatter utbedring av E6 mellm Plar Camping g Brkam fram til det punktet ved Brkam der E6 allerede er utbedret. Det er i Regjeringens frslag til Statsbudsjett 2015 avsatt 50 mill NOK til ppstart av vegprsjektet rv. 77 Tjernfjellet. Samtidig er det uttalt et tydelig plitisk ønske m at man skal se rv. 77 Tjernfjellet i sammenheng med ppgradering av E6 på den ca. 20 km lange strekningen Sørelva - Brkam. Det blir mulig ppstart av anleggsdrift på dette prsjektet smmeren Statens Vegvesen ønsker å legge ut tunnelmasser fra Tjernfjelltunnelen frtløpende på strekningen Viskis kryss rv. 77 fr å utbedre E6 på denne strekningen g legge ut depnier inntil vegen. Dette innebærer stre ppfyllinger på strekningen. Andersen presenterte kart sm synliggjør disse fyllingene. Dette innebærer at E6-anlegget vil starte med den ca. 5 km lange del-strekningen Viskis kryss rv. 77. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 28 av 71

29 3.3 TRAFIKKMENGDE I NORDLAND Statens vegvesen driver kntinuerlig trafikktelling ved utvalgte tellepunkter i Nrdland. Tiltaket E6 Sørelva Brkam tilhører Rute 7 del 2. Trafikktellinger fr strekningen Strfrshei i Rana til Rgnan i Saltdal viser en årsdøgntrafikk ÅDT ver Saltfjellet på mindre enn kjøretøy pr døgn i gjennmsnitt. Kartet under viser et bilde av tungtransprter / næringstransprter i Regin nrd. Vi ser at det i Saltenreginen pr døgn kmmer 76 stre vgntg til reginen g 51 stre vgntg kjører fra reginen. Av dette ser vi at inn/uttrafikken med stre vgntg i Saltenreginen ligger relativt høyt i frhld til resten av Regin nrd. Det er bare Trmsø sm har flere stre vgntg inn samtidig har Trmsø færre stre vgntg ut. Fig Kilde: Næringstransprter i Regin nrd - Kartlegging av gdstransprter på vegnettet i 2009, Nrcnsult AS Årsdøgntrafikk ved målestasjnene Sørelva g Røssvll. Statens vegvesen måler årsdøgntrafikk bl.a. ved Sørelva. Denne målestasjnen gir et gdt bilde av trafikkutviklingen på strekningen Sørelva Brkam. Stasjnen viser et tydelig bilde av at; Trafikken øker generelt Tungtrafikken øker mest n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 29 av 71

30 Trafikken er størst i smmermånedene Vi gjengir trafikktelledata fra målestasjnen Sørelva; Fig Årsdøgntrafikk ved Sørelva n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 30 av 71

31 3.4 TILTAKET I FORHOLD TIL REINDRIFT Tiltaket innebærer ingen nye etableringer i mrådet ut ver de endringer sm følger av mleggingen av E6. Eksisterende trase fr E6 vil i hvedsak bli fulgt. Sett i frhld til reindrifta innebærer tiltaket at; Vegen blir bredere dette innebærer tap av beiteland langs hele strekningen. Det blir flere g høyere fyllinger g skjæringer sm følge av at veien rettes ut hrisntalt g vertikalt. Dette innebærer tap av beiteland langs det aller meste av veistrekningen g flere hinderflater. Fartsgrensen (80 km/t) ppretthldes. Erfaringsmessig vil en mderne veg innebærer høyere gjennmsnittshastighet. Høyere hastighet øker risik fr påkjørsler. En rettere veg g bredere veiskuldre vil gjøre situasjnen mer versiktlig. Dette minker risik fr påkjørsler. Trafikken vil øke tungtrafikk øker mest. Sett i frhld til reindrift, er det viktig at skjæringer g fyllinger arrnderes på en slik måte at: Passasjer blir mest mulig versiktlig Fyllinger blir jevnest / slakest mulig slik at passasje fr rein g snøscter mv blir enkelt. Skjæringer plasseres slik at de ikke danner lange, sammenhengende hinderflater ver lengre strekninger. Autvern bør ikke plasseres der det er naturlig å krysse veien med rein / snøscter mv. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 31 av 71

32 4 Verdivurdering 4.1 SAMISK KULTUR I OMRÅDET Pitesamisk kultur 4 Det pitesamiske mråde på nrsk side ligger i Nrdland. I Nrdland fylke g i de tilstøtende mrådene på svensk side finnes det fem språk- eller hveddialekter; sørsamisk, umeåsamisk, pitesamisk, lulesamisk g jukkasjervi- dialekten sm er en variant av nrdsamisk. Det tradisjnelle pitesamiske bsettingsmrådet i Nrge mfatter mtrent hele Sør-Salten i Nrdland fylke. Sentrale kmmuner er Beiarn, Saltdal, Meløy g Gildeskål, g deler av Bdø g Fauske kmmuner. På svensk side av grensen går mrådet fra nrdlige Arvidsjaur g Arjeplg nrd til Piteelv g øst til sjøen Saddai innen Nrrbttens län. I sør grenser pitesamisk språk mt umesamisk. Mt nrd grenser pitesamisk mt lulesamisk. I dag er det ingen på nrsk side sm bruker pitesamisk sm dagligspråk. I Sverige lever 30 persner sm behersker språket. De fleste br i Arjeplg kmmune. I dag er nrdsamisk dminerende i pitesamisk mråde på svensk side. Det pitesamiske mrådet på begge sider av grensen er rikt på kulturminner. På Saltfjellet/Lønsdalen er den største kjente knsentrasjnen av stalltufter i Nrge I frbindelse med kraftutbygging i mrådet ble det fretatt registreringer i midten av 1980 tallet i regi av Trmsø museum g i en rapprt vises det til 676 kulturminner i mrådet. I 2010 ble det i regi av prsjektet Från kust til kyst i regi av UIT fretatt et dkumentasjnsprsjekt i Saltfjellet/Lønsdalen. Litt ver 300 kulturminner ble registrert, hvedsakelig stalltufter g árran. Ei stalltuft viser til en samisk bygning med nedgravet gulvplan. Den generelle dateringen er slutten av yngre jernalder, tallet. Funnene frteller m aktiviteter ver tid g at det samiske kulturlandskapet på Saltfjellet/Lønsdalen med sin mengde av kulturminner er enestående. Det er en nær sammenheng mellm samisk kultur g utøvelsen av reindrift, g reindrift i Balvatn g Saltfjellet distrikter har derved en str betydning fr ppretthldelse av denne kulturen g kulturlandskapet. 4 Mikkelsen, Anne Kalstad (2013). Natur g mennesker i det Pitesamiske mrådet. Mastergradsppgave i kultur g prfesjn, Institutt fr lærerutdanning g pedaggikk, Universitetet i Trmsø.. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 32 av 71

33 4.1.2 Karesuand-kulturen Nåværende reindriftssamer på Saltfjellet tilhører Karesuand-kulturen. Denne kulturen km første gang til Sulitjelmamrådet g Mavas mkring 1920 da reindriftssamer fra Karesuand av den svenske staten ble tvangsflyttet fra Karesuand g inn i dette mrådet via Arjeplg. Disse flyttet senere tilbake til Karesuand. Kilde: Per Olf Blind, Sulitjelma. Se gså Wikipedia 5. I km nåværende reindriftssamer til Balvatn g Saltfjellet reinbeitedistrikt g startet reindriften på nytt. Karesuandsamene er nå de eneste sm driver reindrift i Balvatnet g Saltfjellet distrikter, g er nå de eneste sm ppretthlder den samiske kulturen i disse distriktene. 4.2 REINBEITEDISTRIKTENE Generelt m årssyklus i reindrift En nrmal årssyklus i reindrift regnes gjerne fra flyttingen fra vinterbeite g ver mt kalvingsmrådene (april/mai). Simlene er kalvdigre g har gjennm vinteren hatt en ensidig g fte begrenset tilgang på fór. Denne vergangsfasen er derved en kritisk fase fr årssyklusen g viktig i frhld til m året gir et gdt resultat eller ikke. I kalvingsperiden (mai/juni) beiter simlene sm regel i små grupper. Det viktige i denne periden er at kalvene blir preget, g at pregingen ikke frstyrres. Ut ver smmeren samles reinen i større flkker sm gjerne trekker pp mt høyden g snøbreer fr å minske insektplagen. Denne periden brukes fte til å merke kalver. Brunstperiden kmmer i september. Før brunsten setter inn må de største bukkene være slaktet fr å unngå dårlig kjøttkvalitet. Reinen må da samles fr å skille ut slakteferdige kser g kalver sm skal slaktes. Etter at snøen kmmer i ktber / nvember slaktes det fr annen gang. I denne periden er det spesielt simler sm slaktes. I denne periden velges gså livdyr sm settes til vervintring. I denne periden skilles det gså ut dyr sm er sammenblandet fra andre flkker. Denne periden definerer et øvre reintall fr distriktet. Første del av vinteren (høstvinterbeite) samles reinen i mråder med tørt klima g bare et tynt lag med tørr snø. Ut ver vinteren trekker dyra i små flkker etter vær- g beitefrhld. Årssyklusen kan variere med klima g beitefrhld. Det er gså viktig at spesielt vinterbeitene får «hvile» slik at lavvegetasjnen kan ta seg pp etter nedbeiting. Lav vkser langsmt, g det kan ta flere år før lavvegetasjnen har tatt seg pp etter en peride med sterk beiting. Det kan derfr gå flere år mellm at et vinterbeite er i aktiv bruk sm beiteland. 5 n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 33 av 71

34 4.2.2 Oversikt ver distriktene Distrikt Areal km2 Fastsatt reintall Reintall Antall siidaandeler Saltfjellet Balvatn Tilsammen (Nrdland) Fig 4-1: Utsnitt av tabell versikt ver reinbeitedistrikt i Nrdland. Kilde: Balvatn reinbeitedistrikt Balvatn reinbeitedistrikt mfatter deler av kmmunene Saltdal g Fauske. Reinbeitedistriktet mfatter i dag t driftsenheter. Arealet er på km2. Reintallet var den 1. april dyr. Utstrekningen av reinbeitedistriktet framgår av kartet: Fig 4-2: Balvatn reinbeitedistrikt. Balvatn reinbeitedistrikt er avgrenset av riksgrensen i øst. I nrd er distriktet avgrenset av Blåmannsisen g øvre- g nedrevatnet i Sjønståvassdraget. I vest er distriktet avgrenset av Skjerstadfjrden g Saltdalselva, g i sør av Junkerdalselva. Kilde: reindrift.n Saltfjellet reinbeitedistrikt Saltfjellet reinbeitedistrikt mfatter deler av kmmunene Rana, Saltdal, Beiarn, Gildeskål, Bdø g Meløy. Reinbeitedistriktet mfatter et areal på km2. Reinbeitedistriktet mfatter sju siidaandeler / driftsenheter. Reintallet var den 1. april dyr. Saltfjellet reinbeitedistrikt er det største i Nrdland. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 34 av 71

35 Utstrekningen av reinbeitedistriktet framgår av kartet: Fig 4-3. Saltfjellet reinbeitedistrikt Saltfjellet reinbeitedistrikt grenser i Nrdøst til Balvatnet Reinbeitedistrikt. Grensen mellm disse t distriktene går langs Junkerdalselva g Saltdalselva. I øst er Saltfjellet reinbeitedistrikt avgrenset av riksgrensen mt Sverige. I nrd er distriktet avgrenset av Skjerstadfjrden g i vest grenser distriktet ned til kysten. Kilde: reindrift.n n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 35 av 71

36 4.3 REINDRIFTSKART FOR TILTAKSOMRÅDET Dagens bruk av reinbeitedistriktet framgår av reindriftskartene. Vi tar her med et utsnitt av reindriftskartet sm viser virksmheten i den del av tiltaksmrådet sm blir direkte berørt frdelt på sesngene fra vinter til høst Vinterbeite Fig 4-4. Vinterbeite. Vinterbeite 1; tett skravur. Vinterbeite 2; åpen skravur. Kilde: Nrdlandsatlas reindrift. Vinterbeite 1 er i følge reindriftsfrvaltningen seinvinterland intensivt brukte mråder sm nrmalt er mest sikre mt stre snømengder g nedising på midt- g seinvinteren. Vinterbeite 2 er tidlig benyttede g fte lavtliggende vintermråder - sm regel mindre intenst brukte. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 36 av 71

37 Hele mrådet sm berøres av tiltaket er vinterbeitemråde. Rein fra høstbeitene i Saltfjellet distrikter trekker inn i mrådet i løpet av seinhøsten / tidlig vinter. Imidlertid vil vinterbeitene variere mye i frhld til beiteintensitet, behvet fr å la vinterbeite «hvile» g klimatiske frhld. Med mye snø g fare fr ising, vil vinterbeitet bli frskjøvet ned mt lavereliggende strøk ved kysten. Reinen beiter seg gjennm mrådet i løpet av vinteren. Når elvene fryser, kan reinen trekke Saltfjellet rbd g inn i nabdistriktet Balvatnet. Reinen må da drives tilbake ved Strjrd Vårbeite Fig 4-5. Vårbeite. Vårbeite 1; tett skravur. Vårbeite 2; åpen skravur. Kilde: Nrdlandsatlas reindrift. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 37 av 71

38 Vårbeite 1 fr Saltfjellet distrikt ligger i Bjøllådalen vest fr tiltaksmrådet. Vårbeite 1 er kalvingsland g tidlig vårland de deler av vårmrådet sm beites tidligst g hvr hveddelen av simleflkken pphlder seg i kalvings- g pregningstiden. Reservekalvingsland er inkludert. Vårbeite 2 er ksebeiteland g øvrig vårland der kserein g fjrårskalver pphlder seg i kalvingstida. Hit kan gså simler med kalver trekke inn senere på våren. I liene nrdøst fr Junkerdalselva g Saltdalselva er det angitt vårbeite 2 (Balvatn rbd.). I følge pplysninger fra Balvatn rbd er dette mrådet svært bratt g lite benyttet. Tiltaket vil derfr bare i liten grad påvirke vårbeiteressursene i mrådet. Reinen beiter g trekker i mrådet i periden desember mai, men vil ut ver våren trekke ppver mt fjellet i takt med at snøen trekker seg tilbake g frigir beiteareal. Simlene trekker i april / mai inn i kalvingsmrådene i Bjøllådalen. Oksene står i mrådet til i juni. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 38 av 71

39 4.3.3 Smmerbeite Fig 4-6. Smmerbeite. Smmerbeite 1; tett skravur. Smmerbeite 2; åpen skravur. Kilde: Nrdlandsatlas reindrift. Smmerbeite 1 er høysmmerland. Sentrale deler av dette beitelandet ligger sm regel ver skggrensa der reinen pphlder seg midtsmmers, g der reinen får dekket behv fr beite, r, avkjøling g minst mulig insektplage innenfr krte avstander. Tilgang til snøbreer er viktig i høysmmerlandet. Smmerbeite 2 er lavereliggende smmerland sm er mindre sentrale g/eler mindre intenst brukte mråder. Smmerbeitet i Saltfjellet distrikt ligger mt vest vest fr Bjøllådalen, g berøres ikke av dette tiltaket. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 39 av 71

40 Områdene nrd fr Junkerdalselva er viktige smmerbeiter fr Balvatnet distrikt, men berøres heller ikke av dette tiltaket Høstbeite Fig 4-7. Høstbeite. Høstbeite1; tett skravur. Høstbeite 2; åpen skravur. Kilde: Nrdlandsatlas reindrift. Høstbeite 1: Parringsland de deler av høstlandet der ksereinen samler simleflkkene til parring i brunstperiden. Høstbeite 2: Tidlig høstland partier der reinen bygger seg pp etter insektplagen g spres på leting etter spp. Høstbeitet i Saltfjellet distrikt (høstbeite 2) ligger vest fr E6. Områdene nrd fr Junkerdalselva er viktige høstbeiter fr Balvatnet distrikt, men berøres ikke av dette tiltaket. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 40 av 71

41 4.3.5 Høstvinterbeite Fig 4-8. Høstvinterbeite. Høstvinterbeite 1; tett skravur. Høstvinterbeite 2; åpen skravur. Høstvinterbeite 1 er intensivt brukte mråder sm fte pakkes til med snø g blir utilgjengelige fr reinen ut ver vinteren. Høstvinterbeite 2 er spredt brukte mråder fr samme peride sm høstvinterbeite 1. I løpet av høsten trekker reinen inn i mrådet - ned mt Saltdal / Junkerdal fra vest i Saltfjellet reinbeitedistrikt g fra nrdøst i Balvatn distrikt. Høstvinterbeite 2 vil i hvedsak ikke bli direkte berørt av tiltaket. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 41 av 71

42 4.3.6 Viktige trekkleier, drivingsleier / flyttleier g samlingsmråder i tiltaksmrådet Det er viktig å skille mellm trekkleier g drive / flyttingsleier innen reindriften. Trekkleier angir et mønster der reinen trekker «av seg selv» i løpet av en beitesesng. Drive- g flyttingsleier er leier der reinflkker drives «aktivt» ved hjelp av snøscter, helikpter eller på annen måte. Drive- g flyttingsleier er lvbeskyttet gjennm reindriftslvens 22 (j.fr. kap 4.5.). Fig 4-9. Trekkleier, flyttleier g samlingsmråder i tiltaksmråder. Trekkleier er vist på kartet med heltrukken, svart linje Flyttlei / drivingsleier er angitt med dbbel linje fylt med gul farge. Flyttleier er lvbeskyttet gjennm 22 i reindriftslven (se kap 4.5.). Saltfjellet reinbeitedistrikt bruker mrådet Kjemåga Sørelva Semska sm sitt samlingsmråde før slakting g skilling. Samlingsmrådet er angitt med range farge. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 42 av 71

43 Det er her spesielt flyttlei/drivingsleiene nrd fr Sørelva g de tre flyttleiene/drivingsleiene sm krysser E6 g jernbanen like ved g nrd fr Lønsdal stasjn sm er viktige i vurderingen av dette tiltaket - ppgradering av E6 - i frhld til reindriftsnæringen. Disse flyttleiene krysser dagens E6, g prblemstillingen blir m en ppgradering av E6 vil påvirke flyttleiene i frhld til dagens situasjn. Disse tre flyttleiene like ved g nrd fr Lønsdal stasjn vil helt / delvis bli stengt dersm det realiseres et gjerde langs begge sider av jernbanen fra Lønsdal stasjn g nrdver, slik dette er freslått i arbeidsgruppens rapprt. Vi viser i denne sammenheng til kap MØTER / BEFARING MED REINBEITEDISTRIKT Møte (10. ktber 2012) med Saltfjellet reinbeitedistriktet vedr. mlegging av FV 77 Tjernfjellet. I møte med Leder i Saltfjellet rbd (10. ktber ) har vi fått følgende tilleggspplysninger m dette mrådet: 1. Det er en flyttlei ver Junkerdalselva like øst fr turistsenteret. Dette er en flyttlei / drivingslei sm benyttes når rein fra Saltfjellet under vinterbeitet er kmmet ver elva g inn i Balvatnet reinbeitedistrikt. Reinen må da drives tilbake. 2. Det er en viktig flyttlei fra Kjemåneset, via Strjrd g videre sørver på østsida av E6. Denne leia går begge veier. 3. Det er en trekklei / flyttlei fra Kjemåneset g pp mt samlingsmrådet ved Semska. Denne leia krysser jernbanen ver tunneltaket nrd fr Lønsdal stasjn g sørøst fr Kjemåga stasjn. 4. Det er en viktig trekklei fra Strjrd g pp fjellryggen mt Tjernfjellet Girnn. 5. Vektstasjnen ved Strjrd benyttes sm avlastningsplass fr rein sm er fraktet inn med bil fra beitemrådene i Sverige. Denne reinen fraktes inn i periden nvember desember. Vi har her skissert inn dette på et utsnitt av reinbeitekartet (under). Krrigeringer fra møtene nevnt fran er inntegnet med blå farge. Fylt pil skisserer flyttlei. Enkel pil skisserer trekklei. Punkt viser avlastingsplass. Vi tar i denne skissen frbehld m krrekt gjengivelse. 6 Møte i frbindelse med KU fr reindrift. Rv 77 Tjernfjellet. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 43 av 71

44 Fig Krrigert kart ver flyttleier- g trekkleier i Strjrd-mrådet. Punkt viser avlastingsplass. Kilde: Nrcnsult AS. Vi viser i denne sammenheng til rapprt fra Nrcnsult AS Vi viser gså til fig Møte / Befaring i mrådet Det ble gjennmført befaring på strekningen Sørelva Strjrd den 17. juni Representanter fra reinbeitedistriktet, reindriftsfrvaltningen, Sametinget g Saltdal kmmune deltk g ga verdifulle pplysninger m reindrift i mrådet. Meterangivelser i dette kapitlet refererer til antall meter fra Sørelva slik disse er angitt på detaljkartene til Statens vegvesen (fig 3-15 til 3-22). Generelt er planmrådet et viktig vinterbeite (fig 4-4) der reinen trekker fram g tilbake ver Lønselva g derved E6 alt avhengig av værfrhld g vekslende beitefrhld. Dette skjer langs hele strekningen der terrenget g tekniske inngrep danner hinderflater. Slike trekkveier er gjerne sammenfallende med trekkveier fr annet hjrtevilt (elg). Det er inntegnet en flyttlei på reindriftskartet nrd fr Sørelva. I realiteten vil det aller meste av mrådet mellm Sørelva g nrdver mt hyttefeltet i Lønsdalen fungere sm en flyttlei avhengig av værfrhld, snøfrhld g isfrhldene på Lønselva (j.fr. fig 4-9). 7 Nrcnsult AS. E6 Strjrd / rv. 77 Tjernfjellet. Saltdal kmmune. Knsekvensutredning fagtema reindrift n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 44 av 71

45 Det er viktig at man her ved utfrming av ny E6 ikke lager hinder i frm av autvern g / eller bratte skråninger / skjæringer, g at veiskuldrene jevnes mest mulig ut. Det er fra reindriftens side ikke ønskelig med et gjerde langs E6 / jernbanen i dette mrådet da man her ønsker en enklest g mest mulig fleksibel vergang fra øst mt vestre deler av Saltfjellet (j.fr. fig 4-9). Vi viser i denne sammenheng gså til fig 4-11 g I Lønsdal er det samlegjerder fr fring m vinteren (ved m g ved m). Fring kan ha t funksjner: Fring hlder flkken samlet på avstand fra jernbanen mv Fring er nødvendig i perider med dårlig tilgang på naturlige beiter. Fra samlegjerdene slippes dyr ver veien g pp mt fjellet. Det er viktig at man i dette mrådet; Sikrer gde siktelinjer slik at man her får en mest mulig versiktlig situasjn Unngår hinderlinjer sm autvern, bratte skråninger mv. Mellm 5450m til 5700m er det i dag en skarp kurve sm ved utbedring av E6 planlegges rettet ut. Samtidig planlegges at gjenstående fjell skytes ut g benyttes sm fyllmasse. Vi viser her til fig g fig I dette mrådet er det gså viktige flyttleier (fig 4-9). Ved mlegging av E6 på dette stedet blir det derved skapt en bratt skjæring på versiden av veien. Skjæringen blir ca 170 m lang g inntil ca 9 m høg beregnet fra veiens midtlinje. Fra vegskulder vil vi anta at skjæringen blir inntil ca meter høy. Det er meget gdt beiteland på begge sider av veien i dette mrådet. På dette stedet krysser en viktig flyttlei. Reinen passerer Lønselva fra øst g søker pp på høyderyggen ved 5600m. Skjæringen vil derved danne en hinderflate fr denne flyttleien, g det er derved relevant å vurdere dette kryssingspunktet i frhld til 22 i reindriftslven (kap 4.5.). Nrd fr Viskisbrua (8250m til 8550m) vil E6 bli skåret ned i terrenget fr å unngå en bakketpp. Reinen trekker her naturlig langs Lønselva g pp mt nrdenden av brua. Den nye skjæringen vil danne en hinderflate. Det kan være naturlig å frlenge denne hinderflaten sm dannes av den nye skjæringen - med et gjerde fram til brua fr å hindre at reinen trekker inn på veien g brua (fig 3-19 g fig 4-14). Det er under befaring påvist en flyttlei sm krysser E6 ca ved m mellm Innervatnet g Heimervatnet. Denne flyttleia er ikke inntegnet på reindriftskartet. Ny E6 vil i dette mrådet bli lagt på en fylling. Det er her viktig at denne fyllingen utfrmes slik at vegskuldrene blir slake g det ikke etableres hindre sm autvern mv. Vi viser her til kap 4.4.3, fig n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 45 av 71

46 Fig Nrd fr Sørelva (900m) mt øst. Gangbru ver Lønselva. Område fr trekk- g flyttlei. Ft M Selnes, Nrcnsult. Fig Ved Rausteinbekken (1550m). Jernbanen løper parallelt med E6. Ft M. Selnes, Nrcnsult. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 46 av 71

47 Fig 4-13: Nrd fr Lønsdal (5650m). Flyttlei krysser E6. Omlegging med utsprenging av ny trase. Se gså fig Ft M. Selnes, Nrcnsult. Fig Bru ver Viskiselva sett mt sør fra ca 8.400m. Veien senkes. Bør sikres med gjerder mellm ny bru g nedskjæring. Se gså fig Ft M. Selnes, Nrcnsult. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 47 av 71

48 4.4.3 Oppdatert reindriftskart Vi viser til fig 4-11 fr ppdatert situasjn mkring Strjrd. Fig Flyttlei ved m mellm Innervatnet g Heimervatnet. Vi tar frbehld m krrekt angivelse av flyttlei. Se gså fig Kartbakgrunn: Reindrift.n. Kilde: Nrcnsult. 4.5 FORHOLDET TIL REINDRIFTSLOVEN Reindriftslvens 22 slår fast at flyttleier (drivingsleier) g faste på- g avlastingsplasser fr rein er lvbeskyttet. Flyttleier må ikke stenges, men Kngen kan samtykke i mlegging av flyttlei eller pning av ny flyttlei. 22. Flyttleier Reindriftsutøvere har adgang til fritt g uhindret å drive g frflytte rein i de deler av reinbeitemrådet hvr reinen lvlig kan ferdes g adgang til flytting med rein etter tradisjnelle flyttleier. Med til flyttlei regnes gså faste inn- g avlastingsplasser fr transprt av reinen. Reindriftens flyttleier må ikke stenges, men Kngen kan samtykke i mlegging av flyttlei g i åpning av nye flyttleier når berettigede interesser gir grunn til det. Eventuell skade sm følge av mlegging av flyttlei eller åpning av ny flyttlei erstattes etter skjønn ved jrdskifteretten, hvis enighet ikke ppnås. Kngen kan bestemme at gså fastleggingen i detalj av den nye flyttleien skal verlates til skjønnet. n:\514\10\ \4 resultatdkumenter\41 rapprter\ rapprt e6 brkam.dcx Side 48 av 71