I et tidsrom på 10 år fra planen er vedtatt er den grunnlag for ekspropriasjon uten ny behandling av ekspropriasjonsgrunnlaget.

Transkript

1 1. FORORD Hva er en reguleringsplan Frmålet med en reguleringsplan er å fastsette mer i detalj hvrdan arealet innenfr planavgrensningen skal utnyttes eller vernes. Reguleringsplan er gså i mange tilfeller nødvendig rettsgrunnlag fr gjennmføring av tiltak g utbygging, blant annet ved eventuell eksprpriasjn av grunn. I nen tilfeller vil en reguleringsplan gså mfatte en knsekvensutredning. Reguleringsplanens innhld En reguleringsplan mfatter ett eller flere kart med tilhørende bestemmelser. Planen kan innehlde ett eller flere hved- g/eller underfrmål. Frmålene kan beskrives hver fr seg eller i kmbinasjn. Kart g bestemmelser er juridisk bindende. I tillegg innehlder planen fte en tekstlig planbeskrivelse. I et tidsrm på 10 år fra planen er vedtatt er den grunnlag fr eksprpriasjn uten ny behandling av eksprpriasjnsgrunnlaget. Reguleringskartet er nrmalt tatt inn bakerst i planheftet. Behandling av reguleringsplan Nrmalt planlegger Statens vegvesen etter pbl 9-4 jf 27. Dette gir Statens vegvesen mulighet til å gjennmføre alle ledd i planarbeidet fram til sluttbehandling i kmmunestyret. Ved ppstart av planarbeidet skal det varsles ved ffentlig kunngjøring. Dette skal sikre at grunneiere, g andre berørte får anledning til å delta i planprsessen. Det utarbeides et planfrslag sm legges ut til ffentlig ettersyn. Etter at fristen fr merknader er ute gjennmføres en merknadsbehandling g eventuelle endringer av planen blir fretatt. Deretter sendes planen til kmmunen fr sluttbehandling. Det er kmmunestyret sm har myndighet til å vedta en reguleringsplan. Dersm planen mfatter knsekvensutredning, skal det utarbeides et planprgram sm legges ut til ffentlig ettersyn. Planprgrammet fastsettes av ansvarlig myndighet (nrmalt kmmunen) etter merknadsbehandling. Det utarbeides så et planfrslag med knsekvensutredning. Planfrslaget med knsekvensutredning legges ut til ffentlig ettersyn, merknadsbehandling g eventuelt endring av planen fretas før planfrslaget versender kmmunen fr sluttbehandling. Planmyndigheten (kmmunen) skal ved behandlingen ta hensyn til knsekvensutredningen g uttalelsene til denne. Nen av sektrmyndighetene har innsigelsesrett mt planen. Dersm eventuelle innsigelser ikke blir tatt til følge, kan kmmunen be m mekling hs fylkesmannen. Hvis mekling ikke fører fram skal planen sendes til Miljøverndepartementet fr endelig gdkjenning. Departementet kan avgjøre m innsigelsene skal tas til følge g kan i så fall gjøre de endringer i planen sm kreves. Kmmunen kunngjør planvedtaket. Klage på vedtatt reguleringsplan Vedtak m reguleringsplan kan påklages til Miljøverndepartementet etter pbl 27-3 jf 15. Avgjørelsesretten i klagesaker er delegert fra departementet til fylkesmannen.

2 INNHOLD 1.0 INNLEDNING Reguleringsplanprsessen g reguleringsplanens innhld Planmråde/veglinjen Prblemstilling Frmål med planen Frhld til andre planer DAGENS SITUASJON Trafikkfrhld Getekniske- g gelgiske frhld Landskap Natur Kulturminner Nærmiljø g friluftsliv Naturressurser PLANBESKRIVELSE Standardvalg - vegen Justering av veglinjen Bru Tunnel g kulverter Gang- g sykkelveg Massedepni/massetak Støytiltak Støykriterier g retningslinjer Støyberegninger med kmmentarer Knklusjn Anleggsperiden Omklassifisering av eksisterende veg HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) OG YTRE MILJØ VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET GRUNNERVERV Grunneierliste REGULERINGSBESTEMMELSER PLANKART R1 R11 STØYVURDERINGER STØYKART X1 X3 Vedlegg 1. Bru brusymfni (Illustrasjn) 2. Bru hengebru (Illustrasjn) 2

3 Figurliste Figur 1 Prsessplan Figur 2 Veglinjen Figur 3 Kmmuneplanen datert 2005 Figur 4 Tverrprfil S4 3

4 1.0 INNLEDNING Reguleringsplanen er utarbeidet av Statens vegvesen Regin nrd i samarbeid med Narvik kmmune. Planleggingsarbeidet er hjemlet i Plan- g bygningslvens 9-4. Planarbeidet bygger på en vedtatt kmmunedelplan med knsekvensutredning fr valg av krridr på strekningen E6 Narvik Bjerkvik, vedtatt av Narvik kmmune 21. mars Alternativet 1b ble valgt. Alternativet innebærer bygging av ny bru (Hålgalandsbrua) ver Rmbaksfjrden g ny veg ver Øyjrd fram til Strmyra hvr den kples på eksisterende E6/E10, samt ny veg Orneshaugen - Karistranda Reguleringsplanen mfatter imidlertid kun en mindre delstrekning enn det sm framgår av kmmunedelplanen. Veglinjen er i tillegg justert i frbindelse med reguleringsplanarbeidet etter innspill fra Narvik kmmune. Etter varsla ppstart av reguleringsplanarbeidet er det kmmet inn 11 innspill fra høringsinstanser g 9 innspill fra private. Alle innspill er registrert g så langt sm mulig tatt hensyn til i planarbeidet. 1.1 Reguleringsplanprsessen g reguleringsplanens innhld Oppstart av planarbeidet ble i henhld til Plan- g bygningslvens 27-1 kunngjrt i lkalavisene Fremver g Oftens Tidende (internettutgave) 2. desember Åpent infrmasjnsmøte ble avviklet på Seines barneskle den 18. januar Nytt flkemøte avvikles 6.desember 2007 i frbindelse med høring av reguleringsplanfrslaget. Offentlig ettersyn av reguleringsplanfrslaget kunngjøres i avisene Fremver, Oftens Tidende (internettutgave) g Harstad Tidende. Planfrslaget sendes på høring til ffentlige instanser g andre berørte rganisasjner. Grunneiere g andre rettighetshavere rienteres skriftlig. Planfrslaget legges ut til ffentlig ettersyn i periden 22. nvember 2007 til 11. januar 2008 på følgende steder: Narvik rådhus, bibliteket Teknisk rådhus Statens vegvesen, Narvik trafikkstasjn Statens vegvesen, Reginvegkntret, Bdø Rema 1000, Bjerkvik Vegprsjekter Merknader til planfrslaget sendes Statens vegvesen Regin nrd sm behandler g kmmenterer uttalelsene. Endelig reguleringsplanfrslag sammen med merknadsbehandlingen sendes Narvik kmmune fr behandling g reguleringsplanvedtak. Vedtaket fra Narvik kmmune kan påklages. Spørsmål m planleggingsarbeidet rettes til Statens vegvesen Regin nrd ved: Ingvar Øvereng, tlf , e-pst: ingvar.vereng@vegvesen.n Uttalelser til planfrslaget sendes til: Statens vegvesen Regin nrd Dreyfushammarn Bdø. Frist fr å kmme med merknader settes til 11. januar Planleggingsarbeidet er prsjektrganisert, g er utfrmet i nært samarbeid med Narvik kmmune. Det er nedsatt en prsjektgruppe sm består av deltakere fra Narvik kmmune g Statens vegvesen. Prsjektgruppens ppgave er å utarbeide reguleringsplanen. 4

5 Det er gså etablert en referansegruppe bestående av deltakere fra Narvik kmmune, Nrdland fylkeskmmune, Narvik energi, grunneiere g Seines hyttefrening. Referansegruppens rlle er å sikre lkal frankring, samtidig sm den skal gi signaler m aktuelle prblemstillinger g mulige prblemmråder på et tidlig tidspunkt i planleggingsprsessen. I tillegg arbeider t selskaper separat med prsjektering av brualternativene hengebru g brusymfni. Organiseringen er sm følger: Prsjekteier: Trbjørn Naimak Statens vegvesen (SVV) Planansvarlig: Edel Miljeteig Austlid SVV Prsjektleder: Ingvar Øvereng SVV Prsjektgruppe: Paul Simnsen Ola Skarstein Einar Karlsen Knut Davidsen Vigg Arnsen Arild Sleipnes Gunhild Rsenfeld Trnd Dalhaug Jan-Åge Karlsen Ireene R. Skaue Bjørn Tre Olsen Narvik kmmune (Nk) SVV SVV SVV SVV SVV SVV SVV SVV SVV SVV Videre følger versikt ver framdrift, frister g ansvar. Figur 1: Prsessplan PROSESS PERIODE FRIST ANSVAR Frarbeid Sept Des 2006 Des 2006 SVV g NK Oppstartsmøte 27/ SVV prsjektgruppa Varsle planstart 15/ SVV Planarbeid Des 06 mars 08 SVV Flkemøte 18/ SVV g NK Frslag til teknisk plan Nv 2007 SVV Nytt flkemøte 6/ SVV g NK Plan på høring 22/11/ / / SVV Merknadsbehandling Jan/Feb 2008 Oversendelse av planfrslag med merknadsbehandling til Narvik kmmune 10/ Planbehandling Narvik kmmune Mar Apr 2008 NK Planvedtak Juni 2008 NK - bystyret Reguleringsplanfrslaget består av følgende deler: Teksthefte Planbeskrivelse med reguleringsbestemmelser Reguleringsplantegninger R1 R11 Støyvurderinger Støykart X1 X3 Vedlegg 5

6 1.2 Planmråde/veglinjen Planmrådet ligger like nrd fr Narvik by. Vegtraseen beskrives slik: Vegen starter ved nedkjøringen til Teknlgibyen like nrd fr Narvik sentrum. Vegen går ver Orneshaugen, inn i tunnel under Oftbanen før den går i bru ver Rmbaksfjrden (Karistranda Øyjrdneset) Brua treffer land ved en høyde sør fr Kufiskvika på Øyjrd. Ny E6 frtsetter ver kmmunal veg g dreier østver høydedraget på Øyjrd. Det etableres en avkjøring fra E6 sm kples på kmmunal veg ved Tppåsen. E6 traséen legges nært eksisterende 132 kv kraftlinje, før den går inn i en 200 meter lang tunnel gjennm Strlikllen. Vegen frtsetter videre ver Strmyra hvr den kples på E6/E10. Vegtraséen vil få en lengde på mellm 6400 g 7000 meter, avhengig av brutype g brusted, se vedlagte versiktskart g støttedkument. Figur 2: Veglinjen 1.3 Prblemstilling Dagens E6 mellm Narvik g Øyjrd har dårlig standard når det gjelder vegbredde, kurvatur g bæreevne. Dette gjelder særlig vegen sm ligger på sørsiden av Rmbaksfjrden. Strekningen er belastet med et strt antall trafikkulykker. Fra 1977 til 2002 er det registrert 105 ulykker med persnskade. Strekningen på nrdsiden av Rmbaksfjrden mellm Trældal g Leirvik er blant de mest rasutsatte vegstrekningene på E6 gjennm Nrdland. I Rapprt m Næringstransprter i Regin nrd (Statens vegvesen 2004) er det dkumentert at Narvik har utviklet seg til det viktigste transprtknutepunkt fr gds på veg i Nrd-Nrge. Det er AREtgene til g fra Narvik gjennm Sverige med mlasting bane - bil sm bidrar til en stadig økende gdsmengde. Det meste av gdset sm passerer gjennm Narvik går nrd- g vestver. Hålgalandsbrua frkrter avstanden fra Narvik til alle steder nrd- g vestver fr Øyjrd med m lag 6

7 17 kilmeter. Avstanden til Sverige reduseres i tillegg med 4 kilmeter. Narvik kmmune satser på å videreutvikle seg sm transprtknutepunkt fr gds i Nrd Nrge. Narvik kmmune har i tillegg behv fr arealer til byutviklingsfrmål. Det er en plitisk målsetning m å utvikle b- g næringsmråder på Øyjrd. Øyjrd har tilgang på arealer g etablering av en ny bru vil gjøre disse arealene lett tilgjengelig. 1.4 Frmål med planen Frmålet med planleggingsarbeidet er å legge til rette fr bygging av ny E6 mellm Ornes g Strmyra i Narvik kmmune. Ny veg med bru bidrar til å løse prblemer knyttet til eksisterende veg, den imøtekmmer strategiske satsingsmråder fr Narvik kmmune g bidrar samtidig med nye arealer til byutviklingsfrmål. Planen avklarer framtidig arealbruk med bestemmelser g arealbehv i anleggsperiden på en mer detaljert måte enn i kmmunedelplanen. Reguleringsplankart med bestemmelser er juridisk bindende i frhld til hvilke tiltak sm Statens vegvesen kan gjennmføre i frbindelse med vegutbyggingen. Plan- g byningslvens medvirkningsbestemmelser skal derfr sikre at alle grunneiere g berørte instanser har mulighet til å ivareta sine egne interesser gjennm tilrettelagt infrmasjn g gde muligheter fr medvirkning. 1.5 Frhld til andre planer Fylkesplan: Det er utarbeidet en plan fr samferdsel fr periden Visjn fr transprtsektren er sm følger: Samferdselstilbudet i Nrdland skal være det sm binder flk sammen i nåtid g framtid g sm legger til rette fr utvikling av nrdlandssamfunnet. I planen fremheves gså målsetningen m å videreutvikle ARE-frbindelsen (mlasting bil bane) gjennm Narvik. Ny E6 ver Øyjrd vil bedre de transprtmessige betingelsene fr denne satsingen. Kmmune(del)plan/arealplan: Kmmunedelplan fr Narvikhalvøya ble vedtatt i 1997 g regulerer arealene i selve byen. Narvik kmmune vedtk 24. nvember 2005 kmmuneplanens arealdel. Planen gir føringer fr framtidig arealbruk. Hveddelen av arealene sm ligger langs vedtatte traseer er avsatt til LNF-1 mråder, hvr kun stedbunden næring er tillat. På Øyjrdneset er det gså avsatt arealer til framtidig bligbebyggelse sm berøres av vegtraséen, se vedlagt kartgrunnlag. Bygging av ny bru mellm Narvik g Øyjrd er nedfelt i kmmuneplanen sm et strategisk prsjekt sm Narvik kmmune ønsker å realisere. 7

8 Figur 3: Kmmuneplanens arealdel vedtatt 24. nvember 2005 Kmmunedelplan E6 Narvik - Bjerkvik Narvik kmmune vedtk 21. mars 2006 alternativ 1b sm innebærer bygging av ny bru ver Rmbaksfjrden (Hålgalandsbrua) i kmmunedelplan fr E6 Narvik Bjerkvik. I tillegg mfatter den vedtatte kmmunedelplanen en krt rassikringstunnel ved Leirvik. Denne rassikringstunnelen behandles i egen sak. 8

9 2.0 DAGENS SITUASJON Strekningen mellm Narvik g Bjerkvik preges av dårlig standard når det gjelder vegbredde, kurvatur g bæreevne. Den dårlige vegstandarden karakteriserer særlig den sørlige siden av Rmbaksfjrden sm er svært ulykkesbelastet. I mrådet mellm Trældal g Leirvik på nrdsiden av Rmbaksfjrden er en av de mest rasutsatte vegstrekningene på E6 gjennm Nrdland. Den dårlige vegstandarden, rasfare g mange ulykker med persnskade kmbinert med at Narvik har utviklet seg til å bli et knutepunkt fr distribusjn av gds har bidratt til å framskynde kravet m ny veg nrdver. Ny veg innkrter kjørestrekningen g man unngår rasfarlige g ulykkesbelastede strekninger. Videre følger en krt gjennmgang av sentrale frhld relatert til den nye vegstrekningen. 2.1 Trafikkfrhld Utviklingen av trafikken ble analysert i kmmunedelplanen g prgnser ble utarbeidet fr persntransprt g gds. Over Hålgalandsbrua ble det beregnet en ÅDT på 2480 kjøretøyer i døgnet med basis i en bmtakst på 60/120 kr. Det er en plitisk målsetning å utvikle Øyjrd gjennm bygging av bliger g tilrettelegging fr industri. Under frutsetning av bygging av ny veg medfører dette at ÅDT ver brua øker til 3860 etter en ti års peride med samme bmtakst frutsetninger. Narvik har i løpet av de senere årene utviklet seg til å bli et knutepunkt med hensyn til distribusjn av gds. Gds kmmer til Narvik med ARE-tgene g blir distribuert videre ut til stre deler av Nrd- Nrge med bil. Det meste av denne gdstransprten går nrdver til Trms g Vest-Finnmark, men gså til Harstad-reginen g Lften/Vesterålen går det stre mengder gds. Hvedmengden av returlast til ARE-tgene er fisk fra Lften/Vesterålen. Dette har ført til at det vi de senere årene har pplevd en kraftig økning av tungbiltrafikken på strekningen Narvik Bjerkvik. I kmbinasjn med den generelle trafikkveksten utgjør dette i sum en relativt str trafikkøkning på strekningen. Jernbaneverket har utarbeidet en prgnse fr mlasting fra bane til bil fr Narvik. Undersøkelsen viser at det fra 2008 frventes å gå 94 vgntg daglig fra Narvik med utgangspunkt i gds fraktet med jernbanen. Fram til 2020 frventes økningen i gdsmengde å resultere i 192 vgntg med daglig avgang fra Narvik. Det presiseres i prgnsene at det kun er tatt hensyn til mlasting mellm jernbane g bil, annen gdstransprt er ikke inkludert. Gdstransprt med ARE tgene har hatt en betydelig økning de siste år. Narvik kmmune ønsker å bidra til at denne veksten kan frtsette, ny bru vurderes i denne frbindelse sm viktig. 2.2 Getekniske- g gelgiske frhld Bergartene rundt Rmbaksfjrden er hvedsakelig mvandla (metamrfe) bergarter, hvedsakelig granatglimmerskifer/-gneis. Tunnel på Narviksiden ligger i nivå gdt under Oftbanen sm gså går i tunnel. Det frventes at begge tunnelene generelt har gde stabilitetsfrhld. Etter ingeniørgelgiske vurderinger er det lite sannsynlig at bygging g drift av tunnelene vil medføre hydrlgiske frandringer sm vil innvirke på fjellverflaten. Det er bestilt gelgisk rapprt i tunneltraséene til neste planstadium. Fr fundamentering av brutårn på land g innfesting av kabler på land freligger gelgisk rapprt fra knsulent Aas-Jakbsen: 1. De utsatte fundamentstedene fr tårn fr 1330m alternativet har blttlagt fjell, g fjellet har en gunstig lagdeling på begge sider av fjrden. (Dvs. neppe stabilitetsprblemer pga av lagdelingssprekker). På begge sider faller fjellet av mt sjøen, brattest på Narviksiden. Det bør begge steder utføres en ldding av terrenghøyden i en krridr med 20m bredde et stykke utver i sjøen, fr å verifisere at det ikke er et stup eller verheng like inntil fundamentet. 2. En svakhetssne i fjellet svingte inn mt fundamentet på sørsiden fra nrdvest. Denne bør kartlegges nærmere. 9

10 3. Den utsatte ballastkassen på sørsiden km inn i et parti med urmasser, g det var ikke lett å anslå hvr str tykkelsen på urmassene kunne være. Det er fjell i dagen der kabelinnfestingen må skje på nrdsiden. Alternativ bruplassering med fundamentering ute i sjøen er undersøkt med bunnktekartlegging g videfilming sm bekrefter fjell på ca 25 meters dyp på begge sider av fjrden. Det er bestilt fjellbring fr endelig å avklare m fjellet i sjøen er gdt nk til å fundamentere brutårn på. Denne muligheten vil kunne krte ned hvedspennet med meter til meter. Øvrige grunnfrhld byr på utfrdringer der vi på Narviksiden må gå inn med tunnel under Oftbanen. Her er grunnen kartlagt ved seismiske undersøkelser sm viser løsmassemektighet g vergangen mellm ur g fjell. På Øyjrd varierer grunnfrhldene mellm myr, leire, løsmassefrekmster g fjell. I nvember 2007 utføres grunnbringer i vegtraséen g på depnimråder. Grunnbringene vil kartleggge løsmassekvaliteter g dybde ned på fjell. Grunnbring gjøres på Narviksiden ved Oftbanen fr å kvalitetssikre den seismiske kartleggingen. På denne siden grunnbres det gså i strandsnen ved Karistranda med tanke på fundamentering viadukt dersm brutårnet kan plasseres ute i sjøen vel 150 meter ut fra land. 2.3 Landskap Området fra Ornes ned til Karistranda på sørsiden av Rmbaksfjrden har str fjernvirkning, både fra dagens bebyggelse på Øyjrd g fra E6/E10 på mtsatt side av Rmbaken. Uavklarte frhld gjør det vanskelig å vurdere mfanget av inngrepet. Det er derfr viktig å lage detaljerte planer fr istandsetting av landskapet når alle valg i frhld til brua er tatt. Det er viktig med en gd detaljering, avhengig av brutype g høyde på landkaret der brua tar land på Øyjrd-siden. Rausfylling mkring landkaret, både mt sjøen g mt lkalvegen bør unngås. Vegen må krysses med bru, en kulvertløsning vil være svært negativ fr landskapsbildet på dette avsnittet. Brua kan krtes ne inn på nrdsiden, der en del fylling kan innpasses i landskapet før vegen går inn i skjæring mt bmstasjnen. Den høye dbbeltsidige skjæringa representerer ikke et prblem fr landskapsbildet frdi den ligger skjult i terrenget, men den vil frtne seg sm en enrm barriere fr flk g fe. Den må i tillegg sikres med gjerder på begge sider. Den vil ikke ppleves sm psitiv av de veifarende. Breddeutvidelsen ved bmstasjnen er en frdel i så måte. På det neste avsnittet, fra prfil 4000 til 4600 går vegtraseen på fylling, dels gjennm skg g dels gjennm åpnere terreng med myr g knauser. Der vegen går gjennm skg, bør skråningene legges så bratt sm mulig fr å begrense inngrepet. På de åpne avsnittene bør derimt skråningene gjøres så slake sm det er praktisk mulig fr å skape gde verganger til eksisterende terreng. Tilbakeføring av stedegne vegetasjnshldige masser blir ekstra viktig på slike avsnitt. På neste avsnitt går vegen igjen inn i en dbbeltsidig skjæring med de samme prblemene sm ved Tppåsen. Deretter blir vegen liggende på en temmelig høy fylling sm fører frem mt frskjæring g tunnel gjennm Strlikllen. Denne fyllinga bør bygges pp av stein uten grønt tppdekke g så bratt sm mulig fr å hindre elgene i mrådet å krysse ver vegen her. Den freslåtte driftsundergangen bør utvides til en viltpassage etter følgende frmel: åpenhetsindeks = høyde x bredde/lengde g må være større enn 1,5, ifølge håndbk 242. Elgen har et trekk langs ften av åsen, g det blir viktig med frebyggende tiltak fr å unngå ulykker. Det må gså settes pp ledegjerder mt uønsket kryssing. Der vegen kmmer ut av tunnelen g krysser lkalvegen, bør det vurderes å bygge en bru fr å ta vare på kvalitetene i landskapsbildet. Vegen blir liggende på en relativt høg fylling videre fram mt Strmyra. Det blir viktig å ta vare på mest mulig av skgen i mrådet fr å dempe virkningen av denne fyllinga. 10

11 Det må utarbeides egne marksikrings- g landskapsplaner fr depni g riggmråder på byggeplanstadiet. 2.4 Natur Natur- g vegetasjnstypene sm berøres ved bygging av ny bru med veg ver Øyjrd er vurdert til å ha liten naturverdi. Unntaket er Strmyra ved eksisterende E6 sm er klassifisert fra liten til middels verdi. Begrunnelsen fr dette er bservasjner av rike frekmster av spurvefugl samt funn av hekkende sidensvans. Det ble gså registrert spr etter beitende elg i kantsnen ut mt myra. Frekmsten av vilt langs traseen er imidlertid lav med trivielle arter. Tiltaket vurderes derfr til å medføre liten negativ knsekvens på naturmiljøet til trss fr stre arealmessige inngrep (NINA, 2005). 2.5 Kulturminner I utredningen av kulturminner g kulturmiljøer framgår det at det er gjrt løsfunn fra steinalder. Funnet kan kmme i knflikt med veganlegget. I kmmunedelplanen ble det freslått å justere bruhde/vegtrasé slik at kulturminne ikke berøres direkte. I reguleringsplanen er traséen justert slik at kulturminne ikke kmmer i direkte berøring med veganlegget. Marinarkelgi: Brua ver Rmbaksfjrden går mellm Øyjrdneset g Karistranda. Muligheten fr å plassere hvedtårnene til bruen ute i sjøen er til vurdering. I denne frbindelse har Statens vegvesen bedt Trmsø museum m en tilbakemelding på en utvidelse av tiltaksmråde i sjøen. Trmsø museum gjennmførte en marinarkelgisk befaring i 2004 av mrådet. Det ble fretatt dykk ned til ca 20 meter på hver side av fjrden. Området ble undersøkt med vannkikkert g ved befaring i fjæresnen g på land. Det ble ikke gjrt nen funn, g det er derfr ingen innvendinger til utvidelse av tiltaksmrådet i sjøen. Marine kulturminner: Et strt antall marine fartøyer gikk ned med mannskaper under 2. verdenskrig. Disse er i dag verna gjennm havnelven. Omtrent midt i innløpet til Rmbaken ligger den plske jageren Grm. Denne er å ppfatte sm en uvigsla gravplass. Avstanden mellm brua g jageren Grm er tilstrekkelig str. Arkelgisk utgraving: Det anses å være et ptensial fr å påvise autmatisk fredede kulturminner i frm av funn fra steinalder g reindrift på Øyjrdneset. Det arbeides med arkelgisk utgraving ved brufundamentet på Øyjrdsiden. Arealet planlegges brukt sm riggmråde g det er derfr nødvendig å gjennmføre en flateavdekking fr å påvise eventuelle bevarte strukturer under pløyelaget, dette fr å avklare m planarbeidet berører autmatiske fredede bsettingsspr fra steinalderen jernalder eller middelalder. Utgravingene ble utført i ktber, men rapprt er ennå ikke mttatt. 2.6 Nærmiljø g friluftsliv På Orneshaugen ligger Narviks eneste sentrumsnære campingplass. Narvik camping har ca 30 campinghytter, ppstillingsplass fr campingvgner g telt. Nærmrådet til campingplassen kan beskrives sm et mye benyttet friluftsmråde. Badeplassen i Ornesvika er sentral fr Narviks beflkning, men ligger gdt skjermet i frhld til vegen. Ornesveien følger kystlinjen fra Ornes til Grundstadvika g Veteranplassen/Karistranda. Denne grusvegen benyttes mye til turgåing g sykling. Vindsurfere bruker Karistranda sm utgangspunkt fr sin aktivitet g det fregår gså en del bading g sankthansfeiring i dette mrådet. Ved denne stranden er det pparbeidet ca 20 naust. Med bakgrunn i landskapets karakter g den sterkt trafikkerte E6 er det bruken av mrådet rundt Orneshaugen sm står sentralt, i tillegg er det en del fritidsbliger sm knytter identitet til mrådet. Området vurderes til å ha liten til middels verdi. 11

12 På Øyjrd br det ca 200 mennesker. Det er ca 70 bliger g 250 hytter i mrådet. Seines barneskle er gså lkalisert her. Øyjrd kan beskrives sm et viktig friluftsmråde hvr bruk g pplevelse henger nøye sammen med fjrden sm mkranser mrådet. Det går flere stier gjennm landskapet g brukerne av disse er i hvedsak hytteflk g lkalbeflkning sm nytter mrådet til friluftsaktiviteter. Øyjrd preges av en mfattende hyttebebyggelse g i stre deler av strandsnen er det etablert hytter. Øyjrd vurderes til å ha str verdi fr nærmiljø g friluftsliv. Knsekvensene fr Øyjrd vurderes til å være svært negative. Ny E6 bryter et strt g sammenhengende friluftsareal. Økt trafikk g støy gjør vegen til en barriere g endrer det stille g rlige nærmiljøet. 2.7 Naturressurser Temaet mhandler ressurser sm kan utgjøre grunnlaget fr verdiskapning g sysselsetting innenfr primærprduksjn g fredlingsindustri. Vurderingen av ressursgrunnlaget mfatter både mengde g kvalitet. På strekningen Ornes Karistranda vurderes verdien av naturressursene til liten. På Øyjrd er det drivverdig jrdbruksareal, men vegen kmmer etter justeringen ikke i direkte berøring med dette. Det eksisterer ikke berggrunn eller løsmasser sm egner seg fr bruk. Knsekvensene ved alternativet er vurdert til ubetydelig. 12

13 3.0 PLANBESKRIVELSE Reguleringsplanen innehlder de arealbehv g bestemmelser sm er nødvendig fr å legge til rette fr bygging av ny veg med bru ver Rmbaksfjrden. I tillegg til veg, bru, tunnel legges det gså til rette fr bmstasjn, riggmråder, depnimråder, gang- g sykkelveg, avkjørsler til kmmunal veg, underganger g andre nødvendige tiltak sm vegutbyggingen frutsetter. Kapitlet innehlder en beskrivelse av tiltak g andre frutsetninger sm planen baseres på. Støyskjermer skal plasseres på arealer sm er avsatt til ffentlige trafikkmråder, slik at støytiltakene kmmer med innenfr planens arealavgrensing. Det er derfr fretatt t mindre arealutvidelser fr å innlemme t støyskjermer innenfr vegplanens avgrensing. Under planarbeidenes gang ser vi muligheten fr å bygge hvedtårna til Hålgalandsbrua ute i sjøen g innkrte hvedspennet med meter. Dette kan bety en relativt str kstnadsbesparelse. Det er fretatt ny bunnktekartlegging g filmet aktuell sjøgrunn på begge sider av fjrden g frhldene er så langt lvende. Det gjenstår ytterligere undersøkelser av fjellgrunnen før det er avklart m brutraséen kan baseres på fundamenter i sjøen. Vi har i kartdelen (R2 g R3) illustrert alternative veg- g tunneltraséer sm følge av aktuelle bruplasseringer. Vi freslår derfr at et relativt strt areal reguleres til trafikkfrmål på Narviksiden g ver fjrden til Øyjrd. På begge sider av fjrden er det utver areal til veg behv fr areal til rigg- g anleggsmråde. Dette behvet dekkes av areal regulert til ffentlig trafikkfrmål. Reguleringsplanen må derfr følges pp med en bebyggelsesplan når brutype g bruplassering er avklart. 3.1 Standardvalg - vegen E6 hører til stamvegnettet g stamvegnrmalens krav legges derfr til grunn fr utfrmingen av vegnettet. Standardene danner grunnlaget fr beregninger g analyser sm utføres i frbindelse med planarbeidet. Følgende standarder er lagt til grunn fr dette planleggingsarbeidet: Standardklasse: S4 Stamveg ( ÅDT) Dimensjnerende kjøretøy: ST (semitrailer) Dimensjnerende fart: 80 km/t Dimensjneringsperide: 20 år Tunneltverrsnitt: T 10,5 Bæreevne: 13 tnn helårs aksellast, 60 tnn ttallast Kryss i plan: Avkjørselsregulert hvedveg med hldningsklasse meget streng i avkjørselssaker. Ttal vegbredde: 10,0 m Bredde på kjørefelt: 3,5 m Bredde på vegskulder: 1,0 m Midtfelt 1,0 m Grunnlaget fr valg av standard er basert på et anslag m ca 3860 kjøretøy i døgnet (ÅDT) i dimensjneringsåret. Dimensjneringsåret er satt til Planarbeidet bygger på standarder nedfelt i Håndbk Veg- g gateutfrming. Tegningen nedenfr viser utfrming av stamveg med ÅDT (årsdøgntrafikk) på ver 4000 kjøretøy i døgnet. Det er denne vegklassen sm legges til grunn fr utfrming av vegen. 13

14 Figur 5: Tverrprfil S4 Fr stamveg med ver 4000 kjøretøy i døgnet g tfeltskjøreveg er det freslått en kjørefeltsbredde på 3,5 meter g et midtfelt på 1 meter mellm kjørefeltene. Frmålet med midtfeltet er å frebygge møteulykker på tfeltsveger med mye trafikk. Det er knyttet usikkerhet til utfrmingen av veglinjen fra Orneshaugen fram til brua. Denne usikkerheten er relatert til valg av brutype g plassering av tårnfundamentene til brua. Usikkerheten er imidlertid ikke større enn at veglinjen havner innefr arealet sm er avsatt til ffentlig trafikkfrmål. Innenfr dette arealet inngår gså anleggs- g riggmråder. Det presiseres at det arealet sm ikke benyttes til veganlegg skal tilbakeføres til sin pprinnelige tilstand g arealdispnering. 3.2 Justering av veglinjen I uttalelsen til kmmunedelplan fr ny E6 mellm Narvik g Bjerkvik påpeker Narvik kmmune at vegen ver Øyjrdhalvøya bør flyttes. Begrunnelsen er at Narvik kmmune ønsker en mer effektiv arealutnyttelse av et attraktivt utviklingsmråde. Bakgrunn fr uttalelsen er at det går en kraftlinje ver Øyjrd. En samlkalisering av kraftlinje g vegtrasé reduserer det samlede arealbehvet fr disse tiltakene g frigjør dermed areal til andre frmål. Statens vegvesen Regin nrd er enig i at vegtraséen bør sees i sammenheng med øvrig arealdispnering på Øyjrd. Statens vegvesen har gjennmført befaringer med grunneiere g Narvik kmmune i arbeidet med å kmme fram til en ny trasé ver Øyjrd. Vegtraséen er justert med bakgrunn i disse befaringene. 3.3 Bru Det utredes t alternative brutyper, den ene benevnes sm brusymfni g består av en kmbinasjn med fritt fram bygg, skråstag g hengebru g den andre er en tradisjnell hengebru. Brutype velges straks de øknmiske g tekniske frhld er avklart. Kryssing av Rmbaksfjrden representerer en utfrdring. Ny bru ver Rmbaksfjrden blir Nrges lengste bru med en ttallengde på 1550 meter g et midtspenn på 1345 meter. Ved å plassere tårnfundamentene i sjø kan en krte ned hvedspennet med mellm meter. Alternativ bruplassering med fundamentering ute i sjøen er under utredning. Brua er prsjektert med en seilingshøyde på 40 meter. Alternativet sm ble utredet i kmmunedelplanen hadde tårnfundamenter sm var plassert på land sm utgangspunkt. Dette frdi fjrden er relativt dyp ved land på begge sider. I frbindelse med reguleringsplanarbeidet er muligheten fr å plassere brutårn ute i sjøen vurdert. En slik løsning kan bidra til reduserte kstnader. Utredninger sm gir ss svar på hvr i sjøen det er tilfredsstillende grunnfrhld fr plassering av brutårn er iverksatt, men ikke ferdigstilt. Det gjenstår bringer i sjøbunn fr å se m fjellet har en slik kvalitet at en løsning med brutårn i sjøen lar seg gjennmføre. Dette innebærer at den eksakte plasseringen av brua ikke er avklart g plasseringen kan derfr variere ne innenfr rammen av reguleringsplanen. Valg av brutype får knsekvenser fr utfrming av veglinjen frdi brutypen brusymfni krever en stivere veglinje før påkjøring. Brutype g brusted fastsettes ved bebyggelsesplan. 14

15 3.4 Tunnel g kulverter Ved Orneshaugen vil det etableres en tunnel nært jernbanen. Endelig linjeføring fr denne tunnelen avgjøres etter valg av brutype g plassering av brutårn. Det planlegges en krt tunnel på Øyjrd gjennm Strlikllen på m lag 200 meter. Detaljerte tegninger av tunnelen(e) med gemetrisk utfrming g sikkerhetsutrustning utfrmes i frbindelse med byggeplanarbeidet. Det er planlagt seks kulverter/planfrie krysninger på strekningen ver Øyjrd. Disse er: Bru med lengde på ca 50 meter ver enden av kmmunal veg ved prfil Ut fra landskapsmessige hensyn velges bru framfr kulvert. Kulvert ved prfil Denne kulverten har en bredde g høyde på 4 x 4 meter g sikrer planfri kryssing ned til sjøen g hyttemråde Ytre Seines. Kulvert ved prfil 4350 har en bredde g høyde på 3 x3 meter. Kulvert ved prfil 4950 har en bredde g høyde på 3 x 3 meter. Denne kan være aktuelt å gjøre bredere med tanke på viltpassasje fr elg. Kulvert ved prfil En høyde på 4,5 meter g en bredde på 4 meter sikrer planfrikryssing av trafikk på kmmunal veg. Ut fra landskapsmessige hensyn kan det vurderes å bygge bru. Kulvert ved prfil 5860 har en bredde g høyde på 3 x 3 meter. Disse kulvertene har til frmål å sikre planfrie kryssinger langs etablerte veger, stier g fungerer i tillegg sm avbøtende tiltak fr grunneiere sm får delt sine eiendmmer. 3.5 Gang- g sykkelveg Det går i dag sykkelveg fra byen fram til campingplassen på Ornes. Det planlegges bygd en ny gangg sykkelveg ver til Øyjrd. I håndbk 017 står følgende m løsninger fr gående g syklende relatert til vegstandard S4, Stamveger g andre hvedveger, ÅDT g fartsgrense 80 km/t: Hvis ikke det lkale vegnettet gir sikker g gd framkmmelighet fr gående g syklende, kan det være behv fr gang- g sykkelveg. Langsgående gang- g sykkelveg bør etableres dersm ptensialet fr gående g syklende er mer enn 50 i døgnet. Krav til atskillelse mellm kjøreveg g gang- g sykkelveg (Håndbk 017, utkast aug. 2007;46). Gang- g sykkelveg fra Ornes frtsetter i lia venfr dagens E6, ver brua til Øyjrd. Det er ikke planlagt gang- g sykkelveg fra Øyjrd g fram til Strmyra hvr vegen kples på eksisterende E6/ E10. Gående g syklende kan benytte det kmmunale vegnettet på Øyjrd. Ptensialet fr sykling mellm Øyjrd g Narvik er i dag minimalt. Bygging av ny bru kmbinert med en frventet byutvikling av Øyjrdmrådet vil øke dette ptensialet i betydelig grad, g det legges derfr til rette fr gående g syklende på denne strekningen. 3.6 Massedepni/massetak Det planlegges t depnimråder fr masser langs vegstrekningen på Øyjrd. Depnimråde nærmest Tppåsen ved prfil skal tilbakeføres til en tilstand sm i størst mulig grad er i samsvar med det mkringliggende terreng. 15

16 Depnimråde ved Strmyra ligger ved prfil Området tilrettelegges fr framtidige etableringer eller annen utnyttelse. Dette depnimråde vil gså ha plass til stre deler av massene fra en eventuell tunnel på E6/E10 i Leirvika. Overskuddsmasser knyttet til tunnelarbeid ved Ornes frutsettes fraktet direkte til Narvik havn hvr de benyttes til pparbeidelse av nye havnearealer. 3.7 Støytiltak Det er frtatt støyvurderinger av prsjektet. Orienteringsstff g inngangsdata fr beregningene gjengitt under, er samlet i vedlegg 1 i teksthefte Støykriterier g retningslinjer Ved planlegging g behandling av enkeltsaker etter plan- g bygningslven skal Retningslinje fr behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) legges til grunn. Det presiseres at retningslinjen ikke er å anse sm abslutte g rettslig bindende krav, men veiledende planleggingsmål sm så langt sm mulig skal søkes tilfredsstilt ved all planlegging etter Plan- g bygningslven. Statens vegvesen har i tillegg målsetning m at behandling av støy i arealplanlegging utført av etaten skal være frutsigbar, rettferdig g ha høy faglig kvalitet. Retningslinjen angir anbefalt støygrense på uteplass g utenfr rm med støyfølsm bruk. Denne støygrensen er fra veg angitt til Lden = 55dBA frittfeltsverdi. Innendørs støy skal ikke verstige 30 dba (i henhld til teknisk frskrift NS8175 klasse C). Støysnekartene skal vise rød g gul støysne etter følgende kriterier: Gul støysne Utendørs støynivå 4m ver terreng Rød støysne Utendørs støynivå 4m ver terreng L den >65 L den Støyberegninger med kmmentarer Beregningsresultatene er vist på tegningene X1-X3. Disse kartene viser både støysner g enkeltpunktsberegninger ved fasade. Støysnekartene viser hvrdan støyen brer seg utver terrenget fra vegen. Beregningspunktene er i henhld til retningslinjen 4 m ver terreng g punktavstand er 20m. Sm det framgår av tegning X1 ligger deler av campingplassen ved prfil 500 i gul støysne. På denne tegningen er det dkumentert støynivå ved fasade på de nærmeste byggene. Ingen av byggene verskrider 60 dba. Det freslås ingen skjermingstiltak her da den nye vegen ligger lenger unna campingplassen enn dagens veg. Tegning X2 viser i tillegg til støysner beregning av enkeltpunkt ved fasader fr t bliger g 4 hytter. Med unntak av t hytter ligger alle under 55 dba. Fr de t hyttene er det freslått lkale skjermer sm bringer støybelastningen ned til 55 dba. Det er viktig å merke seg at utfrming g detaljplassering av skjermene må gjøres i samarbeid mellm grunneier g statens vegvesen. Skjermene sm er lagt inn i beregningsmdellen er vist på detaljutsnittene. Høyden på lkalskjermen fran gbnr 25/12 er 2,5-3,0m. Skjermen fran gbnr 25/54 har en høyde på 1,5 3,0m. 16

17 3.7.3 Knklusjn Med de freslåtte lkale støyskjermene anser vi kravene sm stilles i støyretningslinjen fr ppfylt. 3.8 Anleggsperiden Anleggsaktivitet g knsekvenser i frhld til trafikkavviklingen Anleggsarbeidet på Narviksiden vil medføre knsekvenser i frhld til trafikkavviklingen. Ved bygging av brutårn på land må dagens E6 mlegges fr i minst mulig grad å hindre trafikkavviklingen. Omleggingen gjøres ved å sprenge ut fjell frbi byggeplassen g lage et verbygg på ca 100 meters lengde ver vegbanen. Anleggsaktivitet g frhldet til jernbanen Det er stre mkstninger knyttet til en eventuell stans i jernbanetrafikken. Eventuelle tiltak sm kan medføre stans i jernbanetrafikken må avklares i samarbeid med Jernbaneverket, herunder kan blant annet nevnes etablering av tunnel g flytting av strømkabler til jernbanen. Ved brualternativ lengst øst må det bygges tunnel på mlag 1 kilmeter fr å gi vegen en tilfredsstillende linjeføring inn mt brua. Tunnelinnslaget ligger nært tunnel fr jernbane. Det har vært kntakt mellm Jernbaneverket g Statens vegvesen m flytting av strømfrsyningen. Jernbaneverket har freslått mlegging av si frsyningslinje g beregnet kstnadene. Justering av kraftlinjer Narvik energinett g Statnett har høgspentlinjer i mrådet. Statens vegvesen har vært i kntakt med begge selskapene m flytting av kraftlinjene. Narvik energinett har utarbeidet en skisse fr mlegging av kraftlinjene sammen med et kstnadsverslag. Statnett har en linje på 132 kv ved innfestingspunktet fr bru. Denne linjen må flyttes. Framtidig trasé med kstnader er avklart med Statnett. På Øyjrd må flere kraftlinjespenn tilhørende Narvik energinett legges m. Denne mleggingen gjøres i samarbeid med netteier. Omleggingen på Øyjrd bør gså gjøres i samarbeid med Narvik kmmune med tanke på framtidig arealutvikling. 3.9 Omklassifisering av eksisterende veg Vegen fra Narvik g nrdver er i dag klassifisert til E6. Ved Trældal kmmer E10 ned fra Bjørnefjell/Sverige g frtsetter nrdver frbi Bjerkvik g ut til Å i Lften. Dette medfører at fra Trældal frbi Strmyra g fram til Bjerkvik er vegen klassifisert sm E6/E10. Etter bygging av ny E6 vil eksisterende E6 mklassifiseres til fylkesveg på strekningen fra kryss Orneshaugen til kryss avkjøring til Bjørnefjell. Fra kryss ved avkjøring til Bjørnefjell g til Strmyra vil vegen være klassifisert sm E10. 17

18 4.0 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) OG YTRE MILJØ Helse, miljø g sikkerhet (HMS) utrykker belastningen sm påføres de menneskene sm skal bygge eller bruke prsjektet i anleggsfasen, driftfasen g vedlikehldsfasen. Statens vegvesen har sm arbeidsgiver g byggherre en målsetning m at all virksmhet i etaten skal gjennmføres uten at mennesker g miljø påføres skade. Alt planarbeid gjennmføres i henhld til krav nedfelt i interne bestemmelser samt lv g frskrifter. Det er utført en analyse av sårbarhet g risik. Aktuelle frhld er mtalt g tiltak er beskrevet. Med bakgrunn i denne analysen skal det utarbeides en HMS-plan fr byggeplanfasen jfr. byggherrefrskriften. Denne HMS-planen innhlder risikvurdering g påpeker farlige g miljøbelastede arbeidsperasjner g materialer i frbindelse med bygging. HMS-planen danner grunnlaget fr de HMS krav sm stilles til den utførende avtale/kntrakt. 18

19 5.0 VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET Vurderinger knyttet til risik- g sårbarhet utføres på grunnlag av Veileder fr kmmunale risik- g sårbarhetsanalyser fra Veilederen tar pp frhld ved plan- g byggesaker sm kan utvikle seg til uønskede hendelser. Med uønskede hendelser frstår vi frhld sm kan representere en fare fr mennesker, miljø, øknmiske verdier g samfunnsviktige funksjner. Uønskede hendelser kan skje i frbindelse med planleggingsfasen, anleggsfasen g i driftsfasen. I denne analysen er følgende frhld vurdert: Hvilke uønskede hendelser sm kan ppstå i de ulike fasene av prsjektet. Knsekvensene av slike hendelser Hvilke tiltak sm kan mtvirke risik g skademfang Statens vegvesen Regin nrd har i samarbeid med Narvik kmmune vurdert følgende frhld innenfr angitte kategrier: Grunnfrhld Skred/rasfare Flmfare Tidevann Værfrhld Sigevann Ustabil grunn Isdannelse/vann Persnfrhld Farlig gds på vegen Lekemråder Skle Barnehage Helseinstitusjner Kllektivtrafikk Uønskede snarveier Nødetater Drikkevannsfrsyning Slkkevann i vei Veifrhld Skjæring g fylling Autvern/midtstppere Høydefrskjeller Siktfrhld Støybelastning Ulykkesbelastning Bru/demning Vannledninger/kabler Fartsdumper Gangfelt Lgisk g lettlest veg Tverrfall g kurver Hastighet Reklame/mgivelser Kryss/avkjørsler Kryssing av veg Skilt/ppmerking Rundkjøring Tunnel Feltvalg Friksjn Sikkerhetssne Byggegrense Vegbredde 0-visjnen Ønsket fart mulig Gang/sykkelveg Sykkelfelt Utsiktspunkt Areal til ffentlig vegfrmål Frtau Grøfter- g stikkrenner Rasteplasser Offentlig anlegg Jernbane Ferge/kai Kraftlinjer krysser veg Flyplass Farlig industri Oppdrettsanlegg Landbruksareal Militært anlegg Søppelanlegg Vannkraft/kraftanlegg Snøpplag Parkering Kulturminner Andre mmenter Viltkryssninger Husdyr Vegetasjn Vernet mråde/bilgisk mangfld Universell utfrming 19

20 Statens vegvesen Regin nrd har på grunnlag av denne gjennmgangen funnet grunn til å kmmentere følgende mmenter. Skred/rasfare etablering av fanggjerde Ved etablering av hvedkabel fr bru på Narviksiden kan det være fare fr steinsprang. Dette kan være til fare fr anleggsarbeidere g gså fr brukabel etter bygging. Det planlegges derfr etablering av et fanggjerde fr å hindre steinsprang ned til mrådet fr innfesting av brukabel. Skred/rasfare tiltak ver tunnelinnslaget/gelgiske undersøkelser Alternativet med brufundament på land innebærer bygging av tunnel ved Orneshaugen. Tunnelinnslaget ligger nær jernbanen. De getekniske undersøkelsene viser prblematiske grunnfrhld g det vil derfr være behv fr ytterligere undersøkelser. Det må derfr vurderes tiltak ver tunnelinnslaget fr å hindre ras. Før arbeid igangsettes må egen risikanalyse utarbeides i samarbeid med Jernbaneverket. Skred/rasfare behv fr gelgiske undersøkelser Det planlegges en tunnel på ca 200 meter på Øyjrdsiden. Gelgiske undersøkelser mangler fr denne tunnelstrekningen. Undersøkelsene må utføres før anleggsarbeidet påbegynnes. Værfrhld analyser av vindfrhld Hålgalandsbrua får et spenn på 1345 meter når tårnfundamentene plasseres på land. Det er derfr behv fr analyser av vindfrhld. Analyser av vindfrhld utføres på tre ulike høydenivåer. Brutypene testes gså i vindtunnel. Bruen prsjekteres i frhld til de vindfrhldene sm kan ppst på stedet. Det freligger ellers ingen pplysninger m at vindfrhld representerer et prblem. Sigevann drenering På Øyjrd er det t steder hvr vegen passerer ver myr. Oversvømmelse g utrasing frårsaket av ekstremvær kan frekmme. Det skal etableres drenering sm tar unna kalkulerte vannmengder. Ustabil grunn kryss til campingplassen Krysset er utfrmet slik at fylling ned mt Ornesvika unngås. Ustabil grunn myrmråde Grunnfrhldene i myrmrådene er ikke tilstrekkelig undersøkt. Det utføres nødvendige grunnundersøkelser i løpet av nvember Ustabil grunn fundamentering i sjøen Det skal utredes m brutårnene kan plasseres i sjøen. Nødvendige undersøkelser sm kartlegging av sjøbunn g grunnbring i sjøen må gjennmføres. Dette arbeidet er påbegynt men ikke sluttført. Farlig gds på vegen utfrkjøring Vgntg kan frakte farlig gds. Veg, bru g tunneler er utfrmet i samsvar med krav i vegnrmalen, her framgår gså krav m nødvendig sikkerhetsutrustning. Uønskede snarveger gang- g sykkelveg Gang- g sykkelvegen kan benyttes av biler ved kryssing av bru. Det må derfr etableres tiltak sm hindrer biler i å kjøre på gang- g sykkelvegen. Autvern/midtstppere Bruknseptet brusymfni har atskilte vegbaner. På Narviksiden går vegen rett i fra bru g inn i tunnel. Hvrvidt tunnelløp fr ulike kjøreretninger flettes sammen til et løp inne i tunnelen eller ute på veg avklares i bebyggelsesplanen. Eventuelle farer g tiltak knyttet til atskilte kjørefelt i tunnel eller på veg må vurderes i samme plan. Støybelastning Støy utredes g tiltak fr berørte fastsettes i utredningen. 20

21 Bru Størrelsen på brua i frm av høyde g lengde byr på stre utfrdringer. Tiltak utarbeides av byggeleder. Kabler En signalkabel tilhørende Oftbanen ved tunnelinnløpet på Ornes må sikres. Tunnel Risik vurderes i bebyggelsesplanen. Sikkerhetssne bru Under bruen ligger naust g strandsne sm er mye brukt. Ting kan kastes ut fra bruen. Utfrming av bru med rekkverk følger vegnrmalen, i tillegg kmmer en byggegrense på hver side av vegen sm hindrer framtidige etableringer i å utsettes fr fare eller skade. Vegbredde Brutypen brusymfni har atskilte kjørefelt. Kjørefeltet er derfr betydelig utvidet i frhld til vegnrmalen. Dette frdi det må være mulig å passere fr trafikk ved mtrhavari g lignende. Utsiktspunkt En bru av denne størrelse vil ha interesse fr trafikanter g turister. Arbeidsgruppen ser det sm sannsynlig at det er ved Orneshaugen at slike stpp mest sannsynlig vil frekmme g at dette vil skje i nærheten av tunnelen med de farer sm dette medfører. Det er ikke etablert egne utsiktpunkt fr trafikanter sm kan tenkes å ftgrafere eller sm ønsker å besikte bruen. Den aktuelle strekningen freslås skiltet fr å frby uønskede stpp. Jernbane - sprenging av tunnel g kabelfeste fr hengebru Det er risik i frbindelse med sprenging under Jernbaneverkets tunnel. Overdekningen er anslått til ca 6 meter. En så knapp verdekning stiller stre krav til utføring av sprengningsarbeidet. Riskvurdering må utarbeides i samarbeid med Jernbaneverket. Ved etablering av kabelfeste fr hengebru kan denne krysse jernbanen. Dette er imidlertid avhengig av valg av vegtrasé. Jernbanelinja med kjøreledning g strømførende anlegg kan utsettes fr skade. Risik må vurderes i samarbeid med Jernbaneverket. Kraftlinjer krysser veg 132 Kv kraftlinjer krysser veg t steder på Øyjrd. Det er tilstrekkelig med høyde mellm veg g kraftlinje på begge steder. Narvik energinett har gså en rekke ledningsnett på Øyjrd. Omlegginger utføres i samarbeid med netteier. Viltkrysninger Det er registrert et pphldsmråde fr elg like ved tunnelen på Øyjrd. Hvrvidt det skal anlegges et viltgjerde fr å kanalisere elgens passering ver vegen avklares i bebyggelsesplanen. Videre kan det være aktuelt å utvide nærmeste kulvert med tanke på viltpassasje. Tunnelen ved Strlikllen er på ca 200 meter g med etablering av viltgjerde kan elg g trafikanter få en sikrere ferdsel gjennm en sikret viltpassasje. Universell utfrming Statens vegvesen bestreber seg på å imøtekmme kravet m universell utfrming av veganlegg. Dette gjelder spesielt i frhld til vergang mellm ulike transprtfrmer g kryssing av veg. Det må gjennmføres en ny analyse på grunnlag av bebyggelsesplanen g ved eventuelle endringer av reguleringsplanen. 21

22 6.0 GRUNNERVERV Den vedtatte reguleringsplanen vil danne grunnlag fr grunnerverv. Dersm frivillige avtaler med grunneierne ikke ppnåes, vil vedtatt plan være grunnlag fr eksprpriasjn av grunn g rettigheter etter Veglvens 50. Nrmalt vil grunnervervet følge frmålsgrensen slik at ffentlige trafikkmråder blir ffentlig eiendm. 6.1 Grunneierliste Navn: Gnr./bnr. Adresse Pststed /fnr. Per Bjørn Lrentzen 25/ Arneberg Anne-Marie Lrentzen 25/2 Øyjrd Rute 7050 Dagmar N. Blmsøy 25/8 Øvre Jernbanegt 8515 Narvik 22 Ingrid Jørgine Jhnsen 25/12 g Lensmann Hirths 0661 OSLO 25/12/5 allé 21 Linda Jhnsen 25/12 Armauer Hansens 0455 OSLO gt 4A Lars Erik Pettersen 25/12/2 Hamsuns vei Narvik Ellinr g Åke Olav Mikalsen 25/12/3 Smiedalen Kristiansand S Jrun Marie Nilsen 25/12/7 Jul B Olsens vei Narvik Hans M A Hedmann 25/12/8 Bergveien Ankenesstrand Arne Blmli 25/12/11 Strhldt veien 8516 Narvik 31c Ingrid Fredriksen 25/12/14 Traneveien Narvik Gunnar Inge Wiker 25/44 Kjnerudveien 2312 Ottestad 163 Viktr P. J. Wiker 25/45 Øyjrvn Narvik Egil Henning Stenberg 25/136 Kastellbakken Osl Harald Olav Seiness 24/1 Ankenesveien Ankenesstrand Randi Rafnung Andreassen 24/2 Rapet Bjerkvik Anne-Margrethe Melbøe 24/3 Reinveien Narvik Tre Marinius Jakbsen 24/4 Seinesveien Narvik Astrid Lindgren 23/2 Ankenesveien Ankenesstrand Alf Trfinn Jæger 23/2 Seinesveien Narvik Åshild Bjørg Kvernelv 23/3 g 18 Ntveien Ankenesstrand Ellen Paula Markussen 23/3 g Seinesveien Narvik 18 Børre Jhan Kvalvik 38/1/2 Pilestredet Osl LKAB Nrge AS 38/1 Pstbks Narvik 22

23 Navn: Festere av nausttmt ved Karistranda LKAB Nrge AS Gnr./bnr. /fnr. Adresse Pststed Sylvi Berg Jektvik/Trnd Berg 1096 Pstbks Trndheim Bjørn Røssaak 1097 Gaupevn Narvik Eirin Hlte 1098 Schøyensvn Narvik Stein Aasheim 1099 Wergelandsc. 3B 8517 Narvik Rar Dahl 1100 Granittvn Narvik Siv Mari Jensen 1101 Hardhausvn Ankenesstrand Ivar Rande 1102 Fjellvn Narvik Inger Jhanne Hansen 1103 Ørnvn Narvik Espen Jensen 1104 Ole Martinussens 8516 Narvik vei 40 May Sylvi Rkstad/Marit Jhnsen 1105 Måsevn Narvik Albert Rkstad 1120 Måsevn Narvik Lenhard Hansen 1319 Knglevn Narvik Kjell Pleym 1106 Markussensv Narvik Britt Marie Føre 1107 Ole Martinussens 8516 Narvik vei 14 Bjørg Sissel Håvardsen/m. fl Jørg Bergsv Narvik Harald Aas 1109 Snrresgt Narvik Sven Erik Jhansn 1145 Kengisgatan Kiruna Svein A Olsen 1110 Mvikvn Trød Fredrik Bergh 1340 Fasanvn Narvik Terje Dahl 1336 Nedre Furumen 8515 Narvik 20 Geir Benjaminsen 1337 Fridtjf Nansensv 8515 Narvik 26 Edgar Garnes 1338 Hestedalsvn Ankenesstrand Arne Brandbrg 1339 Pstbks Narvik 23

24 REGULERINGSBESTEMMELSER fr reguleringsplan E6 Ornes Strmyra i Narvik kmmune Plandat Revidert Vedtatt REGULERINGSFORMÅL 1 Generelt I medhld av plan- g bygningslvens 26 gjelder disse reguleringsbestemmelsene fr det mrådet sm på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense. Det regulerte mrådet framgår av tegningene R1 R11 i målestkk 1:2000, datert Mindre vesentlige endringer kan gjennmføres av det faste utvalget fr plansaker fra plan med reguleringsbestemmelser når særlige grunner frligger. I medhld av plan- g bygningslven 25 er planmrådet regulert til følgende frmål: Offentlige trafikkmråder: Veger, gang- g sykkelveger, bru, jernbane, parkering, bmstasjn, rigg g anleggsmråder. Faremråder: Kraftlinjer Spesialmråder: Massedepni, frisiktssner REGULERINGSBESTEMMELSER 2 Fellesbestemmelser Før bygging av ny E6 skal det utarbeides en bebyggelsesplan fr nærmere detaljering av tiltaket. Arealer regulert til ffentlige trafikkmråder sm ikke benyttes til angitte frmål skal istandsettes g tilbakeføres til sin pprinnelige tilstand g angis sm LNF - mråder. Den landskapsmessige fjernvirkningen ved brua frårsaket av terrenginngrep er stre. Det stilles krav m plan fr istandsetting av mrådet. Så langt sm det er mulig skal gang- g sykkelveger g busshldeplasser innenfr planmrådet utfrmes etter prinsippene m universell utfrming. Veganlegget g de elementene sm inngår skal gis en gd terrengbehandling g utfrming. Kmmer det fram gjenstander eller spr etter menneskelig aktivitet ved gravearbeid sm mfattes av kulturminnelvgivningen skal arbeidet stanses g melding sendes Sametinget g Nrdland fylkeskmmune, kulturetaten. Miljødepartementets retningslinjer fr behandling av støy i arealplanleggingen T-1442 skal legges til grunn fr dimensjnering av støytiltak. Støygrensen er L den 55dBA på uteplass g utenfr rm med støyfølsm bruk. 24