Statens vegvesen REGULERINGSPLAN. E6 Ornes - Stormyra. Narvik kommune

Transkript

1 Statens vegvesen REGULERINGSPLAN E6 Ornes - Stormyra Narvik kommune Dato: November 2007

2 FORORD Hva er en reguleringsplan Formålet med en reguleringsplan er å fastsette mer i detalj hvordan arealet innenfor planavgrensningen skal utnyttes eller vernes. Reguleringsplan er også i mange tilfeller nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, blant annet ved eventuell ekspropriasjon av grunn. I noen tilfeller vil en reguleringsplan også omfatte en konsekvensutredning. Reguleringsplanens innhold En reguleringsplan omfatter ett eller flere kart med tilhørende bestemmelser. Planen kan inneholde ett eller flere hoved- og/eller underformål. Formålene kan beskrives hver for seg eller i kombinasjon. Kart og bestemmelser er juridisk bindende. I tillegg inneholder planen ofte en tekstlig planbeskrivelse. I et tidsrom på 10 år fra planen er vedtatt er den grunnlag for ekspropriasjon uten ny behandling av ekspropriasjonsgrunnlaget. Reguleringskartet er normalt tatt inn bakerst i planheftet. Behandling av reguleringsplan Normalt planlegger Statens vegvesen etter pbl 9-4 jf 27. Dette gir Statens vegvesen mulighet til å gjennomføre alle ledd i planarbeidet fram til sluttbehandling i kommunestyret. Ved oppstart av planarbeidet skal det varsles ved offentlig kunngjøring. Dette skal sikre at grunneiere, og andre berørte får anledning til å delta i planprosessen. Det utarbeides et planforslag som legges ut til offentlig ettersyn. Etter at fristen for merknader er ute gjennomføres en merknadsbehandling og eventuelle endringer av planen blir foretatt. Deretter sendes planen til kommunen for sluttbehandling. Det er kommunestyret som har myndighet til å vedta en reguleringsplan. Dersom planen omfatter konsekvensutredning, skal det utarbeides et planprogram som legges ut til offentlig ettersyn. Planprogrammet fastsettes av ansvarlig myndighet (normalt kommunen) etter merknadsbehandling. Det utarbeides så et planforslag med konsekvensutredning. Planforslaget med konsekvensutredning legges ut til offentlig ettersyn, merknadsbehandling og eventuelt endring av planen foretas før planforslaget oversender kommunen for sluttbehandling. Planmyndigheten (kommunen) skal ved behandlingen ta hensyn til konsekvensutredningen og uttalelsene til denne. Noen av sektormyndighetene har innsigelsesrett mot planen. Dersom eventuelle innsigelser ikke blir tatt til følge, kan kommunen be om mekling hos fylkesmannen. Hvis mekling ikke fører fram skal planen sendes til Miljøverndepartementet for endelig godkjenning. Departementet kan avgjøre om innsigelsene skal tas til følge og kan i så fall gjøre de endringer i planen som kreves. Kommunen kunngjør planvedtaket. Klage på vedtatt reguleringsplan Vedtak om reguleringsplan kan påklages til Miljøverndepartementet etter pbl 27-3 jf 15. Avgjørelsesretten i klagesaker er delegert fra departementet til fylkesmannen. 2

3 INNHOLD 1.0 INNLEDNING Reguleringsplanprosessen og reguleringsplanens innhold Planområde/veglinjen Problemstilling Formål med planen Forhold til andre planer DAGENS SITUASJON Trafikkforhold Geotekniske- og geologiske forhold Landskap Natur Kulturminner Nærmiljø og friluftsliv Naturressurser PLANBESKRIVELSE Standardvalg - vegen Justering av veglinjen Bru Tunnel og kulverter Gang- og sykkelveg Massedeponi/massetak Støytiltak Støykriterier og retningslinjer Støyberegninger med kommentarer Konklusjon Anleggsperioden Omklassifisering av eksisterende veg HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) OG YTRE MILJØ VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET GRUNNERVERV Grunneierliste REGULERINGSBESTEMMELSER PLANKART REGULERINGSPLAN - M 1:2000, R1 R11 Vedlegg 1. Støyvurderinger 2. Støykart X1 X3 3. Bru brusymfoni (Illustrasjon) 4. Bru hengebru (Illustrasjon) 3

4 Figurliste Figur 1 Prosessplan Figur 2 Veglinjen Figur 3 Kommuneplanen datert 2005 Figur 4 Tverrprofil S4 4

5 1.0 INNLEDNING Reguleringsplan er utarbeidet av Statens vegvesen Region nord i samarbeid med Narvik kommune. Planleggingsarbeidet er hjemlet i Plan- og bygningslovens 9-4. Planarbeidet bygger på en vedtatt kommunedelplan med konsekvensutredning for valg av korridor på strekningen E6 Narvik Bjerkvik, vedtatt av Narvik kommune 21. mars Alternativet 1b ble valgt. Alternativet innebærer bygging av ny bru (Hålogalandsbrua) over Rombaksfjorden og ny veg over Øyjord fram til Stormyra hvor den koples på eksisterende E6/E10, samt ny veg Orneshaugen - Karistranda Reguleringsplanen omfatter imidlertid kun en mindre delstrekning enn det som framgår av kommunedelplanen. Veglinjen er i tillegg justert i forbindelse med reguleringsplanarbeidet etter innspill fra Narvik kommune. Etter varsla oppstart av reguleringsplanarbeidet er det kommet inn 11 innspill fra høringsinstanser og 9 innspill fra private. Alle innspill er registrert og så langt som mulig tatt hensyn til i planarbeidet. 1.1 Reguleringsplanprosessen og reguleringsplanens innhold Oppstart av planarbeidet ble i henhold til Plan- og bygningslovens 27-1 kunngjort i lokalavisene Fremover og Harstad Tidende 2. desember Åpent informasjonsmøte ble avviklet på Seines barneskole den 18. januar Nytt folkemøte avvikles 6.desember 2007 i forbindelse med høring av reguleringsplanforslaget. Offentlig ettersyn av reguleringsplanforslaget kunngjøres i avisene Fremover, Ofotens Tidende (internettutgave) og Harstad Tidende. Planforslaget sendes på høring til offentlige instanser og andre berørte organisasjoner. Grunneiere og andre rettighetshavere orienteres skriftlig. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn i perioden 22. november 2007 til 11. januar 2008 på følgende steder: o o o o o o Narvik rådhus, biblioteket Teknisk rådhus Statens vegvesen, Narvik trafikkstasjon Statens vegvesen, Regionvegkontoret, Bodø Rema 1000, Bjerkvik Vegprosjekter Merknader til planforslaget sendes Statens vegvesen Region nord som behandler og kommenterer uttalelsene. Endelig reguleringsplanforslag sammen med merknadsbehandlingen sendes Narvik kommune for behandling og reguleringsplanvedtak. Vedtaket fra Narvik kommune kan påklages. Spørsmål om planleggingsarbeidet rettes til Statens vegvesen Region nord ved: Ingvar Øvereng, tlf , e-post: ingvar.overeng@vegvesen.no Uttalelser til planforslaget sendes til: Statens vegvesen Region nord Dreyfushammarn Bodø. Frist for å komme med merknader settes til 11. januar Planleggingsarbeidet er prosjektorganisert, og er utformet i nært samarbeid med Narvik kommune. Det er nedsatt en prosjektgruppe som består av deltakere fra Narvik kommune og Statens vegvesen. Prosjektgruppens oppgave er å utarbeide reguleringsplanen. 5

6 Det er også etablert en referansegruppe bestående av deltakere fra Narvik kommune, Nordland fylkeskommune, Narvik energi, grunneiere og Seines hytteforening. Referansegruppens rolle er å sikre lokal forankring, samtidig som den skal gi signaler om aktuelle problemstillinger og mulige problemområder på et tidlig tidspunkt i planleggingsprosessen. I tillegg arbeider to selskaper separat med prosjektering av brualternativene hengebru og brusymfoni. Organiseringen er som følger: Prosjekteier: Torbjørn Naimak Statens vegvesen (SVV) Planansvarlig: Edel Miljeteig Austlid SVV Prosjektleder: Ingvar Øvereng SVV Prosjektgruppe: Paul Simonsen Ola Skarstein Einar Karlsen Knut Davidsen Viggo Aronsen Arild Sleipnes Gunhild Rosenfeld Trond Dalhaug Jan-Åge Karlsen Ireene R. Skaue Bjørn Tore Olsen Narvik kommune (Nk) SVV SVV SVV SVV SVV SVV SVV SVV SVV SVV Videre følger oversikt over framdrift, frister og ansvar. Figur 1: Prosessplan PROSESS PERIODE FRIST ANSVAR Forarbeid Sept Des 2006 Des 2006 SVV og NK Oppstartsmøte 27/ SVV prosjektgruppa Varsle planstart 15/ SVV Planarbeid Des 06 mars 08 SVV Folkemøte 18/ SVV og NK Forslag til teknisk plan Nov 2007 SVV Nytt folkemøte 6/ SVV og NK Plan på høring 22/11/ / / SVV Merknadsbehandling Jan/Feb 2008 Oversendelse av planforslag med merknadsbehandling til Narvik kommune 10/ Planbehandling Narvik Mar Apr 2008 NK kommune Planvedtak Juni 2008 NK - bystyret Reguleringsplanforslaget består av følgende deler: Teksthefte Planbeskrivelse med reguleringsbestemmelser Reguleringsplantegninger R1 R11 Vedlegg 6

7 1.2 Planområde/veglinjen Planområdet ligger like nord for Narvik by. Vegtraseen beskrives slik: Vegen starter ved nedkjøringen til Teknologibyen like nord for Narvik sentrum. Vegen går over Orneshaugen, inn i tunnel under Ofotbanen før den går i bru over Rombaksfjorden (Karistranda Øyjordneset) Brua treffer land ved en høyde sør for Kufiskvika på Øyjord. Ny E6 fortsetter over kommunal veg og dreier østover høydedraget på Øyjord. Det etableres en avkjøring fra E6 som koples på kommunal veg ved Toppåsen. E6 traséen legges nært eksisterende 132 kv kraftlinje, før den går inn i en 200 meter lang tunnel gjennom Storlikollen. Vegen fortsetter videre over Stormyra hvor den koples på E6/E10. Vegtraséen vil få en total lengde på mellom 6400 og 7000 meter, avhengig av brutype og brusted, se oversiktskart og kartvedlegg R2 og R3. Figur 2: Veglinjen 1.3 Problemstilling Dagens E6 mellom Narvik og Øyjord har dårlig standard når det gjelder vegbredde, kurvatur og bæreevne. Dette gjelder særlig vegen som ligger på sørsiden av Rombaksfjorden. Strekningen er belastet med et stort antall trafikkulykker. Fra 1977 til 2002 er det registrert 105 ulykker med personskade. Strekningen på nordsiden av Rombaksfjorden mellom Trældal og Leirvik er blant de mest rasutsatte vegstrekningene på E6 gjennom Nordland. I Rapport om Næringstransporter i Region nord (Statens vegvesen 2004) er det dokumentert at Narvik har utviklet seg til det viktigste transportknutepunkt for gods på veg i Nord-Norge. Det er AREtogene til og fra Narvik gjennom Sverige med omlasting bane - bil som bidrar til en stadig økende godsmengde. Det meste av godset som passerer gjennom Narvik går nord- og vestover. Hålogalandsbrua forkorter avstanden fra Narvik til alle steder nord- og vestover for Øyjord med om lag 7

8 17 kilometer. Avstanden til Sverige reduseres i tillegg med 4 kilometer. Narvik kommune satser på å videreutvikle seg som transportknutepunkt for gods i Nord Norge. Narvik kommune har i tillegg behov for arealer til byutviklingsformål. Det er en politisk målsetning om å utvikle bo- og næringsområder på Øyjord. Øyjord har tilgang på arealer og etablering av en ny bru vil gjøre disse arealene lett tilgjengelig. 1.4 Formål med planen Formålet med planleggingsarbeidet er å legge til rette for bygging av ny E6 mellom Ornes og Stormyra i Narvik kommune. Ny veg med bru bidrar til å løse problemer knyttet til eksisterende veg, den imøtekommer strategiske satsingsområder for Narvik kommune og bidrar samtidig med nye arealer til byutviklingsformål. Planen avklarer framtidig arealbruk med bestemmelser og arealbehov i anleggsperioden på en mer detaljert måte enn i kommunedelplanen. Reguleringsplankart med bestemmelser er juridisk bindende i forhold til hvilke tiltak som Statens vegvesen kan gjennomføre i forbindelse med vegutbyggingen. Plan- og byningslovens medvirkningsbestemmelser skal derfor sikre at alle grunneiere og berørte instanser har mulighet til å ivareta sine egne interesser gjennom tilrettelagt informasjon og gode muligheter for medvirkning. 1.5 Forhold til andre planer Fylkesplan: Det er utarbeidet en plan for samferdsel for perioden Visjon for transportsektoren er som følger: Samferdselstilbudet i Nordland skal være det som binder folk sammen i nåtid og framtid og som legger til rette for utvikling av nordlandssamfunnet. I planen fremheves også målsetningen om å videreutvikle ARE-forbindelsen (omlasting bil bane) gjennom Narvik. Ny E6 over Øyjord vil bedre de transportmessige betingelsene for denne satsingen. Kommune(del)plan/arealplan: Kommunedelplan for Narvikhalvøya ble vedtatt i 1997 og regulerer arealene i selve byen. Narvik kommune vedtok 24. november 2005 kommuneplanens arealdel. Planen gir føringer for framtidig arealbruk. Hoveddelen av arealene som ligger langs vedtatte traseer er avsatt til LNF-1 områder, hvor kun stedbunden næring er tillat. På Øyjordneset er det også avsatt arealer til framtidig boligbebyggelse som berøres av vegtraséen, se vedlagt kartgrunnlag. Bygging av ny bru mellom Narvik og Øyjord er nedfelt i kommuneplanen som et strategisk prosjekt som Narvik kommune ønsker å realisere. 8

9 Figur 3: Kommuneplanens arealdel vedtatt 24. november 2005 Kommunedelplan E6 Narvik - Bjerkvik Narvik kommune vedtok 21. mars 2006 alternativ 1b som innebærer bygging av ny bru over Rombaksfjorden (Hålogalandsbrua) i kommunedelplan for E6 Narvik Bjerkvik. I tillegg omfatter den vedtatte kommunedelplanen en kort rassikringstunnel ved Leirvik. Denne rassikringstunnelen behandles i egen sak. 9

10 2.0 DAGENS SITUASJON Strekningen mellom Narvik og Bjerkvik preges av dårlig standard når det gjelder vegbredde, kurvatur og bæreevne. Den dårlige vegstandarden karakteriserer særlig den sørlige siden av Rombaksfjorden som er svært ulykkesbelastet. I området mellom Trældal og Leirvik på nordsiden av Rombaksfjorden er en av de mest rasutsatte vegstrekningene på E6 gjennom Nordland. Den dårlige vegstandarden, rasfare og mange ulykker med personskade kombinert med at Narvik har utviklet seg til å bli et knutepunkt for distribusjon av gods har bidratt til å framskynde kravet om ny veg nordover. Ny veg innkorter kjørestrekningen og man unngår rasfarlige og ulykkesbelastede strekninger. Videre følger en kort gjennomgang av sentrale forhold relatert til den nye vegstrekningen. 2.1 Trafikkforhold Utviklingen av trafikken ble analysert i kommunedelplanen og prognoser ble utarbeidet for persontransport og gods. Over Hålogalandsbrua ble det beregnet en ÅDT på 2480 kjøretøyer i døgnet med basis i en bomtakst på 60/120 kr. Det er en politisk målsetning å utvikle Øyjord gjennom bygging av boliger og tilrettelegging for industri. Under forutsetning av bygging av ny veg medfører dette at ÅDT over brua øker til 3860 etter en ti års periode med samme bomtakst forutsetninger. Narvik har i løpet av de senere årene utviklet seg til å bli et knutepunkt med hensyn til distribusjon av gods. Gods kommer til Narvik med ARE-togene og blir distribuert videre ut til store deler av Nord- Norge med bil. Det meste av denne godstransporten går nordover til Troms og Vest-Finnmark, men også til Harstad-regionen og Lofoten/Vesterålen går det store mengder gods. Hovedmengden av returlast til ARE-togene er fisk fra Lofoten/Vesterålen. Dette har ført til at det vi de senere årene har opplevd en kraftig økning av tungbiltrafikken på strekningen Narvik Bjerkvik. I kombinasjon med den generelle trafikkveksten utgjør dette i sum en relativt stor trafikkøkning på strekningen. Jernbaneverket har utarbeidet en prognose for omlasting fra bane til bil for Narvik. Undersøkelsen viser at det fra 2008 forventes å gå 94 vogntog daglig fra Narvik med utgangspunkt i gods fraktet med jernbanen. Fram til 2020 forventes økningen i godsmengde å resultere i 192 vogntog med daglig avgang fra Narvik. Det presiseres i prognosene at det kun er tatt hensyn til omlasting mellom jernbane og bil, annen godstransport er ikke inkludert. Godstransport med ARE togene har hatt en betydelig økning de siste år. Narvik kommune ønsker å bidra til at denne veksten kan fortsette, ny bru vurderes i denne forbindelse som viktig. 2.2 Geotekniske- og geologiske forhold Bergartene rundt Rombaksfjorden er hovedsakelig omvandla (metamorfe) bergarter, hovedsakelig granatglimmerskifer/-gneis. Tunnel på Narviksiden ligger i nivå godt under Ofotbanen som også går i tunnel. Det forventes at begge tunnelene generelt har gode stabilitetsforhold. Etter ingeniørgeologiske vurderinger er det lite sannsynlig at bygging og drift av tunnelene vil medføre hydrologiske forandringer som vil innvirke på fjelloverflaten. Det er bestilt geologisk rapport i tunneltraséene til neste planstadium. For fundamentering av brutårn på land og innfesting av kabler på land foreligger geologisk rapport fra konsulent Aas-Jakobsen: De utsatte fundamentstedene for tårn for 1330m alternativet har blottlagt fjell, og fjellet har en gunstig lagdeling begge sider av fjorden. (Dvs. neppe stabilitetsproblemer pga av lagdelingssprekker). På begge sider faller fjellet av mot sjøen, brattest på Narviksiden. Det bør begge steder utføres en lodding av terrenghøyden i en korridor med 20 m bredde et stykke utover i sjøen, for å verifisere at det ikke er et stup eller overheng like inntil fundamentet. 2. En svakhetssone i fjellet svingte inn mot fundamentet på sørsiden fra nordvest. Denne bør kartlegges nærmere.

11 3. Den utsatte ballastkassen på sørsiden kom inn i et parti med urmasser, og det var ikke lett å anslå hvor stor tykkelsen på urmassene kunne være. Det er fjell i dagen der kabelinnfestingen må skje på nordsiden. Alternativ bruplassering med fundamentering ute i sjøen er undersøkt med bunnkotekartlegging og videofilming som bekrefter fjell på ca 25 meters dyp på begge sider av fjorden. Det er bestilt fjellboring for endelig å avklare om fjellet i sjøen er godt nok til å fundamentere brutårn på. Denne muligheten vil kunne korte ned hovedspennet med meter til meter. Øvrige grunnforhold byr på utfordringer der vi på Narviksiden må gå inn med tunnel under Ofotbanen. Her er grunnen kartlagt ved seismiske undersøkelser som viser løsmassemektighet og overgangen mellom ur og fjell. På Øyjord varierer grunnforholdene mellom myr, leire, løsmasseforekomster og fjell. I november 2007 utføres grunnboringer i vegtraséen og på deponiområder. Grunnboringene vil kartleggge løsmassekvaliteter og dybde ned på fjell. Grunnboring gjøres på Narviksiden ved Ofotbanen for å kvalitetssikre den seismiske kartleggingen. På denne siden grunnbores det også i strandsonen ved Karistranda med tanke på fundamentering viadukt dersom brutårnet kan plasseres ute i sjøen vel 150 meter ut fra land. 2.3 Landskap Området fra Ornes ned til Karistranda på sørsiden av Rombaksfjorden har stor fjernvirkning, både fra dagens bebyggelse på Øyjord og fra E6/E10 på motsatt side av Rombaken. Uavklarte forhold gjør det vanskelig å vurdere omfanget av inngrepet. Det er derfor viktig å lage detaljerte planer for istandsetting av landskapet når alle valg i forhold til brua er tatt. Det er viktig med en god detaljering, avhengig av brutype og høyde på landkaret der brua tar land på Øyjord-siden. Rausfylling omkring landkaret, både mot sjøen og mot lokalvegen bør unngås. Vegen må krysses med bru, en kulvertløsning vil være svært negativ for landskapsbildet på dette avsnittet. Brua kan kortes noe inn på nordsiden, der en del fylling kan innpasses i landskapet før vegen går inn i skjæring mot bomstasjonen. Den høye dobbeltsidige skjæringa representerer ikke et problem for landskapsbildet fordi den ligger skjult i terrenget, men den vil fortone seg som en enorm barriere for folk og fe. Den må i tillegg sikres med gjerder på begge sider. Den vil ikke oppleves som positiv av de veifarende. Breddeutvidelsen ved bomstasjonen er en fordel i så måte. På det neste avsnittet, fra profil 4000 til 4600 går vegtraseen på fylling, dels gjennom skog og dels gjennom åpnere terreng med myr og knauser. Der vegen går gjennom skog, bør skråningene legges så bratt som mulig for å begrense inngrepet. På de åpne avsnittene bør derimot skråningene gjøres så slake som det er praktisk mulig for å skape gode overganger til eksisterende terreng. Tilbakeføring av stedegne vegetasjonsholdige masser blir ekstra viktig på slike avsnitt. På neste avsnitt går vegen igjen inn i en dobbeltsidig skjæring med de samme problemene som ved Toppåsen. Deretter blir vegen liggende på en temmelig høy fylling som fører frem mot forskjæring og tunnel gjennom Storlikollen. Denne fyllinga bør bygges opp av stein uten grønt toppdekke og så bratt som mulig for å hindre elgene i området å krysse over vegen her. Den foreslåtte driftsundergangen bør utvides til en viltpassage etter følgende formel : åpenhetsindeks = høyde x bredde/lengde og må være større enn 1,5, ifølge håndbok 242. Elgen har et trekk langs foten av åsen, og det blir viktig med forebyggende tiltak for å unngå ulykker. Det må også settes opp ledegjerder mot uønsket kryssing. Der vegen kommer ut av tunnelen og krysser lokalvegen, bør det vurderes å bygge en bru for å ta vare på kvalitetene i landskapsbildet. Vegen blir liggende på en relativt høg fylling videre fram mot Stormyra. Det blir viktig å ta vare på mest mulig av skogen i området for å dempe virkningen av denne fyllinga. 11

12 Det må utarbeides egne marksikrings- og landskapsplaner for deponi og riggområder på byggeplanstadiet. 2.4 Natur Natur- og vegetasjonstypene som berøres ved bygging av ny bru med veg over Øyjord er vurdert til å ha liten naturverdi. Unntaket er Stormyra ved eksisterende E6 som er klassifisert fra liten til middels verdi. Begrunnelsen for dette er observasjoner av rike forekomster av spurvefugl samt funn av hekkende sidensvans. Det ble også registrert spor etter beitende elg i kantsonen ut mot myra. Forekomsten av vilt langs traseen er imidlertid lav med trivielle arter. Tiltaket vurderes derfor til å medføre liten negativ konsekvens på naturmiljøet til tross for store arealmessige inngrep (NINA, 2005). 2.5 Kulturminner I utredningen av kulturminner og kulturmiljøer framgår det at det er gjort løsfunn fra steinalder. Funnet kan komme i konflikt med veganlegget. I kommunedelplanen ble det foreslått å justere bruhode/vegtrasé slik at kulturminne ikke berøres direkte. I reguleringsplanen er traséen justert slik at kulturminne ikke kommer i direkte berøring med veganlegget. Marinarkeologi: Brua over Rombaksfjorden går mellom Øyjordneset og Karistranda. Muligheten for å plassere hovedtårnene til bruen ute i sjøen er til vurdering. I denne forbindelse har Statens vegvesen bedt Tromsø museum om en tilbakemelding på en utvidelse av tiltaksområde i sjøen. Tromsø museum gjennomførte en marinarkeologisk befaring i 2004 av området. Det ble foretatt dykk ned til ca 20 meter på hver side av fjorden. Området ble undersøkt med vannkikkert og ved befaring i fjæresonen og på land. Det ble ikke gjort noen funn, og det er derfor ingen innvendinger til utvidelse av tiltaksområdet i sjøen. Marine kulturminner: Et stort antall marine fartøyer gikk ned med mannskaper under 2. verdenskrig. Disse er i dag verna gjennom havneloven. Omtrent midt i innløpet til Rombaken ligger den polske jageren Grom. Denne er å oppfatte som en uvigsla gravplass. Avstanden mellom brua og jageren Grom er tilstrekkelig stor. Arkeologisk utgraving: Det anses å være et potensial for å påvise automatisk fredede kulturminner i form av funn fra steinalder og reindrift på Øyjordneset. Det arbeides med arkeologisk utgraving ved brufundamentet på Øyjordsiden. Arealet planlegges brukt som riggområde og det er derfor nødvendig å gjennomføre en flateavdekking for å påvise eventuelle bevarte strukturer under pløyelaget, dette for å avklare om planarbeidet berører automatiske fredede bosettingsspor fra steinalderen jernalder eller middelalder. Utgravingene ble utført i oktober, men rapport er ennå ikke mottatt. 2.6 Nærmiljø og friluftsliv På Orneshaugen ligger Narviks eneste sentrumsnære campingplass. Narvik camping har ca 30 campinghytter, oppstillingsplass for campingvogner og telt. Nærområdet til campingplassen kan beskrives som et mye benyttet friluftsområde. Badeplassen i Ornesvika er sentral for Narviks befolkning, men ligger godt skjermet i forhold til vegen. Ornesveien følger kystlinjen fra Ornes til Grundstadvika og Veteranplassen/Karistranda. Denne grusvegen benyttes mye til turgåing og sykling. Vindsurfere bruker Karistranda som utgangspunkt for sin aktivitet og det foregår også en del bading og sankthansfeiring i dette området. Ved denne stranden er det opparbeidet ca 20 naust. Med bakgrunn i landskapets karakter og den sterkt trafikkerte E6 er det bruken av området rundt Orneshaugen som står sentralt, i tillegg er det en del fritidsboliger som knytter identitet til området. Området vurderes til å ha liten til middels verdi. 12

13 På Øyjord bor det ca 200 mennesker. Det er ca 70 boliger og 250 hytter i området. Seines barneskole er også lokalisert her. Øyjord kan beskrives som et viktig friluftsområde hvor bruk og opplevelse henger nøye sammen med fjorden som omkranser området. Det går flere stier gjennom landskapet og brukerne av disse er i hovedsak hyttefolk og lokalbefolkning som nytter området til friluftsaktiviteter. Øyjord preges av en omfattende hyttebebyggelse og i store deler av strandsonen er det etablert hytter. Øyjord vurderes til å ha stor verdi for nærmiljø og friluftsliv. Konsekvensene for Øyjord vurderes til å være svært negative. Ny E6 bryter et stort og sammenhengende friluftsareal. Økt trafikk og støy gjør vegen til en barriere og endrer det stille og rolige nærmiljøet. 2.7 Naturressurser Temaet omhandler ressurser som kan utgjøre grunnlaget for verdiskapning og sysselsetting innenfor primærproduksjon og foredlingsindustri. Vurderingen av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet. På strekningen Ornes Karistranda vurderes verdien av naturressursene til liten. På Øyjord er det drivverdig jordbruksareal, men vegen kommer etter justeringen ikke i direkte berøring med dette. Det eksisterer ikke berggrunn eller løsmasser som egner seg for bruk. Konsekvensene ved alternativet er vurdert til ubetydelig. 13

14 3.0 PLANBESKRIVELSE Reguleringsplanen inneholder de arealbehov og bestemmelser som er nødvendig for å legge til rette for bygging av ny veg med bru over Rombaksfjorden. I tillegg til veg, bru, tunnel legges det også til rette for bomstasjon, riggområder, deponiområder, gang- og sykkelveg, avkjørsler til kommunal veg, underganger og andre nødvendige tiltak som vegutbyggingen forutsetter. Kapitlet inneholder en beskrivelse av tiltak og andre forutsetninger som planen baseres på. Under planarbeidenes gang ser vi muligheten for å bygge hovedtårna til Hålogalandsbrua ute i sjøen og innkorte hovedspennet med meter. Dette kan bety en relativt stor kostnadsbesparelse. Det er foretatt ny bunnkotekartlegging og filmet aktuell sjøgrunn på begge sider av fjorden og forholdene er så langt lovende. Det gjenstår ytterligere undersøkelser av fjellgrunnen før det er avklart om brutraséen kan baseres på fundamenter i sjøen. Vi har i kartdelen (R2 og R3) illustrert alternative veg- og tunneltraséer som følge av aktuelle bruplasseringer. Vi foreslår derfor at et relativt stort areal reguleres til trafikkformål på Narviksiden og over fjorden til Øyjord. På begge sider av fjorden er det utover areal til veg behov for areal til rigg- og anleggsområde. Dette behovet dekkes av areal regulert til offentlig trafikkformål. Reguleringsplanen må derfor følges opp med en bebyggelsesplan når brutype og bruplassering er avklart. 3.1 Standardvalg - vegen E6 hører til stamvegnettet og stamvegnormalens krav legges derfor til grunn for utformingen av vegnettet. Standardene danner grunnlaget for beregninger og analyser som utføres i forbindelse med planarbeidet. Følgende standarder er lagt til grunn for dette planleggingsarbeidet: Standardklasse: S4 Stamveg ( ÅDT) Dimensjonerende kjøretøy: ST (semitrailer) Dimensjonerende fart: 80 km/t Dimensjoneringsperiode: 20 år Tunneltverrsnitt: T 10,5 Bæreevne: 13 tonn helårs aksellast, 60 tonn totallast Kryss i plan: Avkjørselsregulert hovedveg med holdningsklasse meget streng i avkjørselssaker. Total vegbredde: 10,0 m Bredde på kjørefelt: 3,5 m Bredde på vegskulder: 1,0 m Midtfelt 1,0 m Grunnlaget for valg av standard er basert på et anslag om ca 3860 kjøretøy i døgnet (ÅDT) i dimensjoneringsåret. Dimensjoneringsåret er satt til Planarbeidet bygger på standarder nedfelt i Håndbok Veg- og gateutforming. Tegningen nedenfor viser utforming av stamveg med ÅDT (årsdøgntrafikk) på over 4000 kjøretøy i døgnet. Det er denne vegklassen som legges til grunn for utforming av vegen. 14

15 Figur 5: Tverrprofil S4 For stamveg med over 4000 kjøretøy i døgnet og tofeltskjøreveg er det foreslått en kjørefeltsbredde på 3,5 meter og et midtfelt på 1 meter mellom kjørefeltene. Formålet med midtfeltet er å forebygge møteulykker på tofeltsveger med mye trafikk. Det er knyttet usikkerhet til utformingen av veglinjen fra Orneshaugen fram til brua. Denne usikkerheten er relatert til valg av brutype og plassering av tårnfundamentene til brua. Usikkerheten er imidlertid ikke større enn at veglinjen havner innefor arealet som er avsatt til offentlig trafikkformål. Innenfor dette arealet inngår også anleggs- og riggområder. Det presiseres at det arealet som ikke benyttes til veganlegg skal tilbakeføres til sin opprinnelige tilstand og arealdisponering. 3.2 Justering av veglinjen I uttalelsen til kommunedelplan for ny E6 mellom Narvik og Bjerkvik påpeker Narvik kommune at vegen over Øyjordhalvøya bør flyttes. Begrunnelsen er at Narvik kommune ønsker en mer effektiv arealutnyttelse av et attraktivt utviklingsområde. Bakgrunn for uttalelsen er at det går en kraftlinje over Øyjord. En samlokalisering av kraftlinje og vegtrasé reduserer det samlede arealbehovet for disse tiltakene og frigjør dermed areal til andre formål. Statens vegvesen Region nord er enig i at vegtraséen bør sees i sammenheng med øvrig arealdisponering på Øyjord. Statens vegvesen har gjennomført befaringer med grunneiere og Narvik kommune i arbeidet med å komme fram til en ny trasé over Øyjord. Vegtraséen er justert med bakgrunn i disse befaringene. 3.3 Bru Det utredes to alternative brutyper, den ene benevnes som brusymfoni og består av en kombinasjon med fritt fram bygg, skråstag og hengebru og den andre er en tradisjonell hengebru. Brutype velges straks de økonomiske og tekniske forhold er avklart. Kryssing av Rombaksfjorden representerer en utfordring. Ny bru over Rombaksfjorden blir Norges lengste bru med en totallengde på ca 1550 meter og et midtspenn på ca 1340 meter. Ved å plassere tårnfundamentene i sjø kan en korte ned hovedspennet med mellom meter. Alternativ bruplassering med fundamentering ute i sjøen er under utredning. Brua er prosjektert med seilingshøyde på 40 meter. Alternativet som ble utredet i kommunedelplanen hadde tårnfundamenter som var plassert på land som utgangspunkt. Dette fordi fjorden er relativt dyp ved land på begge sider. I forbindelse med reguleringsplanarbeidet er muligheten for å plassere brutårn ute i sjøen vurdert. En slik løsning kan bidra til reduserte kostnader. Utredninger som gir oss svar på hvor i sjøen det er tilfredsstillende grunnforhold for plassering av brutårn er iverksatt, men ikke ferdigstilt. Det gjenstår boringer i sjøbunn for å se om fjellet har en slik kvalitet at en løsning med brutårn i sjøen lar seg gjennomføre. Dette innebærer at den eksakte plasseringen av brua ikke er avklart og plasseringen kan derfor variere noe innenfor rammen av reguleringsplanen. Valg av brutype får konsekvenser for utforming av veglinjen fordi brutypen brusymfoni krever en stivere veglinje før påkjøring. Brutype og brusted fastsettes ved bebyggelsesplan. 15

16 3.4 Tunnel og kulverter Ved Orneshaugen vil det etableres en tunnel nært jernbanen. Endelig linjeføring for denne tunnelen avgjøres etter valg av brutype og plassering av brutårn. Det planlegges en kort tunnel på Øyjord gjennom Storlikollen på om lag 200 meter. Detaljerte tegninger av tunnelen(e) med geometrisk utforming og sikkerhetsutrustning utformes i forbindelse med byggeplanarbeidet. Det er planlagt seks kulverter/planfrie krysninger på strekningen over Øyjord. Disse er: o o o o o o Bru med lengde på ca 50 meter over enden av kommunal veg ved profil Ut fra landskapsmessige hensyn velges bru framfor kulvert. Kulvert ved profil Denne kulverten har en bredde og høyde på 4 x 4 meter og sikrer planfri kryssing ned til sjøen og hytteområde Ytre Seines. Kulvert ved profil 4350 har en bredde og høyde på 3 x3 meter. Kulvert ved profil 4950 har en bredde og høyde på 3 x 3 meter. Denne kan være aktuelt å gjøre bredere med tanke på viltpassasje for elg. Kulvert ved profil En høyde på 4,5 meter og en bredde på 4 meter sikrer planfrikryssing av trafikk på kommunal veg. Ut fra landskapsmessige hensyn kan det vurderes å bygge bru. Kulvert ved profil 5860 har en bredde og høyde på 3 x 3 meter. Disse kulvertene har til formål å sikre planfrie kryssinger langs etablerte veger, stier og fungerer i tillegg som avbøtende tiltak for grunneiere som får delt sine eiendommer. 3.5 Gang- og sykkelveg Det går i dag sykkelveg fra byen fram til campingplassen på Ornes. Det planlegges bygd en ny gangog sykkelveg over til Øyjord. I håndbok 017 står følgende om løsninger for gående og syklende relatert til vegstandard S4, Stamveger og andre hovedveger, ÅDT og fartsgrense 80 km/t: Hvis ikke det lokale vegnettet gir sikker og god framkommelighet for gående og syklende, kan det være behov for gang- og sykkelveg. Langsgående gang- og sykkelveg bør etableres dersom potensialet for gående og syklende er mer enn 50 i døgnet. Krav til atskillelse mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg (Håndbok 017, utkast aug. 2007;46). Gang- og sykkelveg fra Ornes fortsetter i lia ovenfor dagens E6, over brua til Øyjord. Det er ikke planlagt gang- og sykkelveg fra Øyjord og fram til Stormyra hvor vegen koples på eksisterende E6/ E10. Gående og syklende kan benytte det kommunale vegnettet på Øyjord. Potensialet for sykling mellom Øyjord og Narvik er i dag minimalt. Bygging av ny bru kombinert med en forventet byutvikling av Øyjordområdet vil øke dette potensialet i betydelig grad, og det legges derfor til rette for gående og syklende på denne strekningen. 3.6 Massedeponi/massetak Det planlegges to deponiområder for masser langs vegstrekningen på Øyjord. Deponiområde nærmest Toppåsen ved profil skal tilbakeføres til en tilstand som i størst mulig grad er i samsvar med det omkringliggende terreng. 16

17 Deponiområde ved Stormyra ligger ved profil Området tilrettelegges for framtidige etableringer eller annen utnyttelse. Dette deponiområde vil også ha plass til store deler av massene fra en eventuell tunnel på E6/E10 i Leirvika. Overskuddsmasser knyttet til tunnelarbeid ved Ornes forutsettes fraktet direkte til Narvik havn hvor de benyttes til opparbeidelse av nye havnearealer. 3.7 Støytiltak Det er foretatt støyvurderinger av prosjektet. Orienteringsstoff og inngangsdata for beregningene gjengitt under, er samlet i vedlegg 1 i teksthefte Støykriterier og retningslinjer Ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven skal Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) legges til grunn. Det presiseres at retningslinjen ikke er å anse som absolutte og rettslig bindende krav, men veiledende planleggingsmål som så langt som mulig skal søkes tilfredsstilt ved all planlegging etter Plan- og bygningsloven. Statens vegvesen har i tillegg målsetning om at behandling av støy i arealplanlegging utført av etaten skal være forutsigbar, rettferdig og ha høy faglig kvalitet. Retningslinjen angir anbefalt støygrense på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk. Denne støygrensen er fra veg angitt til Lden =55dBA frittfeltsverdi. Innendørs støy skal ikke overstige 30 dba (i henhold til teknisk forskrift NS8175 klasse C). Støysonekartene skal vise rød og gul støysone etter følgende kriterier: Gul støysone Utendørs støynivå 4m over terreng Rød støysone Utendørs støynivå 4m over terreng L den >65 L den Støyberegninger med kommentarer Beregningsresultatene er vist på tegningene X1-X3. Disse kartene viser både støysoner og enkeltpunktsberegninger ved fasade. Støysonekartene viser hvordan støyen brer seg utover terrenget fra vegen. Beregningspunktene er i henhold til retningslinjen 4 m over terreng og punktavstand er 20m. Som det framgår av tegning X1 ligger deler av campingplassen ved profil 500 i gul støysone. På denne tegningen er det dokumentert støynivå ved fasade på de nærmeste byggene. Ingen av byggene overskrider 60 dba. Det foreslås ingen skjermingstiltak her da den nye vegen ligger lenger unna campingplassen enn dagens veg. Tegning X2 viser i tillegg til støysoner beregning av enkeltpunkt ved fasader for to boliger og 4 hytter. Med unntak av to hytter ligger alle under 55 dba. For de to hyttene er det foreslått lokale skjermer som bringer støybelastningen ned til 55 dba. Det er viktig å merke seg at utforming og detaljplassering av skjermene må gjøres i samarbeid mellom grunneier og statens vegvesen. Skjermene som er lagt inn i beregningsmodellen er vist på detaljutsnittene. Høyden på lokalskjermen foran gbnr 25/12 er 2,5-3,0m. Skjermen foran gbnr 25/54 har en høyde på 1,5 3,0m. 17

18 3.7.3 Konklusjon Med de foreslåtte lokale støyskjermene anser vi kravene som stilles i støyretningslinjen for oppfylt. 3.8 Anleggsperioden Anleggsaktivitet og konsekvenser i forhold til trafikkavviklingen Anleggsarbeidet på Narviksiden vil medføre konsekvenser i forhold til trafikkavviklingen. Ved bygging av brutårn på land må dagens E6 omlegges for i minst mulig grad å hindre trafikkavviklingen. Omleggingen gjøres ved å sprenge ut fjell forbi byggeplassen og lage et overbygg på ca 100 meters lengde over vegbanen. Anleggsaktivitet og forholdet til jernbanen Det er store omkostninger knyttet til en eventuell stans i jernbanetrafikken. Eventuelle tiltak som kan medføre stans i jernbanetrafikken må avklares i samarbeid med Jernbaneverket, herunder kan blant annet nevnes etablering av tunnel og flytting av strømkabler til jernbanen. Ved brualternativ lengst øst må det bygges tunnel på omlag 1 kilometer for å gi vegen en tilfredsstillende linjeføring inn mot brua. Tunnelinnslaget ligger nært tunnel for jernbane. Det har vært kontakt mellom Jernbaneverket og Statens vegvesen om flytting av strømforsyningen. Jernbaneverket har foreslått omlegging av si forsyningslinje og beregnet kostnadene. Justering av kraftlinjer Narvik energinett og Statnett har høgspentlinjer i området. Statens vegvesen har vært i kontakt med begge selskapene om flytting av kraftlinjene. Narvik energinett har utarbeidet en skisse for omlegging av kraftlinjene sammen med et kostnadsoverslag. Statnett har en linje på 132 kv ved innfestingspunktet for bru. Denne linjen må flyttes. Framtidig trasé med kostnader er avklart med Statnett. På Øyjord må flere kraftlinjespenn tilhørende Narvik energinett legges om. Denne omleggingen gjøres i samarbeid med netteier. Omleggingen på Øyjord bør også gjøres i samarbeid med Narvik kommune med tanke på framtidig arealutvikling. 3.9 Omklassifisering av eksisterende veg Vegen fra Narvik og nordover er i dag klassifisert til E6. Ved Trældal kommer E10 ned fra Bjørnefjell/Sverige og fortsetter nordover forbi Bjerkvik og ut til Å i Lofoten. Dette medfører at fra Trældal forbi Stormyra og fram til Bjerkvik er vegen klassifisert som E6/E10. Etter bygging av ny E6 vil eksisterende E6 omklassifiseres til fylkesveg på strekningen fra kryss Orneshaugen til kryss avkjøring til Bjørnefjell. Fra kryss ved avkjøring til Bjørnefjell og til Stormyra vil vegen være klassifisert som E10. 18

19 4.0 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) OG YTRE MILJØ Helse, miljø og sikkerhet (HMS) utrykker belastningen som påføres de menneskene som skal bygge eller bruke prosjektet i anleggsfasen, driftfasen og vedlikeholdsfasen. Statens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre en målsetning om at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker og miljø påføres skade. Alt planarbeid gjennomføres i henhold til krav nedfelt i interne bestemmelser samt lov og forskrifter. Det er utført en analyse av sårbarhet og risiko. Aktuelle forhold er omtalt og tiltak er beskrevet. Med bakgrunn i denne analysen skal det utarbeides en HMS-plan for byggeplanfasen jfr. byggherreforskriften. Denne HMS-planen innholder risikovurdering og påpeker farlige og miljøbelastede arbeidsoperasjoner og materialer i forbindelse med bygging. HMS-planen danner grunnlaget for de HMS krav som stilles til den utførende avtale/kontrakt. 19

20 5.0 VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET Vurderinger knyttet til risiko- og sårbarhet utføres på grunnlag av Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser fra Veilederen tar opp forhold ved plan- og byggesaker som kan utvikle seg til uønskede hendelser. Med uønskede hendelser forstår vi forhold som kan representere en fare for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Uønskede hendelser kan skje i forbindelse med planleggingsfasen, anleggsfasen og i driftsfasen. I denne analysen er følgende forhold vurdert: o o o Hvilke uønskede hendelser som kan oppstå i de ulike fasene av prosjektet. Konsekvensene av slike hendelser Hvilke tiltak som kan motvirke risiko og skadeomfang Statens vegvesen Region nord har i samarbeid med Narvik kommune vurdert følgende forhold innenfor angitte kategorier: Grunnforhold o Skred/rasfare o Flomfare o Tidevann o Værforhold o Sigevann o Ustabil grunn o Isdannelse/vann Personforhold o Farlig gods på vegen o Lekeområder o Skole o Barnehage o Helseinstitusjoner o Kollektivtrafikk o Uønskede snarveier o Nødetater o Drikkevannsforsyning o Slokkevann i vei Veiforhold o Skjæring og fylling o Autovern/midtstoppere o Høydeforskjeller o Siktforhold o Støybelastning o Ulykkesbelastning o Bru/demning o Vannledninger/kabler o Fartsdumper o Gangfelt o Logisk og lettlest veg o Tverrfall og kurver o Hastighet o Reklame/omgivelser o Kryss/avkjørsler o Kryssing av veg o Skilt/oppmerking o Rundkjøring o Tunnel o Feltvalg o Friksjon o Sikkerhetssone o Byggegrense o Vegbredde o 0-visjonen o Ønsket fart mulig o Gang/sykkelveg o Sykkelfelt o Utsiktspunkt o Areal til offentlig vegformål o Fortau o Grøfter- og stikkrenner o Rasteplasser Offentlig anlegg o Ferge/kai o Kraftlinjer krysser veg o Flyplass o Farlig industri o Oppdrettsanlegg o Landbruksareal o Militært anlegg o Søppelanlegg o Vannkraft/kraftanlegg o Snøopplag o Parkering o Kulturminner Andre momenter o Viltkryssninger o Husdyr o Vegetasjon o Vernet område/biologisk mangfold o Universell utforming 20

21 Statens vegvesen Region nord har på grunnlag av denne gjennomgangen funnet grunn til å kommentere følgende momenter. Skred/rasfare etablering av fanggjerde Ved etablering av hovedkabel for bru på Narviksiden kan det være fare for steinsprang. Dette kan være til fare for anleggsarbeidere og også for brukabel etter bygging. Det planlegges derfor etablering av et fanggjerde for å hindre steinsprang ned til området for innfesting av brukabel. Skred/rasfare tiltak over tunnelinnslaget/geologiske undersøkelser Alternativet med brufundament på land innebærer bygging av tunnel ved Orneshaugen. Tunnelinnslaget ligger nær jernbanen. De geotekniske undersøkelsene viser problematiske grunnforhold og det vil derfor være behov for ytterligere undersøkelser. Det må derfor vurderes tiltak over tunnelinnslaget for å hindre ras. Før arbeid igangsettes må egen risikoanalyse utarbeides i samarbeid med Jernbaneverket. Skred/rasfare behov for geologiske undersøkelser Det planlegges en tunnel på ca 200 meter på Øyjordsiden. Geologiske undersøkelser mangler for denne tunnelstrekningen. Undersøkelsene må utføres før anleggsarbeidet påbegynnes. Værforhold analyser av vindforhold Hålogalandsbrua får et spenn på 1345 meter når tårnfundamentene plasseres på land. Det er derfor behov for analyser av vindforhold. Analyser av vindforhold utføres på tre ulike høydenivåer. Brutypene testes også i vindtunnel. Bruen prosjekteres i forhold til de vindforholdene som kan oppsto på stedet. Det foreligger ellers ingen opplysninger om at vindforhold representerer et problem. Sigevann drenering På Øyjord er det to steder hvor vegen passerer over myr. Oversvømmelse og utrasing forårsaket av ekstremvær kan forekomme. Det skal etableres drenering som tar unna kalkulerte vannmengder. Ustabil grunn kryss til campingplassen Krysset er utformet slik at fylling ned mot Ornesvika unngås. Ustabil grunn myrområde Grunnforholdene i myrområdene er ikke tilstrekkelig undersøkt. Det utføres nødvendige grunnundersøkelser i løpet av november Ustabil grunn fundamentering i sjøen Det skal utredes om brutårnene kan plasseres i sjøen. Nødvendige undersøkelser som kartlegging av sjøbunn og grunnboring i sjøen må gjennomføres. Dette arbeidet er påbegynt men ikke sluttført. Farlig gods på vegen utforkjøring Vogntog kan frakte farlig gods. Veg, bru og tunneler er utformet i samsvar med krav i vegnormalen, her framgår også krav om nødvendig sikkerhetsutrustning. Uønskede snarveger gang- og sykkelveg Gang- og sykkelvegen kan benyttes av biler ved kryssing av bru. Det må derfor etableres tiltak som hindrer biler i å kjøre på gang- og sykkelvegen. Autovern/midtstoppere Brukonseptet brusymfoni har atskilte vegbaner. På Narviksiden går vegen rett i fra bru og inn i tunnel. Hvorvidt tunnelløp for ulike kjøreretninger flettes sammen til et løp inne i tunnelen eller ute på veg avklares i bebyggelsesplanen. Eventuelle farer og tiltak knyttet til atskilte kjørefelt i tunnel eller på veg må vurderes i samme plan. Støybelastning Støy utredes og tiltak for berørte fastsettes i utredningen. 21

22 Bru Størrelsen på brua i form av høyde og lengde byr på store utfordringer. Tiltak utarbeides av byggeleder. Kabler En signalkabel tilhørende Ofotbanen ved tunnelinnløpet på Ornes må sikres. Tunnel Risiko vurderes i bebyggelsesplanen. Sikkerhetssone bru Under bruen ligger naust og strandsone som er mye brukt. Ting kan kastes ut fra bruen. Utforming av bru med rekkverk følger vegnormalen, i tillegg kommer en byggegrense på hver side av vegen som hindrer framtidige etableringer i å utsettes for fare eller skade. Vegbredde Brutypen brusymfoni har atskilte kjørefelt. Kjørefeltet er derfor betydelig utvidet i forhold til vegnormalen. Dette fordi det må være mulig å passere for trafikk ved motorhavari og lignende. Utsiktspunkt En bru av denne størrelse vil ha interesse for trafikanter og turister. Arbeidsgruppen ser det som sannsynlig at det er ved Orneshaugen at slike stopp mest sannsynlig vil forekomme og at dette vil skje i nærheten av tunnelen med de farer som dette medfører. Det er ikke etablert egne utsiktpunkt for trafikanter som kan tenkes å fotografere eller som ønsker å besikte bruen. Den aktuelle strekningen foreslås skiltet for å forby uønskede stopp. Kraftlinjer krysser veg 132 Kv kraftlinjer krysser veg to steder på Øyjord. Det er tilstrekkelig høyde mellom veg og kraftlinje begge steder. Narvik energinett har også en rekke ledningsnett på Øyjord. Omlegginger utføres i samarbeid med netteier. Viltkrysninger Det er registrert et oppholdsområde for elg like ved tunnelen på Øyjord. Hvorvidt det skal anlegges et viltgjerde for å kanalisere elgens passering over vegen avklares i bebyggelsesplanen. Videre kan det være aktuelt å utvide nærmeste kulvert med tanke på viltpassasje. Tunnelen ved Storlikollen er på ca 200 meter og med etablering av viltgjerde kan elg og trafikanter få en sikrer ferdsel gjennom en sikret viltpassasje. Universell utforming Statens vegvesen bestreber seg på å imøtekomme kravet om universell utforming av veganlegg. Dette gjelder spesielt i forhold til overgang mellom ulike transportformer og kryssing av veg. Det må gjennomføres en ny analyse på grunnlag av bebyggelsesplanen og ved eventuelle endringer av reguleringsplanen. 22

23 6.0 GRUNNERVERV Den vedtatte reguleringsplanen vil danne grunnlag for grunnerverv. Dersom frivillige avtaler med grunneierne ikke oppnåes, vil vedtatt plan være grunnlag for ekspropriasjon av grunn og rettigheter etter Veglovens 50. Normalt vil grunnervervet følge formålsgrensen slik at offentlige trafikkområder blir offentlig eiendom. 6.1 Grunneierliste Navn: Gnr./bnr. Adresse Poststed /fnr. Per Bjørn Lorentzen 25/ Arneberg Anne-Marie Lorentzen 25/2 Øyjord Rute 7050 Dagmar N. Blomsøy 25/8 Øvre Jernbanegt 8515 Narvik 22 Ingrid Jørgine Johnsen 25/12 og Lensmann Hiorths 0661 OSLO 25/12/5 allé 21 Linda Johnsen 25/12 Armauer Hansens 0455 OSLO gt 4A Lars Erik Pettersen 25/12/2 Hamsuns vei Narvik Ellinor og Åke Olav Mikalsen 25/12/3 Smiedalen Kristiansand S Jorun Marie Nilsen 25/12/7 Jul B Olsens vei Narvik Hans M A Hedmann 25/12/8 Bergveien Ankenesstrand Ingrid Fredriksen 25/12/14 Traneveien Narvik Gunnar Inge Wiker 25/44 Kjonerudveien 2312 Ottestad 163 Viktor P. J. Wiker 25/45 Øyjorvn Narvik Egil Henning Stenberg 25/136 Kastellbakken Oslo Harald Olav Seiness 24/1 Ankenesveien Ankenesstrand Randi Rafnung Andreassen 24/2 Rapet Bjerkvik Anne-Margrethe Melbøe 24/3 Reinveien Narvik Tore Marinius Jakobsen 24/4 Seinesveien Narvik Astrid Lindgren 23/2 Ankenesveien Ankenesstrand Alf Torfinn Jæger 23/2 Seinesveien Narvik Åshild Bjørg Kvernelv 23/3 og Notveien Ellen Paula Markussen 18 23/3 og 18 Seinesveien 11 Ankenesstrand 8517 Narvik LKAB Norge AS 38/1 Postboks Narvik Festere av nausttomt ved Karistranda 38/1 LKAB Norge AS Sylvi Berg Jektvik/Trond Berg 1096 Postboks Trondheim Bjørn Røssaak 1097 Gaupevn Narvik 23

24 Eirin Holte 1098 Schøyensvn Narvik Stein Aasheim 1099 Wergelandsc. 3B 8517 Narvik Roar Dahl 1100 Granittvn Narvik Siv Mari Jensen 1101 Hardhausvn Ankenesstrand Ivar Rande 1102 Fjellvn Narvik Inger Johanne Hansen 1103 Ørnvn Narvik Espen Jensen 1104 Ole Martinussens 8516 Narvik vei 40 May Sylvi Rokstad/Marit Johnsen 1105 Måsevn Narvik Albert Rokstad 1120 Måsevn Narvik Leonhard Hansen 1319 Konglevn Narvik Kjell Pleym 1106 Markussensv Narvik Britt Marie Føre 1107 Ole Martinussens 8516 Narvik vei 14 Bjørg Sissel Håvardsen/m. fl Jørg Bergsv Narvik Harald Aas 1109 Snorresgt Narvik Sven Erik Johanson 1145 Kengisgatan Kiruna Svein A Olsen 1110 Movikvn Torød Fredrik Bergh 1340 Fasanvn Narvik Terje Dahl 1336 Nedre Furumoen 8515 Narvik 20 Geir Benjaminsen 1337 Fridtjof Nansensv 8515 Narvik 26 Edgar Garnes 1338 Hestedalsvn Ankenesstrand Arne Brandborg 1339 Postboks Narvik 24