NOTAT STØYVURDERING. 1. Bakgrunn. 2. Forutsetninger

Transkript

1 NOTAT Oppdrag KU Lilleby Dato Notat nr. Støy Til Veidekke Eiendom AS Rambøll P.B Sluppen NO-7493 TRONDHEIM Kopi Sweco AS T F Vår ref /MBNTRH STØYVURDERING 1. Bakgrunn I forbindelse med KU-arbeidet for ny utvikling av Lilleby-området må det gjennomføres støyberegninger og vurderes hvilke tiltak som er nødvendig for å oppnå et tilfredsstillende støynivå for nye etableringer innenfor planområdet. 2. Forutsetninger Planområdet ligger nordøst for Trondheim sentrum, se kartutsnitt i figur 1 på neste side. 1/12 Rambøll Norge AS NO MVA

2 Jarleveien Jernbane Figur 1 Oversiktskart fra Gule Sider Området er belastet med støy fra jernbane og vegtrafikk. I tillegg er det et naturgassanlegg innenfor området som må vurderes. Ved utarbeidelse av støysonekart på dette planstadiet bør en ta høyde for utviklingen 20 år fram i tid. 3. Retningslinjer og krav Retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, ble vedtatt av Miljøverndepartementet Retningslinjen skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. 2/12

3 Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Bane 58 L den 75 L 5AF 68 L den 90 L 5AF Tabell 1 Kriterier for soneinndeling Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. For gul og rød sone gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielle hensyn til støy, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. For innendørs støy fra alle utendørs støykilder og for utendørs støy fra tekniske installasjoner på bygning gjelder krav i teknisk forskrift til plan og bygningsloven. NS 8175 Lydforhold i bygninger angir at det skal prosjekteres for å tilfredsstille følgende grenseverdier: Klasse C L Aekv L Amax, natt Oppholdsrom* i boliger, helseinstitusjoner, skoler, barnehager Arbeidslokaler med begrenset bakgrunnsstøy 30 db 45 db 40 db - * Med oppholdsrom menes rom som brukes til varig opphold som for eksempel stue, kjøkken, soverom eller rom til annen støyfølsom bruk som undervisningsrom og lignende. Tabell 2 Teknisk forskrift 3/12

4 4. Beregning av jernbanestøy Planområdet er belastet med støy fra Meråkerbanen. Støyberegningen er utført med grunnlag i trafikktall mottatt fra Jernbaneverket som vist i tabell 3 under. Togtype Trafikk 2009 Trafikk 2029 Hastighet BM 2022 m/døgn 2234 m/døgn 120 km/t DI4 904 m/døgn 999 m/døgn 120 km/t godsel 1459 m/døgn 3871 m/døgn 90 km/t Tabell 3 Beregningsgrunnlag jernbanestøy Støy fra jernbanen er beregnet ved hjelp av dataprogrammet NoMeS som er utformet i samsvar med fellesnordiske regnemetoder. Det er beregnet 4,0 meter over terreng, og beregningsresultatene presenteres på støykotekart for ekvivalent utendørs støynivå. Koter for 58 dba er vist med gul farge og koter for støynivå 68 dba er vist med rød farge. Støykotekartet i figur 2 på neste side viser støyutbredelse fra jernbanen før ny etablering, men med fremtidig trafikk (år 2029). Kartet i figur 3 viser støyutbredelse fra jernbanen ved etablering av en støyskjerm med høyde 2,0 meter langs banen. Resultatene viser at uten skjerming mot jernbanen bør det ikke etableres ny bebyggelse innenfor et belte på 50 meter fra sporet. Dersom en etablerer støyskjermen langs jernbanen kan ny bebyggelse legges minimum 20 meter fra sporet og man oppnår et tilfredsstillende utendørs støynivå for ny boligbebyggelse. 4/12

5 N Figur 2 Jernbanestøy før ny etablering 5/12 Arkiv ref.: M:\2010 Oppdr\Samferdsel\ _KULilleby_støy\7-PROD\S-Samf-Areal\DOK\S-not-støy-rev

6 N Figur 3 Jernbanestøy med støyskjerm H=2,0m langs banen 6/12 Arkiv ref.: M:\2010 Oppdr\Samferdsel\ _KULilleby_støy\7-PROD\S-Samf-Areal\DOK\S-not-støy-rev

7 5. Beregning av vegtrafikkstøy Planområdet er belastet med støy fra flere veger i og rundt området. Støyberegningen er utført med grunnlag i trafikktall fra trafikkanalysen som vist i tabell 4 under. Veglenke ÅDT alt. 0 ÅDT alt. 1 Jarleveien sør Jarleveien midt Jarleveien nord Stjørdalsveien vest Stjørdalsveien øst Ladeveien sør Ladeveien nord 1100/ Ladebekken Tabell 4 Beregningsgrunnlag vegtrafikkstøy (ÅDT-tall angitt som kjt/døgn) Alternativ 0 er definert som dagens vegutforming, men med framtidig trafikk. I dag er trafikksituasjonen i området preget av at en stor del av trafikk mellom E6 øst og Trondheim sentrum/havn går over Lade på grunn av anleggsarbeider i Innherredsveien og skiltet omkjøring via Lade. I år 2014, i god tid før utbyggingen på Lilleby, vil Strindheimtunnelen tas i bruk og en vesentlig del av gjennomgangstrafikken over Lade overføres til tunnelen. Alternativ 1 er definert som framtidig situasjon, hvor Ladeveien stenges og Jarleveien x Stjørdalsveien blir utformet som et nytt kryss nord for dagens. Dagens kryss vil imidlertid være hovedadkomst til utbyggingsområdet i en lengre periode. Bygging på Koteng-tomta, nærmest Jarleveien, og med det ny adkomst via nytt kryss, ligger sannsynligvis litt lenger fram i tid enn resten av utbyggingen. Hastigheten er i dag (alternativ 0) 50 km/t på samtlige veglenker. For framtidig situasjon (alternativ 1) antas at vegene Stjørdalsveien øst samt Ladeveien sør og nord får en skiltet hastighet på 30 km/t. Det antas at tungtrafikkandelen er 10 % på alle veglenker i alternativ 0. For framtidig situasjon (alternativ 1) antas tungtrafikkandelen redusert til 5 % inne i planområdet, det vil si for vegene Stjørdalsveien øst og Ladeveien sør. 7/12

8 Støy fra vegtrafikk er beregnet ved hjelp av dataprogrammet NoMeS som er utformet i samsvar med fellesnordiske regnemetoder. Det er beregnet 4,0 meter over terreng, og beregningsresultatene presenteres på støykotekart for ekvivalent utendørs støynivå. Koter for 55 dba er vist med gul farge og koter for støynivå 65 dba er vist med rød farge. Støykotekartet i figur 4 nedenfor viser støyutbredelse fra vegtrafikken i alternativ 0. Ladebekken Jarleveien Stjørdalsveien Ladeveien Jernbanen N Figur 4 Vegtrafikkstøy alternativ 0 dagens utforming med framtidig trafikk For alternativ 0 viser resultatet at det er trafikken langs Jarleveien som er dominerende med dagens utforming. Bebyggelse langs vegen har fasader i rød sone. Også langs Stjørdalsvegen vest og Ladeveien medfører trafikken et utendørs ekvivalent støynivå over retningslinjens grenseverdi og bebyggelsen ligger i gul sone. 8/12 Arkiv ref.: M:\2010 Oppdr\Samferdsel\ _KULilleby_støy\7-PROD\S-Samf-Areal\DOK\S-not-støy-rev

9 Det anbefales å etablere hovedmengden av boligbebyggelsen østover i planområdet hvor trafikken og støybelastningen avtar. Ved etablering av boliger langs de mest trafikkerte vegene må det sikres at beboerne får tilgang på skjermede utendørs oppholdsarealer. Støykotekartet i figur 5 nedenfor viser støyutbredelse fra vegtrafikken i alternativ 1 med framtidig trafikk og ny utbygging forutsatt at Ladeveien stenges mot nord og Stjørdalsvegen får ny trase mot Jarleveien. N Figur 5 Vegtrafikkstøy alternativ 1 Alternativ 1 med et framtidig utbyggingsalternativ viser ny kvartalsstruktur både nord og sør for en omlagt Stjørdalsvei. Dette sikrer gode utearealer for både ny og eksisterende boligbebyggelse på begge sider av vegen. Fasadeisolering må benyttes som tiltak for å sikre tilfredsstillende innendørs støynivå for den nye boligbebyggelsen. Boligenes planløsning bør prioritere å legge soverom til stille side. For framtidig utbygging østover i planområdet: planlagte boliger, som ligger nærmest langs Stjørdalsveiens forlengelse innover i området, vil til dels få fasader innenfor gul sone. Her bør det gjennomføres nye støyberegninger i forbindelse med detaljprosjektering av boligene for å vurdere planløsning og eventuelle behov for fasadetiltak. Alle beboere må sikres tilgang til utendørs oppholdsareal med tilfredsstillende støynivå. Økt trafikk langs Ladebekken, som følge av adkomst til parkeringskjeller under planlagt bebyggelse, vil gi et noe høyere støynivå for eksisterende boligbebyggelse nord for planområdet. For å sikre disse tilfredsstillende utendørs oppholdsareal må det vurderes lokal skjerming. Dette kan for eksempel være tette vegger mot sør for de nærmeste balkongene og eventuelle lokale skjermer for fellesarealer på bakkenivå. 9/12

10 Boliger inne i planområdet vil få tilfredsstillende støyforhold, godt skjermet fra både jernbanestøy og vegtrafikkstøy. Planlagt barnehage og helse- og velferdssenter vil ikke bli belastet med vegtrafikkstøy over grenseverdiene. 6. Total støybelastning fra jernbane og veg I områder hvor gul sone for flere kilder overlapper, vil den totale støybelastningen være større enn nivået fra den enkelte kilde. Ved etablering av støyfølsom bebyggelse i slike områder gir retningslinjen åpning for at kommunen kan vurdere å benytte inntil 3 db strengere grenseverdier for ekvivalentnivå enn angitt i tabell 1. Dette for å sikre at den samlede støybelastningen ikke overskrider anbefalt nivå. Som beregningsresultatene viser vil det ikke være områder med overlapp innenfor planområdet ved planlagt utbygging. Dette forutsetter imidlertid en støyskjerm langs jernbanen som omtalt under punkt Støy fra naturgassanlegg Innenfor planområdet ligger det i dag et naturgassanlegg. Naturgassanlegget er et spisslastanlegg som skal håndtere oppvarming av vann i Trondheims fjernvarmenettverk. Figur 6 Kartutsnitt Anlegget er et knutepunkt med 4-5 fjernvarmerør. Anlegget består av 2 kjeler, 3 brennere og 3 skorsteinsløp. Skorsteinsløpene har en høyde på ca 25 meter. Anlegget skal håndtere 300 kubikk pr dag på det meste, og har en total effekt på 30 MW. På vinterstid står anlegget som en ekstra ressurs i forhold til oppvarmingsbehov og fungerer da også delvis som et nødanlegg. 10/12

11 Figur 7 Naturgassanlegget sett mot vest Figur 8 Naturgassanlegget sett mot øst 11/12

12 Et slikt anlegg vil kunne avgi støy både fra bygningskropp (fra prosessene som foregår inne i bygget) og fra andre tekniske installasjoner som er nødvendige for anleggets drift. Dette kan være vifter, tørrkjølere, aggregater, luftinntak til forbrenningsluft etc. Erfaringsdata viser at støy fra denne typen skorsteiner er spesielt viktig å ta hensyn til. Det dreier seg om lavfrekvente støynivå, og det at kildehøyden ligger ca 25 meter over bakkenivå bidrar til en potensiell høy støyeksponering for områdene rundt. I tillegg kommer støy fra eventuelle utendørs maskiner og tungtransport til/fra anlegget. Naturgass leveres med tunge kjøretøy. Det er også indikasjoner som tilsier et vesentlig støynivå på sommeren da det opptrer en høyfrekvent viftestøy ved drift av anlegget i varme perioder. I den videre prosessen bør støy fra anleggets drift kartlegges mer i detalj. Dette kan håndteres ved hjelp av målinger på stedet, eller på lignende anlegg. Støyverdier kan da overføres til dette anlegget for å kunne vurdere om støy fra driften overstiger grenseverdier på nærliggende planlagt bebyggelse. Både utendørs støygrenser og innendørs støygrenser skal være ivaretatt for boliger og annen støyfølsom bebyggelse som ligger i nærområdet til naturgassanlegget. 12/12