Høgevarde Vel. Arbeidsplan 2011

Transkript

1 Høgevarde Vel Arbeidsplan 2011 Styrets frslag Innledning Kjennskap til egne medlemmer... 3 Videre utbygging i Gulsvikfjellet... 4 Veier, stier g løyper Beredskap Infrmasjn g kmmunikasjn Organisering av virksmheten Side 1

2 Innledning. Vårt Fjellsamfunn Samfunnet i Gulsvikfjellet er vi sm har valgt å b her, de sm skal leve av ss sm br her g de sm har ansvar fr å tilrettelegge frhldene slik at det sm blir til her er levedyktig. Det er samspillet mellm disse aktørene beberne, selskapet g kmmunen sm skaper samfunnet i Gulsvikfjellet. Vellets funksjnsmråde Vellets ppgave er å representere fellesskapet av eierne av fritidseiendmmer i dette mrådet. Det er viktig at Vellet i denne frbindelse både kan representere fellesskapets syn, det enkelte medlem i spesielle sammenhenger, men gså at styret på fritt grunnlag kan gi uttrykk fr sitt syn g sine vurderinger når det er naturlig. Vellets ppgave er gså å stimulere til fellesaktiviteter sm kan gi stedsidentitet til vårt mråde. Vår visjn Vellets visjn er at det skal skapes et levedyktig fritidssamfunn i Gulsvikfjellet. Basert på medlemmenes ulike mtiver fr å velge Gulsvikfjellet, skal Vellet arbeide fr at det legges til rette fr at medlemmene kan ppfylle sine behv fr ppleveleser, aktivitet g rekreasjn i fjellet. Vellet skal representere fellesskapet på en gd måte med sikte på å trygge medlemmenes verdier g investeringer i vårt mråde. Vår plattfrm Hvis Vellet skal kunne framstå g handle på vegne av medlemmene, er det viktig at vellets styre kjenner til hvedstrømningene av medlemmenes interesser, ønsker, behv g ressursene de vil bruke fr å utvikle g hlde liv i samfunnet sm utvikler seg i fjellet. Våre medspillere I utviklingen g driften av hyttemrådet i Gulsvikfjellet må vi frhlde ss til, i det vesentlige, t aktører. Det er først g fremst grunneierne gjennm selskapene Høgevarde AS g Høgevarde Hytteservice AS. De er vår viktigste medspiller. De er vårt servicergan, de styrer frretningsvirksmheten her, de er eiere av g drifter infrastrukturen vi er avhengig av. Gulsvikfjellet g hyttemrådene der er et privatisert samfunn. Myndigheten Flå kmmune, Buskerud fylkeskmmune g Staten ved departementene er aktørene sm fastsetter rammene fr utviklingen g sm kntrllere at rammene følges. Myndighetene fastsetter gså de pliktet g rettigheter vi sm bebere i Gulsvikfjellet skal ha her. Side 2

3 Kjennskap til egne medlemmer Situasjnsanalyse Det er i ferd med å etablere seg et samfunn i Gulsvikfjellet. Vi antar at det pr. nå er slgt mlag 280 av de 460 tmtene sm er planlagt i mrådet. Bebygde tmter antas å være vel 200. I sitt arbeid i året sm har gått, har styret lagt til grunn den reklamen Høgevarde AS har gitt ss m «stedet fr det gde liv i fjellet». Styret har antatt at de sm har kjøpt tmt i mrådet har priritert «fjellreven»- knseptet framfr de mer «trendy» knseptene med utgangspunkt i alpinbakker. Dette behøver imidlertid ikke å bety at flertallet er imt en alpinbakke i mrådet, dersm dette gjøres på en skånsm måte mt naturen g uten frurensing i frm av lyd g lys. Styret vet heller ikke i hvilken grad beberne ønsker en kultivering av naturlandskapet med utbygging av gangstier, sykkelstier, rullestlveier, parkeringsplasser g lignende i mrådet. Styret er gså pptatt av hvilke servicebehv, rekreasjnsbehv g pplevelsesbehv beberne har g hvrdan disse kan innfris. Styret har knkludert med at det er et underskudd på kunnskap m beberne g deres mtiver fr å velge akkurat Høgevarde sm sitt hyttemråde. Styret har antatt at situasjnen er den samme fr kmmunen, selskapet g vellet. Ingen av partene har et tilstrekkelig grunnlag fr å planlegge den videre utvikling g utbygging i vårt fjellmråde. Med en planlegging uten kunnskap vil man kunne sette i gang en prsess med høy grad av risik fr partene. Mål Styret ønsker å skaffe tilveie mer kunnskap m medlemmenes mtiver fr valg av Høgevarde, deres bruksmfang av hytter g natur g deres ønsker m aktivitetstilbud, varer g tjenester. Tiltak Styret mener at det bør gjennmføres en kvalitativ undersøkelse med basis i beberne i fjellet. Sm våre partnere i et prsjekt ønsker vi å ha med Høgevarde AS, Flå kmmune g fylkeskmmunen. Vellet stiller Kr til dispsisjn fr prsjektet. Undersøkelsen er tenkt gjennmført sm et frskningsprsjekt i nær tilknytning til den planlagte mrådereguleringsplanen sm nå skal starte i vårt mråde. Om den frskningsbaserte undersøkelsen ikke lar seg gjennmføre, vil styret selv utarbeide spørsmålsstillinger sm kan brukes i en kvantitativ undersøkelse blant medlemmene. Side 3

4 Videre utbygging i Gulsvikfjellet Situasjnsanalyse Det viktigste sm skjer i frhld til vårt hyttemråde er planene sm nå legges fr Flå kmmune. Kmmuneplanens samfunnsdel fr de neste 12 år har vært under behandling i høst g i vinter. Etter samfunnsdelen kmmer så arealdelen sm skal lages med bakgrunn i samfunnsdelen. Deretter vil det kmme mrådereguleringsplaner g reguleringsplaner sm gså vil berøre vårt mråde. Frslaget til kmmuneplanens samfunnsdel legger pp til at det i 12-årsperiden skal bygges 1500 fritidseiendmmer i Flå. Det er like mange sm det ttalt finnes i kmmunen i dag. Mange av disse nye fritidseiendmmene vil være i fjellet, g vi ser at grunneierne i Høgevarde AS allerede har startet arbeidet med å planlegge en videre utbygging innenfr sine eiendmmer. Dette vil i høyeste grad kunne påvirke mrådene der vi har interesser. Arbeidet gjøres gjennm prsessen sm kalles Områdereguleringsplan fr gulsvikfjellet. Styret i vellet har vært aktive i prsessen med kmmuneplanens samfunnsdel. I plansaker sm vedrører vårt mråde har vi frsøkt å få en plass i planarbeidet sm går ut ver det å være høringsberettiget. Styret har sett det sm sin ppgave å få delta i prsessene fr å få fram vårt syn så tidlig sm mulig. Vi har selvfølgelig ingen bestemmende rett, men vi har presentert våre synspunkter g så vil det være pp til kmmunen å vurdere m vårt syn har nen gyldighet i deres verden eller ikke. Flå er en av de mindre kmmunene i landet vårt når det gjelder antall innbyggere (ca. 1000) g næringslivet her utgjør få aktører. Det gjør at nettverkene er tette, alle kjenner alle eller har en sm er i familie med en selv. Aktørene i kmmunen g næringslivet her har utviklet sin frm fr samarbeid g sin måte å løse tingene på når samfunnsviktige saker skal behandles g løses. Det skaper derfr usikkerhet når et Vel, en frivillig rganisasjn går så aktivt ut g ønsker medvirkning g innvirkning på avgjørelser knyttet til både plitikk g øknmi. Vellet er en ny aktør g de frhld vi tar pp har tidligere blitt handtert av kmmunen g næringsliv basert på deres ideer g visjner fr det samfunnet sm utvikler seg i Gulsvikfjellet. Vellet mener at enkelte øknmiske investeringer i fjellet er frbundet med en høy grad av risik. Et eksempel kan være at man investerer i en vinterpark uten å freta nen sm helst behvsanalyse. Risiken bæres selvfølgelig av grunneierne, men gså av vellets medlemmer. Dette kan ppfattes sm knfliktfylt. Grunneierne g deres selskaper har vært lite transparente når det gjelder prismekanismer g planer fr videre utbygging g drift. Reguleringsplanene i fjellmrådet stenger fr å etablere virksmhet sm kan knkurrere med grunneiernes tjenester. Knkurranse er et viktig element i et effektivt marked g dette elementet er ikke til stede i tilstrekkelig grad i Gulsvikfjellet. Vellet har et eget planutvalg sm følger med på hva sm skjer på plansiden i kmmunen. Styret har gitt planutvalget et mandat utfrmet med utgangspunkt i vellets frmålsparagraf. I mandatet inngår å følge med på hendelser i kmmunen sm kan ha betydning fr vårt mråde i fjellet. Side 4

5 Styret i Vellet er innfrstått med at HV2 er en del av vedtatt Kmmunedelplan fr Gulsvikfjellet. Miljøverndepartementet har gdkjent inntil 60 tmter i dette feltet. Styret mener at selskapets arbeid med reguleringsplanen bør hlde fram frutsatt at det hlder seg innenfr denne rammen. Hvis selskapet ønsker å gå ut ver denne rammen i sitt frslag til reguleringsplan, så vil Vellet be kmmunen m at denne utvidelse må vedtas gjennm behandlingen av frslag til Områdereguleringsplan fr Gulsvikfjellet. I et freløpig utkast har selskapet freslått 68 tmter. Det har videre freslått en utvidelse av arealet sørver/ppver, mens nrd enden av arealet/den nedre delen er hldt utenfr planfrslaget til nå. Det er gså frutsatt at det legges inn et mråde fr varme senger/leiligheter på midten av feltet/mt øst. Antall leiligheter er ikke nevnt enda. Det freløpige frslaget sprenger de rammene sm er gitt kmmunedelplanen fr Gulsvikfjellet. Vellet mener derfr at dette planarbeidet bør samrdnes med Områdereguleringsplanen fr Gulsvikfjellet. Styret i Vellet var ikke infrmert m planene fr, mfanget av g innhldet i Høgevarde vinterpark før anleggsarbeidet var en realitet. Utbyggingsplanen fr Høgevarde vinterpark har ikke vært til høring i Vellet. Styret mener at vinterparken er et næringsanlegg g en frretningsvirksmhet sm vellet ppfatter ikke inngår i bebernes basistjenester Styret i Vellet har bedt Høgevarde AS m å dkumentere g infrmere m sine framtidige planer på en bedre måte enn til nå. Vellet bør infrmeres på et så tidlig stadium sm mulig, dvs. før selskapet beslutter hva det akter å gjøre. Mål Vårt mål sm bebere i Gulsvikfjellet, er å møte utviklingen med en framtidsrettet hldning. Vi ønsker både å være invlvert i de planer sm legges g delaktig i gjennmføringen av disse. Vi anser ss sm en sentral ressurs i den utviklingen sm skjer. Tiltak Vellets planutvalg skal frtsette sitt arbeid med å følge med på hva sm skjer i kmmunen g hs våre grunneiere. Vellet skal frsøke å kmme inn i planprsesser på et så tidlig tidspunkt sm mulig. Vellet skal være aktiv i frhld til høringer sm berører eller kan kmme til å berøre vårt fellesskap. Vellet skal jbbe fr at næringslivet i fjellet skal få mmenter av knkurranse. Vellet skal jbbe fr at feilslåtte investeringer gjrt av grunneierne ikke skal kunne belastes beberne. Tjenester sm ikke er av en slik art at de ansees sm et gde fr alle fritidseiendmmene bør tilbys fra egne selskaper. I frhld til utviklingen i fjellet vil Vellet legge til grunn understående prgram sm Side 5

6 basis fr sin virksmhet. Om den planlagte beberundersøkelsen skulle gi vesentlige avvik fra prgrammet, vil dette kunne påvike retningslinjene fr det videre arbeid. Her er Vellets prgram fr kmmende peride: Naturlandskap / utmark Behlde preg av urørt natur: - Fr en langsiktig g bærekraftig utvikling av Gulsvikfjellet må det tas hensyn til utviklingen av hele Nrefjellmrådet, dvs. gså hva sm gjøres i nabkmmunene Sigdal g Krødsherad - Frhldene skal legges best mulig til rette fr friluftsliv g idrett, med utbygginger/anlegg av begrenset mfang/ med begrensede inngrep, slik at fauna / dyreliv frtsatt kan ha gde betingelser Kulturlandskap /innmark Planmrådet. Tilrettelegging tilpasset bebernes selvdrevne behv: Aktiviteter fr barn g ungdm lek tilrettelegges fr spntanlek, ikke fr sterkt rganisert/tilrettelagt frm: Satse på naturlig lek - ikke kultivere naturen slik at det naturlige blir brte. Vi skal arbeide fr at ev. endringer i utbygginger / infrastruktur skjer mest mulig i henhld til det hyttebyggerne har blitt frespeilet i prspektene ved kjøp av hyttetmter. Vi skal arbeide fr at det i minst mulig mfang gjøres hytteutbygginger i / ver tregrensen ut ver de reguleringsplanene sm allerede er gdkjent. Det særpreg dette fjellmrådet har, må bevares så langt det lar seg gjøre. At ev. næringsutvikling / utbygging av varme senger, større alpinanlegg /heiser gjøres i mråder nedenfr Brennåsen (dvs. på nedsiden mt Gulsvik) planlagte tiltak sm 1200 varme senger ved Utsikten g heis til Høgevarde bør utgå av planene. Anlegge servicebygg av begrenset størrelse i mråde Inf-tavla, med bl.a. salg av alm. klnialvarer/kisk, pstkasser sv.. Behv fr andre serviceanlegg avklares. Byggefeltene / fritidseiendmmene Tilrettelegging av felter i harmni med mgivelsene g fellesskapet /Tilrettelegging av tmt g blig sm harmnerer med hverandre se prspekter fra Høgevarde AS: Anlegge aktivitetsbjekter i et begrenset/kntrllert grad sm muliggjør ulike aktiviteter tur, lek, sprtsaktiviteter fr barn m.m. sm alpinbakken ved inf-tavla, varmestua, båt/fiskepplegg mm. De fysiske inngrepene / mfang av anlegg begrenses. Det bør tilstrebes en utbygging av regulerte/gdkjente mråder med variert hyttebygging etter nrsk kultur g tradisjn, der hyttas utfrming tilpasses tmten /terrenget mkring. Fra investering g utbygging til drift g vedlikehld Frnuftige investeringer, fullføre gdkjent utbygging, utvikle driften g påbegynne vedlikehldet: Vi, Høgevarde Vel/hytteeierne, er innfrstått med Flå kmmunes behv fr arbeidsplasser/inntekter samt Høgevarde AS ønske m et gunstig utkmme fra sine eiendmmer/investeringer. Dette mener vi best mulig sikres i dialg med Flå kmmune / Side 6

7 Høgevarde Vel der det legges pp til en balansert, miljømessig frsvarlig utvikling der hensyn til allerede etablert utbygging blir tilgdesett i størst mulig grad. At Høgevarde AS gjør investeringer av høy kvalitet i infrastruktur, tilpasset mgivelsene. Minne Høgevarde AS m at de må videreutvikle driftssiden - med kmpetanse, arbeidsplasser g inntekter. Utbyggingsfasen(e) må ikke bli uendelig, g der driftsfasen blir skadelidende. Utbygging av veier innen hyttefeltene begrenses kmmunikasjn mellm beberne skal i første rekke skje på stier, gangveier/sykkelstier g løyper. Side 7

8 Veier, stier g løyper. Situasjnsbeskrivelse. Vellet er meget frnøyd med at Høgevarde AS tar et ansvar fr at den nederste delen av bilveien pp til hyttemrådet ppgraderes til en bedre standard. I kalenderåret 2010 har utviklingen av gangveier knyttet til hyttemrådene vært mtrent lik null. Det eneste Høgevarde AS har gjrt er å ppgradere veien ver Gulsviksætra til Sauvaltjern med nytt dekke g nye brer. Dette er en ppgradering vi i vellet ikke er blitt spurt m g sm vellet i ettertid ikke ser nødvendigheten av. En psitiv ting er gjrt med å få strøm fram til varmestua slik at man kan få et viftesystem fr avtrekket til grua. Generelt er veisystemet i vårt hyttemråde et strt sår i naturen. Man ser det tydelig venfra Høgevardetppen g andre tpper i mrådet. Når det gjelder løyper fikk vi i fjr et fint tilskudd med løypa rundt Fyrisjø. Det satte vi pris på. Det er ei fin løype g et gdt alternativ ved utfrdrende vær. Dette medførte imidlertid at løypa mt Steinmannen ikke ble kjørt pp før halve vinteren var gått. Mange (spesielt i HV3 g Brennåsen) beklaget dette sterkt. Vellet mener at begrenset utstrekning av infrastruktur både vinter g smmer reduserer attraktiviteten av vårt hyttemråde. Dette gjelder innenfr mråder sm Merkede tørrlagte turstier Kmbinerte gang, sykkel g rullestlveier Kmbinerte gang g sykkelstier Skiløyper Vellet har et sti g løypeutvalg. Gjennm dette utvalget er det utvekslet en del ideer, g dette utvalget har en betydelig utfrdring i arbeidet med å kunne innfri de målene sm er satt fr dette funksjnsmrådet. Arbeidsplanen antyder både aktuelle delmål g aktuelle tiltak, men verlater til utvalget å knkretisere dette mrådet nærmere blant annet med bakgrunn i synspunkter sm framkmmer på Årsmøtet, gjennm brukerundersøkelse eller etter utspill fra medlemmene. Mål Vellet ønsker å påskynde arbeidet med planer fr stier g løypetraseer. Kunnskapen man får fra beberundersøkelsen vil bli et fundament i en slik planlegging. Mandat fr sti g løypeutvalg må utarbeides g utvalget må kmme i aktivt arbeid. Mandatet må klargjøre ansvarsfrdeling mellm styret g utvalget når det gjelder planlegging en på mrådet. Et mål må være å fjerne alle kryssinger mellm vei g løype. I framtidig planlegging Side 8

9 må vi se til at løyper krysser vei ver brer eller i kulverter. Eksisterende løyper der barn (eller vksne) krysser vei i fart, må stenges med fysiske stengsler. Vellet setter seg sm mål at man i framtidige reguleringsplaner får inn bestemmelser m at veier skal få et tppdekke sm er mørkt. Dette vi dempe virkningene av veiene sm sår i naturen. På eksisterende veier vil vellet gså arbeide fr at det blir lagt et mørkt dekke på tppen. Vellet ser at det kan være utfrdrende prblemstillinger når det gjelder løyper g veier ver annen manns eiendm, men det bør ikke hindre at man setter seg mål sm utfrdrer disse prblemstillingene. Aktuelle delmål kan være: Rullestlvei fra elva brt til båtstranda ved Fyrisjø. Rullestlvei fra vannhuset i HV3 til varmestua. Gang- g sykkelsti rundt Fyrisjø. Mulighet fr å sykle til Haglebu Skiløype (scter) fra Fyrisjø mt Haglebu Mer skiløype i Vardefjellmrådet Skiløype fra Varmestua til Steinmannen hele vinteren Merket sti til flere av tppene i mrådet. Aktuelle tiltak kan være Sammen med Høgevarde AS kmme i gang med planleggingen av gangveier rullestlveier, gangstier, sykkelstier g løypetraseer. Jbbe fr sikring av løyper sm krysser vei. Planlegge slik at løyper g lekemråder skilles fra biltrafikk. Planlegge g påvirke slik at hvedinfrastrukturen i fjellmrådet blir mørk g demper virkningen av veier sm sår i naturen. Dugnadsinnsats med merking av stier g løyper Dugnadsinnsats med rydding g tørrlegging av stier g løypetraseer. Side 9

10 Beredskap Situasjnsbeskrivelse. Styret er i første rekke pptatt av at det er beredskap knyttet til redning, førstehjelp, brannvern, sikkerhet g rden. Styret mener videre at de særegne elementene i mrådet knyttet til ferdsel g rasfare, flm, vann/vassdrag, dambrudd, myrer, elver, skrenter, værfrhld, infrastruktur, veier g anlegg. Beredskapen i vårt fjellmråde er i dag verlatt til Høgevarde AS g ffentlige tjenester vi kan benytte ss av. I tillegg kmmer selvfølgelig vi hyttebebere sm vil ta del m en situasjn skulle ppstå. Hvrvidt denne beredskapen er tilfredsstillende eller mangelfull er det vanskelig å si ne m før man kjenner til hva sm finnes. Vellet er dårlig rientert m det finnes beredskapsplaner fr mrådet eller ikke. Vi ser med egne øyne at enkle hjelpemidler mangler. Det finnes fr eksempel ikke ne redningsutstyr i frm av livbøyer eller livliner ved de nærmeste vannene. Vi vet ikke hvilket utstyr man har tilgjengelig fr å frakte frulykkede fra terreng til vei eller m det finnes søkesnder i tilfelle snøras. Vi vet ikke m det finnes hjertestarter(e) i mråder. På samme måten er det gså når man kmmer til brannvern. Vi vet at det antagelig finnes brannslukningsapparater i hver hytte, men der stpper vår kunnskap. Vi vet at tyver er stppet, men alle er kanskje ikke klar ver hvrdan man skal reagere ved alarmvarsel. Mål Det må gjennmføres en risik- g sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) knyttet til Gulsvikfjellet. sm kan avklare den fare sm uønskede hendelser representerer fr mennesker, miljø g materielle verdier her. ROS-analysen bør beskrive risik fr at hendelser kan ppstå g knsekvensene av disse. Hensikten med dette arbeidet er å kunne være frberedt på det sm eventuelt kan skje g raskt kunne iverksette frebyggende g behandlende tiltak. Tiltak Vellet tar saken pp med Kmmunen g Høgevarde AS med sikte på at ROSanalyse blir gjennmført i tilknytning til arbeidet med mrådereguleringsplanen fr Gulsvikfjellet. Side 10

11 Kultur g aktiviteter Situasjnsbeskrivelse. Vellet har hatt prblem med å få etablert et utvalg innenfr mrådet Arrangement. Det betyr ikke at ingen ting er gjrt. Vellet er med på å arrangere påskeskirenn på påskeaften. Dette er et arrangement sm gjennmføres sammen med Høgevarde AS. Et psitivt trekk ved dette arrangementet er at man her gså kmmer i fellesskap med Gulsvikbygdas innbyggere. Vellet har sammen med Høgevarde AS bidratt øknmisk til Høgevardenissens besøk på varmestua på julaften. Fiskefreningen ligger utenfr vellets mandatmråde, men vellet er takknemlig fr arbeidet sm gjøres med kultivering av fiskevannene m.m. Høgevarde AS har gitt ss et viktig samlingssted gjennm Sauvalstua (varmestua), g nå kmmer et nytt samlingspunkt gjennm laven i den nye vinterparken nær infrmasjnstavla. Der blir det et samlingssted i frm av kafe/kisk. Mål Vellet må bli langt mer aktiv innfr det kulturelle mrådet. Et viktig element fr å skape identitet mellm hyttebeberne g fjellsamfunnet er kulturen sm etableres. Mulighetene er mange, g vellet må skape frhld sm ppfrdrer medlemmene til å ta initiativ til fellesaktiviteter. Vellet må gså være aktive fr at andre aktører kan benytte vårt mråde til kulturelle aktiviteter eller arrangementer. Tiltak Vellet vil ta initiativ fr å etablere et arrangemetutvalg. Utvalget skal være et ynglested fr kreative ideer når det gjelder å skape stre g små arrangementer i vårt hyttemråde. Vellet vil stimulere til at de allerede etablerte arrangementene videreføres g at nye skapes. Sm eksempel på nye tiltak tenker vellet seg : St.Hansbål med tradisjnelle aktiviteter. Påskeandakt TppTur-utflukter i grupper. Histrisk vandring med besøk i jaktgraver etc. Flra g fauna med vandringer i frskjellige terreng. Fiskeknkurranse. Et eller annet arrangement i vinterferieuka (akeknkurranse?, hpprenn? ) De kulturelle tiltakene må få en bred presentasjn i bilde g tekst på vårt nettsted. Side 11

12 Infrmasjn g kmmunikasjn Situasjnsbeskrivelse. Gjennm året har styrets kmmunikasjn med medlemmene gått gjennm infrmasjnsbrev utsendt sm E-pst g brev (til nen få). Nettsted er dessverre ikke etablert ennå. Styret har igangsatt arbeid med å knytte til seg kmpetanse i ppbygging av et nettsted, men fr å skape et gdt nettsted må det gså fylles med et pulserende innhld. Uten engasjerte medarbeidere sm driver nettstedet framver blir det frt uinteressant. Styret har jbbet med å skape en lg fr vellet. Frslag er vurdert, men ingen er freløpig valgt. En frespørsel m å bygge på Høgevarde AS sin lg ble avvist av rettighetshaveren. Mål Målsetningen må være å få på plass et nettsted sm prfilerer fjellmrådet vårt g de aktiviteter g pplevelser vellet g medlemmene har i fjellet. Å etablere en tveis kmmunikasjn gjennm en blgg eller et diskusjnsfrum er et delmål. Nettstedet skal samtidig være en infrmasjnstavle fr Styret i vellet. Med sikte på prfilering vil vellet lage sin egen lg bygget på silhuetten av Høgevardetppen. Tiltak Et av styrets medlemmer skal være leder av et infrmasjnsutvalg sm får i hvedppgave å drifte vellets nettsted. Infrmasjnsutvalget får gså i ppdrag å utfrme frslag til vellets lg. Side 12

13 Organisering av virksmheten Situasjnsbeskrivelse Et år har gått siden vellet hadde stiftelsesmøte g valgte et styre. Allerede den gang ble det planlagt at man skulle ha 3 utvalg sm skulle arbeide innenfr interessemrådene sm ble ansett sm viktige fr vellet. De tre utvalgene var: Planutvalget Sti- g løypeutvalget Arrangementutvalget Styret har gjennm året erfart at man gså burde ha et Infrmasjnsutvalg / Redaksjnsutvalg. Vellet anser det sm meget viktig at arbeidet i utvalgene blir priritert. Utvalgene representerer sentrale funksjnsmråder sm bør være på plass i et gdt fungerende Vel. Styret har bevisst laget en Arbeidsplan fr 2011 sm gir mandat til utvalgene g styret å planlegge g iverksette. Målsetning Målsetningen må være å aktivere utvalgene gjennm å finne interesserte ledere g medlemmer. Utvalgene må knyttes så nært styret sm mulig f.eks. ved at utvalgene ledes av styremedlemmene. Tiltak Et viktig tiltak fr å aktivere utvalgsarbeidet er å finne ledere g deltagere til utvalgene. Valgkmiteen instrueres m at det må finnes styremedlemmer sm er villige til å ta hånd m utvalgene. Side 13