NORGES NATURVERNFORBUND. har Norge forpliktet seg til a le vere arlige rapporter over for bruket av ozonnedbrytende gasser. Næringslivets mann

Transkript

1 ett Mn Nr ISSN: Manglende KFK-kontroll: 0K, ser SFT ) SIDE 4-5 Ny general sekretær: + LEDER Harede eller Kllngland? NSB med svekket mlj øprofl KGB: Spre gft! «Løsnnger v SIDE 3 SIDE 3 SIDE 7 kan leve med» SISTE SIDE N&M Bufetn avslører: Hull ozonstatstkk Om kort td vl drektør Jan Hartvg KFK-brukernes fellesutvalg legge fram tall som vser en rask nedgang bruken av ozonødelcggende gasser Norge. Men Hartvgs statstkk dekker bare halve forbruket. Statens Forurensngstlsyn har ngen andre tall. Dermed er det ngen som vet om Norge klarer å halvere forbruket av KFK-gasser nnen 1991, slk målet er. Av MARTE DANHOLT Tl neste år skal det norske KFK-forbruket være halvert forhold tl Ifølge SFT brukte v da omlag tonn KFK tonn som rävarer ndustren og tonn m porterte ferdgvarer. blant an net kjøleskap. I tllegg brukte v omlag 145 tonn av den enda farlgere halongassen. Ingen har overskt Men hvor mye KFK og halon v har brukt etter er det ngen som vet noe skkert om. Nä är før forbruket av ds se gassene skal være halvert har SFT ennä ngen skkkelg statstkk. er et spørsmål om res surser. Det er tungvnt å samle nn opplysnnger, ford KFK kke er et regstrerngsplktg kjemkalum, ser overngenør Chrstan Dons SFT. Avdelngsngenør Per DØv le opplyser at SFT skal legge opp et datannsamlngssystem tl sommeren. Da vl SFT også ta stkkprøver, som det skal bruke for å rapportere tl FN. Gjennom en nternasjonal ml jøavtale (Montral-protokollen) har Norge forplktet seg tl a le vere arlge rapporter over for bruket av ozonnedbrytende gasser. Nærngslvets mann Men foreløpg har SFT overlatt tl ndustren selv ved drek tør Jan Hartvg KFK-bruker nes fellesutvalg å føre tlsyn med forbruket av ozonødeleg gerne. Hartvgs tall er de enes te som norske mljømyndghe ter har å holde seg tl når spørs malet om mljøavgft pa KEK og halon skal avgjøres vår. KFK-brukernes fellesutvalg er en sammenslutnng av de fleste bransjene som bruker KFK. Formalet med utvalget er en «balansert nedtrappng av forbruket av antatt ozon nedbrytende gasser». - oppgave er å vareta nærngslvets nteresser overfor myndghetene den omleggn gen som må skje for å få ned forbruket av KFK-gass. ser d rektør Jan Hartvg. Men jeg prøver å få tl et samspll mel lom partene. Det gjelder å mo tvere alle tl nnsats for vårt felles mm. Og jeg synes jeg har et fantastsk godt forhold tl myndghetene. Forbruket ned 30 prosent har kke tallene ferdg for annet halvår 1989 ennä, s foreløpg vl jeg kke ga ut med konkrete tall. Men KFK-for bruket er alle fall redusert med 30 prosent. V er på god ve tl å nå målet om en halverng nnen 1991, hevder Hart vg. Hans statstkk dekker mdlertd bare ndustrens for bruk av KFK som råvare. Hvor mye KFK-gass v mporterer tl landet kjøleskap og andre fer dgvarer. har han kke tall for. Det har heller kke SFT eller noen annen nstans. Dette tl tross for at mporten av KFK holdge ferdgvarer utgjorde nesten halvparten av Norges KFK-forbruk Det er heller ngen som fører statstkk over forbruket av ha lon, selv om SFT har bedt d rektør Hartvg om en overskt over det også. får snart noen opplysnnger som kan g en pekepnn på halonforbru ket, men jeg kan kke g eksak te tall. Mtt nntrykk er at for bruket går nedover, ser han. Se også sde 4-5 og leder

2 Nå KFK-forbruket danser som TLF. Stllngen Umddelbart Mljøvennhge Norges Naturvernforbund Postboks 2113 GrünerlØkka 0505 Oslo 5 Bankgro: Postgro: Ansv. red.: Gunnar Bolstad Redaktør: Jon Bjartnes Telefon: (02) Telefax: (02) Prod.: GPG Sats & Trykk as Annonser: NMR, (02) Vs musker! Mljøbevegelsens vktgste seer på 1980-tallet var et gjennomslag for erkjennelsen av mljøproblemene. Industrfolk og poltkere som tdlgere blåste av mljøvernernes varskorop, sto opp rad og erklærte at det haster. må det handles, var et hyppg brukt slagord ved utgan gen av det forrge tåret. «Bærekraftg utvklng» var på alles lepper. Enghet er bra, dersom den fører tl noe. Enghet kan mdlertd fort skl over handlngslammelse. Det ser v tydelg når poltkerne forsøker å lage handlngskraftge vedtak om mljøvennlg samferdsel. Slk får v tl fulle de monstrert at mange poltkere er skumle allerte. Skumle allerte fnner v også nærngslvet. Jan Hartvg er nærngslvets fremste talsmann når det gjelder KFK- og ozonspørsmål. Og av en eller annen grunn bestyrer han også den offselle norske statstkken over ozonødeleggen dc stoffer. går nedover, ser Hartvg. Og med Hartvgs tall ngen har noen mulghet tl å kortrolle re NHO og LO <pas de deux» kampen for å stoppe strengere tltak for å få forbruket ned. Ne tl KFK-avgfter, ser de nyfrelste mljøvernerne Yngve Hå gensen og Egl Myklebust. Og regjerngen hukker og nkker. ford nu går ozonlaget meget bedre. Antar man for helt skkert kan man kke vte. For Toll- og avgftsdrektoratet, som vet mer enn de fleste om dette. ser de at man kke har noen tall. Og kke vl man få det med det første heller. Når engheten blr for klam. er det vktg vse muskler. Og når tunge nærngsnteresser setter bremsene pa. blr det et spørsmål om maktbruk. Myndghetene vl tden som kommer bl satt på mange prøver mljøpoltkken. Mange av mljøbevegelsens nye allerte vl komme tl a be for sn syke mor. Automoblforbundets hvklerske leflng med enslgc småbarnsmødre er det mest graverende eksempe let, men man skal kke granske andre parter s lenge heller før man ser at hoven stkker fram. var kke verst at v grede å stoppe avgften, glser Jan Hartvg, og kan fornøyd rapportere tl oppdragsgverne sne: Nå sparte v jaggu 30 mlloner, gutter! All den stund det er makta som rår, er det på tde å vse hvem som bestter den. E4 Pål Stegan med mljøbok er dypt sjokkert over norske myndgheter som klart ser hva som må gjøres mljøspørsmål, men som kke foretar seg noe. Av LARS ERIK HJORTHAUG AKP eren og forlagsmannen Pal Stegan er klar talen nar han skal oppsummere nntryk kene etter a ha skrevet mljøbok. Den har fått navnet «Veskllet» og er en gjennomgang av hvor langt mljoodeleg gelsene er kommet verden. etterlyser uhyre dras tske samfunnsmessge endrn ger. Og «Veskllet» er et for søk på å få gang en debatt om hvlke samfunnsmessge end rnger som ma tl, ser Stegan tl N&M Bulletn. s-ç \ 4?& MILJØ G En festval som Oser mttlgheler? og lusnnger. 20 ulke serksteder. spennende nnlednnger og deballer. En rekke kjenlr arlsler..7. I V E T Oslo apnl 1990 E L L E R Arrangør: Sosalstsk Venstrepart MELD DEG PÅ MED DET SAMME JA., jeg kommer pâ 5 ADRESSE POSTNR IN)STSTED Scnd kupongen tl SV, Sjorgaro 45, 0182 Oslo I. (02) Naturvemforbundets nye generalsekretær: Dag Harede eller Tore Kllngland? Naturvernforbundets nye generalsekretær blr enten framtdsforsker Dag Harede (41) eller seksjonssjef Tore Kllngland (36) Forbrukerrådet. Av JON IIJARTNES Denne helgen ansetter Natur vernforhundets landsstyre ny generalsekretær etter JØrn Sl jeholm, som slutter 1. jun. Sty reutvalget, med blant andre l der Ragnar Vk og nestleder morbjørn Paule, har nnstlt.ag 1-larede som nummer en og Tore Kllngland som num mer to. Begge kanddatene regnes som svært godt kvalf serte. Internasjonal bakgrunn Førstekanddaten Dag Harede er for tden engasjert av Hed mark Fylkeskommune og pro sjekt Alternatv Framtd for å skrve bok om lvskvaltet og verder. Harede har lang og bred erfarng, først og fremst fra krsten]v og hjelpearhed. Harede har vært kateket, han var med pa å starte Alter natv Jul for Oslos utelggere. redgerte bok om Chle før P Svekket mljøprofl: LARS ERIK HJORTHAUG ble trukket tlbake ford v vl utforme klarere stl lngsnstruks, er Lndholts kommentar. Det vl bl en ut lyst en ny stllng som vl ta for seg de samme spørsmålene, hevder han. Om den nye stlnochets kupp. og tok ntatvet tl såpass ulke forennger som Den resende folkehøyskole. Fellesorganet for Krstelge Yrkesorgansasjoner og Nam ba-forenngen Norge. På slutten av 80-tallet bodde Harede Etopa. hvor han le det FNs arbed med oppbyg gng av jordbruket etter forrge sultkatastrofe. I løpet av året kommer han med en bok med utgangspunkt dette opphol det. Harede er gft og har tre barn. Han bor nå på Elverum. Bred mljøerfarng Andrekanddat Tore Kllng land arbeder nå som seksjons sjef Forbrukerrådet, hvor en av oppgavene hans har vært å bane ve for en offsell mljø merkngsordnng Norge. Den kommer snart gang. Kllngland har bred erfarng fra mljøbevegelse og -byråkra t. Han har vært leder Natur og Ungdom og landsstyremed Ingen rådgver NSB lngsnstruksen også vl omfatte et bredere mandat mljøsaker. nekter han å svare pa. For radkalt? vrker dette som en del av den defensve holdnngen som v har merket hos NSB når det gjelder å 1cm Naturvernforbundet. Før han havnet Forbrukerrådet, var han nnom både Mljøvern departementet. Statstsk Sen tralhyra og Drektoratet for Naturforvaltnng. Han har sær lg vært engasjert nnnenfor vassdragsvern. Kllngland er gft og har to barn. Han bor på Nesodden utenfor Oslo. Headhuntere En rekke søkere vlle ha gene ralsekretærjobben. Ingen kvn ner nådde opp. Søknadsbun ken ble behandlet av headhun ter-frmaet IKO management, som nnstlte på Harede og Kllngland. Det er vdere grunn tl å ven te frsk debatt landsstyret før den nye generalsekretæren blr utpekt. Andrekanddat Tore Kllngland er utvlsomt den som på forhånd er best kjent blant styrets medlemmer, på grunn av sn lange bakgrunn mljøbevegelsen. Det første konsttuert NSB-drektør Tore Lndholt foretok seg da han tltrådte, var å kansellere den utlyste stllngen som mljøpoltsk rådgver. Stllngen ble utlyst av Kjeld Rmberg og skulle sortere drekte under ham. fremme toget som mljøvennlg transportmddel. ser Thomas Martnsen Norges Naturvern forbund. Han mener det er be rettget å spørre om opprettel sen av en slk stllng ble for ra dkal for det tradsjonsbundne NSB. Konferanse om oljeulykker En konferanse om oljevern, lostjenesten, mljøvern og teknolog blr arrangert på Hamarøy aprl Oljevernberedskapen Norge er hovedtema for konferansen. Vestfjorden skal denne sam menheng tjene som eksempel på hvordan natur, kultur og nærngslv vl skades ved en eventuell oljeulykke. Forebyg gende arbed, oljevernhered skap og mljøovervåknng. vl stå sentralt debatten. Dskusjonen åpnes ved ml jøvernmnsterens personlge sekretær, Mart Arnstad. Ben te Aasjord og Kurt Oddekalv fra Norges Naturvernforbund, SFT, Drektoratet for naturfor valtnng, fskersjefen Nord land og Lostjenesten er blant de andre som skal bdra med foredrag. Steffen Langfeldt, ark. ID.USC TIf. (02) bolger. Det Norske Luftfaxtsselskap AJS 1330 Oslo Lufthavn OPPRYDDING? Arne Bakkes Eftf. A/S (02) JohnO6or ges Rngerksv. 197, 1314 Sku TIf. (02) ,

3 De uten Tror Ne, Ordnngen Ne, Men På Tl - mljovern 1351 Tynnere ozonlag over Nordpolen En amerkansk undersøkelse vser at ozonlaget over Nordpolen er betydelg redusert, melder NTB. Den amerkanske romfartsad mnstrasjonen NASA var ho vedåktøren bak «Sola-eksped sjonen>, hvor 250 forskere og to spesalutstyrte fly deltok. Ifølge rapporten kan opptl 17 prosent av ozonlaget ha for svunnet ulke deler av den arktske stratosfæren vnteren Forskerne mener lke vel at det kke er noen fare for at det skal oppstå hull ozon laget, slk det er observert over Sydpolen. Norges fremste ozonekspert, professor Ivar Isaksen ved In sttutt for Geofyskk. deltok selv på ekspedsjonen. norske ozonmålngene baserer seg på målnger fra bakken. Da må det betydelge effekter tl for å regstrere end rnger, og mulghetene for a s noe om årsakene tl endrngene er begrensede. De naturlge svngnngene er store. Men ut fra flymålngene den omfat tende Sola-ekspedsjonen kan v fastslå at det er kjemske prosesser, utløst av KFK-ut slpp, som har ført tl nedbry tng av ozonlaget også over Nordpolen, ser Isaksen tl NTB. M KIERllSS/ST!NF Kjede av spesalvaregrosssternnen sjokolade, sukkervarer, snacks, tastfood og daglgvarer Nærngslvet presset: At KFK-statstkken tl Jan Hartvg KFK-brukernes fel lesutvalg har betydnng, ble grundg demonstrert fjor høst. AP-regjerngen planla å nn føre mljøavgft pa ozonned brytende KFK- og halongasser fra nyttår. Men lke før statsbudsjettet skulle legges fram, snudde re gjerngen etter press fra Næ rngslvets Hovedorgansasjon (NHO) og Landsorgansasjo nen (LO). Det nyttet lte at F nansdepartementet for en gangs skyld var eng med Ml jøverndepartementet. Avgften ble utsatt, første omgang tl sommeren. Det vktgste argumentet for Gro-regjerngens helomven dng. var nettopp Hartvgs be regnnger av KFK-forbruket. I fjor høst hevdet han at det var redusert med 20 prosent og at utvklngen gkk raskt rktg retnng. Regjerngen mente derfor at den kunne g ndustr en en sjanse tl å vse at den klarer å halvere forbruket n nen 1991 avgft. KFK-avgft utsatt Det ble ngen KFK-avgft fra årsskftet, slk den forrge regjerngen hadde planlagt. Avgften ble utsatt sste lten, etter press fra nærngslvet. En avgjørende faktor var Jan Hartvgs «pene», men halve statstkk. T n I ) g. TU.. 0:3: SIJsJE -1Jr JD.LrSJ LJ-(F I Sparer 30 mlloner var kke verst at v klarte å stoppe avgften, ser Jan Hartvg fornøyd. Han har reg net ut at ndustren dermed sparer 30 mlloner kroner bare fram tl sommeren. I første omgang ble avgften bare utsatt et halvt år. Men om den blr nnført tl sommeren, avhenger av hva slags tall Hart vg kan legge fram vår. Selv tror han at tallene blr «pene» nok tl at det kke blr noen av gft da heller. SFT vl se at utvklngen gr rktg retnng, og det er det vktgste, ser Hartvg. Han mener avgften vlle vært en unødg belastnng for ndustren, og at den vlle gjøre det enda vanskelgere for bransjene å omstlle seg tl pro duksjon uten de ozonnedbry tende gassene. Vl kke nå målet Andre mener dermot at omstllngen vl skje raskere ved hjelp av avgft, ford den vl premere de bedrftene som er raske tl å få ned KFK-forbru ket. Avgft er det mest effek tve vrkemddelet v kan bru ke, bortsett fra forbud, ser so saløkonom Mchael Hoel ved Unverstetet Oslo. Han tror Propangass kan avløse det ozondrepende stoffet KFK som kjølemddel frysere og kjøleskap. Det tror forskere ed South bank Polytechnc London. De har arbedet med et prosjekt for bruk av propan som varmekke ndustren vl klare å redu sere KFK-forbruket fort nok uten avgft, ford hver enkelt bedrft kke vl føle særlg an svar for å nå myndghetenes mål. SFT-drektør Harald Ren svk er dermot lte lysten på å bruke et så hardt vrkemdde som avgfter for å få ned KFK forbruket. I så måte skller han seg ut fra de fleste fagfolk ml jøspørsmål. I fjor høst gkk SFT mdlertd klart nn for mljøavgft. Mange mener det haster med både avgft og for bud, hvs v skal ha noen sjanse tl å redde ozonlaget. 1 G nærngen sjansen SFT har nylg foreslått KFK forbud fra 1991, men med ad gang tl dspensasjoner. Ren svk er mdlertd svært opptatt av å splle på lag med nærngsl vet. vktgste er at v redu serer forbruket, og det beste vl være om ndustren klarer det uten slke tltak, ser SFT-c rektøren. du nærngslvet vl klare å halvere forbruket nne 1991 uten regulernger? men jeg er veldg spent p tallene fra Jan Hart vg. ser Rensvk. Propan kan avløse KFK overførngs-medum kjøle skap og frysere. Foreløbg er det bare ndustren som har fått prøve ut oppfnnelsen. Men hvs brannskre løsnnger ut vkles, tar det nok kke lang td før produktet tlbys mljøvenn lge forbrukere. II. Bukken tl havresekken: Strategsk klokt SFT-drektør Harald Rensvk synes det er strategsk klokt å la ndustren selv få føre statstkken over KFK-forbruket. Han var mdlertd kke klar over at halve KFK-forbruket mangler Jan Hartvgs tall. Drektør Rensvk ser overho det ngen problemer at SFT har overlatt tlsynet med KFK forbruket tl KFK-brukerne selv. vrker motve qde for nærngslvet, og er suten hensktsmessg for oss, ser han. Å sette ndustrens mann tl å vokte ndustren, er kke det som å sette en ulv tl å telle sauer? hvs noen vl lure oss, Som sne svenske kolleger. ønsker Statens Forurensngstl syn å forby KFK- og halongass fra neste år. De vl mdlertd g dspensasjoner tl de bransjene som kke har funnet noen al ternatver tl ozonødeleggerne. Press fra EF Motstanderne mot KFK-for bud Norge regner med støtte fra EF, som foreløpg har stop pet et lgnende forbud Sver ge. Den svenske regjerngen har ennå kke bestemt seg for om den skal ta hensyn tl EF protesten. vl det bl oppdaget. V vl selv sagt se på tallene med et krtsk blkk. Men jeg har ngen tro på at ndustren vl føre oss bak ly set. Det er store, serøse brans jeorgansasjoner v samarbe der med gjennom KFK-bruker nes fellesutvalg. SFT har ngen egne tall å vurdere ndustrens tall opp mot?? skt skal v selvsagt eta blere en offentlg statstkk. Men det tar td å gjøre det for et helt nytt område. Nå bruker v store ressurser på å kartlegge de foprskjellgste stoffer som skal regstreres. Departementsråd Svante Bodn det svenske Mljøde partementet ser det vl være lettere for Sverge å sta mot presset fra EF hvs Norge ogsà forbyr mport av KFK-holdge varer. I det norske Mljødeparte mentet venter Per Bakken spent på svenskenes avgjørel se. Han mener det vl ha stor betydnng for Norge hvordan svenskene håndtere denne sa ken. Ny tolltarff Avdelngsdrektør Per Døvle SF1 vser tl at tolltarffen er lagt om fra år, slk at det blr mulg å lese ut av den hvor mye KFK-holdge varer som mpor teres tl landet. Men følge overngenør Ellen Mæhum Toll- og avgfts drektoratet vl kke tallene bl mye å stole på år. Foreløpg har v ngen tall, og det blr heller ngen kontroll på en stund. V må regne med at det tar ltt td før ndustren venner seg tl at de skal regst rere nnførsel av KFK-holdge varer, ser hun. TrØbbel vente: EF kan stoppe KFK-forbud EF har protestert mot at Sverge ønsker å forby mport av en del varer med KFK- og halongass. Hvs Sverge bøyer av, vl Norge sannsynlgvs også droppe planlagte forbudet fra neste år. å begrense mporten fra andre land, hvs det er av hensyn tl mljøet. Jurdsk sett står v derfor frtt tl å overse en mulg EF-protest. Det blr mer en handelspoltsk enn en jurdsk vurderng, ser Bakken. nå har EFs holdnng vært at ngen land får lov tl å redusere KFK-forbruket forte re enn det som er avtalt Mon trealprotokollen. Men jeg blr overrasket om EF vl kjøre lke hardt på dette nå. EF har jo anlagt en mer grønn profl det sste. ILJø-OG KJEMISKE ANALYSER I Oljevn. 2, N-4056 Tananger Tf. (04) _po Nort FJELL KOMMUNE gjev arbed - VeoeKK Postboks 3 oi erhuset as BIhr>gstadsIetta

4 tl te De 1-lstoren V Norsk klma-utrednng Frostømfntlge plantearter som krsttorn vl øke frekvens og areal. Noen alpne arter som høgfjellsklokke vl være truet. Dette går fram en vurderng av drvhuseffekten som er foretatt ved Norsk nsttutt for naturforsknng, NINA. Av ANDERS GJESVIK NINA har fått oppdrag fra mljøverndepartementet å ut rede bologske konsekvenser av klmaforandrnger Norge, og arbedet skal være avsluttet 1. ma år. Utrednngen bygger på en forutsetnng om en tem peraturøknng p 2 grader om sommeren og 3-4 grader om vnteren. Dyr energ Sterkt forhøyede energprser blr følgen av Rksdagens vedtak om å styre svensk energ og mljø nn nye baner. Skogen kan bl en rednng gjenom satsng på energfls, og Sverge må lære seg å bruke Utrednngen peker på at ml de vntere vl øke utbredelsen av varmekjære treslag, som alm, ask, hassel, ek og bøk. Den tempererte regonen på sørspssen av Norge, SOflI har større ekeskoger og ngen na turlg barskog, vl ga sterkt fram. Frostømfntlge plantear ter v] Øke frekvens og areal. Dette gjelder for eksempel krsttorn, purpurlyng og fager den. Dette er noen av hoved satsene langtdsutrednngen 1990 som nylg har bltt presen tert. I tllegg tar utrednngen tl orde for redusert el-forbruk og satsnng på fjernvarme, varmekraft og vndkraft. A brenne energfls gr kke særlg tlskudd tl atmosfærens V står på! Bedrftene Norske Skog foredler fornybare ressurser skog og vannlcraft - pro dukter verden har bruk for: Masse og papr tl avser, bøker, tdsskrfter og em ballasje, trelast og plater tl bygnnger og møbler. Det er kke mulg å tenke seg samfunnet uten produkter fra skogndustren. Industrell vrksomhet kan medføre utslppsproblemer. ra - Men v rydder opp etter oss! Og v tar vare på ressursene så godt som mulg. Energ og avfall fra produk sjonsprosessene blr brukt om gjen (to av Norske Skogs bedrfter har fått Energ- og mljøprsen). perkum. Vegetasjonen nord boreal og alpn regon, nord lgst og høyest belggende, vl gå sterkt tlbake. Dette gjelder fjellbjørk, gressheer og lyngmark. Flere plantearter vl bl drekte truet, som for eksem pel høgfjellsklokke, knutshø rapp og snøstjerneblom. Jarle Inge Holten er forsker ved NINA. Han mener at tem peraturøknngen kan føre tl at kulldoksdbyrde og kan være et alternatv. Det forutsetter dog teknsk utvklng og at fl stransportene gjøres så korte som mulg. Flskraften blr be regnet tl å koste mnst 50 øre Per kw, hvlket er mer enn det dobbelte av hva ny vannkraft og kjernekraft vlle kostet. skogen går nn på vdda der hvor jordsmonnet er godt nok. kan skje p både Hardangervdda, Dovre og Fnnmarksvdda. Den nye veg ctasjonsfordelngen generelt vl utvlsomt få store konsekven ser for fauna og faunaregoner. Det er grunn tl å spørre om hvordan skog på vdda vl på vrke dyrelvet. V vet kke hvlke følger det vl få for ren stammen, fjellreven, smågna gerne og jerven. ser Holten. 1:1 Sea Farm v4 NonLs HYPOTLKINSTITUU Det er nntjenrngen fra -.- eksportmarkedene som avgjør tempoet våre planer- også nnen mljøvern. I de nærmeste årene satser Norske Skogs bedrfter nær mllard kroner på tltak som bedrer mljøet. Norske Skog er seg bevsst det mljømessge ansvar som lgger å drve ndustr. Ved nye og ekssterende anlegg vl konsernet aktvt søke teknske løsnnger som er mljø messg og økonomsk rktg. V står på! Norske Skog Norske Skogndustrer A.S. KGB beordret forurensnng Praha (N&M Bulletn): I følge flere tjekkoslovakske avser beordret det sovjetske skkerhetspoltet KGB landene øst-blokken tl å forurense vassdragene sne. Av ANI)ERS GJESVIK Ifølge avsene ble avtalen om å forurense bestemte vassdrag underskrevet av flere kommu nstland Polen for noen år Av ANDERS GJESVIK Nord-Bohema er det mest for urensede omradet Tsjekko slovaka. Omradet har 40 pro sent av landets ndustr, og den sure svovelrøyken fra brunkull forbrennngen har drept 70 prosent av skogen og ført tl en 3 års lavere levealder enn Tsjekkoslovaka som helhet. Innbyggerne far en månedsekstra aret for å bo og Av JON fl. SKJÆRSETH Menngsmålngen er fra slutten av Den vser at selv om mljødata tl da ble holdt hem melg, har kke Sovjet-ledelsen gred å skjule problemene for nnbyggerne. sden. Vassdragene skulle for gftes ved utslpp fra ndustren for a unnga at fendtlge solda ter kunne bruke dem som drk kevann en krgsstuasjon. Det heter seg at avtalen ble utfor met av KGB Sovjet. Tsjekkoslovaka vl ha nljølån arbede Nord-Bohema. pa folkemunne kalt «<hegravelses tllegget>. fleste arbederne kom mer fra andre omrader. De kommer ht for å tjene penger, og føler ngen tlhørghet tl området, ser I3rozk. Brozk nnser at det kke er mulg å stoppe alle brunkull verkene øyeblkkelg. Da vlle hele økonomen kollapse. og På spørsmål om hvlke pro blemer som kke kan vente, men ma løses øyeblkkelg, kom mljøproblemer på topp foran matvare- og holgman gel. Som samfunnsproblem ble mljøproblemene rangert som nummer fre. som personlg problem for de spurte ble de kan være sann. men det kan også være løse rykter. V har kke fått sjekket opplysnngene, ser Eva Kruz kova det tjekkske mljøvern departementet tl N&M Bulle tn. Karlovy Vary (N&M Bulletn): Folk har vent seg tl forurensnngen Nord Bohema. De vl heller bruke nye ressurser etter revolusjonen tl flere varer butkkene enn å bekjempe mljøproblemer, ser lokallagseder for mfljøbevcgelsen Brontosaurus, Mroslav Brozk tl N&M Bufletn. Hemmelgstemplet gallup: det vlle oppstå store sosale problemer. Brozk deler myn dghetenes holdnng tl øko msk hjelp fra vesten med ml jøproblemene. er et stolt folk, og v vl klare oss selv. V tar kke mot gaver, men v trenger langskt ge lan fra vesten for å løse pro blemene. Mljø vktg for sovjeterne Sovjet-nnbyggerne rangerer mljøproblemene som et av landets mest påtrengende problemer. Det går fram av en tdlgere hemmelgstemplet rapport, som ble offentlggjort av Envronnental Polcy Revew januar. rangert son nummer tre. Luftforurensnnger er det verste mljøproblemet, mener Sovjet-borgerne. Vannfor urensnng og radoaktv strå lng følger på de neste plasse ne. Folk Moskva ser ut tl å være mest opptatt av rnljøpro hlemcne. Ole K Karsen Murmester-Entreprenør varer - drømme prser 5 BlIR E KV IS ITA or5 ov T.CON INDUSTRIER AS Falcon WO/?LCW/IJE EXP/?ESS Æ.LE SD4M IS jr> h nk> n å, I, ntr I Alumnum kan brukes om og om gfen! V sparer 95 % av energen nar v resrkulerer stedet for a smelte nytt ((( HYDRO AUJMINIUM Meld deg nn Naturvernforbundet! Tf. (02)

5 som et tomgang RETURADRESSE: Norges Naturvernforbund, Postboks 2113 Grünerløkka, 0505 Oslo 5 Naturvernforbundets samferdselskampanje gang: «Løsnnger v kan leve med» Startskuddet er gått for Naturvernforbundet store samferdselskampanje, ved navn «Løsnnger v kan leve med». Åpnngen forrge uke ble markert med et debattmøte, der kjente rkspoltkere synset ve om tog, buss og bl. Av JON BJARTNES Poltkerpanelet besto av sam ferdselsmnster Lars Gunnar Le, tdlgere mljøvernmnster Sssel Rnbeck og representan ter fra Stortngets Sarnferdsels komté. NSB var også repre sentert, samt rmelg kunne være Naturvernfor bundets generalsekretær JØrn Sljeholm. Han åpnet møtet med å stlle samferdselspoltske krav tl poltkerne: Høyere bensnpr ser, lavere avgfter på motorer som bruker lte bensn. dob beltsporet jernbane på strek nngene Oslo-Lllehammer og Oslo-Svnesund. og opprettelse av et felles skandnavsk jern baneselskap jernbane SAS. Poltkerne unnlot mdlertd å hoppe taket av fryd etter Sljeholms nnlednng. Særlg kravet om høyere bensnprser vste seg å være vanskelge å svelge. Lars Gunnar Le valgte å kke g bndende sgnaler om hvlke avgftsforslag som kom mer statsbudsjettet tl høsten. Heller kke oppossjonen var vdere løsmunnet: Selv SVs re presentant Inge Myrvoll under streket først og fremst hvor vktg det er å fnne kompensa sjonsordnnger for folk dst rktene. Og Sssel RØnbcck ba mljobevegelsen komme med konkrete forslag tl hvordan d strktsproblematkken kunne løses. Hvorom alltng er ruller Na turvernforbundets sarnferdsels kampanje vdere. Etterhvert kommer en egen bok med tt telen «Må v velge ve?», der argumentene for å svare ne på det spørsmålet er samlet. Lo kallag over hele landet skal lage egne, mljøvennlge sam ferdselsplaner for sne dstrk ter, og 5. ma kulmnerer ak sjonen med markernger over hele landet. Dlemma for NAF Kombnasjonen blbruk og ml jø har satt Norges Automobl forbund (NAF) e skkkelg klemme. Holdnngskampanjen «Tenk mljø adjø» NAFs reg har satt snnet kok blant hlorgansasjonens medlem mer. Medlemmer fra byene melder seg ut ford NAF kke er mljøvennlge nok. Fra d strktsmedlemmene kommer utmeldelsene ford de mener NAF går for langt mljqspørs målene. skrver Natonen. JA, /eg vl abonnere på N&M Bulletn Naturvernforbundets nyhetsbrev N&M Bulletn kommer annenhver uke. Abonnement gelder for ett år. Jeg vl abonnere på eksemplar(er) av hvert nummer. Abonnementstype (sett kryss): Insttusloner/bedrfter kr. 250, Prvatpersoner (kke-medlemmer) kr. 150, Prvatpersoner (medlemmer) kr. 120, TILBUD! 2 måneder GRATIS! Navn/bedrft: BREV SVARSENDING Avtale nr /5 Pb. Kart sendes ufrankert Norge. Adressaten vl betale portoen. Adresse: Grünerlokka postkontor 0505 OSLO 5 Postnr./sted: 8