John Godfrey Saxe ( ).

Transkript

1 It was six men of Indostan To learning much inclined, Who went to see the Elephant (Though all of them were blind), That each by observation Might satisfy his mind So oft in theologic wars, The disputants, I ween, Rail on in utter ignorance Of what each other mean, And prate about an Elephant Not one of them has seen And so these men of Hindustan Disputed loud and long, Each in his own opinion Exceeding stiff and strong, Though each was partly in the right And all were in the wrong. John Godfrey Saxe ( ).

2 Sustainable Health Care by Scandinavia - Klimaslanke anskaffelser - David Brasfield, Miljøleder Sunnaas sykehus HF

3 Sunnaas sykehus HF 2013 Et av Europas største rehabiliteringssykehus Et sterkt merkenavn nasjonalt og internasjonalt Unik pasientsammensetning med stort potensial til fag-/forskningsutvikling 159 senger, fordelt på Nesodden og Askim Ca 750 ansatte Pasienter kommer i hovedsak fra Helse Sør-Øst, men økende tilgang fra hele landet Økt fokus på poliklinikk og dag behandling

4 Litt historie grunnlagt av ekteparet Birgit og Rolf Sunnaas Ekspanderte utover 1960 og 70-tallet fjerde byggetrinn ferdig, og sykehuset nådde sitt høyeste sengetall med 274 senger sykehuset overtas av Oslo kommune status som sykehus med universitetsfunksjoner status som eget helseforetak i Helse Øst Drøbak rehabiliteringssenter (Fra Asker og Bærum) Askim sykehus (Fra Østfold) TRS Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne diagnoser (Fra SH-dir.) Sunnaas sykehus skole omdannes til SSKS (Fra Statsped) Etablering av Poliklinikk i Oslo Ansvar for Regional koordinerende enhet rehabilitering 2011 Total omorganisering av sykehuset 2013 Oppstart bygging av nytt sykehusbygg

5 Litt historie om meg 1954 født i Seattle, USA 1988 ferdigutdannet arkitekt/bygningsingeniør 1998 ansatt i Oslo kommune 2006 innføring i egen etat 2007 forfattet utkast til Oslos Byøkologisk program 2009 Framtidens byer, energi/alt mulig man 2012 sektoromorganisering 2013 Sunnaas sykehus

6

7

8 Direkte GHGutslipp Kilde:

9 Direkte GHG-utslipp innenfor kommunens geografiske grenser (evt. innenfor en bedrifts økonomisk aktivitet)

10 Produsent versus konsumentperspektiv Fordel - Gratis fra SSB - Passer med Kyoto Problem: - Flytransport - Skipsfart - Carbon Leakage - Kvotehandel Geografisk perspektiv Upstream (Import) Geografisk systemgrenser Downstream (eksport) Of f entlig Transport Priv at Industri Fordel: - Et mye bedre mål på bærekraft Problem: - Målsetninger som er satt bygger på et geografisk perspektiv Karbonfotavtrykk Of f entlig Priv at Transport Industri Kilde: Hogne Larsen, MiSA AS

11

12 Innenfor Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode, vil Norge overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 prosentpoeng. Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Norge skal være karbonnøytralt i Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030

13 Det er et mål at miljøbelastningen knyttet til offentlige anskaffelser minimeres. Basert på nasjonale og internasjonale erfaringer ønsker regjeringen å prioritere følgende produktområder i en satsing på miljøansvar i offentlige virksomheter: Bygg- og eiendomsforvaltning, inkludert energibruk og tropisk tømmer Transport og bil inklusive tjenestereiser Mat Tekstiler inkludert vask og rens Medisinsk/hygienisk forbruksmateriell IKT-utstyr og nettmøter Kontormøbler, trykksaker, papir og kontorrekvisita, renholdstjenester og hotelltjenester (sentrale produktgrupper knyttet til kontorvirksomhet)

14 Miljøbudsjettet er laget med utgangspunkt i en livsløpsvurdering og omfatter blant annet direkte- og indirekte utslipp av klimagasser fra material- og energibruk for utbygging, drift og vedlikehold av jernbaneinfrastruktur. Poenget er å summere opp utslipp fra alle faser av banens livsløp ; uttak av råstoff, produksjon og transport av materialer og produkt, transport av overskuddsmasse, utbytting av materiell ved drift og vedlikehold, avhending og behandling av avfall.

15 Paradigmeskifte? Oslos vei til forbruksorientert klimaregnskap

16

17

18

19

20 Kilde: Oslo kommune Miljø- og bærekraftstatus 2006

21 Rapporten finnes på:

22

23

24 Mill. ton CO2 equiv. Utslipp i u importerte INDIREKTE UTSLIPP ER DEN STØRSTE UTFORDRINGEN Oslos direkte og indirekte klimagassutslipp i årene 2000 og 2005 Oslo Oslo region Internasjo flytrafikk

25 Byøkologisk program vedtatt av Oslo kommune bystyret , sak 52/11 Punkt 1.1.1: «De indirekte klimagassutslippene fra Oslos innbyggere skal være så lave som mulig» Oslos Byøkologisk program finnes på:

26 Handlingsplan for Framtidens byer Oslo vedtatt av bystyret , sak 53/11 Tiltak: «Etablere et system for forbruksorientert / indirekte utslippsregnskap for Osloregionen Handlingsplanen finnes på:

27 Klimafotavtrykk for Oslo kommune som inkluderer offentlig sektor husholdninger og næringsaktivitet

28 Kilde:

29 Tonn CO 2 ekvivalenter per capita Tonn CO 2 ekvivalenter per capita 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, Matvarer Minst el. i Oslo 0451 Elektrisitet 0722 Drivstoff og smøremidler 043 Vedlikehold og reparasjon av bolig 042 Beregnet husleie 071 Kjøp av egne transportmidler Mest fly (pga Oslo og Bergen?) 0733 Passasjertransport med fly 0,8 Oslo og Akershus Hedmark og Oppland Sør-Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge 0,6 0,4 0,2 092 Andre varer, kultur og fritid? 0 Mye båt i vest 0723 Vedlikehold og reparasjon 0734 Passasjertransport i båt 054 Kjøkkenutstyr, glass, dekketøy 053 Husholdningsapparater, inkl. reparasjon 055 Verktøy og utstyr for hus og hage 052 Boligtekstiler Nordlending sint på vaskemaskin? Kilde: MiSA AS

30 Økologisk fotavtrykk for Oslo , hektar pr. person. Kilde: Vestlandsforskning Økologisk fotavtrykk Biff, Bil, Bolig

31 Elektrisitet og fjernvarme Direkte utslipp fra transport Jordbruk Transporttjenester, landbasert Drivstoff og kjemikalier Utslipp i utlandet Direkte utslipp fra oppvarming Transporttjenester, vannbasert Vann, avløp og avfall Transporttjenester, flybasert Andre ikke metalliske mineraler Olje og gassutvinning Annet (Utland)_Elektrisitet og fjernvarme Utslipp forårsaket av Oslos husholdninger, allokert til der utslippet faktisk skjer, beregnet med nordisk elektrisitetsmiks i Norge (Utland)_Jordbruk (Utland)_Drivstoff og kjemikalier (Utland)_Basismetaller (Utland)_Olje og gassutvinning

32

33 Helhetlig forbruksorientert klimaregnskap for Oslo kommunes tjenesteproduksjon

34 Klimaregnskap for Oslo kommunes tjenesteproduksjon

35 Direkte utslipp i tjenesteproduksjonen ifølge eksisterende regnskap Tonn CO Totale utslipp Utslipp fra oljefyring Sum utslipp energibruk i bygg og transport Temperaturkorrigert energi-bruk i bygg og transport - Utslipp ned 6 prosent fra Temperaturkorrigert: Utslipp opp 5 prosent - Utslipp fra oljefyring: tonn CO2 i Utslipp ned med 30 prosent fra Temperaturkorrigert: Utslipp ned med 16 prosent - Vil synke ytterligere i 2012 pga oljeutfasingen, men ca 20 kommunalt eide bygg er fortsatt oljefyrte, og 23 av virksomhetene leier lokaler i ett/flere oljefyrte bygg

36 Tidligere regnskap og klimakost

37 men svært lite av det kommunen forbruker er klimamerket! Hvordan regnes det?

38

39 Top down + Bottom up Klimagassutslipp knyttes til økonomisk aktivitet med utgangspunkt i SSBs kommunefordelte kostra tall Kryssløpsanalyse hvor økonomisk aktivitet ganges opp med utslippsintensiteter for ulike sektorer i økonomien Prosessbasert LCA (hvis vi har tilstrekkelig lokal data og kapasitet til analyse) Klimakost hybridanalyse med metoder som utelukker dobbelttelling Klimagassregnskap pr. anskaffelsesart Klimagassregnskap pr. sektor eller funksjon i tjenesteproduksjonen

40 1000 tonn CO 2 ekv kjøp fra andre, IKS og særb. kjøp fra andre, private kjøp fra andre offentlige konsulenttjenester annen drift av infrastruktur bygg og infrastruktur inventar og utstyr energi transport reise og godtgjørelser administrative tjenester matvarer materiell Totale utslipp fordelt etter aggregerte anskaffelseskategorier for årene 2001 til 2010

41 kjøp fra andre, IKS og særb. kjøp fra andre, private kjøp fra andre offentlige konsulenttjenester annen drift av infrastruktur bygg og infrastruktur inventar og utstyr energi transport reise og godtgjørelser administrative tjenester matvarer materiell Totale utslipp fordelt etter forbrukskategorier fra 2001 til 2010 Total økning fra 2005 til % Økning i utslipp fra outsourcing 57 %!

42 Totale utslipp fordelt etter forbrukskategorier fra 2001 til 2010 og linear trendfremskriving mot I 2030 er utslippene fra kommunal tjenesteproduksjon på 1,1 millioner tonn, mens iht. sak 269/5 skal kommunens totale utslipp i 2030 være under 600 tusen tonn. Mao., bør vi ikke holde hodet i sanden mye lengre

43 «I fjor fløy statsansatte over reiser. Det forårsaket et samlet CO2-utslipp på over tonn.» «I fjor reiste de statsansatte om lag 694 millioner kilometer med fly, som tilsvarer over ganger rundt jorden.»

44 1000 tonn CO 2 ekv annet vei og samferdsel kultur og idrett vann, avløp, renovasjon barnevern sosial pleie og omsorg kommunehelse grunnskole barnehage administrasjon Totale utslipp fordelt etter aggregerte tjenestesektorer for årene 2001 til 2010

45 Kommunesektorer og aggregerte innkjøpsarter Materiell, mat,utstyr (100, 105, 110, 114, 115,120, 130, 140, 185, 195, 200, 209, 210, 220) Reise og transport (150, 160, 165,170) Energi (180) Infrastruktur Kjøp fra andre SUM (190, 230, 240, 250, (300, 330, 350, 370, 260, 270, 280, , 380) Administrasjon (100, 110, 120, 121, 130, 170, 171, 180, 190) Utdanning (201, 202, 211, 213, 214, 215, 221, 222, 223, 231) Helse & sosial (232, 233, 234, 241, 242, 243, 244, 251, 252, 253, 254, 261, 265, 273, 275, 276, 281, 283) Bygg, næring og samferdsel (285, 290, 301, 302, 303, 315, 320, 325, 329, 330, 333, 334, 338, 339) Vann, avløp og renovasjon (340, 345, 350, 353, 354, 355, 357) Kultur, fritid og kirke (335, 360, 365, 370, 373, 375, 377, 380, 381, 383, 385, 386, 390, 392, 393) SUM

46 Tonn CO 2 ekvivalenter Kommunesektorer og aggregerte innkjøpsarter 6 x Administrasjon Utdanning Helse og sosial Bygg, næring og samferdsel Vann, avløp og renovasjon Kultur, fritid, kirke Mat Materiell Kjøp fra IKS og KF Kjøp fra private aktører Kjøp fra offentlige aktører Annen drift av bygg Materialer til vedlikehold Vedlikehold og byggtj. Utstyr Energi Transport og drivstoff Kurs, reise, godtgj. Post, bank, infotj.

47 Tonn CO 2 ekv Administrasjon 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter 201 Førskole 202 Grunnskole 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss 231 Aktivitetstilbud barn og unge 234 Aktivisering og tjenester eldre og funksjonshemmede 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering 242 Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 252 Barneverntiltak utenfor familien 253 Pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon 254 Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler 265 Kommunalt disponerte boliger 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 320 Kommunal næringsvirksomhet 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet 333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold 334 Kommunale veier, miljø og trafikksikkerhetstiltak 335 Rekreasjon i tettsted 340 Produksjon av vann 345 Distribusjon av vann 350 Avløpsrensing 353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann 355 Innsamling av husholdningsavfall 357 Gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall 370 Bibliotek 375 Muséer 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur-og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg 393 Kirkegårder, gravlunder og krematorier Fra egne særbedrifter Fra andre ( private ) Konsulenttjenester Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester Materialer til vedlikehold Serviceavtaler og reparasjoner Vedlikehold og byggetjenester Inventar og utstyr Leie av lokaler og grunn Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring Energi Transportutgifter og drift av egne transport- midler Andre oppgavepliktige godtgjørelser Opplæring og kurs Post, banktjenester, telefon Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester Matvarer Medikamenter Medisinsk forbruksmateriell' Undervisningsmateriell Kontormateriell

48

49

50 Andre gasser < 1% N 2 O: 5% CH 4 : 8% 21% Scope 2: innkjøpt energi 3% Scope 1, direkte utslipp 31% Scope 3, innenlands Scope 3, utenlands CO 2 : 86% 45%

51 Administrasjon Utdanning Helse & sosial Bygg, næring, samferdsel VAR Kultur, fritid, kirke Fra egne særbedrifter Kjøp fra IKS Fra andre ( private ) Fra kommuner Fra fylkeskommuner Fra staten Internkjøp Kjøp av eksisterende Grunnerverv Konsulenttjenester Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester Materialer til vedlikehold Serviceavtaler og reparasjoner Vedlikehold og byggetjenester Kjøp, leie og leasing av maskiner Kjøp, leie og leasing av transportmidler Medisinsk utstyr Inventar og utstyr Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. Leie av lokaler og grunn Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring Energi Transportutgifter og drift av egne transport- midler Andre oppgavepliktige godtgjørelser Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil o.l. Opplæring og kurs Annonse, reklame og informasjon Post, banktjenester, telefon Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester Matvarer Medikamenter Medisinsk forbruksmateriell Undervisningsmateriell Kontormateriell tonn CO 2 ekv.

52

53 Klimafotavtrykksanalyse for sykehus?

54

55 Metodikk Klimakostmodell benyttes også brukt på analyse av NTNU sitt klimafotavtrykk Uttrekk av regnskap som utgangspunkt for å matche innkjøpskontier (ca. 200?) opp mot klimakostmodellen. I den grad regnskap er delt inn i K-sted kan fotavtrykket fordeles på divisjon/avdeling osv. I den grad sykehusene benytter samme regnskapssystem, vil analyser for andre sykehus kunne i større grad automatiseres (med lavere pris på analysen)

56 Klimafotavtrykk for NTNU Hvor skjer utslippet? (merk at utslipp innenlands også kan være scope 3) Kilde:

57 Klimafotavtrykk for NTNU Hovedkategorier Kilde:

58 Klimafotavtrykk for NTNU Utslipp innenfor kategorien inventar Kilde:

59 Klimafotavtrykkets rolle i handling mot mer klimaansvarlig forbruk Definere mål Klimafotavtrykk laget med klimakost metodikk Beregninger Mer spesifikke LCA studier Identifisere problemområder Rekalkulering og vurdering av måloppnåelse Detalj- analyser Handlingsplan Figuren omtegnet med utgangspunkt i umentid=125 Handling

60 En analyse gjort i Storbritannia

61 QJM Vol 101 nr 12 December 2010

62 The Carbon Footprint of a Renal Service in the United Kingdom A. Connor et al

63 Primary Sector Breakdown 13% 15% Building Energy Use Travel 72% Procurement

64 Procurement Subsector GHG Emissions Waste Sanitation Products Water IT Construction Laundry Services Food Paper Diagnostics (Pathology) Diagnostics (Radiology) Medical Equipment Pharmaceuticals

65 Travel Subsector GHG Emissions Other Visitor Travel Patient Travel Staff Business Staff Commuting

66 Andre arbeid med forbruksorientert klimagassberegninger

67 KLIMABEVISTE ANSKAFFELSER? Prosessbasert LCA for Walkers Crisps potetgull 80 g. CO2 pr. pose Kilde:

68 Smarte forbrukervalg: klimamerking av varer og tjenester

69

70

71

72

73 CO2-sporing og regnskap med mange ledd i verdikjeden? Offentlig bestiller 1. ledd 2. ledd 3. ledd 4. ledd 5. ledd Hvordan stille forutberegnelige, etterprøvbare, almen tilgjengelige og ikke diskriminerende krav til CO2 utslipp knyttet til 5. ledd, for eksempel råvareuttak i Chile?

74 Traceability: The ability to trace and follow food, feed, animals for food production, or an ingredient expected to be added to food or feed, though all parts of production, processing and distribution Electronic traceability implies that information on tracing, products and processes are recorded and stored electronically, i.e. in computer systems.

75 Trenger vi et veikart for klimakrav i helseforetakene? Livssyklus (Ledd 2+) Livssyklus (Ledd 1) Leverandører Offentlig outsourcing Offentlige tjenestemottakere Veikartets virkningsområde Videreføre klimakrav til private tjenestleverandører

76 Hierarki av klimatiltak Redusere etterspørsel Redusere driftsutslipp Substitusjon og innovasjon Styring av utslipp i leveransekjeden Eksempel: offentlige bygninger Bedre arealeffektivitet, sambruk Energistyring Fyring med bioolje Grønn strøm

77 Nøkkeltiltak Livssyklus (Ledd 2+) Livssyklus (Ledd 1) Leverandører Offentlig outsourcing? Redusere etterspørsel Effektivt bruk Substitusjon og innovasjon Styring av livssykluskjeden Offentlig sektors største påvirkningsmulighet

78 Kr. 5200,- Hindrer EUs anskaffelsesdirektiv hensyn til klimagassutslipp i verdikjeden? (ikke-diskrimineringsprinsippet) Kr. 5000,-

79

80

81

82 Ekspedisjonssjef Steinar Undrum, Fornyingsadministrasjons- og kirkedepartementet Med utgangspunkt i et vedtak i EU parlamentet innen 2013 kan det forventes at et nytt norsk regelverk trer i kraft

83

84

85 Takk for oppmerksomheten!