- Komplette klimafotavtrykk

Transkript

1 - Komplette klimafotavtrykk 66,7 kt CO2e kt CO 2 e Byutvikling Diverse Helse og velferd Kultur og næring Oppveks og utdanning Organisasjon og finans Forbruksvarer Energi Reise og transport Kjøp fra andre Bygg og infrastruktur

2 ENERGI OG MILJØ TRONDHEIM Jens Tønnesen, Alexander Borg, Erlend Brenna Raabe, Hogne Nersund Larsen, Erik Skontorp Hognes, Håvard Bergsdal, Johanne Hammervold

3 Klimaregnskap er ikke bare klimaregnskap Mye politikk, fotavtrykksperspek tiv lite brukt Hva gjør vi så her? Nasjonal nivå virksomhetsnivå Produktnivå - Mange protokoller og veiledere: GHGprotocol, ISO , O-LCA - Relativt metode«svak»/nøytral - Økende grad av fotavtrykk «scope 3» Godt etablert metodikk: LCA, EPD, PEF Fotavtrykksperspe ktiv opplagt

4 -beregner komplette fotavtrykk CO2, CH4, N2O, HFCs, PFCs, SF6 Scope 1 Scope 2 Scope 3 Figur x: klassifisering av scope i GHG-protokollen Klimakost beregner alle klimabidrag til en virksomhet: Scope 1: direkteutslipp, typisk forbrenning av fyringsolje og drivstoff Scope 2: innkjøpt energi, hovedsakelig strøm og fjernvarme Scope 3: utslipp tilknyttet alle andre innkjøp av varer og tjenester

5 Scope 1: direkteutslipp Scope 2: energi Scope 3: kjøp av varer og tjenester Kontorutstyr Forskning Eiendomsutvikl. - De fleste klimaregnskap fokuserer på scope 1 og 2 - Klimakost inkluderer komplette scope 3 bidrag - Scope 3 bidrag dominerer klimaregnskapet til de aller fleste sektorer! - Klimakost inkluderer også andre miljøpåvirkninger og indirekte energibruk El. Utstyr Klær Maskiner IT-behanding Metallprodukter Vannproduksjon Kjøretøy Mat Utdanning Tekstiler Hotell og rest Konstruksjon Post og tele Helsetjenester Trevarer Papirproduksjon Metallproduksjon Skogbruk Fiskeri Flytransport Landtransport Jordbruk % av totalt klimafotavtrykk Asplan Viak AS, Klimakostpresentasjon

6 Klimakost er benyttet på: Kommuner: ca 100 norske kommuner (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, osv) Fylkeskommuner (ca halvparten) Andre offentlig virksomheter: NTNU, UiT, Helse Sør-Øst, etc. Bedrifter: F.eks. klimapartnere Troms Sektorer: F.eks. klimafotavtrykk av offentlig virksomhet (DIFI-oppdrag)

7 Vi har nettopp modellert det grønne skiftet! Millioner tonn CO2e klimafotavtrykk i Norge Kapitalinvesteringer Offentlig forbruk Indirekte husholdninger Totalt klimafotavtrykk Direkte husholdninger

8 Klimaregnskap for kommuner

9

10

11

12 Klimaregnskap bygg!

13 Klimafotavtrykk bygg og anlegg Mill tonn CO2e Kapitalinvesteringer 18,8 16,4 14,4 15,5 18,0 18,7 18,6 17,8 18,5 18,8 Offentlig forbruk 6,5 7,1 7,4 7,3 6,8 6,6 6,6 6,5 6,5 6,4 Indirekte husholdninger 39,0 37,8 41,1 41,9 41,5 41,0 39,1 38,2 37,5 37,1 Direkte husholdninger 5,0 5,0 5,3 5,1 5,0 5,0 4,9 4,8 4,6 4,4 Totalt klimafotavtrykk 69,3 66,2 68,2 69,8 71,3 71,3 69,2 67,3 67,0 66,8 Klimafotavtrykk bygg og anlegg 13,4 11,2 11,3 12,2 13,3 13,5 13,5 13,5 14,3 14,4 mill tonn CO2e Kapitalinvesteringer Offentlig forbruk Indirekte husholdninger Direkte husholdninger Klimafotavtrykk bygg og anlegg

14

15

16 Klimafotavtrykk bygg og anlegg transport materialbruk energi Gammelt bygg Nytt bygg fremtidens bygg

17 Energi Klimaregnskap selve bygget Utvidet klimaregnskap bygg Historisk sett mye fokus. Godt etablert. Økende fokus. Spesielt på materialbruk. EPD. Også økende fokus. ZEB, BREEAM Klimaregnskap områdenivå Mest på visjonsnivå. ZEN.

18 Asplan Viak dekker alle disse områder Energi Klimaregnskap selve bygget Utvidet klimaregnskap bygg Klimaregnskap områdenivå Medlem Solenergiforeningen/ Nobio Medlem NGBC / Breeam Powerhouse-partner

19 Asplan Viak dekker alle disse områder Energi Klimaregnskap selve bygget Utvidet klimaregnskap bygg Klimaregnskap områdenivå Norges kanskje fremste kommersielle miljø innen LCA /EPD Mye erfaring med BREEAM

20 Asplan Viak dekker alle disse områder Energi Klimaregnskap selve bygget Utvidet klimaregnskap bygg Klimaregnskap områdenivå Fokus på transport Fokus på grøntområder og fasader Asplan Viak er Norges største miljø på landskapsarkitektur

21 Asplan Viak dekker alle disse områder Energi Klimaregnskap selve bygget Utvidet klimaregnskap bygg Klimaregnskap områdenivå

22 LCA-METODIKK PÅ OMRÅDENIVÅ Materialbruk Energi Transport Miljøvennlige byggematerialer Effekt av ombruk Tidsperspektiv av klimautslipp Netto energibehov (TEK17/lavenergi/passivhus) Ulike typer energiforsyning (varme, el, kjøling) Utvikling av utslipp for energiforsyning over 60 år Reisevaneundersøkelser Fremtidig utvikling av transportløsninger Hvem er ansvarlig for transportutslipp? FORMER SAMFUNNET - SER MENNSKET

23 Til slutt: smakebit fra utvikling av et klimaverktøy på områdenivå

24 RESULTATER 250,000 KLIMAEFFEKT OVER 60 ÅR (GWP100) 200,000 Tonn CO 2 ekvivalenter 150, ,000 50,000 75,359 99,224 59,335 43,061 68,450 75,308 55,982 58,439-36,006 30,513 36,486 35,176 Referansescenario Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Bygging Energibruk Transport

25 KLIMAGASSUTSLIPP ENERGILØSNINGER 2,000 Klimagassutslipp knyttet til energibruk og infrastruktur ved ulike utslippsfaktorer for elektrisitet og fjernvarmeproduksjon 1,800 1,600 Tonn CO 2 ekv./år 1,400 1,200 1, Klimagassutslipp relatert til: Infrastruktur, varmepumper og energibrønner Termisk kulde Elektrisitetsbehov (lys, utstyr) Statkraft 2016 BREEAM 2020 LCA - Øko. allokering og biogent CO₂ Norsk elmiks (snitt ) Nordisk elmiks (snitt ) Europeisk elmiks (BREEAM) Termisk varme Referanse TEK'10 + nordisk elmiks Fjernvarme (ulike estimat) + nordisk elmiks Grunn-VP

26 Bør utvide til å se på levesett? Klimafotavtrykk per person kgco2 Annen reise Bilbruk Bygg Energi Tjenester Annet forbruk Mat og klær Per nå: Fokus på kun energi: 12 % Fokus på energi og bygg: under 30 % Fokus på energi, bygg og transport: under 50 % I fremtiden: Fokus på kun energi: 0? Fokus på energi og bygg: under 20%? Fokus på energi, bygg og transport: under 30%?

27 For mer info: 66,7 kt CO2e Kontakt: Hogne Nersund Larsen, Bente Haukland Næss, kt CO 2 e Byutvikling Diverse Helse og velferd Kultur og næring Oppveks og utdanning Organisasjon og finans Forbruksvarer Energi Reise og transport Kjøp fra andre Bygg og infrastruktur