Klimaregnskap for Oslo kommune. En klimafotavtrykkanalyse av kommunal tjenesteproduksjon

Transkript

1 Klimaregnskap for Oslo kommune En klimafotavtrykkanalyse av kommunal tjenesteproduksjon

2

3 Improving products and organizations through systems understanding MiSA AS Beddingen 14 NO-7014 Trondheim NORWAY PHONE (+47) ORG. NO. NO MVA CUSTOMER Oslo kommune TYPE Final CLASSFICATION Open TITLE Klimaregnskap for Oslo kommune MiSA REPORT NO. 19/2011 SUB-TITLE En klimafotavtrykkanalyse av kommunal tjenesteproduksjon AUTHOR(S) Forfatter(e) Hogne Nersund Larsen Christian Solli CUSTOMER REFERENCE David Brasfield PROJECT NUMBER/ REFERENCE - PROJECT MANAGER Hogne Nersund Larsen SUMMARY PAGES 32 APPENDICES 7 Date Dette er et klimaregnskap for Oslo kommune, år Analysen dekker komplette klimafotavtrykk gjennom direkte (scope 1) og indirekte (scope 2 og 3) klimagassutslipp i henhold til GHG protokollen, fordelt på et standardisert sett av innkjøp og tjenestefunksjoner basert på KOSTRA-rapporteringen til SSB. I tillegg analyseres blant annet tidsserier og bydelsinndelinger av resultat. MiSA sin egenutviklede klimakostmodell er benyttet til dette. Resultater viser at Oslo kommune gjennom sin produksjon av kommunale tjenester er ansvarlig for omtrent tonn CO 2 ekvivalenter i et livsløpsperspektiv. De to største bidrag i henhold til innkjøp/aktivitet er energi (antatt en nordisk miks ved bruk av elektrisitet) og infrastruktur (vedlikehold og investeringer til bygg, vei og anlegg). Viktigste tjenestefunksjoner er relatert til utdanning og helse. Analyse av energibruk har vært noe krevende da elementer av dobbelttellinger ble funnet i eksisterende data, noe som kompliserte bruken av disse. I denne analysen benyttes derfor økonomiske innkjøpsdata justert med pris og forbruksdata fra Hafslund. Vi anbefaler imidlertid Oslo kommune i fremtiden å etablere et system for enkel og effektiv sporing av fysiske data på forbruk av energi levert fra leverandør. Hafslund har eksempelvis en effektiv rapportering av forbruk av elektrisitet ned på enkeltbygg, og en eksport til et felles system for Oslo kommune bør være mulig. Et slikt system bør også gjøres kompatibelt med scope 3 utslipp fra denne analysen. Vi ønsker å takke David Brasfield, Tore Leite og Jenny Kosberg Skagestad i Oslo kommune for nyttige tilbakemeldinger og svar på spørsmål under analysen, samt Espen Klaesson og Christian Lobsgaard i Hafslund for tilgang til forbruk og prisdata på elektrisitet. Foto omslag: Oslo kommune. NØKKELORD Klimaregnskap Klimafotavtrykk Kommunale tjenester Livsløpsanalyse KEYWORD(S) GHG inventory Carbon Footprint Municipal services Life Cycle Assessment

4 Side 2

5 Side 3 Innhold Innhold... 3 Tabelloversikt... 5 Figuroversikt... 5 Sammendrag Bakgrunn Om kommuneforvaltningen Om Oslo kommune Metode Livsløpsvurdering Kryssløpsanalyse Hybride analyser Klimakostmodellen GHG protokollen Konsum versus produksjon Resultater Klimafotavtrykk per art Klimafotavtrykk per funksjon Klimafotavtrykket på økonomien: hvor skjer scope 3 utslipp Sammenligninger med andre kommuner Tidsserieanalyser Bydelsresultater Energianalyse Diskusjoner Hovedfunn Videre arbeid Referanser Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg

6 Side 4

7 Side 5 Tabelloversikt Tabell 1: Konsum Norge, Tabell 2: Utvalgte nøkkeltall for Oslo kommune...8 Tabell 3: Nøkkelelementer i klimakostmodellen v Tabell 4: Oppsummering av klimafotavtrykk, Oslo kommune Tabell 5: Bydelsdefinert klimafotavtrykk Tabell 6: Oppsummering av energibruk Oslo kommune Tabell 7: Funksjoner i KOSTR Tabell 8: Arter i KOSTRA Tabell 9: Resultatoversikt alle arter og funksjoner Tabell 10: Alle sektorer i klimakostmodellen Tabell 11: Bydelsinndeling per art Tabell 12: Bydelsinndeling per funksjon Figuroversikt Figur 1: Scope 1, 2 og 3 iht. GHG protokollen (Pettersen, Larsen et al. 2010) Figur 2: Klimafotavtrykk per innkjøpsart, fordelt på aggregerte funksjoner Figur 3: Klimafotavtrykk per tjenestefunksjon, fordelt på aggregerte arter Figur 4: Klimafotavtrykket på økonomien Figur 5: Bidrag fra ulike klimagasser Figur 6: Fordeling av utslipp i verdikjeden Figur 7: Sankeydiagram over Oslo kommune sitt klimafotavtrykk Figur 8: Klimafotavtrykk per innbygger som funksjon av antall innbyggere, 2010 (log-log plot) 17 Figur 9 Forskjell Oslo Nasjonalt snitt iht. klimafotavtrykk (tonn)/innbygger per innkjøpsart. 18 Figur 10: Forskjell Oslo Nasjonalt snitt iht. klimafotavtrykk (tonn)/innbygger per funksjon.. 19 Figur 11: Klimafotavtrykk 2001 til 2010 for Oslo kommune, per aggregert art Figur 12: Klimafotavtrykk 2001 til 2010 for Oslo kommune, per aggregert funksjon Figur 13: Klimafotavtrykk 2001 til 2010 for all kommunal aktivitet i Norge Figur 14: Fargekart over klimafotavtrykk i kg per innbygger. Kart: Statens kartverk Figur 15: Fordeling GWh Figur 16: Fordeling CO 2 ekv Figur 17: Visualisering av struktur av klimafotavtrykk, cut-off art/funksjon = 0,5 %... 28

8 Side 6

9 1000 tonn CO 2 ekv. Tonn CO 2 ekvivalenter Side 7 Sammendrag Oslo kommune har gjennomført en klimafotavtrykksanalyse for år 2010 for å avdekke alle direkte og indirekte klimagassutslipp fra å produsere kommunale tjenester for sine innbyggere. Resultatet av analysen viser et totalt klimafotavtrykk på omtrent tonn CO 2 ekvivalenter, og tilsvarer dermed ganske nøyaktig ett tonn per innbygger. Normalisert per innbygger ligger Oslo nært det nasjonale snitt (0,3 % over). I Figuren til høyre har vi oppsummert resultatet fordelt på kommunale ansvarsområder og innkjøpsområder. Vi ser at av kommunale ansvarsområder så har utdanning (først og fremst barnehager og grunnskoler) og helse & sosial det høyeste bidraget, mens for innkjøp/aktivitet så er energi, vedlikehold & byggetjenester, samt kjøp av tjenester fra private og IKS/KF viktig. Vi ser også at strukturen er ulik for de forskjellige tjenesteområdene, noe som kan være med på å målrette ulike klimatiltak bedre. x Administrasjon Utdanning Helse og sosial Bygg, næring og samferdsel Vann, avløp og renovasjon Kultur, fritid, kirke Kjøp fra IKS og KF Kjøp fra private aktører Kjøp fra offentlige aktører Annen drift av bygg Materialer til vedlikehold Vedlikehold og byggtj. Utstyr Energi Transport og drivstoff Kurs, reise, godtgj. Post, bank, infotj. Mat Materiell Som vist i tidsserien under har Oslo kommune økt sitt klimafotavtrykk med omtrent 25 prosent i perioden fra 2001 til Tas det hensyn til befolkningsvekst reduseres dette imidlertid til 7 prosent. Dette er mindre enn snittet av det nasjonale kommunale klimafotavtrykket som til sammenligning har økt med 18 prosent per innbygger i løpet av samme periode Av det totale klimafotavtrykk til Oslo kommune er det kun drøyt 3 prosent som anses som direkte utslipp. Dette er hovedsakelig forbrenning av fyringsolje til oppvarming og drivstoff til kjøretøy. Annen energi, hovedsakelig elektrisitet og fjernvarme, har et viktig bidrag på 21 % av det totale klimafotavtrykk. Andre indirekte utslipp har det høyeste bidraget fordelt på innenlands produksjon (31 prosent) og utenlands produksjon initiert av importerte varer (45 prosent). Resultatene er oppsummert i figur til høyre. 31% Scope 3, innenlands 21% Scope 2: innkjøpt energi Scope 3, utenlands 45% Scope 1, direkte utslipp 3%

10 Side 8 1 Bakgrunn Oslo kommune har et ønske å avdekke sitt klimafotavtrykk, det vil si alle direkte og indirekte utslipp som forårsakes av den kommunale tjenesteproduksjonen, definert i henhold til GHG protokollen 1. Til dette benytter vi modellen klimakost 2, som effektivt er i stand til å generere miljø og klimafotavtrykk basert på rapporterte data til KOSTRA Om kommuneforvaltningen Norge er delt inn i 430 geografisk - administrative områder, kalt kommuner. Disse har et relativt standardisert sett med ansvarsområder, som illustrert i vedlegg 1. Viktige basisoppgaver inkluderer barnehager, grunnskole, primærhelsetjeneste og tekniske tjenester. Totalt sett konsumerer kommuneforvaltningen millioner NOK, noe som utgjør 1/6 av totalt norsk konsum. Merk at dette også inkluderer fylkeskommunene. Sammen utgjør all offentlig konsum omtrent 1/3, mens de resterende 2/3 hovedsakelig kan tilskrives privat forbruk, se tabell under. Konsum Norge, 2010 Mill NOK Fraksjon Konsum i alt Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner /3 Konsum i offentlig forvaltning /3 Konsum i statsforvaltningen /6 Konsum i kommuneforvaltningen /6 Tabell 1: Konsum Norge, Om Oslo kommune Med nærmere innbyggere ved inngangen til 2011 er Oslo kommune Norges desidert mest folkerike. Oslo kommune er også i en noe spesiell situasjon med både kommunale og fylkeskommunale ansvarsområder, en rollefordeling det standardiserte rapporteringsrammeverket i KOSTRA effektivt fanger opp i sin funksjonsinndeling. Dette gjør oss i denne analyse effektivt i stand til å separere ut klimafotavtrykket til de kommunale oppgavene, samtidig som man kan inkludere de fylkeskommunale ved en senere anledning hvis man ønsker å utvide fotavtrykket til å dekke en større andel av sluttkonsumet. Nedenfor er noen nøkkeltall for Oslo kommune samlet: Indikator Indikator Antall innbyggere ( ) Varer og tjenester fra driftsregnskap 12,6 mrd Areal 454 km 2 Varer og tjenester fra investeringsregnskap 3,3 mrd Antall årsverk Totalt konsum analysert 4 15,9 mrd Tabell 2: Utvalgte nøkkeltall for Oslo kommune Varer og tjenester til egen, og erstatning for, kommunal tjenesteproduksjon, inkluderer ikke lønn etc.

11 Side 9 2 Metode Analysen av Oslo kommune benytter klimakost, et verktøy for å beregne komplette klimafotavtrykk ved bruk av kryssløpsanalyse (IOA) og livsløpsvurdering (LCA). Et klimafotavtrykk kan defineres som: «Klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv forårsaket av produksjon av varer og tjenester konsumert av en geografisk definert enhet, uavhengig om utslippene skjer innenfor eller utenfor de geografiske systemgrenser» (Larsen and Hertwich 2009) For å vurdere klimafotavtrykket til Oslo kommune må man altså se på hva som kjøpes inn av varer og tjenester. Til dette benytter vi KOSTRA - Kommune-Stat-Rapportering som på en effektiv måte gir oss oversikt over alle innkjøp gjort av alle kommunene i Norge på et standardisert format av tjenestefunksjoner (vedlegg 1) og innkjøpsarter (vedlegg 2). I denne analysen har man eksempelvis gjort vurderinger på over innkjøp tilsvarende 15,9 milliarder NOK av varer og tjenester. Livsløpsvurderinger er benyttet på spesielt viktige element (typisk energi), mens man på andre, mer aggregerte vare og tjenestegrupper, finner det mer hensiktsmessig å benytte kryssløpsanalyse. 2.1 Livsløpsvurdering Livsløpsvurdering (LCA) er analysen av miljøpåvirkning gjennom livsløpet til produktsystemer. Forståelsen av at miljøpåvirkning ikke er begrenset til enkeltlokasjoner eller -produkter; men snarere kan sees som konsekvenser av livsløpsdesign av produkter og tjenester, er sentral i denne metoden. Livsløpet dekker alle aktiviteter fra utvinning av råmaterialer slik som jernmalm, kull olje osv. via produksjon, bruk og avhending og evt. gjenbruk eller resirkulering (Baumann and Tillman 2004; ISO 2006). LCA har de siste 4 tiårene utviklet seg fra en ide om kumulativ ressursinnsats i verdikjeder til et vitenskapelig felt som inkluderer metoder for å konstruere inventar (Heijungs and Suh 2002) og miljøkonsekvensmodellering (Udo de Haes, Finnveden et al. 2002). LCA har i denne studien begrenset seg til vurderinger på klimabidrag fra Scope 1 og 2 i analysen. Eksempelvis vil vi ved bruk av fyringsolje benytter utslippsintensiteter som inkluderer utslipp fra utvinning av råolje, raffinering, transport, etc. LCA er ofte ressurskrevende, og det benyttes i stor grad programvare og databaser for disse kalkuleringer Kryssløpsanalyse Hovedideen bak kryssløpsanalyse (IOA) er å benytte informasjon i nasjonalregnskapet sammen med utslippsstatistikk for ulike økonomiske sektorer for å kalkulere alle direkte og indirekte utslipp forbundet med å levere en gitt miks av varer eller tjenester til sluttkonsum. De økonomiske ringvirkningene av å etterspørre 1 NOK fra en sektor i økonomien kan kalkuleres og spores gjennom alle de sammenkoblede sektorene. Når den totale økonomiske aktiviteten 5

12 Side 10 generert av denne etterspørselen er beregnet, kan man så multiplisere denne med utslippsintensiteter (eksempelvis CO 2 ekvivalenter per NOK) for hver sektor for å finne totale (livsløps-) utslipp knyttet til denne leveransen på 1 NOK fra en gitt sektor. Med dette blir kryssløpsanalyse en mer effektiv metode sammenlignet med LCA, men med begrensinger på detaljnivå; man må anta at eksempelvis 1 NOK matvareproduksjon har en fast, fiksert inputstruktur av andre varer og tjenester, og derav en fast utslippsintensitet, for alle typer matvarer. Metodikken er utviklet betraktelig det siste tiåret, og har nå blitt tatt i bruk til en rekke studier (Minx, Wiedmann et al. 2009). Spesielt interessant i forbindelse med denne studien er introduksjon av IOA til det lokale nivå (Druckman and Jackson 2009; Wiedmann, Lenzen et al. 2009; Larsen and Hertwich 2010c; Larsen and Hertwich 2010a; Lenzen and Peters 2010). 2.3 Hybride analyser Prosessbasert LCA bruker spesifikke fysiske data for et produksjonssystem til å beregne miljøbelastninger, men har blitt kritisert for å utelate signifikante bidrag til totalutslippene (Suh and Huppes 2002; Stromman, Solli et al. 2006) Dette kalles cut-off og er spesielt relevant for prosesser langt oppstrøms det systemet som studeres, samt tjenestebaserte aktiviteter (Junnila 2006). På den andre siden har man kryssløpsanalyse, som i stor grad dekker alle aktiviteter, både langt oppstrøms og tjenester, men på bekostning av spesifisiteten som prosessbasert LCA har. Flere studier kombinerer disse tilnærmingene i hybride analyser for å utnytte fordelene som hører til hver metode (Treloar, Love et al. 2000; Solli, Stromman et al. 2006; Larsen and Hertwich 2009). 2.4 Klimakostmodellen Klimakostmodellen (Solli, Larsen et al. 2009; Larsen 2011) er utviklet av MiSA og baseres i stor grad på en kryssløpsmodell for Norge (se tilgjengelige sektorer i vedlegg 5) matchet med en europeisk (EU27) modell for importerte varer. Modellen er godt oppdatert (år 2007) sammenlignet med andre kryssløpsmodeller, og gir et godt bilde på produksjonsteknologien. Alle forbrukstall man ønsker å analysere prisjusteres til basispriser for Høst 2011 utviklet MiSA en versjon 2 av modell 6. Viktige oppdateringer var en bedre representasjon av importerte varer (nå med et europeisk snitt), muligheter for effektivt å analysere tidsserier, samt inkluderingen av investeringer i tillegg til driftsutgifter for de enheter som undersøkes. Element Forklaring Merknad Teknologi innenlands: Norsk år 2007 Teknologi import: Europeisk (EU27) år 2007 *vektet snitt Antall sektorer: 116 (se vedlegg 5) 58 innenlands + 58 utenlands Utslipp inkludert: CO 2, CH 4, N 2O, CO, HFC, PFC, SF 6 Antagelser på el-forbruk: Norsk, nordisk eller europeisk miks Nordisk satt som default Database kommunenivå Alt konsum, alle kommuner KOSTRA tall fra SSB Tabell 3: Nøkkelelementer i klimakostmodellen v2 6

13 Side GHG protokollen GHG protokollen (WRI and WBCSD 2004) er en ofte benyttet standard i oppsett av klimaregnskap. Et velkjent element fra denne er inndelingen av direkte og indirekte utslipp i: Scope 1 (direkte utslipp), Scope 2 (indirekte utslipp fra innkjøpt energi) og Scope 3 (indirekte utslipp fra alle andre innkjøp / aktiviteter). Dette er skjematisk illustrert i Figur 1. Frem til nå har Scope 3 bidrag vært mangelfulle eller helt fraværende i klimaregnskap, ofte med begrunnelsen fra nettopp GHG protokollen fra 2004 om at disse er frivillig å rapportere. Nyere bidrag i GHG protokollen 7 fokuserer derimot tungt på inkluderingen av scope 3 utslipp, og Oslo kommune har her en mulighet til å ligge helt i forkant av utviklingen. Figur 1: Scope 1, 2 og 3 iht. GHG protokollen (Pettersen, Larsen et al. 2010) 2.6 Konsum versus produksjon Et klimafotavtrykk beregner alle utslipp et konsum forårsaker. I praksis betyr dette at utslippene fra en fabrikk ikke automatisk blir ansvarliggjort kommunen (eller landet) den ligger i, men heller blir fordelt på de som konsumerer varene som blir produsert ved fabrikken. For mange virker dette som en mer rettferdig måte å fordele utslippene på, og det gir opplagt et bedre bilde på hvor bærekraftig et samfunn er. Et produksjonsbasert klimaregnskap vil hovedsakelig bare avdekke hvor industri (og andre ting) er lokalisert, mens et konsumbasert klimaregnskap forteller hva det er som trigger disse utslippene. Dette gjør at konsumbaserte klimaregnskap ofte er bedre egnet til bruk i tiltaksanalyser, spesielt i de tilfeller der kommunen har lite påvirkningspotensial direkte inn mot industri og produksjonsteknologi, noe som er tilfelle i de fleste kommuner. Grønne innkjøp er et godt eksempel på hvordan nye muligheter er blitt introdusert til kommunen gjennom et konsumbasert tankesett. Her har kommunen en stor mulighet til å påvirke sine egne indirekte utslipp, samt benytte sin innkjøpsmakt til å vri produksjon av varer og tjenester, både innen og utenfor kommunegrensene, i en mer bærekraftig retning generelt. 7

14 Side 12 3 Resultater Resultatet av klimafotavtrykksanalysen for Oslo kommune for 2010 viser nærmere tonn CO 2 ekvivalenter. Dette inkluderer varer og tjenester til drift og investeringer. Fylkeskommunale funksjoner er imidlertid ikke tatt med for bedre å kunne sammenligne Oslo med andre kommuner. Resultatet er illustrert nedenfor på et aggregert art og funksjonsnivå. Aggregeringen er illustrert med et sett kodinger som kan kobles med info i vedlegg 1 og 2. Vi ser at utdanning og helse & sosial er de to største ansvarsområdene, mens energi, infrastruktur og kjøp fra andre (både privat, offentlige og egne særbedrifter) er viktige innkjøpsområder. Materiell, mat,utstyr (100, 105, 110, 114, 115,120, 130, 140, 185, 195, 200, 209, 210, 220) Reise og transport (150, 160, 165,170) Energi (180) Infrastruktur (190, 230, 240, 250, 260, 270, 280, 285 Kjøp fra andre (300, 330, 350, 370, 375, 380) SUM Administrasjon (100, 110, 120, 121, 130, 170, 171, 180, 190) Utdanning (201, 202, 211, 213, 214, 215, 221, 222, 223, 231) Helse & sosial (232, 233, 234, 241, 242, 243, 244, 251, 252, 253, 254, 261, 265, 273, 275, 276, 281, 283) Bygg, næring og samferdsel (285, 290, 301, 302, 303, 315, 320, 325, 329, 330, 333, 334, 338, 339) Vann, avløp og renovasjon (340, 345, 350, 353, 354, 355, 357) Kultur, fritid og kirke (335, 360, 365, 370, 373, 375, 377, 380, 381, , 385, 386, 390, 392, 393) SUM Tabell 4: Oppsummering av klimafotavtrykk, Oslo kommune Klimafotavtrykk per art I Figur 2 under ser vi hvordan klimafotavtrykket fordeler seg på alle de 34 innkjøpsarter i KOSTRA-systemet. Her får vi litt mer detalj på hva som bidrar for de ulike tjenesteområdene. Eksempelvis kan vi få bekreftet at VAR tjenester er energi- og vedlikeholdsintensive. «Kjøp fra andre» er viktig for både utdanning og helse & sosial, med henholdsvis kjøp fra egne særbedrifter og kjøp fra andre (private). For førstnevnte er det spesielt bidraget fra det kommunale foretaket (KF) Undervisningsbygg som bidrar. Kommunens organisering i KF Undervisningsbygg og KF Omsorgsbygg er for øvrig grunnen til at disse to tjenesteområder har lite bidrag fra vedlikehold og byggetjenester, da de nå defineres som kjøp fra egne særbedrifter. Fordelt på enkeltarter ser vi at det er innkjøp av energi som har det høyeste bidraget med nærmere tonn CO 2 ekvivalenter. Hadde vedlikehold og byggetjenester som er allokert til KF, heller blitt ansvarliggjort kommunen direkte, hadde imidlertid trolig dette blitt den aktiviteten/innkjøpet med høyest klimafotavtrykk.

15 Side 13 Administrasjon Utdanning Helse & sosial Bygg, næring, samferdsel VAR Kultur, fritid, kirke Fra egne særbedrifter Kjøp fra IKS Fra andre ( private ) Fra kommuner Fra fylkeskommuner Fra staten Internkjøp Kjøp av eksisterende Grunnerverv Konsulenttjenester Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester Materialer til vedlikehold Serviceavtaler og reparasjoner Vedlikehold og byggetjenester Kjøp, leie og leasing av maskiner Kjøp, leie og leasing av transportmidler Medisinsk utstyr Inventar og utstyr Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. Leie av lokaler og grunn Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring Energi Transportutgifter og drift av egne transport- midler Andre oppgavepliktige godtgjørelser Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil o.l. Opplæring og kurs Annonse, reklame og informasjon Post, banktjenester, telefon Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester Matvarer Medikamenter Medisinsk forbruksmateriell Undervisningsmateriell Kontormateriell tonn CO 2 ekv. Figur 2: Klimafotavtrykk per innkjøpsart, fordelt på aggregerte funksjoner 3.2 Klimafotavtrykk per funksjon I Figur 3 vises resultatene for hver enkelt funksjon. Dette gir bedre innsikt i de aggregerte tjenesteområder. Vi ser eksempelvis at 222: Skolelokaler har et høyt bidrag fra energi og kjøp fra andre, og bidrar til et høyt klimafotavtrykk til utdanningssektoren. Vi ser videre at det høyeste bidraget fra infrastruktur er knyttet til 381: kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg. Merk at investeringer i bygg av KF defineres som kjøp fra andre. Andre interessante ting er at både funksjon 340: produksjon av vann og funksjon 334: kommunale veier, miljø og trafikksikkerhetstiltak (inkludere gatelys) begge har et høyere bidrag fra energi sammenlignet med funksjon 130: Administrasjonslokaler. Materiell, mat og utstyr er først og fremst knyttet til funksjon 120, 201, 202, 253: Administrasjon, Førskole, Grunnskole og helsepleie i institusjon. Det er relativt små utslipp knyttet til reise og transport, og hovedvekten ligger på funksjon 223: skoleskyss, samt noen funksjoner tilknyttet hjemmehjelp, barnevernstiltak og avfallshåndtering.

16 Side 14 Materiell, mat og utstyr Reise og transport Energi Infrastruktur Kjøp fra andre 393 Kirkegårder, gravlunder og krematorier 392 Andre religiøse formål 390 Den norske kirke 386 Kommunale kulturbygg 385 Andre kulturaktiviteter,tilskudd kultur-og idrettsbygg 383 Musikk- og kulturskoler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 377 Kunstformidling 375 Muséer 373 Kino 370 Bibliotek 365 Kulturminnevern 360 Naturforvaltning og friluftsliv 357 Gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall 355 Innsamling av husholdningsavfall 354 Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l. 353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann 350 Avløpsrensing 345 Distribusjon av vann 340 Produksjon av vann 339 Beredskap mot branner og andre ulykker 338 Forebygging av branner og andre ulykker 335 Rekreasjon i tettsted 334 Kommunale veier, miljø og trafikksikkerhetstiltak 333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak 329 Landbruksforvaltning og landbasert næringsutvikling 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet 320 Kommunal næringsvirksomhet 315 Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak 303 Kart og oppmåling 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering 301 Plansaksbehandling 290 Interkommunale samarbeid ( 27- samarbeid) 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 283 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig 281 Økonomisk sosialhjelp 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 273 Kommunale sysselsettingstiltak 265 Kommunalt disponerte boliger 261 Institusjonslokaler 254 Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjemmeboende 253 Pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon 252 Barneverntiltak utenfor familien 251 Barneverntiltak i familien 244 Barneverntjeneste 243 Tilbud til personer med rusproblemer 242 Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering 234 Aktivisering, servicetjenester eldre og funksjonshemmede 233 Annet forebyggende helsearbeid 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 231 Aktivitetstilbud barn og unge 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 221 Førskolelokaler og skyss 215 Skolefritidstilbud 214 Spesialskoler 213 Voksenopplæring 211 Styrket tilbud til førskolebarn 202 Grunnskole 201 Førskole 190 Interne serviceenheter 180 Diverse fellesutgifter 171 Amortisering av tidligere års premieavvik 170 Årets premieavvik 130 Administrasjonslokaler 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 120 Administrasjon 110 Kontroll og revisjon 100 Politisk styring Kultur, fritid og kirke Vann, avløp og renovasjon Bygg, næring og samferdsel Helse og sosial Utdanning Administrasjon tonn CO 2 ekv. Figur 3: Klimafotavtrykk per tjenestefunksjon, fordelt på aggregerte arter

17 Tonn CO 2 ekv. Ktonn CO2 ekv. Side Klimafotavtrykket på økonomien: hvor skjer scope 3 utslipp. I tillegg til å se på hva som forårsaker utslipp, kan vi i klimakostmodellen spore alle utslipp til de sektorene der utslippene faktisk skjer. Et enkelt eksempel på dette kan være at innkjøp av matvarer naturlig nok initierer aktiviteter, med tilhørende utslipp, i blant annet jordbrukssektoren. I Figur 4 fordeles alle scope 3 utslipp på IO sektorene i klimakostmodellen etter hvor mye klimagassutslipp som skjer i hver sektor som følge av Oslo kommune sitt konsum. Vi ser eksempelvis at produksjon av elektrisitet og fjernvarme bidrar med over tonn CO 2 ekvivalenter, altså er indirekte energibruk bakt inn i scope 3 varer og tjenester nesten like betydningsfull som scope 2; innkjøpt energi. Andre viktige bidrag inkluderer materiell til infrastruktur («basic metals» og «non-mineral produkts» (sement/betong)), transport (både vei, vann og luft), jordbruksaktiviteter og avfallshåndteringstjenester. Merk at norsk produksjon av petroleumsprodukter er aggregert sammen med kjemikalieproduksjon på grunn av konfidensialitetshensyn (for få raffineri), slik at det nest høyeste bidraget i figuren kan hovedsakelig tilskrives produksjon av petroleumsprodukter Scope 3, innenlands Scope 3, utenlands 'Mining of coal and lignite; extraction of peat' 'Extraction of crude petroleum and natural gas' 'Mining of uranium and thorium ores' 'Mining of metal ores' 'Other mining and quarrying' 'Manufacture of food products and beverages' 'Manufacture of tobacco products' 'Manufacture of textiles' 'Manufacture of wearing apparel' 'Tanning and dressing of leather' 0 'Agriculture, hunting and related service activities' 'Forestry, logging and related service activities' 'Fishing, operating of fish hatcheries and fish farms' 'Manufacture of coke, refined petroleum products' 'Manufacture of chemicals and chemical products' 'Manufacture of rubber and plastic products' 'Manufacture of other non-metallic mineral products' 'Manufacture of basic metals' 'Manufacture of fabricated metal products' 'Manufacture of machinery and equipment n.e.c.' 'Manufacture of office machinery and computers' 'Manufacture of electrical machinery and apparatus' 'Manufacture of radio, television and communication equip' 'Manufacture of medical, precision and optical instruments' 'Manufacture of motor vehicles, trailers and semi-trailers' 'Manufacture of other transport equipment' 'Manufacture of furniture; manufacturing n.e.c.' 'Recycling' 'Electricity, gas, steam and hot water supply' 'Collection, purification and distribution of water' 'Construction' 'Sale, maintenance,repair of motor vehicles and motorcycles' 'Wholesale trade and commission trade' 'Retail trade, except of motor vehicles and motorcycles' 'Hotels and restaurants' 'Land transport; transport via pipelines' 'Manufacture of wood and of products of wood and cork' 'Manufacture of pulp, paper and paper products' 'Publishing, printing and reproduction of recorded media' Figur 4: Klimafotavtrykket på økonomien 'Computer and related activities' 'Research and development' 'Other business activities' 'Public administration and defence' 'Education' 'Health and social work' 'Sewage and refuse disposal, sanitation' 'Renting of machinery and equipment' 'Water transport' 'Air transport' 'Supporting and auxiliary transport activities' 'Post and telecommunications' 'Financial intermediation, except insurance,pension funding' 'Insurance and pension funding' 'Activities auxiliary to financial intermediation' 'Real estate activities' 'Activities of membership organisation n.e.c.' 'Recreational, cultural and sporting activities' 'Other service activities' Andre gasser < 1% I Figur 5 vises sammensetningen av klimafotavtrykket fordelt på de ulike klimagasser i henhold til globalt oppvarmingspotensial i et hundreårsperspektiv (GWP100). Som forventet er CO 2 dominerende med 86 %. CH 4 følger med et bidrag på 8 % og N 2 O med 5 %. Andre klimagasser bidrar med omtrent 1 %. Bidraget fra CH 4 og N 2 O er lavere enn nasjonale snitt, noe som skyldes at kommunene generelt har en lavere etterspørsel etter varer med høyt bidrag fra disse klimagassene, eksempelvis matvarer, sammenlignet med norsk snittkonsum. CO 2 : 86% N 2 O: 5% CH 4 : 8% Figur 5: Bidrag fra ulike klimagasser

18 % av totalt klimafotavtrykk Side 16 I Figur 6 er det totale klimafotavtrykket, også inkludert scope 1 og 2, fordelt lagvis i verdikjeden. Vi ser at direkte utslipp, scope 1, har et bidrag på drøyt tre prosent. Utslipp fra underleverandører med direkte leveranse til Oslo kommune har et bidrag på omtrent 24 %. Mye av dette en innkjøpt energi, scope 2. I de resterende lagene i verdikjeden ser vi hvordan scope 3 utslipp fordeler seg, og spesielt interessant er det å se hvordan fraksjonene av utenlands produksjon øker jo lengre ned i verdikjeden vi ser. Et eksempel på en typisk verdikjede kan være at Oslo kommune kjøper byggetjenester fra Undervisningsbygg (søyle nummer 2 fra venstre), Undervisningsbygg kjøper entreprenørtjenester (søyle 3), entreprenør importerer konstruksjonsmateriell (søyle 4), fabrikk i utland benytter fossilt brensel i produksjonen av konstruksjonsmateriell (søyle 5). I dette eksemplet på verdikjede er kanskje det største bidraget utenlandsk forbrenning av fossilt brensel, mens utslippene hos Undervisningsbygg er minimale Klimafotavtrykk, innenlands Klimafotavtrykk, utenlands Scope 1 Oppstrømms utslipp i verdikjeden Figur 6: Fordeling av utslipp i verdikjeden Sporing av utslipp i verdikjeden er ofte en ganske omfattende oppgave. En fin måte å illustrere de viktigste koblingene på er gjennom et såkalt Sankeydiagram. Dette er vist under for Oslo kommune. Her er det totale klimafotavtrykket fordelt på først tjenestefunksjon, dernest på innkjøpsart, og til slutt til en aggregerte bakgrunnsøkonomisektorer. Til sammen gir dette et illustrativt inntrykk av hvordan klimafotavtrykket både oppstår og hvor utslippene faktisk skjer. Figur 7: Sankeydiagram over Oslo kommune sitt klimafotavtrykk

19 Klimafotavtrykk [tonn CO 2 ekv. per innbygger] Side Sammenligninger med andre kommuner Å tilby kommunale tjenester til Oslo kommune sine innbyggere forårsaker tett opp til ett tonn CO 2 -ekvivalenter per innbygger. Dette ligger ganske nøyaktig på det nasjonale snittet. Variasjoner mellom ulike kommuner er imidlertid store, fra omtrent et halvt tonn til nærmere 8. Viktige faktorer er kommuneøkonomi og kommunestørrelse. Mange av kommunene med høyt fotavtrykk er små og rike kommuner. Det er viktig å merke seg at et høyt fotavtrykk ofte indikerer at kommunen har en høyere tjenesteproduksjon, gjennom å tilby flere og i noen tilfeller kanskje også kvalitetsmessig bedre tjenester, som også i enkelttilfeller vil kunne redusere det private klimafotavtrykk. I andre tilfeller kan det imidlertid indikere en mindre effektiv, ressurskrevende, og mer miljøbelastende utføring av kommunal tjenesteproduksjon. Uavhengig av årsak vil en klimafotavtrykkanalyse effektivt indikere hvor kommunen skal fokusere sine klimatiltak. Nedenfor vises en sammenligning mellom klimafotavtrykk per innbygger og antall innbyggere for alle norske kommuner. Oslo kommune finner vi enkelt lengst til høyre på figuren. Merk at for andre kommuner er det ikke gjort LCA vurderinger på scope 1 og 2, men benyttet enklere gjennomsnitts IOA-baserte verdier. Det er interessant å se av figuren at økt kommunestørrelse slår positivt ut på klimafotavtrykket, men bare opp til en viss størrelse, dette i tråd med funn i (Larsen and Hertwich 2010b). Merk at disse tall skiller seg fra tidligere analyser med at man blant annet nå også inkluderer investeringer, ikke bare drift Oslo Antall innbyggere Figur 8: Klimafotavtrykk per innbygger som funksjon av antall innbyggere, 2010 (log-log plot) Selv om Oslo kommune ligger omtrent nøyaktig på det nasjonale snittet i henhold til klimafotavtrykk per innbygger, så er det viktige strukturelle ulikheter. Dette er undersøkt i mer detalj i de to påfølgende figurer. I Figur 9 ser vi hvordan Oslo kommer ut sammenlignet med nasjonalt snitt på innkjøpsarter. Her er resultatene også delt inn i aggregerte tjenestefunksjoner for bedre detalj. Vi ser at kjøp fra egne særbedrifter (KF) drar Oslo kommune opp med over 0,08 tonn per innbygger, samtidig som det reduserer bidraget fra vedlikehold og byggetjenester omtrent tilsvarende, da Undervisningsbygg og Omsorgsbygg står for store deler av ansvaret for bygg levert til utdanning og helse & sosial tjenestene. Andre tjenester har imidlertid et høyere bidrag fra vedlikehold og byggetjenester. Energi er i sum negativ, altså Oslo bruker mindre per innbygger enn nasjonale snitt, noe som kan skyldes energien innbakt i kjøp av tjenester fra andre.

20 Side 18 Administrasjon Utdanning Helse & sosial Bygg, næring og samferdsel Vann, avløp og renovasjon Kultur, fritid og kirke TOTALT 'Fra egne særbedrifter' 'Kjøp fra IKS der kommunen/fylkeskommunen selv er deltager' 'Fra andre ( private )' 'Fra kommuner' 'Fra fylkeskommuner' 'Fra staten' 'Internkjøp' 'Kjøp av eksisterende' 'Grunnerverv' 'Konsulenttjenester' 'Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester' 'Materialer til vedlikehold' 'Serviceavtaler og reparasjoner' 'Vedlikehold og byggetjenester' 'Kjøp, leie og leasing av maskiner' 'Kjøp, leie og leasing av transportmidler' 'Medisinsk utstyr' 'Inventar og utstyr' 'Avgifter, gebyrer, lisenser o.l.' 'Leie av lokaler og grunn' 'Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring' 'Energi' 'Transportutgifter og drift av egne transport- midler' 'Andre oppgavepliktige godtgjørelser' 'Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil o.l. som er 'Opplæring og kurs' 'Annonse, reklame og informasjon' 'Post, banktjenester, telefon' 'Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester' 'Matvarer' 'Medikamenter' 'Medisinsk forbruksmateriell' 'Undervisningsmateriell' 'Kontormateriell' -0,1-0,08-0,06-0,04-0,02 0 0,02 0,04 0,06 0,08 0,1 Figur 9 Forskjell Oslo Nasjonalt snitt iht. klimafotavtrykk (tonn)/innbygger per innkjøpsart I Figur 10 vises tilsvarende figur, men fordelt per funksjon for aggregerte innkjøpsgrupper. Her ser vi hvilke tjenestefunksjoner Oslo kommune har som bidrar, mer eller mindre, til klimagassutslipp sammenlignet med nasjonalt snitt. Mest interessant her er kanskje totallinjen øverst; her ser vi tydelig hvordan alle aggregerte innkjøpsartkategorier ligger under det nasjonale snittet, men at alt dette veies opp av økt kjøp fra andre (KF og private). Dette viser viktigheten av å ta med slike kjøp av tjenester, samt det indikerer mulig strategier i grønne innkjøp; krav bør ikke bare stilles på produktnivå, men også på organisasjonsnivå. Vi ser også hvordan «outsourcing» av funksjonen 222 skolelokaler fanges opp gjennom kansellering av infrastruktur mot kjøp fra andre (Undervisningsbygg bygger skolene, ikke kommunen). Dette viser hvor effektivt et komplett forbruksbasert klimaregnskap håndterer ulike strukturelle organiseringer.

21 Side 19 Materiell, mat og utstyr Reise og transport Energi Infrastruktur Kjøp fra andre TOTALT 393 Kirkegårder, gravlunder og krematorier 392 Andre religiøse formål 390 Den norske kirke 386 Kommunale kulturbygg 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur-og idrettsbygg 383 Musikk- og kulturskoler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 377 Kunstformidling 375 Muséer 373 Kino 370 Bibliotek 365 Kulturminnevern 360 Naturforvaltning og friluftsliv 357 Gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall 355 Innsamling av husholdningsavfall 354 Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l. 353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann 350 Avløpsrensing 345 Distribusjon av vann 340 Produksjon av vann 339 Beredskap mot branner og andre ulykker 338 Forebygging av branner og andre ulykker 335 Rekreasjon i tettsted 334 Kommunale veier, miljø og trafikksikkerhetstiltak 333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak 329 Landbruksforvaltning og landbasert næringsutvikling 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet 320 Kommunal næringsvirksomhet 315 Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak 303 Kart og oppmåling 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering 301 Plansaksbehandling 290 Interkommunale samarbeid ( 27- samarbeid) 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 283 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig 281 Økonomisk sosialhjelp 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 273 Kommunale sysselsettingstiltak 265 Kommunalt disponerte boliger 261 Institusjonslokaler 254 Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende 253 Pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon 252 Barneverntiltak utenfor familien 251 Barneverntiltak i familien 244 Barneverntjeneste 243 Tilbud til personer med rusproblemer 242 Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering 234 Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 233 Annet forebyggende helsearbeid 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 231 Aktivitetstilbud barn og unge 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 221 Førskolelokaler og skyss 215 Skolefritidstilbud 214 Spesialskoler 213 Voksenopplæring 211 Styrket tilbud til førskolebarn 202 Grunnskole 201 Førskole 190 Interne serviceenheter 180 Diverse fellesutgifter 171 Amortisering av tidligere års premieavvik 170 Årets premieavvik 130 Administrasjonslokaler 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 120 Administrasjon 110 Kontroll og revisjon 100 Politisk styring -0,15-0,1-0,05 0 0,05 0,1 0,15 Figur 10: Forskjell Oslo Nasjonalt snitt iht. klimafotavtrykk (tonn)/innbygger per funksjon

22 1000 tonn CO 2 ekv tonn CO 2 ekv. Side Tidsserieanalyser På samme måte det er som det er interessant å sammenligne Oslo kommune mot andre kommuner, er det også interessant å sammenligne Oslo kommune med seg selv. Dette kan gjøres i tidsserier muliggjort av den standardiserte rapporteringen av KOSTRA-tall fra 2001 frem til i dag. For å vurdere klimabelastningen fra hvert år må innkjøpene prisjusteres til basisår for modellen, Til dette er det benyttet nasjonale gjennomsnittstall. Dette antas å representere utviklingen i Oslo godt, med ett unntak; innkjøp av energi, som i stor grad avgjøres av spesifikke avtaler for kommunene. Det ble fra Oslo kommune oppgitt energitall kombinert med innkjøpspriser for bare år 2010, og vi har derfor valgt å holde fraksjonen av klimafotavtrykket fra innkjøp av energi konstant i presentasjonen av tidsserier Figur 11: Klimafotavtrykk 2001 til 2010 for Oslo kommune, per aggregert art kjøp fra andre, IKS og særb. kjøp fra andre, private kjøp fra andre offentlige konsulenttjenester annen drift av infrastruktur bygg og infrastruktur inventar og utstyr I Figur 11 ser vi den årlige utviklingen i klimafotavtrykket fordelt etter innkjøpskategorier. Spesielt to ting er interessant; det er store variasjoner fra bygg og infrastruktur og det har vært en kontinuerlig økning av outsourcing til særbedrifter (kommunale foretak) og private aktører (eksempelvis barnehager). Grunnen til variasjoner i bygg og infrastruktur er at vi tar hensyn til investeringer der klimafotavtrykket til disse blir ansvarliggjort når investeringen gjøres (i motsetning til å fordele utslippene på byggets levetid ved hjelp av avskrivninger). Motivasjonen til dette er et mer tiltaksrettet fokus; det er i initieringen av en byggeprosess man bestemmer materialbruk etc., og derav påvirker fotavtrykket til bygget. Uten å ha undersøkt dette i detalj er det mulig at økningen i bygg og infrastruktur vi ser i 2004 og 2009 kan tilskrives henholdsvis Oset vannbehandlingsanlegg og Holmenkollutbyggingen, også begrunnet med funksjonsfordelingen vi ser i Figur 12 (se f.eks. økning i «idrett og kultur» fra 2008 til 2009). energi transport reise og godtgjørelser administrative tjenester matvarer materiell annet vei og samferdsel kultur og idrett vann, avløp, renovasjon barnevern sosial pleie og omsorg kommunehelse grunnskole barnehage administrasjon Figur 12: Klimafotavtrykk 2001 til 2010 for Oslo kommune, per aggregert funksjon

23 1000 tonn CO 2 ekv. Side 21 Andre interessante funn i den funksjonsfordelte tidsserien er nedgangen i klimafotavtrykket knyttet til administrasjon og pleie & omsorg. Tjenesteområder som har økt sine klimafotavtrykk er barnehager, VAR- tjenester, kultur og idrett, og vei & samferdsel. Totalt er økningen cirka 25 prosent fra 2001 til I samme tidsrom økte imidlertid befolkningsmengden i Oslo kommune med omtrent 17 prosent, slik at den reelle økningen per innbygger har vært 7 prosent. Sammenligner vi med Norske kommuner sin virksomhet totalt finner man her en økning på nesten 29 prosent, og 18 prosent økning hvis man normaliserer per innbygger (se Figur 13) kjøp fra andre, IKS og særb. kjøp fra andre, private kjøp fra andre offentlige konsulenttjenester annen drift av infrastruktur bygg og infrastruktur inventar og utstyr energi transport reise og godtgjørelser administrative tjenester matvarer materiell Figur 13: Klimafotavtrykk 2001 til 2010 for all kommunal aktivitet i Norge 3.6 Bydelsresultater Deler av rapportering av innkjøp via KOSTRA er definert ned på bydelsnivå. Dette gjelder spesielt funksjoner tilknyttet barnehager og helse & sosialtjenester. Det ble vurdert å bydelsinndele alle resultat ved bruk av indikatorer, men etter en totalvurdering ble det vurdert som mer hensiktsmessig å ha inndelingen slik det er. Vi analyserte imidlertid de data som er bydelsdefinert, og resultater vises i Tabell 5. Se vedlegg 6 og 7 for mer detalj. Bydel Tonn CO 2 ekv. Innbyggere Tonn pr innbygger Gamle Oslo ,21 Grünerløkka ,20 Sagene ,20 St. Hanshaugen ,17 Frogner ,12 Ullern ,16 Vestre Aker ,18 Nordre Aker ,16 Bjerke ,21 Grorud ,20 Stovner ,20 Alna ,20 Østensjø ,18 Nordstrand ,17 Tabell 5: Bydelsdefinert klimafotavtrykk

24 Side 22 I Figur 14 ser vi det normaliserte klimafotavtrykket for ulike bydeler i Oslo. Kartet inneholder noe mer detalj på bydelsinndeling i forhold til Tabell 5, slik at noen bydelsinndelinger i kart er aggregert. Selv om det er mulig å se en viss strukturell inndeling må man være forsiktig med å konkludere med bruk av disse tallene da dem kun inkluderer en del av det totale klimafotavtrykket, og det kan være forskjeller fra bydel til bydel på hvordan tjenesteoppgavene er løst og derav kostnadsført. Denne formen for bydelsinndeling hadde vært svært spennende ved en videreføring til klimafotavtrykk fra husholdningers forbruk. Da hadde man sannsynligvis sett interessante forskjeller både i størrelse og struktur. Man er da avhengig av gode forbrukstall på bydelsnivå. Figur 14: Fargekart over klimafotavtrykk i kg per innbygger. Kart: Statens kartverk 3.7 Energianalyse Elektrisitet: 79 % Bio: < 1% Fjernvarme: 13% Fyringsolje: 7% Figur 15: Fordeling GWh Bio < 1% Elektrisitet: 75% Fjernvarme: 13% Fyringsolje: 12% Figur 16: Fordeling CO 2 ekv. Energiforbruket i Oslo kommune var i 2010 omtrent 765 GWh. Drøyt 90 prosent av dette gikk til kommunale oppgaver (resterende er fylkeskommunale, f.eks. videregående skoler). Elektrisitet er dominerende med 79 % av totalforbruket, etterfulgt av fjernvarme (13 %), fyringsolje (7 %) og en liten fraksjon bioenergi. Med gitte antagelser tilsvarer dette et klimafotavtrykk på 150 ktonn CO 2 ekvivalenter for Oslo kommune totalt, og nærmere 135 ktonn for kommunale funksjoner spesifikt. GWh Intensitet (kg CO 2 e./kwh) CO 2 ekv. (ktonn) Elektrisitet 608 0, Fyringsolje 50 0, Fjernvarme 100 0, Bioenergi 7 0, ~0 SUM 765 (693) 150 (135) Tabell 6: Oppsummering av energibruk Oslo kommune Kommunal andel av total indikert i parenteser 8 Snitt nordisk miks inkl. import livsløpsintensitet på 186 g CO 2 ekv./kwt (kilde: MiSA) 9 Livsløpsintensitet, kilde: EcoInvent v2 10 Intern analyse Hafslund fjernvarmeproduksjon. Parameter: Biogent CO 2 satt til 0. (kilde: MiSA) 11 Livsløpsintensitet, kilde: EcoInvent v2

25 Side 23 4 Diskusjoner 4.1 Hovedfunn MiSA har gjennomført en klimafotavtrykkanalyse av Oslo kommune sin egen virksomhet for år Resultatene viser et totalt fotavtrykk på nærmere tonn CO 2 ekvivalenter. Det er interessant å merke seg at direkte utslipp fra forbrenning av fyringsolje og drivstoff bare står for drøyt 3 prosent av utslippene, mens hele 45 prosent av klimafotavtrykket oppstår i utlandet. Et behov for sterkere fokus på indirekte utslipp er derfor åpenbart. Som for de fleste andre kommuner er utdanning og helse de to viktigste tjenesteområdene, mens energi og infrastruktur er de viktigste innkjøps/aktivitetsområder. Innsikt i strukturen til klimafotavtrykket bør være med å påvirke valg av videre satsningsområder i fremtidig klimaarbeid. Totalt sett ligger Oslo kommune på det nasjonale snitt med omtrent 1 tonn CO 2 ekvivalenter per innbygger. Økningen i klimafotavtrykk per innbygger fra 2001 til 2010 har vært noe mindre enn det nasjonale gjennomsnitt. Et særtrekk med Oslo er at deler av virksomheten er organisert i kommunale foretak, eksempelvis Undervisningsbygg og Omsorgsbygg, noe som gjør at en større del av klimafotavtrykket er bakt inn i kjøp fra disse. Separate analyser av KF og IKS kan i fremtiden være nødvendig. Dette kan gjøres med samme metode som for Oslo kommune, da også disse rapporterer KOSTRA-tall til SSB, på sammen måte som kommunene. I denne analysen er bidrag fra KF/IKS kun estimert med en nasjonal miks at tjenesteleveranser som korresponderer med de ulike «kjøp fra andre» artene. Dette gir et ok estimat på totalbidraget, men er ikke tilstrekkelig til å fange opp spesifikke tiltak iverksatt hos de enkelte KF/IKS. Med nærmere 700 GWh, tilsvarende tonn CO 2 ekvivalenter, fra energibruk til kommunale oppgaver, er dette et åpenbart fokusområde for så godt som alle tjenesteområder. Å energieffektivisere bygg er et naturlig satsningsområde. Det samme er utfasing av fyringsolje til fordel for mer klimavennlig oppvarming. Vi anbefaler at LCA-metodikk legges til grunn for miljøvurdering av ulike oppvarmingskilder. I deler av virksomheten er det også flere muligheter, eksempelvis innen vann og avløp; her er det avdekket store potensial for egenproduksjon, noe som til dels er utnyttet allerede. Vi merker oss at av enkeltanlegg underlagt Oslo kommune, så er det «Midtoddveien 40», Oset vannbehandlingsanlegg, som har den høyeste energibruken i Oslo kommune med over 31 GWh. Et annet viktig område hvor Oslo kommune allerede har høy fokus er gatebelysningen med et bidrag på over 36 GWh. 4.2 Videre arbeid Analysen har avdekket flere interessante funn, men også noen problemstillinger som videre arbeid bør fokusere på. Nedenfor skisserer vi noen av disse: 1) Energianalyse: Oslo kommune har høy fokus på energieffektivitet og utfasing av oljefyring. Innhenting av data på energibruk har imidlertid vært litt problematisk da ulike data ofte blir gjort tilgjengelig hos ulike aktører/leverandører. Det har blant annet vist seg

26 Side 24 utfordrende å finnes utvikling av energibruk over tid. Oslo kommune bør derfor etablere et system for kontinuerlig energirapportering som kan loggføres på alt ifra enkeltbygg/anlegg, via kostrafunksjoner og opp til etat/kf nivå. Systemet bør innhente data for de forskjellige energiråvarene direkte fra leverandører. Dette eliminerer farer for dobbelttellinger av typen avdekket i eksisterende klimaregnskap. Dette vil gjøre Oslo kommune i stand til både å se effekten av spesifikke tiltak på enkeltbygg, samtidig som man kan spore den totale utviklingen. 2) Bygganalyse: Siden energi og infrastruktur er såpass viktige element i klimaregnskapet hadde det vært gunstig med et system som beregner miljøfotavtrykket av nybygg og større renoveringsprosjekter med bruk av LCA metodikk. Dette vil kunne gi mye bedre detaljinnsikt enn det som er tilgjengelig i denne rapport, og man hadde effektivt kunne se effekten av valg gjort i tidlig fase av byggeprosessen. Merk at en standardisert LCA-basert byggmodul vil kunne hybridiseres inn i klimakostmodellen for Oslo i eventuelle fremtidige analyser. 3) Grønne innkjøp: Store deler av klimafotavtrykket er kjøp av varer og tjenester til generell bruk i kommune. Papir, mat, PCer er eksempler på dette. Her har Oslo kommune en mulighet å benytte sin innkjøpsmakt til å stille miljøkrav ved anskaffelse. Vi foreslår at Oslo kommune velger ut noen varer og/eller tjenester hvor de tester ut muligheten for «grønne innkjøp». Denne analysen vil kunne være med på å avdekke hvilke varer, og eventuelt mot hvilke innkjøpere i kommunen, tiltak bør rettes. Spesifikke LCA resultat bør ligge til grunn for å vurdere effekten av et «grønt innkjøp», enten gjennom analyser eller tall fra litteratur. På samme måte som for den foreslåtte byggmodulen er man også her i stand til å kunne hybridisere inn LCA tall på grønne innkjøp inn i klimakostmodellen for Oslo. 4) Resultatpresentasjon: Denne analysen benytter en standard inndeling i arter og funksjoner fra SSB. Fordelen er en standardisering som gjør det enklere å lage tidsserier og sammenligne ulike kommuner. I videre arbeid, spesielt inn mot tiltaksanalyser, kan det være hensiktsmessig også å rapportere per etat/kf. En slik matching eksisterer i internregnskapet til Oslo kommune, og det vil kunne være mulig å etablere en slik kobling direkte. For data på energileveranser er ofte disse per bygg/anlegg, noe som er hensiktsmessig, men et system bør også kunne fordele dette per enhet/kf og kostrafunksjoner på en effektiv måte. 5) Totalt klimafotavtrykk: Oslo kommune har gjort et forprosjekt på privat klimafotavtrykk for Oslo kommune sine innbyggere (Solli and Larsen 2009). Det hadde vært interessant å videreføre dette og samordnet det med det kommunale klimafotavtrykket i denne studien. Fylkeskommunale oppgaver kan også legges til, og gjør man estimat på bidrag fra statlig virksomhet hadde man da blitt i stand til å beregne et totalt klimafotavtrykk for Oslo kommune som geografisk enhet. Dette vil samlet sett gi et svært godt mål på bærekraft, og plassere Oslo kanskje fremst i verden på forbruksbaserte klimaregnskap.