Bruk av livsløps-/fotavtrykksbaserte miljøanalyseverktøy som beslutningsstøtte i lokal klimahandling

Transkript

1 Bruk av livsløps-/fotavtrykksbaserte miljøanalyseverktøy som beslutningsstøtte i lokal klimahandling Johanne Hammervold* Hogne N. Larsen *johanne@misa.no

2 Hva skal vi snakke om? Dette foredrag omhandler bruk av livsløpsbaserte miljøanalyseverktøy som beslutningsstøtte i lokale klimahandlingsstrategier Motivasjon: hvorfor gjør vi dette? Gjennomføring: hvordan gjør vi dette? Videre arbeid: hvaskal til for å gjøre dette bedre?

3 Motivasjon Gjennomføring Videre arbeid

4 Motivasjon 1: Lovmessige føringer Loven om offentlige anskaffelser: 6. Livssykluskostnader, universell utforming og miljø «Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen» Veilederen «Miljø og regelverk for offentlige anskaffelser» spesifiserer miljømessige konsekvenser til å dekke: «forbruk av råvarer, ulike typer forurensende utslipp og avfallsgenerering fra produksjon, transport og drift av et produkt (vare, tjeneste, bygg m.m.). Med dette etableres det et behov for å gjøre livsløpsbaserte miljøberegninger av alle innkjøp!

5 Motivasjon 2: Det meste av utslipp fra kommunens egen virksomhet er indirekte fra innkjøp av varer og tjenester Resultater for Oslo kommune viser at: Bare 3 % av klimafotavtrykk er fra direkte utslipp; fyringsolje og drivstoff 21 %er fra innkjøp av energi, antatt en nordisk miks 186 g/kwh Hele 76 % av klimafotavtrykket er knyttet til innkjøp av varer og tjenester! Indikative resultater for alle kommuner ligger på: 21% Scope 2: purchase of energy Scope 3, Norway Scope 1, direct emissions 3% Scope 3, imports 45% % of total Carbon Footprint Carbon Footprint, Norway Carbon Footprint, imports 31% 0 Scope 1 Upstream GHG emissions

6 Motivasjon Gjennomføring Videre arbeid

7 Miljøanalyser bør inn på to nivå: 1) Et miljø/klimaregnskap av virksomheten For virksomheter som kommuner bør et slik regnskap dekke både direkte og indirekte bidrag 2) Tiltaksvurdering Det må gjøres spesifikke analyser av tiltak som gjennomføres. Livsløpsvurderinger (LCA) er egnet til dette og vil samtidig være i overenskomst med metodologien i punkt 1

8 Miljøanalyser Nivå 1: Klimaregnskap for kommunens egen virksomhet Eksempel på indikativ struktur av klimafotavtrykk til Meldal kommune basert på rapporterte KOSTRA-tall matchet med klimakostmodellen Klimakostmodellen er egnet til å indentifisere problemområder, ikke som spesifikk tiltaksvurdering

9 MiSA har gjennomført en rekke mer detaljerte klimaregnskap for kommuner, fylker og annen offentlig virksomhet Eksempel: Analyse av Oslo kommune Tonn CO 2 ekvivalenter x 10 4 Administrasjon Utdanning Helse og sosial Bygg, næring og samferdsel Vann, avløp og renovasjon Kultur, fritid, kirke Mat Materiell Utstyr Energi Transport og drivstoff Kurs, reise, godtgj. Post, bank, infotj. Kjøp fra IKS og KF Kjøp fra private aktører Kjøp fra offentlige aktører Annen drift av bygg Materialer til vedlikehold Vedlikehold og byggtj. Figur fra klimakost v2

10 Outsourced til Undervisningsbygg (KF) Mer detaljer tilgjengelig, hvis ønskelig 4 *10 4 Energi i skolebygg Mat til helseinstitusjoner Skoleskyss Tonn CO2 ekv Administrasjon 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter 201 Førskole 202 Grunnskole 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss 231 Aktivitetstilbud barn og unge 234 Aktivisering og tjenester eldre og funksjonshemmede 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering 242 Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 252 Barneverntiltak utenfor familien 253 Pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon 254 Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler 265 Kommunalt disponerte boliger 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 320 Kommunal næringsvirksomhet 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet 333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold 334 Kommunale veier, miljø og trafikksikkerhetstiltak 335 Rekreasjon i tettsted 340 Produksjon av vann 345 Distribusjon av vann 350 Avløpsrensing 353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann 355 Innsamling av husholdningsavfall 357 Gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall 370 Bibliotek 375 Muséer 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur-og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg 393 Kirkegårder, gravlunder og krematorier Infrastruktur idrettsanlegg Strøm til gatelys VA er energiintensivt Fra egne særbedrifter Fra andre ( private ) Konsulenttjenester Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester Materialer til vedlikehold Serviceavtaler og reparasjoner Vedlikehold og byggetjenester Inventar og utstyr Leie av lokaler og grunn Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring Energi Transportutgifter og drift av egne transport- midler Andre oppgavepliktige godtgjørelser Opplæring og kurs Post, banktjenester, telefon Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester Matvarer Medikamenter Medisinsk forbruksmateriell' Undervisningsmateriell Kontormateriell Figur fra klimakost v2

11 Tidsserieresultater fra Oslo kommune, fordelt på innkjøpsområde (øverst) og tjenesteområde (nederst) (Tilsvarende tall har vi tilgjengelige for alle norske kommuner og fylker) 1000 tonn CO 2 ekv tonn CO 2 ekv Figurer fra klimakost v kjøp fra andre, IKS og særb. kjøp fra andre, private kjøp fra andre offentlige konsulenttjenester annen drift av infrastruktur bygg og infrastruktur inventar og utstyr energi transport reise og godtgjørelser administrative tjenester matvarer materiell annet vei og samferdsel kultur og idrett vann, avløp, renovasjon barnevern sosial pleie og omsorg kommunehelse grunnskole barnehage administrasjon

12 I sum skal et miljø-/klimaregnskap gjøre oss i stand til å identifisere problemområder På hvilke områder er det gunstig å sette inn tiltak? alt for ofte rettes 95 % av tiltak mot 5% av bidrag

13 Miljøanalyser Nivå 2: Tiltaksanalyser For å illustrere dette presenteres gjennomførte case-studier Case 1: Valg mellom ulike brudesign eller brumaterialer Case 2: valg av fjernvarme eller varmepumper til oppvarming av bygningsmasse

14 Sammenligning av 3 ulike brudesign Ny bru over Øla som del av vegprosjektet Vistra Sjoa (Reinertsen, Statens Vegvesen)

15 3 alternativer: betongbru, stålbru og trebru Utslipp bru/ Utslipp per person (Europa) Global oppvarming Nedbr. ozonlaget Fotokjemisk smog Forsuring Eutrofiering Betongbru Stålbru med betongpilarer Trebru

16 Alternativ Betongbru Viktige komponenter og materialer per effektkategori 100% 3% Avhending 80% 60% 40% 7% 7% 48% 34% 19% 9% 13% 9% 11% 36% 37% 11% 56% Vedlikehold Transport av materialer Utstyr Bruoverbygning Brudekke Asfalt Asfalt Betong, armering 20% 20% Søyler og fundamenter 0% 21% Global oppvarming 9% Nedbr. ozonlaget 15% 15% Fotokjemisk smog Forsuring 21% Eutrofiering Landkar Byggegrop Betong, armering

17 Materialleverandør Skrap-andel i stål (konstruksjonsstål og armering) % skrapandel 37 % skrapandel 60 % skrapandel Betongbru Stålbru Trebru

18 Sammenligning av fjernvarme eller varmepumper til oppvarming av bygninger For deler av offentlig bygningsmasse i Trondheim

19 Oppvarming av deler av offentlig bygningsmasse i Trondheim Sammenligning av oppvarming med fjernvarme versus oppvarming med varmepumper 3 scenarier for begge alternativ Fjernvarme: Antagelser på forbrenning av avfall Elektrisitet/utslippsintensitet Scenario 1 CO 2 -utslipp fra forbrenning satt til null Norsk + import: 37,7 g/kwh Scenario 2 23,8 % fossil fraksjon antatt Nordisk + import: 186 g/kwh Scenario 3 Alle CO 2 -utslipp medregnes Europeisk miks: 522 g/kwh Varmepumper: Elektrisitet/utslippsintensitet Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Norsk + import: 37,7 g/kwh Nordisk + import: 186 g/kwh Europeisk miks: 522 g/kwh

20 Resultater for hvert alternativ og scenario , , , , , ,7 0 Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 0 Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Avfall Deponigass Bio Fyringsolje Produksjon av varmepumpe Produksjon av kjølevesker Naturgass Butan Elektrisitet Utslipp fra varmepumpe Produksjon av elektrisitet

21 Motivasjon Gjennomføring Videre arbeid

22 Å gjøre livsløpsbaserte miljøanalyser er tid og kostnadskrevende Mulige løsninger: 1) Enkle verktøy, ved at de enten er: - Finansiert sentralt (MD, KS, etc.) til felles bruk - Det meste av utviklingskostnader er allerede gjort 2) Kunnskapsspredning i eksempelvis: - Gode LCA-baserte databaser på miljøanalyser - Gode eksempler på miljøkrav stilt i anskaffelser («grønne innkjøp») - Gå sammen i innkjøpsnettverk; sterkere innkjøpsmakt og mer ressurser Merk: store og viktige avgjørelser med antatte betydelige miljøbidrag bør fremlegge et eget miljøregnskap. Enkle verktøy eller erfaringer fra andre kan ikke utrede dette alene. Valg av avfallsløsninger, energiløsninger, større byggeprosjekt er eksempler på dette.

23 Noen eksempler på verktøy Jernbane Høyhastighetsbane Grønne innkjøp Avfall

24 Jernbanens miljøkalkulator

25 Sammenligning av miljøregnskap fra fiktivt prosjekt med Follobanen

26 Klimakalkulator for Høyhastighetsbane Fokus på ulike antagelser (tunellandeler, marked, energiintensiteter, etc.)

27 Verktøy for vurdering av grønne innkjøp Kvantifisering (i f.eks. tonn CO 2 ekvivalenter) av grønne innkjøp er omfattende. Vi har imidlertid allerede utviklet et verktøy for å illustrere hvor godt miljøkrav i anskaffelser treffer klimafotavtrykket i % dekt, samt effekten av å øke andel miljøkrav.

28 Her ser vi hvordan krav stilt i dag dekker klimafotavtrykket

29 Hva skjer hvis det stilles klimakrav til alle matvarer?

30 Avfallskalkulator utviklet for Grønt Punkt; resultater for Meldal kommune, scenario viser klimaeffekt av økt resirkuleringsgrad til 80 %

31 Her bare metallavfalltatt med; energigjenvinning lite gunstig (naturlig nok), stor besparelse av gjenvinning.

32 Transportavstander er nasjonale snitt, men kan forandres til kommunespesifikke tall i kalkulatoren. Her ser vi effekten av å 10-doble transportavstand

33 Websider til kalkulatorer og verktøy vist i presentasjon Klimakost v2, samlet alle kommuner og vurdering på grønne innkjøp: Estimat klimafotavtrykk for alle kommuner, fra klimakost v1. Jernbanekalkulator: Lyntogkalkulator:

34 Takk for oppmerksomheten!