klimak st - Et verktøy for beregning av karbonfotavtrykk av kommuner og bedrifter Klimakostanalyse av Trondheim kommune

Transkript

1 - Et verktøy for beregning av karbonfotavtrykk av kommuner og bedrifter Klimakostanalyse av Trondheim kommune

2 Hva er et karbonfotavtrykk? I miljøsammenheng har begrepet økologisk fotavtrykk eksistert som et lettfattelig mål på miljøprestasjon siden det ble utviklet av Wackernagel og Rees på tidlig 199 tall. Metoden forsøker å omregne alle typer direkte og indirekte miljøpåvirkninger (utslipp, arealbruk, ressursbruk) til et ekvivalent areal av jordkloden, for på denne måten å oppnå et enkelt tall som mål på bærekraft. En spesifikk variant av det økologiske fotavtrykket er; karbonfotavtrykket ( carbon footprint ). Et såkalt karbonfotavtrykk er et mål på de totale direkte og indirekte utslipp av drivhusgasser som forårsakes av en eller annen form for konsum; det være seg fra privatpersoner, kommuner eller bedrifter. Karbonfotavtrykk måles som regel i kg -ekvivalenter målt i et hundreårsperspektiv (GWP1). Metoder som benyttes for å beregne karbonfotavtrykk er livsløpsvurderinger (LCA) og kryssløpsanalyse (IOA). KlimaKost benytter elementer fra begge disse metodene. I lokal klimahandling har man tradisjonelt fokusert på å estimere de klimagassutslipp som skjer innen det geografiske området (kommune) eller virksomhetsområde (en bedrift eller konsern) som man undersøker. Dette har imidlertid sine begrensninger som mål på bærekraft, da man enten overser betydelige utslipp knyttet til å produsere innsatsfaktorer som kjøpes inn, eller domineres av store punkt utslipp der all produksjon blir eksportert. Opplagt fører ikke flytting av industri (ut av kommunen eller konsernet), fra et sted til et annet, til reduserte globale klimagassutslipp, selv om de lokale klimagassutslippene er forandret. Geografisk perspektiv Karbonfotavtrykk Upstream (Import) Geografisk systemgrenser Transport Forskjellen på geografiske systemgrenser og et karbonfotavtrykk er skjematisk illustrert i Figur 1. Et geografisk perspektiv betyr ganske enkelt å trekke en kuppel over det området eller den virksomheten man ønsker å se på, mens et karbonfotavtrykk i stedet ser på de utslipp som genereres på grunn av et forbruk, uavhengig av hvor disse utslipp måtte forekomme. Vi ser også hvordan klimagassutslipp fra industriproduksjon, der produkter blir eksportert utenfor det området man ser på, ikke blir regnet med i et karbonfotavtrykk av det aktuelle området, men heller blir ansvarliggjort de som faktisk konsumerer varene. Dette gjør karbonfotavtrykkanalyser uavhengige av industriaktivitet og muliggjør sammenligninger mellom for eksempel ulike kommuner. Kommunal aktivitet er videre identifisert som et av de områder der behovet for analyser av karbonfotavtrykk er størst, siden bare en andel på mellom 5-1 prosent av totale utslipp er identifisert til å være direkte utslipp fra kommunal virksomhet, og bare mellom 2-3 prosent er antatt å skje innen de geografiske kommunegrensene, i de analyser vi har gjennomført. Offentlig Offentlig Privat Industri Privat Transport Industri Figur 1: Kalkuleringsperspektiv Downstream (eksport)

3 Trondheim kommune For å illustrere mulighetene til KlimaKost bruker vi Trondheim kommune som eksempel. Trondheim kommune er med sine om lag 165 innbyggere (28) den tredje mest folkerike kommunen i Norge. Grunnlaget for karbonfotavtrykket vi beregner er driftsbudsjettet til Trondheim kommune for 25 på ca 6,5 mrd. Trondheim kommune benytter KOSTRA (Kommune Stat Rapportering) på 5-sifret detaljnivå som gir 54 ulike innkjøpssektorer som man kan vurdere miljøbelastninger av. Av spesielle hensyn for Trondheim kommune kan vi nevne at den høye andelen av fjernvarme sammenlignet med andre kommuner. Videre er mye virksomhet satt bort til private og kommunalt eide selskap som Team Trafikk og Trondheim Renholdsverk. Utgifter til disse er inkludert i driftregnskapet og medgår derfor i analysen. Totalt karbonfotavtrykk Det årlige karbonfotavtrykket til Trondheim kommune sin egen virksomhet er kalkulert til å være i underkant av 95 tusen tonn -ekvivalenter (25). En relativt liten andel på ca syv prosent av dette regnes som direkte utslipp fra forbrenning av drivstoff og andre energiråvarer, som fyringsolje. Dette viser viktigheten av å inkludere indirekte utslipp, samt illustrerer det faktum at Trondheim kommune involverer seg lite i prosesser som genererer direkte utslipp, men i stedet kjøper inn tjenester eksternt. En analyse som denne, som også ser på indirekte utslipp og tjenesteinnkjøp, er derfor nødvendig for at man skal kunne fange opp den totale effekten av klimagassreduserende tiltak. Direkte utslipp Indirekte, Trondheim Indirekte, resten av Norge Indirekte, resten av verden Totalt karbonfotavtrykk ekvivalenter (1 tonn) Figur 2: Totale karbonfotavtrykk Figur 2 illustrerer sammensetningen av karbonfotavtrykket. Vi ser det relativt beskjedne bidraget til direkte utslipp, samt får en indikasjon hvor indirekte klimagassutslipp forekommer. Kjøp av fjernvarme og transporttjenester til skoleskyss er to eksempler på indirekte utslipp som er anntatt å forekomme innen kommunegrensen. Dette er altså utslipp som også beregnes i et geografisk perspektiv, men er nå ansvarliggjort brukeren (kommunen) og ikke produsenten (TEV / Team- Trafikk). Samlet utgjør indirekte utslipp innen kommunegrensen nærmere 2 tusen tonn. Hoveddelen av karbonfotavtrykket er imidlertid antatt å være lokalisert utenfor kommunegrensen, men innen Norge. Bidraget her kommer fra et relativt bredt spekter av kommunale innkjøp som generer utslipp. Til slutt ser vi at over 2 tusen tonn av karbonfotavtrykket er antatt å skje i utlandet. Dette skyldes enten direkte import av varer til kommunen, eller at kommunen kjøper inn norske varer som igjen er avhengige av import.

4 Inndeling av virksomhet KOSTRA- regnskapet kan deles inn på ulike kommunale enheter. Dette gjør det mulig å identifisere hvilke enheter tiltak bør settes inn mot. Figur 3 viser at for Trondheim kommune er Bydrift, Helse og Skoler de viktigste kommunale enhetene i henhold til utslipp av klimagasser. ekvivalenter (1 tonn) TrondheimBydrift TrondheimByggservice Direkte utslipp Indirekte, Trondheim Indirekte, resten av Norge Indirekte, resten av verden Bystyresekretariatet Revison & resultatkontroll Kontrollkomiteen Folkevalgte Interne tjenester Trondheim eiendom Figur 3: Fotavtrykk per kommunale enhet Miljørettede Næringslivstjenester Byutviklingstjenester Kulturtjenester Trondheimkommunalefeiervesen Barn & Familie Helse & Velferd Helse og omsorgstjenester Barnehager Juridisk kontor Musikkskole TrondheimKemnerkontor TrondheimBrannogredningstjeneste Skoler Videre ser vi at det er kun disse tre som har direkte utslipp av betydning. Dette skyldes forbrenning av drivstoff i Bydrift sin kjøretøypark, samt forbrenning av fyringsolje i helse og skolebygg. Man kan også legge merke til at Helse har en stor andel klimagassutslipp lokalisert utenfor Norges grenser. Grunnen til dette er store innkjøp av medisiner og medisinsk utstyr produsert, eller avhengig av, utenlandsk produksjon. Inndeling av virksomhet kan videre gjøres enda mer detaljert. For Trondheim kommune kan man for eksempel få KOSTRA- tall for de enkelte skoler. Dette kan gi spennende muligheter for sammenlikninger og benchmarking. Figur 5 viser to skoler, før og etter renovering, og deres karbonfotavtrykk per elev. Dette sammenlignes med snittet for alle skoler i Trondheim. Fyringsolje Elektrisitet Fjernvarme Indirekte energi ("embodied") Andre indirekte Snitt alle skoler 25 Strindheim 21 Strindheim 25 Åsvang 21 Åsvang ekvivalenter per elev Figur 5: Eksempel på fotavtrykk av den enkelte kommunale virksomhet

5 Bidragsanalyse For mer detalj kan karbonfotavtrykket deles inn i sektorer. To muligheter er tilgjengelige; se på de 54 KOSTRA innkjøpene for å se hvilke som bidrar mest (allokere utslipp til hvert enkelt innkjøp) illustrert i Figur 6, eller se på hvilke sektorer i økonomien som faktisk slipper ut gassene som er generert av et innkjøp. Dette er illustrert i Figur 7, også etter hvor utslippene skjer. Av Figur 6 ser vi som forventet at innkjøp av energi, transport og mat er ting som genererer utslipp. Men vi ser også at ting som innsamling av husholdningsavfall, leie av lokaler og renholdsavtaler er innkjøp som indirekte genererer klimagassutslipp som ansvarliggjøres kommunens egen virksomhet. ekvivalenter (1 tonn) Elektrisk energi Husleie, leie lokaler Fyringsolje Innsamling av husholdningsavfall Matvarer Fjernvarme Kjøp fra private institusjoner Driftsavtale renhold Drivstoff og olje Tekniske anlegg vedlikehold Kjemikalier vei, veisalt Kjøp fra fylkeskommunale institusjoner Driftsavtale vaktmester, fastpris Driftstilskudd fastleger/fysioterapeuter IT infrastruktur driftsavtale Medisiner Leie/leasing av transportmidler Entreprenørarbeider/hovedentrepriser Kopieringsutgifter Kjøp av tjenester fra aksjeselskap Figur 6: Bidrag fra ulike kostrainnkjøp I Figur 7 ser vi i hvilken økonomiske sektor, eller prosess, kommunale innkjøp genererer utslipp. Vi ser også hvor disse er lokalisert geografisk. Antatt en nordisk elektrisitetsmiks for norsk forbruk (kjøpt direkte og inkorporert i norske varer), samt en US miks for elektrisitet inkorporert i importert varer 1, er dette de tre største bidragene til Trondheim kommune sitt karbonfotavtrykk. Videre ser vi andre viktige sektorer som transport, forbrenning av fyringsolje og avfallshåndtering. Andre sektorer av interesse er blant annet; production of chemicals (Abroad), manufacture of other non-metallic mineral products og agriculture and hunting. Utslipp her er forårsaket hovedsakelig av innkjøp av henholdsvis; medisiner, betong til konstruksjon og matvarer. CO CO (1 tonn) 2 2 ekvivalenter Direkte utslipp Indirekte, Trondheim Indirekte, resten av Norge Indirekte, resten av verden 'Production of electricity' Production of electricity (A)' Production of electricity, Trondheim 'Other land transport' 'Combustion of heating oil' 'Sewage and refuse disposal, sanitation' Manufacture of chemicals (A)' District heating, Trondheim 'Agriculture, hunting' 'Combustion of fuel for transport' 'Manufact. of other non-met. mineral products' Cleaning services Trondheim 'Manufacture of chemicals ' 'Other service activities' Production of road salt 'Inland water transport' 'Manufacture of refined petroleumproducts' 'Air transport' 'Construction' Waste collection TRONDHEIM BYDRIFT TRH BYGGSERV. BYSTYRESEKRETARIATET REVISJON OG RESULTATKONTROLL KONTROLLKOMITEEN FOLKEVALGTE INTERNE TJENESTER TRONDHEIMEIENDOM MILJORETTEDE NERINGSLIVSTJENESTER BYUTVIKLINGSTJENESTER KULTURTJENESTER TRH KOMM FEIERV. BARN&FAM TOTALT HEL&VELF TOTALT HELSE OG OMSORGSTJENESTER BARNEHAGER JURIDISK KONTOR MUSIKKSKOLE TRH KEMNERKONTOR Figur 7: Bidrag per kryssløpssektor TRH BRANN/REDN.TJ SKOLER 1 Antagelser for utslippsintensiteter for produksjon av elektrisitet er per i dag under debatt. Vi vil derfor i våre analyser ha en viss fleksibilitet i valg av dette, samt illustrere implikasjonene et valg har gjennom for eksempel følsomhetsanalyser av ulike elektrisitetsmikser

6 En bidragsanalyse kan også vise sammensetningen av klimagasser som bidrar til karbonfotavtrykket. Ikke overraskende ser vi av Figur 8 at det er som bidrar mest for Trondheim kommune med et bidrag på 83 prosent. Andre bidrag av signifikans er metan (CH4) og lystgass (N 2 O) med bidrag på henholdsvis 1 og 6 prosent. Denne sammensetningen kan imidlertid være ulik for de ulike kommunale enhetene, da enheter ansvarlig for ting som avfallshåndering kan ha større bidrag fra andre klimagasser enn : 83% CO: < 1% N 2 O: 6% CH 4 : 1% Verdikjedebetrakninger Figur 8: Sammensetning av klimagasser Vi har sett at en liten andel av karbonfotavtrykket til Trondheim kommune regnes som direkte utslipp. Men hvordan fordeler resten seg i verdikjeden? Dette kan beregnes i KlimaKost ved å benytte en såkalt Taylor-rekke av systemet. Vi får da en lagvis fordeling av utslippene der lag er direkte utslipp, lag 1 er utslipp fra produksjon av varer kjøpt inn av kommunen, lag 2 er utslipp fra innkjøp gjort av disse igjen, og så videre. Summen av alle lag vil dermed gi de totale klimagassutslipp forårsaket av kommunens virksomhet. ekvivalenter (1 tonn) Direkte utslipp Indirekte, Trondheim Indirekte, resten av Norge Indirekte, resten av verden Lag Figur 9: Bidrag i verdikjeden Figur 9 viser at det meste av utslipp er lokalisert i lag 1 og 2. I lag 1 er det antatt at mye av utslippene er lokalisert innen kommunegrensene. Fra lag 2 antar man ingen utslipp innen kommunegrensen på grunn av antagelsen om at eksport fra Trondheim til resten av verden er neglisjerbar i den totale sammenheng. Videre ser man en høyre andel indirekte utslipp antatt å skje i utlandet jo lengre man går ned i lagene. Figur 9 illustrerer viktigheten med å gå i dybden i en analyse; man må dekke alle fasene av livsløpet for å få et komplett bilde av utslippene. For noen typer varer er selve bruksfasen viktigst, mens for andre dominerer produksjon av materialer eller avhending. Videre er det viktig at man inkluderer alle verdikjeder i en analyse. Ofte velges disse etter en ren antagelse på hva man tror er de viktigste. Dette kan medføre ufullstendige karbonfotavtrykk.

7 Strukturanalyse Detaljer kan tas et nivå videre med å introdusere en strukturanalyse (structural path analysis). Her identifiseres spesielt viktige verdikjeder i forsyningsnettverket til virksomheten, og kan leses omtrent som årsak - virkning kjeder. Et typisk eksempel er at forbrenning av drivstoff har utslipp i lag, men dette genererer videre utslipp fra raffinering i lag 1, utvinning av olje i lag 2 og så videre. En analyse i KlimaKost beregner flere millioner av disse stiene gjennom verdikjeden. Tabell 1 rangerer de 2 viktigste stier til karbonfotavtrykket for Trondheim kommune. Flere interessante ting kan nevnes. Først ser vi at selv om direkte utslipp har et relativt lite bidrag totalt sett, er flere av de høyest rangerte stiene nettopp direkte utslipp. Dette kan indikere low hanging fruits ; enkle tiltak med stor gevinst. Videre indikerer dette at grunnen til at noen sektorer blir så viktige er på grunn av at de inngår i så mange og ulike prosesser. I slike tilfeller kan det være av interesse å se på forbedring i produksjon (det vil si hvilke sektorer eller prosesser som faktisk slipper ut klimagasser), ikke bare se på forbruk (hvilke innkjøp som setter i gang prosessene som forårsaker utslipp). Interessant er det også å se at skoler sitt innkjøp av energi er rangert som de tre mest bidraende stier. Dette indikerer et potensial ved å forbedre energieffektiviteten i kommunale skolebygg. # Tonn Enhet Lag Lag 1 Lag Skoler Production of electricity, Trheim Skoler Heating oil Skoler District heating Trondheim Trheim Bydrift Production of electricity, Trheim Trheim Eiendom Cleaning services Trondheim Helse & Omsorg Heating oil Trheim Bydrift Fuel, transport Trheim Bydrift Production of road salt 9 12 Helse & Omsorg Production of electricity, Trheim Byutvikling Waste collection Trheim Bydrift Heating oil Helse & Omsorg Manufacture of chemicals (A) Byutvikling Landfill Trondheim Helse & Omsorg District heating Trondheim Trheim Eiendom Cleaning services Trheim Production of el. NO Helse & Omsorg Other land transport Trheim Bydrift Other service activities Trheim Eiendom Production of electricity, Trheim Trheim Eiendom Other service activities' Helse & Omsorg Manufacture of food/beverages' Agriculture Verdikjeden Direkte utslipp Indirekte, Trondheim Indirekte, resten av Norge Indirekte, resten av verden Tabell 2: Rangering av enkeltbidrag i verdikjeden

8 Om KlimaKost KlimaKost er utviklet av MiSA miljøsystemanalyse som et verktøy for både private bedrifter og offentlig virksomhet som kommuner. Ideen bak er å benytte regnskapstall og annen lett tilgjengelig og standardiserbar informasjon til å få oversikt over alle innkjøp en virksomhet gjør, og derav beregne de totale klimagassutslippene som er et resultat av disse innkjøpene. Dette blir ofte i litteraturen referert til som et karbonfotavtrykk ( carbon footprint ). Hoveddelen av KlimaKost benytter seg av en såkalt kryssløpsanalyse ( input-output analysis ), der vareflyt mellom ulike sektorer i en økonomi er inkludert. Kombinerer man dette med utslippsintensiteter for de ulike sektorene er man så i stand til å kalkulere et indirekte utslipp inkorporert i de varer en gitt virksomhet kjøper inn. Kryssløpsanalysen inkluderer videre direkte utslipp fra for eksempel forbrenning av fyringsolje og drivstoff. KlimaKost er tilrettelagt for å kunne kombineres med ordinær prosess-lca, spesielt som en videre raffinering av en allerede utført analyse hvor spesielt viktige verdikjeder allerede er identifisert. En slik kombinasjon refereres ofte i litteraturen til en hybrid-lca analyse. KlimaKost er per i dag i startfasen. Vi har gjennomført en fullstendig analyse av Trondheim kommune, samt påbegynt analyse av et fåtall andre kommuner. Vi ser et stort potensial i å gjennomføre denne analysen for mange kommuner slik at vi kan utvikle indikatorer og benchmarke resultat. Analysen er lett å oppdatere år for år, og vi ser derfor et stort potensial til at dette kan brukes som et miljøstyringsverktøy for kommunalt innkjøp. Vi ønsker videre å utvikle KlimaKost som et verktøy for ikke bare kommuner, men også bedrifter og annen offentlig virksomhet. Det er også aktuelt å inkludere andre typer utslipp, for å kunne identifisere trade-offs for eksempel mellom klimagassutslipp og NOx eller partikkelutslipp. KlimaKost er utviklet med støtte fra Innovasjon Norge og Næringslivets idefond - NTNU. Om MiSA MiSA - Miljøsystemanalyse er en ung forsknings- og konsulentbedrift med utspring fra Program for industriell økologi ved NTNU. Vi har en helhetlig tilnærming til miljø, og jobber kontinuerlig med utvikling og anvendelse av metoder for vurdering av miljøprestasjon og strategisk bruk av miljøinformasjon. Kontakt: MiSA AS Adresse: Innovasjonsenter Gløshaugen Richard Birkelandsvei 2b NO-7491 Trondheim Telefon: (+47) (+47) Web: