KLIMAREGNSKAP BÆRUM KOMMUNE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KLIMAREGNSKAP BÆRUM KOMMUNE"

Transkript

1 KLIMAREGNSKAP BÆRUM KOMMUNE - Klimafotavtrykkanalyse av egen virksomhet Av Hogne Nersund Larsen , Trondheim

2 1 Innhold Oppsummering 2 Metode 3 Resultater 4 Per bidrag 5 Per tjeneste 6 Utvikling 6 Hotspot-analyse 7 Drift versus investeringer 8 Sammenligninger 9 Kontakt 10

3 tonn CO2 ekv. 2 Oppsummering Bærum kommune ønsker et klimaregnskap på egen virksomhet. Med egen virksomhet menes utelukkende kommunens tjenesteproduksjon, og klimagassutslipp fra industri, husholdninger og andre offentlige tjenester er ikke inkludert. Klimaregnskapet for Bærum kommune er fotavtrykksbasert, altså det tar med både direkte klimagassutslipp (forbrenning av drivstoff og fyringsolje) og indirekte klimagassutslipp fra produksjonen av innkjøpte varer og tjenester. Klimaregnskapet for Bærum kommune sin egen virksomhet for år 2015 viser et totalt klimafotavtrykk på drøyt 113 kilotonn (kt) CO 2 ekv. Dette tilsvarer omtrent 0,94 tonn per innbygger, og er lavere enn det nasjonale snittet på 1,02, men noe høyere enn fylkessnittet på 0,92 tonn per innbygger. Tall i tonn CO2 ekv. Admin. Barnehage Grunnskole Helse & Sosial VAR Annet SUM Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastruktur Kjøp av tjenester SUM Kjøp av tjenester Bygg og infrastruktur Energi Reise og transport Forbruksvarer Figur 1: Oppsummeringsfigur I figur 1 ser vi strukturen i klimafotavtrykket fordelt på hovedkategorier av tjenester og bidrag. For tjenester ser vi at skole og helse & sosial er de viktigste tjenesteområdene med henholdsvis 21,2 kt og 31,4 kt. «Annet» kategorien på 28,4 kt er en samlekategori som blant annet innholder kultur, idrett, samferdsel og kommunale boliger. Mer detalj på dette i resultatkapittelet. Når det gjelder ulike bidrag til klimafotavtrykket har alle skisserte hovedkategorier betydelige bidrag med forbruksvarer på 21,8 kt, reise/transport på 12,3 kt, energi på 17,7 kt, bygg/infrastruktur på 36,7 kt, og kjøp av tjenester på 24,7 kt. For sistnevnte er det spesielt private barnehager, private helsetjenester og VARtjenester (VEAS) som bidrar. Det høye bidraget til bygg og infrastruktur skyldes både investeringer (18,4 kt) og drift (18,2 kt). Utslipp fra investeringer er blant annet alle utslipp fra byggeprosess og byggematerialer, mens drift er typisk vedlikehold av både bygg, anlegg, og vei, inkludert renhold og eventuelle leieavtaler.

4 3 Angående utvikling over tid har Bærum kommune hatt en gunstig utvikling i perioden sammenlignet med nasjonalt snitt. I absoluttverdi har klimafotavtrykket bare økt marginalt fra 107 kt til 113 kt (via et toppår i 2009 på 121 kt). Per innbygger utgjør dette en nedgang fra 1,05 t til 0,94 t, tilsvarende 8,9 %. Til sammenligning er nasjonalt snitt for 2015 (1,02 t) en økning på 22,3 % sammenlignet med Bærum har altså hatt en betydelig bedre utvikling i klimafotavtrykket av egen virksomhet sammenlignet med snittet av andre kommuer. METODE Klimaregnskapet i dette notatet er såkalt fotavtrykksbasert. Et klimafotavtrykk kjennetegnes med at man tar med alle klimabidrag, både direkteutslipp fra forbrenning av fyringsolje og drivstoff (scope 1), men også indirekte gjennom energibruk (scope 2), og indirekte gjennom alle andre kjøp av varer og tjenester (scope 3). Denne inndelingen er mye bruk, blant annet i den velkjente GHG-protokollen 1. Motivasjonen bak å også inkludere scope 3 bidrag i klimaregnskapet er at studier viser at dette utgjør omtrent 4/5-deler av klimafotavtrykket til kommunal tjenesteproduksjon, noe som åpner for nye muligheter i å redusere klimagassutslipp gjennom eksempelvis at kommunen benytter sin innkjøpsmakt til å stille miljøkrav i anskaffelser. Figur 2: Fordeling av bidrag i en klimafotavtrykksanalysen iht. scope-definisjon til GHG-protokollen Klimafotavtrykket for Bærum kommune er beregnet med klimakostmodellen 2. Modellen benytter en kombinasjon av livsløpsanalyse (LCA) for fysiske innsatsfaktorer og miljøutvidet kryssløpsanalyse (EEIOA) for økonomiske innsatsfaktorer. I en miljø-utvidet kryssløpsanalyse benyttes utslipp og aktivitetsdata for et standard utvalg næringslivs-sektorer (SN2007 /NACE rev2) for å beregne utslippene et gitt innkjøp innen hver sektor forårsaker. Fysiske tall på energibruk og økonomiske tall på innkjøp er begge innhentet via KOSTRA-systemet til SSB 3. Bruk av økonomiske innsatsfaktorer altså hvor mye kommunene kjøper inn av matvarer, undervisningsmateriell, byggematerialer, diverse tjenester, osv. har vist seg som en god og effektiv måte å få et godt oversiktsbilde av klimafotavtrykket. Begrensingen er at man må benytte sektorsnitt av typen «matvareproduksjon», og er ikke i stand til å skille mellom ulike produkter innen hver https://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra/

5 4 kategori. Til dette trengs det mer detaljerte LCA-analyser. En klimakostanalyse er derfor ment som en innledende analyse av klimafotavtrykk for å identifisere fokusområder i klimahandlingen. I tillegg til ulikheter i systemgrensene i forbindelse med ulike klimabidrag, har vi også ulike organisatoriske systemgrenser. Klimaregnskapet i dette notat tar for seg klimafotavtrykket til egen virksomhet, altså kommunen som tjenesteprodusent. I tillegg er det viktig å være klar over rollen kommunen har som myndighetsutøver, altså på hvordan de kan påvirke utslipp fra husholdninger og næringsvirksomhet. De to dimensjonene i systemgrensene er illustrert under i form av fire ulike firkanter. Klimaregnkapet i dette notat er altså de to firkanter til venstre på egen virksomhet. I andre prosjekt har også klimakostmodellen blitt benyttet til evaluering av klimafotavtrykk til husholdninger og næringsliv, som vi finner i firkanten oppe til høyre Den siste firkanten nede til høyre er det tradisjonelle kommunefordelte klimagassinventar beregnet av SSB. Her ser man altså hvor mye direkteutslipp som skjer innen kommunegrensene. Vi anbefaler imidlertid kommuner til å være forsiktig med å bruke SSB-statistikken som mål på bærekraft, da den er sårbar for eksempelvis industrifluktuasjoner. Opplagt blir ikke en kommune mer klimavennlig ved å legge ned industri og landbruk, hvis dette bare flyttes til andre lokasjoner og forbruket innad i kommunen opprettholdes. Det er også viktig å vurdere påvirkningspotensialet. Selv om utslipp fra kommunen geografisk er mange ganger så høyt som utslipp fra kommunens egen virksomhet, har kommunen på egen virksomhet mye større påvirkningskraft. Dette er element som bør fremkomme i tiltaksanalyser. Videre har kommunen gjennom å f.eks. stille miljøkrav i anskaffelser muligheter til å gå foran i å skape mer miljøvennlig produksjon som også vil være med på å påvirke klimafotavtrykket til andre forbrukere. Indirekte utslipp Stille miljøkrav i offentlige anskaffelser I utvidede klimakostanalyser (ikke gjennomført her) Typisk bærekraftige boformer og levesett Direkte utslipp Utfasing av fyringsolje i kommunale bygg, miljøvennlige kommnuale kjøretøy Egen virksomhet SSB Typisk industri og landbruksutslipp, samt alle transportutslipp Kommunen geografisk Figur3: Systemgrenser i lokal klimahandling

6 5 Resultater PER BIDRAG Når vi fordeler klimaregnskapet på ulike bidrag legger vi først merke til det høye bidraget til bygg og infrastruktur på 32 %. Omtrent halvparten av dette skyldes investeringer. I klimakost blir i utgangspunktet alle utslipp rapportert på det året investeringen gjøres, og ikke fordelt over levetid til bygg. Dette er fordi at det er da man har muligheter til å påvirke byggeprosess og materialvalg. Imidlertid vil ofte et nybygg forutsatt at det erstatter et eldre med dårlige energieffektivet - over tid påvirke klimaregnskapet positivt gjennom en reduksjon av energibruk. På grunn av denne punktpåvirkningen fra investeringer vil vi fra år 2015 også rapportere alle klimaregnskap i klimakostweb uten investeringer, slik at man hvis man ønsker kan fokusere kun på den kommunale driften. Forbruksvarer er en kategori med en miks av bidrag, fra kontor og undervisningsmateriell, matvarer, samt inventar og utstyr. Til sammen ser vi at dette utgjør 19 % av klimafotavtrykket til kommunal virksomhet for Bærum kommune i Dette tilsvarer 181 kg per innbygger og er det eneste hovedkategoribidraget der Bærum ligger høyere enn nasjonalt snitt (176 kg/innbygger). Bidraget fra reise og transport i kommunal virksomhet er 11 % av det totale klimafotavtrykket. Kategorien inkluderer kjøp av transporttjenester - eksempelvis skoleskyss -, drivstoff til egne kjøretøy, samt også hotell og diettutgifter. Pendling til og fra arbeid for kommunalt ansatte er ikke tatt med da dette regnes som en del av det private klimafotavtrykket. Videre ser vi at innkjøp av energi bidrar med 16 % av klimafotavtrykket gitt en nordisk miks 4 av elektrisitet på 128 g CO2ekv. per kwh. Til slutt ser vi kjøp av tjenester med 22 % av klimafotavtrykket. Dette er i stor grad klimagassutslipp knyttet kjøp av private tjenester, da hovedsakelig barnehagetjenester, helsetjenester og tjenester fra VEAS. Bidraget fra disse er modellert med mer usikkerhet, og en bør vurdere å innhente klimaregnskap fra disse aktører spesifikt ; 22 % 21835; 19 % Forbruksvarer Reise og transport 12320; 11 % Energi 36651; 32 % 17718; 16 % Bygg og infrastruktur Kjøp av tjenester Figur 4: Struktur av klimafotavtrykk (tonn ; %) etter bidrag i hovedkategoriene 4 Nordisk miks refererer til en nordisk snitt konsum av elektrisitet. Vi har midlet de 5 siste år 2011 til 2015 for å utelukke år til år variasjoner. Import til Norden er også inkludert i analysen. Beregnet i LCA-programvaren SimaPro med bruk av miljødatabasen EcoInvent.

7 6 PER TJENESTE Fordeler vi klimaregnskapet per tjenesteområde ser vi at skole og helse & sosial har viktige bidrag på henholdsvis 19 % og 28 %. Barnehager og VAR-tjenester bidrar videre med henholdsvis 11 % og 10 %, mens administrasjon bidrar med 7 %. «Annet»-kategorien er relativt stor for Bærum kommune. Dette er en samlekategori som inneholder viktige bidrag fra kultur og idrett, kommunal veidrift og kommunale boliger. Til sammen utgjør denne kategorien 25 % av klimafotavtrykket til kommunal virksomhet ; 25 % 11477; 10 % 8045; 7 % 12573; 11 % 21284; 19 % 31430; 28 % Administrasjon Barnehage Grunnskole Helse & Sosial VAR Annet Figur 5: Struktur av klimafotavtrykk (tonn ; %) etter bidrag i hovedkategoriene UTVIKLING I absoluttverdi har klimafotavtrykket av Bærum kommunes egen virksomhet hatt et relativt jevnt bidrag i overkant av 100 kt CO2 ekv. Justert for befolkningsøkning er imidlertid nedgangen betydelig på 8,9 %. Dette i kontrast til økningen i klimafotavtrykket til all kommunal tjenesteyting i Norge på 23 %. Figur 6: Utvikling av klimafotavtrykk , fordelt på bidrag

8 7 Undersøker man tidsserien i mer detalj ser vi at mindre utslipp fra bygg og infrastruktur og energibruk er det som holder klimafotavtrykket nede, til tross for befolkningsøkningen. Flere tiltak på å redusere energibruk er med på å forklare dette: energispareprogram, energioppfølgingssystem, samt nye bygg bygget etter lavenergiprinsippet. Det ble også satt inn målere i alle barnehager, skoler og bo- og behandlingssentre. I tillegg til fokus på energibruk er også Anskaffelsesenheten og Eiendom sertifisert, med fokus på miljøkrav i anskaffelser. I tillegg er det innført lavenergi veibelysning, utfasing av oljefyring, og metangass fra Isi er omdannet til strøm i flere år. På toppen av dette er også utslippsintensiteten på elektrisitet som benyttes i klimakost (løpende 5års snitt av nordisk miks) på vei ned, og var i 2015 (snitt ) på 128 g CO2 ekv./kwh. I motsetning til bygg og energi viser innkjøp av forbruksvarer og tjenestekjøp i midlertid en økning i sitt klimafotavtrykk og indikerer viktigheten av å stille miljøkrav i anskaffelser. Reise og transport ligger relativt konstant i perioden. HOTSPOT-ANALYSE I en hot-spot-analyse forsøker vi å i mer detalj se på bidrag i klimaregnskapet. Hva skiller seg ut som viktige enkeltbidrag, og hvilke tjenestefunksjon er ansvarlig? Å få fordelt klimaregnskapet på tjenester er viktig for å indikere hva de bør fokusere på. Det høyeste enkeltbidraget ser vi er private barnehager, noe som skyldes at alt klimafotavtrykk for disse aggregeres sammen. Videre ser vi at bygg (og infrastruktur) er viktig for mange tjenesteområder. Også energi har mange viktige bidrag, både skole, helse, VAR, kultur (inkl. idrett), samferdsel (veilys) og bolig (kommunale boliger). Andre bidrag er mer ensartet rettet mot enkelttjenester, som for eksempel matvarer til pleie og omsorg. Det er også interessant å se at relativt få store bidrag vil dekke en stor andel av klimafotavtrykket. Brukt riktig kan altså dette være en god måte å rette tiltaksstrategier mot egen virksomhet på Administrasjon Barnehage Grunnskole Kommunal helse Pleie og omsorg Sosial Barnevern VAR Nærmiljø Kultur Kirke Samferdsel Bolig Næring Brann og ulykke SUM Materiell Matvarer Adm tj Reise Transport Elektrisitet Fjernvarme Fyringsolje Naturgass Bioenergi Inv. & utstyr Bygg & inf Drift bygg Konsulent Kjøp offent Kjøp private IKS og KF SUM Tabell 1: Detaljert oversikt over bidrag i klimaregnskapet

9 Materiell Matvarer Adm tj. Reise Transport Elektrisitet Fjernvarme Fyringsolje Naturgass Bioenergi Inv. & utstyr Bygg Drift bygg Konsulent Kjøp offent. Kjøp private IKS og KF tonn CO2 ekv Brann og ulykke Næring Bolig Samferdsel Kirke Kultur Nærmiljø VAR Barnevern Sosial Pleie og omsorg Kommunal helse Grunnskole Barnehage Administrasjon Figur 7: Visualisering av de viktigste elementer i klimaregnskapet DRIFT VERSUS INVESTERINGER Fra og med 2015 vil alle resultater kunne fordeles på drift og investeringer. I klimakost-web har man derfor mulighet til å veksle mellom resultater som inkluderer eller ekskluderer investeringer. Årsaken er at i klimakost vil klimabidraget til store investeringer - i for eksempel en ny skole - rapporteres på det året investeringen gjøres. For spesielt små kommuner kan dette gi litt støy som overskygger utviklingen i den daglige driften. Også i å vurdere utvikling over tid kan dette gi feil vurderinger; å investere i nye energieffektive bygg vil eksempelvis gi økte utslipp ved oppføring, men samtidig bedre energieffektiviteten i den kommunale bygningsmassen over tid.

10 9 Figur 8: Resultater med og uten investeringer SAMMENLIGNINGER Sammenligner vi klimafotavtrykket per innbygger i Bærum kommune med resten av fylket og med nasjonale snitt ser vi få overraskelser. Både bidrag og tjenestefordelingen er relativt lik, med noen små nyanseforskjeller som uansett kan skyldes år-til-år variasjoner. På totalnivå ser vi imidlertid at Bærum ligger noe under det nasjonale snittet, og marginalt over fylkessnittet. Sammenlignet med andre kommuner som har gjennomført en klimakostanalyse i 2015 (rundt 10 stk) kommer også Bærum relativt bra ut. Kun Horten kommune med sine 0,81 tonn per innbygger kommer bedre ut. Bergen kommune kommer relativt tett med 0, 98 tonn per innbygger. De fleste mest folkerike kommunene ligger rundt 1 tonn per innbygger. For mindre kommuner er forskjellen mye større, med rundt 0,5 til 5 tonn per innbygger som spennvidde. Kommuneøkonomi og kommunestørrelse er de viktigste parameterne, og kommuner med høyest fotavtrykk er typisk rike småkommuner. En må imidlertid være obs på at disse kan ha både et bedre og mer omfattende tjenestetilbud. Figur 9: sammenligning mot fylkessnittet for år 2015 per bidrag (venstre) og tjeneste (høyre)

11 10 Kontakt Analysen er gjennomført ved gruppe for energi og miljø i Trondheim. Alle data er gjort tilgjengelig på klimakost-web. For mer informasjon kontakt: Hogne Nersund Larsen Seniorrådgiver Energi og miljø Asplan Viak AS Tempevegen 22 Postboks Trondheim T: E: T:

KLIMAREGNSKAP BERGEN KOMMUNE

KLIMAREGNSKAP BERGEN KOMMUNE KLIMAREGNSKAP BERGEN KOMMUNE - Klimafotavtrykkanalyse av kommunens virksomhet INNHOLDSFORTEGNELSE Oppsummering 1 Metode 2 Resultater 3 Per bidrag 3 Per tjeneste 4 Utvikling 4 Hotspot-analyse 6 Scope-fordelt

Detaljer

KLIMAREGNSKAP RØYKEN KOMMUNE

KLIMAREGNSKAP RØYKEN KOMMUNE KLIMAREGNSKAP RØYKEN KOMMUNE - Klimafotavtrykkanalyse av egen virksomhet INNHOLDSFORTEGNELSE Oppsummering 1 Metode 2 Resultater 2 Per bidrag 3 Per tjeneste 3 Utvikling 4 Hotspot-analyse 5 Vurdering privat

Detaljer

Klimaregnskap for kommuner i Østfold

Klimaregnskap for kommuner i Østfold Klimaregnskap for kommuner i Østfold - Klimafotavtrykk av kommunal virksomhet Kjøp av tjenester 22 % Bygg og infrastruk tur 22 % Forbruks materiell og utstyr 22 % Energi 22 % Transpor t og reise 12 % Hogne

Detaljer

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark MILJØFAGKONFERANSEN 09.11.17 Prosjektleder: Marianne Haukås Team Næring og innovasjon HVORDAN EN REGIONAL PLAN BLIR TIL Planstrategi Planprogram

Detaljer

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk

Detaljer

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016 Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016 GHG protokollen GHG protokollen er ofte brukt til å sette opp klimaregnskap. Standarden deler utslippene inn i indirekte og direkte utslipp. De direkte

Detaljer

Klimaregnskap for Rælingen kommune

Klimaregnskap for Rælingen kommune Klimaregnskap for Rælingen kommune Regnskap, budsjett og tiltaksanalyse for Rælingen kommunes klimapåvirkning INNHOLD 1 Sammendrag... 2 2 Bakgrunn... 3 3 Metode... 4 3.1 Klimaregnskap for kommunens egen

Detaljer

Beregning av klimagassutslipp fra kommunal tjenesteproduksjon. Faktagrunnlag for kommuner i Oppland

Beregning av klimagassutslipp fra kommunal tjenesteproduksjon. Faktagrunnlag for kommuner i Oppland Beregning av klimagassutslipp fra kommunal tjenesteproduksjon Faktagrunnlag for kommuner i Oppland Improving products and organizations through systems understanding MiSA AS Innherredsveien 7b NO-714

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag klimaarbeid i Porsgrunn og Skien kommuner

Kunnskapsgrunnlag klimaarbeid i Porsgrunn og Skien kommuner Kunnskapsgrunnlag klimaarbeid i Porsgrunn og Skien kommuner Oversikt over klimaregnskap, tiltaksanalyse, mål og strategier Innhold Innhold 1 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 5 3. Metode for klimaregnskap 6

Detaljer

Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke

Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Bakgrunn... 4 Metode... 6 Hva er et klimaregnskap... 7 Klimaregnskap for kommunens egen virksomhet...

Detaljer

KLIMAGASSUTSLIPP S TAT U S F O R K L I M A G A S S R E G N S K A P O G P R O S J E K T

KLIMAGASSUTSLIPP S TAT U S F O R K L I M A G A S S R E G N S K A P O G P R O S J E K T KLIMAGASSUTSLIPP S TAT U S F O R K L I M A G A S S R E G N S K A P O G P R O S J E K T Valg av energibærer i kommunale bygg Energikonsept omsorgshjem- Plusshus EPC, energisparekontrakt, ENØK Miljømerking

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Beregning av byers klimafotavtrykk

Beregning av byers klimafotavtrykk Beregning av byers klimafotavtrykk - forprosjekt for Oslo og muligheter for samarbeid med flere framtidsbyer Framtidens byer Storsamling 16. Mars Oslo Kontakt: Hogne Nersund Larsen, Forsker MiSA Christian

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

klimak st - Et verktøy for beregning av karbonfotavtrykk av kommuner og bedrifter Klimakostanalyse av Trondheim kommune

klimak st - Et verktøy for beregning av karbonfotavtrykk av kommuner og bedrifter Klimakostanalyse av Trondheim kommune - Et verktøy for beregning av karbonfotavtrykk av kommuner og bedrifter Klimakostanalyse av Trondheim kommune Hva er et karbonfotavtrykk? I miljøsammenheng har begrepet økologisk fotavtrykk eksistert som

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Klimaregnskap for kommuner i Oppland

Klimaregnskap for kommuner i Oppland Klimaregnskap for kommuner i Oppland PLAN- OG FRAMTIDSVERKSTED FOR OPPLAND 18.-19. MARS 2015, ØYER Hogne Nersund Larsen hognenersund.larsen@asplanviak.no Oppdraget Beregne klimafotavtrykk for alle kommuner

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Surnadal vidaregåande skole Miljørapport 29 Generelt År Omsetning

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Bruk av livsløps-/fotavtrykksbaserte miljøanalyseverktøy som beslutningsstøtte i lokal klimahandling

Bruk av livsløps-/fotavtrykksbaserte miljøanalyseverktøy som beslutningsstøtte i lokal klimahandling Bruk av livsløps-/fotavtrykksbaserte miljøanalyseverktøy som beslutningsstøtte i lokal klimahandling Johanne Hammervold* Hogne N. Larsen *johanne@misa.no Hva skal vi snakke om? Dette foredrag omhandler

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Plan for klima og biologisk mangfold

Plan for klima og biologisk mangfold INNSPILLSFASE Plan for klima og biologisk mangfold INNSPILLSFASE Vedtatt xx.xx.xx Forord Formålet med Plan for klima og biologisk mangfold (KOB) er å lage en overliggende plan for alle delplaner og strategier

Detaljer

KLIMA- REGNSKAP 2016

KLIMA- REGNSKAP 2016 KLIMA- REGNSKAP 2016 2 tonn CO 2 -ekvivalenter Sammendrag Horten kommune har siden 2012 utarbeidet årlige klimaregnskap som gir oversikt over klimagassutslippene fra egen virksomhet. Klimaregnskapet dekker

Detaljer

KLIMABELASTNINGEN AV KOAGULERINGSANLEGG

KLIMABELASTNINGEN AV KOAGULERINGSANLEGG KLIMABELASTNINGEN AV KOAGULERINGSANLEGG Alexander Borg MSc Industrial Ecology, NTNU Grønt Vann Er det oppnåelig? Norsk Vann Fagtreff, Gardemoen 25.10.17 INNHOLD Hva er Livsløpsvurderinger Klimafotavtrykk

Detaljer

Arendal kommune. Klimaattest 2011

Arendal kommune. Klimaattest 2011 Klimaattest 2011 Arendal kommune CO2focus legger her frem Energi og Klimaregnskapet for Arendal kommunes virksomhet. Resultatet er basert på innrapporterte forbrukstall fra de ulike sektorene i kommunen.

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 28 Handlingsplan for 29 Rapportstatus: Levert. Surnadal vidaregåande skole Miljørapport 28 Generelt År Omsetning

Detaljer

CO 2 -UTSLIPP & REDUKSJONSMULIGHETER I BYGG OG ANLEGG

CO 2 -UTSLIPP & REDUKSJONSMULIGHETER I BYGG OG ANLEGG CO 2 -UTSLIPP & REDUKSJONSMULIGHETER I BYGG OG ANLEGG Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 23.02.17 AGENDA Hvordan klimagassutslipp regnes geografisk og fotavtrykk Norges klimagassutslipp

Detaljer

Klimaregnskap av NTNU sin virksomhet. Overordnet resultat

Klimaregnskap av NTNU sin virksomhet. Overordnet resultat Klimaregnskap av NTNU sin virksomhet Overordnet resultat Improving products and organizations through systems understanding MiSA AS Richard Birkelandsvei 2B 7491 Trondheim NORWAY PHONE +47 73551857 +47

Detaljer

-En del av Asplan Viak

-En del av Asplan Viak Klimaeffektive anskaffelser i Trondheim Komplett klimafotavtrykk og skisse til mulig styringssystem -En del av Asplan Viak MiSA AS Beddingen 14 NO-7014 Trondheim NORWAY PHONE (+47) 938 09 682 ORG. NO.

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

- Klimaregnskap for kommuner og fylkeskommunen i Hordaland

- Klimaregnskap for kommuner og fylkeskommunen i Hordaland kt CO 2 e. 66,7 kt CO2e 30 - Klimaregnskap for kommuner og fylkeskommunen i Hordaland 20 10 0 Kontakt: Byutvikling Diverse Helse og velferd Kultur og næring Oppveks og utdanning Organisasjon og finans

Detaljer

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Mål: Miljøfyrtårn skal være det mest relevante miljøledelsessystemet for virksomheter som ønsker å redusere sin klima- og miljøbelastning. Verden står overfor flere

Detaljer

VEAS har mål om 5% kutt i klimagassutslipp. Hvordan har vi gått fram, og klarer vi målet?

VEAS har mål om 5% kutt i klimagassutslipp. Hvordan har vi gått fram, og klarer vi målet? VEAS har mål om 5% kutt i klimagassutslipp Hvordan har vi gått fram, og klarer vi målet? Om VEAS VEAS er et interkommunalt samarbeid som eies av kommunene Asker, Bærum og Oslo. Avløpsvann fra mer enn 600.000

Detaljer

Klimaregnskap for Tromsø kommune. En gjennomgang av klimagassutslipp som følge av kommunal aktivitet

Klimaregnskap for Tromsø kommune. En gjennomgang av klimagassutslipp som følge av kommunal aktivitet Klimaregnskap for Tromsø kommune En gjennomgang av klimagassutslipp som følge av kommunal aktivitet Side 1 Klimaregnskap for Tromsø kommune Oppdragsgiver: Tromsø Kommune Forfatter: Hogne Nersund Larsen

Detaljer

KLIMA- REGNSKAP 2015

KLIMA- REGNSKAP 2015 KLIMA- REGNSKAP 2015 2 Innledning Horten kommune har siden 2012 utarbeidet et årlig klimaregnskap som gir oversikt over klimagassutslippene fra egen virksomhet. Klimaregnskapet dekker energikartleggings-

Detaljer

Improving products and organizations through systems understanding

Improving products and organizations through systems understanding Klimaregnskap for Grønne energikommuner En klimafotavtrykkanalyse av kommunal virksomhet et MiSA produkt Improving products and organizations through systems understanding MiSA AS Richard Birkelandsvei

Detaljer

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule - Fagerlia vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 75,54 Millioner

Detaljer

GEVINSTER VED MER LUKKET OPPDRETT

GEVINSTER VED MER LUKKET OPPDRETT KLIMAUTFORDRINGER OG POTENSIELLE Erik Skontorp Hognes GEVINSTER VED MER LUKKET OPPDRETT Seniorrådgiver erik.hognes@asplanviak.no 1 ASPLAN VIAK Tverrfaglig arkitekt- og rådgivningsselskap. Ca. 900 ansatte

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 21 28 211 6,4 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 21 27, Millioner

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

mars 2017 Voksenåsen: Klimaregnskap

mars 2017 Voksenåsen: Klimaregnskap mars 2017 Voksenåsen: Klimaregnskap 2016 1 Innhold Oppsummering Totalt CO 2 e-utslipp 2012-2106 fordelt på scope 1, 2 og 3 Endringer i totalt CO 2 e-utslipp 2014-2016 Prosentvis fordeling av totalt CO

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 6,60 Millioner kr 2 009 11,20 Millioner

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Klimavennlig mat i kommunens egen matservering

Klimavennlig mat i kommunens egen matservering KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: 960 507 878 Foretaksnavn: Ski kommune Navn: Anders Berggren Kontonummer: 16024488105 Adresse: Vallefaret 15 Postnr.: 0663 Oslo Telefon:

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 28 Handlingsplan for 29 Rapportstatus: Levert. Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Detaljer

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Sammendragsrapport Klimaregnskap

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Sykkylven videregående skole

Miljørapport - Sykkylven videregående skole - Sykkylven videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 21 27,32 Millioner

Detaljer

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 31 FAGKONKURRANSER Klimanøytral politisk agenda Grønn innkjøpsmuskel Er klimapartnerne

Detaljer

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 29 357,16 Millioner kr. 21 461,8

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 21 Generelt År

Detaljer

Sammendrag - Omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester i kommunesektoren

Sammendrag - Omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester i kommunesektoren Sammendrag - Omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester i kommunesektoren Hovedformålet med dette arbeidet har vært å gjøre en kartlegging av omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

Miljørapport - Volda vidaregåande skule

Miljørapport - Volda vidaregåande skule - Volda vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning årsverk 2012 51,37 Millioner kr. 75 54,00 Millioner kr.

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 127,00 Millioner

Detaljer

Politisk forankring - bærekraft

Politisk forankring - bærekraft Grønt Byggskifte 28.03.2017 Politisk forankring - bærekraft Trondheim eiendom utbygging Randi Lile Foto: Carl Erik Eriksson Foto: B.S.Solem Trondheim eiendom - hvem er vi Forvaltning, drift, prosjektledelse

Detaljer

Klimaregnskap for Oslo kommune. En klimafotavtrykkanalyse av kommunal tjenesteproduksjon

Klimaregnskap for Oslo kommune. En klimafotavtrykkanalyse av kommunal tjenesteproduksjon Klimaregnskap for Oslo kommune En klimafotavtrykkanalyse av kommunal tjenesteproduksjon Improving products and organizations through systems understanding MiSA AS Beddingen 14 NO-7014 Trondheim NORWAY

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Teko print & kopi AS Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 6,25 Millioner kr 4,14

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 21 Generelt Omsetning Antall barnehagebarn

Detaljer

Miljørapport - Nortekk AS

Miljørapport - Nortekk AS Miljørapport - Nortekk AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 114, Millioner kr. 47 212 136,5 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Øyane sykehjem

Miljørapport - Øyane sykehjem Miljørapport - Øyane sykehjem Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall plasser 2011 70 58 2012

Detaljer

Miljørapport - Lena videregående skole

Miljørapport - Lena videregående skole Miljørapport - Lena videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall Antall elever og ansatte årsverk

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Fakta: Arendal kommune har lavere inntekter enn snittet for Gruppe 13 (sammenlikningsgruppen) Rådmannen legger frem forlag om reduksjoner i driftsrammen for enhetene i 2013

Detaljer

Miljørapport - Atlanten videregående skole

Miljørapport - Atlanten videregående skole Miljørapport - Atlanten videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 Millioner kr 2 1

Detaljer

Grimstad Kommune 2015 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad Kommune 2015 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad Kommune 2015 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment   Phone: Klimapartneres 9. utslippsrapport Dato: 14.06.2017 Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Email: johanne@co2focus.com Phone: +47 90675101 AGENDA 1.Fakta 2016 2.Samlet klimagassutslipp

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Miljørapport - Avigo Barnehage AS

Miljørapport - Avigo Barnehage AS Miljørapport - Avigo Barnehage AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Avigo Barnehage AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning Antall barnehagebarn

Detaljer

Klimafotavtrykk og klimaansvarlig innkjøp på Sunnaas sykehus og Helse Sør-Øst

Klimafotavtrykk og klimaansvarlig innkjøp på Sunnaas sykehus og Helse Sør-Øst Klimafotavtrykk og klimaansvarlig innkjøp på Sunnaas sykehus og Helse Sør-Øst INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Sammendrag 1 Om prosjekt 1 Oppsummering av resultater 1 STRUKTUR 2 Bakgrunn 3 om Sunnaas sykehus

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning 357,16 Millioner

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Jørn Magnus Gaukerud Arkiv: K23 16/ Dato: KJØP AV FN-GODKJENTE KLIMAKVOTER FOR KOMMUNENS UTSLIPP I 2015

Saksframlegg. Saksb: Jørn Magnus Gaukerud Arkiv: K23 16/ Dato: KJØP AV FN-GODKJENTE KLIMAKVOTER FOR KOMMUNENS UTSLIPP I 2015 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Jørn Magnus Gaukerud Arkiv: K23 16/4365-2 Dato: 22.09.2016 KJØP AV FN-GODKJENTE KLIMAKVOTER FOR KOMMUNENS UTSLIPP I 2015... &&& Sett inn saksutredningen under &&&

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 5 Millioner kr 2 6

Detaljer

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Miljørapport - Sagene samfunnshus Miljørapport - Sagene samfunnshus Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Sagene samfunnshus Miljørapport 21 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 13, Millioner kr. 53 213

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

www.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015

www.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015 www.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015 Agenda Hvorfor innovasjonsdrivende anskaffelser? Anskaffelsesmakt og anskaffelseskraft Status Vestfold Hvor

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Hvordan måle miljøeffektivitet? Stiftelsen Østfoldforskning Anne Rønning Ingunn Saur Modahl

Hvordan måle miljøeffektivitet? Stiftelsen Østfoldforskning Anne Rønning Ingunn Saur Modahl Hvordan måle miljøeffektivitet? Stiftelsen Østfoldforskning Anne Rønning Ingunn Saur Modahl Renere produksjon Livsløpsanalyser Industriell økologi Samfunnsutvikling: yrkesliv Fordeling av yrkesaktive i

Detaljer

Miljørapport - Ålesund videregående skole

Miljørapport - Ålesund videregående skole - Ålesund videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 8,85 Millioner

Detaljer

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 1, Millioner kr 1, Millioner kr 1, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Ørsta vidaregåande skule

Miljørapport - Ørsta vidaregåande skule - Ørsta vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 214 Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Eltonåsen skole og SFO Miljørapport 214 Generelt År Omsetning

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 29 Generelt År

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer